Foredrag til Kongelig resolusjon om verneplan for skog

Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Erik Solheim

Ref.nr.:

Saksnr:

Dato:

Foredrag til Kongelig resolusjon om verneplan for skog

1. FORSLAG

Miljøverndepartementet (MD) tilrår med dette opprettelse av 8 nye naturreservater i medhold av lov om naturvern.

Alle områdene faller inn under ordningen med frivillig skogvern. Tilrådingen omfatter ca. 134,9 km² nytt areal med reservatstatus, hvorav ca 58,5 km² er produktiv skog.

Områdene som foreslås vernet er:

1. Hisdal naturreservat, Bykle kommune, Aust-Agder.

2. Stormyrlia naturreservat, Vegårshei kommune, Aust-Agder.

3. Skrim – Sauheradfjella naturreservat, Kongsberg, Notodden, Sauherad og Skien kommuner, Buskerud og Telemark.

4. Slattumsrøa naturreservat, Nittedal kommune, Akershus.

5. Marifjell naturreservat, Nannestad og Gran kommuner, Akershus og Oppland.

6. Fjellsjøkampen naturreservat, Hurdal og Østre Toten kommuner, Akershus og Oppland.

7. Vestre Lukashaugen og Bornoberget naturreservat, Grue kommune, Hedmark.

8. Tostenelva naturreservat, Roan kommune, Sør-Trøndelag.

Verneforslaget innebærer at tre eksisterende naturreservater innlemmes i Skrim-Sauheradfjella naturreservat. Samtidig tilrås endring i avgrensningen av Skrimfjella landskapsvernområde, ved at landskapsvernet oppheves for eiendommer som innlemmes i det nye Skrim-Sauheradfjella naturreservat, mens landskapsvernet videreføres for eiendommer som ikke har inngått avtaler om frivillig vern.

Eksisterende Steinsbuskardet - Hisdal biotopvernområde foreslås endret slik at avgrensingen følger grensen for det foreslåtte Hisdal naturreservat. Tilsvarende foreslås eksisterende Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde endret slik at avgrensingen følger grensen for det foreslåtte Hisdal naturreservat. Verneforslaget innebærer også utvidelse av Fjellsjøkampen naturreservat.

Følgende tidligere vernevedtak foreslås opphevet eller endret som følge av den nye verneplanen:

1. Opphevelse av forskift nr. 279 av 24.4.1992 om fredning av Finnvolldalen naturreservat, Kongsberg kommune, Buskerud fylke.

2. Opphevelse av forskrift nr. 708 av 9.7.1993 om fredning av Sondalsfjell naturreservat, Skien og Kongsberg kommuner, Telemark og Buskerud fylker.

3. Opphevelse av forskrift nr. 1282 av 8.11.2002 om fredning av Skrimfjella naturreservat, Kongsberg kommune, Buskerud fylke.

4. Opphevelse av forskrift nr. 943 av 6.5.1983 om fredning av Fjellsjøkampen naturreservat, Hurdal kommune, Akershus fylke.

5. Endring av forskrift nr. 38 av 28.4.2000 om vern av Steinsbuskardet – Hisdal biotopvernområde, Bykle kommune, Aust-Agder fylke.

6. Endring av forskrift nr. 409 av 28.4. 2000 om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde i Bykle, Valle og Bygland kommuner i Aust-Agder fylke, Åseral,

Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal kommunar i Vest-Agder fylke og Forsand kommune i Rogaland fylke.

7. Endring av forskrift nr. 1283 av 8.11.2002 om vern av Skrimfjella

landskapsvernområde, Skien og Kongsberg kommuner, Telemark og Buskerud.

1.1. Hjemmelsgrunnlag

Vern av spesielle områder eller forekomster skjer i medhold av naturvernloven av 19.06.1970. I loven er det gitt hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier. Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i statsråd etter naturvernlovens § 8 som lyder: ”Område som har urørt eller tilnærmet urørt natur eller utgjør spesiell naturtype og som har særskilt

vitenskapelig eller pedagogisk betydning eller som skiller seg ut ved sin egenart, kan fredes som naturreservat. Et område kan totalfredes eller fredes for bestemte formål som skogreservat, myr- reservat, fuglereservat eller liknende.” Naturreservat er det strengeste vernet etter naturvernloven.

1.2. Verneverdier

Formålet med vern av disse områdene er å ta vare på både ”typiske” skogområder og

spesielle/sjeldne/truede elementer i skognaturen. I hovedsak omfatter tilrådingen arealer med barskog, men det finnes også innblanding av edlere treslag som gir skogen et varmekjært preg i nasjonal sammenheng. Et av de tilrådde områdene – Tostenelva – inneholder boreal regnskog, en av de mest sjeldne og trua skogtypene i landet. Det tilrådde Skrim – Sauheradfjella naturreservat vil bli et av våre største skogreservater med opp mot 45 km² produktivt skogareal.

Et vern av de foreslåtte områdene vil sikre arealer med til dels store verneverdier. Fire av områdene er vurdert å være av nasjonal verneverdi. Etter MDs vurdering tilfredsstiller alle områdene de krav som naturvernlovens § 8 setter til områder som skal vernes som naturreservat.

1.3. Andre interesser

Historisk har skogene blitt utnyttet i ulik grad i forbindelse med bl.a. skogsdrift, beite, jakt og friluftsliv. Det er ikke aktuelt at skogbruk skal fortsette i områder som fredes som naturreservater, men annen bruk som f.eks. utmarksbeite, jakt, fiske og friluftsliv vil i stor grad kunne fortsette som tidligere.

Det går traktorveier inn i og gjennom noen av de foreslåtte verneområdene. Tilnærmet alt areal i denne planen er LNF-områder i de aktuelle kommunenes arealplaner. Et mindre areal i Skrim – Sauheradfjella i Sauherad kommune er lagt ut som LNF med spredt hyttebygging. Området Tostenelva inngår i reinbeitedistrikt.

2. SAKSBEHANDLING

Vern av skog har de siste 15 år vært prioritert i verneplanarbeidet i Norge. Det systematiske arbeidet med vern av barskog ble påbegynt i 1988. Grunnlaget for dagens arbeid for økt skogvern er bl.a. St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

Frivillig skogvern

MD bevilget i februar 2003 økonomisk støtte til Norges skogeierforbund (NSF) til arbeid med pilotprosjektet "Frivillig vern av skog i Norge". I pilotprosjektet ble elleve områder tilbudt for frivillig vern gjennom NSF.

På grunnlag av erfaringer fra pilotprosjektet ba MD i brev av 17.2.04 til Direktoratet for naturforvaltning (DN) og NSF om at det ble etablert hensiktsmessige samarbeidsformer for å videreføre arbeidet med frivillig skogvern.

Ved frivillig skogvern tilbyr skogeierne aktuelle skogarealer for vern. Det blir deretter foretatt naturfaglige registreringer for å klarlegge vernekvaliteter og avgrensning. På grunnlag av tilbud og de naturfaglige registreringene utarbeider fylkesmannen forslag til avgrensning av verne- området. Forslag til fredningsforskrift er også utarbeidet på grunnlag av tilbud fra grunneiere

basert på DNs mal for fredningsforskrift for naturreservater. Fylkesmannen utarbeider forskrifts- forslaget som blir oversendt grunneierne for kommentarer. Regjeringsadvokaten er ansvarlig for forhandlingene om pris fra Statens side. Det blir oppnevnt en skogsakkyndig som får i mandat å forhandle med grunneierne/grunneiernes representant. Ved enighet blir det utarbeidet avtale der erstatningssum, forslag til fredningsforskrift og avgrensning av verneområdet blir avklart.

Verneforslaget sendes deretter på høring. Fra avtaletidspunkt og fram til vernevedtak gjelder en vederlagsordning. Utbetaling av erstatningsbeløp og vederlag skjer når vernevedtak er fattet.

2.2. Områdene som inngår i verneforslaget

Områdene som nå foreslås fredet, er ikke en del av en samlet verneplan, men områder som ligger i samme fylke har hatt felles prosess fram mot denne tilrådingen. Felles for alle områdene er at de bygger på tilbud om frivillig vern fra de berørte grunneierne. For de deler av Skrim-

Sauheradfjella hvor Statskog SF og Opplysningsvesenets fond er grunneier har vernet vært gjennomført som en myndighetsstyrt prosess.

DN oversendte sin tilråding til MD i vernesaken 20.10.2008. For detaljer om saksbehandling, høringsuttalelser osv., vises til DNs tilråding til MD i vernesaken.

3. VIKTIGE ENDRINGER UNDER BEHANDLINGEN AV VERNEPLANEN

Det er ikke for noen av områdene gjort større endringer i forhold til høringsforslagene.

3.1. Navn

Fylkesmannen i Aust-Agder tilrår etter forslag fra Bykle kommune at det foreslåtte Hisdalen naturreservat endrer navn til Hisdal naturreservat.

3.2. Grenser

Det har i løpet av planprosessen vært enkelte mindre justeringer av vernegrensene for noen av områdene uten at dette har hatt betydning for avtalene inngått mellom staten og grunneierne.

For Skrim-Sauheradfjella er det foretatt noen endringer av avgrensningen etter høring. Dette skyldes at verneforslaget ble sendt på høring før forhandlingene med de som hadde tilbudt området for frivillig vern var avslutta, og det ble ikke oppnådd enighet med alle i forhandlingene.

Dette er en konsekvens av arbeidsformen frivillig vern. Følgelig er avgrensningen av Skrim- Sauheradfjella naturreservat ikke gunstig, særlig ved at arealer med nasjonale verneverdier ikke omfattes av vernet, ved at naturreservatet består av tre adskilte delområder, samt ved at

verneformen landskapsvern må videreføres for tre adskilte delområder.

4. FORVALTNING, ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

DN avgjør hvem som skal være forvaltningsmyndighet for det enkelte området. Utgifter til erstatninger og gjennomføring av erstatningsprosessen, samt merking og oppsetting av skilt er dekket innenfor bevilgningen og tilsagnsfullmakten under kap. 1427 post 35.

MD kan ikke se at verneplanen har vesentlige konsekvenser for næringsvirksomhet som krever ytterligere utredning i samsvar med Utredningsinstruksen.

5. GENERELLE MERKNADER

Høringsuttalelsene er oppsummert i kap. 6 under omtalen av hvert enkelt område. Under dette kapitlet tas opp uttalelser som tar opp generelle forhold knyttet til forskriftene.

5.1. Generelle innkomne merknader 5.1.1. Ferdsel, herunder motorferdsel Motorferdsel

Flere høringsparter påpeker at det er viktig å redusere eller begrense motorferdsel til et minimum og ber om at verneforskriftene kun åpner for det som er ytterst nødvendig i så måte, og at det gjennomføres en streng forvaltningspraksis.

Orienteringssport

I flere av områdene er det aktive orienteringslag som har både poster og orienteringskart over området og som med visse mellomrom har arrangementer som berører området. Synspunktene kan oppsummeres i at noen mener det er uklart om fredningsforskriften regulerer mulighetene til å ha poster i området. De har også spørsmål om hvilke typer orienteringsarrangement som kommer inn under § 3, pkt 5, forbud mot større idrettsarrangement, men mulighet for tillatelse etter søknad etter § 5, pkt 3. Primært ønskes at turorientering kommer inn under § 4, - generelle unntak og sekundert en avtale med forvaltningsmyndigheten der turorienteringsposter blir tillatt de områdene en bør unngå av hensyn til lokaliteter for truede arter eller reirplasser. Det

forutsettes at vernearealet i sin helhet kan benyttes i henhold til friluftslovens bestemmelse om allemannsretten, og bes om at vernebestemmelsene tar høyde for at overløping og postplassering i forbindelse med trening og lokale orienteringsarrangementer kan finne sted som tidligere.

Samlingsplass eller startplass vil ikke bli lagt innenfor verneområdet.

Oppkjøring av skiløyper

I flere av områdene kjøres det i dag opp skiløyper med løypemaskin eller snøscooter. Flere påpeker at det er svært viktig for allmennheten av disse løypene kan prepareres og benyttes som i dag. Det bes om at vernebestemmelsene justeres og tydeliggjøres slik at det enten kan åpnes for motorisert ferdsel for preparering av skiløpa uten søknad, eller at det minimum kan gis tillatelse for en sesong av gangen. Det vil medføre unødvendig ressursbruk å måtte søke om disse tiltakene som vurderes til ikke å ha negativ påvirkning på formålet med vernet. For storområdet Skrim – Sauheradfjella er det et omfattende løypenett både for vinter- og sommerbruk. For å tydeliggjøre hvordan disse interessene skal ivaretas framover, ble det samtidig med verneforslaget utarbeidet forslag til sti- og løypeplan for området. Dette vil bli en del av forvaltningsplanen for området.

Luftfart

Luftfartstilsynet viser til at gjeldende minstehøyde for flyging er 500 fot. Dersom det er av vesentlig betydning for verneformålet å øke minstehøydene, må eventuelle bestemmelser om minstehøyde tas inn i verneforskriftene. Luftfartstilsynet er kritisk til endringer i minstehøyden.

For et område – Hisdal – er det foreslått minstehøyde for lavtflyvning. Dette ut fra at dette er et viktig kalvingsland for villrein i tillegg til at området har skogvernkvaliteter.

Luftfartstilsynet gjør oppmerksom på at det innenfor luftfarten opereres med såkalte ”føre var landinger”, som er landinger med luftfartøy før en alvorlig nødsituasjon får anledning til å utvikle seg. Hvorvidt føre var landinger vil ligge innenfor alminnelig nødrett er uklart. Det bes derfor om at det i forskriftens § 4 tas inn følgende ”Bestemmelsen i § 3 nr. 4 er heller ikke til hinder for: 12.

Landing med luftfartøy som utføres før en alvorlig nødsituasjon får anledning til å utvikle seg (føre var landing).”

5..1.2. Diverse til forskriften

Statens Landbruksforvaltning (SLF) ber om at ordlyden i § 4. pkt 8: " Tradisjonell skjøtsel av kulturlandskapet rundt eksisterende bygninger på gnr 8, bnr 45" endres ved at ordet "tradisjonell"

fjernes. Dette fordi den nåværende ordlyden kan få som konsekvens at fremtidig skjøtsel av kulturlandskapet med endrede arbeidsmetoder ikke blir hjemlet direkte i forskriften.

Norges Jeger og Fiskeforening, Akershus ønsker en mindre endring og en tilføyelse i

forskriftenes forslag til § 5.5. Foreningens forslag til ordlyd er: ”Avgiftning av fiskevann og inn- og utløpsbekker mot forsuring, herunder terrengkalking”. De har god erfaring med terrengkalking som metode og det kan bli aktuelt å terrengkalke nedslagsfeltet til bekkene Seterbekken og Puttbekken. Deler av nedbørsfeltet til Seterbekken ligger innenfor Marifjell naturreservat og foreningen tenker seg at det kan bli aktuelt å terrengkalke her. Foreningen holder også åpent muligheten for å bruke andre metoder enn kalking og de foreslår da å endre ordet ”kalking” til

”avgifting” i forskriften. Foreningen foreslår også et nytt punkt 6. under § 5: ”Utsetting av fisk og andre vannlevende organismer som ledd i å reetablere faunaen etter forsuringsskader”.

Foreningen tar også opp at det er uklart om § 3. pkt 2: ”Dyrelivet, herunder reirplasser og

hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt”, også omfatter fisk og fiskeutsetting. I så fall må dette inn under § 5. Tillatelse etter søknad.

5.1.3. Beiting

Norsk Sau og Geit skriver at "høyringa gjev inntrykk av at beitebruk er ei potensiell skadeleg bruks- og driftsform som ein må kunne legge avgrensingar på i forhold til ivaretaking av natur og miljø i verneområdet". Det påpekes at elg vil utøve et minst like stort beitetrykk i området som husdyr. Det understrekes at det "er viktig for ein grunneigar å ikkje fråskrive seg eller redusere beiterettane, då dette vil vere eit vedtak om verneområde "for all framtid". Videre står det:

"Dessutan vil me på det sterkaste oppmode om at det ikkje vert lagt sterke band på beitenæringa i ei tid der det er sterke nedskjeringar og næringa er pressa frå mange hald, både økonomisk og driftsmessig. Sjølv om vårt lokallag, Grue Sau og Geit, har gjort det klart at dette ikkje er det mest attraktive beiteområdet, er det ein uheldig signaleffekt for beitebruken at dette området kan verte lagt band på for lokale næringsutøvarar." Norsk Sau og Geit ber også om at det blir tillatt med utkjøring av skadde eller sjuke bufe.

5.2. Kommentarer fra Direktoratet for naturforvaltning

5.2.1. Kort om forskriftenes innhold

DN understreker betydningen av at en både ved utforming av fredningsforskrifter og forvaltning av områdene, herunder dispensasjonspraksis, legger til grunn et langsiktig perspektiv. Tiltak som isolert sett vurderes å ha liten betydning for fredningsformålet, kan i sum og over tid medvirke til at naturkvalitetene forvitrer. Det er også viktig at den økosystemtilnærming som er lagt til grunn i skogvernet reflekteres.

Fredningsforskriftene innebærer fredning av all vegetasjon og alt dyreliv. Det er likevel åpnet for jakt, fiske og sanking av bær og matsopp. Ulike tiltak som kan endre naturmiljøet er forbudt.

Dette innbefatter anlegg av ulike slag (midlertidige eller faste), men også tiltak som for eksempel drenering, kalking og gjødsling. For enkelte områder er det i fredningsforskriften åpnet for visse typer anlegg.

Fredningsforskriftene innebærer et generelt hogstforbud, men det kan etter søknad gis tillatelse til hogst av etablert plantefelt. I tilfeller der det ikke er aktuelt å ta ut plantede trær på kort sikt, kan det etter søknad gis tillatelse til en begrenset skjøtsel.

Motorferdsel er forbudt, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nødvendig motor- ferdsel i forbindelse med spesielt nevnte formål. Det understrekes at regelen om ”nødvendig motorferdsel” skal håndheves strengt. Motorferdsel i tilknytning til militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsvirksomhet er tillatt. Dette gjelder ikke for øvelseskjøring i tilknytning til slike formål. Dersom det viser seg nødvendig for å ivareta verneformålet, kan Direktoratet for

naturforvaltning forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av reservatene. Et slikt forslag om forbud eller regulering av ferdselen må i så fall først ut på høring til berørte parter.

Vedlikehold av anlegg, herunder bygninger, som er i bruk på fredningstidspunktet er tillatt.

Motorferdsel i forbindelse med vedlikehold kan tillates etter søknad, og skal fortrinnsvis skje på snødekt mark. Vedlikehold omfatter ikke nybygging eller utbedring, men en opprettholdelse av opprinnelig standard.

Bålbrenning er på visse vilkår tillatt i de fleste reservater.

5.2.2. DNs kommentarer til ulike forhold tatt opp i høringene:

DN vil presisere at de områdene som her tilrås vernet, ikke er en del av en samlet verneplan, men er områder som er kommet fram gjennom ordningen med frivillig vern. Det betyr at det er større forskjeller på forskriftene enn det som er vanlig gjennom en helhetlig plan. DN vil likevel påpeke at restriksjonsnivået ikke er vesensforskjellig mellom de ulike områdene, men da verneforskrift- ene for områdene er framkommet gjennom forhandlinger mellom respektive fylkesmenn og grunneierne, vil det måtte aksepteres at de blir enkelte forskjeller i utformingen av forskriftene.

5.2.2.1. Diverse Makeskifte

Der egnede arealer er tilgjengelig, legges det opp til at makeskifte kan brukes som

erstatningsform også ved frivillig vern. Det er bedt om makeskifte fra en grunneier i denne planen, og det er avtalt hvordan dette vil bli fulgt opp.

Saksbehandlingstid

DN har sammen med Norges Skogeierforbund en ambisjon om at områder tilbudt for frivillig vern skal være ferdig saksbehandlet i løpet av to år. Foreløpig er det bare et fåtall områder hvor man har lyktes med dette, og det arbeides kontinuerlig for å effektivisere saksbehandlingen av disse sakene. Det er innført en vederlagsordning for frivillig vern, som gir grunneierne kompensasjon fra det tidspunkt de underskriver avtale om frivillig vern.

5.2.2.2. Ferdsel, herunder motorferdsel

Med hjemmel i naturvernloven § 22 første ledd og etter delegert myndighet, kan DN av hensyn til fredningsformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i naturreservater hvis det skulle vise seg nødvendig. Denne myndigheten har DN uavhengig av om dette er eksplisitt nevnt i forskriften, og DN tilrår at dette ikke spesielt tas inn i forskriftene med mindre det er konkrete vurderinger i det enkelte område som gjør dette aktuelt. Dersom det skulle oppstå problemer som følge av ferdsel i et skogreservat, vurderer DN at det er svært viktig at problemene søkes løst i et samarbeid mellom forvaltningsmyndigheten og aktuelle organisasjoner/ brukere, før en eventuelt vurderer å regulere eller forby ferdsel. I tilfeller der forvaltningsmyndighet ikke er delegert til kommunen, må kommunen trekkes med i et slikt samarbeid.

Adgangen til å regulere eller forby ferdsel, jf. naturvernloven § 22, omfatter all ferdsel og da også motorferdsel. I forbindelse med motorferdsel vil DN understreke den økosystemtankegang som er lagt til grunn i skogvernet. Formålet er ikke bare knyttet til å bevare skogen i seg selv, men alt naturlig plante- og dyreliv og alle de naturlige økologiske prosessene. Dette fremkommer klart i fredningsformålet i de foreslåtte forskriftene. Dette innebærer at motorferdsel ikke bare kan vurderes i forhold til mulige skader på vegetasjonen, men også i forhold til at det kan ha

forstyrrende effekter i forhold til dyrelivet og de naturlige økologiske prosessene. Motorferdsel i skogreservatene bør på dette grunnlag begrenses til et minimum, og det er behov for særskilte bestemmelser som gir mulighet til større grad av styring enn gjennom lov om motorferdsel. På bakgrunn av høringsrundene og fylkesmennenes tilrådinger, foreslår DN spesielle tilpasninger i forskriftene for de enkelte områdene slik at motorferdsel i forbindelse med visse formål er tillatt eller kan tillates etter søknad.

Motorferdsel på barmark vil opplagt kunne komme i strid med fredningsformålet.

Bestemmelsene i de foreslåtte forskriftene er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsvirksomhet. Dette omfatter ikke øvelseskjøring i tilknytning til slike formål, der det må søkes om særskilt tillatelse. Det er også åpnet for at det i

skogreservater gis generelt unntak fra motorferdselsforbudet for uttransport av felt storvilt med lett terrenggående beltekjøretøy. Videre er det etter drøftinger mellom MD og LMD åpnet for nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Utover dette er det DNs vurdering at all motorferdsel på barmark må behandles på grunnlag av søknad, slik at både tidspunkt for kjøring, type kjøretøy, trasévalg og omfang kan vurderes i forhold til

fredningsformålet. Unntak fra dette kan være motorferdsel på barmark langs etablerte, faste kjøretraséer og på veier.

DN vurderer at det ikke er grunnlag for å endre forskriften § 3 om forbud mot bruk av sykkel, hest og kjerre. Forskriften sier i § 3 punkt 6 at "Bruk av sykkel, hest og kjerre utenom

eksisterende veger er forbudt." DN vurderer dette som den tydeligste måten å få fram hvor forbudet gjelder og hvor det ikke gjelder, og tilrår derfor ingen endring av dette punktet. For enkelte områder der det er åpenbart at slik aktivitet ikke aktuelt, er dette punktet tatt ut.

Luftfart

DN ser ikke behov for å innføre særlige regler i forhold til minstehøyde for flyging i de aktuelle reservatene ut fra verneinteressene. Unntatt fra dette er Hisdal, som er et viktig kalvingsområde for villrein, og der eksisterende forskrift har bestemmelser om dette som foreslås videreført.

Føre var landinger med luftfartøy er ikke hjemlet i forskriftene for naturreservater generelt. Dette vil være sjeldne hendelser, som forvaltningsmyndigheten ikke vil forfølge om det skulle bli

aktuelt i et reservat, idet det er en nødsituasjon. DN vurderer det ikke er nødvendig å ta dette spesielt inn i forskriftene.

Utfrakt av felt storvilt

DN er kommet til at når det gjelder uttransport av felt storvilt med lett terrenggående

beltekjøretøy som for eksempel jernhest, elgtrekk etc., kan dette i de fleste områdene tillates uten at det trengs søkes dispensasjon. I forhold til utviklingen av terrenggående motorkjøretøy, så vurderer DN at det er viktig å ha muligheten for konkrete vurderinger og til å være restriktiv da det har skjedd en rask utvikling på dette området. DNs vurdering er at det ikke er riktig å med et generelt unntak for uttransport av felt storvilt med andre kjøretøy en lette terrenggående

beltekjøretøy. Bruk av andre kjøretøy må det fortsatt søkes om tillatelse til, slik forskriftene også tidligere har åpnet for.

5.2.2.3. Kalking

Norges Jeger og Fiskeforening, Akershus ønsker en mindre endring og en tilføyelse i

forskriftenes forslag til § 5.5. Foreningens forslag til ordlyd er: ”Avgiftning av fiskevann og inn- og utløpsbekker mot forsuring, herunder terrengkalking”. De har god erfaring med terrengkalking som metode og det kan bli aktuelt å terrengkalke nedslagsfeltet til bekkene Seterbekken og Puttbekken. Foreningen holder også åpent muligheten for å bruke andre metoder enn kalking og de foreslår da å endre ordet ”kalking” til ”avgifting” i forskriften. Foreningen foreslår også et nytt punkt 6. under § 5: ”Utsetting av fisk og andre vannlevende organismer som ledd i å reetablere faunaen etter forsuringsskader”.

Kalking eller bruk av kjemiske midler er forbudt i naturreservater. I noen forskrifter åpnes det for at det etter søknad kan gjennomføres tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. Der det har vært gjennomført kalking tidligere, har fylkesmennene gått inn for at dette kan fortsette videre. DN støtter en slik vurdering, men vurderer at kalking kun bør dreie seg om kalking av vann og bekker, og vil ikke tilrå at det foretas terrengkalking i naturreservater, da dette også vil virke inn på vegetasjonen i området. DN vurderer at dette fortsatt bør være et søknadspliktig tiltak i verneområder, da det gir forvaltningsmyndigheten mulighet for å stille vilkår til aktiviteten og å få oversikt over de tiltakene som gjennomføres.

5.2.2.4. Landbruk Beiting

DN vil ikke foreslå endring av formuleringen om at beiting er tillatt, men anser det naturlig å følge med på om det oppstår eventuelle skadelige effekter i forhold til verneformålet. Skulle det oppstå skadelige effekter, kan DN ta saken opp til vurdering for å vurdere aktuelle tiltak. At beiting er tillatt må forstås slik at dette også inkluderer nye typer beitedyr så lenge slikt beite ikke kommer i konflikt med verneformålet. Det skal mye til for at en slik konflikt oppstår. Hvis beite skal reguleres, må dette skje gjennom en ny forskrift som må på høring før den kan vedtas.

Skjøtsel av kulturlandskap

For en forskrift er det foreslått at tradisjonell skjøtsel av kulturlandskapet rundt eksisterende bygninger på en eiendom tillates. SLF ønsker at ordet "tradisjonell" blir fjernet. Fylkesmannen mener at selv om ordet tradisjonell nok kan tenkes å åpne for ulike tolkninger, så gir ordet likevel føringer om at en ønsker en skjøtsel som er lik tidligere tiders skjøtsel. Dette vil da gå ut på slått eller beite. Blir det i fremtiden aktuelt med en annen type skjøtsel av området som ikke er til skade for verneformålet, så kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til dette.

Fylkesmannen ønsker dermed å beholde ordet "tradisjonell" i § 4. pkt 8. DN støtter

fylkesmannens vurdering av dette. Alternativt bør det utarbeides en egen forvaltningsplan som detaljert angir hvordan skjøtselen av området skal foregå, men for et så lite areal som det som her er aktuelt synes dette unødvendig.

Uttransport av tømmer og beitedyr

Det er tatt hensyn til behovet for transport av tømmer fra bakenforliggende områder og transport av beitedyr gjennom utforming av bestemmelsene i forskriftene for de ulike områdene.

5.2.2.5. Jakt og fiske

Jakt, fangst og fiske vil være tillatt i tråd med gjeldende lovverk for utøvelse av dette. Per i dag er dette viltloven og lov om laksefisk og innlandsfisk.

5.2.2.6. Næringsfond

Saude og Nes skogeierlag ber om at muligheten for å etablere et næringsfond som følge av et eventuelt vern av Skrim - Sauheradfjella blir vurdert. DN har oversendt spørsmålet til MD for vurdering, da DN ikke har budsjettposter som gjør at vi kan ta standpunkt til et slikt krav.

5.2.2.7. Oppsyn

Ansvarlig for oppsyn med vedtatte verneområder er Statens naturoppsyn (SNO). SNO kjøper imidlertid i betydelig omfang lokale oppsynstjenester.

5.3. Miljøverndepartementets kommentarer

I de spesielle tilfeller hvor det er behov for å sette inn tiltak etter lov av 19. desember 2003 nr 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) vil dette kunne dispenseres for etter de

generelle dispensasjonsbestemmelsene i verneforskriften. En eventuell dispensasjon skal iverksettes uten opphold i henhold til de tiltak loven krever.

MD viser til at verneforskriftene generelt under § 5 åpner for istandsetting og vedlikehold av kulturminner, i områder der dette er aktuelt. Det er vanlig at nevnte formulering står under § 5 og ikke under § 4. Dette fordi det er behov for et tett samarbeid mellom kulturminnemyndighetene og forvaltningsmyndigheten for verneområdet når det gjelder behandlingen av enkeltsaker knyttet til kulturminner innenfor verneområdene. Det legges opp til at istandsetting og vedlikehold av kulturminner skal skje på en slik måte at både natur- og kulturminneverdier ivaretas på best mulig måte. Tiltak knyttet til forvaltning av kulturminner må derfor omsøkes etter § 5 for å sikre at det ikke oppstår konflikt med verneformålet etter naturvernloven. For tiltak som er

uproblematiske i forhold til verneverdiene, bør det vurderes om det er hensiktmessig å gi flerårige tillatelser.

Området Tostenelva inngår i reinbeitedistrikt. MD har forelagt verneforslaget for Sametinget, jf.

beskrivelse under dette området i kap. 6.

MD har ikke budsjettmessig grunnlag for å innvilge eventuelle ønsker om næringsfond i forbindelse med det løpende skogvernarbeidet.

For øvrig slutter MD seg til DNs merknader i kap. 5.2.

6. MERKNADER TIL DE ENKELTE OMRÅDENE

1. Hisdal naturreservat, Bykle kommune, Aust-Agder fylke.

Totalareal 16 228 dekar hvorav 10 055 dekar produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag

Hisdalen ligger sør i Bykle kommune. Området består av en øst-vestgående fjelldal, Hisdalen, med tilhørende heiområder. I ytre deler er dalen ganske vid, mens den raskt smalner inn vestover;

først inn til Støyldalen og deretter inn i det dramatiske Hisvassjuvet i vest. På sørsida hever terrenget seg markert fra dalbunnen, og går over i et "platå" som inneholder heiområder med skog, myrer og vatn. Sør for heiene hever terrenget seg igjen opp, til et større fjellområde som markerer skillet mellom Hisdal og Ljosådalen. På nordsida av Hisdalen er skogen konsentrert i Støyldalen. Terrenget både øst og vest for dette består av bratte skogslier og treløse skrenter som reiser seg brått opp til alpin sone. Landskapet er typisk for regionen, med markerte nuter, større og mindre sprekkedaler, men også vide heiområder med myrer og vatn. Området er

vegetasjonsmessig fattig. I det arealet som er skogkledt dominerer røsslyng-blokkebærskog og blåbærskog. Bjørkeskog er mest vanlig, men det er og en god del furuskog i området.

De viktigste naturverdiene i Hisdal er knyttet til gammel furuskog. Grana har enda ikke

innvandret hit, og furu/bjørkeskog er skogdannende. Grunnet kulturpåvirkning fra tidligere tider er dominansforholdet mellom furu og bjørk gått i retning av bjørk. I området er det likevel en høy konsentrasjon av gamle, grove furuer. Trolig har flere hundre trær alder over 200 år. Det finnes spredt med død ved av furu i området. Området vurderes til å ha en viktig regional funksjon for bevaring av furuskogspesialister (arter knyttet til furu). Området utgjør et

representativt utsnitt av høyereliggende skog og heiområder i Vest-Telemark/ Setesdalsregionen.

Området er godt arrondert, da et helt dalføre er inkludert.

Området har stor verdi for vilt, og deler av området inngår i dag i Steinsbuskardet -Hisdal biotopvernområde som er opprettet i medhold av viltloven. Verneforskriften for eksisterende Steinsbuskardet - Hisdal biotopvernområde i Bykle kommune foreslås endret slik at

avgrensingen følger grensen for Hisdal naturreservat. Vernebestemmelsene for Steinsbuskardet - Hisdal biotopvernområde foreslås i sin helhet inkludert i forskriften for Hisdal naturreservat.

Området er vurdert å være av regional verneverdi (**). Det er ikke vernet andre furuskoger i denne delen av Aust-Agder.

Formålet med fredningen av Hisdal naturreservat er å sikre et særs viktig kalvingsområde for villrein og å ta vare på et stort skog- og heiområde som er representativt for indre deler av Aust- Agder. En høg konsentrasjon av gamle grove furutrær i området representerer rester av

"kjempe-furuskoger" fra fortida, som er særs viktig for å ivareta artsmangfoldet knyttet til gamle furuskoger. Naturreservatet innehar et vakkert kulturlandskap rundt Hisdaltunet.

Området oppfyller kriteriene i § 8 i naturvernloven, og aktuell verneform er fredning av området som naturreservat.

Planstatus: Området er i Bykle kommune sin arealplan avsatt som LNF-område i kategori der naturvern er prioritert.

Inngrepstatus: Det går en kraftledning tvers gjennom det området.

Høringsinstanser

Utkastet til verneplan for de to områdene i Aust-Agder fylke ble sendt på felles høring (lokal og sentral høring samlet) til berørt grunneiere, kommune og fylkeskommune, samt til Agder Energi, Agder Historielag, Agder naturmuseum, Agder Soppforening, Arendal og Oppland turist-

forening, Aust-Agder Bonde- og Småbrukarlag, Aust-Agder Bondelag, Bykle jeger og fiske- forening, Bykle og Hovden sankelag, Naturvernforbundet i Aust-Agder, NIVA Sørlands-

avdelingen, Norges Jeger- og Fiskerforbund Aust-Agder, Norsk Ornitologisk forening avd. Aust- Agder, Norsk Zoologisk forening avd. Aust-Agder, Valle og Bykle skogeigarlag. Vegårshei Jeger og Fiskerforbund, Vegårshei ski og aktivitetssenter, Vegårshei skogeierlag, Statens landbruks- forvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Riksantikvaren, Bergvesenet, Norges Geologiske undersøkelser, NSB hovedadm., Jernbaneverket, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statsskog, Den norske Turistforening, Frilufts-livets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handicapforbund, Natur og Ungdom, Norges Miljøvern-forbund, Villreinrådet i Norge, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Skogeier-forbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, Norges Fjellstyresamband, Norges Fiskarlag, Norges Luftsportsforbund, Norges Naturvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, SKOGFORSK, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage,

Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, NTNU Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, NTNU

Vitenskapsmuseet, NTNU Ringve botaniske have, Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Sammendrag av høringsuttalelsene

Generelt stiller høringspartene som har sendt inn merknader til verneplanen seg positive til at områdene vernes. Følgende instanser påpeker ingen eller kun uvesentlige konflikter, eller gir positiv tilslutning til verneplanforslaget på et mer generelt grunnlag: Forsvarsbygg, Statnett, Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard og NTNU Vitenskapsmuseet.

Høringen ble gjennomført som felles høring for Hisdal og Stormyrlia, og fire høringsinnspill gjelder Stormyrlia naturreservat, og oppsummering av disse gjengis under beskrivelsen av Stormyrlia naturreservat. To høringsinnspill omfattet spesifikt Hisdal naturreservat. Grunneierne hadde imidlertid en henvendelse til fylkesmannen for å få en avklaring, og denne gjengis under beskrivelsen av Hisdal naturreservat.

Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) støtter forslaget om opprettelse av naturreservatene.

FRIFO beklager sterkt at høringsforlaget hadde kort høringsfrist og at denne var lagt i

sommerferien, og mener at i denne konkrete saken må høringsfristen forlenges slik at alle som ønsker det får anledning til å uttale seg. FRIFO er positive til at verneforskriften i stor grad tar hensyn til friluftslivets interesser, men bemerker at det er viktig å redusere eller begrense motorferdsel til et minimum og ber om at verneforskriften kun åpner for det som er ytterst nødvendig i så måte, og at det gjennomføres en streng forvaltningspraksis.

Grunneierne i Hisdal ber om en presisering knyttet til ordlyden i verneforskriften, under § 5 mulige unntak etter søknad. I pkt. 2 står det at forvaltnings-styresmakta etter søknad kan gje løyve til oppattbygging av bygninger som er gått tapt ved brann, med utsjånad som opphavleg og til opphavleg bruk. Grunneierne ønsker en forsikring om at denne paragrafen ikke vil bli brukt slik at den hinder gjenoppbygning av eksisterende bygninger ved brann.

Bykle kommune mener det må brukes stedsnavn som samsvarer med gjeldende kartverk, og mener navnet på verneområdet bør være Hisdal naturreservat.

Sekretariatet for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde støtter forslaget om oppretting av Hisdal naturreservat og har ingen kommentarar til den føreslåtte forskriften forutsatt at Bykle kommune ikkje har vesentlige merknader.

Fylkesmannens tilråding Utsatt høringsfrist

Fristen for å komme med innspill etter høringsforslaget var i overkant av 6 uker. Fylkesmannen ser at dette er kort frist særlig siden høringsperioden inkluderte sommerferien. En vil unngå en så kort frist på denne tiden av året ved senere høringer. Alle høringsinstanser som har bedt om det har fått forlenget høringsfristen.

Begrensing av motorferdsel

Naturreservatene er den strengeste formen for vern etter naturvernloven i Norge. For å verne om naturen ønsker Fylkesmannen og DN å ha en streng praksis når det gjelder motorisert ferdsel i disse områdene. Fylkesmannen er derfor enig med FRIFO i synet på at det i naturreservater er viktig å redusere eller begrense motorferdsel til et minimum. I henhold til de foreslåtte verne- forskriftene, § 3 så er motorferdsel på land og til vanns forbudt. Utover standardbestemmelsene i

§ 4, Generelle unntak, så har Fylkesmannen for Hisdal naturreservat tilrådet unntak for motor- ferdselforbudet når det gjelder innkjøring til, og rydding og vedlikehold av kulturlandskapet rundt Hisdaltunet, jfr. § 4, pkt 4 og 5. Utover dette vil all motorisert transport kreve dispensasjon fra verneforskriften. Fylkesmannen kan etter søknad gi tillatelse til motorferdsel, jfr. § 5 i forbindelse med tilsyn og transport av materiell til eksisterende jakthytte og støyl for Hisdal naturreservat. For å redusere saksbehandlingsmengden og gi større forutsigbarhet for søker kan det gis tillatelse for en noe lengre tidsperiode av gangen framfor at det søkes for hver gang det er behov for transport. En del av området som foreslås vernet i Hisdal er per i dag vernet som biotopvernområde for å ivareta villreinens kalvings og/eller trekkområder. Den

forvaltningspraksis som har vært praktisert i forbindelse med motorferdsel i Steinsbuskardet - Hisdal biotopvernområde foreslås videreført og samkjørt med resten av biotopvernområdet.

Gjenoppbygning av bygninger etter brann

Det bekreftes at man med § 5, pkt 2 ikke har til hensikt å hindre gjenoppbygning ev eksisterende bygninger etter en eventuell brann. Hisdal naturreservat foreslås vernet på grunn av skogen, og det vil ikke bli lagt strengere restriksjoner på gjenopp-bygningen av bygningene, knyttet til materialvalg og byggteknisk utførelse, enn det kulturvernmyndighetene vil komme til å sette for at helheten i kulturlandskapet rundt Hisdaltunet skal opprettholdes.

Navn på verneområdet

Etter anbefaling fra Bykle kommune foreslås navnet endret til Hisdal naturreservatet fra tidligere Hisdalen naturreservat.

Forvaltning

Det er de berørte kommunene som har delegert forvaltningsmyndighet for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde som også har forvaltningsmyndighet for Steinsbuskardet - Hisdal biotopvernområde. Ved oppretting av Hisdal naturreservat foreslås det at Fylkesmannen i Aust-Agder får forvaltningsmyndighet for den delen av Steinsbuskardet - Hisdal

biotopvernområde som foreslås innlemmet i Hisdal naturreservat. Forvaltningspraksis for området vil bli søkt opprettholdt og samkjørt med det øvrige biotopvernområdet.

DNs tilråding

DN har omtalt spørsmålene knyttet til forskriften i kap 5. Når det gjelder spørsmålet fra grunneierne om gjenoppbygging av bygninger etter evt. brann, så er det vanlig praksis i verneområder at dette kan tillates etter søknad. Dette under forutsetning av at bygningene får samme størrelse og utforming som de tidligere bygningene.

Når det gjelder forvaltingsmyndighet for området, legger den tilrådde forskriften, i tråd med det som er vanlig for naturreservater, opp til at det er DN som fastsetter hvem som skal har forvaltningsmyndighet for verneområdet.

Fylkesmannen tilrår at den forvaltningspraksis som har vært brukt i forbindelse med motor- ferdsel i Steinsbuskardet - Hisdal biotopvernområde videreføres og samkjøres med resten av biotopvernområdet. DN presiserer at forvaltningen av området må bygge på verneforskriften for området, og bestemmelsen om ”nødvendig motorferdsel” skal håndheves strengt.

DN støtter fylkesmannens forslag til navn og til avgrensning av verneområdet. Samtidig med vernevedtak for Hisdal naturreservat, tilrår DN at det foretas endringer i det eksisterende Steinsbuskardet – Hisdal biotopvernområde, ved at grensene for biotopvernområdet endres ved at deler av det innlemmes i Hisdal naturreservat.

Noen høringsparter kommenterer at høringsfristen for verneforslaget var for kort, særlig ved at høringsperioden inkluderte sommerferien. I Rundskriv T 3/99 fra Miljøverndepartementet heter det: ”Det skal fastsettes en rimelig høringsfrist som ikke bør være kortere enn 3 måneder jf. utredningsinstruksen kap. 4.1. Det kan ikke benyttes kortere frist enn 6 uker. Fristen skal framgå både ved kunngjøring og underretning pr. brev” .Den høringsfristen som var satt, holder seg innen det minimumskravet rundskrivet setter, men DN er enig i fylkesmannens vurdering om at det burde vært satt lengre høringsfrist i og med at høringen inkluderte sommerferien. Fylkesmannen har gitt forlenget frist for de høringspartene som har bedt om det, men for framtida bør det tilstreves å gi lengre frister særlig når høringene inkluderer ferieavvviklingsperioder.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring. DN viser forøvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår fredning av Hisdal som naturreservat.

Samtidig foreslås endring av avgrensning av Steinsbuskardet-Hisdal biotopvernområde i Bykle kommune (Kronprinsreg. res nr. 38 av 28.4.2000 om vern av Steinsbuskardet – Hisdal

biotopvernområde i Bykle kommune, Aust-Agder fylke) MDs tilråding

MD har 31.10.2008 mottatt, via DN, e-post fra Fylkesmannen i Aust-Agder hvor det framgår at det i høringen av verneplanen for Hisdal naturreservat framgikk at det foreslåtte naturreservatet vil berøre deler av Steinsbuskardet-Hisdal biotop-vernområde, og at verneforskriften og

avgrensningen vil blir foreslått endret. Det er kommunene med eget sekretariat (Sekretariatet for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde (SVR)) som har delegert forvaltning for SVR som også forvalter Steinsbuskardet-Hisdal biotop-vernområde. I høringen var det imidlertid ikke påpekt at også SVR landskapsvernområdet vil bli berørt av naturreservatet. Dette er i ettertid blitt forelagt både Bykle kommune og Sekretariatet for SVR per telefon. Det bekreftes fra begge instanser at deres respektive innstilling opprett-holdes. Forslaget til avgrensning for Hisdal naturreservat ligger dermed fast. Ut fra dette har Fylkesmannen, med støtte fra DN, foreslått justert verneforskrift for Hisdal naturreservat, hvor forslag til endringsvedtak for SVR landskapsvernområde inngår i § 9. MD slutter seg til den foreslåtte justeringen.

MD har foreslått en justering av verneforskriftens § 4 pkt. 13, som innebærer at rydding og vedlikehald av kulturlandskapet kan skje i medhald av godkjent forvaltningsplan jf. § 7. Det

presiseres at i dette tilfellet skal henvisningen til forvaltningsplan ikke være til hinder for rydding og vedlikehold av kulturlandskapet, i samråd med forvaltningsmyndigheten, inntil godkjent forvaltningsplan foreligger. § 7 er justert til ”Det skal utarbeidast forvaltingsplan……”

MD har i samråd med Forsvarsdepartementet justert verneforskriften for Hisdal naturreservat slik at forbudet mot lavtflyging under 300 meter begrenses til det arealet som er kartfestet som kalvingssone for villrein.

MD viser til at Statnett har levert høringsinnspill av 13.8.08, men i tillegg har sendt brev av 12.11.08 til Fylkesmannen vedrørende Hisdal naturreservat. MD viser til at det for området er benyttet standardbestemmelsene for kraftlinjer, som er avklart med Olje- og energidepartementet.

Det er foretatt enkelte andre justeringer i verneforskriften. MD slutter seg for øvrig til DNs anbefalinger og tilrår at Hisdal naturreservat opprettes i henhold til vedlagt forskrift og kart.

Samtidig foreslås:

- Endring av forskrift nr. 38 av 28.4.2000 om vern av Steinsbuskardet – Hisdal biotopvernområde i Bykle kommune, Aust-Agder fylke.

- Endring av forskrift nr. 409 av 28.4. 2000 om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde i Bykle, Valle og Bygland kommuner i Aust-Agder fylke, Åseral, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal kommunar i Vest-Agder fylke og Forsand kommune i Rogaland fylke.

2. Stormyrlia naturreservat, Vegårshei kommune, Aust-Agder fylke.

Totalareal 732 dekar hvorav 508 dekar produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag

Stormyrlia ligger noen kilometer sørvest for Vegårshei sentrum. Terrengformene er stort sett rolige, med slake lisider. Lokaliteten har både barskog og noe eike- og blandingsskog. Gran er dominerende treslag. Lokaliteten innehar en karakteristisk skogtype for innlandet i Aust-Agder.

De viktigste biologiske verdiene i området er knyttet til gammelskogen og at denne er i ferd med å innta naturskogspreg med mye dødt trevirke. Et høyt antall sjeldne og sårbare arter er

dokumentert i Stormyrlia og området vurderes som regionalt viktig med hensyn til bevaring av biologisk mangfold. Potensialet for videreutvikling av verdier er stort da dannelsen av død ved i kommende tiår ventelig vil fortsette på dagens nivå eller akselerere. Området er karakterisert som det eneste skogområdet i Vegårshei av noe størrelse der det finnes gammel, naturlig granskog på god bonitet, og trolig finnes det svært få slike områder i tilgrensede kommuner også. Få av skogreservatene i Aust-Agder har tilsvarende skogtype. Lokaliteten vurderes som regionalt verneverdig (**).

Formålet med fredningen av Stormyrlia naturreservatet er å bevare et større område med høyproduktiv gammelskog i lavlandet, og områdets flora og fauna. Av viktige kvaliteter kan nevnes gran - og blandingsskoger med mye dødt trevirke og enkelte grove og hule løvtrær.

Området oppfyller kriteriene i § 8 i naturvernloven, og aktuell verneform er fredning av området som naturreservat.

Planstatus: Området er i kommuneplanen for Vegårshei kommune avsatt som LNF-område.

Inngrepstatus: Det er ikke tekniske inngrep i området.

Høringsinstanser: Utkastet til verneplan for de to områdene i Aust-Agder fylke (Hisdal og Stormyrlia) ble sendt på felles høring. Se liste over høringsinstanser under beskrivelsen av området Hisdal.

Sammendrag av høringsuttalelsene:

Generelt stiller høringspartene som har sendt inn merknader til verneplanen seg positive til at områdene vernes. Følgende instanser påpeker ingen eller kun uvesentlige konflikter, eller gir

positiv tilslutning til verneplanforslaget på et mer generelt grunnlag: Forsvarsbygg, Statnett, Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard, NTNU Vitenskapsmuseet.

Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) støtter forslaget om opprettelse av naturreservatene.

FRIFO beklager sterkt at høringsforlaget hadde kort høringsfrist og at denne var lagt i

sommerferien, og mener at i denne konkrete saken må høringsfristen forlenges slik at alle som ønsker det får anledning til å uttale seg. FRIFO er positive til at verneforskriften i stor grad tar hensyn til friluftslivets interesser, men bemerker at det er viktig å redusere eller begrense motorferdsel til et minimum og ber om at verneforskriften kun åpner for det som er ytterst nødvendig i så måte, og at det gjennomføres en streng forvaltningspraksis.

Vegårshei Ski og Aktivitetssenter AS ser det som svært viktig for allmennheten av skiløpa i Stormyrlia naturreservat kan prepareres og benyttes som i dag. Vegårshei ski og aktivitetssenter hadde innspill til verneplanen for Stormyrlia naturreservat også etter oppstartsmeldingen, og de ba da om at verneforskriften ble tilpasset dette. Fylkesmannen foreslo, på bakgrunn av innspillet, enkelte endringer i verneforskriften. Nå bes det om at vernebestemmelsene justeres og

tydeliggjøres slik at det enten kan åpnes for motorisert ferdsel for preparering av skiløpa uten søknad, eller at det minimum kan gis tillatelse for en sesong av gangen. Videre ønsker Vegårshei Ski og Aktivitetssenter at turgåere blir orientert om verneområdet og restriksjonene der i form av informasjonsplakat der grensen for området krysses.

Vegårshei idrettslag - orienteringsgruppa melder at det ble utarbeidet orienteringskart som omfatter hele det området som nå er lagt ut for frivillig vern. Vegårshei IL forutsetter at vernearealet i sin helhet kan benyttes i henhold til friluftslovens bestemmelse om allemannsretten, og ber om at vernebestemmelsene tar høyde for at overløping og

postplassering i forbindelse med trening og lokale orienteringsarrangementer kan finne sted som tidligere. Samlingsplass eller startplass vil ikke bli lagt innenfor verneområdet.

Statens landbruksforvaltning bemerker at det i verneforskriften for Stormyrlia naturreservat ikke er hjemlet beiting som generelt unntak under § 4. De antar at dette unntaket kan være aktuelt her i og med at forskriften har bestemmelser om uttransport av syke og skadde bufe. For øvrig mener de det svært gunstig at verneområder blir til som en følge av frivillige avtaler.

Vegårshei kommune mener det er sterkt ønskelig med et generelt unntak fra vernebestem- melsene slik at skiløypa i området fortsatt kan prepareres og benyttes til skirenn, samt at det kan arrangeres orienteringsløp i området, uten at det trengs å søkes særskilt om dette. De foreslår derfor å flytte unntaksbestemmelsene fra §5 til § 4, slik at preparering av eksisterende skiløype i område, samt gjennomføring av skirenn i denne traseen, kan inngå som generelle unntak som ikke krever særskilt søknad. Det vil medføre unødvendig ressursbruk og måtte søke om disse tiltakene som vurderes til ikke å ha negativ påvirkning på formålet med vernet.

Fylkesmannens tilråding Utsatt høringsfrist

Fristen for å komme med innspill etter høringsforslaget var i overkant av 6 uker. Fylkesmannen ser at dette er kort frist særlig siden høringsperioden inkluderte sommerferien. En vil unngå en så kort frist på denne tiden av året ved senere høringer. Alle høringsinstanser som har bedt om det har fått forlenget høringsfristen.

Preparering av skiløype

En av kjerneoppgavene til Fylkesmannen er å tilrettelegge for allmennhetens friluftsliv i

regionen. Tiltak som preparering av skiløyper, slik som Vegårshei Ski og Aktivitetssenter driver, ønsker fylkesmannen på generelt grunnlag velkomment. Når det gjelder natur-reservatene, så er allmennheten nesten over alt velkommen til å ferdes fritt (bortsett fra bl.a. i hekketiden i sjøfugl- reservatene). Hvorvidt det er ønskelig med en tilrettelegging av stier og løyper i naturreservatene varierer imidlertid noe fra område til område. Vanlig praksis har vært at eksisterende stier og løyper i naturreservatet kan ryddes og vedlikeholdes. Enkelte steder er det også ønskelig med etablering av nye turløyper for å kanalisere ferdsel, og dermed minimere uønsket tråkkslitasje.

Naturreservatene er den strengeste formen for vern etter naturvernloven i Norge. For å verne om naturen ønsker DN og Fylkesmannen å ha en streng praksis når det gjelder motorisert ferdsel i disse områdene. Vedrørende Stormyrlia naturreservat, og motorisert ferdsel knyttet til

preparering, så kan fylkesmannen i dag ikke se at aktiviteten som pågår utgjør en trussel for verneformålet. At eksisterende skiløyper etter søknad kan prepareres i Stormyrlia naturreservat er

et signal om at dette innenfor visse rammer vil bli tillatt. For bedre påregnelighet kan også en slik tillatelse gjøres flerårig. Det kan av hensyn til naturmiljøet være aktuelt å sette visse vilkår til en slik tillatelse, for eksempel type kjøretøy, omfang av vegetasjonsrydding langs løypene, rammer for omfang og periode for oppkjøring av løypene, krav om justering av løypetraseene m.m.

Dersom denne bestemmelsen flyttes til § 4, generelle unntak, har ikke forvaltnings-myndigheten lenger noen styringsmulighet over denne aktiviteten. En slik flytting anbefales derfor ikke.

Når det gjelder informasjonsplakat så mener også miljøvernavdelingen ved fylkesmannen at dette naturreservatet bør prioriteres i så måte.

Orienteringsarrangementer

Orienteringsløp kan medføre slitasje på slitasjesvake vegetasjonstyper og det kan medføre forstyrrelse på vilt, hvor hekkeplasser for sårbare fuglearter og kalvingsplasser for hjortevilt kan være særlig utsatt. Det er generelt ønskelig at orienteringsløp legges utenom naturreservater, men avhengig av verneformålet kan det aksepteres at deler av enkelte løp kan berøre naturreservat, herunder også at det kan plasseres poster i reservatet. Det kan likevel være behov for å styre omfang (i forhold til antall løp og antall deltakere) av løp i reservatet, samt også når og hvor løp foregår. Tillatelse til orienteringsløp kan gis med hjemmel i forskriftens § 5 punkt 2. For bedre påregnelighet kan også en slik tillatelse gjøres flerårig. Av hensyn til å kunne styre orienterings- sporten i forhold til effekter på naturmiljøet vil Fylkesmannen frarå at slik aktivitet flyttes over i forskriftens § 4. I et samarbeid mellom orienteringssporten og forvaltningsmyndigheten vil en tro at det i dette tilfellet vil være mulig å komme fram til løsninger som begge parter finner

akseptable, idet omfanget av orienteringsaktiviteter beskrives som å være av relativt beskjedent omfang i området.

Beiting

Det generelle unntaket om beiting var utelatt i verneforskriften i forståelse med grunneierne.

Stormyrlia er ikke et reservat hvor verneformålet er betinget av beiting, og et fritt unntak fra vernebestemmelsene for beiting har i dette reservatet ikke vært ønskelig. Fylkesmannen foreslår imidlertid at beiting tas inn som mulig unntak etter søknad i § 5. Bestemmelsen om uttransport av skadde og syke bufe foreslås opprettholdt som et generelt unntak i § 4.

På grunnlag av høringsuttalelsene anbefaler Fylkesmannen enkelte endringer i forskriften for Stormyrlia naturreservat. Fylkesmannens tilråding til vern av området framgår av forslaget til verneforskrift for Stormyrlia naturreservat og kart med foreslått avgrensning.

DNs tilråding

DN har omtalt spørsmålene knyttet til forskriften i kap 5. DN støtter forslaget til avgrensning av verneområdet. Fylkesmannen tilrår at beiting gjøres søknadspliktig i dette området. DN vurderer at dette er et tiltak som vanligvis tillates i skogreservater, og dersom det skal gjøres unntak fra dette, må det være av hensyn til å ivareta verneformålet for området. Dersom grunneier ikke ønsker beiting, kan han regulere dette gjennom sin eiendomsrett i området. DN finner ikke at det er faglig grunnlag for å ikke tillate beiting i dette området, og vurderer derfor at forskriften bør justeres på dette punktet. Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring. DN viser forøvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår fredning av Stormyrlia som naturreservat.

MDs tilråding

Det er foretatt enkelte mindre justeringer i forskriften. MD slutter seg for øvrig til DN og tilrår at Stormyrlia naturreservat opprettes i henhold til vedlagt forskrift og kart.

3. Skrim – Sauheradfjella naturreservat, Skien, Notodden, Sauherad og Kongsberg kommuner, Telemark og Buskerud fylker.

Totalareal 123 351 daa, hvorav 44 769 daa produktiv skog.

Av dette er nytt areal med reservatstatus 95 194 daa, hvorav 31 515 daa produktiv skog. De eksisterende reservatene Sondalsfjell, Finnvolldalen og Skrimfjella og den delen av Skrimfjella

landskapsvernområde som inngår i verneforslaget utgjør ca 62 000 daa, slik at nytt verneareal omfatter ca 61 500 daa.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag

Det foreslåtte verneområdet ligger i Buskerud og Telemark fylker, i kommunene Kongsberg, Notodden, Sauherad og Skien kommuner. Området ligger 180-872 meter over havet.

Den overveiende del av området ligger i den mellomboreale vegetasjonssone, også kalt den midtre barskogssonen. I sonen dominerer barskog og myr, og det er lite innslag av både

varmekjære lavlandsarter (fra nemoral løvskog) og av alpine arter og vegetasjonssamfunn. Sonen dekker store arealer på indre Østlandet, i høydelaget 400-750 m.o.h.

Klimatisk ligger området hovedsakelig innenfor ”klart oseanisk seksjon”. I disse oppstikkende åspartiene er nedbøren høyere, snødekket mer langvarig og sommertemperaturen lavere enn i de lavereliggende skogtraktene rundt. En del vestlige (kystnære) vegetasjonstyper og arter inngår.

Utbredelsen av seksjonen er svært begrenset på Østlandet, som domineres av områder med svakt oseanisk preg eller overganger mot kontinental seksjon med mindre nedbør, tynnere snødekke og lavere vintertemperatur.

Vegetasjonssamfunnene veksler mellom fattige og middels rike. Det er likevel de fattige

områdene med grunnlendt trebevokst mark og bart fjell i dagen som preger det meste av området.

I så måte er skoggrensen (ca 700 m.o.h.) betinget av mangel på løsmasser. De høyereliggende områdene får dermed snaufjellkarakter, med spredte enkelttrær av gran og bjørk. I hovedsak kan plantesamfunnene i skog-, myr- og fjellmiljøene generelt betegnes som artsfattige, mens

artsrikere lokale områder finnes spredt.

Pro Natura og Foran AS gjennomførte naturfaglige registreringer i området i 2004. Rapportene fra registreringene konkluderte med at hele området til en viss utstrekning inneholder skogtyper som er prioritert for vern. Dette gjelder særlig boreal barskog, granskog rik på død ved samt bekkekløfter. I noen grad finnes også boreal løvskog. Videre er det viktige forekomster av sjeldne og sårbare arter. Området vurderes å være av nasjonal verdi (***).

Formålet med vernet er å bevare et stort og sammenhengende skogområde der store deler er urørte eller tilnærma urørte, som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv og naturlige prosesser i skog. Området har gode forekomster av død ved og er levested for en rekke sårbare og hensynskrevende arter. Området har vitenskapelig og pedagogisk verdi på grunn av sin størrelse.

Området oppfyller kriteriene i § 8 i naturvernloven, og aktuell verneform ved utvidelsen er fredning av området som naturreservat.

Planstatus: Området er i sin helhet lagt ut til landbruk-, natur- og friluftsområder (LNF) i kommuneplanene for Skien, Notodden og Kongsberg. I Sauherad er det et mindre areal, noen titalls dekar, som er lagt ut som LNF med spredt hyttebygging (benevnt som F2) sørøst for Taklås, for øvrig er alt LNF.

Inngrepstatus: Forslaget omfatter flere setrer, hytter, skogsbilveier, traktorveier og noen

demninger. Området bærer likevel preg av få større inngrep. Selv om det i tidligere tider har vært hogd i så godt som hele området, er mye av dagens skog gammel. Noen steder er inkludert ungskog og hogstflater for å få sammenheng. Området inneholder store arealer med gammelskog under naturlig dynamikk.

Høringsinstanser

Verneplanen er sendt på høring til alle grunneierne, berørte hytteeiere, hjemmelshavere for bruksretter, kommuner og fylkeskommuner, samt følgende lokale lag og organisasjoner:

Breiset Hyttevel, Gjerpen bondelag, Gjerpen skog-eierlag, Grenland sportsfiskere, Heddal og Lisleherad skogeierlag, Kongsberg og omegns Turistforening, Kongsberg JFF, Kongsberg Sankelag, Larvikmarkas Flue-fiskerforening, Naturvernforbundet i Kongsberg, Notodden JFF, Notodden Turlag, Omholtfjell Fiskerlag, Raje og Skrim Velforening, Sandsvær/Kongsberg skogeier-lag, Sandsvær Bondelag, Saude og Nes bondelag, Saude og Nes skogeierlag, Sauherad JFF, Siljan JFF, Skien JFF, Skrim Hytteeierforening og Telemark JFF.

Høringsbrevet er dessuten sendt følgende regionale etater og organisasjoner: AT Skog BA, Buskerud Bonde- og Småbrukerlag, Buskerud Bondelag, Buskerud Botaniske forening, Buskerud

Energiverk, Buskerud fylkeslandbruksstyre, Buskerud Kraftnett – Kongsberg, Buskerud Natur og Ungdom, Buskerud Orienteringskrets, Buskerud Skikrets, EB NETT AS, Forum for natur og friluftsliv – Buskerud, Kongs-berg Energi AS, Larvik og Omegn Turistforening, Midt-Telemark Energi AS, Natur-vernforbundet i Buskerud, Naturvernforbundet i Telemark, NJFF Buskerud, NJFF Telemark, NOF Buskerud, NOF Telemark, Norsk Bergverksmuseum, NORSKOG, NVE, Region Sør, Skagerak Nett, Telemark Turistforening, Statens Vegvesen Region Sør, Telemark Bonde – og Småbrukerlag, Telemark Bondelag, Telemark Botaniske Forening, Telemark Geologiforening, Telemark Regiment, Telenor Servicesenter for nettutbygging, Tønsberg og Omegn Turistforening og Viken skog.

Høringsbrevet er sendt følgende sentrale etater og organisasjoner: Arbeids- og

inkluderingsdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg,Statens Kartverk, Statens navnekonsulenter for Østlandet og Agderfylkene, Riksantikvaren, Bergvesenet, Norges Geologiske Undersøkelser, NSB hovedadm.

Jernbaneverket, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF,Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, Norges Luftsportsforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum NMH, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk

Forening,Verdens Naturfond, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handicapforbund, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvern-forbund, Norsk Biologforening, SABIMA, SKOGFORSK, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt - Universitetet i Oslo, Universitetets natur- historiske museer og botanisk hage UiO, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskaps-museet, NTNU Ringve botaniske have og Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Sammendrag av høringsuttalelsene

Følgende har ingen merknader til verneforslaget: Forsvarsbygg, Jernbaneverket, Statens

landbruksforvaltning, Kommunenes Sentralforbund, NTNU Viten-skapsmuseet og Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard.

Norsk Zoologisk Forening (NZF) ser svært positivt på verneplanarbeidet, men mener at det bør arbeides videre med arronderingen av området slik at det kan bli ett sammenhengende

verneområde. NZF mener en så langt som mulig bør holde løyper vekk fra myrer, da dette er veldig sårbare områder. Det samme mener foreningen bør gjelde for skogsfuglleiker og andre sårbare områder der ferdsel kan være en forstyrrende faktor. NZF viser til at

www.artsobservasjoner.no kan brukes for å fremskaffe informasjon om sårbare områder.

Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) viser til at deres merknader til oppstartmeldingen synes å være innarbeidet og at etaten derfor ikke har ytterligere merknader til verneforslaget.

Norges Jeger – og Fiskerforbund (NJFF) viser til uttalelse fra NJFF Telemark av 5.08.08, og støtter i likhet med NJFF Buskerud opp om denne. I tillegg til dette påpeker NJFF at det fortsatt må kunne drives kultivering og drift av fiskevann, herunder kalking, og aktuelle

viltforvaltningstiltak. NJFF forutsetter videre at jakthundprøver fortsatt kan drives i området. Jf § 4 pkt 5. NJFF anmoder derfor at det kommer inn en ny bestemmelse under generelle unntak i § 4 slik at det klart framgår at jaktprøver for hund kun trenger grunneieres tillatelse.

NHO Reiseliv – Region Sør mener at vern av området vil være av nasjonal verdi sett i et langsiktig nasjonalt og bærekraftig reiselivsperspektiv. Organisasjonen støtter derfor opp under planen om å verne området.

Friluftslivets fellesorganisasjon( FRIFO) støtter forslaget om opprettelse av Skrim –

Sauheradfjella naturreservat. Organisasjonene mener at verneforslaget vil være den beste måten å sikre de store natur- og friluftsinteressene i området. FRIFO ser at det i spesielle tilfeller kan være behov for å regulere ferdsel av hensyn til sårbare naturtyper eller arter. Det er derfor viktig at ikke vernebestemmelsene legger unødige restriksjoner på det enkle og naturvennlige

friluftslivet, eller på mindre arrangementer i undervisningssammenheng. Området er et viktig friluftsområde så det er viktig at vernebestemmelsene tar hensyn til dette. Selv om friluftsliv ikke er del av verneformålet mener FRIFO at verneforskrifta i stor grad tar hensyn til at dette er et regionalt viktig friluftsområde.

FRIFO mener det er viktig å begrense motorferdsel i utmark til det som er ytterst nødvendig, og at det føres en streng forvaltningspraksis.

FRIFO synes det er meget positivt at det skal lages en forvaltningsplan som også forutsetter at det utarbeides en sti- og løypeplan.

FRIFO har ingen konkrete synspunkter til utkastet, men mener at siden FNF Telemark har vært sekretariat for utarbeidelsen og Skien - Telemark Turistforening har vært representert under utarbeidelsen, så bør friluftsinteressene være godt ivaretatt i planen.

FRIFO mener at FNF burde vært fast representert i det rådgivende utvalget som skal opprettes i følge verneforskrifta.

FRIFO har forståelse for at arronderinga ikke er blitt ideell, men mener at både forvaltnings- myndighetene og skogeiersiden bør arbeide videre for å få til en bedre arrondering av verneområdet. Dette vil etter FRIFO sitt syn øke verdien av området betraktelig både for det biologiske mangfoldet og for friluftslivet.

Den Norske Turistforening (DNT). Uttalelsen er underskrevet av DNT sentralt og Telemark Turistforening, men støttes også av Kongsberg og Omegns Turistforening, Larvik og Omegns Turistforening, Sandefjord og Oplands Turistforening, Tønsberg og Omegns Turistforening og Notodden Turlag. Turistforeningene støtter verneforslaget, men mener arronderinga av området er uheldig. Spesielt påpekes det at området ikke er sammenhengende.

Turistforeningene støtter i store trekk forslaget til verneforskrift, men går mot at militær operativ virksomhet skal være tillatt innafor verneområdet. DNT støtter heller ikke at øvingskjøring for motorferdsel skal være en dispensasjonsgrunn, og mener generelt at reglene for motorisert transport bør være strengere.

Turistforeningene påpeker at det er svært positivt at det er utarbeidet en sti- og løypeplan som en del av verneforslaget. De generelle reglene for merking, vedlikehold og tilrettelegging ser fornuftige og gode ut. De vil ikke gå inn i detaljer om de enkelte stier og løyper og nivået på tilrettelegging, men regner med at dette er godt ivaretatt siden FNF Telemark har ledet arbeidet og Telemark Turistforening har hatt med en representant i arbeidet.

Turistforeningene vil likevel peke på at det ikke er noen grunn til å øke tilretteleggingsgraden gjennom vernet. DNT tenker her spesielt på løypepreparering, og ber om at skiløyper som i dag blir preparert med snøskuter ikke blir kjørt opp med løypemaskin i framtida. Som eksempel nevner DNT det fredelige og attraktive området Omholt - Sørmyr der skuterpreparering bør fortsette. Turistforeningene mener også at det i vernereglene bør gå klart fram at sti - og

løypeplanen skal revideres, og første revisjon bør for eksempel skje etter 5 år. Da får en mulighet til å rette opp eventuelle mangler og svakhet ved planen.

Forum for Natur og Friluftsliv – Telemark (FNF Telemark) har hatt planen til høring hos medlemsorganisasjonene og har mottatt innspill fra Telemark Turistforening. Felles for

organisasjonene er at de uttrykker tilfredshet med planen, og mener den er viktig med tanke på å sikre urørt natur. Det fremkommer også at vernebestemmelsene og formål i liten grad kommer i konflikt med utøvelsen av generelle friluftsinteresser. FNF har vært delaktig i utarbeidelse av sti – og løypeplanen, og har følgelig ikke spesielle merknader til denne utover at den synes å være i tråd med allmennhetens behov for utøvelse av friluftsliv.

Naturvernforbundet i Kongsberg (NK) hadde ønsket at området som foreslås vernet var

sammenhengende, men ser at det må bli en del kompromisser når det skal gjennomføres som et frivillig vern. Området er stort og ganske forskjellig og omfatter både tidligere reservater, landskapsvernområder og helt nye arealer. Noe av området er tradisjonelt utnyttet fram til i dag, mens andre deler nærmest er naturskog. Naturvernforbundet ser at det er utfordrende å lage en forskrift som gjelder hele området, men synes forslaget som er sendt på høring er en naturlig løsning på de utfordringene en har stått ovenfor. De ønsker likevel å knytte noen merknader til § 4 pkt 13 om bålbrenning. Naturvernforbundet anbefaler at en ser nærmere på formuleringen i bestemmelsen. Slik det nå står kan en tro at det er tillatt å bruke øks til å hogge tørrkvist.

Naturvernforbundet foreslår derfor at det heller står ”plukke eller bryte tørrkvist”.

Naturvernforbundet i Telemark (NT) mener det er uheldig at høringsfristen er så kort og kommer i den mest sentrale del av sommerferien. NT har følgende merknader til verneforslaget:

1. ”Det er bra å få etablert formaliserte verneområder. Angjeldende område er viktig både med hensyn på naturkvaliteter og friluftsliv, og vi er glad for at området ved denne verneprosessen synliggjøres. Dette kan også gjøre det i neste omgang lettere å få gjennomslag for andre natur- og miljøvernsaker i tilknytning til området og for øvrig i regionen. Vi behøver ikke her diskutere hva