Konsesjonssøknad for nye
Belbuan transformatorstasjon og 132 kV kabelforbindelser mellom
Universitet og Belbuan transformatorstasjoner
JUNI/2022
TENSIO «Ai
Forord
Tensio TSlegger med dette frem konsesjonssøknad, jf. Energiloven§ 3-1, om bygging av nye Belbuan transformatorstasjon og 132 kV kabelforbindelser mellom Universitetet og Belbuan
transformatorstasjoner.
Tensio har som mal a innga minnelig avtale med berørte grunneiere langsnye forbindelser mellom Universitetet og Belbuan transformatorstasjoner. Tensio har pr. i dag ikke har inngått minnelig avtale med berørte grunneiere, med hensyn til prosjektets fremdrift søker Tensio a s k e om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse for overføringene mellom Universitetet og nye Belbuan
transformatorstasjon. Dersom det blir enighet med berørte grunneiere, vil Tensio trekke søknaden om konsesjon og ekspropriasjon for overføringene.
Omskte tiltak berører Trondheim kommune i Trøndelag fylke. Konsesjonssøknaden er utarbeidet av Rambll ASi samarbeid med Veidekke ASog på oppdrag fra Tensio.
Behov for de omskte tiltakene er på bakgrunn av tilstand og kapasitet på dagens Belbuan stasjon som tilsier behov for rask reinvestering. Videre, er det også en overordnet begrunnelse for bygging av en ny stasjon med tilhørende overføring på 132 kV. Eksisterende 66 kV begynner a bli fullt utnyttet og det er nødvendig med en overgang til 132 kV og kt transformeringskapasitet for a imøtekomme fremtidige kraftbehov.
Konsesjonssøknaden oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som vil forestå videre behandling av søknaden.
Dersom du har spørsmål til planene, såkontakt gjerne Tensio.
Juni 2022, Trondheim
Bjorn Rune Stubbe Nettdirektør Tensio TSAS
Sammendrag
Tensio TS AS søker med dette om anleggskonsesjon for bygging av nye Belbuan transformatorstasjon i Trondheim kommune. Den nye transformatorstasjonen er planlagt vest for eksisterende stasjon, ved Brøsetveien i Trondheim kommune rett øst for Nidar fabrikker (Figur 1). Det søkes om en ny stasjon med størrelse på cirka 1400 m2, fordelt på to bygninger. Tensio TS AS søker også om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse for bygging av en ny 132 kV kabelforbindelse mellom Universitetet transformatorstasjon og Belbuan transformatorstasjon.
Figur 1 - Plassering av nye Belbuan transformatorstasjon og kabeltrasé for 132 kV Universitetet – Belbuan.
Det er behov for å bygge en ny transformatorstasjon som skal erstatte den eksisterende av flere grunner. De viktigste årsakene til at det er nødvendig å oppgradere Belbuan transformatorstasjon er:
• Transformeringskapasiteten er brukt opp i stasjonen og stasjonen lar seg ikke utvide. Det er ikke tilstrekkelig plass for å øke transformeringskapasiteten i dagens bygg og forbruk over 1MW vil ikke kunne bli tilbudt tilknytning med ordinære vilkår.
• I henhold til overliggende plan, er Belbuan den stasjonen som først kan bygges om til 132 kV, og med tilhørende overføring som etableres vil være første del i Tensios plan om
spenningsoppgradering i byen.
Etablering av nye 132 kV forbindelser mellom Universitet og Belbuan transformatorstasjoner er et ledd i oppgraderingen i Trondheim og vil styrke kapasitet i nettet og dermed legge til rette for den forventede forbruksøkningen.
Tensio planlegger en større omlegging og oppgradering av nettet i Trondheim fra 66 kV til 132 kV, for å imøtekomme en forventet forbruksøkning i fremtiden. Det er vurdert tre alternative løsninger hvorav alternativ 1 med Nye Belbuan, Nye Buran, midlertidig anlegg i Strinda transformatorstasjon og oppgradering til 132 kV-nett er vurdert som det beste alternativet. Nye Belbuan
transformatorstasjon er en sentral del av dette oppgraderingsprosjektet og må bygges om først på grunn av tilstand og kapasitet i dagens stasjon. Bygging av ny stasjon er nødvendig for å at nytt forbruk skal kunne tilknytte seg nettet i området.
Med storskala elektrifisering i samfunnet generelt og erfaringer transmisjonsnettseier har gjort seg, kan høy forbruksutvikling oppstå svært raskt. Usikkerheten i veksten i samfunnet gjør at Statnett og Tensio har større tro på et høyt forbruksscenario enn et lavt. Ut fra disse vurderingene, planlegger Tensio og Statnett for en gradvis spenningsoppgradering i takt med forbruks- og reinvesteringsbehov i Trondheim, fra 66 kV til 132 kV. Første trinn i spenningsoppgraderingen er å legge en ny
kabelforbindelse fra Strinda mot Belbuan, og bygge nye Belbuan for drift på 132kV.
Konsekvensen dersom anleggene ikke bygges, innebærer brudd på leveringsplikten både lokalt rundt Belbuan, men etter hvert også for deler av Trondheim hvor Tensio ser en tydelig forbruksvekst i form av planer og konkrete tilknytningsforespørsler.
Det er videre vurdert to alternative løsninger for bygging av en ny stasjon. Begge alternativene ligger på vestsiden av eksisterende stasjon. TENSIO søker konsesjon kun for alternativ 2, som vist til høyre i Figur 2.
Figur 2 viser to alternative løsninger for nye Belbuan transformatorstasjon. Til venstre er alternativ 1, og til høyre er alternativ 2. TENSIO konsesjonssøker alternativ 2.
Alternativ 2 er vurdert som det alternativet som gir minst ulemper for omkringliggende bebyggelse. I tillegg har kommunen planer om å forlenge Brøsetveien, som vil medføre utfordringer knyttet til alternativ 1. Ulempene ved bygging av ny stasjon forventes å være størst i anleggsfasen, blant annet på grunn av støy og anleggsvirksomhet for øvrig. Området vil bli endret, som følge av etableringen av et nytt og større bygg, men bygget blir liggende lenger unna boligene enn i dag.
Innhold
Sammendrag ... ii
Innhold ...vi
1 Generelle opplysninger ... 1
1.1 Om Tensio ... 1
1.2 Kontaktinformasjon ... 1
2 Søknader og formelle forhold ... 2
2.1 Søknad etter energiloven ... 2
2.2 Søknad etter oreigningslova ... 4
2.3 Gjeldende konsesjoner ... 4
2.4 Samtidige søknader etter annet lovverk ... 4
2.5 Opplysninger om eier- og driftsforhold ... 4
2.6 Forholdet til annet lovverk ... 4
2.7 Tidsplan ... 6
3 Beskrivelse av anlegget ... 7
3.1 Beliggenhet ... 7
3.2 Tekniske spesifikasjoner ... 13
3.3 Riving av eksisterende anlegg ... 16
3.4 Plassering, utforming og situasjonsplaner ... 17
3.5 Adkomstvei, annen infrastruktur og transport ... 21
3.6 Overvannshåndtering ... 22
3.7 Midlertidig anlegg og arealbruk, rigg- og anlegg for Belbuan transformatorstasjon ... 23
4 Utførte forarbeider ... 26
4.1 Utredninger ... 26
4.2 Medvirkning... 26
5 Begrunnelse for søknaden ... 27
5.2 Oppgradering av kraftnettet i Trondheim i et langsiktig perspektiv. ... 27
5.3 Overordnet beskrivelse av behov for oppgradering av nettet i Trondheim ... 28
5.4 Alternative løsninger: Begrunnelse for valg av systemløsning... 28
5.5 Behovet for oppgradering av Belbuan og Strinda transformatorstasjoner ... 31
5.6 Behovet for etablering av 132 kV Universitetet - Belbuan... 32
5.7 Henvisning til gjeldende kraftsystemutredning ... 33
5.8 Økonomi ... 33
6 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn ... 36
6.1 Arealbruk ... 36
6.2 Bebyggelse og bomiljø ... 36
6.3 Infrastruktur ... 41
6.4 Friluftsliv og rekreasjon ... 41
6.5 Landskap ... 41
6.6 Kulturminner ... 42
6.7 Naturmangfold ... 43
6.8 Vassdrag og vannressursloven ... 43
6.9 Andre naturressurser ... 44
6.10 Samfunnsinteresser ... 45
6.11 Luftfart og kommunikasjonssystemer ... 45
6.12 Virkninger av anleggsfasen ... 46
7 Sikkerhet og beredskap ... 47
7.1 Generelt ... 47
7.2 Flom- og skredfare ... 47
7.3 Vurdering av behov for sikkerhetstiltak og -nivå ... 48
8 Alternative løsninger ... 49
8.1 Alternativ plassering av Belbuan transformatorstasjon ... 49
8.2 Alternativ for innføring 66 kV Moholt – Belbuan ... 50
9 Anleggsarbeid ... 52
10 Avbøtende tiltak i anleggs- og driftsfasen ... 54
11 Offentlige og private tiltak ... 55
12 Innvirkning på private interesser ... 55
13 Søknad om ekspropriasjonstillatelse for 132 kV Universitetet - Belbuan ... 56
13.1 Berørte grunneiere ... 56
13.2 Søknad om ekspropriasjon ... 56
13.3 Søknad om forhåndstiltredelse ... 58
14 Vedlegg ... 59
15 Referanser ... 60
1 Generelle opplysninger
1.1 Om Tensio
Tensio TS AS (heretter benevnt som Tensio) er et datterselskap av Tensio AS. Tensio AS er eid av NTE AS (40%), TrønderEnergi AS (40%) og KLP (20%), og er organisert som et konsern med to
datterselskap, Tensio TS og Tensio TN.
Tensio er et av regionens største distributører av kraft til privat- og bedriftskunder. Selskapet har ansvar for utbygging, drift og vedlikehold av et fylkesomfattende regionalnett i sørlige deler av Trøndelag og distribusjonsnett i 19 kommuner. Regionalnettet dekker sørlige del av Trøndelag og deler av Hedmark og Møre og Romsdal. Her opererer Tensio med luftledninger, kabeloverføringer og transformatorstasjoner med spenningsnivåer på 66 og 132 kV.
1.2 Kontaktinformasjon
Tensio TS ASBesøksadresse: Tempeveien 15, 7037 Trondheim
Postadresse: Postboks 9480 Torgarden, 7496 Trondheim
Telefon: +47 74 12 15 00
Org.nummer: 978 631 029
Spørsmål om konsesjonssøknaden kan rettes til oppgitte kontaktpersoner:
Kontaktperson Navn Telefon E-post
Prosjektleder i Tensio Svein Harald
Gunnes +47 930 29 633 [email protected]o Kontaktperson Tensio Siv H. Nordahl
Løkken +47 976 88 329 s[email protected]
Eventuelle høringsutsagn til konsesjonssøknaden kan sendes til:
Norges Vassdrags- og energidirektorat.
NVE. Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO Tlf: +47 22 95 95 95
Mail: [email protected]
2 Søknader og formelle forhold
2.1 Søknad etter energiloven
Tensio TS AS søker herved om konsesjon etter energiloven § 3-1 for bygging og drift av nye Belbuan transformatorstasjon i Trondheim kommune i Trøndelag. Det søkes også om tillatelse til omlegging og ombygging av dagens 66 kV kraftledning mellom Moholt og Belbuan transformatorstasjon over en strekning på cirka 100 meter. Videre søkes det om etablering av tre nye kabelforbindelser mellom Universitetet og Belbuan transformatorstasjoner. Kablene etableres delvis i felles trasé og delvis i separat trasé. Den ene forbindelsen blir cirka 3,7 kilometer lang og består av to kabelforbindelser.
Den andre blir cirka 4,1 km lang og består av en singel kabelforbindelse. 3, 3 kilometer er i felles trasé.
Tensio har områdekonsesjon for bygging og drift av kabler med spenning opp til og med 132 kV i Trondheim sentrum. De omsøkte kabelforbindelsene mellom Universitetet og Belbuan
transformatorstasjoner behøver derfor i utgangspunktet ikke egen anleggskonsesjon. Da det er usikkert om Tensio vil oppnå minnelige avtaler med alle berørte grunneiere for kabeltraseen, er det likevel valgt å søke om konsesjon, ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for kabelforbindelsene.
Dette gjøres for å sikre at Tensio oppnår nødvendige rettigheter i tide til å kunne legge
kabelforbindelsene som planlagt i 2023 og dermed opprettholde en god strømforsyning i Trondheim.
Ved behov for prioritering mellom søknaden om bygging av nye Belbuan transformatorstasjon og nye 132 kV kabelforbindelser mellom Universitetet og nye Belbuan transformatorstasjoner, ber Tensio om at søknaden om nye Belbuan transformatorstasjon prioriteres.
Tabell 1 angir den tekniske beskrivelsen av de anleggene som Tensio nå søker konsesjon for og som er nærmere beskrevet i denne søknaden. Videre er det behov for nødvendig midlertidig løsning i Strinda transformatorstasjon, med etablering av en midlertidig 132 kV koblingsanlegg innenfor eksisterende stasjonsområde.
Tabell 1 - Teknisk beskrivelse av de anlegg som omfattes av denne konsesjonssøknaden.
Komponent som omsøkes Teknisk beskrivelse
Belbuan transformatorstasjon Nytt transformatorstasjonsbygg, i tre etasjer, med grunnflate cirka 1400 m2
Nødvendig 145kV, 72,5kV og 12 kV høyspennings bryteranlegg (gassisolert)
Transformator 132/66kV inntil 200MVA
Transformatorer, inntil tre 132/11,8 kV på inntil 40 MVA hver En 132 kV nullpunktereaktor
En 132kV shuntreaktor Innføringskabler Kontrollanlegg
Nødvendig høyspennings apparatanlegg
Adkomstvei og annen nødvendig infrastruktur, som beskrevet i denne søknaden og i vedlagte situasjonsplaner.
Omlegging av kraftledning (Moholt-Belbuan) En ny kabelendemast
En cirka 100 meter lang jordkabel fra kabelendemast til nye Belbuan transformatorstasjon, med nominell spenning 145 kV og tverrsnitt
Dagens Belbuan Det søkes om riving av dagens Belbuan transformatorstasjon etter at nytt anlegg er satt i drift.
Nye 132 kV kabelforbindelser mellom Universitetet og Belbuan
transformatorstasjoner
To cirka 3,9 kilometer lange jordkabler fra Universitetet transformatorstasjon til nye Belbuan transformatorstasjon, med nominell spenning 132 kV og tverrsnitt 3x1x1600 mm2. Disse to kabelforbindelsene bygges i felles trasé.
En cirka 4,1 kilometer lang jordkabel fra Universitetet
transformatorstasjon til nye Belbuan transformatorstasjon, med nominell spenning 132 kV og tverrsnitt 3x1x1600 mm2.
Kablene bygges i felles trasé over en strekning på cirka 3,3 km. Videre bygges to separate traseer over en strekning på cirka 600 meter og en strekning på cirka 800 meter.
Det er vurdert alternative løsninger for både bygging av nye Belbuan transformatorstasjon og alternative kabeltraseer mellom Universitetet og Belbuan transformatorstasjoner. Tensio har valgt å ikke søke konsesjon for andre alternative løsninger, på grunn av større ulemper, slik det er beskrevet i kapittel 0.
2.2 Søknad etter oreigningslova
Tensio ønsker å inngå minnelig avtale med berørte grunneiere langs kabeltraseen for 132 kV forbindelsen mellom Universitetet og Strinda transformatorstasjoner. Dersom dette ikke lar seg gjennomføre, søker Tensio i medhold av lov om oreigning av fast eigedom (oreigningslova) § 2 nr. 19 om ekspropriasjonstillatelse for å bygge og drive de elektriske anleggene [1] . Det søkes om bruksrett for bygging og drift av kabelen. Det søkes også i medhold av oreigningslova om tillatelse til
forhåndstiltredelse om rett til å starte bygging av anleggene før skjønn er avholdt.
Se kapittel 13 for søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse.
2.3 Gjeldende konsesjoner
Denne søknaden gjelder anlegg som har konsesjoner som angitt i Tabell 2.
Tabell 2 viser gjeldende relevante konsesjoner for dette prosjektet.
Anlegg Konsesjonsdato NVE-referanse Punkt i konsesjon
Belbuan
transformatorstasjon 22.08.2011 201003860-7 16, kulepunkt 1:
Belbuan
transformatorstasjon Strinda
transformatorstasjon 22.08.2011 201003860-7 19
132 kV Moholt – Belbuan 22.08.2011 201003860-7 15
Tensio sin
områdekonsesjon 05.12.2019 201911391-4 Hele konsesjonen
2.4 Samtidige søknader etter annet lovverk
Tiltaket må avklares etter forurensningsloven, herunder håndtering av forurenset grunn, avfall, utslipp mv. Pr. i dag foreligger ingen andre søknader som er nødvendig for å etablere Belbuan transformatorstasjon.
2.5 Opplysninger om eier- og driftsforhold
Det er Tensio som skal bygge, eie og drive anleggene, inkludert adkomstveier til stasjonen. Tensio er grunneier av transformatorstasjon og for området der ledningen 132 kV Moholt – Belbuan skal legges om.
2.6 Forholdet til annet lovverk
2.6.1 Plan- og bygningslovenAnlegg som har anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1 er unntatt fra reguleringsbestemmelser i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan og bygningsloven) (jf. §1-3). Bestemmelser om
det er derfor ikke utarbeidet en egen konsekvensutredning for tiltaket, basert på et
utredningsprogram, jf. §§ 6-8 [3]. Likevel er konsekvensene av tiltaket vurdert med hensyn på virkninger for miljø og samfunn. Dette fremgår av kapittel 6.
2.6.3 Kulturminneloven
Belbuan transformatorstasjonen må avklares etter Lov om kulturminner (kulturminneloven) av 15.02.1979 [4]. Det må avklares med Trøndelag fylkeskommune om det skal gjennomføres undersøkelser etter lovens § 9 for å avdekke eventuelle funn av automatisk fredete kulturminner.
Trøndelag fylkeskommune er kontaktet med hensyn på å avklare undersøkelsesplikten etter lovens § 9. De har opplyst at det ikke er behov for å utføre undersøkelser for området, men viser til
varslingsplikten.
2.6.4 Naturmangfoldloven
Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19.06.2009 omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen [5].
Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
I denne konsesjonssøknaden vurderes tiltakets virkninger for naturmangfoldet. Tensio legger til grunn at kunnskapsgrunnlaget som fremgår av denne søknaden er tilstrekkelig til at NVE kan vurdere tiltaket opp mot prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12.
2.6.5 Forurensningsloven og forurensningsforskriften
Prosjektet må avklares etter kravene i Lov om vern mot forurensninger og avfall
(forurensningsloven), eksempelvis utslipp til luft i anleggsfasen, forurenset grunn mv. ( [6] og [7] . Det vil før anleggsstart bli avklart om det må etableres en tiltaksplan for forurenset grunn, basert på miljøtekniske grunnundersøkelser. Tensio vil følge alle krav om utredninger og tillatelser i henhold til forurensningsforskriften.
2.6.6 Vannressurslovgivningen
Inngrep i vassdrag vil kunne kreve avklaring etter vannressursloven [8] eller forskrift om fysiske tiltak i vassdrag [9]. Tiltak i Belbuan transformatorstasjon utløser ikke behov for avklaringer etter
vannressurslovgivningen. Kablene fra Universitetet transformatorstasjon til Belbuan
transformatorstasjon vil krysse ett bekkeløp. Tensio er i dialog med NVE for å avklare konsesjonsplikt og i dialog med Trøndelag fylkeskommune for avklaringer knyttet til forskrift om fysiske tiltak i vassdrag. Dette vil avklares før anleggsstart.
2.7 Tidsplan
Tensio har utarbeidet en tentativ overordnet fremdriftsplan for Belbuan og Strinda
transformatorstasjoner og etablering av kabelforbindelse Universitetet – Belbuan, som fremgår av Figur 3.
Figur 3 viser prosjektets fremdriftsplan.
3 Beskrivelse av anlegget
3.1 Beliggenhet
3.1.1 Belbuan transformatorstasjon
Belbuan transformatorstasjon ligger i Trondheim kommune i Trøndelag. Dagens stasjon og konsesjonssøkt ny stasjon ligger i bymessig strøk i et område preget av bebyggelse på østsiden og industri på vestsiden. Figur 4 viser oversiktskart over hvor stasjonen er plassert i Trondheim.
Figur 4 viser stasjonens plassering i Trondheim og oversiktskart.
På østsiden og sørsiden av stasjonen ligger det boligbebyggelse langs Brøsetveien. Figur 5 viser flyfoto over området, med ny stasjon inntegnet. Vest for stasjonen ligger Nidar fabrikker. Ny stasjon planlegges delvis på eksisterende tomt eiet av Tensio og nabotomten på nordsiden. Som det fremgår av Figur 7 består dagens areal av en relativt flat tomt, med gressdekke.
Figur 5 viser flyfoto over området, med inntegnet nye Belbuan transformatorstasjon i blått.
Figur 7 - Tomt for plassering av ny stasjon, nordvest for eksisterende Belbuan transformatorstasjon
3.1.2 Strinda transformatorstasjon
Strinda transformatorstasjon ligger i Trondheim kommune. Anleggene som skal bygges og rives ligger i sin helhet innenfor dagens stasjonstomt.
Figur 8 - Oversiktskart over lokalisering av Strinda transformatorstasjon.
3.1.3 132 kV kabeloverføring Universitetet - Belbuan
Tensio ønsker å etablere to stk. 132 kV parallelle kabelforbindelser og en singel kabelforbindelse mellom Universitetet transformatorstasjon og Belbuan. Den doble kabelforbindelsen vil bli cirka 3,9 kilometer og den single kabelforbindelsen vil bli cirka 4,1 kilometer langt. Traseer for omsøkte kabeltrasé fremgår av Figur 9. Som det fremgår av figuren etableres en felles trasé for begge
kabelforbindelsene fra Universitetet transformatorstasjon og frem til Leangen. Denne strekningen er cirka 3,3 km lang.
Som det fremgår av denne søknaden og Figur 9 søker Tensio om å bygge kabel i felles trasé frem til sør for Leangen travbane. Årsaken til at det er valgt å bygge kablene i to separate traseer rundt travbaneområdet på Leangen er at det i dette området foregår en massiv boligutbygging. Å få plass slike kabelforbindelser er krevende, og Tensio har opprettet dialog med flere utbyggere som ser på ulike løsninger. Traseen er derfor skissert delt forbi dette området for å unngå konflikt med planlagte utbygginger.
Figur 9 viser omsøkte kabeltraseer mellom Universitetet og Belbuan transformatorstasjoner
Fra Universitetet transformatorstasjon følger kabeltraseen Granåsvegen frem til Øvre Granåslia der den vinkles nordover. Ved Ingvald Ystgaards veg vinkles traseen mot øst og krysser E6 ved Tunga. Det doble kabelsettet planlegges å krysse Leangen travbane og deretter følge Gildheimsvegen og
deretter rettes inn mot nye Belbuan transformatorstasjon fra nordsiden.
Figur 10 viser traseen fra Universitetet transformatorstasjon via Granåsveien frem til Ingvald Ystgaards veg.
Det single kabelsettet har samme trasé som det doble settet frem til Tungaveien. Her følger
kabelsettet Tungaveien østover og går på østsiden av Leangen travbane. Begge traseene møtes igjen ved Gildheimsvegen. Herfra går de i samme trasé inn til nye Belbuan transformatorstasjon Figur 10.
Figur 11 viser omsøkte traseer fra Tunga til nye Belbuan transformatorstasjon. Grønn linje viser vestre trasé med to kabelsett og blå linje viser østlig trasé med ett kabelsett.
3.2 Tekniske spesifikasjoner
3.2.1 Belbuan transformatorstasjonTabell 3 – Tekniske spesifikasjoner for Belbuan transformatorstasjon Komponent som
omsøkes Teknisk beskrivelse Komponent som omsøkes
Transformator 1 Ytelse inntil 200 MVA. Omsetning 132/66 kV Forventet ytelse ved installasjon: 125- 150MVA
Transformator 2 Ytelse inntil 40 MVA. Omsetning 132/11,8 kV Transformator 3 Ytelse inntil 40 MVA. Omsetning 132/11,8 kV Transformator 4 Ytelse inntil 40 MVA. Omsetning 132/11,8 kV Nødvendig
høyspenningsanlegg Nødvendig bryteranlegg for 145kV, 72,5kV og
12kV Det prosjekteres med GIS-anlegg uten
bruk av SF6.
Samleskinne Dobbel samleskinne med seksjonering og koblingsbryter for spenningsnivåene 145kV 72,5kV og 12kV.
Kompenseringsanlegg 2 stk 12kV kondensatorbatteri Vurdering angående dempemotstand
Spoler og reaktorer 145kV shuntreaktor 145kV nullpunktsreaktor
Vurdering om behov, og plassering i nettet, avklares
Systemjording
145kV-nettet bygges som et lavohmig/direktejordet nett
72,5kV-nettet er i dag et spolejordet nett
12kV-nettet har isolert nullpunkt
Størrelse stasjonsbygg Stasjonsbygget har en grunnflate på cirka 1400 m2
Redusert areal som følge av riving
Eksisterende transformatorstasjon rives i etterkant av at ny transformatorstasjon er ferdig. Grunnflate av eksisterende transformatorstasjon er omtrent 440 m2
Adkomstvei Avkjøring skjer fra fylkesvei 706 via Leangenvegen og privat innkjøring til Nidar.
På nye Belbuan transformatorstasjon legges det opp til direktejording på 132 kV, og dette vil være starten på et større 132kV direktejordet nett i Trondheim. 66kV nettet i Trondheim vil forbli spolekompensert. 12kV vil ha isolert nullpunkt.
3.2.2 Ombygging av 66 kV Moholt – Belbuan
I forbindelse med etablering av nye Belbuan transformatorstasjon, er det nødvendig å flytte dagens 66 kV forsyning til den nye stasjonen. Dette gjøres ved å etablere en kabelendemast der
kraftledningen i dag føres inn på dagens Belbuan transformatorstasjon, og å etablere en kabel frem til innføringspunkt i ny stasjon. Figur 12 viser skisse av kabelendemast som settes opp. Figur 13 viser bilde av tilsvarende mast som i dag er plassert nær Strinda transformatorstasjon i Trondheim.
Figur 12 viser skisse av kabelendemast for innføring til nye Belbuan transformatorstasjon.
Figur 13 viser bilde av tilsvarende kabelendemast som er plassert nær Strinda transformatorstasjon i Trondheim.
Nytt mastepunkt planlegges plassert i dagens linjetrase noe lenger sørvest for dagens stasjon.
3.2.3 Midlertidige Strinda transformatorstasjon
Tabell 4 viser teknisk beskrivelse av midlertidige anlegg i Strinda transformatorstasjon.
Komponent Beskrivelse Kommentar
Nødvendig
høyspenningsanlegg Nødvendig bryteranlegg for 145kV Det prosjekteres med GIS-anlegg uten bruk av SF6.
Samleskinne Enkel samleskinne
Systemjording 145kV-nettet bygges som et lavohmig/direktejordet nett
Størrelse container cirka 20-30 m2
Adkomstvei Eksisterende infrastruktur brukes
3.2.4 132 kV Universitet – Belbuan
I Tabell 5 viser tekniske spesifikasjoner for kabelanlegget mellom Universitet og Belbuan transformatorstasjoner. Videre viser Figur 14 grøftesnitt for kablene.
Tabell 5 viser tekniske spesifikasjoner for kabelanlegget mellom Universitet og Belbuan transformatorstasjoner
Komponent Spenning Lengde Tverrsnitt Kommentar
Jordkabel sett 1 132 kV 3,9 km 3x1x1600 mm2 Kablene føres i felles
trasé frem mot Leangen, der de deler seg og føres frem mot Belbuan transformatorstasjon.
Jordkabel sett 2 132 kV 3,9 km 3x1x1600 mm2
Jordkabel sett 3 66kV (132 kV) 4,1 km 3x1x1600 mm2
Figur 14 viser grøftesnitt av nye kabler og hvordan disse er tenkt lagt i kanal.
3.3 Riving av eksisterende anlegg
3.3.1 Belbuan transformatorstasjonEksisterende transformatorstasjon er planlagt revet i sin helhet når strømmen er lagt om til ny stasjon. Utsnittet i Figur 18 viser situasjonsplan for konsesjonssøkte alternativ 2 ved Belbuan transformatorstasjon.viser stiplet omriss av eksisterende transformatorstasjon øst for ny
transformatorstasjon. Primært omsøkes det riving av stasjonen, men som det fremgår av søknadens
Figur 15 viser bilde av dagens Belbuan transformatorstasjon, som er tenkt revet etter at nye Belbuan stasjon er satt i drift.
3.3.2 Strinda transformatorstasjon
Tensio vil rive eksisterende koblingsanlegg som vist i Figur 19.
3.4 Plassering, utforming og situasjonsplaner
3.4.1 Belbuan transformatorstasjon alternativ 2Som det fremgår av kapittel 8.1 er det vurdert to alternative løsninger for en ny Belbuan transformatorstasjon, der alternativ 2 omsøkes. Nytt transformatorbygg plasseres nordøst på tomten, noe lenger unna nabobebyggelse enn dagens transformatorstasjon. Det etableres to bygninger for å tilpasse stasjonen bedre til småhusbebyggelsen i nærområdet. Den største transformatorsjakten er separert fra resterende bygningsmasse og rotert for å følge kurvaturen i veien. Dette er med på å bryte opp total fasadelengde. Byggene er på det minste plassert cirka 6,5 meter fra eksisterende vei, og legger opp til at inn og utkjøring av transport skjer på egen tomt.
Det er utarbeidet 3D-modell av den nye stasjonen. Figur 16 og Figur 17 nedenfor viser hvordan stasjonen vil se ut fysisk, inkludert omkringliggende areal. Det er også utarbeidet fasadetegninger som fremgår av Vedlegg 2.
Figur 16 viser 3D-modell av stasjonen sett fra sørøst. På bildet er dagens Belbuan transformatorstasjon revet.
Figur 17 viser ny transformatorstasjon sett fra vest (Nidar fabrikker)
Terrenget skrår 2-3 m ned til veien i nordøst, noe som har gjort det naturlig at transformatorer og innganger legges til denne siden av bygget, både med tanke på tilkomst til bygget, og for å redusere høyder mot naboer siden nederste plan ligger under dagens terrengnivå. Ny transformatorstasjon bygges hovedsakelig over to plan, hvor deler av sosiale rom er løftet opp til et plan tre.
Bygget oppføres i farget betong med utvendig platekledning av naturstein eller lignende.
Figur 18 viser situasjonsplan for konsesjonssøkte alternativ 2 ved Belbuan transformatorstasjon.
3.4.2 Strinda transformatorstasjon
Midlertidige Strinda vil bestå av en container plassert på fundament og nødvendige kulverter for forlegning av kabelforbindelser. Ved behov vil eksisterende kontrollrom i dagens bygningsmasse utvides med nødvendige komponenter. Anlegg markert revet vil rives i denne fasen (2024).
Figur 19 viser planlagt midlertidig utvidelse av Strinda transformatorstasjon
På sikt planlegges det en større oppgradering av Strinda transformatorstasjon, men dette ligger lenger frem i tid, i påvente av avklaringer mot Statnett. Ny Strinda er tenkt oppført i sørøstlig hjørne av dagens areal for 145kV koblingsanlegg, og mulig løsning for nytt permanent anlegg fremgår av Figur 20 .
Figur 20 viser mulig fremtidig permanent løsning for Strinda transformatorstasjon.
3.5 Adkomstvei, annen infrastruktur og transport
3.5.1 Belbuan transformatorstasjonInnkjøringen til transformatorstasjonen skjer via fylkesvei 706, og deretter privat innkjøring mot Nidar fabrikker. Brøsetvegen kan benyttes ved beredskapssituasjoner som alternativ tilkomstvei til transformatorstasjonen fra andre siden. Dette er vist med skisse i Figur 21. I utsnittet under er ny transformatorstasjon markert med grå bygningsmasse.
Figur 21 viser planlagt adkomst til ny stasjon i forbindelse med anleggsarbeid, og drift- og vedlikehold.
Innkjørsel til området rundt transformatorstasjonen er fra det nordlige hjørnet av tomta fra ca. kote +42,5. Det er lagt opp til at transport løses innenfor egen tomt. Terrenget på nordvestsiden av bygningene følger høyder på vegen, slik at transportbilene kjører inn og plasserer transformatorene fremfor transformatorsjaktene. Fremfor den frittstående transformatoren opparbeides det et betongdekke med skinner slik at transformator kan skyves inn i bygget.
For levering av utstyr til GIS-hallen er det tenkt at dette heises på plass på et opparbeidet platå mellom de to bygningsvolumene. Det lages en rampe opp fra veien og til øvre del av tomta på ca.
kote +45,0 med mulighet for oppstilling av lastebil og kran. Det vil være nødvendig med noen terrenginngrep på nabotomta mot øst for å tilpasse og jevne ut høydeforskjellen fra rampen. Eksakt avgrensing og utforming av avkjørsel gjøres i neste fase av prosjekteringen.
Det er tenkt sikring i form av gjerde rundt tomta. Gjerde følger eksisterende plassering mot sør og øst. Der hvor gjerde utvides som følge av utvidelsen av tomta, legges det opp til en to meter buffersone på utsiden av gjerdet. Mot vegen i nordvest plasseres gjerdet 1,5 meter fra veikant.
Høyden på gjerdet er tenkt 2,0 meter. Se for øvrig situasjonsplan som ligger i Vedlegg 1.
3.6 Overvannshåndtering
stikkledning for overvann tilkobles kommunale Ø1200mm overvannsledning fra 2010. Se for øvrig vedlagt VA-plan i Vedlegg 1.
3.7 Midlertidig anlegg og arealbruk, rigg- og anlegg for Belbuan transformatorstasjon
På Belbuan planlegges det ikke med midlertidig anlegg utenfor stasjonsområdet, da eksisterende transformatorstasjon vil være i drift i hele byggeperioden. Det vil pågå en del omlegging av eksisterende kabler i grunnen.Det er utarbeidet en riggplan for anleggsfasen. Som det fremgår av Figur 22, er det planlagt
innkjøring fra adkomstveien til Nidar fabrikker på nordøstsiden av ny transformatorstasjonen. Videre er brakkerigg og avfallshåndtering tenkt på området nord for stasjonen. Anleggsgjerde er vist med rød stiplet linje i figuren. Riggplan fremgår også av Vedlegg 1.
Figur 22 viser riggplan for anlegget. Rød stiplet linje er anleggsgjerde. Mørke grønne firkanter er
lager/produksjon, lys grønn er plassering av avfallscontainere. Adkomstvei er planlagt fra nordsiden, vist med grått felt. Lyst grønt areal viser hele tomtearealet som tenkes tas i bruk i anleggsfasen.
3.7.1 Massehåndtering
Figur 23 viser byggegrop for utgraving av området etter konsesjonssøkte alternativ 2. Dagens byggegrop er beregnet ut fra en traubunn på 1,0 meter under bunnplate, og en meter utenfor bunnplatas fotavtrykk. Dette for å ha med nok masser ved eventuelle behov for masseutskiftning under byggets fotavtrykk. Slik byggegropen er utformet i dag, vil det være god nok avstand fra eksisterende transformatorstasjon, men det vil være behov for omlegging av kabler til eksisterende transformatorstasjon før oppstart graving.
Figur 23 viser skravert området hvor masser skal fjernes.
Dagens terrengnivå over området varierer fra høyeste punkter i nordøst på omtrent kote +45.2 til laveste terrengnivå vest for bygget på omtrent kote +42.0. Traubunn er nå beregnet ned til kote +40,0 for frittstående transformatorcelle, og kote +40,7 for hovedbygget. Graveskråningene er beregnet med helning 1:1,5, som brukes som standard for åpen graveskråning ved normale grunnforhold.
Figuren under viser et tverrsnitt gjennom byggegropen for hovedbygget. Grønn linje er dagens terrengnivå, mørk rød linje er byggegrop, mens grå linjer er gjengivelse av dagens RIB-modell. De utførte geotekniske sonderingene tyder i all hovedsak på meget fast leire på hele det undersøkte området, og viser at berget ligger ca. 5-15 meter under dagens terrengnivå. Det er noen fyllmasser i den gamle dalen som ligger like vest for dagens bolig. Se for øvrig vedlagt geoteknisk rapport for utfyllende informasjon i Vedlegg 8.
Figur 24 viser tverrsnitt av byggegrop for hovedbygget.
3.7.2 Helikopter
Det skal ikke benyttes helikopter for dette prosjektet.
3.7.3 Skredvoll
Området er ikke utsatt for skred, og det planlegges derfor ikke etablering av skredvoller eller annen arealbruk knyttet til skredsikring.
3.7.4 Midlertidige anlegg for 132 kV Universitet – Belbuan
For etablering av kabelanlegg for 132 kV Universitetet – Belbuan, planlegges det ikke bruk av
midlertidig anlegg utover området som benyttes av gravemaskiner, skjøtegroper og trommelplasser.
Det forventes en midlertidig bredde på anleggsbeltet på cirka ti meter. Det planlegges å benytte Tensio sitt areal på Belbuan og Universitetet transformatorstasjoner til rigg og lagringsområder.
4 Utførte forarbeider
4.1 Utredninger
Vurderinger av virkninger av Belbuan transformatorstasjon er i stor grad basert på eksisterende dokumentasjon og offentlig tilgjengelige databaser, som artsdatabanken og naturbase. Videre er det gjennomført en befaring av området. Av gjennomførte utredninger, er det beregnet støy fra
anlegget, som omtalt i 6.2.1 og Vedlegg 9. Det er utført geotekniske undersøkelser av området for å kartlegge grunnforhold både for Belbuan transformatorstasjon og for etablering av ny kabel mellom Universitetet og Belbuan transformatorstasjoner.
Det er gjennomført teknisk/økonomiske vurderinger av prosjektet på overordnet systemteknisk nivå, både av Tensio og av Tensio i samarbeid med Statnett. De tekniske/økonomiske vurderingene og begrunnelsen for søknaden som er angitt i kapittel 5 er basert på disse grunnlagsstudiene, sammen med gjennomført kraftsystemutredning. Videre er det gjennomført økonomiske analyser av
alternative løsninger for nye Belbuan transformatorstasjon, slik det fremgår av kapittel 5.8.
4.2 Medvirkning
Tensio har ikke gjennomført høring av konsesjonssøknaden i forkant av innsending til NVE. Det er avholdt avklaringsmøte med Trøndelag fylkeskommune med hensyn på behovet for undersøkelser etter kulturminner i henhold til kulturminneloven §9. Korrespondansen fremgår av Vedlegg 5 og gjelder både ny stasjon og omsøkte kabeltraseer.
Det planlegges også oppgradering av vei ved Belbuan transformatorstasjon som er av relevans for valgte alternative løsning. Det har vært dialog med Trondheim kommune for å eventuelt kunne samkjøre tiltakene. Konklusjonen fra denne dialogen har vært at det ikke er mulig å samordne prosjektene i tid da oppgradering av vei («miljøpakken») er forskjøvet til 2026. Dette er etter ønske fra Tensio for å unngå konflikt i byggefasen. Trondheim kommune har sagt seg enig i dette. Det er nødvendig å starte opp etableringen av Belbuan transformatorstasjon med 132 kV forsyning til stasjonen før denne perioden for å sikre strømforsyningen og å løse utfordringene knyttet til HMS ved stasjonen.
Tensio har vært i dialog med Statnett i forbindelse med oppgraderingen og det er gjennomført felles utredninger, slik det fremgår av kapittel 5.2, 5.3, 5.4, 5.5. Videre har de tekniske løsninger for midlertidige anlegg i Strinda vært forelagt Statnett. Statnett ønsker å gjennomføre en
byggbarhetsvurdering sammen med Tensio for å sikre at plassering av container ikke er i konflikt med andre løsninger. Mindre justering kan derfor komme, men det vil være innenfor stasjonsområdet og vil dermed ikke ha vesentlig betydning for konsesjonssøknaden. Videre opplyser Statnett at de ønsker en risikovurdering av radiell drift i et direktejordet og et spolejordet nett og vurdere muligheter og løsninger ved utkobling og feil for å unngå langvarig N-0 situasjon hos Statnett.
Statnett har forutsatt at dette kan gjøres i løpet av konsesjonsprosessen.
5 Begrunnelse for søknaden
I dette kapittelet begrunnes søknaden for å bygge nye Belbuan transformatorstasjon. Hovedårsaken til at det søkes konsesjon for en ny Belbuan transformatorstasjon er knyttet til tilstand og kapasitet på dagens stasjon som tilsier behov for rask reinvestering. Videre, er det også en overordnet
begrunnelse for å bygge ny stasjon. Søknaden må derfor ses i sammenheng det konkrete behovet for stasjonen og med den større oppgraderingsplanen for hele kraftnettet i Trondheimsområdet.
Sistnevnte begrunner hvorfor det systemteknisk sett er fornuftig at det reinvesteres i en ny Belbuan fremfor andre løsninger.
Innledningsvis i dette kapittelet omtales Tensio og Statnett sine planer for oppgradering av nettet i Trondheimsregionen. Deretter vurderes det konkrete behovet for Belbuan og hvorfor dette prosjektet har førsteprioritet hos Tensio i denne overordnede nettutviklingsplanen.
5.1.1 132 kV Universitetet – Nye Belbuan transformatorstasjon
Begrunnelsen for å etablere nye kabelsett mellom Universitetet og Nye Belbuan
transformatorstasjon fremgår av den overordnede teknisk/økonomiske vurderingene i de etterfølgende kapitlene 5.2, 5.3, 5.4, 5.6, 5.7. Tensio har områdekonsesjon for å kunne bygge og drive kabler med spenning opp til og med 132 kV. De omsøkte kablene kan derfor i utgangspunktet bygges i medhold av denne områdekonsesjonen. Tensio velger allikevel å søke om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse da det pr. i dag ikke er inngått minnelig avtale med berørte grunneiere og det er av hensyn til prosjektets fremdrift uklart om dette vil være på plass før planlagt og nødvendig tidspunkt for byggestart. Tensio vil fortsette arbeide med å etablere minnelige avtaler for hele kabelstrekningen. Dersom det blir enighet med berørte grunneiere, vil søknaden om konsesjon og ekspropriasjon for kablene mellom Universitetet og nye Belbuan transformatorstasjon trekkes.
5.2 Oppgradering av kraftnettet i Trondheim i et langsiktig perspektiv.
Konsesjonssøknaden for oppgradering av transformatorstasjonene Belbuan og midlertidig anlegg i Strinda, er en del av et større oppgraderingsprosjekt for Trondheim som har til hensikt å øke verdiskapningen i Trondheim gjennom å tilrettelegge for forventet økt forbruk. Figur 25 viser de første stegene mot ny nettstruktur, og en mulig fremtidig nettstruktur i Trondheim rundt 2040.
Figur 25 viser de første stegene mot spenningsoppgradering til venstre, og en mulig fremtidig nettstruktur frem mot 2040.
Det er gjennomført en analyse sammen med Statnett og Tensio TN på overordnet systemløsning for regionalnettet under transmisjonsnettspunktene Strinda, Klæbu og Eidum. Dette er blant annet omtalt i Statnetts nettutviklingsplan 2021. Bakgrunnen for denne analysen var høyt
reinvesteringsbehov i både transmisjonsnettet og regionalnettet. Det har i dette arbeidet blitt lagt til grunn høy forbruksvekst i området, som det er knyttet stor usikkerhet til. Med storskala
elektrifisering i samfunnet generelt og erfaringer transmisjonsnettseier har gjort seg, viser at høy forbruksutvikling kan oppstå svært raskt. Usikkerheten i veksten i samfunnet gjør at Statnett og Tensio i denne analyse har større tro på et høyt forbruksscenario enn et lavt. Ut fra disse vurderingene, planlegger Tensio for en gradvis spenningsoppgradering i takt med forbruks- og reinvesteringsbehov i Trondheim, fra 66 kV til 132 kV. En reinvestering av Belbuan
transformatorstasjon må derfor ta høyde for denne forventede forbruksøkningen.
5.3 Overordnet beskrivelse av behov for oppgradering av nettet i Trondheim
Det antatt økte forbruket i Trondheim skyldes en forventning om blant annet befolkningsvekst og dermed økt alminnelig forbruk, elektrifisering av transportsektoren og elektrifisering av maritim sektor. Det er gjennomført en analyse sammen med Statnett som viser et tydelig behov for å oppgradere nettet og transformatorstasjonene i Trondheim. De aller viktigste årsakene til behovet for å oppgradere nettet til 132 kV er blant annet:
• Det forventes økning i strømforbruket i Trondheim på grunn av befolkningsvekst, elektrifisering av transportsektoren og elektrifisering av maritim sektor.
• Flere transformatorstasjoner har behov for fornyelse grunnet tilstand, personsikkerhet og kapasitet til å håndtere forventet fremtidig forbruk
• Kapasiteten i transformeringen mellom Statnetts transmisjonsnett og Tensio sitt regionalnett er snart oppbrukt
• Eksisterende 66 kV nett begynner å bli fullt utnyttet og det er nødvendig med en overgang til 132 kV og økt transformatorkapasitet for å imøtekomme fremtidig kraftbehov.
For å løse disse utfordringene er det utarbeidet et forslag til flere tiltak i hele Trondheimsområdet, som omfatter både oppgradering av stasjoner, tilhørende ledningsnett og å øke kapasiteten mellom det regionale distribusjonsnettet eiet av Tensio og transmisjonsnettet eiet av Statnett.
Kapittel 5.4 omtaler alternative vurderte overordnede systemtekniske løsninger for Trondheimsområdet.
5.4 Alternative løsninger: Begrunnelse for valg av systemløsning
I mars 2019 ble det startet opp et større utrednings- og analyseprosjekt for Stor-Trondheim med Statnett og Tensio. Utgangspunktet for Tensio var og er at 66 kV-nettet i Trondheim (bynettet) begynner å bli høyt utnyttet. Videre er det flere viktige komponenter og hele anlegg både på 66 kV
I analysen har både Statnett og Tensio etablert prognoser for området som viser en høy vekst.
Drivere er alminnelig forsyning og generell elektrifisering, og gir en forbruksvekst på ca. 250 MW innen 2050. Det er planlagt lite ny produksjon inn til området. Dagens nett er ikke i stand til å levere denne mengden effekt og det er derfor behov får å øke kapasiteten, gjennom oppgradering av transformatorstasjoner, økt utvekslingskapasitet med sentralnettet og spenningsoppgradering til 132 kV.
I analysen med Statnett, videreførte Statnett dagens nettstruktur, men spenningsoppgraderer til 420 kV. Nullalternativet ga ikke tilstrekkelig kapasitet i transmisjonsnettet til å møte den prognoserte forbruksutviklingen, og medførte avvist forbruk. I fellesanalysen la Tensio til grunn et
nullplussalternativ, der kapasiteten i regionalnettet økte i takt med forbruksutviklingen.
I analysen er det er knyttet særlig stor usikkerhet rundt forbruksutviklingen. Med storskala elektrifisering i samfunnet generelt, og erfaringer transmisjonsnettseier har gjort seg viser at høy forbruksutvikling kan oppstå svært raskt. Statnett og Tensio ønsker å planlegge et nett som kan legge til rette for en slik utvikling også kan skje i Stor-Trondheim. Transmisjonsnettkonseptet er det mest fleksible av konseptene som er vurdert fordi det gir raskere skalering. Det vil si at Statnett bruker kortere tid på å sette inn flere transformatorer på en ny stasjon, fremfor at Tensio bygger ut eller øker kapasiteten på overføringer fra Statnett sine punkter inn til byen. Usikkerheten i
forbruksveksten i samfunnet gjorde at Tensio og Statnett har større tro på et høyt forbruksscenario enn en lavt, og dermed anbefalte og jobber videre med transmisjonsnettkonseptet.
Tensio planlegger utviklingen av bynettet i Trondheim ut fra transmisjonsnettskonseptet. Ved at dette konseptet ble valgt, ble Strinda fortsatt et transmisjonsnettspunkt, som gjør at Tensio kan bygge videre herfra. Ut fra vurderingene om at en høyere forbruksvekst skal legges til grunn bygger og planlegger Tensio for en spenningsoppgradering i Trondheim fra 66 kV – 132 kV. På bakgrunn av konklusjoner trukket ut av analysen med Statnett, er det lagt opp til spenningsoppgradering i punkter hvor det er mulig i Trondheim.
Første steg for å få til dette vil være spenningsoppgradering av Belbuan transformatorstasjon med tilhørende forbindelse og felt i Strinda transformatorstasjon.
Alternativene under viser Tensios konseptvalgutredning for Trondheim øst som er lagt inn i PlanNett for kraftsystemutredningen RKSU 2022 (se Kap. 5.7).
5.4.1 0-alternativet – fornying av dagens stasjoner med samme nettstruktur
0-alternativet på et overordnet systemteknisk nivå innebærer at Tensio reinvesterer i dagens nettstruktur og at stasjonene Belbuan og Buran rehabiliteres. Stasjonene bygges med 132 kV materiell og det settes av plass for en fremtidig spenningsoppgradering.
Dette alternativet er vurdert til å ikke gi tilstrekkelig kapasitet i regionalnettet til å møte prognosert forbruksutvikling og vil medføre avvist forbruk. Nødvendigheten av å oppgradere stasjonene er knyttet til fornyelsesbehov.
5.4.2 Alternativ 1 – Forsterking av Belbuan og Buran til 132 kV
Alternativ 1 innebærer å ferdigstille 132 kV-overføringen mellom Strinda og Belbuan, bygge midlertidig 132 kV anlegg i Strinda transformatorstasjon og å bygge en ny Belbuan
transformatorstasjon. Videre innebærer alternativet en ny 132 kV overføring mellom Belbuan og Buran og en ny Buran transformatorstasjon.
Man etablerer med disse tiltakene en ny forsyning fra Strinda transformatorstasjon helt ned i sentrum til Buran transformatorstasjon. Dette gjør at eksisterende 66 kV nett avlastes helt nord i bynettet i Trondheim, inn mot sentrum. Prognosert last er økende og nettet vil ikke tåle utfall av en komponent (N-1) på 132 kV overføringen mellom Strinda og Belbuan i slutten av analyseperioden.
5.4.3 Alternativ 2 -forsterkning av Belbuan, Buran og nye Rotvoll til 132 kV
Alternativ 2 er tilsvarende som alternativ 1, men med etablering av nye Rotvoll transformatorstasjon i tillegg. Rotvoll transformatorstasjon vil kunne avlaste Belbuan, Ranheim og Universitetet i
distribusjonsnettet. Det var i forrige kraftsystemutredning (RKSU2020) tenkt at Rotvoll
transformatorstasjon kunne bygges før Belbuan, og dermed gi ytterligere verdi i byggefasen, siden Rotvoll da kunne avlaste Belbuan under bygging av nye Belbuan. Behovene for å oppgradere Belbuan er så prekære, at disse to stasjonene kommer samtidig.
Det er videre vurdert besparende å spenningsoppgradere transformatorstasjonene når fornyelsesbehovet for disse inntreffer. Dette særlig med tanke på mulighet for å gjennomføre tiltakene, og økende tiltaksportefølje i hele Tensio sitt område.
5.4.4 Oppsummering – tiltak som inngår i alternative systemtekniske løsninger
Alternativ Tiltak som inngår i alternativet
0-Alternativet • Belbuan og Buran transformatorstasjon
rehabiliteres med 132 kV materiell og det settes av plass for fremtidig spenningsoppgradering
Alternativ 1
• Ny 132 kV Strinda – Belbuan overføring
• Midlertidig 132 kV anlegg i Strinda transformatorstasjon
• Nye Belbuan transformatorstasjon
• Ny 132 kV Belbuan – Buran overføring
• Nye Buran transformatorstasjon
Alternativ 2
• Ny 132 kV Strinda – Belbuan overføring
• Midlertidig 132 kV anlegg i Strinda transformatorstasjon
• Nye Belbuan transformatorstasjon
• Ny 132 kV Belbuan – Buran overføring
• Nye Buran transformatorstasjon
• Nye Rotvoll transformatorstasjon
5.4.5 Teknisk- økonomisk vurdering av vurderte alternative løsninger
Nedenfor angis en teknisk økonomisk vurdering av de vurderte overordnede systemtekniske
løsningene. Det er viktig å påpeke at kostnadsberegningen er gjort på et overordnet nivå før Belbuan transformatorstasjon ble prosjektert. Det vil derfor være avvik med hensyn på noen tall, men dette skyldes altså endringer i detaljkunnskap om kostnadene, som er naturlig i videreutvikling og konkretisering av prosjekter.
Tabell 6 viser økonomisk vurdering av de vurderte alternative løsningene.
Alt.0: Alt.1: Alt.2:
Investeringskostnader -361 MNOK -655 MNOK -815 MNOK
Drift-og vedlikeholdskost. -103 MNOK -184 MNOK -229 MNOK
Reduserte avbruddskost. - 360 MNOK 360 MNOK
Reduserte tapskost. - 97 MNOK 110 MNOK
Restverdi 37 MNOK 68 MNOK 85 MNOK
SUM nåverdi -427 MNOK -314 MNOK -489 MNOK
Ikke-prissatte virkninger
Avvist forbruk ja nei nei
Fremtidige
utvidelsesmuligheter Nei ja ja
Årlige driftskostnader er beregnet som 1,5% av investeringskostnaden i denne vurderingen, noe som er i tråd med NVEs veileder.
For beregning av nettap er brukstiden for tap satt til 2500 timer for mindre nettdeler som hovedsakelig bærer alminnelig forsyning. Det er stor usikkerhet rundt fremtidige kraftpriser, og i beregninger i nye utredninger er det valgt å benytte 50 øre/kWh som estimat på tapsprisen.
Effekttapene blir beregnet ved hjelp av lastflytanalyseprogrammet NetBas Analyse. Tapskostnadene er kapitalisert over anleggets tekniske levetid.
NVEs modell for beregning av avbruddskostnader er benyttet for å beregne avbruddskostnadene.
5.5 Behovet for oppgradering av Belbuan og Strinda transformatorstasjoner
5.5.1 Belbuan transformatorstasjonBelbuan transformatorstasjon ble bygd i 1961. Det er en transformatorstasjon med to spenningsnivå;
12 og 66 kV, med koblingsanlegg fra 60-tallet. Stasjonens 66 kV transformatorer er plassert på sørsiden av bygget. Transformatorstasjonen har kun en samleskinne på 66 kV, noe som gjør den mindre fleksibel for styring og omkobling. På sørsiden av bygget kommer to luftledninger.
Det er behov for å gjøre omfattende tiltak i Belbuan stasjon av flere grunner. De viktigste årsakene til at det er nødvendig å oppgradere Belbuan transformatorstasjon er:
• Det ble gjort en risikovurdering av Belbuan, som endte i klare anbefalinger om å erstatte store deler av anlegget basert på sikkerheten til personell som jobber i anlegget
• Transformeringskapasiteten er brukt opp i stasjonen og stasjonen lar seg ikke utvide, det er ikke tilstrekkelig plass for å øke transformeringskapasiteten i dagens bygg
• Iht. overliggende plan slik det fremgår av kapittel 5.4 er Belbuan den stasjonen som først kan bygges om til 132 kV, og med tilhørende overføring som etableres vil være første del i Tensios plan om spenningsoppgradering i byen.
I 2018 ble det utført en kvalitativ verifikasjon knyttet til HMS-risikoen i Belbuan transformatorstasjon, tilsvarende som ble gjort for Vestbyen transformatorstasjon i 2017. Fokus for risikovurderingen var personsikkerhet. Resultatet viste at det er et generelt høyt risikobilde for personell på de fleste områder i transformatorstasjonen og rapporten anbefaler å erstatte koblingsanlegg på begge spenningsnivå i stasjonen samt kontrollanlegget snarest mulig. Rapporten ligger vedlagt denne konsesjonssøknaden (se Vedlegg 10).
Transformeringskapasiteten i stasjonen er brukt opp. For kunder med større tilknytningsforespørsler, med forbruk over 1 MW, vil disse ikke bli tilbudt tilknytning med ordinære vilkår, før tiltak for å øke transformeringskapasiteten i stasjonen er ferdigstilt og i drift satt. Slik stasjonen er i dag har den ikke tilstrekkelig utvidelsesmuligheter. Store deler av det elektriske anlegget må skiftes ut da det er gammelt og har nådd teknisk levetid.
Konsekvensen dersom anlegget ikke bygges, innebærer avvist forbruksøkning, noe som fører til tapt verdiskapning, og brudd på tilknytningsplikten både lokalt rundt Belbuan, men etter hvert også for store deler av Trondheim hvor Tensio ser en tydelig forbruksvekst i form av planer og konkrete tilknytningsforespørsler.
5.5.2 Behovet for midlertidige endringer i Strinda transformatorstasjon
I forbindelse med etablering av nye Belbuan transformatorstasjon, er det nødvendig å bygge om, og utvide 132kV-anlegget i Strinda transformatorstasjon. Dette er et anlegg som Statnett per i dag eier.
Statnett og Tensio har en pågående prosess for overdragelse av eiendom, men dette er på innsendingstidspunktet ikke avklart. Vi velger grunnet dette å nevne løsningen i søknaden.
På sikt vil ny Strinda transformatorstasjon inneha spenningsnivåene 420kV, 145kV, 72,5kV og 12kV.
Statnett planlegger inntil 3 transformatorer mellom 420 og 132kV og Tensio planlegger med inntil 4 transformatorer. Inntil 2 stk. 200MVA 132/66kV og inntil 2 stk. 40MVA 132/11,8kV. Statnetts 420kV- og transformator-anlegg planlegges i umiddelbar nærhet til Tensios anlegg.
Den midlertidige stasjonen vil ivareta forsyningen mellom Statnetts transformator (T3) i Strinda og Belbuan transformatorstasjon, samt mot Eidum. Stasjonen vil kombinere bruk av eksisterende bryteranlegg for transformator og gassisolert koblingsanlegg montert i container for avganger mot Belbuan og Eidum. I 2020 ble det lagt 2 nye kabelsett fra Strinda til Universitetet (bygget for 145kV – driftes for tiden med 66kV). I denne fasen vil det ene settet måtte omlegges og brukes som 145kV forbindelse mot Belbuan. Omleggingen skjer inne på Statnetts eget tomteareal.
5.6 Behovet for etablering av 132 kV Universitetet - Belbuan
Behovet for å bygge 132 kV forbindelsene mellom Universitetet og Belbuan transformatorstasjoner
5.7 Henvisning til gjeldende kraftsystemutredning
I 2022 tar NVE og nettselskapene første steg mot å digitalisere kraftsystemutredningen (KSU).
Utredninger og tiltak hos nettselskaper blir lagt inn i PlanNett, mens øvrige deler av den regionale KSU blir levert som rapport.
PlanNett er en ny digital plattform for å dele kraftsystemutredningsinformasjon.
PlanNett muliggjør at nettselskapene kan holde oppdatert en oversikt over egne utredninger og tiltak i regional- og transmisjonsnettet, og dele denne oversikten med hverandre, myndigheter og
offentligheten. NVE vil dele informasjon fra konsesjonsprosessen og vise i samme løsning. I PlanNett vil man derfor finne en oversikt over pågående utredninger og tiltak, med viktig informasjon som status og milepælsplan, geografisk plassering, behovsbeskrivelse, omfang og annen
nøkkelinformasjon.
PlanNett åpnes for offentligheten 15. august 2022.
I regionalkraftsystemutredning 2020-2040 (RKSU2020) er utredningen av fremtidsnettet for Trondheim og omegn beskrevet, blant annet:
• Trondheim Øst (Belbuan, Ranheim og forsterkende forbindelse)
• Forsterkning mot sentrum (forbindelse og ny Buran stasjon)
• Rehabilitering Moholt, Storhaugen transformatorstasjon
• Trondheim Sør
• Trondheim Sentrum (ny Brattøra stasjon med forbindelse)
Det er identifisert et behov for økt kapasitet i flere av transformatorene i Trondheim, deriblant Midtbyen, Belbuan, Storhaugen og Gaustad. Det er i tillegg et stort reinvesteringsbehov i flere stasjoner i byen for samme periode. Det gjelder transformatorstasjonene Buran, Moholt,
Paulinelund, Belbuan, Storhaugen, Huseby, Ranheim og Fjæremsfossen. Fire av disse stasjonene;
Buran, Belbuan, Paulinelund og Storhaugen, har i en risikovurdering fått anbefalt utbedring av en eller flere deler av anlegget på bakgrunn av personsikkerhet.
Kostnadsestimatet for hele prosjektet knyttet utbyggingsbehov for prosjektet Stor-Trondheim ligger mellom 1200 - 2500 MNOK, og det antas at det er behov for å gjennomføre tiltak i perioden 2025- 2039. I dette estimatet inngår reinvesteringer i stasjoner og øvrige tiltak som delvis omstrukturering av nettet til 132 kV i utvalgte punkt.
5.8 Økonomi
I dette kapittelet presenteres forventede kostnader knyttet til alternativ 1 og 2 for Belbuan
transformatorstasjon og investeringskostnaden for Strinda transformatorstasjon (Tabell 7, Tabell 8 og Tabell 9).
5.8.1 Belbuan
Tabell 7 - Investeringskostnader for Belbuan transformatorstasjon.
Investeringskostnader (Nåverdi)
Vurderte alternativer Alternativ 0
[MNOK]
Alternativ 1 [MNOK]
Alternativ 2 [MNOK]
Transformatorer og elektriske anlegg Ikke relevant, se kapittel
5.4 114 114
Byggkostnad 65 69
Planlegging, prosjektering og
oppfølging og usikkerhet 28 27
Kabelforbindelse 132 kV Universitetet
- Belbuan 150 150
Sum investeringskostnader 357 360
Tabell 8 - Levetidskostnader for Belbuan transformatorstasjon
Levetidskostnader (Nåverdi)
Vurderte alternativer Alternativ 0
(MNOK)
Alternativ 1 (MNOK)
Alternativ 2 (MNOK)
Investeringskostnad Ikke relevant, se
kapittel 5.4 218 222
Drift og vedlikehold 68 69
Restverdi midlertidig anlegg -22 -23
Rivekostnad 2 2
Avbruddskostnad (diff) - -
tapskostnader - -
Andre kostnader 19,5 15,5
Sum levetidskostnader 285,5 285,5
5.8.2 Strinda
Tabell 9 - Investeringskostnader for midlertidige anlegg i Strinda transformatorstasjon
Investeringskostnader
Vurderte alternativer Alternativ 0
[MNOK]
Alternativ 1 [MNOK]
Transformatorer og elektriske anlegg
Ikke relevant, se kapittel 5.
20
Byggkostnad 5
Uspesifisert og usikkerhet 2
Planlegging, prosjektering og oppfølging 2
Sum investeringskostnader 29
6 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn
6.1 Arealbruk
Arealbruken for etablering av nye Belbuan transformatorstasjon er knyttet til de fysiske anleggene og videre inngjerdet areal på transformatorstasjonen. Dette fremgår av situasjonsplan i Figur 6 og Vedlegg 1. Arealet på dagens stasjon består av opparbeidet areal (gress). Det samme gjelder for nytt areal som tas i bruk på nordøstsiden av dagens stasjon, jf. Figur 26. Nordvest for stasjonen ligger i dag en bolig som Tensio har innløst. Denne boligen skal rives for å få plass til en ny stasjon. Nordøst for stasjonen foreligger det intensjonsavtale for kjøp av tomt.
Figur 26 viser type opparbeidet areal ved dagens stasjon til venstre og ved planlagt nytt areal nordøst for stasjonen.
Tabell 10 – Estimat av forventet arealbeslag for Belbuan transformatorstasjon og ny 132 kV Universitetet – Belbuan.
Type areal Mengde areal
Transformatorstasjon (uten riggplass) 1387 m2
Adkomstvei stasjon Ikke relevant
Riggplass 5350 m2
Midlertidig transformatorstasjon Ikke aktuelt
Dyrkbar jord Ikke aktuelt
Skog/vegetert areal Ikke aktuelt
Tomteareal ikke dekket av skog, omfatter stasjonsareal 5334 m2 Beslaglagt areal for ny kabeltrasé (seks meter rettighetsbelte/byggeforbudsbelte
i driftsfase). Cirka 33 km2.
6.2 Bebyggelse og bomiljø
Belbuan transformatorstasjon ligger i et boligområde langs Brøsetveien i Trondheim. Nærmeste naboer til stasjonen er kartlagt og fremgår av Tabell 11. Figur 27 viser kart over naboeiendommer til stasjonen. Det er ikke utarbeidet tilsvarende kart for kabeltraseen som omsøkes i denne søknaden, men vedlagt er eiendomsliste over berørte grunneiere til traseen (Vedlegg 6).
Tabell 11 – Tilstøtende eiendommer
Gnr/bnr Adresse Antall bygninger Kommentar
12/1 Brøsetveien 3 2 Innløst
12/168 Belbuveien 14 B, 16 G og 18
B 2 Nabo sørvest
12/169 Brøsetveien 9 2 Nabo sør
12/166 Brøsetveien 12 E 1 Nabo Øst
12/166 Brøsetveien 12 D 2 Nabo Øst
12/166 Brøsetveien 12 A 1 Nabo Øst
12/39 Bromstadveien 2 2 Nidar fabrikker – Nabo vest
Figur 27 viser omriss av naboer som er omtalt i Tabell 11.
Tensio vurderer at de største ulempene for bebyggelse og bomiljø vil være knyttet til anleggsfasen, da støy fra anleggsarbeidet, trafikk og eventuelle begrensninger i ferdsel vil kunne påvirke området negativt. Anleggsfasen er forventet å vare i perioden 2023 til 2026. Siste del av anleggsarbeidet vil være knyttet til riving av eksisterende stasjon. Det er planlagt at transport skal foregå vi veien på nordsiden. Dette vil være en bedre løsning enn om transporten går via Brøsetveien, der mesteparten av boligbebyggelsen er.
Det er utarbeidet grunneierliste over eiendommer som berøres av ny kabeltrasé mellom Universitetet og Belbuan transformatorstasjoner. Denne fremgår av Vedlegg 6.