MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM:
VERNEPLAN FOR SKOG PÅ STATSKOG SF SIN GRUNN I TROMS 2014
Januar 2014
1. INNHOLD
1. INNHOLD ... 2
2. Forslag ... 3
3. Hjemmelsgrunnlag ... 3
4. Verneverdier ... 5
5. Andre interesser ... 8
6. Trusler mot verneverdiene ... 9
7. Saksbehandling ... 9
8. Viktige endringer under behandlingen av verneplanen ... 11
8.1. Forslag til endring av navn ... 12
8.2. Følgende områder tilrås ikke vernet. ... 12
9. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser ... 13
10. Generelle merknader ... 14
10.1. Generelle merknader fra lokale høringsparter ... 17
10.2. Merknader ved sentral høring. ... 22
10.3 Merknader etter Fylkesmannens tilråding ... 23
10.4 Konsultasjon med samiske interesser ... 23
10.5 Fylkesmannens tilråding vedrørende generelle forhold. ... 25
10.6 Miljødirektoratet sin tilråding ... 33
11. Merknader til det enkelte område som foreslås vernet ... 39
Nr 1. Njemenjáikojohka naturreservat i Kvænangen kommune ... 39
Nr 2. Oksfjorddalen naturreservat i Nordreisa kommune ... 43
Nr 3. Lindovara naturreservat i Nordreisa kommune ... 46
Nr 4. Pihkahistamaelva naturreservat i Nordreisa kommune ... 51
Nr 5. Gearpmesorda naturreservat i Nordreisa kommune ... 54
Nr 6. Røykeneselva naturreservat (utvidelse) i Storfjord kommune ... 58
Nr 7. Postdalslia naturreservat i Balsfjord kommune ... 60
Nr 8. Skardet naturreservat i Balsfjord kommune ... 62
Nr 9. Heggedalen naturreservat i Lenvik kommune ... 64
Nr 10. Ånderdalen nasjonalpark (utvidelse) i Tranøy kommune ... 68
Nr 11. Tverrelvdalen naturreservat i Målselv kommune ... 70
Nr 12. Revelva naturreservat i Målselv kommune ... 74
Nr 13. Skjelbekken naturreservat i Målselv kommune ... 77
Nr 14. Devddesvuopmi naturreservat i Målselv kommune... 78
Nr 15. Brennskoglia naturreservat i Målselv kommune ... 81
Nr 16. Sanddalen naturreservat i Målselv kommune ... 84
Nr 17. Grønlia naturreservat i Bardu kommune ... 87
2. Forslag
Miljødirektoratet oversender med dette forslag til opprettelse av 13 nye naturreservater i medhold av naturmangfoldloven.
Det er videre forslag om utvidelse av Ånderdalen nasjonalpark.
Alle områder ligger på Statskog SF sin grunn i Troms.
Tilrådingen omfatter ca. 106,5 km2 nytt verneareal, hvorav ca. 39,2 km2 er produktiv skog.
Områdene som foreslås vernet er:
Navn Vernekategori Kommune
Njemenjáikojohka naturreservat Kvænangen
Oksfjorddalen naturreservat Nordreisa
Lindovara naturreservat Nordreisa
Phikahistamaelva naturreservat Nordreisa
Gearpmesorda naturreservat Nordreisa
Skardet naturreservat Balsfjord
Heggedalen naturreservat Lenvik
Ånderdalen (utvidelse) nasjonalpark Tranøy
Tverrelvdalen naturreservat Målselv
Revelva naturreservat Målselv
Skjelbekken naturreservat Målselv
Brennskoglia naturreservat Målselv
Sanddalen naturreservat Målselv
Grønlia naturreservat Bardu
Følgende endringsforslag foreslås
1. Forslag til endringsforskrift for Ånderdalen nasjonalpark.
3. Hjemmelsgrunnlag
Områdene foreslås vernet som naturreservat i medhold av lov av 19.juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), § 37.
”Som naturreservat kan vernes områder som a) Inneholder truet, sjelden eller sårbar natur b) Representerer en bestemt type natur
c) På annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold d) Utgjør en spesiell geologisk forekomst eller
e) Har særskilt naturvitenskapelig verdi
Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd.
I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet.
Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for å ivareta verneformålet, skal det samtidig med vernevedtaket legges frem et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk godtgjørelse til private som bidrar til områdets skjøtsel."
Naturreservat er det strengeste vernet etter naturmangfoldloven.
Ett område foreslås som utvidelse av nasjonalpark etter naturmangfoldlovens § 35.
«§ 35 Som nasjonalpark kan vernes større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystemer eller landskap og som er uten tyngre naturinngrep.
I nasjonalparker skal ingen varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet. Forskriften skal verne landskapet med planter, dyr, geologiske forekomster og kulturminner mot utbygging, anlegg, forurensning og annen aktivitet som kan skade formålet med vernet, og sikre en uforstyrret opplevelse av naturen. Ferdsel til fots i samsvar med friluftslovens regler er tillatt.
Slik ferdsel kan bare begrenses eller forbys i avgrensede områder i en nasjonalpark, og bare dersom det er nødvendig for å bevare planter eller dyr, kulturminner eller geologiske
forekomster.
Utkast til forvaltningsplan skal legges frem samtidig med vernevedtaket. Der det også er aktuelt med skjøtselsplan, skal den inngå i forvaltningsplanen.»
Melding om oppstart av arbeid med forvaltningsplan ble meldt 13.3.2013. Forvaltningsplanen vil bli utarbeidet av Ånderdalen nasjonalparkstyre.
Vurdering i forhold til naturmangfoldloven kap II
I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i lovens §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene i
§§ 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvingen.
De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven skal inngå som en integrert del av skjønnsutøvelsen ved saksbehandling av vernesaker etter naturmangfoldloven.
Miljøkonsekvensene av vernet skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte vernet og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.
Etter § 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger.
Kunnskapsgrunnlaget om naturforholdene i områdene som omfattes av denne verneplanen er innhentet i ulike registreringer og kartlegginger utført av NINA, Miljøfaglig utredning AS og BioFokus. I områdene er det registrert viktige verneverdier og mange rødlistearter.
Miljødirektoratet har vurdert verneplanens effekt på naturverdiene. Verneforskriftene åpner for at flere pågående aktiviteter kan videreføres. For enkelte aktiviteter vil det gjelde
restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Ut fra dagens kunnskap om arter og naturtyper i områdene vil de aktiviteten som i henhold til verneforskriftene kan videreføres, med liten grad av sannsynlighet ha særlig negativ innvirkning på disse artene og naturtypene.
Vernebestemmelsene er til hinder for at det kan gjøres vesentlige inngrep i områdene.
Miljødirektoratet vurderer det slik at vernet med stor grad av sannsynlighet vil føre til en positiv utvikling for artene og naturtypene, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5.
Miljødirektoratet mener at den foreliggende kunnskapen om artenes bestandssituasjon, naturtypenes utbredelse og økologiske tilstand i områdene står i et rimelig forhold til sakens karakter, og anser at kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven § 8 er oppfylt. Dette temaet har vært diskutert i verneprosessen, og noen områder har blitt undersøkt på nytt for å få et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. På denne bakgrunn mener Miljødirektoratet at det
foreligger nok kunnskap om effekten av vernet slik at føre-var-prinsippet ikke får særlig vekt i denne saken, jfr. naturmangfoldloven § 9.
Virksomheter som kan tillates i områdene blir nærmere regulert innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriftene; og regulering av den enkelte virksomhet -og aktivitet vil kunne vurderes i forhold til samlet belastning i verneområdene. Prinsippet i naturmangfoldloven § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er dermed vurdert og tillagt vekt.
Prinsippet i naturmangfoldloven § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver får ikke særlig betydning i denne saken ettersom vernet legger vesentlige
begrensninger på hvilke tiltak som kan gjøres i området, og at de godkjente tiltakene ikke vil ha vesentlig negativ effekt på naturtyper, arter eller økosystem. Når det gjelder § 12 kan bl.a.
lokaliseringsalternativer være aktuelt å vurdere i forbindelse med dispensasjonssøknader etter verneforskriftene.
4. Verneverdier
Etter Miljødirektoratet sin vurdering tilfredsstiller de områdene som tilrås vernet som naturreservat kravene i naturmangfoldloven § 37. Ett område tilrås vernet som utvidelse av Ånderdalen nasjonalpark og tilfredsstiller etter vår vurdering de krav som følger av
naturmangfoldlovens § 35.
Formålet med vern av de foreslåtte områdene er å ta vare på både "typiske" skogområder og spesielle, sjeldne og truede elementer i skognaturen. Skogområdene i denne tilrådingen omfatter både ulike utforminger av barskog og områder med ulike utforminger av løvskog, særlig bjørkeskog. I alt er det stor variasjonsbredde i naturtyper og et høyt mangfold av arter, inkludert mange som står på nasjonal rødliste, også mange truete arter. Vern av de foreslåtte områdene vil sikre arealer med vernekvaliteter av ulik utforming på grunnlag av forskjeller i geografiske, topografiske, klimatiske og jordbunnsmessige forhold i fylket. Fire av områdene er vurdert å være av nasjonal verdi og de ni øvrige er vurdert å ha regional verdi.
Konkret oppfyller områdene en rekke prioriterte kriterier og bidrar videre til å dekke faglige mangler beskrevet i evalueringene av (skog)vern fra 2002 (NINA og Skogforsk), 2008 (NINA) og 2010 (NINA).
Evaluering av skogvernet i Norge, NINA fagrapport 54, utgitt i 2002 og NINA oppdragsmelding 769 påviser følgende mangler:
Generelle mangler Regionale mangler (Nord-Norge)
Rike skogtyper Høgstaudeskog
Storområder Rik sumpskog
Viktige forekomster av rødlistearter Urskogspreget furuskog Urskog/naturlig dynamikk Boreal lauvskog
Lavlandsskog i nemoral, boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone
Gråor-heggeskog i indre Troms Lågurtgranskog
Kystgranskog/boreal regnskog Furuskog på breelvsedimenter Kystbjørkeskog
Oppfyllelse av mangler i skogvernet
Områdenes oppfyllelse av mangler i skogvernet er i hovedsak vurdert på bakgrunn av NINA rapport 54 (2002), «Evalueringen av skogvernet i Norge», men områdene fyller også mangler omtalt i NINA rapport 367 (2008) «Boreale lauvskoger i Norge, Naturverdier og udekket vernebehov» og i NINA rapport 535 (2010) «Naturfaglig evaluering av norske
verneområder».
Navn Verne
-verdi
Areal daa
Oppfyllelse av mangler i skogvernet
Njemenjáikojohka ** 3818 Området bidrar til å oppfylle flere mangler i skogvernet. Spesielt gjelder dette for bekkekløft og gammel lauvskog
Oksfjorddalen *** 4269 Middels til god mangelinndekning med rike skogtyper, særlig høgstaudeskoger.
Lindovara ** 3872 Vesentlig bidrag for å dekke mangel på rike skogtyper (kalkskog) og i mindre grad dekning av manglene på rødlistearter, og
urskog/urskogdynamikk. Av prioriterte skogtyper inngår kalkskog, boreal løvblandingsskog og sandfuruskog. Mellomboreal vegetasjonssone.
Phikahistamelva ** 587 Bidrar til å dekke mangel rike skogtyper og den regionale mangelen på gråor-heggeskog i indre Troms,mellomboreal vegetasjonssone.
Gearpmesorda *** 3428 Bidrar til å dekke manglene rike
skogtyper/høgstaudeskog og urskogpreget skog i naturlig dynamikk. I mindre grad bidrar området også til å dekke de regionale manglene furuskog på breelvsedimenter og urskogpreget furuskog.
Mellomboreal vegetasjonssone.
Postdalslia * 1605 I begrenset grad bidrar området til å dekke mangelen rike skogtyper (høgstaudeskog) (tilrådes ikke vernet).
Røykeneselva ** 2220 Bidrar ikke til inndekking av prioriterte mangler, men vil være et viktig tilskudd til utvidelse av Røykeneselva naturreservat (tilrådes ikke vernet) Skardet ** 10872 Bidrar til å dekke flere mangler i skogvernet, bl.a.
kalkfuruskog, gråor-heggeskog, rik sumpskog og gammel furuskog.
Heggedalen ** 25856 Bidrar til å dekke mangelen rike skogtyper.
Mellomboreal vegetasjonssone. Vegetasjonseksjon:
O1-Svakt oseanisk.
Ånderdalen ** 9035 Bidrar til å dekke mangelen rike
skogtyper/høgstaudeskog, området bidrar også til vern av kystnær løvskog. Mellomboreal
vegetasjonssone. Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk
Tverrelvdalen ** 4683 Bidrar til å dekke mangelen høgstaudebjørkeskog.
Samlet sett dekkes ikke manglene i mer enn liten grad.
Revelva *** 2792 Fyller flere mangler i skogvernet, blant disse er gammel skog under overveiende naturlig dynamikk og rike skogtyper. Av regionale mangler bidrar området til urskogpreget furuskog, gråor-heggeskog i
indre Troms og høgstaudeskog
Skjelbekken ** 3750 Rik bjørkeskog er en viktig kvalitet med området.
Området vurderes imidlertid ikke til å kunne bidra vesentlig til inndekning av mangler i skogvernet.
Devddesvuopmi * 15166 Oppfyller i svak grad området mangelen høgstaudeskog. (Tilrås ikke vernet)
Brennskoglia *** 3563 Området vil kunne være et viktig bidrag til å oppfylle manglene ospedominert skog og gammel furuskog i skogvernet. Det er også registrert et stort antall rødlistearter i området.
Sanddalen ** 30395 Området bidrar til en viss grad til å dekke manglene høgstaudeskog og urskogpreget furuskog.
Grønlia ** 576 Bidrar betydelig til å dekke mangelen rike skogtyper/høgstaudeskog. Mellomboreal vegetasjonssone. Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk.
Boreale lauvskoger i Norge. Naturverdier og udekket vernebehov. NINA rapport 367, utgitt i 2008.
Høyeste prioritet
Boreonemoral lauvrik regnskog på Vestlandet og Sør-Vestlandet (ikke Troms) Meget høy prioritet
Fjord-dalsidelandskap på Vestlandet og i Nord-Norge Fjellbjørkeskog i marmorområder i Nordland og Troms Større elveslettedeltaer og våtmarksområder
Boreonemorale-sørboreale ospeblandingsskog i Agder, Telemark og Buskerud (ikke Troms)
Høy prioritet
Andre fjellbjørkeskogsområder (oseaniske og kontinentale områder) Boreal regnskog i Midt-Norge
Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport 535 fra 2010 oppsummerer udekkede vernebehov i forhold til mål for områdevernet i Norge, inkludert skogvern. Fra side 122, fig. 5.2:
Troms – stor grad udekket vernebehov
Kalkbjørkeskog Gammel blandingsløvskog
Høgstaudebjørkeskog/fjellbjørkeskog Gammel furuskog Gråor-heggeskog av lisidetype Sandfuruskog (ny type) Gråorheggeskog av flommarkstype Bekkekløfter
Rik sumpskog Boreal regnskog
Ospedominert skog
Troms – middels grad udekket vernebehov
Kalkfuruskog Kystfuruskog
NINA-rapport 535 har også vurdert hvordan utvalgte rødlistearter er dekket opp i verneområdene. For Troms er udekket vernebehov som følger:
Troms – stor grad udekket vernebehov
Vedboende sopp på boreale løvtrær Lav i boreal regnskog
Lav i løvskog og fjellbjørkeskog Fugl i varmekjær, høystammet løvskog
Fugl i flommarksskog, elvekantskog og sumpskog Fugl i rik, nordlig bjørkeskog
Troms – middels grad udekket vernebehov Markboende sopp i kalkbarskog
Markboende sopp i øvrig gammel barskog Vedboende sopp i barskog
Lav i gammel furuskog Moser i skog
Karplanter i skog Fugl i fjellskog
Fugl i gammel bar- og blandingsskog Fugl i grovstammet ospeskog og ospeholt
Skogtypene dekker opp for ulikt biologisk mangfold. Skog i ulik alder har også ulikt biologisk mangfold, bl.a. har gammel skog og død ved andre arter enn yngre skog.
5. Andre interesser
Jakt, fiske, skogbruk, vedhogst og utmarksbeite (sau, storfe og rein) er i større og mindre grad interesser i alle områdene.
Det er planlagt vannforsyning til et planlagt hyttefelt og til noen husstander i ett område og vannforsyning til dyrehage fra elv i grensen av forslaget i et annet område.
Forsvaret har avtale om øvingsområde i ett område og benytter også et annet område aktivt ved øvelser. I tillegg benyttes ett område til skimarsj og motorferdsel med skuter etter en fast løype.
Det er noen få hytter i tre områder, dette er reingjeterhytter, felleshytter og private hytter.
Det går kraftlinjer gjennom to områder. Tre områder grenser til regulerte elver og to til regulerte vatn.
Tradisjonell brenning av tjæremiler og uthenting av tjæreved og never har vært vanlig på innlandet, en aktivitet som har kvenske og norske tradisjoner. I tillegg kan nevnes uttak av emner for håndverk.
I noen av områdene er det interesse for snøskuterløype eller oppkjørt hundeløype som ledd i utvikling av reiseliv og lokal verdiskaping.. Faste skiløyper kjøres opp i ett - to områder, og det er merkete stier i tre områder og i tillegg gamle ferdselsveger i ytterligere tre områder. Ett område er særlig viktig for O-løp. I to områder er det vanlig med teltleir for opplæring i jakt og fiske.
Samiske interesser.
Alle områdene ligger i reinbeitedistrikt, til sammen omfattes 10 norske reinbeitedistrikt og tre svenske samebyer i større eller mindre grad. Disse er: Abburassa rbd, Fávrrosorda rbd,
Beahcegealli rbd, Cohkolat ja Biertavarri rbd, Helligskogen rbd, Mauken/Tromsdalen rbd, Hjerttind/Altevatn/Fagerfjell rbd, Nord-Senja rbd, Sør-Senja rbd og Gielas rbd. De svenske
samebyene er: Könkämä sameby, Lainiovuoma sameby, Saarivuoma sameby. Det er bety- delig samisk næringsutøvelse og tilstedeværelse, samisk tradisjon, samiske kulturminner og samisk historie knyttet til områdene. Områdene brukes noe ulikt i hele driftssyklusen. Tre av de foreslåtte verneområdene er helårsområder, for øvrig er områdene vår-sommer og
høstbeite, og det er trekk- og drivingsleier mellom disse områdene og vinterbeitene. Reinen benytter arealene ekstensivt og flytter seg over store arealer mellom sesongbeitene. Områdene er en del av ressursgrunnlaget for nordsamisk næring og kultur. Sjøsamiske regioner berøres også i Nord-Troms. Samiske kulturminner finnes i flere områder der ett område skiller seg spesielt ut med mange registrerte kulturminner på gammel sommerboplass (Devddesvuopmi).
Planstatus.
Alle områdene ligger i LNF(R)-sone i arealdel til kommuneplaner; en av kommunene mangler vedtatt arealdel til kommuneplan.
6. Trusler mot verneverdiene
De mest aktuelle truslene mot verneverdiene er skogsdrift, herunder vegbygging og treslagsskifte. For en del områder er det mer eller mindre konkrete planer om skuterløype, vannforsyning, turistanlegg, Forsvarets bruk, og i langsiktig perspektiv mulige planer om andre tekniske anlegg og hyttebygging. Tynning av skog for beitebruk og rydding av drivetraseer i reindriften kan også påvirke naturverdiene betydelig.
7. Saksbehandling
Vern av skog på Statskog SFs grunn
Ved behandling av Innst. S. nr.150 (2001-2002) gikk Stortingets flertall inn for at Statskog SFs arealer skal brukes aktivt for å øke skogvernet i Norge. St. meld. nr. 25 (2002-2003) slår også fast at Regjeringen vil gjennomføre nye konkrete vurderinger av Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds skogarealer for å identifisere aktuelle verneområder.
En satsing på vern av Statskog SF sin grunn er også påpekt i senere politiske føringer bl.a. i budsjettproposisjoner.
I møte 23. april 2002 vedtok Statskog SFs styre å stille arealer til rådighet for vern. Som grunnlag for det videre arbeidet ble det utarbeidet en samarbeidsavtale mellom Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) og Statskog SF datert 26.januar 2004. Det foreliggende verneforslaget er utarbeidet i tråd med denne samarbeidsavtalen.
Eiendomsstrukturen på Statskog SF sin grunn varierer. Nord for Nord-Trøndelag er det ingen statsallmenninger. Eiendommene til Statskog SF i Troms er dermed rene statseiendommer som forvaltes av Statskog SF.
Fylkesmannens behandling av vernesaken.
Melding om oppstart av verneplanprosess i Troms ble sendt ut 24. juni 2009. Det er
gjennomført to faglige gjennomganger av høringsforslaget. Et utkast til faglig gjennomgang ble oversendt fra Fylkesmannen til Direktoratet for naturforvaltning den 18.10.2010 med tilbakemelding fra direktoratet den 30. mars 2011. Et omarbeidet utkast ble oversendt Direktoratet for naturforvaltning den 27. september 2011. Faglig godkjenning forelå den 28.11.2012. Verneforslaget ble sendt på høring 20. februar 2013 og Fylkesmannens tilråding ble oversendt til Direktoratet for naturforvaltning den 21. juni 2013.
I forbindelse med vernesaken har Fylkesmannen satt ned en arbeidsgruppe. Denne har bestått av:
Fylkesmannen i Troms v/Miljøvernavdelingen (prosjektleder og medlem/sekretær).
Fylkesmannen i Troms v/Landbruksavdelingen
Troms Fylkeskommune
Statskog SF
Etter melding om oppstart og i forbindelse med høringsprosessen er det gjennomført en rekke møter med berørte parter. Alle foreslåtte verneområder ligger i reinbeiteområder. Vernesaken kan påvirke samiske interesser og både Fylkesmannen og Miljødirektoratet har forespurt samiske interesser om konsultasjon. For nærmere opplysninger om dette henvises det til kapittel 10.4.
Oversikten viser summarisk saksbehandlingen etter at Fylkesmannen fikk oppdraget fra Direktoratet for naturforvaltning om å starte arbeidet med verneplanen.
Dato Tema
26.oktober 2005 E-post fra DN. Møte DN – Statskog – FM Troms. Utvalg av områder som kan registreres på Statskogs eiendom.
16.april 2007 Brev fra DN til Fylkesmannen i Troms om Verneplan for skog – videre arbeid og melding av oppstart på arealer eid av Statskog SF.
2006 – 2007 Naturfaglige registreringer, hovedarbeid.
09.jan 2008
12.feb 2008
Invitasjon fra Fylkesmannen til orientering om skogvern i Troms – frivillig vern og vern på statsgrunn, til alle kommuner,
fylkeskommune, skogeierlag, Statskog, Sametinget, UL Håpet. I møtet 12.feb på Bardufosstun også informasjon om utførte registreringer på statsgrunn.
26.feb. 2008 19.mars 2008
Brev fra Fylkesmannen til Sametinget.
Svarbrev med klarsignal til Fylkesmannen om at de kan melde oppstart på verneplanen uten at Sametinget ønsker å delta i en arbeidsgruppe.
24. mars 2009 Oppstartmelding på verneplan for skog på Statskog SFs grunn i Troms med 21 områder
5.mai.2009 Sametinget oppgir 6 forhold av avgjørende betydning for deres tilslutning til verneplanen. De ber FM kontakte berørte reinbeite- distrikt og samiske organisasjoner med spørsmål om behov for konsultasjoner.
2009 - 2012 Supplerende naturfaglige registreringer for 5 områder.
29.mai 2009 – 27.okt.10
1. møte i Arbeidsgruppe med medlemmer fra Fylkeskommunen, Statskog og Fylkesmannen og møter med kommunene.
17 møter fra 29.5.09 - 27.10.2010.
2009 - 2010 Møter med kommuner, fylkeskommune og berørte lokale parter.
Befaringer av områdene med Arbeidsgruppe, kommune og lokalkjente.
22.mars–7.sept 2010 Konsultasjoner med 6 reinbeitedistrikt og 2 svenske samebyer Sommer 2010 Befaringer av resterende områder med Arbeidsgruppa og lokale
lokalkjente (minus Devddisvuopmi pga ødelagt veg).
30.mars 2011 Første faglige gjennomgang fra Direktoratet for naturforvaltning 28.nov. 2012 Andre faglige gjennomgang fra Direktoratet for naturforvaltning 20.feb. – 25.apr. 13 Høringsperiode for 17 områder. Felles lokal og sentral høring 12. og 15. april 2013 Høringsmøter i Målselv og i Nordreisa
29.mai, 12.juni 2013 Møter med Arbeidsgruppa.
21. juni 2013 Fylkesmannen tilrår vern av skog på Statskog SF sin grunn i Troms
Miljødirektoratet sin behandling etter Fylkesmannen sin tilråding
Etter at Fylkesmannen oversendte sin tilråding om vern, har Miljødirektoratet gjennomført konsultasjon med Sametinget og med Gielas Reinbeitedistrikt. Den 25. september 2013 ble det også gjennomført møte mellom Miljødirektoratet og berørte kommuner. Følgende var til stede: Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Troms, Målselv kommune, Lenvik kommune og Tranøy kommune. Miljødirektoratet har videre hatt møte og dialog med Forsvaret om deres øvingsområder.
8. Viktige endringer under behandlingen av verneplanen
Melding om oppstart i 2009 inkluderte ca. 189 500 dekar (189 km²). Før høring ble dette arealet redusert med 55 378 dekar (55,4 km²).
Følgende 4 områder ble tatt helt ut av verneplanprosessen før høring, i alt 28 604 dekar:
Stordalen i Storfjord kommune (13 587 dekar), Nedre Divifossen i Målselv kommune (1 808 dekar), Sleppelva – Kvernelva i Målselv kommune (9 535 dekar) samt Rostaåsen i Målselv kommune (3 775 dekar).
For samtlige av de gjenværende områdene ble arealet redusert før høring, med totalt 26 774 dekar. For Njemenjáikojohka ble det meldt oppstart på 17647 dekar, av dette ble 13567 dekar tatt ut tidlig fra denne verneplanen da deler av området var foreslått som
landskapsvernområde i annen pågående verneprosess. Areal ved høring av Njemenjáikojohka naturreservat var derfor 4080 dekar.
De største reduksjonene i areal er ellers i områdene Lindovara, Brennskoglia og Sanddalen.
Høringsforslaget omfattet 17 områder med totalt 134.116 dekar. Fylkesmannen i Troms tilrår vern av 15 områder med totalt 117.414 dekar.
Miljødirektoratet tilrår noen endringer i forhold til Fylkesmannens tilråding. Postdalslia (1681 dekar), og Devddesvuopmi (15166 dekar) foreslås tatt ut av verneplanen. I tillegg foreslås arealreduksjon i Tverrelvdalen og Grønlia. Miljødirektoretat tilrår i tillegg opprettelse av Skardet naturreservat. Direktoratets tilrådning omfatter etter dette 13 områder med et totalareal på 106.496 dekar.
Tabell over endringer ved behandling av verneplanen. Oppgitt areal er totalareal.
Navn Areal -
melding om oppstart
Areal i hørings- forslag
Tilråding fra FM
Tilråding fra Miljødirek- toratet
Skardet 11094 10872 0 10872
Postdalslia 1751 1681 1681 -
Grønlia 1090 896 864 576
Njemenjáikojohka 17647 4080 3818 3818
Heggdalen 25941 25856 25856 25856
Sanddalen 32473 30395 30395 30395
Tverrelvdalen 12671 12634 9306 4683
Sleppelva-Kvernelva 9535 - - -
Brennskoglia 6178 3583 3563 3563
Skjelbekken 3935 3750 3750 3750
Rostaåsen 3775 - - -
Revelva 3279 2792 2792 2792
Nedre Divifossen 1707 - - -
Devddesvuopmi 15202 15166 15166 -
Lindovara 5077 2872 2872 2872
Gearpmesorda 4057 3428 3428 3428
Pihkahistamaelva 591 587 587 587
Oksfjorddalen 4821 4269 4269 4269
Stordalen 13587 - - -
Røykeneselva utvidelse 3246 2220 - -
Utvidelse Ånderdalen NP 11873 9035 9035 9035
SUM 189.530 daa 134.116 daa 117.414 daa 106.496 daa
8.1. Forslag til endring av navn
Etter høring foreslås det endring av følgende navn:
Nr Opprinnelig navn Nytt navn
1 Njemenjáikojohka Njemenjáikojohka naturreservat/ Njemenaikunjoen luononreservaatti/ Njemenjáikkujoga luonddureserváhtta 2 Oksfjorddalen Oksfjorddalen naturreservat/ Áksovuonvuomi
luonddureserváhtta/
3 Lindovara Lindovara naturreservat/ Lintuvaaran luononreservaatti/
Loddevári luonddureserváhtta
5 Gearpmesorda Gearpmesorda naturreservat/ Kärmisvaaran luononreservaatti/
Gearpmesordda luonddureserváhtta 9 Heggdalen Heggedalen naturreservat/Leaŋggaviikka
luonddureserváhtta
11 Tverrelvdalen Tverrelvdalen naturreservat/ Gállágáibbevákki luonddureserváhtta
14 Devddesvuopmi Devddesvuopmi naturreservat/Devddesvuomi luonddureserváhtta
En del områder har endret navn etter registrering/melding om oppstart. Dette gjelder:
Opprinnelig navn Nytt navn
Tamokdalen Postdalslia
Sanddalen-Divielva Sanddalen
Devdislia Brennskoglia
Dødesskogen Devddesvuopmi
Bjørnskogen Røykeneselva utvidelse
Jøvik Utvidelse Ånderdalen NP
8.2. Følgende områder tilrås ikke vernet.
Ved høring ble det sendt ut forslag om opprettelse av 15 naturreservater og forslag til utvidelse av Røykeneselva naturreservat og Ånderdalen nasjonalpark. I forhold til høringsdokumentet tilrås følgende områder ikke vernet:
Røykeneselva
Miljødirektoratet og Fylkesmannen tilrår at arealet for utvidelse av Røykeneselva naturreservat (tidligere kalt Bjørnskogen) som var på høring, blir tatt ut av verneplanen.
Området har regional verdi (**-stjerner), men tilfører ikke etterspurte mangler i skogvernet.
Det er betydelig motstand mot verneforslaget fordi området ligger rett opp for Skibotn
sentrum med ønsker fra kommunen om å ha areal tilgjengelig for samfunnsutvikling. Det er også skogbruksinteresser i området og store friluftsinteresser. Et areal ble tatt ut av området før høring.
Postdalslia
Miljødirektoratet tilrår at Postdalslia tas ut av verneplanen. Området er kartlagt på nytt i 2012 og er vurdert å ha lokal verdi (*-stjerne). Området vil i begrenset grad dekke mangler i skogvernet og de skoglige naturverdiene er relativt lave. Med bakgrunn i områdets naturverdier tilrår ikke Miljødirektoratet vern av Postdalslia.
Devddesvuopmi
Devddesvuopmi er registrert i 2006 og er gitt lokal verdi (*-stjerne). Lokaliteten er ganske stor, men oppfyller bare i svak grad mangelen høgstaudeskog, og uten å ha spesielt godt utviklede slike miljøer. Flere kravfulle og rødlistede arter er funnet, men dette er primært fjellplanter og bare et par typiske skogsarter av interesse er påvist. Med bakgrunn i områdets naturverdier tilrår ikke Miljødirektoratet vern av Devddesvuopmi.
9. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser
Det legges opp til at Miljødirektoratet avgjør hvem som skal være forvaltningsmyndighet for områdene. Kostnader til merking av grenser, oppsyn m.m. vil dekkes innenfor ordinære budsjettposter.
I 2008 ble ordningene med forvaltningsmyndighet for verneområder evaluert.
Ny modell for forvaltning av verneområder er omtalt i St. prp. 1 S (2009 – 2010):
”Små verneområde, som oftast naturreservat og biotopvernområde, ofte kjenneteikna av at dei representerer sårbare og/eller spesielle naturtypar og arter. Slike område er ofte avgjerande for å kunne ta vare på og verne utrydningstruga arter og naturtypar og krev naturfagleg spisskompetanse for å sikre ei fagleg forsvarleg forvaltning. Denne typen verneområde har dei strengaste verneforskriftene og det lokalpolitiske handlingsrommet er dermed minimalt. Dei kommunar som ønskjer det skal også i desse område kunne overta forvaltningsansvaret. Føresetnader som må liggje til grunn er at:
Kommunen kan dokumentere at den har eit godt fagleg miljø med god natur- og forvaltningsfagleg kompetanse.
Kommunen må sjølv ha tilstrekkeleg med ressursar for å sikre eit effektivt og fagleg forsvarleg forvaltningsmiljø, også i forhold til krava i forvaltningslova.
Det er god dialog med fylkesmannen for å bidra til likebehandling i enkeltsaker forhold til andre tilsvarande verneområde.
Gode rapporterings- og kontrollrutinar med effektive sanksjonsordningar dersom forvaltninga ikkje skjer i samsvar med intensjonane.
Det må etablerast gode samarbeidsrutinar med grunneigarar, brukargrupper og organisasjonar. I samiske område må det etablerast samarbeidsrutinar både med Sametinget og samiske brukarorganisasjonar.
Det må vurderast om det vil vere føremålstenleg å etablere samarbeidsutval for å formalisere samarbeidet mot kommunar, grunneigarar, bruksrettshavarar og organisasjonar. Dette vil vere mest aktuelt i område med mange brukarinteresser.
Dersom kommunen ikkje ønskjer å ha forvaltningsmyndet, blir det lagt til fylkesmannen.”
Miljødirektoratet har så langt ikke mottatt nærmere retningslinjer for delegering av
forvaltningsmyndighet for mindre verneområder i etterkant av behandlingen av St. prp. 1 S (2009 – 2010).
10. Generelle merknader
Verneplanen ble sendt på høring til lokale og nasjonale høringsparter dvs. fylkeskommune, kommuner, grunneier (Statskog), reinbeitedistrikter, brukere og andre. Høringsutkastet er kunngjort ved annonse i pressen og lagt ut til offentlig ettersyn i hver av de berørte
kommunene og hos Fylkesmannen. Høring ble gjennomført i perioden 20.februar - 25.april 2013.
Lokale høringsparter:
Statskog SF, Ábborássa reinbeitedistrikt 34, Beahcgealli reinbeitedistrikt 35b, Cohkolat ja Biertavárri reinbeitedistrikt 36, Fávrrosordda reinbeitedistrikt 35a, Mauken/Tromsdalen reinbeitedistrikt 27, Gielas reinbeitedistrikt 21, Hjerttind/Altevatn /Fagerfjell reinbeitedistrikt 29, Nord-Senja/Dividalen reinbeitedistrikt 15 , Sør-Senja reinbeitedistrikt 16, Helligskogen reinbeitedistrikt 24 , Lakselvdalen-Lyngsdalen reinbeitedistrikt 19/32, Könkämä sameby , Lainiovuoma sameby, Saarivuoma sameby, Talma sameby, Kvænangen kommune, Nordreisa kommune, Storfjord kommune, Balsfjord kommune, Målselv kommune, Lenvik kommune, Tranøy kommune, Bardu kommune, Troms fylkeskommune, Kommunenes sentralforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat Region Nord. Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark, Tromsø, Landsdelskommando Nord-Norge, Reindriftsforvaltningen i Troms, Statens vegvesen Midtre Hålogaland distrikt, Midtre Troms distrikt, Nord-Troms og Vest- Finnmark distrikt, Statens vegvesen, Region nord, Statnett SF Region Nord-Norge avd.
Narvik, Storsteinnes, Storslett, Telenor servicesenter for nettutbygging, Midt-Troms friluftsråd, Tromsø Museum - Universitetsmuseet, Zoologisk fagenhet, Tromsø Museum, Nord-Troms Museum, Sør-Troms Museum, Midt-Troms Museum, Indre Sør-Troms
Distriktsmuseum, Næringslivets Hovedorganisasjon Tromsø, Skog og Landskap region Nord- Norge, Troms Reindriftssamers Fylkeslag, Troms Bondelag, Troms bonde-og småbrukarlag, Troms sau og geitalslag, Troms Skogselskap, Navuona ja Raissa Samiid Searvi, Storfjord sameforening, Storfjord Sjøsameforening, Sør-Troms SFF, Hålogaland samiske forening SFF, Kvænangen Qven- og sjøsamisk forening, Allskog BA, Kvænangen skogeierlag, Nordreisa skogeierlag, Lyngen og Storfjord skogeierlag, Balsfjord/Malangen skogeierlag, Målselv skogeierlag, Midt-Troms skogeierlag, Indre Sør-Troms skogeierlag, Bardu skogeierlag, Øvre Sappen grendelag, Skibotn Bygdeutvalg, Jøvik- og Tranøybotn grunneierlag, Salangsdalen grunneier- og utmarkslag, Utmarksrådet, Troms Utmarkslag, Bondelagets servicekontor AS, Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) Troms, Kvænangen JFF, Nordreisa jeger- og
fiskerlag, Indre Balsfjord JFF, Øverbygd Jeger Og Fiskeforening, Fjellfroskvatn Fiske og utmarkslag, Indre Senja JFF, Bardu JFF, Salangen JFF Tranøybotn og omegn JFF, , Samarbeidsutvalget for Målselvvassdraget, Fortidsminneforeningen, avd Troms, Forum for natur og friluftsliv (FNF), Troms, Harstad Turlag, Senja Turlag Ishavskysten friluftsråd, Natur og Ungdom Troms/Nord-Norge, Naturvernforbundet i Troms, Norsk Ornitologisk forening (NOF), Målselv og omegn lokallag av NOF, Nordnorsk botanisk forening, Troms 4H, Sappen leirskole, Statskog Fjelltjenesten, Ungdomslaget Freidig, Ungdomslaget Håpet, Polar Zoo AS, Ymber AS, Kvænangen Kraftverk AS, Hålogaland Kraft AS, Salmar Nord AS, Hattavarre Utvikling AS, Aadne Olsrud, Kjartan Stenvold, Elin Rostadmo, Halvor Fagernes, Odd Rørbakk,
Sentrale høringsparter:
Statskog SF, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Statens landbruksforvaltning, Reindriftsforvaltningen, Sámediggi/Sametinget,
Riksantikvaren, Norges vassdrags- og energidirektorat, Direktoratet for mineralforvaltning, Fiskeridirektoratet, Oljedirektoratet, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Post- og teletilsynet, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Kartverket, Norges Geologiske Undersøkelser (NGU), Avinor AS, Luftfartstilsynet, Statnett SF, Statkraft, Statens vegvesen
Vegdirektoratet, Statens navnekonsulentar for norske stedsnavn i Nord-Norge, Navne- konsulenttjenesten for samiske stedsnavn i Sámediggi, Statens navnekonsulentar for kvenske navn, Universitetet for miljø og biovitenskap, Universitetet i Tromsø, NT- fak, Universitetet i Bergen, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet i Oslo
Biologisk institutt, NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi Norsk institutt for skog og landskap, Norges Skogeierforbund, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, , , Norskog, Samenes Landsforbund, Samenes Folkeforbund, Norske Samers Riksforbund, Norske kveners forbund, Norske Reindriftssamers Landsforbund, Norsk Sau og Geit, Norges Fjellstyresamband, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA), Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, World Wildlife Fund, Norsk Zoologisk forening, Norsk Ornitologisk forening, Norsk Orkidéforening, Norsk Botanisk forening, Norsk Biologforening, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske komité, Norges Handikapforbund, Norges Miljøvernforbund, Den Norske Turistforening, Friluftsrådenes landsforbund (FL), Friluftslivets Fellesorganisasjon (FNF), Norges Luftsportsforbund, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Industri, Norsk Miljøkraft AS, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, NHO Reiseliv, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening,
Det kom inn 68 høringsuttalelser til verneforslaget. I tillegg har noen parter levert supplerende opplysninger/tillegg til sin høringsuttalelse.
Høringsuttalelser fra sentrale og lokale høringsparter – skogvern på statsgrunn:
Grunneier og reindriftsinteresser Merknad Statskog SF
Beahcegealli rbd 42 Lainiovuoma sameby Gielas rbd 21
Nord-Senja rbd 15 Kommuner
Felles uttalelse fra ordførerne i Storfjord, Balsfjord og Målselv
Felles uttalelse
Balsfjord kommune, Sak 31/13 i kommunestyret
29.4.13 Bardu kommune
Kvænangen kommune Sak 24/13 i formannskapet
24.4.13
Lenvik kommune Sak 43/12 i kommunestyret
25.4.13
Målselv kommune Sak 35/13 i kommunestyret
25.4.13
Nordreisa kommune Sak 13/13 i kommunestyret
14.3.13
Storfjord kommune Sak 24/13 i kommunestyret
24.4.13
Tranøy kommune Sak 23/13 utvalg PND 17.4.2013
Regionale og lokale etater Troms Fylkeskommune
Reindriftsforvaltningen i Troms
Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark
Midt-Troms Museum
Statens Vegvesen, Region nord
Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO region Troms
Halti kvenkultursenter Interkommunalt selskap
Regionale og lokale foreninger og privat- personer
Midt-Troms skogeierlag
Norsk Ornitologisk Forening, Avd. Troms
Statskog SF regionutvalget, (etter frist) Vedtak i sak 14/13 Mai Troms Bonde- og Småbrukarlag
Troms Bondelag Troms idrettskrets
Troms Orienteringskrets Inkl. supplerende uttalelse Troms skogselskap
Målselv bondelag, Målselv Bonde og
Småbrukarlag, Målselv Skogeierlag, Målselv Sau og Geit
Felles uttalelse
Bardu skogeierlag
Fjellfroskvatn fiske og utmarkslag
Kvænangen jeger og fiskeforening Inkl. tilleggsopplysninger Kvænangen qven og sjøsameforening
Målselv skogeierlag Nordkalottfolket
Nordreisa Bonde- og Småbrukarlag
Nordreisa Idrettslag inkludert IL Orientering Nordreisa skogeierlag
Skibotn idrettslag inkl. o-gruppa
Tranøybotn og omegn jeger- og fiskerforening Tranøybotn og Gjøvik grunneierlag
UL Freidig UL Håpet
Øverbygd Jeger- og fiskerforening
I. Enoksen og P-J. Lyngmo, Gårdbrukere i Oksfjord
Lokalbefolkningen i Reisadalen og Oksfjord- dalen ved Arild Sundby mfl.
Vedlegg: 3 lister med 100 underskrifter, ett kart.
Siri-Janne Koht Terje Nordberg Gunn Marit Nordberg
Regionale og lokale næringsbedrifter Allskog SA
Kvænangen Kraftverk AS Målselv Skogdrift AS Polar Zoo AS
Troms Kraft Produksjon AS Tronsanes Camping
Varm i Nord AS
Sentrale høringsinstanser Arbeidsdepartementet (AD)
Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) Statens landbruksforvaltning (SLF)
Forsvaret, Hæren, Hærens Operasjonsstøtteavdeling Forsvarsbygg
Kartverket www.sestedsnavn.no
Sametinget/Sámediggi Forslag til samiske navn
Sametinget
Språkrådet. Kvensk stedsnavnstjeneste Forslag til kvenske navn Norges Geologiske undersøkelser (NGU)
Norske reindriftssamers landsforbund (NRL) Naturvernforbundet i Norge og Troms
Uttalelser med generell tilslutning til verneforslaget:
Følgende har sendt svar, og gir positiv tilslutning til verneforslaget på mer generelt grunnlag:
Arbeidsdepartementet som ikke har merknader og Statens Vegvesen Region Nord, da utkastet ikke berører Europaveg eller fylkesveg.
10.1. Generelle merknader fra lokale høringsparter
I kapittel 10.1 gjengis sammendrag av generelle kommentarer til verneplanen som helhet eller for et større antall områder. Kommentarer om enkeltområder gjengis i kapittel 11, under det enkelte området.
Grunneieren Statskog SF.
Statskog har gitt en rekke kommentarer om enkeltområder. Disse er referert under det enkelte verneområde. Statskog SF oppsummerer/konkluderer sin uttalelse på følgende måte:
«FM overleverte 15. oktober 2010 sitt høringsutkast for skogvern på Statskogs grunn i Troms til faglig gjennomgang hos DN. Dette var et omforent forslag utarbeidet av arbeidsgruppa og å betrakte som et kompromiss for skogvernet. Statskog står ved forslaget, og slutter seg til arbeidsgruppas konklusjon fra 2010:
- Det er (fortsatt) rom for beskjæringer i flere av områdene som er foreslått vernet.
- Alle områdene som bidrar i stor grad til å dekke mangler i eksisterende skogvern foreslås vernet. Dette gjelder følgende områder: Oksfjorddalen, Gearpmesorda, Revelva og Brennskoglia.
- Tre områder foreslås inkludert i andre verneområder: Njemenjaikojohka i
Kvænangsbotn landskapsvernområde, Jøvik = Ånderdalen nasjonalpark utvidelse, og Bjørnskogen = Røykeneselva utvidelse.»
Lainiovuoma sameby
Samebyen ønsker at det skrives inn i planen at den første Lappekodicillen av 1751 er rettsgrunnlaget som samebyens reindrift hviler på. Samebyen støtter seg Sametingets
synspunkter og mener at disse bør ligge til grunn for arbeidet på områdenivå. Samebyen har ikke oversikt over hva som kan være berettiget for erstatning i verneplanen. Områdene er utpregete kulturlandskap som har blitt formet av bruk i en historisk tidsperiode som strekker seg langt tilbake i tid. Det er viktig for samebyen at det fremgår av teksten under verneverdier at det handler om historiske kulturlandskap som skal beskyttes.
Kommunene: Alle de 8 kommunene har uttalt seg skeptisk til verneplanen, gjennom kommunestyrevedtak for 5 kommuner, vedtak i andre utvalg for 2 kommuner og ordførers
uttalelse fra 1 kommune. Ordførerne i de tre kommunene Storfjord, Balsfjord og Målselv har kommet med en felles uttalelse fra møte den 3.4.2013 der de ber om at verneplanen stoppes.
Kvænangen kommune: Vedtak i Kvænangen Formannskap 25.4.13:
"Bruk er det beste vern. Kvænangen kommune har en mangfoldig natur og kultur. Den forvaltes best gjennom at det gis muligheter for tradisjonsbruk av lokalbefolkningen. Det foreslåtte verneområdet vil utestenge lokalbefolkningens muligheter til å nyttiggjøre seg området med tanke på næringsinteresser og utvikling av kommunen. Kvænangen kommune har samlet sett nok areal som er vernet. Kvænangen kommune går i mot forslaget til verneplan slik det er framlagt".
Nordreisa kommune: Vedtak i sak 13/13 i Nordreisa kommunestyre:
"Per i dag er 920 km² av kommunen vernet. Bruk er beste vern. Nordreisa kommune har en mangfoldig natur og kultur. Dette skal videreføres på best mulig måte sammen med
muligheter for næringsutvikling og annet. Det er beklagelig at vernemyndigheten ikke tar hensyn til at verneplan berører kommunen sterkt og spesielt grender og næringsinteresser (les gårdsbruk) og utvikling av kommunen. Nordreisa kommune har samlet sett nok areal som er vernet. Nordreisa kommune går imot verneplan for kommunen slik den er fremlagt".
Storfjord kommune: Vedtak i sak 24/13 i Storfjord kommunestyre (møte 24.4.13):
"Storfjord kommune går i mot utvidelsen av Røykeneselva naturreservat. Forslag til forskrift om verneplan for skog. Vern av Røykeneselva naturreservat i Storfjord kommune, Troms fylke må forkastes. Det foreligger ikke et tilstrekkelig miljøfaglig grunnlag for vern av det
foreslåtte området".
Balsfjord kommune: Kommunestyrevedtak sak 31/3 den 29.04.13
1. Balsfjord kommune viser til felles uttalelse av 3.4.2013 fra ordførerne i Målselv, Storfjord og Balsfjord, og slutter seg til tidligere merknader fra Målselv kommune mot å videreføre verneplanprosessen. Det vises også til enstemmig vedtak i fylkestinget i Troms om
verneplanen.
2. Det er ikke gjennomført konsekvensutredning av verneforslaget, og det er ikke foretatt vurdering av verneverdiene i de 60 % av skogen i Troms som "verner seg sjøl".
3. Balsfjord kommune må peke på at et vern av områdene i Tamokdalen samt også tilliggende områder i Målselv kommune, vil legge sterke begrensninger for
næringsvirksomhet generelt og hindringer for utviklingen av reiselivet i kommunen og i Tamokdalen spesielt. Bedriften "Lyngsfjord Adventure" har hatt en nesten eventyrlig utvikling og medvirket til sterkt optimisme i en del av kommunen som har hatt meget stor nedgang i folketallet. Reiselivet i Tamokdalen er gitt en sentral plass i kommuneplanens arealdel.
Dersom et vern likevel skal presses igjennom, må det foretas grundige vurderinger av avgrensinger og vernebestemmelser slik at restriksjonene blir minst mulige".
Målselv kommune (sammendrag av kommunestyrevedtak): Målselv kommune stiller seg bak kritikken av prosessen ved oppstart da de mener at sentrale deler av Naturmangfoldlovens krav til medvirkning ikke er fulgt. Kommunen stiller seg tvilende til kunnskapsgrunnlaget.
Målselv kommune vil påpeke at vern av de foreslåtte områdene i Målselv ikke vil være i samsvar med de faglige anbefalingene. Vernet fanger ikke opp de mest verneverdige områdene og prioriterer ikke skogbruksmessige ulønnsomme områder. Vedtatt mål for skogvernet i Troms er sannsynligvis oppfylt. Kommunen aksepterer ikke at store arealer som ikke oppfyller mangler og som er viktig for lokal og regional verdiskapning blir unntatt lokal styringsrett. Kommunen krever verneprosessen på Statskog SFs grunn i Troms stoppet.
Bardu kommune (sammendrag av brev): Kommunen mener det bør vurderes om allerede vernede områder oppfyller kravet til å sikre biotoper og artsmangfoldet. Foreslåtte vernede skogsområder som egner seg for aktiv skogbruk bør erstattes med skogsområder som ikke er økonomisk drivbare der verneinteressene også blir ivaretatt. Det er viktig at ytterligere vern av områder i Troms gjennomføres i god dialog med lokale interesser.
Troms Fylkeskommune: Sak 29/13 den 20.mars 2013 i Troms Fylkesting Vedtak (enstemmig):
«Troms fylkesting stiller seg bak kritikken som er framkommet til vern av skog på Statskog SF sin grunn i Troms. Manglende medvirkning fra berørte brukere og myndigheter har ført til unødig store konflikter mellom bruk og vern. Ved senere tilsvarende prosesser må medvirkningen fra berørte brukere og myndigheter tas hensyn til i mye større grad.
Fylkestinget i Troms viser til tidligere uttalelser, der vi har vært svært kritiske til at store deler av fylket skal vernes. Vi kan ikke akseptere ytterligere vern av områder som er viktige for lokalbefolkning og lokal og regional verdiskaping.
Spesielt vil vi rette oppmerksomheten mot områdene Heggedalen, Lindovara og Tverrelvdalen. Tverrelvdalen ligger inne i fjellheimen i indre deler av Målselv kommune der det fra før er store vernearealer. I høringsdokumentet beskrives området i liten grad å dekke inn mangler med dagens skogvern. Området har viktige skogressurser og vil være svært viktig for utvikling av utmarksbasert turisme i Indre Troms. I Lindovara er det friluftsinteresser og skogbruksinteresser, og området ligger helt ned til bebyggelsen på Sappen. I Heggedalen finnes løsmasser i området som kan være verdifulle, og bjørke- og furuskogen er viktige ressurser for kommunen og befolkningen. Fylkestinget ber derfor at disse tre områdene tas ut av verneprosessen.
Troms fylkesting mener at alle som var i søknadsprosess for tillatelse/konsesjon på tidspunktet for kunngjøring av oppstart av verneplanarbeidet, bør bli
erstatningsberettiget i forhold til kostnader opparbeidet før verneplanarbeidet ble kunngjort».
Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark skriver at det er viktig at utarbeidelse og forvaltning tar høyde for at reindriftsnæringen er aktiv bruker av områdene. I arbeid med rein vil det oppstå uforutsette situasjoner som fører til bruk av motorkjøretøy utenom det som framkommer i en distriktsplan. Dette må en forvaltningsplan ta høyde for.
Reindriftsadministrasjonen anmoder om at det blir tett samarbeid med de distrikter som blir berørt av verneområdene i arbeidet med forvaltningsplanene. Jfr. reindriftsloven § 62 skal det utarbeides distriktsplaner med opplysninger om virksomheten i distriktet som er nødvendig for offentlig planlegging. Distriktsplaner vil i all hovedsak være dekkende for den
reindriftsfaglige delen i en forvaltningsplan. For å skape forutsigbarhet og unngå
problemstillinger knyttet til aktiv bruk av områdene anmoder Reindriftsforvaltningen om at distriktsplaner blir integrert i forvaltningsplanene til de aktuelle områdene.
Reindriftsforvaltningen i Troms er i utgangspunktet positive til vern av skog såfremt forskriftene tar høyde for at reindriftsutøverne kan drive på tilnærmet samme måte som de gjør i dag også etter at evt. vern er vedtatt. Reindriftsforvaltningen er positiv til at det i forskriftenes § 1 siste del står at: "Formålet omfatter også bevaring av det samiske
naturgrunnlaget". Også de generelle unntakene fra vernebestemmelsene § 4 og de generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene (§ 6) er positivt for reindriften.
Reindriftsforvaltningen anfører at reindrifta vil miste rettigheter ved vern, også på praktisk del som motorisert ferdsel på barmark, uttak av brensel og oppføring av midlertidige gjerder osv.
Reindriftsforvaltningen synes det er svært lite hensiktsmessig at distriktene pålegges å søke om dispensasjon i (§7) til motorferdsel på barmark, uttak av brensel, start/landing av helikopter, oppføring av midlertidige gjerder og samleanlegg. Flere av distriktene forholder seg til flere verneområder. Det er vanskelig å planlegge hvor barmarkskjøring skal foregå, og i tillegg er vernegrensene ikke godt synlige i terrenget.
Reindriftsforvaltningen mener at det i forskriften bør være generelt unntak (§ 4 og § 6) for bruk av lett barmarkskjøretøy, samt bruk av helikopter i forbindelse med utøvelse av reindrift.
For uttak av trevirke mener de at reindriftsutøverne skal kunne benytte områdene i tråd med reindriftsloven § 25 "Brensel og trevirke i det samiske reinbeiteområde", og at dette tas med i forskriften. For øvrig støtter Reindriftsforvaltningen i Troms opp under distriktenes
merknader nevnt i høringsutkastet kap 4.6.4.1 om behov for barmarkskjøring, uttak av ved/stolper, bruk av helikopter, tynning av flyttevei, oppføring av gjerder osv. Av de 17 områdene er 12 innenfor Troms reinbeiteområde. De 12 områdene berører 10 av
reinbeitedistrikt/samebyene som sokner til Troms reinbeiteområde.
Fellesuttalelse: Målselv bondelag, Målselv bonde- og småbrukarlag, Målselv skogeierlag og Målselv Sau og Geit: Faglagene anmoder om at verneprosessen stoppes da de mener at utvelgelsen av områdene ikke er i tråd med de faglige anbefalingene som Stortinget har gitt sin tilslutning til og dermed i liten grad fyller manglene i forhold til dagens vernede områder.
De mener videre at de naturfaglige kartleggingene ikke er tilfredsstillende.
Målselv skogeierlag: Laget kritiserer den verneprosessen som er gjennomført og mener den lokale medvirkningen i verneprosessen har vært for liten og at det ikke er søkt samarbeid med lokale myndigheter og andre berørte på et tidlig tidspunkt i forberedelsene til vernevedtaket.
Skogeierlaget er videre sterkt kritiske til det naturfaglige arbeidet som er foretatt i forbindelse med utvalg, kartlegging og avgrensing av berørte områder. Vernet prioriterer ikke
skogbruksmessige ulønnsomme områder, noe Stortinget også har gitt klare føringer på. De krever at den pågående prosessen stanses.
Norsk Ornitologisk forening, Avd. Troms: Foreningen mener at de dispensasjonsmuligheter som gis, svekker vernet i en slik grad at intensjonen med vernet i realiteten ikke nås, dette gjelder særlig § 7.
Midt-Troms Museum: Museet ønsker strengere restriksjoner og viser til bestemmelser i skogvernområde i Norrbotten Län i Sverige. I sin konklusjon skriver Midt-Troms museum følgende:
«Midt-Troms Museum synes det er bra at skogvernet nå får et løft i form av vern på statsgrunn, men vernet forringes etter vårt skjønn av en serie faktorer:
1. Registeringer av biologiske verdier i områdene er litt for snevert og kunne med fordel vært utvidet til også å inkludere virvelløse dyr, i det minste utvalgte insektgrupper.
Metoden for naturtypekartlegging og verdisetting har også sine svakheter.
2. Utvalget av verneområder bærer for stort preg av å være et kompromiss-forslag mellom naturverninteresser og utmarksnæringene. Derfor føler vi oss ikke sikre på at de beste og biologisk sett viktigste områdene av skog på statsgrunn er inkludert.
3. Forskriftene er også sterkt preget av kompromisstanken, faktisk i så stor grad at det reelle vernet av områdene blir minimalisert dersom unntak- og dispensasjons- mulighetene som ligger i forslaget til forskrifter, blir brukt i større grad.
Det er behov for å tenke nytt i norsk naturvern. Vi kan ikke lengre kun tenke areal og naturtyper når vi skal se på hvor godt vernet er i et gitt område, man må også vurdere hvor
strengt vernet er, om det beskytter mot bruk og aktiviteter som kan forringe natur-verdiene og om det virkelig tar vare på naturen slik hensikten er.»
Troms skogselskap
I sin konklusjon skriver Troms skogselskap følgende: «Troms skogselskap arbeider for skogens mangfold. Skogvern er en del av dette. For skogselskapet er det også viktig at skogen forvaltes som en viktig ressurs for busetting og verdiskaping i bygdene og i landet. Troms skogselskap sin mening er at det framlagte forslaget til vern må begrenses til de deler av areala som er driftsmessige 0-områder. I tillegg bør viktige bygdenære områder tas ut. Med de pålagte miljørestriksjoner skogbruket har, og de store skogområda som ikke drives, er det neppe særlig behov for utvida vern på de arealtypene som dette verneforslaget omfatter.
Dette skogvernet må derfor begrenses. Troms skogselskap foreslår reduksjon av alle områdene av hensyn som nevnt over.»
Troms bondelag: Laget påpeker verneprosessen som er gjennomført og mener det er klare mangler i forhold til Naturmangfoldlovens krav til prosess. De mener at korte tidsfrister og mangel på lokal medvirkning er gjennomgående for prosessen. De mener videre at de naturfaglige kartleggingene som er gjennomført ikke er tilfredsstillende.
Troms Bondelag mener at Indre Troms og Målselv allerede har store areal underlagt
restriksjoner. Om lag 20 % av arealet er i dag vernet, i tillegg kommer Målselvvassdraget og store rovdyrsoner. Laget mener dette i dag medfører betydelige begrensinger for næring og bosetting i kommunen og finner det påfallende at utvalgte områder ligger innenfor de
økonomisk drivbare skogarealene og ikke er lagt til nullområder som i dag utgjør minst 40 – 50 % av fylkets skogareal. Laget mener dette viser at arbeidet som er gjennomført ikke holder tilfredsstillende naturfaglig kvalitet, samt at intensjonene i forhold til gjennomføring av prosessen ikke er fulgt. Dette vil føre til stor lokal motstand og konflikter.
UL Freidig
Laget mener det er vernet nok i vegetasjonssoner og seksjoner på innlandet. Laget mener det er avvik i kunnskapsgrunnlag, både om hva som er vernet og hva det er behov for å verne, inkludert i hvilke vegetasjonssoner. Vernet fanger ikke opp de mest verneverdige områdene og mener det vernes store arealer i strid med faglige anbefalinger. UL Freidig krever at hele verneprosessen for skog på Statskog SFs grunn i Troms blir stoppet.
Øverbygd Jeger- og Fiskerforening (ØJFF) støtter klagen ungdomslagene sendte til DN (MD) 25.6.2012. ØJFF mener foreslått vern vil forringe det organiserte friluftslivet, deriblant jakt- og fiskeopplevelsen. Foreningen mener allerede gjeldendene restriksjoner gjennom NML, friluftslov, motorferdsellov, viltlov, forurensningslov, PBL osv. er mer enn tilstrekkelig vern for å bevare det biologiske mangfoldet i skogen. ØJFF ber myndighetene om å lytte til lokalbefolkningen og at pågående verneprosess stanses i Indre Troms. Sekundært ber ØJFF om at det nyanseres mer i foreslåtte forskrifter herunder at det tillates virksomhet som etter all sannsynlighet ikke har negativ effekt på det biologiske mangfoldet i de foreslåtte områdene.
UL Håpet: "Med bakgrunn i ovennevnte som går på at verna areal ikke er oppdatert, manglende medvirkning ifølge Naturmangfoldloven, viktige endringer og utelatelser i høringsdokumentet, svært liten mangelinndekking og ignorering av tilråding av vern i nullområder krever U.L. Håpet at denne verneprosessen stoppes!
En viser og til at Målselv kommune og Dividalen i særdeleshet har avgitt store arealer i tidligere vernerunder, og vil understreke at Brennskoglia og Tverrelvdalen i Målselv er særdeles viktig å ha lokal råderett over, både for lokalbefolkning og kommune. I tillegg er Målselv kommune belastet med andre store båndlagte arealer i forbindelse med rovdyrsoner, forsvarsaktivitet, vassdragsvern, inngrepsfrie soner osv. Skal det være noe mening i
høringsrunder og framtidig tillit til vernemyndigheter forventer vi forståelse for at
lokalbefolkning og kommune sier fra om at nok er nok. Samtidig har vi forventninger til at også lokalbefolkning og kommuner i resten av fylket slipper å føle seg overkjørt gjennom tvangsvern".
Målselv skogsdrift mener at arbeidet i forbindelse med pågående skogvern på Statskogs grunn må stoppes siden det foreslås vern av økonomisk drivbare områder, arealene fyller i liten grad manglene i vernet og tilgang på hogster med eldre furuskog er viktig for å etterkomme
spesialbehov i markedet.
Allskog mener at det naturfaglige grunnlaget for verneplanen ikke er tilstrekkelig og mener at selv om vern av områder på statens grunn ikke direkte berører Allskog sine medlemmer så har saken en viktig prinsipiell side. Vern i strid med de faglige anbefalingene/manglene vil føre til at det totale vernearealet vil måtte økes, noe som også vil påvirke Allskogs medlemmer.
Næringslivets hovedorganisasjon – region Troms mener det har vært en omfattende prosess, som ikke var optimal i startfasen. NHO synes det er svært negativt at DN instruerer FM om å øke vernearealet i disse tre områdene, Lindovara, Tverrelvdalen og Heggdalen. Naturtypen i de utvidede områdene er enten karakterskog i Troms, eller innehar ikke spesielle
verneverdier. Lokalbefolkningen blir avskåret fra en av sine næringsaktiviteter som er vedproduksjon eller skogbruk. NHO Troms ber om at dette blir overprøvd og omgjort.
Rett til erstatning for restriksjoner på bruksendring som krever offentlig tillatelse gjelder bare dersom slik tillatelse var gitt før det ble kunngjort oppstart av verneplanarbeidet. NHO Troms mener dette er en uheldig praksis som burde vært omformulert slik at alle som var i
søknadsprosess for tillatelse på tidspunktet for kunngjøring av oppstart av verneplanarbeidet burde være erstatningsberettiget.
Varm i Nord mener det vil være svært uheldig at drivbare areal med furu vernes da tilgangen er begrenset. De mener videre at områdene ikke vil fylle vesentlige mangler i vernet.
10.2. Generelle merknader fra sentrale høringsparter.
Statens landbruksforvaltning: Statens landbruksforvaltning har ingen merknader til forslaget.
I verneforskriftene er det generelt tillatt med bl.a. beiting, vedlikehold av bygninger, veier og andre anlegg og innretninger som er i bruk på vernetidspunktet. Videre er det gjort et generelt unntak fra ferdselsbestemmelsene for nødvendig transport i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufé. Det er også spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for nødvendig motorferdsel i forbindelse med utkjøring av saltstein på snødekt mark samt hogst av etablerte plantefelt.
Kartverket: En del av forslagene til navn på verneområdene finnes ikke i Sentralt stedsnavnsregister (SSR). Kartverket forutsetter at forholdet til stadnamnslova og SSR bringes i orden med det første.
Sametinget viser til at konsultasjoner er utført i 2010 mellom flere reinbeitedistrikt/samebyer og FM i Troms. Det sies at utformingen av verneforskriftene i liten grad er omhandlet i disse møtene. Flere av reinbeitedistriktene /samebyene har i forbindelse med høringsrunden uttalt at det bør innarbeides generelle unntaksbestemmelser for bruk av barmarkskjøretøy i forbindelse med reindrift. Dette er pr i dag ikke innarbeidet i forskriftsforslagene. Fylkesmannen i Troms arbeider med ferdigstilling av innstilling til DN. På bakgrunn av det nevnte ber Sametinget om at Direktoratet for naturforvaltning kontakter direkte berørte samiske interesser for
konsultasjoner om verneforslagene (med forslag til verneforskrift). Dette for å avklare om det
er grunnlag for å gå videre med verneforslagene, og eventuelt på hvilke vilkår. Sametinget ber også om at Sametinget kontaktes av DN for konsultasjoner.
Direktoratet for mineralforvaltning anmoder om at verneforskriftene åpner for leting og undersøkelser av mineralske forekomster og at DMF gis adgang til sikring og tilsyn med eventuelle områder med gammel gruvedrift. Det viser også til mineralloven med forskrifter.
Naturvernforbundet i Norge og Naturvernforbundet i Troms er kritiske til Fylkesmannens fremgangsmåte i denne saken. Ved å nedsette en snever arbeidsgruppe hvor kun
representanter for enkeltpersoner, lag og kommuner som er negative til vern er representert, har Fylkesmannen i Troms og arbeidsgruppa begrenset medbestemmelse. Ingen
representanter for natur- og friluftsorganisasjoner eller samiske foreninger er spurt om å sitte i arbeidsgruppa.De ber videre om at det blir gjort en tilleggshøring for de områdene og de deler av områdene som ikke omfattes av den høringen som er gjennomført, slik at
demokratiske prinsipper om offentlig deltakelse kan bli fulgt.
10.3 Merknader etter Fylkesmannens tilråding
Miljødirektoratet har mottatt følgende henvendelser etter at Fylkesmannen har oversendt sin tilråding om vern:
RBD 42 Beahcgealli har den 10.9.2013 oversendt vedtak fra reindriftsstyret om inndeling av reinbeitedistrikter. Kart er oversendt den 31.8.2013. Henvendelsen gjelder området
Gearpmesorda og omtales nærmere under dette området.
Målselv kommune. Miljødirektoratet gjennomførte den 25.9.2013 møte i Tromsø med berørte kommuner om verneplanprosessen. Målselv kommune deltok på dette møtet og et av temaene var vern av Tverrelvdalen. Avgrensing av området er også diskutert mellom Miljødirektoratet og Målselv kommune i ettertid. Målselv kommune ønsker primært at hele Tverrelvdalen tas ut av verneplanen. Miljødirektoratet har foreslått en endret avgrensing der sørlig og østlig del av verneforslaget går ut, mens kjerneområder med bufferareal i nordvest videreføres. Målselv kommune mener at dette forslaget er det beste alternativet og ønsker at det videreføres.
Målselv kommune har videre tatt opp verneforslaget for Brennlia (Brennskoglia), merknaden er kommentert under området i kapittel 11.
Forsvaret v/Hæren har oversendt brev til Forsvarsstaben datert 8.7.2013. Brevet inneholder viktige presiseringer i forhold til tidligere innspill og er kommentert i Miljødirektoratet sin tilråding generelt og under de aktuelle områder (Skardet, Tverrelvdalen, Devddesvuopmi og Grønlia). Miljødirektoratet, Hæren og Forsvarsbygg har den 5.9.2013 gjennomført møte der Forsvarets bruk og behov ble nærmere drøftet. I etterkant av dette møtet er det også mottatt brev fra Forsvaret v/Hæren datert 25.9.2013. Dette brevet omfatter områdene Grønlia, Tverrelvdalen, Postdalslia og Skardet. Henvendelsen er nærmere omtalt under de respektive områdene.
10.4 Konsultasjon med samiske interesser
Fylkesmannens konsultasjon med reinbeitedistriktene
Seks reinbeitedistrikt og to svenske samebyer ba om konsultasjon med Fylkesmannen. Det ble avholdt konsultasjoner i tiden 3.3. – 7.9. 2010. Fylkesmannen har gjennomført konsultasjon med følgende parter:
RBD 36 Cohkolat & Biertavárri
RBD 42 Beahcgealli
