MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG VÅREN 2018

MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM

VERNEPLAN FOR SKOG VÅREN 2018

April 2018

1

Miljødirektoratet tilrår vern av 11 naturreservater i skog i medhold av naturmangfoldloven (lov om forvaltning av naturens mangfold). 8 av områdene er nye naturreservater, 3 av

områdene er utvidelse av eksisterende naturreservater. For ett av områdene foreslås utvidelsen som endring av eksisterende verneforskrift.

Alle områdene inngår i ordningen med frivillig vern av privateid skog, i tillegg eier Statskog SF arealer i ett av områdene. Tilrådingen omfatter ca. 66,2 km² nytt verneareal, hvorav ca 47,3 km² er produktiv skog.

Områdene som foreslås vernet er:

1. Hestgjuvnatten i Krødshrad og Flå kommuner, Buskerud fylke 2. Laksejuv i Krødsherad kommune, Buskerud fylke

3. Utvidelse av Finnemarka naturreservat i Lier og Modum kommuner, Buskerud fylke 4. Orkerødskogen i Moss kommune, Østfold fylke

5. Vinstradalen i Nord-Fron kommune, Oppland fylke 6. Rodeholene i Sogndal kommune, Sogn og Fjordane fylke 7. Breisete i Sogndal kommune, Sogn og Fjordane fylke 8. Etterseterbekken i Vefsn kommune, Nordland fylke

9. Utvidelse av Eidsvatnet naturreservat i Bindal kommune, Nordland fylke 10. Oksbåslia i Bindal kommune, Nordland fylke

I tillegg foreslås endring i avgrensning av:

11. Lundsneset naturreservat i Aremark og Halden kommuner, Østfold fylke.

1.1 Hjemmelsgrunnlag

Områdene foreslås vernet som naturreservat i medhold av naturmangfoldloven § 34, § 37 og

§ 62. Vilkåret for å kunne opprette et naturreservat etter naturmangfoldloven § 37 er at arealet enten inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst eller har særskilt naturvitenskaplig verdi.

Naturreservatene skal bidra til bevaringsmålene i naturmangfoldloven § 33, blant annet bokstavene a (variasjonsbredden av naturtyper og landskap), b (arter og genetisk mangfold), c (truet natur og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter), d (større intakte

økosystemer, også slik at de kan være tilgjengelige for enkelt friluftsliv), e (områder med særskilte naturhistoriske verdier), g (økologiske og landskapsmessige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt), h (referanseområder for å følge utviklingen i naturen).

Verneområdene skal bidra til å oppfylle flere nasjonale mål som:

- Eit representativt utval av norsk natur skal bevarast for kommande generasjonar.

- Økosystema skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester.

- Ingen trua arter og naturtyper skal utryddast, og utviklinga til truga og nær truga arter og naturtyper skal betras.

Opprettelse av verneområdene bidrar til å nå internasjonale mål og forpliktelser, bl. a. nedfelt i konvensjonen for biologisk mangfolds artikkel 8 om et sammenhengende

verneområdenettverk, jf også naturmangfoldloven § 33 bokstav g.

Ved å verne disse naturområdene mot ulike typer inngrep, gir verneområdene også et positivt bidrag til det nasjonale og internasjonale målet om å stanse tapet av naturmangfold, jf.

naturmangfoldloven § 33 bokstav a, b og c.

1.2 Verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget

De foreslåtte verneområdene inkluderer viktige naturtyper og et stort antall truede og nær truede arter. Skogområdene i denne tilrådingen omfatter både områder der ulike utforminger av barskog er dominerende, og flere bekkekløfter og områder med stort innslag av

edellauvskog med stor variasjonsbredde i naturtyper og stort artsmangfold. Arealmessig er noen av områdene små, men har likevel høg verneverdi ved at de omfatter sjeldne og truede naturtyper med et høgt biologisk mangfold. Svært mange av områdene som tilrås i denne verneplanen er vurdert å være av nasjonal verneverdi (***).

Opprettelsen av verneområdene er med på å bidra til å sikre et nettverk av viktige leveområder for naturmangfoldet i norske skogøkosystem. I denne verneplanen er

verneverdiene for mange av områdene knyttet til stor variasjon i skogtyper som bidrar til å fylle mangler i skogvernet. Det er gjort funn av flere arter av nasjonal interesse i områdene.

Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i verneforslag er innhentet i ulike registreringer og kartlegginger som ledd i skogvernarbeidet, blant annet dokumentasjon i ”Lokalitetsdatabase for skogområder”.

De viktigste påvirkningsfaktorene på verneverdiene i skogområdene som foreslås vernet er generelt hogst og ulike typer utbygginger, eksempelvis veibygging, hyttebygging og

utbygging av vindkraft, vannkraft og kraftlinjer. Vern av de foreslåtte områdene skal gjennom bestemmelser om slike tiltak sikre arealer med viktige vernekvaliteter og bidra til dekning av viktige mangler ved skogvernet. Områdene vil bidra til langsiktig og effektiv bevaring av levested for at stort antall truede arter, og dermed redusere den samlede belastningen på arter som har risiko for å dø ut. Verneforskriftene åpner for at flere pågående aktiviteter kan videreføres. Tiltak som isolert sett vurderes å ha liten betydning for verneformålet, kan i sum og over tid medvirke til at verneverdiene forringes. For enkelte aktiviteter vil det derfor i tråd med prinsippene om samlet belastning være restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Dette er også i tråd med prinsippene om miljøforsvarlige teknikker og

lokalisering, samt miljøforringer betaler der hvor det ut fra hensynet til verneverdiene er fastsatt bestemmelser om blant annet ferdsel og infrastrukturtiltak. Ut fra dagens kunnskap om arter og naturtyper i områdene vil de aktivitetene som i henhold til verneforskriftene kan videreføres, med liten grad av sannsynlighet ha vesentlig negativ innvirkning på disse artene, naturtypene og landskapselementene. Vernebestemmelsene tillater likevel ikke vesentlige inngrep i områdene. Miljødirektoratet vurderer det slik at vernet med stor grad av

sannsynlighet vil føre til en positiv utvikling for artene og naturtypene, jf.

naturmangfoldloven §§ 4 og 5. Miljødirektoratet anser at kunnskapsgrunnlaget er i tråd med kravet i naturmangfoldloven § 8. Miljødirektoratet har ut fra en føre-var-tilnærming i verneforslaget vektlagt muligheten for flere påvirkninger av samme slag, eller en

kombinasjon av flere ulike påvirkningsfaktorer (samlet belastning). Det foreligger ellers etter Miljødirektoratets oppfatning tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet, påvirkningsfaktorer og effekten av vernet. Føre-var-prinsippet tillegges derfor ikke ytterligere vekt i denne saken.

For nærmere beskrivelse av verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget, jf. naturmangfoldloven kapittel II, vises det til omtalen av det enkelte verneområde i kapittel 8.

Dersom områdene ikke vernes, vil fortsatt skogbruk være den mest aktuelle arealanvendelsen.

1.3

Det vil da være sektorlover og skogbrukets egen

sertifiseringsordning som skal ivareta hensynene til biologisk mangfold. Miljødirektoratet vurderer at en kombinasjon av

skogbrukets egne miljøtiltak sammen med oppbygging av et nettverk av verneområder er en effektiv måte å sikre det biologiske mangfoldet i skog.

Historisk har skogene blitt utnyttet i ulik grad til bl.a. skogsdrift, beite, jakt og friluftsliv. Det er ikke aktuelt at skogbruk skal fortsette i områder som vernes som naturreservater, men aktiviteter som f.eks. utmarksbeite, jakt, fiske og friluftsliv vil i stor grad kunne fortsette som tidligere.

Det går eksisterende veier inn i noen av de foreslåtte verneområdene, og det inngår eksisterende kraftledninger i flere av områdene. Det er ikke kjent økonomisk utnyttbart vindkraft- eller vannkraftpotensiale i noen av områdene. Kraftlinjer som krysser foreslåtte verneområder er omtalt under det enkelte område, og det er i verneforskriftene tatt inn standardbestemmelser som åpner for vedlikehold, oppgradering mv. av eksisterende kraftlinjer. Det er registrert mineralforekomster i noen av områdene, men det er bare i et tilfelle det er meldt inn interesse rundt utnyttelse av disse innenfor foreslått verneområde.

1.4 Planstatus

Arealene i denne verneplanen er avsatt som LNF-områder i de respektive kommuners kommuneplaner med følgende to unntak:

Etterseterbekken: Det meste av området har status LNF-område med spredt boligbebyggelse i kommunens arealplan, men det er også avsatt et lite område med status «fotgjengerstrøk»

sørøst i det foreslåtte området.

Orkerødskogen: Det meste av arealet er avsatt som LNF-område med hensynssone regionalt verdifullt kulturlandskap, men verneforslaget omfatter også et friområde ved Orkerød sykehjem.

Tre av verneforslagene berører areal i et reinbeitedistrikt i Nordland fylke.

2

Vern av skog har i lang tid vært en viktig del av verneplanarbeidet i Norge. Det systematiske arbeidet med vern av barskog ble påbegynt i 1988. Grunnlaget for skogvernarbeidet har vært bl.a. St.meld. nr. 68 (1980-81) Vern av norsk natur, St.meld. nr 46 (1988-89) Miljø og

utvikling og St.meld. nr. 40 (1994-95) Opptrapping av skogvernet fram mot år 2000. Et viktig politisk grunnlag for dagens arbeid for økt skogvern er bl.a. St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, hvor det ble lagt fram en strategi for økt skogvern. Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet legger opp til en videreføring av det langsiktige arbeidet med skogvern, herunder økt frivillig skogvern. Stortinget behandlet meldingen 23. mai 2016, og ba regjeringen sette et mål om vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog til 10 pst. av skogarealet. Viktige naturfaglige evalueringer som ligger til grunn for prioriteringene i skogvernarbeidet er NINA rapport 54/2002, NINA rapport 535/2010 og NINA rapport 1352/2017.

2.2 Saksbehandlingsprosesser

Områdene som foreslås vernet har ulik historikk og har vært knyttet til ulike verneprosesser.

2.3 Frivillig skogvern på privateid grunn

Ved frivillig skogvern tilbyr skogeierne aktuelle skogarealer for vern. Grunneierne oversender tilbud om vern til vedkommende fylkesmann. Det blir foretatt naturfaglige registreringer og utarbeidet skogtakster for de områdene der det er behov for det. På grunnlag av tilbud og de naturfaglige registreringene utarbeider fylkesmannen forslag til avgrensning av verneområdet.

På grunnlag av tilbud og mal for verneforskrift for naturreservater utarbeider fylkesmannen forslag til verneforskrift som blir oversendt grunneierne for kommentarer. Det blir avholdt møter/befaringer der forslaget diskuteres nærmere. Miljødirektoratet oppnevner en

skogsakkyndig som får i mandat å forhandle med grunneierne/grunneiernes representant. Ved enighet blir det utarbeidet avtale der erstatningssum, forslag til verneforskrift og avgrensning av verneområdet blir avklart. Fra avtaletidspunkt og fram til vernevedtak gjelder en

vederlagsordning. Utbetaling av erstatningsbeløp skjer når vernevedtak er fattet.

De områdene som foreslås vernet gjennom frivillig vern, er ikke en del av en samlet

verneplan. Felles for disse områdene er at de bygger på tilbud om frivillig vern fra de berørte grunneierne. I tabellen nedenfor er angitt tidspunkt for ulike stadier i verneprosessen for de ulike områdene.

Navn Tilbudsår Oppstart Høring FMs tilråding

Hestgjuvnatten 2014 31.03.2017 07.11.2017 14.03.2018

Laksejuv 2016 31.03.2017 07.11.2017 14.03.2018

Finnemarka (utv) 2011 31.03.2017 07.11.2017 14.03.2018 Orkerødskogen 2008 22.05.2017 04.07.2017 20.10.2017 Vinstradalen 2015 15.03.2016 20.05.2016 23.03.2018 Rodeholene 2016 10.03.2017 08.05.2017 05.03.2018

Breisete 2016 10.03.2017 08.05.2017 05.03.2018

Etterseterbekken 2016 10.03.2017 20.07.2017 09.03.2018

Eidvatnet (utv) 2016 10.03.2017 20.07.2017 09.03.2018

Oksbåslia 2017 10.03.2017 20.07.2017 09.03.2018

Lundsneset (utv) 2014 25.10.2017 03.01.2018 19.03.2018

2.4 Vern av skog på arealer eid av Statskog SF og Opplysningsvesenets fond Ved behandling av Innst. S. nr.150 (2001-2002) gikk Stortingets flertall inn for at Statskog SFs arealer skal brukes aktivt for å øke skogvernet i Norge. St. meld. nr. 25 (2002-2003) slår også fast at Regjeringen vil gjennomføre nye konkrete vurderinger av Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds skogarealer for å identifisere aktuelle verneområder. Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet legger opp til en videreføring av det langsiktige arbeidet med skogvern, herunder vern av offentlig eid skog.

Denne tilrådingen omfatter utvidelse av et naturreservat som ligger på grunnen til Statskog SF i Lier/Modum kommune i Buskerud fylke. Utvidelsesarealene ligger både på grunnen til Statskog SF og på private eiendommer.

Navn Oppstart Høring FMs tilråding Finnemarka 31.03.2017 07.11.2017 14.03.2018

2.5 Saksgang

Områdene i denne verneplanen har hatt ulik saksbehandling fram til tilrådningen.

Område 1 - 3 er områder i Buskerud fylke som har vært på felles høring.

To av områdene ligger i sin helhet på privat grunn, mens et område – utvidelse av Finnemarka naturreservat – ligger dels på privat grunn og dels på arealer eid av Statskog SF.

Området 4 ligger i Østfold fylke, og bygger på tilbud om frivillig vern.

Områdene 5 er et område i Oppland fylke og bygger på tilbud om frivillig vern.

Områdene 6 – 7 er to frivillig vern-områder i Sogn og Fjordane fylke som har vært på felles høring.

Områdene 8 – 10 er 3 frivillig vern-områder i Nordland fylke som har vært på felles høring.

Ett av områdene er utvidelse av eksisterende naturreservat.

Område 11 er utvidelse av et eksisterende naturreservat i Østfold fylke.

2.6 Konsultasjoner med Sametinget

Alle områdene i Nordland fylke ligger innenfor Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. Jillen-Njaarke disponerer reinbeiter i kommunene Bindal, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Alstahaug, Vefsn, Grane, Hemnes og Hattfjelldal. Driftsenhetene i distriktet er fordelt på to siidaer (Vestre og Østre sitje). Områdene som er definert som vinterbeite i Jillen-Njaarke ligger i hovedsak langs fjord- og kystområdene fra Bindalsfjorden i sør til området vest for Digermulen i

Vefsnfjorden i nord. Dette omfatter både Eidsvatnet og Oksbåslia naturreservat. Området hvor Etterseterbekken naturreservat ligger er definert som vårbeite.

Fylkesmannen har prøvd å ta kontakt med Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt for å avklare om det er behov for et møte om verneforslagene. Det er ikke mottatt svar på henvendelsene, og det er derfor ikke gjennomført konsultasjon eller møter med reindrifta om saken.

Sametinget har ikke merknader til verneforslagene/verneforskriftene, og de har ikke krevd konsultasjon i saken.

2.7 Forholdet til utredningsinstruksen, forvaltningsloven og saksbehandlingsreglene i naturmangfoldloven

Verneforslagene er utarbeidet i henhold til Utredningsinstruksen. I kapittel 1 og 2 begrunnes verneforslagene på overordnet nivå og sammenhengen med nasjonale og internasjonale mål om å ta vare på et utvalg av norsk natur belyses. Videre omtales kort hva som eventuelt skjer med verneverdiene hvis vernet ikke gjennomføres og hvilke virkemidler som eventuelt kan være relevante. I kapittel 5 vurderes samfunnsnytten av verneforslagene på et overordnet nivå, sammen med økonomiske og administrative konsekvenser. I kapittel 6 og 8 omtales og vurderes generelle kommentarer og konkrete merknader til verneforslag for de enkelte områder fra berørte parter, myndigheter og interessegrupper. Etter avveiinger mellom områdenes verneverdier og andre samfunnsinteresser er det underveis i verneprosessen foretatt endringer i vernebestemmelser og avgrensning for foreslåtte verneområder.

Gjennomføringen i henhold til rundskriv T-2/15 om saksbehandlingsregler ved områdevern etter naturmangfoldloven, forvaltningsloven og utredningsinstruksen har medført

inkluderende prosesser som sikrer en vellykket gjennomføring. Aktuelle kommuner kan etter et vernevedtak søke om å få forvaltningsmyndighet i tråd med gjeldene politikk på området.

Gjennom verneplanprosessen er det foretatt en avveining mellom verneinteresser og andre bruker- og samfunnsinteresser. Verneforslaget er også i størst mulig grad tilpasset de ulike brukerinteressene i området. Kravene i naturmangfoldloven § 14 er således oppfylt.

3

Det er under høringene kommet innspill som foreslår endring av navn for noen av områdene.

Skrivemåten tilrås endret for følgende områder:

Vinstraelva naturreservat endres til Vinstradalen naturreservat.

Breidsete naturreservat endres til Breisete naturreservat.

Eidsvatnet naturreservat endres til Eidvatnet naturreservat.

3.2 Avgrensning

Med bakgrunn i vurdering av høringsuttalelser, tilrås det enkelte grensejusteringer for følgende områder:

Hestgjuvnatten: Området er redusert noe i vest på grunn av konflikt med regulert adkomstvei og skiløype til regulert hyttefelt i områdereguleringsplan for Gulsvikfjellet.

Vinstradalen: Etter drøftinger med Statens vegvesen er grensa er justert noe langs fylkesvei 255.

For områdene i Buskerud fylke er det foreløpig ikke inngått avtale om vern med grunneierne.

Forhandlingene kan medføre endringer i grenser og vernebestemmelser, jf. innspill som er kommet under høringen.

3.3 Verneforskriftene

Det er etter høringen foretatt noen mindre endringer i forslagene til verneforskrifter. Dette skyldes dels tilpasning til nyeste vernevedtak for naturreservater, dels kommentarer i innkomne høringsuttalelser og et generelt ønske om at forskriftene blir mest mulig like for forhold som gjelder samme tema. Ved større utvidelser av eksisterende naturreservater, tilrås verneforskriften opphevet og erstattet med en ny som omfatter hele området.

Miljødirektoratat vurderer at endringene ikke har betydning for avtalene om frivillig vern der det er inngått avtaler med grunneiere.

4

Følgende eksisterende vernevedtak foreslås opphevet som følge av den nye verneplanen:

1. Forskrift 09.07.1993 nr. 684 om fredning av Finnemarka naturreservat, Lier og Modum kommune, Buskerud.

2. Forskrift 31.08.2001 nr. 952 om fredning av Eidsvatnet naturreservat, Bindal kommune, Nordland.

Følgende eksisterende vernevedtak foreslås endret som følge av den nye verneplanen:

1. Forskrift 25.01.2013 nr. 82 om vern av Lundsneset naturreservat, Aremark og Halden kommuner, Østfold.

5

Miljødirektoratet avgjør hvem som skal være forvaltningsmyndighet for det enkelte område.

Naturreservatene som foreslås vernet er små verneområder, som det er lagt til grunn skal forvaltes av kommunene. Aktuelle kommuner vil få tilbud om delegering av

forvaltningsmyndighet for nye områder som opprettes som del av dette vernevedtaket, og som i sin helhet ligger innenfor kommunen. For eksisterende verneområder som nå utvides, endres forvaltningsmyndigheten ikke.

Dersom aktuelle kommuner ikke ønsker slik myndighet vil forvaltningsmyndigheten ligge hos Fylkesmannen. Kostnader til merking av grenser, oppsyn m.m. vil dekkes innenfor ordinære budsjettposter.

Den viktigste budsjettkostnaden ved skogvern er erstatning til grunneier, i hovedsak for båndlegging av skog og påfølgende tap av hogstinntekt. Kostnadene til forvaltning og skjøtsel av skog som er vernet er derimot oftest begrensede. Dette fordi skog som vernes som

naturreservat i de fleste tilfeller best vil opprettholde og videreutvikle vernekvalitetene ved fri utvikling uten at det er behov for aktive skjøtselstiltak.

I skogvernarbeidet vektlegges at de viktigste skogområdene bør fanges opp ved vern, slik at man sikrer effektiv oppnåelse av de vedtatte målene som er nevnt i kap. 1.1. Områder som er vurdert og ikke ha tilstrekkelige vernekvaliteter, blir tatt ut før det meldes oppstart for

verneprosessene. For privateide frivillig vern områder innebærer det at myndighetene takker nei til tilbud om vern.

For å sikre et godt og oppdatert faglig grunnlag for skogvernet gjennomføres regelmessig faglige evalueringer. Det er i 2017 sluttført en slik evaluering, som gir et oppdatert grunnlag

for å gjennomføre skogvernet slik at det kan medvirke effektivt til å nå det nasjonale målet om å bevare et representativt utvalg av norsk natur og det nasjonale målet om å bevare arter og naturtyper. Videre er det viktig med god oversikt over hvor de viktigste skogområdene befinner seg. Som grunnlag for skogvernarbeidet gjennomføres derfor systematiske registreringer av prioriterte skogtyper i skogvernet.

Vurdering av samfunnnsnytte og samfunnsøkonomiske konsekvenser

Naturmangfold har en egenverdi som Norge både er nasjonalt og internasjonalt forpliktet til å ta vare på. Gjennomføring av verneforslaget vil derfor ha positiv samfunnsmessig betydning, og bidra til å oppfylle Stortingets vedtak i stortingsmeldingen Natur for livet (Meld. St. 14 (2015-2016)).

Vern av områder etter naturmangfoldloven er å anse som varige tiltak som på ulike måter vil påvirke ulike samfunnsområder. Ettersom områdene som her vernes er under 500 km2 i utstrekning, faller de ikke inn under kravene til utarbeidelse av konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven og tilhørende forskrift.

Områdene er gjennomgående små, noe som i utgangspunktet tilsier at konsekvensene for andre interesser er begrensede. Områdene er i kommunenes arealplaner i all hovedsak lagt ut som LNF-områder. Kartlegginger av områdenes naturverdier er gjennomført som del av verneplanprosessen. Bruksinteresser er klarlagt gjennom høring av verneforslag og annen kontakt med berørte parter. I hovedak er interessene knyttet til skogbruk, beite og jakt og annet friluftsliv. Med unntak av skogbruk, er dette aktiviteter som fortsatt kan foregå innenfor rammen av verneforskriftene. Flere av de berørte kommunene uttaler at vern vil være positivt, både for ivaretagelse av naturverdier og som grunnlag for reiselivsaktivitet og friluftsliv.

Vernet vil begrense de fremtidige mulighetene for bl.a. skogbruk, mineralutvinning og regulering av vassdrag. Det er ikke konkrete planer om mineralutvinning og regulering av vassdrag i noen av områdene i dag. For ett område påpeker Direktoratet for

mineralforvaltning interesser knyttet til fortsatt kartlegging av mineralressurser. Det vises til konkret omtale av området Oksbåslia for nærmere vurderinger. Det er for øvrig i

verneplanprosessen lagt vekt på å imøtekomme andre interesser gjennom avgrensing og forskriftsutforming.

Miljødirektoratet viser til at det i verneplanprosessen ikke er avdekket vesentlige negative samfunnsmessige konsekvenser av verneforslagene. Verneforslagene er videre justert på visse punkter for å imøtekomme og hensynta ulike interesser. Direktoratet mener at verneforslaget slik det nå foreligger har små negative konsekvenser. Samlet sett vurderer direktoratet det slik at de samfunnsøkonomiske konsekvensene av vernet vil være positive på sikt. Forslaget vil sikre natur som ikke har en synlig pengeverdi, men som tillegges stor verdi politisk og i opinionen. Verneforslagene vil også sikre viktige områder for friluftsliv.

6 HØRING AV VERNEFORSLAGET

Under omtalen av hvert enkelt område i kap. 8 framgår det hvilke lokale/regionale og sentrale høringsparter som har hatt verneforslagene til uttalelse.

Berørte grunneiere, rettighetshavere, kommuner, fylkeskommuner og andre instanser på fylkes- og regionnivå samt aktuelle lokale og regionale organisasjoner har hatt

verneforslagene på høring.

Sentrale høringsinstanser som har hatt verneforslagene til uttalelse (det vil være noen

variasjoner i om alle disse sentrale høringsinstansene har fått alle verneforslagene på høring):

Statens landbruksforvaltning, Statens navnekonsulenter, Språkrådet, Vegdirektoratet, Norges Luftsportforbund, Forsvarsbygg, Statens vegvesen, NSB hovedadm., Jernbaneverket,

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Statens Kartverk, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Telenor, Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og

energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norskog, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NHO Reiseliv, Norsk Industri, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF-Norge, Den

Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handicapforbund, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norges Naturvernforbund, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Universitets naturhistoriske museer og botanisk hage, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, NTNU Ringve botaniske have, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Villreinrådet i Norge.

Høringsuttalelser fra viktige eller spesielt berørte instanser:

Forsvarsbygg har ingen merknader til planavgrensningen av verneforslagene. De har derimot en støttende kommentar til forslag til verneforskrifter som inneholder et unntak:

Bestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:

-Landing og start med Forsvarets luftfartøy.

Forsvarsbygg støtter at dette unntaket for Forsvarets luftfartøy inngår i verneforskriftene, ettersom det dermed blir et tydeligere samsvar med unntaket for militær operativ virksomhet:

Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse- politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og

forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet

Forsvarsbygg legger til grunn at militær operativ virksomhet i lufta også omfatter den treningsvirksomhet som er nødvendig for at Luftforsvarets enheter til enhver tid skal ha den beredskap og kompetanse som politiske myndigheter krever. Luftoperativ virksomhet må være beordret av operativ myndighet/ Forsvarets operative hovedkvarter. Det alt vesentligste av Luftforsvarets flyvninger vil være av operativ karakter.

Kartverket påpeker at datasettet for naturvernområder og forslag til verneområder fra 1.januar 2015 inngår i det offentlige kartgrunnlag, jf. plan- og bygningsloven § 2-2 og kart- og

planforskriften kapittel 2. Det offentlige kartgrunnlaget skal danne kunnskapsgrunnlag for avgjørelser etter plan- og bygningsloven.

Kartverket forutsetter at kart over verneområder utarbeides i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon mv. som finnes på nevnte nettsted.

Videre forutsetter kartverket at vernemyndigheten melder inn navnene på de respektive naturreservatene til Kartverket for registrering i Sentralt stadnamnregister.

Språkrådet, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett: Uttalelser er gjengitt under det enkelte område der dette er aktuelt.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard peker generelt på viktigheten av å ivareta hensynet til mineralressursene i verneprosessen for å unngå båndlegging av mineralressurser innenfor verneområdet og restriksjoner og/eller begrensninger på uttak av mineralressurser utenfor verneområdet. Merknader til enkeltområder er gjengitt under hvert enkelt område.

Landbruksdirektoratet uttaler at det ikke går fram av høringsdokumentet om og i tilfelle hvordan de forslåtte verneområdene i dag nyttes i landbrukssammenheng.

Landbruksdirektoratet antar at beiting er den mest påregnelige landbruksmessige utnyttelsen av disse områdene. I og med at beiting stort sett fortsatt skal kunne skje i de foreslåtte verneområdene, vil Landbruksdirektoratet be om at det også tas inn i vernebestemmelsene at det må kunne settes ut saltsteiner i områdene, og at det må kunne søkes om tillatelse til motorisert ferdsel i forbindelse med slik utsetting. Dersom ikke beitedyra har tilgang til saltsteiner i beiteområdet kan de få mangelsykdommer. Utsetting av saltsteiner har derfor en klar betydning for dyrevelferden. Landbruksdirektoratet viser til at unntak for utsetting av saltsteiner til vilt bør utgå, under henvisning til «forskrift om tiltak for å begrense spredning av CDW» (skrantesyke), idet utsetting av saltsteiner nå kun er lovlig til husdyr.

Norsk organisasjon for terrengsykling er positive til vern, men ber om at verneforskriftene tillater sykling på eksisterende stier. Avvik fra friluftslovens hovedregel bør bare skje der reelle, faktabaserte og tungtveiende vernehensyn tilsier dette.

7

Høringsuttalelsene er oppsummert i kap. 8 under omtalen av hvert enkelt område. Under dette kapitlet tas opp uttalelser om generelle forhold knyttet til verneforslagene.

7.1 Miljødirektoratets kommentarer til generelle merknader til avgrensningen Ved frivillig vern setter eiendomsforholdene rammer for hvordan verneområdene kan arronderes. I noen tilfeller er det ikke mulig å få med alt areal som har vernekvaliteter. Det kan skyldes at grunneiere ikke ønsker å tilby arealer for frivillig vern, eller at tilbud ikke omfatter alt areal med vernekvaliteter. Det har skjedd flere ganger at arbeid med utvidelser er gjenopptatt som følge av seinere tilbud.

Formålet med vern av de foreslåtte naturreservatene er å ta vare på både ”typiske”

skogområder og spesielle/sjeldne/truede elementer i skognaturen. Særlig på deler av Østlandet vil det være nødvendig å verne skogarealer med begrensa verneverdier dersom det skal kunne oppnås et mest mulig representativt skogvern, da skogbruksaktiviteten har vært omfattende her over lang tid. På sikt vil vernekvalitetene i disse områdene bygge seg opp igjen.

7.2 Miljødirektoratets kommentarer til verneforskriftene

Miljødirektoratets gjennomgang av innholdet i verneforskriftene og kommentarer til noen av de temaer som er tatt opp i høringene.

Forskriftenes innhold

Miljødirektoratet understreker betydningen av at en både ved utforming av verneforskrifter og forvaltning av områdene, herunder dispensasjonspraksis, legger til grunn et langsiktig

perspektiv. Tiltak som isolert sett vurderes å ha liten betydning for verneformålet, kan i sum og over tid medvirke til at naturkvalitetene forvitrer. Det er også viktig at den

økosystemtilnærmingen som er lagt til grunn i skogvernet reflekteres.

Verneforskriftene innebærer vern av all vegetasjon og alt dyreliv. Det er likevel åpnet for jakt, fiske og sanking av bær og matsopp. Ulike tiltak som kan endre naturmiljøet er forbudt. Dette innbefatter anlegg av ulike slag (midlertidige eller faste), men også tiltak som for eksempel drenering, kalking og gjødsling. For enkelte områder er det i verneforskriften åpnet for visse typer anlegg etter søknad.

Verneforskriftene innebærer et generelt hogstforbud, men det kan etter søknad gis tillatelse til hogst av etablerte plantefelt. I tilfeller der det ikke er aktuelt å ta ut plantede trær på kort sikt, kan det etter søknad gis tillatelse til en begrenset skjøtsel.

Motorferdsel er forbudt, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nødvendig motorferdsel i forbindelse med spesielt nevnte formål. Det understrekes at regelen om

”nødvendig motorferdsel” skal håndheves strengt. Motorferdsel i tilknytning til militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, og gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten er tillatt. Dette gjelder ikke for øvingsvirksomhet i tilknytning til slike formål. Det er gjort en vurdering for hvilke områder det er aktuelt med en egen

dispensasjonshjemmel for øvingsvirksomhet. Utgangspunktet har vært at det ikke er aktuelt å åpne for dette i små verneområder og verneområder som på grunn av sin topografi er lite egnet til slike aktiviteter.

Vedlikehold av eksisterende veier og anlegg, herunder bygninger og eventuelt andre installasjoner som er i bruk på vernetidspunktet, er tillatt. Med vedlikehold menes

opprettholdelse av den standard veien, bygningen, anlegget etc. hadde på vernetidspunktet.

Vedlikehold omfatter ikke nybygging, oppgradering eller utvidelse. Vedlikehold av for eksempel vei omfatter således tiltak eller arbeid for å holde veien ved like eller opprettholde samme standard som på vernetidspunktet, uten at den endrer karakter. Miljødirektoratet vil ikke tilrå at verneforskriften henviser til vegklasser, da slike standarder kan endres over tid, men tilrår å opprettholde formuleringen om standard på vernetidspunktet. Tiltak som påføring av nytt grusdekke, grøfterensk, skifte av stikkrenner og lignende anses som vedlikehold.

Motorferdsel i forbindelse med vedlikehold kan tillates etter søknad, og skal fortrinnsvis skje på snødekt mark.

Miljødirektoratet vil påpeke at restriksjonsnivået ikke er særlig forskjellig mellom de ulike områdene som her foreslås vernet, men da verneforskriftene for områdene er framkommet gjennom forhandlinger mellom de respektive fylkesmennene og grunneierne, vil det måtte aksepteres at det blir enkelte forskjeller i utformingen av forskriftene. For de områdene der eksisterende verneområder inngår i verneforslagene, vil ny verneforskrift omfatte hele området. For disse arealene vil det kunne medføre større endringer i forhold til eksisterende

verneforskrift. For noen områder med mindre utvidelser, opprettholdes eksisterende bestemmelser, som også vil gjelde for utvidelsesarealet.

Miljødirektoratet vurderer at mal for verneforskrifter for naturreservater ivaretar avveiningen mellom brukergruppene og de overordnete vernehensyn på en god måte.

Navn

Kartverket forutsetter at vernemyndigheten melder inn navnet på nye naturreservat til Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnregister (SSR) når vernevedtak er gjort, jf.

§ 15 i lov om stadnamn av 18. mai 1990 nr. 11. Kartverket forutsetter dessuten at kart over verneområdene produseres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon.

Språkrådet viser til at offentlige instanser er bundet til skrivemåten i sentralt

stedsnavnsregister. For å kunne bruke annet navn, er det behov for å reise formell navnesak.

Når det gjelder de endelige vernekartene, vil de bli produsert i tråd med gjeldende praksis.

Når det gjelder innmelding av navn på nye verneområder i Sentralt stedsnavnregister, vises til kommentarene fra Klima- og miljødepartementet i foredrag til kgl. res. i desember 2015.

Departementet viser til «at Kartverket gjøres kjent med nye vernevedtak gjennom brev fra Klima- og miljødepartementet for å tinglyse vernevedtakene på berørte eiendommer. Da Kartverket også er ansvarlig for Sentralt stedsnavnregister, må det forutsettes at Kartverket samtidig sørger for innmelding til Sentralt stedsnavnregister.»

Motorferdsel

Generelt skal motorferdsel i verneområder vurderes etter søknad.

Miljødirektoratet vil understreke at motorisert uttransport av elg og hjort i utgangspunktet enten skal foregå manuelt eller ved bruk av lett beltekjøretøy hjemlet i § 6. Med lett

beltekjøretøy i denne sammenheng menes mindre beltekjøretøy som f.eks. elgtrekk, jernhest og beltegående ATV.

En eventuell tillatelse til bruk av annet motorkjøretøy enn nevnt over, hjemlet i § 7, skal vurderes nøye. Det reelle behovet, samt mulige påvirkninger på naturmiljøet skal vurderes.

Forvaltningsmyndigheten kan i sin søknadsbehandling knytte tillatelsen til bestemte traseer.

Dette vil særlig være aktuelt for uttransport av elg og hjort fra bakenforliggende områder. Det kan også innvilges flerårige dispensasjoner.

I områder med hytter er hovedregelen at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til transport av ved, materialer og utstyr på snødekket mark etter § 7. Slike tillatelser bør normalt styres til fastlagte trasèer. Fastsetting av trasè bør gjøres ved søknadsbehandling eller som en del av utarbeidelse av forvaltningsplan. Motorisert transport i forbindelse med vedlikehold bør skje på snødekt mark med bruk av snøscooter. I unntakstilfeller kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til barmarkskjøring for transport av materialer til vedlikehold. Dette bør normalt være vedlikeholdsbehov av akutt karakter.

I verneforskriftenes § 7 er det åpnet for at det etter søknad kan gis dispensasjon til motorferdsel knyttet til ulike formål. Der hvor bestemmelsene ikke spesifiserer om slik transport skal skje med beltekjøretøy på snødekt mark, med lufttransport eller på barmark,

skal det ved vurderingen av den enkelte dispensasjonssøknad legges til grunn at transporten fortrinnsvis bør skje med beltekjøretøy på snødekt mark eller med lufttransport. Transport på barmark er kun aktuelt når transport med beltekjøretøy på snødekt mark eller lufttransport er vanskelig gjennomførbart og forøvrig når det er spesielle forhold som tilsier det, og forutsetter at slik transport er vurdert å kunne gjennomføres uten skader på viktige verneverdier,

naturtyper eller leveområder for arter.

Kraftlinjer

I områder med eksisterende energi- og kraftanlegg er utgangspunktet at anleggene skal kunne drives og vedlikeholdes på en sikkerhetsmessig og økonomisk forsvarlig måte.

Forskriftsmalene har standardbestemmelser som åpner for drift og vedlikehold av anlegg, og motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på kraftlinjer. Forskriftsmalen fastsetter

søknadsplikt for motorferdsel utover dette. Bakgrunnen for dette er at

forvaltningsmyndigheten blant annet skal ha mulighet til å kunne styre hvilke typer kjøretøy som benyttes og til hvilken tid eller etter hvilken trasé kjøringen skal skje.

Dispensasjonsordninger tas ikke inn for å hindre nødvendige tiltak eller nødvendig kjøring, men fordi det i enkelte sårbare områder er ønskelig å styre bruken av kjøretøy slik at det ikke oppstår unødvendige konflikter og skader på naturmiljøet.

Foruten drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og nødvendig

istandsetting ved akutt utfall, åpnes det for oppgradering/fornyelse av eksisterende kraftanlegg og kraftlinjer for heving av spenningsnivå og øking av linjesnitt når dette ikke fører til

vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet.

Miljødirektoratet forholder seg til den enighet som har vært om bestemmelsene om drift og vedlikehold av kraftanlegg, og har justert forskriftene i tråd med dette.

Leting etter mineralske ressurser

For området Oksbåslia er det pågående undersøkelser etter metalliske malmer som faller inn under statens mineraler. Området er belagt med bergrettigheter av typen

undersøkelsesrettigheter. En undersøkelsesrett etter lov om erverv og utvinning av mineralske ressurser (mineralloven) betyr at staten har gitt rettighetshaver tillatelse til å gjennomføre geologiske undersøkelser for å påvise ressurser av statens mineraler. Et vedtak om vern vil hindre den pågående geologiske kartleggingen. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) ber om at den pågående verneprosess utsettes til undersøkelser er utført.

Miljødirektoratet viser til at verneformålet i naturreservater er å bevare naturen mest mulig urørt og hindre fremtidig virksomhet som vil være i strid med dette overordnede målet. Det er således ikke aktuelt å gi en generell åpning for leting etter mineralske forekomster med tanke på utnytting i et eventuelt fremtidig naturreservat.

Naturmangfoldloven § 41 sier at det som ledd i saksbehandlingen skal innhentes kunnskap om andre mulige verdier i området. Dette vil i hovedsak være å samle kunnskap som allerede er kjent, herunder informasjon om pågående næringer eller aktiviteter.

Dersom ny kunnskap i framtiden viser at det finnes viktige forekomster av mineralske ressurser i verneområdene, må eventuell utdrift av disse forekomstene vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle ut fra den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 48. Denne lyder: ”Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det

ikke strider mot verne-vedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.”

Den viktigste måten å få fram interessene knyttet til potensiell og planlagt utnyttelse av mineralressurser på, er høringene som gjennomføres for det enkelte verneforslaget. I de fleste sakene finnes det fram til gode løsninger gjennom grensedragning og/eller tilpasning i

forskriften. I de sakene der målet om økt skogvern (og grunneiers ønske om frivillig vern) må veies opp mot potensiell eller planlagt utnyttelse av mineralressurser, vil dette være

avveininger som må avklares mellom departementene etter at Miljødirektoratet har avgitt sin tilråding til KLD.

Start og landing med luftfartøy

Miljødirektoratet vurderer at landing og start med luftfartøy er uønsket i naturreservater, og at dette bør tydeliggjøres og synliggjøres ved å ta inn et forbud i verneforskriften.

Gjennom forskrifter vedtatt ved kgl. res. 12.12.2014 ble Forsvarsbyggs ønske om at landing og start med forvarets luftfartøy gis automatisk unntak, tatt inn i forskriftene for

skogvernområder. Miljødirektoratet har derfor lagt dette inn i alle forskriftene i denne

tilrådningen.De aktuelle verneforslagene omfatter skog- og andre utmarksområder. En antar at landing og start eventuelt vil bli (meget) sjeldne foreteelser og ikke utgjøre noen trussel mot områdene som sådan.

Når det gjelder militær operativ virksomhet i lufta viser Miljødirektoratet til NOU 2001:15 Forsvarets områder for lavtflygning punkt 5.5.6.1 Unntaket for militær operativ virksomhet i verneområder hvor det fremgår hva som anses som operativ virksomhet. Miljødirektoratet legger denne tolkningen av begrepet militær operativ virksomhet til grunn.

Beiting

Landbruksdirektoratet anfører at dersom det er aktuelt med beite, bør det være generelt unntak for beite og utsetting av saltstein samt nødvendig motorferdsel i den forbindelse og ved

utsetting av saltstein, samt unntak for uttransport av syke og skadde beitedyr.

Miljødirektoratet viser til at for de områdene der beiting er aktuelt, er det gjort en vurdering av om forskriften skal åpne for utsetting av saltsteiner. For de fleste områdene er det vurdert at dette er et tiltak som i liten grad berører verneverdiene i særlig grad, og det er derfor tatt inn en unntaksbestemmelse om mulighet for utsetting av saltsteiner. For noen områder vurderes dette tiltaket å ha betydning i forhold til verneverdiene, og for disse områdene åpner ikke forskriftene for dette. Det samme gjelder oppsetting av gjerder; for de områdene der dette vurderes som aktuelt, er det tatt inn som spesifisert unntak i § 7.

Landbruksdirektoratet ber om at unntak for utsetting av saltsteiner til vilt bør utgå, under henvisning til «forskrift om tiltak for å begrense spredning av CDW» (skrantesyke), idet utsetting av saltsteiner nå kun er lovlig til husdyr.

Miljødirektoratet støtter Landbruksdirektoratets vurdering av saltstein-utsetting til hjortevilt og tilrår at slik utsetting ikke gis unntak i forskriftene.

Terrengsykling

Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) anfører at friluftsloven hjemler fri sykling på stier, at vanlig sykling kun har begrenset skadeevne, og at sykkel med tiden er blitt en aktivitet som utøves til alle årstider.

Hovedregelen i friluftsloven er at det i skogområder er tillatt med sykling på vei eller sti når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. På fjellet er det også tillatt å sykle utenfor sti. I kgl. res. 12.12.2014, ble det tatt inn unntak for sykling (samt riding og bruk av hest og kjerre) på veger/stier i de fleste områder, ved at forbud mot sykling/riding/hest og kjerre ble gjort gjeldende utenom stier og veger merket på kart.

Miljødirektoratet forholder seg til føringene i vedtatte kgl.res for skogvern og tilrår at det i alle forskriftene tas inn bestemmelser om at sykling (samt riding og bruk av hest og kjerre) tillates på eksisterende stier og veier, dersom det ikke er særskilte naturfaglige hensyn som tilsier at sykling bør være forbudt på bestemte stier eller i bestemte områder.

Selv om regulering av sykling i skogområder følger av friluftsloven, mener Miljødirektoratet det er hensiktsmessig at regulering av sykling tas inn i verneforskriften sammen med

regulering av andre aktiviteteter i verneområdet, også i områder hvor det åpnes for sykling på alle eksisterende stier i området.

Miljødirektoratet tilrår at stier og veier som det tillates sykling på, avmerkes på vernekartet slik at det går klart fram hvilke traseer som kan benyttes til dette formålet. For de områdene der forskriften sier det skal utarbeides forvaltningsplan, kan forvaltningsplanen vise hvilke stier og veier hvor sykling tillates. Når det gjeldere el-sykler rammes dette av forbudet mot motorferdsel i verneforskriftene. Det er foreløpig ikke gjort endringer i regelverket som gjelder el-sykler i friluftsloven eller i malen for verneforskrifter.

8

BUSKERUD FYLKE

Det tilrås vern av to nye skogområder som naturreservater og utvidelse av ett eksisterende naturreservat. De to nye områdene er Laksejuv i Krødsherad kommune og Hestgjuvnatten i Krødsherad og Flå kommuner. Naturreservatet som foreslås utvidet er Finnemarka

naturreservat i Lier og Modum kommuner.

I alle tre områdene er det private skogeiere som har tilbudt arealer til frivillig vern, mens det i Finnemarka i tillegg er arealer som eies av Statskog SF.

Alle tre områdene har vært på felles høring.

Andre interesser:

Det har vært drevet skogbruk i verneforslagene fra gammelt av, men de foreslåtte arealene er lite preget av aktivt skogbruk sammenlignet med omkringliggende skog. Det er

bakenforliggende skog ved de foreslåtte verneområdene som er hensyntatt i verneforskriftene.

Jakt er en viktig interesse i alle områdene, og det drives også andre former for friluftsliv.

Spesielt i Finnemarka er bruken stor, gjennom enkelt friluftsliv, preparerte skiløyper, fiske, stier og tilrettelagte rasteplasser. Det er også utmarksbeiteinteresser i Finnemarka og hytter innenfor verneforslaget.

I Finnemarka er det vannkraftinteresser gjennom eksisterende reguleringsmagasin i Store og Vesle Nykjua og tilhørende vassdrag. Anleggene er konsesjonsfrie, men er innkalt til

konsesjonsbehandling av NVE. Avgjørelsen er påklaget og har ligget til behandling i Olje- og

energidepartementet siden 2009. Det går kraftledninger gjennom utvidelsesområdet i Finnemarka og gjennom området Hestgjuvnatten.

I NGU sine databaser er det ikke registrert mineralressurser eller grus- og pukkforekomster innenfor noen av verneforslagene.

Høringsuttalelser:

Verneplanen er sendt på høring til alle berørte grunneiere, Modum kommune, Lier kommune, Krødsherad kommune, Flå kommune og Buskerud fylkeskommune, samt til følgende lokale, regionale og sentrale høringsinstanser: Buskerud Bonde- og Småbrukarlag, Buskerud

Bondelag, Buskerud botaniske forening, Buskerud Natur og Ungdom, Buskerud

Orienteringskrets, Buskerud Sau og Geit, Buskerud Skikrets, Drammen sportsfiskere, Forum for natur og friluftsliv – Buskerud, Glitre Energi AS, Glitrevannverket IKS, Krødsherad E- verk, Krødsherad‐ Modum skogeierlag, Midtkraft, Naturvernforbundet i Buskerud, NOF Buskerud, Norges Jeger- og Fiskerforbund Buskerud, NOTS Drammen, Statens Vegvesen Region Sør, Telenor Servicesenter for nettutbygging, Viken Skog, DNT Drammen og Omegn, Naturvernforbundet i Lier, Naturvernforbundet i Modum og Sigdal, Lier idrettslag,

Sjåstad/Vestre Lier idrettslag, Drammen og Omland Fiskeadministrasjon, Finnemarka Utmarksråd, Arbeids- og sosialdepartementet, Avinor AS, Bane NOR SF, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning, Forsvarsbygg, Friluftslivets

fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbanedirektoratet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KS, Landbruksdirektoratet, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges Handikapforbund, Norges Idrettsforbund og olympiske og

paralympiske komité, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Luftsportsforbund, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges skogeierforbund, Norges Televisjon, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for bioøkonomi, Norsk institutt for naturforskning, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norsk Zoologisk Forening, Norskog, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Ringve botaniske have, NTNU Vitenskapsmuseet, Oljedirektoratet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens Kartverk, Statens landbruksforvaltning, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Stedsnavnstjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo Naturhistorisk museum og botanisk hage, Universitetet i Tromsø, Vegdirektoratet og WWF-Norge.

Sammendrag av høringsuttalelsene:

Ved høringsfristens utløp var det kommet inn 10 innspill. Uttalelser som går på generelle forhold er referert i pkt. 6. Høringsuttalelser som omfatter et enkelt område er referert under det enkelte område.

Bane Nor SF har ingen merknader til verneforslagene da de ikke berører jernbaneinteresser.

Direktoratet for mineralforvaltning: Se kommentarer ang. bergrettigheter under Finnemarka.

Norges vassdrags- og energidirektorat viser til at det foreslåtte vernet berører dammer som brukes til kraftproduksjon og sentral- og regionalnettsledninger. NVE forutsetter at

vernebestemmelsene ikke må være til hinder for drift, vedlikehold og oppgradering/ fornying av eksisterende energi- og kraftanlegg, herunder rydding av eksisterende kraftledningstraseer.

Naturvernforbundet i Buskerud og WWF Verdens naturfond mener alle områder har viktige naturverdier som kvalifiserer til vern, og er glade for at områdene er kommet i verneprosess.

Fylkesmannens kommentarer:

Fylkesmannen konstaterer at det ikke er kommet vesentlige generelle merknader som er i konflikt med de tre verneforslagene. Når det gjelder hensynet til eksisterende

kraftproduksjonsanlegg og kraftoverføringsanlegg, mener fylkesmannen disse er ivaretatt gjennom de foreslåtte vernebestemmelsene.

1. Hestgjuvnatten, Krødsherad og Flå kommuner, Buskerud fylke Totalareal 11.300 daa, hvorav 8.930 daa produktiv skog.

Hestgjuvnatten ligger på grensen mellom Krødsherad og Flå kommuner, på østsiden av Norefjell. Området består av toppen Hestgjuvnatten på 1068 moh. i et grovkupert landskap med lisider rundt.

Verneformål og særskilte verneverdier

Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som representerer en bestemt type natur i form av gammel naturskog. Området har særskilt betydning for biologisk mangfold gjennom sine store arealer med uvanlig gammel og lite påvirket naturskog med tilhørende høye naturverdier i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser.

Naturverdiene er høye. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Området har nesten utelukkende gammel naturskog som ikke er påvirket i nyere tid. Fattig granskog dominerer helt, hovedsakelig i form av blåbærskog. Rikere skogsamfunn er

begrenset til mindre partier i bekkedaler og bratthellinger. Urskogsnær skog med meget gamle trær, gadd og rikelig mengde læger i alle nedbrytningsstadier finnes, og dekker relativt mye areal ved Vindnor i vest og Gråkollen-Tverrhogget i sør, hvor visse partier synes å være genuin urskog.

Det er et stort sammenhengende naturskogsområde (funksjonelt storområde), med mange og store kjerneområder (20 stk totalt). På skogtypenivå er naturverdiene knyttet til lite påvirket, urskogsnær granskog, produktiv, grov granskog, høyproduktiv gran-blandingsskog,

bekkekløft, gammel furuskog og interessant fjellflora. Det er påvist 32 rødlistearter i området.

Området er vurdert å være av nasjonal verneverdi (***).

Inngrepsstatus:

En 132 kV regionalnettsledning eid av Glitre Energi nett AS og en skogsbilvei/anleggsvei bygget ifb. med kraftledningen går parallelt gjennom området. Det går også en skogsbilvei gjennom området i øst. Det er flere eldre traktor-/driftsveier i området.

Høringsuttalelser:

Flå kommune mener på generelt grunnlag at det ikke bør gjennomføres for omfattende vern i kommunen da dette vil reduserer verdiskapning både lokalt og nasjonalt, men vil ikke gå i mot vern fordi dette gjennomføres som frivillig vern. Videre viser kommunen til at nord- vestre deler av verneområdet ligger delvis innenfor områdereguleringsplanen for

Gulsvikfjellet, og at det er regulert inn et byggeområde for fritidsbebyggelse (HV-19). Det

foreslåtte verneområdet berører adkomstveien til dette byggeområdet, og kommunen mener verneområdet enten må avgrenses mot vegen/skiløypetraséen her, eller at det legges inn et punkt i verneforskriften som gir tillatelse til bygging, bruk, vedlikehold og drift av vegen og skiløypa. Kommunen forutsetter videre at Fiskebekkvegen kan vedlikeholdes og benyttes til sykkelsti slik den er regulert i områdereguleringen. Kommunen henviser avslutningsvis til områdereguleringsplanen for ytterligere info.

Naturvernforbundet i Buskerud og WWF viser til at Hestgjuvnatten er et meget verdifullt område som har store naturverdier, og at det derfor er viktig med optimal avgrensning. De er i hovedsak enig i grensene ut fra forutsetningene som foreligger, men vil sterkt understreke det registreringsrapporten sier om avgrensning og muligheter for utvidelser. De er positive til at området Kosaåsen-Buøynelvi er lagt til, men kritiske til at det er lagt til et temmelig stort område som ikke er kartlagt. De minner om kravene til vern som naturreservat iht.

naturmangfoldloven, og mener det ikke er mulig å vite om arealene tilfredsstiller disse

kravene dersom de ikke er kartlagt. De ber om en utvidelse ved Gulsvikselvis øvre del for å ta med et mindre område eldre naturskog. De viser videre til meget store naturverdier i Vindnor- området, og vil på det sterkeste gå inn for at dette arealet vernes og at den regulerte hytteveien må vike. De viser til store regulerte arealer på Gulsvikfjellet, og at et reservat vil være positivt i markedsføringen ved salg av hytter og tomter der. De påpeker at det er en god del gammel naturskog langs veien gjennom Brennåsen som bør med, at det er større arealer vest for foreslått avgrensning i området Tverrhogget-Gråkollen som må med i verneområdet. De anbefaler også å se nærmere på avgrensning i Krødsherad kommune i sør hvor det er mer gammelskog som bør med.

Advokat Håkon Mathiesen, Dalan advokatfirma DA, uttaler seg på vegne av Høgevarde AS og Hans Gulsvik. Gulsvik er grunneier på eiendommen 29/1 i verneforslaget. Mathiesen viser til at verneforslaget kommer i konflikt med adkomstveien til det regulerte hyttefeltet HV19.

Adkomstveien til hyttefeltet går over eiendommen 27/1 som ikke er en del av Høgevarde AS.

Videre oppsummerer advokaten den planmessige historikken for hyttefeltet, deriblant vedtak fra Flå kommune om områdereguleringsplan av 19. februar 2015, Fylkesmannens innsigelse til HV19 og departementets klageavgjørelse der innsigelsen ikke tas til følge. Videre viser advokat Mathiesen til at grunneier fra starten av har vært positiv til frivillig vern, men slik verneområdet er avgrenset nå stenger det enhver form for kommunikasjon mellom

Krødsherad kommune og Flå kommune. For å sikre at vernet ikke hindrer en positiv utvikling for utmarkseiendommen må det legges inn en korridor på minimum 30 meters bredde langs hele den eksisterende skogsbilveien Gulsvik-Fiskebekk-Ringnes som holdes utenfor

verneområdet, slik at vegen kan fungere som en fremtidig turistvei mellom Norefjell og Høgevarde samtidig som den kan brukes til skogsdrift og annen nødvendig transport for gården. På vegne av grunneier ber advokat Mathiesen om at disse hensyn blir ivaretatt.

Norges vassdrags- og energidirektorat viser til at det foreslåtte verneområdet Hestgjuvnatten berører en eksisterende regionalnettsledning. NVE forutsetter at vernebestemmelsene ikke må være til hinder for drift, vedlikehold og oppgradering/ fornying av eksisterende energi- og kraftanlegg, herunder rydding av eksisterende kraftledningstraseer. I vernede områder med nett mener NVE at det bør gis adgang til motorisert ferdsel uten søknad, ikke bare ved akutt utfall, men også ved vedlikeholdsbehov i situasjoner der det er fare for akutt utfall av kraftlinja. De foreslår derfor å endre ordlyden i § 6 f til: «Nødvendig motorisert ferdsel for istandsetting av kraftledninger ved akutt utfall, samt ved umiddelbar fare for akutt utfall. Ved bruk av motorisert transport skal det i ettertid sendes melding til forvaltningsmyndigheten.»

Fylkesmannens kommentarer:

Generelt

Fylkesmannen viser til Stortingets mål om 10% skogvern når det gjelder Flå kommunes kommentar om for omfattende vern i kommunen. Per i dag er om lag to prosent av Flå kommunes landareal vernet som naturreservat og ca 12 prosent som landskapsvernområde hvor skogbruk er tillatt. Fylkesmannen viser videre til at det er nasjonale naturverdier som er registrert i Hestgjuvnatten, og at området også kan bidra til å øke verdiskapningen i

kommunen med sin beliggenhet i nærheten av hytteområdene ved Høgevarde.

Avgrensning

Fylkesmannen viser til høringsuttalelsene fra Flå kommune, Advokat Mathiesen på vegne av grunneier på eiendommen 29/1 og Naturvernforbundet i Buskerud/WWF rundt avgrensning i området Vindnor og den regulerte adkomstveien til hyttefeltet HV19. Fylkesmannen har også hatt dialog med eier av eiendommen 27/1. Fylkesmannen har vurdert ulike alternativer i saken. På bakgrunn av den reguleringsprosessen som har vært, mener fylkesmannen at det foreslåtte vernet ikke kan være til hinder for bygging av den allerede regulerte adkomsveien og skiløypen. Et eventuelt vern som hindrer etablering av det regulerte hyttefeltet vil kunne oppleves som uryddig, og de registrerte naturverdiene står heller ikke i forhold til det

betydelige erstatningskravet som måtte forventes. Det er ikke registrert verdifulle naturtyper vest for den planlagte adkomsveien, men det er vurdert som et areal som kunne inngått i verneområdet. Når veien først er regulert mener Fylkesmannen den beste løsningen er å avgrense verneområdet mot området for detaljregulering av adkomstvei og skiløype, jf. brev om oppstart av detaljregulering fra Grinaker Utviling AS av 5. februar 2018, framfor å tillate bygging av veien gjennom et etablert verneområde.

Når det gjelder avgrensningen for øvrig er Fylkesmannen enig med Naturvernforbundet og WWF i at det er mer verneverdig areal som kunne vært inkludert i verneområdet, og har også jobbet for det. I dialog med grunneierne er det i midlertid det foreliggene forslaget man har fått tilbud om og/eller funnet en hensiktmessig avgrensning for. Fylkesmannen er fullt klar over kravene til vern som ligger i naturmangfoldloven. Fylkesmannen mener de inkluderte områdene ved Kosaåsen-Buøynelvi som ikke er kartlagt gjennom kartleggingsrapportene tilfredstiller disse kravene sammen med det resterende foreslåtte verneområdet.

Fylkesmannen mener det er hensiktmessig å ta med slikt areal når vi får tilbud om det dersom vi vurderer det som verneverdig.

Fiskebekkveien

Advokat Mathiesen har på vegne av grunneier på eiendommen 29/1 bedt om at det legges inn en korridor på minimum 30 meter langs Fiskebekkveien på eiendommen 27/1. Eier av 27/1 ser ikke behov for dette. Det er ingen vedtatte eller igangsatte reguleringer for utvidelse eller annen bruk av veien. For vernemyndighetene er det ikke ønskelig med en standardheving av veien eller en oppdeling av verneområdet da dette vil kunne redusere naturverdiene i området ved å gi et fragmentert verneområde med mer forstyrrelse. Fylkesmannen tilrår derfor at Fiskebekkveien blir liggende i verneområdet, og kan vedlikeholdes til den standarden den har på vernetidspunktet. Fylkesmannen tilrår at det skal være tillatt med nødvendig motorferdsel på skogsbilveiene som går gjennom verneområdet, dvs. nødvendig motorferdsel for drift og bruk av berørte og bakenforliggende eiendommer.

Kraftledning

I høringsforslaget fra Fylkesmannen var det foreslått at motorisert ferdsel i forbindelse med vedlikehold, oppgradering og fornying av kraftledningen kunne foregå uten søknadsplikt.

Dette er vanligvis ikke standard der kraftledninger går gjennom verneområder, men Fylkesmannnes vurdering var at kraftledningens strekning i verneområdet er kort og at avstanden til vei er kort, slik at denne aktiviteten kan foregå uten at det er behov for en dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. Fylkesmannen står fortsatt ved den vurderingen.

Prosess

Det er ikke inngått avtale om vern med grunneierne. Forhandlinger med grunneierne kan medføre endringer i grenser og vernebestemmelser.

Fylkesmannens tilråding:

Fylkesmannen tilrår at Hestgjuvnatten vernes som naturreservat med justert grense i Vindnor- området som fremgår av vedlagt kart og med følgende endring i forskriften fra

høringsutkastet:

 Presisering av verneformålet.

 Nytt punkt i § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:

f) Nødvendig motorferdsel på eksisterende skogsbilveier avmerket på vernekart.

 Justering og flytting av § 7, punkt i) for å ivareta motorferdsel iht. § 7 h).

Miljødirektoratets tilråding:

Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Når det gjelder fylkesmannens tilråding om motorisert ferdsel i forbindelse med vedlikehold, oppgradering og fornying av kraftledninger, forholder Miljødirektoratet seg til den enighet som har vært om bestemmelsene om drift og vedlikehold av kraftanlegg, og tilrår ikke endringer i forskriftene på dette punktet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Hestgjuvnatten:

Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Hestgjuvnatten som naturreservat.

2. Laksejuv, Krødsherad kommune, Buskerud fylke Totalareal 1.392 daa, hvorav 599 daa produktiv skog.

Laksejuv ligger i Krødsherad kommune, øverst i Ringneselvas nedbørsfelt på østsiden av Norefjell. Det er en middels stor, østvendt, markert og nokså dyp bekkekløft, som strekker seg over et stort høydespenn fra 550 til 1100 moh. Terrenget ovenfor det markerte kløftebrekket på begge sider er relativt slake fjellskogshellinger med en del myrdrag.

Verneformål og særskilte verneverdier:

Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av gammel naturskog med spesielle verdier knyttet til bekkekløft og rike skogtyper.

Området har særskilt betydning for biologisk mangfold gjennom et rikt artsmangfold særlig av lav og karplanter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Tung, kompakt granskog dekker ytre del, skogen innover i juvet er langt glisnere, mens indre del er dominert av fjellbjørkeskog. Skyggesida dekkes av blåbærskog i øvre del av hellingene, nedover i kløftesidene overtar småbregneskog, storbregneskog og høgstaudeskog.

Solsida er rikere, her dekker rike skogsamfunn store arealer i form av høgstaudeskog, frisk lågstaudelågurtskog, og høyere oppe veksling mellom tørr blåbærskog og lågurtskog.

Bergskrentene innover i kløfta har stedvis en rik flora, med bl.a. en god del basekrevende fjellplanter, mens skogen på sør- og nordsiden av kløfta er i all hovedsak fattig granskog og fjellgranskog.

Området har klare naturverdier. Størst kvaliteter er knyttet til (1) relativt stor og velutviklet bekkekløft, (2) rike skogtyper i kløfta (spesielt de relativt store arealene frodig

høgstaudeskog, men også som høytliggende, varmekjær lågurtskog), og (3) humid gammel

”tåkegranskog” med rikelig huldrestry. I tillegg har området visse (men ikke store)

gammelnaturskogskvaliteter. Bekkekløfter framheves i mangelanalysene for skogvern som en høyt prioritert skogtype som Norge i tillegg har internasjonalt ansvar for å sikre.

Laksejuv oppfyller ”bekkekløftkriteriet” i middels grad, og er vurdert til å være regionalt verneverdig (**).

Inngrepsstatus:

Det er ikke tekniske inngrep innenfor verneområdet, men det går en traktorvei delvis inn i området.

Sammendrag av høringsuttalelsene:

Naturvernforbundet i Buskerud og WWF mener det er positivt at forslaget er utvidet vestover, men at det fortsatt er betydelige naturfaglige mangler i avgrensningen. De mener hele

kløfteformasjonen må inkluderes, inkludert fjellbjørkeskog lengst inn og en eldre hogstflate nederst i kløften. De mener det også er relativt mye mer naturskog på sørsiden av kløfta som må inkluderes.

Fylkesmannens kommentarer:

Fylkesmannen er enig i at verneforslaget rent naturfaglig kunne hatt en noe videre avgrensning, men er tilfreds med at staten i forhandlinger med grunneier har fått til en avgrensning som fanger opp størsteparten av bekkekløften.

Det er ikke inngått avtale om vern med grunneier, men forhandlingene er i en sluttfase.

Grunneier har kommet med innspill til verneforskriften rundt uttransport av felt storvilt (inkl.

store rovdyr) og adkomst til bakenforliggende skog. Fylkesmannen mener disse punktene kan aksepteres, jf. tilrådningen under. Fylkesmannen mener «felt storvilt» kan brukes som

samlebegrep da det inkluderer store rovdyr og eventuelt annet storvilt som på sikt kan være aktuelt at felles i området. En slik uttransport må uansett følge motorferdselslovens

bestemmelser. Fylkesmannen har avklart at tilrådning kan sendes selv om avtale om vern ikke er inngått.

Fylkesmannens tilrådning:

Fylkesmannen tilrår at Laksejuv vernes som naturreservat med grense som ved høringen og med følgende tillegg i forskriften:

 Presisering av verneformålet.

 Nytt punkt § 4 h: Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:

Vedlikehold av eksisterende traktorvei inntegnet på vernekartet i henhold til tilstand på vernetidspunktet.

 Nye punkt i § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:

b) Nødvendig uttransport av felt storvilt med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.

c) Nødvendig motorferdsel for uttransport av felt storvilt på traktorveier angitt på vernekartet.

 Tillegg til punkt § 7 f: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:

Nødvendig motorferdsel på snødekt mark i forbindelse med formål nevnt i §§ 4 e, 7 b og 7 e, og for adkomst til bakenforliggende eiendom.

 Nytt punkt § 7 g: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:

Nødvendig motorferdsel for uttransport av felt storvilt med lett terrengkjøretøy som ikke omfattes av § 6 annet ledd, bokstav b.

Miljødirektoratets tilråding:

Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

§ 2b i Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag åpner kun for motorferdsel på bar mark utenfor veg for transport av jaktutbytte ved jakt på elg og hjort.

Miljødirektoratet tilrår derfor at det er bare for disse to artene det er aktuelt å gi et generelt unntak fra motorferdselsbestemmelsene.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Laksejuv:

Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Laksejuv som naturreservat.