KVINA ENERGY PARK

(1)

KVINA ENERGY PARK

Ny 132/22 kV transformatorstasjon og 132 kV jordkabelanlegg for strømforsyning av Kvina Energy Park i Kvinesdal

Bilde av området hvor Kvina Energy Park skal etableres.

SØKNAD OM ANLEGGSKONSESJON

Utarbeidet januar 2022 av

(2)

Kvina Energy Park AS

Ny 132/22 kV transformatorstasjon og 132 kV jordkabler i tilknytning til Kvina Energy Park Forord/sammendrag

Kvina Energy Park AS legger i dette dokumentet fram søknad om anleggskonsesjon for følgende:

• Bygging av ny 132/22 kV transformatorstasjon ved Kvina Energy Park sørøst for Hestesprangvatnet.

Dette inkluderer stasjonsbygg, 132/22 kV transformatorer, 132 kV bryteranlegg og 22 kV bryteranlegg med mer.

• Utlegging av 4 stk nye 132 kV jordkabelforbindelser fra Kvinesdal transformatorstasjon til ny transformatorstasjon ved Kvina Energy Park.

Det omsøkes ikke ekspropriasjon og forhåndstiltredelse da minnelig avtale med Statnett vil bli utarbeidet før anleggsarbeidet blir påstartet.

Anleggene som omsøkes i dette dokument ligger i Kvinesdal kommune i Agder fylke.

Begrunnelsen for bygging av omsøkte nettanlegg er etablering av Kvina Energy Park med et effektuttak på 500 MVA. De omsøkte nettanlegg skal imidlertid forberedes for et samlet lastuttak i industriparken på inntil 1000 MVA.

I forkant av konsesjonssøknaden har det vært dialog mellom Kvina Energy Park og Statnett i tillegg til kommunen. Statnett eier Kvinesdal transformatorstasjon med 420 kV bryteranlegg og 420/132 kV transformering her.

De omsøkte tiltak krever tiltak i Statnett sitt nettanlegg i Kvinesdal transformatorstasjon:

• 2 stk 300 MVA 420/132 kV transformatorer

• 2 stk 420 kV bryterfelt som utvidelse i eksisterende 420 kV bryteranlegg

• Nytt 132 kV bryteranlegg

• Nytt stasjonsbygg

Det er enighet om at det er hensiktsmessig at Kvina Energy Park eier sine egne anlegg.

Kvinesdal, januar 2022.

………

Tore Knapskog Kvina Energy Park AS

Høringsuttalelser sendes til:

Norges vassdrags – og energidirektorat (NVE) Pb 5091, Majorstua

0301 Oslo

Konsesjonssøknaden er gjennomført av Jøsok Prosjekt AS på vegne av Kvina Energy Park AS

(3)

Ny 132/22 kV transformatorstasjon og 132 kV jordkabler i tilknytning til Kvina Energy Park

Sammendrag

Kvina Energy Park AS (KEP) legger med dette frem søknad om anleggskonsesjon for følgende:

• Nytt 132 kV bryteranlegg innenfor KEP sitt industriområde o 4 stk bryterfelt mot 132/22 kV transformatorer

o 2 stk bryterfelt for kabelavganger mot Kvinesdal transformatorstasjon o 1 stk samleskinnebryter

o 1 stk felt for spenningstesting

o Det nye 132 kV anlegget blir utført med doble samleskinner, men kun en effektbryter pr avgang og skillebrytere mot samleskinnene.

• 2 stk 132 kV kabelforbindelser mellom omsøkt 132 kV bryteranlegg i Kvinesdal transformatorstasjon og omsøkt 132 kV bryteranlegg innenfor KEP sitt industriområde

• 4 stk 132/22 kV transformatorer, hver 150 MVA, i KEP sitt industriområde

• Nytt stasjonsbygg innenfor KEP sitt industriområde

• Oppgradering av veganlegg mellom de to transformatorstasjonene der de omsøkte 132 kV kablene skal forlegges.

I tillegg må Statnett omsøke følgende nettanlegg i Kvinesdal transformatorstasjon for å betjene de ovenstående og omsøkte nettanlegg:

• 2 stk 420 kV bryterfelt i sitt 420 kV anlegg

• 2 stk 300 MVA 420/132 kV transformatorer

• Nytt 132 kV bryteranlegg

o 2 stk bryterfelt mot 420/132 kV transformatorer

o 2 stk bryterfelt for kabelavganger mot KEP sin transformatorstasjon

KEP sitt omsøkte nettanlegg kan ikke settes i drift før Statnett har satt i drift ovenstående anlegg. KEP vil dekke kostnadene for alle tiltak som er nødvendig innenfor Statnett sin stasjon i forbindelse med KEP sine omsøkte nettanlegg.

Statnett er godt informert om planene som KEP har i området og hvilket effektuttak som KEP har planer om å ta ut i industriparken.

Tiltakshaver anser de omsøkte nettanlegg for å være helt nødvendige for å sikre tilstrekkelig tilgjengelig effekt til industriparken. Det er ikke mulig å benytte eksisterende nettanlegg i området for tilknytning av et slikt volum av effektuttak.

(4)

Side 3

INNHOLDSFORTEGNELSE:

1.0 GENERELLE OPPLYSNINGER ... 5

1.1OPPLYSNINGER OM SØKEREN ... 5

1.2KONTAKTINFORMASJON ... 5

1.3BEGRUNNELSE FOR TILTAKET ... 5

1.4TILTAKSHAVER SINE PLANER FOR INDUSTRIOMRÅDET ... 6

1.5SAMKJØRING AV PLANER FOR STRØMFORSYNING AV BYGGETRINN 1 OG 2 ... 6

2.0 FORMELLE FORHOLD ... 7

2.1ENERGILOVEN ... 7

2.2GJELDENDE KONSESJONER ... 9

2.3E^IER– OG DRIFTSFORHOLD ... 9

2.4ØVRIGE NØDVENDIGE TILLATELSER ... 10

2.4.1 Plan og bygningsloven ... 10

2.4.2 Lov om kulturminner ... 10

2.4.3 Vedtak etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag ... 10

2.4.4 Tillatelse og tiltak i forbindelse med kryssing av veier og ledninger ... 10

2.4.5 Forholdet til forurensingsloven ... 10

2.4.6 Forholdet til offentlige planer ... 11

2.4.7 Luftfartshindre ... 11

3.0 BESKRIVELSE AV LØSNINGER OG ALTERNATIVER... 12

3.1OVERSIKT OVER DAGENS SYSTEM ... 12

3.2VURDERING AV 0-ALTERNATIVET ... 12

3.3OVERSIKT OVER OMSØKTE TRASELØSNINGER ... 13

3.4BESKRIVELSE AV TILTAK I ENDEPUNKTER ... 13

3.5TILTAK NØDVENDIG HOS ANDRE KONSESJONÆRER ... 13

3.6MILJØ -, TRANSPORT – OG ANLEGGSPLAN ... 14

4.0 ANLEGG SOM KONSESJONSSØKES ... 15

4.1OMSØKTE 132 KV JORDKABLER ... 15

4.2TEKNISKE SPESIFIKASJONER AV NYE 132 KV JORDKABLER ... 15

4.3NY 132/22 KV TRANSFORMATORSTASJON I KEP ... 16

4.4FREMDRIFTSPLAN FOR DE KONSESJONSSØKTE ANLEGG ... 19

5.0 INNVIRKNING PÅ MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNNSINTERESSER ... 20

5.1AREALBRUK ... 20

5.2BEBYGGELSE OG BOMILJØ ... 20

5.2.1 Magnetfelt fra kraftledninger og helse ... 20

5.2.2 Støy ... 20

5.3ØVRIG INFRASTRUKTUR ... 21

5.4FRILUFTSLIV OG REKREASJON ... 21

5.5KULTURMINNER OG KULTURMILJØ ... 23

5.5.1 Kulturminner og SEFRAK - registreringer ... 23

5.6NATURMANGFOLD ... 25

5.7NÆRINGS – OG SYSSELEFFEKT ... 25

5.8LUFTFART OG KOMMUNIKASJON ... 25

6.0 SIKKERHET OG BEREDSKAP ... 26

6.1SIKKERHET MOT FLOM OG SKRED ... 26

6.2FORHOLDET TIL BEREDSKAPSFORSKRIFTEN ... 29

7.0 RETTIGHETER OG GRUNNEIERE ... 30

7.1RETTIGHETER ... 30

7.2ERSTATNINGSPRINSIPPER ... 31

8.0 TRANSPORTBEHOV I ANLEGGS – OG DRIFTSFASEN ... 32

8.1TRANSPORT ... 32

8.2MILJØPLAN OG AVBØTENDE TILTAK ... 32

(5)

9.0 GENERELLE AVBØTENDE TILTAK ... 33

10.0 KOSTNADER OG ØKONOMI ... 33 10.1KOSTNADSOVERSLAG ... 33

Vedlegg:

a. Enlinjeskjema ny 132 kV bryteranlegg KEP (unntatt offentligheten).

(6)

Side 5

1.0 GENERELLE OPPLYSNINGER 1.1 Opplysninger om søkeren

Kvina Energy Park (KEP) er en aktør som har til formål å få etablert industrivirksomhet på et areal som ligger innerst i Fedafjorden like vest for Øye i Kvinesdal. Området skal benyttes til produksjon av hydrogen.

Området som KEP skal benytte til industriutvikling/hydrogenproduksjon er ca 850 daa stort.

KEP eier sammen med Hydrogen Pro (HP) et selskap som heter Kvina Energy. Etter at konsesjon er gitt for de omsøkte nettanlegg vil Kvina Energy kjøpe alle aksjer i KEP og dermed overta de omsøkte nettanlegg.

Kvina Energy vil dermed bygge opp fabrikkanleggene sammen med sine samarbeidspartnere og underleverandører.

Kvina Energy Park AS

Organisasjonsnummer: 926 062 247

Selskapet har pt ikke egen besøks- og postadresse. Kontakt med KEP går over mail med tiltakshaver sin kontaktperson, se under.

1.2 Kontaktinformasjon

Konsesjonssøker er:

Kvina Energy Park AS

Organisasjonsnummer: 926 062 247

Spørsmål om konsesjonssøknaden, angående rettigheter, grunnavståelse, bruk av grunn, eiendomsforhold etc kan rettes til:

Kontaktperson Kvina Energy Park AS

Åge Breimoen 478 91 661 [email protected]

Jøsok Prosjekt (konsulent)

Kjetil Riseth Hegglid 973 06 824 [email protected]

1.3 Begrunnelse for tiltaket

Behovet for de omsøkte nettanlegg utløses på grunn av industriutvikling i form av utbygging av

produksjonskapasitet for hydrogen innerst i Fedafjorden i Kvinesdal kommune. Det er ikke eksisterende overføringsnett i området som en hydrogenfabrikk kan tilknyttes.

Anlegget for hydrogenproduksjon plasseres her innerst i Fedafjorden da det er et sterkt utbygget 420 kV nett i området. Tiltakshaver mener at det sterke 420 kV nettet gjør det mulig å få tilgang til den effekten som er må til for å etablere fabrikken uten behov for nettforsterkninger utover de omsøkte tiltak og tiltak i Statnett sin stasjon.

(7)

1.4 Tiltakshaver sine planer for industriområdet

KEP har i sine planer skissert et industriområde som skal benyttes til produksjon, lagring og skiping av hydrogen innerst i Fedafjorden. De samlede planene for industriområdet vil innebære et samlet lastuttak for fabrikkanleggene på inntil 1 000 MVA.

KEP planlegger å bygge opp fabrikkanleggene for produksjon av hydrogen i to byggetrinn. Hvert av de to byggetrinnene vil medføre like stort lastuttak, dvs ca 500 MVA. Det er dermed nettanlegg som skal betjene byggetrinn 1 av fabrikkanleggene som omsøkes i dette dokumentet.

Det er pt ikke sikkert når byggetrinn nr 2 vil bli satt i gang. Nye nettanlegg som skal forsyne byggetrinn 2 med strøm vil dermed ikke bli omsøkt i denne søknaden. En ny søknadsprosess vil bli gjennomført når byggetrinn 2 er under utvikling.

Statnett er informert om planene til KEP med et lastuttak på inntil 1 000 MVA til fabrikkanleggene for

hydrogenproduksjon. De er også informert om at KEP nå i første omgang kun omsøker nettanlegg som skal ta høyde for forsyning av fabrikkene med inntil 500 MVA.

1.5 Samkjøring av planer for strømforsyning av byggetrinn 1 og 2

De omsøkte nettanlegg innebærer at man etablerer en ny transformatorstasjon på vestsiden av Lervik industriområde, like på utsiden av grensen for planområdet. Denne transformatorstasjonen skal strømforsyne byggetrinn 1 av fabrikkanleggene for hydrogenproduksjon her.

På grunn av størrelsen på industriområdet som etter planene skal inkludere byggetrinn 1 og 2 for nevnte fabrikkanlegg, så vil det være behov for 2 stk transformatorstasjoner i / i tilknytning til industriområdet.

På grunn av terrenget mellom Statnett sin transformatorstasjon ved Hestesprangvatnet og KEP sin omsøkte transformatorstasjon, vil det være nødvendig å samkjøre planene for strømforsyning av byggetrinn 1 og 2.

Dette vil medføre at på strekningen mellom Statnett sin og KEP sin transformatorstasjon (omsøkt i denne søknad) må det forberedes for inntil 8 stk 132 kV kabelsett fordelt på 4 stk forbindelser.

Dette må gjøres for lettere å kunne etablere 132 kV forbindelser til en tilsvarende 132/22 kV

transformatorstasjon lengre inn i industriområdet for et fremtidig byggetrinn 2 av hydrogenfabrikken.

(8)

2.0 FORMELLE FORHOLD

2.1 Energiloven

I medhold av lov av 29.06.90 nr. 50 «Energiloven» § 3-1 søkes det om anleggskonsesjon for bygging, drift og sanering av følgende nettanlegg:

Ny 132/22 kV transformatorstasjon i KEP sitt industriområde

Ny 132/22 kV transformatorstasjon blir plassert rett innenfor planområdet til KEP sin industripark, se figur 1 for plassering. Reguleringsplanen for Lervik industriområde (identisk med planområde for KEP sitt

industriområde) er ferdig behandlet.

Figur 1. Plassering av KEP sitt industriområde. Ca plassering er merket med rød firkant.

Figur 2 under viser hvordan området er delt inn i ulike delområder som er regulert som næringsområder (lilla).

(9)

Figur 2. KEP sitt industriområde i henhold til reguleringsplan. Tiltakshaver har tegnet inn (for hånd) omtrentlig layout på endelig fabrikk (trinn 1+2). Omsøkt transformatorstasjon vil ligge innenfor område N5 og merket med røde piler.

Kommentar: Layout av Kvina Energy Park vist i figur 2 er på et tidlig stadium og er ikke endelig. Plasseringen av høyspentanlegg og kontrollanlegg er imidlertid rimelig sikker og vil av praktiske årsaker bli plassert i den vestlige delen av industriområdet (nærmest Statnett sin stasjon).

Den nye trafostasjonen i HNP skal dimensjoneres for drift på 2 stk spenningsnivå; 132 kV og 22 kV. Den nye trafostasjonen omsøkes med følgende komponenter:

• Inntil 600 MVA 132/22 kV transformatorkapasitet o 4 stk 132/22 kV 150 MVA transformatorer ^x)

• 132 kV innendørs bryteranlegg

o 6 stk bryterfelt utført med dobbel samleskinne. 4 stk bryterfelt mot 132/22 kV transformatorer og 2 stk bryterfelt mot innkommende 132 kV kabler fra Kvinesdal transformatorstasjon. Skal også ha målefelt og samleskinnebryter for å kunne dele samleskinner.

o Utføres med klimavennlig isolasjonsgass (BlueGIS eller tilsvarende).

• 22 kV innendørs bryteranlegg

o Inntil 10 stk bryterfelt utført med dobbel samleskinne.

• 1 stk 200-300 kVA 22/0.23 kV innendørs stasjonstransformator

• Nødvendig høyspent apparatanlegg

• Ny stasjonsbygning

x) Det er enda ikke tatt endelig beslutning på hvordan layout på stasjonen vil bli seende ut. Det kan være at man beslutter å montere 2 stk 300 MVA 132/22 kV transformatorer i stedet for 4 stk 150 MVA. Dette vil ha innvirkning på antall 132 kV bryterfelt (redusert antall med 2 stk) og antall 22 kV bryterfelt (redusert med 2 stk).

Statnett sin 420/132 kV transformatorstasjon

(10)

Side 9

Ny 132 kV forbindelse mellom Statnett sin og KEP sin transformatorstasjon

4 stk ca 1 000 m lange 132 kV jordkabler fra omsøkt 132 kV bryteranlegg i Statnett sin transformatorstasjon og frem til omsøkt 132 kV bryteranlegg i KEP sin transformatorstasjon.

Grunnet usikkerhet rundt endelig løsning innenfor Statnett sitt stasjonsområde med hensyn på plassering av 132 kV bryterfelt mot KEP sin stasjon, er det omsøkt 4 stk ca 1 km 132 kV jordkabelforbindelse. Figur 3 under viser en ca 750 m lang 132 kV kabelforbindelse.

Figur 3. Omtrentlig trase for nye omsøkte 132 kV jordkabler. Svart omringet område er område for 132 kV og 22 kV bryteranlegg samt 132/22 kV transformatorer.

Det omsøkes kun 1 stk trasealternativ for nye 132 kV jordkabel mellom Statnett og KEP sin transformatorstasjon.

2.2 Gjeldende konsesjoner

Referansenummer Dato Konsesjonær Konsesjon

201904628 29.09.2019 Statnett Kvinesdal trafostasjon

2.3 Eier – og driftsforhold

KEP omsøker konsesjon, men det er KH (Kvina Hydrogen) som vil eie de omsøkte anlegg etter at konsesjon er gitt.

KH vil i god tid før konsesjon er gitt avtale med aktuelt selskap om fremtidig drift av de elektriske anleggene.

(11)

2.4 Øvrige nødvendige tillatelser 2.4.1 Plan og bygningsloven

Ny plandel av plan- og bygningsloven trådte i kraft 1.7.2009. Det fremgår av lovens § 1-3 at anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner, er unntatt fra plan- og bygningsloven. Kun plan- og bygningslovens kapitler om kartfesting av anlegg (kapittel 2) og konsekvensutredninger (kapittel 14) gjelder for denne typen anlegg. Tilhørende

konstruksjoner og nødvendige adkomstveier omfattes av konsesjonsbehandlingen er også unntatt fra plan- og bygningsloven.

For kraftledninger medfører dette at anlegg som bygges eller etableres i medhold av energiloven (anleggskonsesjon) er unntatt fra PBL. Unntaket medfører blant annet:

• Konsesjon kan tildeles og bygges uavhengig av planstatus

• For kraftledninger skal det ikke vedtas reguleringsplan eller gis unntak fra gjeldende planer.

• Det skal ikke vedtas planbestemmelser for slike anlegg som del av reguleringsplan for andre tema.

2.4.2 Lov om kulturminner

Behov for registreringer vil bli avklart med kulturmyndighetene slik at kulturminnelovens § 9 oppfylles før anleggsstart. Dette gjelder registreringer av stasjonstomt, kabeltraseer, rigg – og anleggsplasser samt transportveier.

Vanlige avbøtende tiltak for direkte konflikter med fornminner er trasejustering sideveis.

2.4.3 Vedtak etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag

KEP trenger ikke særskilt tillatelse til motorferdsel i forbindelse med bygging og drift av elektriske kabelanlegg.

Jfr. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4.

Når det gjelder forholdet til grunneiere som blir berørt av anleggstransport over sin eiendom, så vil KEP søke å løse dette gjennom minnelige avtale.

2.4.4 Tillatelse og tiltak i forbindelse med kryssing av veier og ledninger Trase for nye 132 kV kabler vil verken krysse eksisterende veier eller ledninger.

2.4.5 Forholdet til forurensingsloven

Det kreves vanligvis ikke egen søknad etter forurensingsloven for bygging av elektriske kabelanlegg. De nye 132 kV jordkablene bygges med PEX – isolasjon og vil ikke være en kilde til forurensning til omliggende miljø.

Transformatorer i omsøkt transformatorstasjon vil bli plassert i egne trafoceller som bygges slik at oljelekkasjer samles opp og ikke slippes ut til omliggende miljø.

(12)

Side 11

2.4.6 Forholdet til offentlige planer

Arealtypene som berøres av den nye 132 kV kraftledningen er som følger:

• LNRF – områder

• Område for spredt fritidsbebyggelse

Omsøkt ny 132/22 kV trafostasjon er planlagt i et område som tidligere var regulert for spredt

fritidsbebyggelse. Etter at kommunen har omregulert området, vil omsøkt trafostasjon ligge innenfor område regulert for næringsvirksomhet.

De omsøkte 132 kV forbindelsene mellom Statnett og KEP sin transformatorstasjon er planlagt på grensen mellom områder regulert for LNFR og spredt fritidsbebyggelse, se figur 4 under.

Merk: Omsøkt 132/22 kV transformatorstasjon er i figuren under plassert midt i en faresone for

høyspentanlegg. Den 300 kV linjen som gikk i denne traseen/faresonen er nå revet. Ledningen ble revet i forbindelse med etablering av Statnett sin nye 420 kV stasjon like vest for den omsøkte 132/22 kV transformatorstasjonen.

Figur 4. Utdrag kommuneplan Kvinesdal (før omregulering av Lervik industriområde).

2.4.7 Luftfartshindre

De omsøkte tiltak vil ikke medføre hinder for luftfarten i området.

Omsøkt plassering av 132/22 kV transformatorstasjon

(13)

3.0 BESKRIVELSE AV LØSNINGER OG ALTERNATIVER

3.1 Oversikt over dagens system

KEP har ikke eierskap i noe overføringsnett (uansett spenningsnivå) i nærheten av det planlagte

industriområdet. Statnett og Agder Energi Nett (AEN) eier imidlertid mange overføringsforbindelser i området, samt at Bane Nord også har en forbindelse.

Det er et komplisert nettsystem på 300 kV og 420 kV spenningsnivå. Statnett har i dag 2 stk

transformatorstasjoner i området. Den ene er Feda transformatorstasjon som har eksistert i mange år og tidligere var den eneste sentralnettstasjonen som var i området.

Likeretteranlegget som forsyner NorNed – forbindelsen er også forsynt fra Feda transformatorstasjon. I tillegg er det koblet til flere 300 kV forbindelser til denne transformatorstasjonen.

I forbindelse med oppgradering av Norges 300 kV nett opp til 420 kV spenningsnivå har Statnett sett seg nødt til å etablere ytterligere en sentralnettsstasjon i området. Det er pt ikke areal tilgjengelig ved Feda

transformatorstasjon til å kunne delvis oppgradere stasjonen opp til 420 kV spenning.

Ved en slik oppgradering må stasjonen ha plass til både 420 kV og 300 kV bryteranlegg med transformering mellom de to spenningsnivåene. Dette er det ikke ledig areal for å gjennomføre uten å måtte rive noen hus og beslaglegge mer jordbruksland.

Den nye sentralnettstasjonen er plassert sør for Hestesprangvatnet sør for Feda transformatorstasjon. Den nye sentralnettstasjonen er gitt navnet Kvinesdal transformatorstasjon og vil inneha transformering mellom 420 kV og 300 kV spenningsnivå. Det vil si at den har 420 kV og 300 kV bryteranlegg.

Selv om alle 300 kV forbindelser i området blir oppgradert til 420 kV spenningsnivå, vil det fortsatt være behov for noe 300 kV nett. Årsaken er at likeretteranlegget i Feda fortsatt vil være forsynt på 300 kV. I og med at anlegget pt kun er ca 15 år gammelt (NorNed ble idriftsatt i 2008) vil det bli for dyrt å oppgradere dette anlegget nå til 420 kV spenningsnivå.

AEN har totalt 3 stk 132 kV stasjoner på Øyesletta innerst i Fedafjorden i forbindelse med jernverket som ligger her. I en av disse stasjonene er det 300/132 kV transformering som blir forsynt på 300 kV fra Feda transformatorstasjon.

Fra 132 kV stasjonene på Øyesletta går det 3 stk 110 kV forbindelser ut mot Lista, Lyngdal og Skjerka.

Det er ingen av 66 kV eller 110 kV forbindelsene som går gjennom det planlagte industriområdet som KEP skal bygge ut.

3.2 Vurdering av 0-alternativet

Det er ikke mulig å benytte et 0 – alternativ eller et 0+ - alternativ for å etablere strømforsyning til KEP sitt industriområde ved Fedafjorden. Til det er det for få forbindelser i området man kan knytte seg til i tillegg til at de har for lav overføringskapasitet.

Dersom det ikke blir gitt konsesjon i samsvar med denne søknaden så vil man ikke kunne bygge ut KEP sitt industriområde etter de planer som nå foreligger.

(14)

Side 13

3.3 Oversikt over omsøkte traseløsninger

Det omsøkes kun ett trasealternativ for nye 132 kV jordkabler mellom Statnett og KEP sin omsøkte transformatorstasjon. På grunn av den korte avstanden mellom de to stasjonene vil det ikke være hensiktsmessig å omsøke flere enn ett alternativ.

Den omsøkte traseen for nye 132 kV jordkabler må etableres slik at det en gang i fremtiden vil være mulig å føre ytterligere 4 stk 132 kV jordkabler fra Kvinesdal transformatorstasjon og bort til ny 132/22 kV stasjon (byggetrinn 2, omsøkes ikke her) i KEP sitt industriområde.

På denne måten vil man kunne etablere 132 kV kabeltraseer for trinn 2 uten at man risikerer å ødelegge de første 132 kV forbindelsene (omsøkes i dette dokument) og få unødvendige inngrep i naturen/terrenget.

Det er i dag en skogsveg mellom Kvinesdal transformatorstasjon og det området hvor KEP planlegger omsøkt 132/22 kV transformatorstasjon. Denne vegen omsøkes oppgradert slik at man kan bruke denne vegen som transportveg for transformatorer, bryteranlegg, anleggsmaskiner etc.

Nye 132 kV jordkabler legges i og langs denne vegen.

Tabell 1. Oversikt over nye 132 kV jordkabler.

Beskrivelse Totalt

[km]

132 kV jordkabeltrase (for 4 stk kabelsett) Ca 0,80

3.4 Beskrivelse av tiltak i endepunkter

Det omsøkes og etableres en ny 132/22 kV transformatorstasjon i industriområdet som KEP skal utvikle.

Omtrent plassering av stasjonen kan sees i figur 1 og 2 i avsnitt 2.1.

I den nye transformatorstasjonen vil det bli 2 stk stasjonsbygg:

- Ett bygg for 132 kV innendørs bryteranlegg (med kontrollrom)

- Ett bygg for 22 kV bryteranlegg, oppholdsrom, sanitæranlegg, kjøkkenfasiliteter, garderober etc.

Følgende areal er nødvendig i ny 132/22 kV trafostasjon i KEP:

• Ny tomt for trafostasjon 5,2 daa

• Opparbeidet areal for trafostasjon 4,6 daa

• Stasjonsbygg for bryteranlegg 300 m²

• Stasjonsbygg for kontrollanlegg etc 450 m²

3.5 Tiltak nødvendig hos andre konsesjonærer

Statnett er informert om planene som er under utvikling ved KEP og har opplyst om at et større

utredningsarbeid er nødvendig for å kunne samordne flere planer om lastuttak i dette området. Det er som oss er opplyst flere prosjekter på gang i dette området som medfører store lastuttak fra Statnett sitt

overføringsnett.

De tiltak som er omsøkt i denne søknaden medfører behov for en ny 132 kV kabelforbindelse (bestående av 4 stk kabelsett) fra Kvinesdal transformatorstasjon og bort til ny 132/22 kV transformatorstasjon i KEP.

For at den omsøkte 132/22 kV transformatorstasjonen skal bli strømforsynt fra Kvinesdal transformatorstasjon må Statnett utvide sin stasjon med følgende (tar høyde her for standardstørrelser):

• 2 stk 420 kV bryterfelt med 2 stk samleskinner pr felt

• 2 stk 420/132 kV transformatorer med ytelse 300 MVA hver

• Nytt 132 kV bryteranlegg med 4 stk innendørs bryterfelt med doble samleskinner

• Nytt stasjonsbygg for 132 kV innendørs bryteranlegg.

(15)

Kommentar: KEP vil eie og dekke kostnadene for nytt 132 kV bryteranlegg i Kvinesdal transformatorstasjon inkludert stasjonsbygget. Det må imidlertid være Statnett sin oppgave å omsøke et slikt anlegg da det ligger innenfor deres stasjonstomt. KEP vil også dekke kostnadene for 420 kV bryterfelt og 420/132 kV

transformatorer.

3.6 Miljø -, transport – og anleggsplan

KEP vil før anleggsstart utarbeide en miljø – transport og anleggsplan (MTA – plan) som skisserer hvilke tiltak som må gjøres for å unngå unødige terrengskader og andre miljøskader som følge av oppføring av anlegget.

Planen vil være et bindende dokument for utførende entreprenører.

En MTA – plan vil bli utarbeidet basert på vilkår fastsatt fra konsesjonsmyndighet NVE samt KEP sine egne miljøkrav. Planen blir normalt utarbeidet i samråd med berørte interesser og skal forelegges NVE for godkjenning før oppstart av anleggsarbeidene. Sentrale element i en MTA – plan kan typisk være:

• Oversikt over eksisterende veier som er tenkt brukt under bygging av anlegget og eventuelle tiltak (sikring/utbedring) av disse

• Områder hvor nye (midlertidige) veier kan være aktuelt

• Oversikt over riggplasseringer

• Oversikt over miljøsensitive områder hvor anleggsvirksomheten må vise hensyn

• Beskrivelse av hvordan planen skal følges opp og eventuelle avvik håndteres

Transport i forbindelse med anleggsarbeidene vil stort sett foregå fra eksisterende veier der disse kan brukes.

Det vil ikke bli behov for nye permanente veier utover den som skal gå ut til den nye transformatorstasjonen i KEP.

(16)

Side 15

4.0 ANLEGG SOM KONSESJONSSØKES

4.1 Omsøkte 132 kV jordkabler

KEP søker om konsesjon til å legge ut og drifte 4 stk 132 kV kabelsett mellom Kvinesdal transformatorstasjon og transformatorstasjon i KEP. De nye 132 kV jordkabelforbindelsene omsøkes med et tverrsnitt 1600 mm² Al og får en lengde på opp mot 1000 meter.

4.2 Tekniske spesifikasjoner av nye 132 kV jordkabler Tabell 2. Tekniske spesifikasjoner for 132 kV jordkabler

Spesifikasjon

Type Jordkabel (TSLF)

PEX isolert 1-leder kabel Systemspenning 132 kV

Isolasjonsnivå 145 kV

Strømførende leder 4 x (3x1x1600 mm² Al)

Forlegning Nedgravd i kabelgrøft, forlegges i trekant i grøft mellom de to transformatorstasjonene

Fiberforbindelse Kan inkluderes i kabel/kabelgrøft Grøfteprofil Se figur 5

Figur 5. Grøfteprofil. Blå betyr merkebånd, rød betyr mekanisk kabelbeskyttelse (kabelbord).

(17)

4.3 Ny 132/22 kV transformatorstasjon i KEP

For etableringen av denne transformatorstasjonen, søkes det herved om følgende:

• Inntil 600 MVA 132/22 kV transformatorkapasitet

o 4 stk 150 MVA 132/22 kV transformatorer, ONAN kjøling, i egne transformatorsjakter

• 8 stk 132 kV innendørs bryterfelt med doble samleskinner. Utføres med mer miljøvennlig gass (enn SF6) som isolasjonsmedium (BlueGIS eller tilsvarende)

o 2 stk kabelavganger mot Kvinesdal transformatorstasjon o 4 stk transformatorfelt mot 132/22 kV transformatorer

o 1 stk samleskinnebryter (samleskinnene kan deles i to ved evt feil eller revisjoner) o Målefelt

• Nødvendig apparatanlegg som følge av nye 132 kV bryterfelt

• 22 kV bryteranlegg, ca 10 bryterfelt (pluss noen i reserve)

• 1 stk stasjonsbygning for 132 kV og 22 kV bryteranlegg

• 1 stk stasjonsbygning med oppholdsrom, verksted, sanitæranlegg, nødstrømsanlegg, vern – og kontrollanlegg med mer

Endelig utforming av selve stasjonsbyggene er ikke endelig fattet. Dette vil bli laget i forbindelse med detaljprosjektering av selve fabrikkanleggene.

Figur 6 viser en oversiktstegning på hvor i område N5 bygg for 132 kV og 22 kV anlegg vil ligge.

Figur 6. Oversikt over område N5 med KEP sin omsøkte 132/22 kV transformatorstasjon. Svart omringet område angir område for 132 kV og 22 kV bryteranlegg og 132/22 kV transformatorer.

Figur 7 viser hvordan område anvist i figur 6 kan se ut. Det er ikke gjennomført detaljprosjektering, så det kan bli noen endringer ift hva som er lagt opp her. Anleggene blir imidlertid plassert i den vestlige delen av industriområdet til Statnett på grunn av nærhet til Statnett sin stasjon.

(18)

Side 17

Figur 7. Mulig oppsett på 132/22 kV transformatoranlegg. Rød firkant angir stasjonsbygning for bryteranlegg (begge spenningsnivåer). Turkise firkanter angir 132/22 kV transformatorer. Rett nord for dette området vil stasjonsbygg for vern-

og kontrollanlegg ligge.

Figur 8. Mulig snitt og plan for ny stasjonsbygning. Ingen detaljprosjektering gjennomført, kan bli endringer.

(19)

Figur 9. Mulig snitt og plan for nye trafoceller. Ingen detaljprosjektering gjennomført, kan bli endringer.

(20)

Side 19

4.4 Fremdriftsplan for de konsesjonssøkte anlegg

I samsvar med krav i energiloven vil NVE sende konsesjonssøknaden på en begrenset høring til lokale og regionale myndigheter/organisasjoner. Det vil bli en begrenset høring da man ikke søker om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse.

KEP ser for seg en foreløpig fremdriftsplan som vist i tabell 3.

Tabell 3. Foreløpig fremdriftsplan for omsøkt 132 kV kraftforsyning til KEP

Prosess 2022 2023 2024

Høring av søknad

Konsesjonsbehandling

Planlegging og prosjektering

Bygging av anlegg

Kommentar: En eventuell påklaging til OED vil forskyve fremdriftsplanen i tabell 3 med ca. 3-9 måneder.

Ovennevnte fremdriftsplan er ikke medtatt de tiltak som Statnett skal omsøke.

(21)

Ny 132/22 kV transformatorstasjon og 132 kV jordkabler i tilknytning til Kvina Energy Park 5.0 INNVIRKNING PÅ MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNNSINTERESSER

5.1 Arealbruk

Nye 132 kV jordkabler legges i helt ny trase. Mellom Kvinesdal og KEP transformatorstasjon er traseen inntil 1 km lang (avhengig av løsning i Kvinesdal transformatorstasjon).

Med 9 m rettighetsbelte for kabelgrøft, ca 4,5 m til hver side av senter av grøften, blir nytt klausulert areal på grunn av 132 kV jordkabler ca 9 daa gitt 1 km kabeltrase.

Merk: Klausulert areal kan bli redusert avhengig av løsning for tilknytning av KEP til Kvinesdal transformatorstasjon.

Jordbruk

Det drives pt ikke med jordbruk i nærheten av det omsøkte trasealternativet.

Skogbruk

Det drives pt ikke med skogbruk i nærheten av det omsøkte trasealternativet.

5.2 Bebyggelse og bomiljø

5.2.1 Magnetfelt fra kraftledninger og helse

Det er ikke boliger, barnehager/skoler, arbeidsplasser eller andre bygg i nærheten av omsøkt trase hvor det er

«varig» opphold av mennesker. Beregning av magnetfelt er dermed ikke relevant for de omsøkte tiltak.

5.2.2 Støy

Det vil ikke dannes støy fra omsøkt 132 kV kabelanlegg mellom Kvinesdal og KEP transformatorstasjoner.

Når det gjelder KEP transformatorstasjon så vil transformatorer lage støy, men man må være ganske nærme trafocellen for å høre noe særlig støy. I og med områdets fremtidige bruk vil ikke dette være en negativ konsekvens for området rundt.

I etablering av KEP transformatorstasjon vil det også være en del støy på grunn av anleggsarbeid og transport inn til stasjonsområdet av personell, utstyr og stasjonskomponenter med tidvis store kjøretøy. Konsekvensen for området rundt er imidlertid antatt å være null på grunn av bruken av området i dag.

(22)

Side 21

5.3 Øvrig infrastruktur

De omsøkte tiltakene vil ikke krysse noen Europa –, riks – eller fylkesveger.

Den omsøkte 132 kV jordkabeltraseen skal føres inn på Statnett sin Kvinesdal transformatorstasjon for tilknytning her. Føring av 132 kV jordkabler inne på Statnett sin stasjon vil bli koordinert og planlagt sammen med og med føringer fra Statnett. Dette vil være sterkt sammenkoblet til de nettanlegg som Statnett må omsøke for å få de omsøkte nettanlegg i drift.

5.4 Friluftsliv og rekreasjon

Det er ikke (offentlig) registrerte friluftsområder i umiddelbar nærhet av de omsøkte tiltak. Nærmeste registrerte friluftsområde ligger like vest for Kvinesdal transformatorstasjon. I og med at de omsøkte tiltak ligger øst for Kvinesdal transformatorstasjon antas konsekvensen for friluftsliv og rekreasjon å være minimal negativ til null ved etablering av de omsøkte tiltak.

Figur 10. Oversikt over de omsøkte tiltak og nærmeste registrerte områder for friluftsliv og rekreasjon.

Rød ellipse angir området berørt av de omsøkte tiltak.

Beskrivelsen av friluftsliv – og rekreasjonsområdet som ligger nærmest de omsøkte tiltak er beskrevet i figuren under.

Det området som er registrert som friluftsliv – og rekreasjonsområde som ligger nærmest de omsøkte tiltak

(23)

Figur 11. Beskrivelse av friluftsliv – og rekreasjonsområde.

I og med at Kvinesdal transformatorstasjon ligger mellom KEP transformatorstasjon og Fedaheia – området anses konsekvensen for dette området å være minimal til liten negativ ved etablering av de omsøkte tiltak.

Dette selv om man kan se KEP sin nye transformatorstasjon fra dette friluftsområdet.

Antagelsen av konsekvens for friluftsområde begrunnes i at de omsøkte tiltak vil være at tiltakene er en liten del av et større nettanlegg som allerede ligger i dette området i dag. Brukere av friluftsliv – og

rekreasjonsområdet Fedaheia er vant til at det ligger nett – og stasjonsanlegg i dette området fra før.

(24)

Side 23

5.5 Kulturminner og kulturmiljø

5.5.1 Kulturminner og SEFRAK - registreringer

Det er benyttet Miljødirektoratet sin nettportal Naturbase og Riksantikvarens nettportal Kulturminnesøk for å undersøke om det befinner seg registrerte kulturminner i det området som berøres av de omsøkte tiltak. KEP tar forbehold om at datagrunnlaget for disse databasene kan være mangelfullt.

Når det gjelder kulturlandskaper er de samme nettportalene benyttet som for kulturminner.

Kulturminner

Det er pt ikke registrert automatisk fredete kulturminner (i nettportalen Naturbase) i umiddelbar nærhet av de omsøkte tiltak. Figur 12 under viser det kulturminnet som ligger nærmest de omsøkte tiltak.

Figur 10. Det kulturminne som ligger nærmest de omsøkte tiltak. Rød stiplet strek er omsøkt 132 kV kabelforbindelse.

Beskrivelse av det kulturminnet som ligger nærmest de omsøkte tiltak er vist i figur 11 under.

Det kulturminne som ligger nærmest de omsøkte tiltak.

(25)

Figur 11. Beskrivelse av kulturminnet som ligger nærmest de omsøkte tiltak.

I og med at kulturminnet ikke ligger i umiddelbar nærhet av de omsøkte tiltak, vil konsekvensen for dette kulturminnet være minimal til null negativ ved at de omsøkte tiltak blir etablert.

Det skal imidlertid bemerkes at det i MTA – planen for de omsøkte tiltak vil bli beskrevet at det ligger et kulturminne i nærheten av de omsøkte tiltak. Det skal også beskrives hvordan man best mulig kan/skal holde seg på god avstand til dette kulturminnet i anleggsperioden.

Det skal også beskrives i MTA – planen hva man skal gjøre om man finner et nytt potensielt kulturminne i anleggsperioden. Da skal arbeidet i nærheten av funnet stoppes umiddelbart og man skal varsle rett myndighet slik at de kan vurdere funnet.

SEFRAK

Det finnes ingen registrerte SEFRAK – bygninger i, ved eller i umiddelbar nærheten av de omsøkte tiltak.

(26)

Side 25

5.5.2 Kulturmiljø og – landskap

I nettportalene Naturbase eller Kultuminnesøk er det ikke funnet registrerte kulturmiljø eller kulturlandskaper i området som er berørt av de omsøkte tiltakene.

5.6 Naturmangfold

Kontroll av konflikter med vernede områder, naturtyper, prioriterte og rødlistede arter er gjort mot åpne nettportaler som Naturbase og Artskart. KEP tar forbehold om at datagrunnlaget for disse databasene kan være mangelfullt.

Det er ikke funnet registreringer av fauna eller flora som er registrert på norsk/internasjonal rødliste i umiddelbar nærhet av de omsøkte tiltak.

Kommentar: Det er registrert ål (Anguilla Anguilla, definert VU/sårbar i rødlisten) i Hestesprangvatnet. Det er usikkert når funnet av ål i Hestesprangvatnet er gjort. Det står 1. januar 1918 i kartverket til artsdatabanken sin nettportal Artskart. Eventuelle overskuddsmasser fra anleggsarbeidet med de omsøkte tiltak vil bli lagt i eksisterende deponi på land og ikke dumpet i Hestesprangvatnet. Konsekvensen for ål i Hestesprangvatnet anses derfor å være null.

Det er ikke gjort funn av noen naturområdet/naturtyper i nettportalen Naturbase i området rundt de omsøkte tiltak.

De omsøkte tiltak vil ikke medføre bortfall av INON – areal.

5.7 Nærings – og sysseleffekt

Når det gjelder de omsøkte nettanlegg, så vil dette gi positiv virkning for næringslivet og sysselsetting i byggetiden. Dette gjelder så vel lokalt som regionalt og nasjonalt. Det må likevel regnes med at en del materiell må kjøpes fra utlandet. Fordelingen blir dermed (anslagsvis):

• Utlandet. I stor grad knyttet opp mot leveranse av jordkabel, transformatorer og bryteranlegg Ressurser for montering av transformatorer og 132 kV bryteranlegg kan komme fra utlandet.

• Nasjonalt. Anleggsarbeider, ressurser for montering av jordkabel og 22 kV bryteranlegg kan komme fra Norge.

• Lokalt. I stor grad begrenset til leveranse av sand/grus og transport av materiell og graving av kabelgrøft. Skogrydding av trase. Losjering av arbeidskraft.

En nøktern vurdering av potensialet for sysselsettingseffekt konkluderer med at tiltaket genererer omtrent 70 årsverk. Av dette vil 3-5 årsverk komme fra Norge.

5.8 Luftfart og kommunikasjon

Ingen lufthindre vil bli etablert med de omsøkte tiltak. Dermed ikke relevant.

Det er ikke funnet sendere for kommunikasjon i nærheten av de omsøkte tiltak.

(27)

6.0 SIKKERHET OG BEREDSKAP

6.1 Sikkerhet mot flom og skred

For å kunne gjøre en vurdering av forsyningssikkerhet og beredskap for de omsøkte tiltak er det gjennomført en kontroll opp mot NVE sin nettjeneste Temakart. Følgende temaer er vurdert som aktsomhetsområder:

1. Flom

Figur 12. Aktsomhetskart for flom innerst i Fedafjorden. Rød ellipse angir område berørt av de omsøkte tiltak.

Vurdering

De omsøkte tiltak vil ligge i et høydedrag over det området som er/kan bli berørt av flom. Omsøkt transformatorstasjon vil ligge på ca kote 170 m og 132 kV jordkabler vil ligge på kote ca 145-150 moh.

På kartverk på nett (kart.finn.no og norgeskart.no) ligger normal vannstand på Hestesprangvatnet på 132,0 moh. Det skal dermed en del til før en eventuell flom vil påvirke de omsøkte tiltak.

KEP anser risikoen for flom i området med de omsøkte tiltakene for å være minimal og dermed innenfor det akseptable.

(28)

Side 27

2. Snøskred

Figur 13. Aktsomhetskart for snøskred innerst i Fedafjorden. Rød ellipse angir område berørt av de omsøkte tiltak.

Vurdering

De omsøkte tiltakene ligger i et område hvor det er høy fare for snøskred. Det skal imidlertid bemerkes at det området som de omsøkte ligger i ikke ligger i et område som ikke er registrert som et område med fare for snøskred.

Det skal også bemerkes at KEP ikke dermed går ut fra at det aldri kommer til å skje et snøskred innenfor det området som er berørt av de omsøkte tiltak.

KEP anser risikoen for snøskred i området med de omsøkte tiltakene for å være minimal og dermed innenfor det akseptable.

(29)

Ny 132/22 kV transformatorstasjon og 132 kV jordkabler i tilknytning til Kvina Energy Park 3. Jord - og flomskred

Figur 14. Aktsomhetskart for jord- og flomskred innerst i Fedafjorden. Rød ellipse angir område berørt av de omsøkte tiltak.

Vurdering

De omsøkte tiltakene ligger i et område hvor det stedvis er høy fare for jord- og flomskred. Det skal imidlertid bemerkes at det området som de omsøkte ligger i ikke ligger i et område som ikke er registrert som et område med fare for jord- og flomskred.

Det skal også bemerkes at KEP ikke dermed går ut fra at det aldri kommer til å skje et jord- og flomskred innenfor det området som er berørt av de omsøkte tiltak.

KEP anser risikoen for jord- og flomskred i området med de omsøkte tiltakene for å være minimal og dermed innenfor det akseptable.

(30)

Side 29

4. Steinsprang

Figur 15. Aktsomhetskart for steinsprang innerst i Fedafjorden. Rød ellipse angir område berørt av de omsøkte tiltak.

Vurdering

Aktsomhetskartet for steinsprang sammenfaller relativt godt med aktsomhetskartet for snøskred. Vurderingen mellom de to aktsomhetsområdene vil også sammenfalle.

KEP anser risikoen for steinsprang i området med de omsøkte tiltakene for å være minimal og dermed innenfor det akseptable.

5. Kvikkleire

Det er ikke registrert områder med kvikkleire rundt Hestesprangvatnet. KEP anser dermed risikoen for kvikkleireras for minimal til eksisterende.

Konklusjon

KEP vurderer de omsøkte tiltak til å ha akseptabel risiko for naturgitte skader med tanke på geografien i området. Generelt vil det være vanskelig innenfor en forsvarlig kostnadsramme å bygge nettanlegg (forbindelser og stasjonsanlegg) helt uten risiko for utkobling ved uvær eller uforutsette hendelser.

6.2 Forholdet til Beredskapsforskriften

I henhold til beredskapsforskriften plikter KEP å sikre de elektriske anleggene etter hvilken klasse de hører hjemme i. Det skal da sendes inn en egen separat melding til NVE om hvilken klasse anleggseier vurderer anleggene til å høre hjemme i.

(31)

7.0 RETTIGHETER OG GRUNNEIERE

7.1 Rettigheter

For ny 132/22 kV transformatorstasjon i KEP må det skaffes eiendomsrett til grunnen stasjonen blir etablert på. Dette er allerede gjennomført.

De viktigste inngrep og rettigheter KEP må ha for å kunne bygge og drifte nye 132 kV jordkabelforbindelser er som følger:

1. Rett til bygging og fremtidig drift av anlegg:

KEP skal ha rett til å etablere grøft, legge ut, vedlikeholde og fornye kabelanlegg og jordingsanlegg.

2. Rett til transport:

KEP skal ha rett til å utføre transport av materialer og skogsvirke, og rett til adkomst til og fra kabeltraseen i den grad det er nødvendig for bygging, drift og vedlikehold av kabelanlegget. Herunder skal kabeleieren også ha rett til å nytte alle eksisterende private veger. Bygging av nye veger eller andre transportinnretninger skal bare skje i samarbeid med grunneier etter avtale.

3. Byggeforbud:

Det vil ikke bli tillatt å føre opp bygninger (som bolighus, driftsbygninger, fritidshus eller andre bygninger) uavhengig av størrelse innenfor et rettighetsbelte som strekker seg 4,5 meter ut fra ytterste fase på begge sider av grøften.

4. Skogrydding:

Innenfor det nevnte rettighetsbeltet skal kabeleieren ha rett til å rydde skog for å få nødvendig klaring til selve kabeltraseen. Årsaken til dette er å unngå at røtter vokser seg inn i kabelanlegget.

5. Andre ulemper:

Grunneieren må vise varsomhet med skogsarbeid, sprengings – og gravearbeid i eller nær ledningstraseen.

Elektriske gjerder må ikke settes opp langs kabeltraseen innenfor det klausulerte beltet, men kryssing i tilnærmet rett vinkel kan tillates såfremt det ikke settes ned gjerdestolper innenfor 5 m til hver side fra senter av grøft.

Kommentar: Det forutsettes at vederlag fastsettes ved ekspropriasjonsskjønn eller minnelig avtaleskjønn, samt at det utarbeides skjønnsforutsetninger der det i detalj fremgår hvilke rettigheter og forpliktelser partene har.

(32)

Side 31

7.2 Erstatningsprinsipper

Det skal ikke erverves eiendom for nye kabeltraseer, men rettighetene nevnt under avsnitt 7.1 skal erverves.

Det er bare en berørt grunneier utover tiltakshaver: Statnett SF.

Minnelig avtale mellom KEP og Statnett vil bli utarbeidet og signert før anleggsarbeid med de omsøkte tiltak starter.

(33)

8.0 TRANSPORTBEHOV I ANLEGGS – OG DRIFTSFASEN

8.1 Transport

Det vil bli laget en transportplan både for bygging av ny kraftledning og for uttak av tømmer fra traseen.

Transport av materiell ut i terrenget vil være basert på bruk av lastebiler og ATV.

For å komme frem med personell, maskiner og lettere materiell/utstyr vil eksisterende skogsveger og private veger benyttes. Det er trolig nødvendig å utbedre og/eller forlenge noen av de eksisterende vegene.

Trommelplasser vil bli etablert flere steder tettest mulig inn til eksisterende veganlegg.

Nødvendige utbedringer av veg, opparbeidelse av riggplasser og trommelplasser vil bli beskrevet detaljert i MTA – plan i etterkant av konsesjonsvedtaket og alle tiltak skal avklares mot kommune og grunneiere.

I anleggsperioden vil det bli behov for følgende maskiner:

• Gravemaskin for graving av kabelgrøfter

• Ulike terrenggående kjøretøy for transport av materiell og personell

• Snøscooter. Noe materiell kan eventuelt transporteres ut om vinteren på snødekt mark

Kontroll/befaring av linjer vil foregå hovedsakelig til fots. Noe kontroll/befaring kan også foretas vintertid på snødekt mark. Dersom det avdekkes behov for vedlikehold, avhengig av omfang, så vil det bli benyttet følgende maskiner:

• Gravemaskin for opp- og gjengraving av kabelgrøfter

• Lastebil og traktor for transport av øvrig, nødvendig utstyr.

• ATV, 4 hjuls motorsykkel med henger for transport av materiell.

8.2 Miljøplan og avbøtende tiltak

Ved detaljprosjektering av omsøkte tiltak og som grunnlag for anleggsarbeid vil det bli utarbeidet en SHA – plan i samsvar med arbeidsmiljøloven og arbeidstilsynets retningslinjer.

I tillegg vil det bli utarbeidet en egen MTA – plan for anlegget og arbeidet. Denne miljøplanen inkluderer tiltak mot blant annet støy og forurensning i byggetiden, avfallshåndtering og rehabilitering av terrengskader. Det skal også planlegges tiltak for å redusere skader på eventuelle kulturminner og naturtyper/arter.

I områder der det forventes betydelige terrengskader kan følgende gjennomføres for å redusere skadeomfanget:

• Bruk av beltegående maskiner

• Avgrense kjøring i verdifulle områder og mer manuelt arbeid

• Transport av materiell på snødekt mark

(34)

Side 33

9.0 GENERELLE AVBØTENDE TILTAK

Det vil ikke være behov for avbøtende tiltak i forbindelse med de omsøkte tiltak.

10.0 KOSTNADER OG ØKONOMI

10.1 Kostnadsoverslag

KEP vil påta seg alle kostnader i forbindelse med de omsøkte tiltak. I størrelsesorden vil de ulike komponentene koste følgende:

• Nytt stasjonsbygg (uten bestykning) i KEP: Ca 6,0 MNOK

• 4 stk 132/22 kV transformatorer inkl trafosjakt: Ca 100,0 MNOK

• 132 kV bryteranlegg med doble samleskinner i KEP: Ca 50,0 MNOK

• 4 stk 132 kV jordkabelsett Kvinesdal-KEP, komplett: Ca 70,0 MNOK

• 22 kV bryteranlegg i KEP, komplett: Ca 9,0 MNOK

• Div kabelanlegg internt i KEP: Ca 10,0 MNOK

• Sum anleggskostnad: Ca 245,0 MNOK

I tillegg kommer de anlegg som skal omsøkes innenfor Statnett sin stasjon i Kvinesdal. Disse kostnader er litt usikre da Statnett ikke har kommet med de tekniske krav som skal legges på disse anlegg. Men for de

nettanlegg (420 kV og 132 kV) som ligger innenfor Kvinesdal transformatorstasjon er kostnaden grovt kalkulert til ca 250 MNOK.