Fiskerioversikt for uken som endte 2. mai 1976.

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

6. MAl 1976

19

fi~K(T~ GANG

6. MAl 1976. - 62. ÅRGANG

19

A V l N N H O L O ET l O ETT E N R.

Side

Meldinger fra Fiskeridirektøren . . 303 Stortingstrykksaker

mottatt i april....... 304 Norsk misnøye med reguleringa av

nordsjøsild, men tilfredsstillande kvotar for havbrisling . . . 306 Utførsel av fisk- fiskeprodukter

jan.-febr. 1976, fordelt på land . . 308

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

F:skeridi rektoratet Postboks 185/86

5001 Bergen Telefon: (05) 23 03 00 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 5285, på konto nr. 0616.05.7189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 60.00 pr. år. Til Danmark, Finland, Island og Sverige kr. 60.00 pr. år. Øvrige utland kr. 75.00 pr. år. Pris- tariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

298

F. G. nr. 19, 6. mai 1976

Fiskerioversikt for uken som endte 2. mai 1976.

l Finnmark har det stort sett vært gode driftsforhold siste uke. l Vest-Lofoten er det smått med hjemmefiske og båtene er gått til Finnmark. Også i Øst-Lofoten er hjemmefisket slutt.

l Sogn og Fjordane ventes det en del gode bankfangster med det første.

Bunnfisk.

Østfinnmark: Til Vadsø 2 trålere med 900

ng 585 kasser.

Garn fra

400-4

000 kg, en toppfangst på

8 000 kg. Juksa gjennomsnittlig

600 kg på snøret. Vardø 2 trålere på l 400 og l 080 ka· sser.

Garn 450/600

kg.

Snurrevad

l 600/

8 000 kg.

Juksa l 700/4 600 og line

700/4 900 med 100 kg

på

stampen.

Båtsfjord melder om

5

trålere med fra

33

til

83

tonn. Fem · småtrålere hadde fra 4 600/ 18

500

kg. Snur- revad

8 000 leg. Juksa 500-900

kg på båten. Blåkveite i O kg på s tampen. Garn smått. I Berlevåg leverte

en

tråler 68 tonn,

snurrevad

fra

3 000/

13 000 kg, juksa

200/600

kg

og garn

l

400/2 800

kg. Til 11ehamn kom

en

tråler med

58

tonn,

·snurrevad 11 000 kg og juksa fra 500/700 kg.

Kjøllefjord

melder om to trålere med l

400

og

2

100 ka·

s- ser.

Juksa

400/8 000 ·

kg og line

300

kg på stampen.

Vestfinnmark-Troms: Fra Finnmark til Skjervøy en

trålfangst

65

tonn vesentlig torsk, til Reinfjord

en

juksa- f· angst på 3 000 kg torsk, fra · distrikvet • til Reinfjord kom 6 smågarnfangster

,

gjennomsnitt 200 kg . torsk. Fra Torsvåg- havet til

Torsvåg

to line-fangster på 9 000

ng

10 000 kg blandings fisk. Fra Mjølvikhavet til Løksfjord

2

garn- fangster,

l 300/2 800

kg torsk. Frå Auverhavet til Som- marøy , Tromvik og Vengsøy 18 garnfangster fra 500/3 000

og 4

linefangster fra 600/3

800.

Fra Øyfjordhavet til Hus-

øy

kom det 2

garnfangster

til sammen l 600 kg torsk.

Fra

Sommarøyhavet

til

Sommarøy

og Storslett fire

garn-

fang'ster med gjennomsnittlig 400 kg torsk. Til fiskeværene på Ytre Senja kom det fra Mefjordhavet fire garnfangster fra

l

000/

2 000 kg torsk, dessuten 2

linefangster til

sam-

men l 600 kg blandingsfis< k, og 6 juksafangs.ter med gjen- nomsnittlig 200 kg torsk. Fra Sveinsgrunnen lmm det til

samme sted 46

nattlinefangster fra 800/3 000 kg blandings- fisk, i tillegg til

4

garnfangster med gjennom· snittlig 400 kg torsk

og 24

juksafang· ster med

et

snitt på 600 kg torsk.

Fra Egga til ToPsken

en

linefangst på 6 000 kg brO'sme og lange. Fra Finnmark til Tromsø kom det 4 trålfangster

fra 60/7

O tonn, vesentlig toPsk.

Ves·

ter

ålen-Lofoten: Følgende trålfangster er

meldt

: Til Andesnes

l på l 00 tonn, Myre l på

7

5 tonn, Bø l på

57 tonn

og

Melbu

2

på

77 og 83

bonn. Fra Nordmjele

meldes

d

et om brosme på line opptil 2 300

kg.

Hjemme-

fiske smått.

Fra innersiden av

Vest-Lofoten meldes det om

llandbrakt fisk

i

N~orges

Råfisklags distrikt i tiden 1. januar-

18. april 1976

etter innkomne sluttsedler.

Tonn råfiskvekt.

t Prissone l og 2 omfatter Finn- mark, (l) Tana og Varanger- og Vardø sorenskriverier (2) Hammerfest og Alta sorenskri- verier.

2 Prissone 3, hele Troms fylke.

3 Prissone 4, 5 ^og 6 ^omfatter Nordland ⁽⁴⁾ Vesterålen soren- skriveri unntatt den del av Hadsel herred som ligger på Aust-Vågøy, ⁽⁵⁾ den del av Hadsel herred som ligger på Aust-Vågøy, Lofoten, Ofoten

(unntatt herredene Gratangen

og Salangen), og Salten soren- skriverier, og Bodø byfogdem- bete, (6) Rana, Alstahaug og Brønnøy soreskriverier.

' Prissone 7 og 8 (7) Nord-Trøn- delag fylke, ⁽⁸⁾ Sør-Trøndelag fylke.

5 Prissone 9, Nordmøre.

Anvendt til Fiskesort I uken l alt Fersk Frysing Salting Henging Prissone l og 2. Finnmark¹

Torsk . . . 4 038 44 599 440 18 322 Sei . . . 79 l 528 7 l 085

Brosme . . . l 97 5

Hyse . . . 28 3 525 249 3 057 Kveite. . . l 37 36 l

Rødspette . . . . 20 17 3

Blåkveite . . . 77 25 52

Uer . . . 7 172 52 117 Steinbit. . . 3 87 2 85 Reke . . . 10 128 128

10 380 59 24 5

Annen fisk . . . . 5 l 4

14 710 346 68 154

Her- Dyre- Opp- metikk for maling

738 8

31 60

---

-- - - - I alt ... 4 167 50 275 831 22 856 10 472 15 278 829 Prissone 3. Troms²

Torsk ... 2 686

Sei . . . 208

Brosme . . . 18

Hyse . . . 37

Kveite... l Rødspette ... . Blåkveite .... . Uer . . . 12

Steinbit. . . 4

Reke . . . 46

Annen fisk . . . . 3

I alt . . . 3 015 Prissone 4, 5, 6. Nordland³ Torsk . . . l 407 Sei . . . 39

Brosme . . . 26

Hyse . . . 20

Kveite.. . . 2

Rødspette ... . Blåkveite .... . Uer . . . 4

Reke . . . 2

Krabbe ... . Annen fisk . . . . 2 l I alt . . . l 521 Prissone 7- 8. Trøndelag' 23 597 l 333 776 2 888 53 10 16 360 39 612 174 29 858 50 698 2 880 602 3 718 71 56 29 513 288 557 59 412 Torsk . . . 162 l 623 Sei . . . 84 2 563 Lange . . . 4 ⁹⁵ Brosme . . . 4 118 Hyse . . . 7 ⁸⁴ Kveite... 2 21 Uer . . . 3 71 Reke . . . 8 49 Krabbe ... . Hummer .... . 567 18 416 53 lO 145 l 209 2 088 295 21 578 71 56 277 140 78 3 604 6 655 565 2 311 16 215 39 612 10 413 8640 493 2 699 27 232 148 90 12 329 657 15 113 893 5 78 6 21 69 2 49 10 863 172 20 6 125 Il 186 16 903 581 24 3 2 4 202 17 719 565 276 80 32 5 490 578 756 155 39 7 018 22 585 l 398 547 155 54 24 739 358 l 266 15 81 Annen fisk . . . . 8 89 76 12 ^l 22 22 482 113 10 283 888 28 15 8 - - - lO 10 133 133 --- - - - - - I alt . . . 282 4 713 l 068 916 965 l 721 Prissone 9. Nordmøre⁵ Torsk . . . 34 492 256 58 Sei ... ^o • • • • • o 55 l 792 137 566 Lyr ... o... ^{4 42} Lange . . . 2 352 41 l 3 Blålange . . . 133

Brosme . . . 4 971 14 Hyse . . . 26 237 Kveite... 9

105 130

l 8

Uer . . . 4 ^{70 45 25} Reke . . . 146 146 146 Krabbe ... .

Hummer .... .

Annen fisk . . . . 2 51 4 2 9

166 267 320 81 86

2 12 791 29 52 871

=-I -a"_lt-.-.-. -. -.. -. -. -. --=2 7=7~=---;-4----;:::2=95=---::6:-:-4----;-4- _9_4_3 ____ 9_2_2_ I 7 55 Råfisklageti alt 9 262 148 553 7 356 47 457 41 264 50 511

« pr 20/4-75 8 455 103 777 5 643 40 122 34 851 21 639 43

31

31

l 782 8 175

l 098 l 16 308

Fo Go nr. 19, 6. mai 1976

299

Fisk brakt i land i tiden

Anvendt til

1. jan.-25. april 1976

Siste

Herme- Opp- i

distriktene til følgende

Fiskesort uke I alt Fersk Frysing Salting Henging tikk maling

salgslag.

Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn

Sunnmøre og Romsdal fiskesalslag

Torsk ... l 500 15 090 l 252 9 103 4 735

Sei • • • o . o • • • • • • 350 10 820 l 530 3 300 5 030 960

Lange o • • • • o • • • 100 l 060 _l 060

Blålange

...

_{40 40}

Brosme • • o o • • • o 70 900 880 20 Hyse • • • • o o o • • • 60 l 430 116 l 080 234

Pigghå ...

Steinbit ...

Kveite ... 15 15

Flyndre ... Uer • • • • • o • • • • •

Lyr ... 10 lO 10

Reke • • •• o o. o o . l 090 l 090 Krabbe o • • • • o o .

Annen fisk ... 370 30 340

I alt ... 2 090 30 825 2 938 14 928 11 979 980 Sogn og Fjordane

Fiskesalslag

Torsk ... 85 375 102 273

Sei •• ••• • • • o • • • 10 4 657 312 l 147 2 223 975

Lyr ... l 45 45

Lange ... l. o 5 220 123 97

Brosme • o • •• • • • 10 157 3 154 Hyse • o • • • • o o o . 2 33 33

Pigghå ... 10 2 805 2 060 745 Hummer ...

Krabbe • o • • o . o .

Makrellstørje

Annen fisk ... 2 36

I alt ... 125 8 328 2 555 _l 892 2 773 l 072 36 36 SfL Hordafisk

Torsk ... 48 48

Sei ^{• o} o . o • • o . o o o l 366 92 l 226 14 34

Lyr ... 4 4

Lange • • • o o o o o o 26 26

Blålange • • • o • • • Il 11

Brosme • • • • • o o. 30 24 6

Hyse ^o o . o o . o • • • 4 4 Uer ^{• o o} • • o o o o • •

Kveite ... 5 5

Flyndre ... l l

Skate ... 4 4

Pigghå ... 666 666 Reke • • • • • • • o o . 2 2 Krabbe • • o o • • o .

Hummer ...

Makrellstørje ...

Ål ...

Annen fisk ... 41 41

I alt ... 2 208 902 l 226 40 40 Rofaland

fis esalgslag SjL

Torsk ... 149 146 3

Sei . . . o. o 2 010 388 l 595 27

Lyr ... 47 47

Lange • • • • o • • • o 45 45 Brosme • o • • • o . o 49 49

Hyse

...

_{58 58}

Flyndre ... 6 6

Pigghå ... 153 153

Skate ... 12 12

Rogaland Ål ...

Fiskes_algslag S/L, til 11/4 ^Reke

...

_{176 176}

-Hummer ...

Skagerakfisk S/L og SfLHordafisk

Annen fisk ... 159 159

til 18/4-76.

I alt ^{• • o} • • • • • • • • 2 864 l 239 l 595 30

300

F. G. nr. 19, 6. mai 1976

Anvendt til

Siste Herme- Opp-

Fiskesort uke I alt Fersk Frysing Henging Salting tikk maling

Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn

Skagerakfisk SjL

Torsk .•... 7 Sei ... . Il Lyr ... . l Lange ... . 2 Hyse ... .

Pigghå ... . Flyndre ... .

Reke ... . 7 Ål ... .

Hummer ... .

Annen fisk ... . 8 I alt ... . 36 Fjordfisk S/L

Torsk ... . Sei ... . Lyr ... . Hvitting ... . Flyndre ... . Lange ... . Pigghå ... . Reke ... . Kreps ... . Krabbe ... . Hummer ... . Annen fisk ... . I alt ... .

opptil

l

300 · kg på snurrevad og 600 kg på line. På yHersiden opptil

l

600 kg torsk på line, brosme og lange opptil 2 000 kg på line. Til S' tamsund er det kommet to trålere med 70 og

85

tonn, Svolvær

l

tråler med 86 tonn.

Sør-Helgeland-Trøndelag: Det blir meldt om 2 linefangster opptil

500

kg blandingsfisk og

5

seinot- fangster på til · sammen 77 tonn. Til Sandviksberget er det meldt

4

seinotfangster til sammen 18 tonn, til Mausundvær

4

linefangster med

l 500

kg kveite. I Sør-Trøndelag 8 seinotfangster til sammen 100 tonn småsei.

N'Ordmøre: Totalt

365

tonn med seinotfangster fra

6/50

tonn og 16 trålfangster fra 9/40 tonn til sammen

335

tonn.

Sunnmøre og Romsdal: Totalutbyttet er på 928 tonn som er et middels resultat. For· delingen er slik:

17 tonn torsk, 37 5 tonn sei, 5 tonn lyr, 30 tonn lange, 19 tonn brosme,

5

tonn hyse, 0,3 tonn kveite, 150 kasser skate, 420 tonn filet,

l

,2 t· onn salta torsk og 30,5 tonn diverse.

Sogn og Fjordane: Her meldes det om 340 tonn tonn

~totalt

· som fm·· deler seg slik: 60 tonn torsk,

(50

tonn saltfisk og 10 tonn fersk), 120 tonn sei (80 tonn salt · og 40 t til frys), 10 tonn lange, 15 tonn bro· sme, 2 tonn lyr, 3 tonn hyse, 125 tonn pigghå, og

5 ~tonn

diverse.

Hordaland: Av levende fisk kom det 80 tonn pale

332 195 71 45 79 18 5 679 326 2 l 752

299 132 63 42 73 18 265 5

2 325 l 224

33 63

8 l 6

Ill

2

414

3 414

og

l

tonn torsk, dessuten 7 tonn torsk fra Råfisklaget<s distrikt. Videre ble det landet 12 tonn pigghå (lokalt) ,

l

O tonn dødfi· sk og 500 kg reke til konsum.

Rogaland: Til Rogaland kom det 100

~tonn

død- fisk og

l

00 tonn levendefi, sk, samt

l

tonn reke til konsum, og

l O

tonn produksjonsreke.

Skagerrakkysten: Skagera:kHsk melder om 8 tonn kokte reker og

25

· tonn rå, samt

65

tonn frsk. Fjord- fi· sk hadde

4

tonn kokte reker og 13 tonn rå. Des· s- uten 0,6 · tonn kreps, 16,8 tonn fisk og 4,4 tonn

fm~­

fislc

Pelagiske sorter.

Makrell: Driv garnfisket kommer sælde, men sikker>t i gang, og totalt er det nå tatt vel 21 tonn. Si· ste uke var fangsten på knappe 13,5 tonn.

Fjordsild: Her mdder Fjordfisk om 11,4 tonn.

Øyepål: Nord for Stad er det landet 8 779 hl til mel. Sør for Sta· d er det landet 46

l 05

hl, aH til mel og olje.

Kolmule: Nord for Stad 7 225 hl til olje og mel, sør for Stad vel

25

000 hl til samme formål.

Hvalfangst: Fra Svolvær melder Råfisklaget om 6 småhval 'S'iste uke.

F. G. nr. 19, 6. mai 1976

301

Fisket etter sild, brisling, makrell og industrifisk i uken 26/4-2/5 og pr. 2/5 1976

_____

I~al_t

_____ ^j Kvanta

1976 ~ b_ru _k_t_t_ il~---~---

l

l

^{Fersk l Frysing}

l l

H

l

D

l

I uken

1975 l 1976 - l Salting e_rme- _Yre- og Mel og

Eksport

l

^innenl.

l

^Konsum

l

^Agn

^l

^{tikk j hskefor olje}

Tonn Tonn

l

Tonn Feitsildfiskernes salgslag

(Nord for Stad)

Feit-og småsild

...

^·- 196 ^-

Nordsjøsild

.... ... .

^{- 152 239}

Kyst brisling

...

- 5 20

Havbrisling ...

-

33 248

Makrell ... ^{- -} 440

Vinterlodde ... ^- 548 669 l 104 630

Sommerlodde ... ^{- - -}

Øyepål ... 878 5 432 3 398

Tobis ... ^{- -}

-l

Kolmule

...

7~1

⁷²⁹

9~1

Hestmakrell

.... .... .

^-

Polartorsk

...

^-

I alt ... ··.

·l

l 6001 555 21711109 9051

l

l

l

Noregs sildesalslag (Sør for Stad)

Vintersild (hele landet)

-l

Feit-og småsild

.. .. ..

=l

4

Nordsjøsild

...

l 993 ² 3 442 Kyst brisling

...

711

³²⁹

Havbrisling ...

=i ^439~

^{53 748}

Vinterlodde ... 125 184·

Sommerlodde ... ^{- l}

37 4541 Øyepål ... 4

6111

^{49 2391}

Tobis ... 142 13 187 580 Kolmule

...

2 529 l 6541 2 6151 I alt ... ¹ 7 282j 110 114/223 3511 Norges Makrellag SfL

l ^l

(Sør for Stad)

4~1

Makrell ...

=l

^-

Hestmakrell

...

^-

I alt ...

·l -l

⁴⁹³¹

-l

Samlede kvanta : Vintersild

...

-

l

^- -

Feit-og småsild

...

- 200 -

Nordsjøsild

... .. .

- 2 146 3 682

Kyst brisling

...

- 76 348

Hav brisling

...

^{- 43 999 53 995}

Makrell ... - 493 440

\ ... ^~erlodde ... - _{548 6~11} 229 8~

Sommerlodde ... ^-

Øyepå1 ... 5 488 54 671 40 852 Tobis ... 142 13 187 580 Kolmule · ... 3 252 2 383 3 546

Hestmakrell

...

^{- - -}

Polartorsk

...

^{- - l -}

I alt ...

·l

8 8831 665 8241 1333 2561 Tonn

-

- -

-

-

-

- -

-l ~l

-l

- -

-l

-

- - - - -

-

- - - -

=l -l

Tonn

l

- - - - - - - - - - - -

-l

- l

-l

- - _l

l

- -

- -

- - -

·- - -

-

- -

Tonn

-

239 - - - 12 983

- - - - -

- 13 222!

3 319

3 3191

- -

-l

- -

3 558

-

- -

12 983 - - - - -

- -1 16 5411

Tonn

- - - -

329

- - - - - - -

3291

-l

- -

-l

- - -

- -

329

- - - - - - - 3291

Tonn Tonn Tonn Tonn

- - - ^-

- - ^- -

8 12 - -

- ^- 28 219

- - ^- 111

- ^- 4 624 l 087 022

- - l - -

- - 137 3 261

- - ^- -

- - - 931

- - ^- -

- - - -

81 121 4 790

l

l 091 544

l

123

Ill 292 3 23

209 109 53 430 125 184

=l ^4~,

37 011

- ,

^{-l 2 615} 580 111 5011 555! 218 966

l

=i

^{-- -- --}

-l -l - l

l

- ^- - ^-

- - - -

- - - 123

19 304 3 23

- 209 137 53 649

- - - 111

- - 4 624 l 212 207

- ^- - -

- - 580 40 272

- - ^- 580

- -

=l

3 546

-

=t

^-

- -

191 5131 5 344 ^l 131 051

o

Av fjordsild ble det i uken brakt i land 11,4 tonn, og pr. 2/5-1976, 953,5 tonn. ¹ Til ansjos. ² Herav 95 tonn landet Omregningsfaktorer kg Conversion factors. kg

l hl fersk sild . . . . 93 l hectolitre fresh herring 93 l hl fersk lodde . . . . 97 l hectolitre fresh capelin 93 l hl fersk polartorsk 97 l hectolitre fresh polar cod 97 l hl fersk øyepål .... 100 l hectolitre fresh Norway pout 100 l hl fersk tobis . . . . 100 l hectolitre fresh sandeel 100 l hl ha vbrisling (opp-

maling) ..

skjeppe brisling (konsum) . . . .

95 l hectolitre sprat for meal l skjeppe sprat for human l 7 consumption . . . . .

302

^{F. G. nr. 19, 6. mai 1976}

95 17

av dansk havarist i februar.

Forskrifter ⁰¹ⁿ lwnservering om bord

i

fangst- og føringsfartøyer av råstoff til sildolje- og sildemel, fastsatt av Fislwridirehtøren 27 .4. 197 6.

Med hjemmel i Fiskeridepartementets bestemmelser av 29. november 197 3 har Fiskeridirektøren i dag etter samråd med de interesserte parter fastsatt følg- ende forskrifter om konservering om bord i fangst- og føringsfartøyer av råstoff til sildolje og sildemel:

§l.

Fra og med 29. april d.å. og inntil videre kan kon- serveringsvesken Formal 26 anvendes i doser på inntil 350 ml. pr. hektoliter råstoff til konservering av tobis, øyepål og annet lovlig fanget råstoff til oppmaling til mel og olje, unntatt kolmule som fiskes i områdene vest av de britiske øyer.

Kolmule som fanges vest av de britiske øyer an - befales nedkjølt med R.S.W. eller i ' s.

Forskrifter vedrørende fiskerigTense utenfor Island.

En viser til Fiskeridirektørens mdding ]. 76/7

^5.

Det i' s 'landske

fiskeriminis,ter~ium

har den 19. jan u ar og 17. mars d.å. foretatt en del endringer i oven- nevnte forskrifters art. 3. som gjel · der fi· skeforbud m.v. på vi' s · se nærmere bestemte områder innenfor Islands 200-mi, l<s fi· skerigrense. Nye forskrifter hvori di, sse endringer er tatt inn vil herfra bli sendt de fiskere som får tillatelse til å fi , ske innenfor denne fiskerigrense. Andre interesserte kan få tilstillet de endrete fm skrifter ved henvenddse til Fiskeridirek - tøren.

Sovjets fiskeriminister til Oslo, BeT gen og T rand- heim.

Sovjets fiskeriminister,

I~sjkov,

kommer på besøk til Norge i tida 9.-15. august. I samme tidsrom er det . fis' kerimes· se i Trondheim, Nor-Fishing 76, og en regner med at fiskeriminis, teren kommer .til å avlegge et besøk på mes· sa. Fra Trondhei' m reiser lsjkov til Bergen der besøksprogrammet bl.a. · omfatter besøk på industribedrifter i Bergensområdet.

Ikke forsøksfishe etter steinbit

i

Finnmark.

Finnmark Fi, skarlag har foreslått at det settes i gang forsøksfiske etter steinbit i Finnmark i år. lmid-

lertid er det ikke avsatt midler til slikt Hske i 197 5.

Fi, skeridirektøren har i et brev til Finnmark Fi , skarlag beklaget at det ikke er mulig å sette i gang forsøks - fiske etter steinbit i år.

Harde danshe ord.

Formannen Danmarks Havfi.skeforening, Lauri:tz Tørnæs, uttaler seg i avi• sa «Børsen», · og bruker svært sterke ord om Norges holdning til danske fi · skeri- pr<Yblemer. Utgang' spunktet er ' siste møtet i NEAFC.

«Den Nordøst A<tlantiske Fiskeri Kommissions møde viste i .forøvrigt ganske uanstændig fremturen mod dansk hskeri fra norsk • side,» sier Tørnæs, og han fovtsetJter: «Norge fremførte angreb på dansk fiskeri ganske bl'Ottede for forståelse for de danske fiskeriproblemer. »

Tørnæs slår fa· st at Danmarks frskerimes · sige fram - tid ikke ligger · i Norden, men i medlem ' s, kapet i EF.

Tørnæs levner heller ikke I· sland · st· or ære, og den dans'ke havfiskerformannen av · slutter med følgende kraftsalve: «N· orges holdning lover ikke godt for de kommende forhandlinger om udvi · ddser af fi.skeri- grærrserne. Ej heller er · det · særlig · lovende for dansk fiskeri , hvis vi i fremtiden skal leve på nm 'lsk ølle- brøds-barmhjertighet.» - Det skal nevnes at Tør- næs , tj,dligere i intervjuet ' Snækker om å ha • sans for de rette propor· sjonene ... . . .

Torskekvotene er fordelt.

Fiskeridepartementet har bestemt æt den norske tors' kekvoten for 1976 ska' l fordeles ' slik Regulerings- utvalget opprinnelig foreslo. Dette · medfører følgende kvoter. Ferskfi· sktrålerne får 112

⁵³⁰

tonn, saltfisk- trålerne får 7 440 tonn og fabrikktrålerne får

³⁵

030 tonn . Samla blir debte 155 000 , tonn. De resterende 190 000 tonn blir tildelt de pas , sive redskapene og trålerne under 250 br.reg., tonn.

Det er meget ' stor uenighet · om di· sse

¹

kvotene på uHke 1 hold i næringen. Norske Trålerrederiers For- ening har bl.a. gått inn .for · at kvoten for ferskfisk- trålerne måtte · sebtes opp til 140 000 tonn .

. WISNESS - & CO. LTD.

' .

, Albert Edw·ard Dock, NORTH SHIELDS fU 29 6EA

Import norske fiskeprodukter Fryse- og kjølelager

T'gr. Norwis ·Telex 53112 ·Tel. North Shilds 71416

F. G. nr. 19, 6. mai 1976

303

STIPENDIER FOR MARKEDSFØRING AV FISKERIPRODUKTER

Under forbehold om at midler fra Det Kgl. Fiskeridepartement stilles til disposisjon kan det til unge folk med tilknytning til fiskerinæringen, som har de nødvendige teoretiske, faglige og språklige kvalifikasjoner, tildeles stipend for:

Generelt:

Praktikantopphold i godt firma i utlandet som markedsfører fiskeriprodukter

Kartlegging av hvordan markedsføring av fiskeriprodukter foregår i land som er av interesse som marked for norske fiskeriprodukter

Lignende formål når det er klart a>t stipendieanvendelsen vil komme eksportmarkedsføringen av norske fiskeriprodukter ttil gode.

Slike stipend kan gis med inntil kr.

20.000,-

som forutsettes å dekke inntil

70°/o

av de totale om- kostninger forbundet med reise og opphold. De øvrige utgifter dekkes av stipendiaten, hans ar- beids- eller oppdragsgiver. Tiden for oppholdet i utlandet må være minimum 2 måneder. Stipen- diaten vil bli pålagt å utarbeide en markedsrapport ved utenlandsoppholdets slutt.

SjJesielt:

- En fiskeristipendiat i London. Stipendiaten skal knyttes til Ambassaden og arbeide med saker som sorterer under Fiskeriråden, eventuelt Norges Eksportråd.

Stipendiaten må ha · tilknytning til fiskerinæringen, og det er forutsetningen at han skal fort' sette i bransjen etter oppholdet i London. Han må ha nødvendige teoretiske, faglige og språklige kvalifikasjon er.

Stipendiet er på kr.

60.000>,-,

og det skal dekke stipendiatens opphold i London

l

år fra

l.

juni 197 6. Reisen til og fra London og utgifter i forbindelse med reiser som måtte bli pålagt, vil bli dekket særskilt.

Søknad med fyldige opplysninger om personlige og faglige kvalifikasjoner, kopi av vitnesbyrd og attester sendes Norges Eksportråd, Drammensveien 40, Oslo 2, så snart som mulig.

mottatt i ap ri l.

St.meld. m. 7.

(1975-76)

Utvalg, styrer og råd m.v. l. juli 1974-31. desember 197 5.

St.meld. m. 54. (1975-76)

Regnskap for reguleringsfondene etter prisloven l. januar- 31. desember 1975.

St.meld. m. 55.

(1975-76)

I. Retningslinjer for prismyndighetenes virksomhet i 1976.

Il. Beretning om prismyndighetenes virksomhet i 1974-75.

lnnst. S. m. 125.

(1975-76)

Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om melding om Statens Fiskeredskapsimports vir.ksomhet i 1974 og første halv- år 1975.

(St.meld. nr. 45).

304

F. G. nr. 19, 6. mai 1976

StortingsforhandlingeT.

Debatter m.v. i Stortinget.

Nr. 22 5.-11. mars Nr. 23 16.-19. mars Nr. 24 23.-24. mar.s Sesjonen 1975-76.

Stortingsforhandlinger.

Debatter m.v. i Odelstinget.

Nr. 3. 13. febr.-26. mars.

Sesjonen 1975-76.

Ot.fnfJ. nr. 53.

(1975-76)

Lov om endringer i lov av 28. juni 1957 nr. 12 om pensjons- trygd for fiskere.

Besl. O. m. 43.

Vedtak til lov om endringer i lov av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk.

Publikasjonsliste fra Storting og Regjering. Nr. 11 1975- 76.

Nr. 12 1975-76.

Britene reduserer sitt fiske ved Island.

I tidsrommet 9. februar til 3. april har den britiske fiskeflåten ta:tt en totalfangst på 10 705 tonn i områder som Island kre- ver herredømme over. Av denne total- fangsten er 9 615 tonn torsk.

Disse tallene er henta fra en presse- melding som det britiske landbruks- og fiskeridepq.rtement har sendt ut. Britene satte i verk en frivillig regulering fra 9.

februar, og hensikten er å vise at denne frivillige reguleringen b~ir overhoJd;b.

Maksimal f<,~.ngst i denne perioden var satt til 12 574 tonn, mens resultatet er blitt 10 705 tonn. Til sammenlikning kan nev- nes at fangsten i det samme tidsrommet i fjor var 15 532 tonn. Den britiske re- guleringen vil etter planen maksimalt føre til en totalfangst på 100 000 tonn i år i islandske farvatn, av dette 85 000 tonn torsk.

Havgrense-avtale mellom India og S~i Lanka.

India og Sri Lanka (Ceylon) er kommet til enighet om,en havgrenseavtale mellom de to land'.· Resultatet av denne og tid- ligere avtaler er at India og ·Sri Lanka nå har en sammenhengende havgrense helt fra Bengalbukta til Det lndi,ske Hav.

Havgrensa er fastsatt med utgangspunkt i midtlinjeprinsippet.

Sri Lanka skal i følge avtalen fortsatt få fiske på enkelte banker som nå faller på indisk side av grensa. Dette blir en overgangsordning som faller bort etter tre år. I denne perioden får Sri Lanka fiske 2 000 tonn hvert år. Etterpå skal India forsyne Sri Lanka med 2 000 tonn fisk pr. år i fem år til en nærmere avtalt pris. India skal også yte teknisk assistanse til Sri Lanka for å lette omlegginga av landets fiske som følge av den nye hav- grense-avtalen, heter det i ei presse- melding fra den indiske regjering.

Anchoveta-fisket starter igjen.

Lysere utsikter for Peru.

Etter lang tids stopp i det kommersielle fisket etter ancvhoveta, er Peru nå kom- met i gang igjen med dette fis.ket som er av den aller største betydning for landets økonomi. De første fangstene var

meget gocie. Toppfangst for en dag har vært helt oppe i 60 000 tonn, skriver «The Andean Report» i sitt april nr.

Fiskerieksperter regner med at en i år kan komme opp i en fangst på nærmere 5 millioner tonn. På regj eringshold blir det sagt at produksjonen av fiskemel i år kan komme opp i en million tonn eller mer.

Fisket er nå i gang i fem dager pr. uke, men blir stoppet så snart undermåls fisk utgjør mer enn 40 prosent av fangsten.

Eksport av fiskemel fra Peru har vært forbudt siden november, men fra begyn- nelsen av april ble eksporten tatt opp igjen.

Årsaken til at anchoveta-fis.ket ble stoppet, var stor innblanding av under- måls fisk, men dette problemet har fore- løpig løs.t seg. Før det kommersielle fisket kom i gang igjen, har det vært drevet et omfattende forsøksfiske.

I 197 5 ble totalfangsten av anchoveta 3.1 millioner tonn, det aller meste tatt i første halvdel av året. Produksjonen av fiskemel dette året utgjorde 686 000 tonn.

I gjennomsnitt trengte en 4.5 tonn an- choveta for å produsere l tonn fiskemel.

Produksjonen av olje utgjorde 211 000 tonn i 1975. «The Andean Report» under- streker imidlertid at disse produksj onstal- lene ikke er offisielle.

Siden den statlige overtakelsen av fis- kemel-industrien i 1973, er tallet på snur- pere redusert fra l 500 til 600, samtidig som tallet på fabrikker er redusert fra mer enn l 00 til 45. Antall fiskere er re- dusert fra 15 000 til 10 000. De lange oppholda i fisket har imidlertid ført til store økonomiske vansker for fiskemel- industrien i Peru.

Ecuador forbereder fiskeflåten.

Ecuador hører ikke nettopp med til ver.dens ·største fi~kerina.sj•oner¹• Lande•t satser likefullt 19 millioner dollar på å forbedre fiskeflåten, slik at den blir i stand til å øke den årlige fangsten til 310 000 tonn i løpet av de første fem åra.

Den årlige fangsten i dag ligger på ca.

120 000 tonn, av dette går 96 000 tonn til eksport, ifølge «The Andean Report».

USA bekymra for stor import av reker.

«The U.S. International Trade Com- mission» (USA's internasjonale handels- kommisjon) har sabt i gang en under- søkelse for å kartlegge om importen av ferske, frosne og hermetiserte reker er så stor at den kan få alvorlige konsekven-

ser for landets egen industri. Kommisjo- nen skal avgi rapport til Regjeringen, og dersom importen av reke synes å være årsak til vesentlige skadevirkninger for lokal industri, må en regne med at kom-

mi~j on en foreslår import-restri1ksj on er, skriver «Fishing Gazette» (mars).

Svenskene spiser mer fisk enn før.

Svenskene spiser mer fisk nå enn for bare et par år siden, slår det svenske fiskeribladet «Ostkusten» fast. Dette me- ner bladet har en sammenheng med at svenskene er bl~tt mer næringsbevisste, noe som igjen er resultat av kampanjer i massemedia. Videre hevdes det at f.eks.

frosne halvfabrikata nå er bedre tilpasset moderne matlaging og moderne smale.

«Os1tkusten» medgir likevel at statistik- kene viser et synkende forbruk av fisk, men bladet trøster seg med at i disse statistikkene er ikke fangstene til fritids- fiskerne tatt med. En tror at dette fri- ti.dsfiSJket utgjør ca. 40 000 tonn. Totalt sett spiser derfor svenskene mer fisk nå enn før, hevder «Ostkusten».

«Strømningskrig» i Bottenhavet

Det ø&ttyske industrifisket etter strøm- ming i Bottenhavet har vakt stor uro blant svenske fiskere, skriver bladet «Ost- kusten» (mars). Den «støvsuging» som trålerne bedriver kommer ganske sikkert til å gå hardt ut over tilveksten av strøm- ming, og en er redd for at strømming-en i Bottenhavet skal ta helt slutt. Prob- lemet er tatt opp i Riksdagen, og det er foreslå-tt at strømmingsfisket blir tatt opp i internasjonal sammenheng.

Strømming forekommer bare i Øster- sjøen og Bottenhavet, og en regner den som en fornem variant av den atlanto-·

skandiske silda.

Uro i peruansk skipsbyggings- industri.

I følge «South African Shipping News and Fi·shing lndustry Review» er uro blant arbeiderne årsak til at en snurper under bygging i Peru for en sør-afrikansk reder, neppe noen gang kommer til å vise seg i sør-afrikanske farvatn. Skroget var omtrent halvferdig da arbeidet stoppet.

Det er en mulighet for at den peruanske regjering griper inn, og sørger for at snurperen blir ferdig, men dette betinger at konflilGten mellom arbeidere og verft bli løst.

F. G. nr. 19, 6. mai 1976

305

Fiskeridirektør Vartdal etter NEAFC-møtet:

Norsk misnøye med reguleringa av nordsjøsild, ^men tilfredsstillande kvotar for havbris/ing

- Kva regulering ar kan vi vente i Nordsjøen i sommar og i haust, fiskeridirehtør Kn'ut Vartdal?

- Eg vil då starte med fisket etter

nordsjøsild.

Som kjent vart Kommi· sjonen for fisket i det nord- austlege Atlante11 hav, NEAFC, i november i fj-or einig om ein total- kvote på 87 000 tonn nordsjø· sild for første halvår 1976. Av denne kvoten fekk Noreg 13 000 tonn.

Reguleringsutvalet gjekk inn for at 3 000 tonn av dette skulle takast i perioden

l.

j anuar-31. mai. Res- ten skulle etter fråtrekk for sild i havbri• slingfangs• tane, takast i juni månad. Alt 16. januar var nesten

4

000 tonn -oppfi• S'ka, og fisket vart stappa. Det resterande, ca. 9 000 tonn, vil etter føresetnaden bli teke i juni, og fisket vert opna

l.

juni.

Totalkvote på 160 000 tonn

På det NEAFC-møtet som vart halde · i London 21.-24. april vart det vedteke ei regulering for nord- sjøsild som går ut på at totalkvoten for

heile 197 6

skulle ve re på 160 000 tonn. Av dette fekk Noreg 23 900 t· onn slik at ein i tillegg har

l O

900 tonn som kan takast i andre halvår.

- Er dette ei tilfredsstillande løys- ing for N 01·eg?

- Nei, frå norsk side er vi svært m· isfornøgd med den reguleringa det vart semje om i London, og No reg stemte imot denne reguler- mga.

- Kvifor?

- Det var av to grunnar. For det første er bes• tands· situasjonen 306

^{F. G. nr. 19, 6. mai 1976}

i Nordsjøen så a

¹

lvorleg

i

følge hav- forskarane, at fi· sket burde ha vore heilt f.01·bode frå

l.

7. Når dette ikkje vart vedteke, meiner Noreg at vi burde fått vår rettsmessige hiS'toriske andel, men dette lukka3t ikkje.

- Kva vil Noreg gjere no?

- Det er eit ope spørs· mål. I Re- guleringsutvalet vil vi drøfte spørs- målet om ein eventuell norsk pro- tes• t. Først deretter vil det bli tatt endeleg standpunkt til regulering av rior· dsjøsildfisket for 2. halvår.

Derfor er det no berre reguleringa av fi• sket i juni · som er heilt sikker.

Sildekvoten vest av 4° vest

Fiskeridirektør Vartdal minner elles om at utover sildekvotane for Nordsjø· en, så har Noreg ein si'lde- kvote for 1976 på 15 200 tonn i området vest av 4

^o

vest I fjor ut- nytta vi berre ein brøkdel av vår kvote i dette området. Då bestan- den her ikkje er så svak som i N· ordsjøen, ser vi gjerne at kvoten i området blir betre utnytta i år.

Også i dette området er der eit oppmaling· sforbod, men fi· sket til konsum er ope også no, sier fiskeri- direktøren.

Makrellen

-- Kva tid ojntar makrellfisket?

- For

makrellfisket

er opnings- datoen nord for 60 ° n.br. fastsett til 12.7. På samme måote som i fjor vil ikkj e fisket i dette området bli kvantumsregulert. Derimot må fis- karane rekne med vesenHeg lågare kvantum enn i fjor, sør for 60 ° n.br. når fisket her blir opna 13.9.

Det kjem av at nordsjøbestanden av makrell no er minkande fordi det ikkj e er regi, strert s· kikkelege årsklasser sidan 1969. Kor stor kvo- ten i det området kan bli, kan vi ikkj e seie før vi ser innblandinga av nordsjømakrell i dei makrell- fangstar som bEr tatt i juli/august i området mellom Shetland-No- reg. Eg vil berre no understreke at kvantumet · sør for 60° n.br. fra 13. september ikkje på langt

nær

vi'l bli så stort som i fjor da det til slutt vart · sett ti: l

11 O

000 tonn.

Havbrisling

- Er Nor eg nøgd 1ned kvoten for havbrisling?

-På NEAFC-møtet i november i fjor vart det vedtatt ei kvotere- gulering for havb6slingfi.sket i

1976 · sum ga ein totalkvote på

590

000 tonn og ein norsk kvote på knapt

Il O

000 tonn. Sett på bakgrunn av at den norske an- delen fordelt etter vanlege his- toriske prinsipp bare var ca.

^l

prosent, var dette eit tilfredsstil- lande resultat. Årsaka til a·t vi fikk så mye, var den norske forklaringa om at vi hadde hatt f.orbod mot oppmalinga av havbrisling inntil

l.

januar 1975, og at vår fangst- kapasitet derfor var langt større enn fangstane før 197 5 ti.J.sa.

Danmark protesterte imidlertid

mot · kvoteordninga for 197 6, og

på NEAFC-møtet nyleg kom saka

opp igjen. Havforskarane hadde i

mellomtida fått meir materiale når

det gjaldt havbrislingen, og dei til-

rådde ein total• kvote for Nordsjøen

for i år på

650

000 tonn. Dermed

blei dei kvotane som var vedtatt i

november i fjor, påplus· sa ca. 10

prosent, og No reg fekk em kvote på 123 300 tonn. Pr. i dag er det tatt ca. 61 000 tonn,

slik at til fisket

til hausten er igjen ca. 62 000 tonn.

Opningsdato for dette fisket er ikkje fastsatt endå, det vil bli gjort før&t når vi veit om NEAFC-ved- taket vert bindande.

l ndustritrålfisket

- Er det einskilde reguleringar som har skajJt sfJesielle fJroblem?

- Då vil eg nemne reguleringa av industritrålfir sket. Problema her har samanheng med at NEAFC frå og med i fjor har vedteke kvote- ordning-ar for fi· sket av torsk, hyse og hvitting i Nordsjøen. Dei kvo- tane No reg fekk i fJor var så

små

i forhold :t· il innblandinga spesielt av hvitting, at industritrålfisket måtte stoppas· t i desember månad.

Som

einaste land fekk No reg ein auke i sin kvote frå 1975 tirl 1976, frå 22 300 tonn til 24 300 tonn.

Hittil i år har innblandinga vare noko mindre enn i fjor, og då også

det totale kvantum av

øyepål

hit- til er mindre enn i fjor, ligg

vi

noko betre an enn i fjor på samme ti-d. Imidlertid er kvotane så

små

at det må nøyaktig kontroll til skal ein unngå at dei vert overfiska.

Frå norsk

side

vil vi no få ei re- gulering som går ut på

at

det i kvar landing av industrifisk ikkje kan vere ei større innblanding av

torsk, hyse og hvitting enn 20 pro- sent. I tillegg <ta dette har

vi

i år lagt

·

opp til eit program med for-

søksfiske

der vi prøver å vi'se trå- larane dei felta der innblandinga av konsumfisk er så stor at dei bør halde

seg

vekke.

Danske problem

Eit

tvilsspørsmål har nettopp dukka opp når det gjeld regu- leringa av industri,trålfi· sket fordi Danmark på det el<'straordinære NEAFC-møtet opplyste at dei p.g.a. formelle vanskar som følgje av ein polsk protest mot hysekvota, ikkj e hadde fått gjennomført

NEAFC-reguleringa overfor dans- ke fi.skarar. Danmark kom derfor til å overskride den danske kvota av hvitting nokså mykje. Det er svært merkelig ar t Danmark kom med dette

så

seint, dei har hatt

ei

rekke høve til

å gjere

desse for- melle

vanskane

kjent før. Vi har gått ut i fra at kvotene ville bli bindande og vi har lagt

regulerin- g-ane

opp etter dette. NEAFC ved- tok at eit land i 197 6 kunne over-

skride

sin hyse eller hvittingkvote med inntil l O prosent mot at dette kvantumet vert fråtrekt landet

sin

kvote neste

år.

Om dette er nok til å løyse det danske problemet.

er eg ikkje sikker på.

Norsk protest?

- Blir det norsk fn·otest

mnt-

N EAFC-reguleringane?

-

SpøPsmålet

om kva No reg

skal gj ere, vil bli drøfta i Regu--

leringsutvalet. Om utvalet vil gr1 inn for ein norsk protest

er

van- skeleg å seie i dag.

KAS

F. G. nr. 19, 6. mai 1976

307

Utførselen av viktige fisk- og fiskeprodukter januar-februar 1976 fordelt på land.

Vare og land

Fersk sild og brisling Danmark ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovaia ... . Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ..... . Fersk fisk ellers

Danmark ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Fryst fisk ellers

unntatt fileter Danmark ... . Finland ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Spania ... . Storbrit. og N.-Irland Sveits ... . Vest-Tyskland ... . Israel ... . Japan ... . U.S.A ... . Andre land ... . l alt ... . Fryste fileter av fisk,

unntatt sild

Finland ... . Sverige ... . Frankrike ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Sveits ... . Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Ungarn ... . Østerrike ... . Israel ... . U.S.A ... . Austral-Sambandet ..

Andre land ... . I alt ...... .

Saltet sild

Danmark ... . Finland ... . Sverige . . . l

Polen ... . Tsjekkoslovakia ... . Andre land . . .

l

I alt ... .

Etter Statistisk Sentralbyrå månedsoppgave

l

Febr.l J;;b;

l

Vare og land

l

^{Febr. l J;;b;}

l

Tonn Tonn Tonn Tonn

Vare og land

259 25 62 112 623 170 523 l 773

82 45 17 229 48 14 81 196 6 719

143 18 13 48 157 15 161 136 408

236 l 336

590 627 110 71 5 276 106 575 300 216 61 27 5 876 12 13 845

28 28 398 140 43 637

l 064 Saltet fisk ellers

30 Sverige ... . 112 Belgia, Luxembourg ..

260 Frankrike ... . l 038 Hellas ... . 341 Italia ... . l 998 Portugal ... . - Venezuela . ... . 4 844 Andre land ... .

165 71 24 367 75 16 154 419 170 l 460

293 38 69 120 274 18 166

o

360 3 l 024 250

I alt . . . .

Tørrfisk

Finland ... . Sverige ... . Italia ... . Jugoslavia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Kamerun ... . Nigeria ... . Tanzania ... . U.S.A ... . Austral-Sambandet ..

Andre land ... . I alt ... .

Klippfisk

Belgia, Luxembourg Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Portugal ... . Spania ... . - Vest-Tyskland ... . - Angola ...... . 257

2 871

l 528 955 110 74 7 894 197 994 352 257 140 29 7 881 69 15 20 49f)

Kongo, De. Rep.

Port. Øst-Afrika ... . Senegal ... . Sør-Afrika ... . Canada ... . Cuba ... . Domingo-Republikken Franske Antiller ... . Jamaica ... . Mexico ... . Nederlandske Antiller Trinidad og Tobago U.S.A ... . Panama Kanalsonen Argentina ... . Brazil ... . Venezuela ... . Andre land ... . I alt ... . Krepsdyr og bløtdyr

ikke hermetiske Danmark ... . 132 Sverige ... .

55 Belgia, Luxembourg 783 Frankrike ... . 194 Storbrit. og N.-Irland - Vest-Tyskland ... . 98 Andre land ... . l 262 I alt ... .

19

992 94 100 56 l 261

6 66 175 12 3 4 l 099

2 31 l 398

54 282 205 2 924 35 80

5 11 12 405 131 219 23 45 21 3 2 419 3 Il O 4 986

137 180 2 75 292 28 47 762

31 Fisk, tilberedt eller konser- 42

l 177 174 839 100 149 2 510

6 86 260

vert, herunder kaviar og kaviaretterlign. i lufttett lukte kar

Finland ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg Frankrike ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Elfenbenkysten ... . Den Arab. rep. Egypt Mosambik ... . - Sør-Afrika ... . 17 Tchad ... . 4 Japan ... . 7 Vietnam Sør- ... . - Canada ... . l 509 U.S.A ... . - Austral-Sambandet ..

- New Zealand ... . 5

48 l 941

115

Andre land ... . l alt ... .

572 Krepsdyr og bløtdyr, til- 320 beredt eller konservert 16 ikke i ·zuftett lukte kar 960 Danmark ... .

56 Sverige ... . 160 Storbrit. og N.-Irland

28 Vest-Tyskland ... . 7 48 Andre land ... . 15 l alt ... . 67

60 14 610 328 256

MJøl og pulver av fisk, krepsdyr eller bløtdyr Danmark ... .

27

Finland ... . Sverige ... .

7

^~ Belgia, Luxembourg . 22 Frankrike ... . 3 Hellas ... . Italia ... . 5

4§6

Jugoslavia ... . 366 Nederland ... . l O 346 Polen ... . Romania ... .

233 330 8 93 364 52 159 l 239

Storbrit. og N.-Irland Sveits ... . Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Østerrike ... . Nigeria ... . Israel ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... .

308

F. G. nr. 19, 6. mai 1976

l

F b IJan.- e r.

l

Febr.

Tonn Tonn

14 14

37 84

40 82

l 5

14 20

8 14

25 53

43 143

18 22

114 120 815 l 483 69 182 2 19 223 706 l 4231 2 947

2 2

27 49

8 62

2 10

3 7

43 130

916 l 080 2 255 5 059 3419 8785 650 2 300 5 970 lO 035

- 800

585 585

16~1

²

~~

6 979 16 892 930 l 651 8 514 12 482 2 369 2 369 90 190

2 000 5 000 2 0641 2 895 38 341 73 271

Aluminium fryse kasser

fra

NORDISK ALUMINIUM

• Laget av en sterk, sjøvannsbestandig konstruksjonslegering: • Lav vekt • Hygieniske • Lett renhold

Aluminiums gode ledeevne - 4 70 ganger bedre enn plast og 4 ganger bedre enn stål- gjør kas- sene spesielt godt egnet til frysing og kjøling.

Koniske - stables tomme i hverandre.

Frysekassene leveres som standard i forskjellige dimensjoner:

Størrelse: 231tr.

lnnv. lengde mm 550topp 512 bunn

lnnv. bredde mm 365 ^>> 327 ^>>

lnnv. høyde mrn 125 ^» Størrelse: 32,5 ltr.

lnnv. lengde mm 620topp 580 bunn lnnv. bredde mm 620 ^» 580 ^»

lnnv. høyde mm 90

Vi leverer også aluminium kasser med andre dimensjoner- også etter kundens egne ni ål.

Be om brosjyre og tilbud.

Størrelse: 43 ltr. m/åpen fals

lnnv. lengde mm 758topp 692 bunn

lnnv. bredde mm 428 >> 362 >>

lnnv. høyde mm 150

Størrelse: 431tr.m/rund fals lnnv. lengde mm 730topp 675 bunn lnnv. bredde mm 430 ^» 375 ^» lnnv. høyde mm 150

Aluminium tilfredstiller de strengeste krav til hygiene, kombinert med lav vekt og stor styrke

A/S NORDISK ALUMINIUMINDUSTRI

Hovedkontor og fabrikk: Postboks 222,3081 Holmestrand-Tlf.: 033-51480- Telex: 11373 alumi n- Telegramadr.: NORALUMIN Avdt"lingskontorer: STAVANGER, Kongsgård bakken 1 - Tlf.: 045-23 618 - BERGEN, Hagerupsvei 32x -Tlf.: 05-28 26 00

TRONDHEIM: Olav Trygvasonsgt. 3 -Tlf.: 075-22195 - 30 790

w

...

o

~

0

::l ...., ...

_<O

!=">

3

~- ...

<O -...J O'>

TOLLSTEDER

Fersk storsild

Il OI Fersk vårsild

1102

Norges utførsel av sjøprodukter fra 1. januar - 1. april 1976. Tonn.

Fersk Fenk sild og aild og Fersk brisling brisling l aks

ellers i alt

1103 Il 1201

Fersk kveite 1202

Fersk rød- spette

1203 Fersk

hyse 1204

Fersk torsk 1205

Fersk lyr og sei

1206

l

Fersk, Fersk

Fersk Fersk frossen Fersk Fersk skate og lange makrell makrell- pigghå håbrann rokke

l

^størje

1207 1208 1209 1210 1211 1212

Fersk ål 1213

Annen l Fersk fersk

l

^fisk

fisk i alt 1214 l 12

Frossen storsitd 1301 Stat. nr.IStat. nr.¹1Stat. nr.IStat. nr.IStat. W:.IStat. ~.~ Stat. nr.IStat. nr.IStat. nr.IStat. nr.IStat. ni.IStat. nr.1

1

^{s~~~Stat. nr.IStat. nr.~} Stat. nr.IStat. nr.IStat. nr.IStat. nr.

l

Stat. nr.

0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0031.

311 312 313-391 311-319 110 411 412 422 423 424-425 427 516 201 513 514 515 134 121 110.138 601

411-519

01 Oslo ... .

30 Kristiansand .... ' .. . 207 207 40 Stavanger ... .

42 Haugesund ... · .. .

43 Egersund ... . 457 457

44 Kopervik ... . 48 Bergen i . . . .

52 Florø ... ~~ .... .

411 411 53 Måløy ... . -

56 Trondheim ... . l l

58 Ålesund ... . 60 Molde ... . 62 Kristiansund ... . 70 Bodø ... . 75 Svolvær ... . 76 Melbu ... · .. .

82 Tromsø ... . 20 20

84 Hammerfest ... . 86 Vadsø, Vardø ... .

99 Andre ... . 17 1496 l 513 I alt ....

l

17 l ^{- ! 2 592} l 2 609 l I uken ... -1 12 l

- l

⁶

l

⁶

l

3 2

190

119 4

2

11

321 l

37 l

2 l

25

l

2 31 l

41 l

21

9

3 l

l l

38

l - l

11

125

218

1 355 l

21 13

27

2 2

1

2 47 l 24 l

3 7, 142

-

152 l

1 l

- l

^l

95 17

··-

- l - =l l

¹¹³

l

- l

- l - l

6 44

240 519 8

110 927 l 104

l

l

1 7 11

5 2

25 l

2

l

4 41 - l

41 46 100

33 17 20 1 2 4 3

44 23 74 157

739 562 393 158 2 4 9 l

l 1 164 275 12 289

l

20 i 194

l

MERK: På grunn av avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vit summen av utførselen over de enkelte tollsteder ikke alltid stemmer med tallene for «i alt». Av samme grunn vil summen av utførselen av de spesifiserte vareslag over et tollsted heller ikke alltid stemme med tallene for utførselen i alt av vedkommende varegrupper over tollsteder.

TOLLSTEDER

Frossen l Frossen Frossen sild sild

vårsild l ellers og i alt brisling

1302 1303 13

Rund- frossen

laks 1401

R~d- Irossen

kvfite 1402

Rund- frossen makrell

1403

Rund-

l

^Rund-

frossen frossen pigghå håbrann

1405 l 1406

Annen rund- frossen

fisk 1407

Rund- frossen hski alt 14

Fersk el. kjølt

filet, hyse 15x1

Fersk el. kjølt

filet ellers

15x2

Frossen hyse-

filet 1601

Frossen torske-

filet 1602

Frossen sei- filet

\603

Frossen

l

Frossen steinbit- uer-

filet filet 1604 l 1605

Frossen sild- filet 1606

Frossen filet ellers 1607 Stat. nr.IStat. nr.

l

Stat. nr.IStat. nr.

l

Stat. nr.,Stat. nr:lstat. nr./Stat. nr:lstat.nr. 0301.1Stat. nr.IStat. nr.

0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 171-199, 712- 0301. 0301.

602 603-609 601-609 160 ..711 816 813 814 812, 815, 160-199 921 817, 819 711-819

Stat. nr. !Stat. nr .• Stat. nr.,Sta~~Stat. nr.IStat. nr.I'Stat. nr.l' Stat. nr.

0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301.

451, 459, 910 951 952 953 962 963 961 941-949

922-939 959, 069

01 Oslo... - - - 10 3 50 - - 8

l

71 - 3 - - l

30 Kristiansand . . . - 585 585 3 . 1 1 563 6 - 6 1 579 - 146 - - -

40 Stavanger . . . - 209 209 - - - 3 - 3 6 - 35 - - -

42 Haugesund . . . - 29 29 - - - 21

43 Egersund . . . - 422 422 - - - 308 - - -

44 Kopervik . . . - 22 22 - ' - - - 71

48 Bergen . . . - 516 516 - 3 - 109 l 46 160 - 45 - - 112

52 Florø . . . - - - 117

53 Måløy . . . - 201 201 - - 1230 1 017 - 52 2 299 - 179 94 525 968

56 Trondheim . . . - - - 27 3 28 - - 62 121 - 28 515 2 604 l 782

58 Ålesund . . . - 252 252 ~ 48-. 367 4 24 137 579 - - 689 3 449 10

60 Molde . . . - - - 5 5 - 62 - 449 6

62 Kristiansund... - - - -:- - - 3 41 - - 28 114 1000

70 Bodø . . . - - - 2 - - - 2 - 3 - 126 64

lO 2 48 l

- l

76 Melbu . . . - - - .;__ - - - - 29 29 - 32 617 980 109 10

l

1 101 3

l

9 8 l

326 64 208

303 11

75 Svolvær . . . - - - -:'- - - 306 306

1

39 - 532 726 23 2

84 Hammerfest . . . - - - 668 l 056 140 3 - -

86 Vadsø, Vardø... - - - 1 l - - 1250 1617 686

l

3 9 -

lO

6 238 13 4 43 l 5 8 34 6

82 Tromsø . . . -

- ~

^{- 4 - - i - -...:. 106 109 - - 11167 l 333 404 7 6}

99 Andre . . . - 20 20 3

- 1 - - - ⁹⁴ l

⁹⁷

^{l -}

⁶

^l

^{465 l 672 222 1 5}

⁴¹ -1

I alt .... 1 - l 2 257 i 2 257 l 49 i 58 l 3 238 11139 l 25 l 857 l 5 367 i 102 l 787 16 025 114 6521 5 737 89 l 144 i 911 l 368- I uken ... 1 - l 38 l 38 1 . 10 l -

i

268 l 59 l - l 32 l 369 l - l 91 67 l 6681 590 l - l 9 l 1 l 9