"'
$
Eidsiva" '
Norges vassdrags- og energidirektorat postboks 5091
Majorstua 0301 Oslo
Deres ref.: Saksbehandler: Vår ref.: Dato:
Ian Norheim 91085 22.06.2012
Søknad om konsesjon, ekspropriasjon og forhåndstiltredel- se for bygging drifting av ny transformatorstasjon i Gjøvik sentrum med tilhørende tilknytninger i 132 kV nettet
1 Sammendrag
Denne konsesjonssøknaden omhandler bygging av ny transformatorstasjon i sentrumsområ—
det av Gjøvik med tilhørende 132 kV kabling som knytter ny stasjon til eksisterende nett (kabling fra eksisterende Gjøvik transformatorstasjon til ny transformatorstasjon og videre kabling fra denne til eksisterende 132 kV på Nes).
I
konsesjonssøknaden søkes det også konsesjon for sanering av eksisterende Mjøskabler og riving av ca 7,5 km 132 kV luftlinje fra Bråstad ved Mjøsa til Gjøvik transformatorstasjon.Det søkes samtidig om tillatelse til å avstå nødvendig grunn for bygging av ny transforma- torstasjon i Gjøvik sentrum og for nødvendig kabling på 132 kV nivå tilknyttet stasjonen.
Begrunnelsen for søknaden er i hovedsak forsyningssikkerhet. Med dagens situasjon vil ha—
vari/utfall av Gjøvik transformatorstasjon kunne føre til at Gjøvik blir mørklagt i mange timer og i verste fall opptil flere døgn. Eidsiva Nett anser dette forå være uakseptabelt, spesielt med tanke på at Gjøvik er en by med relativt mye industri og handel. Ved å bygge en ny transformatorstasjon i Gjøvik sentrum vil man ha reserve ved utfall av eksisterende stasjon.
Bygging av ny stasjon gjør det også naturlig og helhetlig vurdere 132 kV nettet i Gjøvik- området. Eksisterende 132 kV kabler over Mjøsa (Mjøskablene) er skrantende og har en til- stand som gjør at de bør byttes i løpet av 10 år. Ny transformatorstasjon i Gjøvik sentrum bør ha gjennomløpende nett. I hovedalternativ er det derfor også valgt å søke om å sanere eksisterende Mjøskabler, samt deler av linjen Bråstad-Gjøvik transformatorstasjon. Dette kan gjøres fordi den såkalte Mjøsringen sikres ved å legge kabel fra ny transformatorstasjon, som deler av vil krysse Mjøsa, til eksisterende 132 kV nett på Nes.
Ny transformatorstasjon i Gjøvik sentrum er også med å sikre strømforsyningen ved videre befolkningsvekst og næringsutvikling i Gjøvik by.
2 Generelle opplysninger:
2.1 Søker:
Eidsiva Nett AS (EN) som eier og drifter store deler av regionalnettet i Oppland og Hedmark er søker. EN har organisasjonsnummer 981963849. Kontaktperson hos EN er Ian Norheim (tlf: 95981464, epost: ian.norheim@eidsivaenergi.no)
2.2 Tillatelse som søkes:
Det søkes i medhold av lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m. m av 29. 06. 1990 nr 50 (energiloven) og tilhørende forskrift av 02.12. 1990 (energilovsforskriften) ()om bygging 009 drifting av ny transformatorstasjon nord for CC Mar—
ten i Gjøvik sentrum på tomt med gårdsnummero 67 og bruksnummer 1142 med ytelse 2x40 MVA samt nødvendig kabling på 132 kV nivå for å knytte denne til Mjøsringen. Transforma- torstasjonen bygges med tilrettelegging for mulig oppgradering til 3x40 MVA ytelse.
Det søkes i hovedalternativ om tillatelse til å sanere eksisterende Mjøskabler og å fjerne 132 kV luftlinje forbindelsen på ca 7,5 km mellom Bråstad og Gjøvik transformatorstasjon.
EN søker videre i henhold til lov om oreigning av fast eiendom av 23.10.1959 om tillatelse til, i Gjøvik og Ringsaker kommune, å kreve avstått nødvendig grunn og rettigheter for byg—
ging og drift av nevnte transformatorstasjon med tilhørende 132 kV kabler og forhåndstiltre- delse for disse anleggene etter oreigningsloven § 25.
Bygging av ny transformatorstasjon på Gjøvik er beskrevet i regional kraftsystemplan for Hedmark og Oppland, KSU 2011, i kapitel 6.1 og mer utførlig i kapitel 6.1.7.
Eksisterende konsesjoner som påvirkes av omsøkte tiltak er NVE 200301954-6 (Gjøvik transformatorstasjon og Gjøvik-Bråstad—Nes) og NVE 200708242-4 (dobbeltlinje inn mot Gjøvik transformatorstasjon fra Åbjøra).
2.2.1 Hovedalternativet med kabel i ny trase over Mjøsa til eksisterende ilandfø- ringsanlegg på Nes
Figur 1 viser en illustrert oversiktstegning for det alternativ Eidsiva Nett anser som hovedal—
ternativet. Ny transformatorstasjon plasseres innenfor det ovale området. Ny 132 kV kabel legges fra eksisterende transformatorstasjon via ny stasjon og videre et stykke nordover til Furuset/Bråstadelva, derfra krysser den i ny trase over Mjøsa til eksisterende ilandføringsan- legg for Mjøskablene på Nes. Aktuell kabeltrase og plassering for ny transformatorstasjon er mer utførlig beskrevet i kapitel 2.3. I tillegg til disse nyanlegg saneres eksisterende Mjøs- kabler. Disse er lagt ut i hhv 1963 og 1970 og er begge oljefylte kabler. Eidsiva Nett regner
40 år som forventet teknisk levetid på denne type kabler. Tilstanden på kablene er skran—
tende og man vurderer den slik at de bør byttes ut i løpet av 10 år. Det presiseres at nye moderne kabler fås med så stor kapasitet at ett kabelsett praktisk sett vil erstatte de to ek—
sisterende kabelsett som krysser Mjøsa. Denne kabelløsningen vil driftsmessig være bedre enn dagens løsning med innskutt kabel.
Hovedalternativet sikrer at den nye stasjonen får gjennomløpende nett (tosidig forsyning) og ikke blir liggende på tamp. Samtidig slipper man ny konsesjonsprosess og nye runder med
prosjektering, kabeltesting osv. om få år når Mjøskablene likevel må erstattes.
Ved nytt gjennomløpende nett som på figur 1 kan Bråstadlinjen saneres. Denne går fra Brå-
stad (punkt A) til Gjøvik transformatorstasjon. Eidsiva Nett søkerå rive denne i sin helhet.
7 v—Luu ' ' \ \nnmru-
' \
..::t .mx/:::, -_ ..:: :: :— ”;.” fag." f ' P:
..."-::... 2.- 323°“ w,“ f—u, 5 ”...:—:..— »? ka...]...- “:1 _ Lannie ::.", "'.” Jl
*:. ' . "rar. . ». ' . --—===..-... .s - ""'». »»» .,
n )1; j "5' . I‘- <); "." ! A ! —— _ n _ "": . 6d :? Hu'lt‘l'il'l'r. h
._ ,: .. :. _ _ .._," '°¢-- :::? I : . . :..—303.
"'. 't .- ' » Bråstadbrua: ‘- '. f:.NJØSkab'ene/mu'm' ' 'a ' . . m...”..ø' . ':I- 0, »» ä?""""”""'»' "g..: r.
.. ...,»:N :]»,- -. '-__- . .._ . >:: ' in ::;r u? aneres/ - .. ..." ' . :F" !: : %.»n xåa; ,
L >.”; ' Sldi‘usiokd ?. )'" , '.__ Tanznes- :g' av;!(a .ad '( Hopminafb ,,» /
x __‘.. .". f =
—— 'a. :..-: B C“ * " : "((%l "33. - »,: odden ' "n'fcp-lxuäi — '1 .- : 5w‘9lflfl8 ',» ,/ ~—
[-. =: råsta mjen ”Ves " . ' Man.... '
in... BmeuoogB _' .]».
':NV132"—.kV'<abe' »
." '
FFM";.F'»»»-»-—»»—
: - . .: ... ... _ " . * FMC» ,»:sholf
o ': : . "'t”: ".- a, Eranhfilefi‘ a :: . [::: l“ :: ::: x., . J. .l—
Ishus '»: ' ' _' ': ' .-_ _ Mmmhd ”»»-fh ' ' l. ""
_ =.— : _ _ :,r ' ' . . '. brygge ?; . RmJ—wd
HR ' '— ': ' zl- ' ' it"s:- ,' . Ai »' ' "".. TWSäUUd K
. " "»... ktunet-s" "
ti ugua " );n .. . , N'. '- GIØVIK ' . ."u'3m15lad.:r
! . " f
' wag .. 's -» . ' -. "" '- . , . """
lplslll'gugl' " [: I 51.35: " T-ork. & '. . ' N'». .», " \‘ ".: "'. *:.»
Hm» u "'t-." . II' "' ”f ' I313 g ' ' " ' ' - ' H" "» ' .b?‘
tax A . , ., . .- - _ .
l:f-rl' "." "733;- ”%.-. .— _ ...? ""'.' E' Lila}. 3.113 - " ' . ' ' ' '
&...—ø,, -. . . 33:31;— ”;;-xk- - : ' : _ '\Aktuelt område IK‘Efils-[UI‘i-ld ': .
f ' f.. 3"e -‘ ' ci- Hu'nn ' ' ""'°€'.." "»;- '* ' " . ”5"
='
:::: IQ:—
äf'u"W: , :
~~‘fi- :.-- ::: ;: ”733,11,
., . . .»N' ' ' a_ for nyætrstasjon: m... ::.:
'."- »- :.! ‘;..~= . .. . ' ;l ' ' ! ' - '
.. _ 'In: » __ > ' ‘ " . "-
... . ;;. ;;:- t -- -. . - __ Eksisterende Kg.
" 3" _ "".f . ' ,. . : ' _ ". få..;- ,ga '" i r ': .. ""
Sluilmwlg-Lä/j-' -. = _ ,.»n'j' ql- _ fq'a transformätorstasjon 1."
Hunn». .;1 " _ "'—' -I :::.»— ‘ i..»- .' ' Wkoddm ".
::":— :' av.": , " ..- ' :: «% ' " t ). "' :0—=1.k.m
Figur 1: O'xf'ersikts/øsning fo'r 'det' omsøkte hovedal'i'ernativ med ny trase over Mjøsa 2.2.2 Andre alternativer
2.2.2.1 Mjøskablene beholdes og konsesjonssøkes på et senere tidspunkt
Dette alternativ er illustrert på figur 2. Alternativet er likt som hovedalternativet bortsett fra at utskifting av Mjøskablene utsettes. Det legges kabel på land hele veien fra ny transforma- torstasjon i Gjøvik sentrum til eksisterende ilandføringsanlegg for Mjøskablene på Bråstad.
Her kobles ny kabel sammen med eksisterende Mjøskabler. Ny konsesjon for utbytting av Mjøskablene søkes det om senere, anslagsvis 10 år når Mjøskablene regnes som så dårlig at de ikke bør driftes lenger. Nye kabler søkes da trolig i tilnærmet samme trase over Mjøsa som dagens kabler.
Side 3 av 52 Konsesjonssøknad kabling Gjøvik
"i" ‘ ,: —' l" ") """;,. ' " l I"; ' %" J' iä-åtou :. ' '(.JII'lHnEilll
2. ) JV“ =, ;. g.... \r '. .- .”..Js, &] ' "&=—...— f musliu' u.? ”lagar 34.41... "
. '? ". ”fra:.- ' . *- —"'-'+"===:—- ' 'K 'a: ""h"” "u,
Ff'-}. "; ,; 'N " "<. ";S.- ‘ " l "" L ' '" « ' " 5" :F Hamma-
'. - = ' . . . " ' -- ' '0 -.' I . .". .- ' ' .~67" r “J
"J ;» km:»; A )' f Bfå Stad . langue '3 i'S' ! ' Pfrårfér'u?!
£ .. '»iästadbrua-p _ ***-I». i n "‘."“" ,, 1,3.
't». f .” '- J..— '.- v ..r w .] - -'-—..\\ , 'i' (. " " ".' .- *:?!) ' I‘ . ' ””Gud—l:“3‘ - '(.) .msrud fizz; \Jiz‘."'d"'k' /
L 'N'li'. ' . Ål.. stålifwrd '” ' .‘J‘ '..- Tangnes- åg' Vigg f,,, "4 . HDiLEllalo . .::-
xh—w/ " " .i” ' ' " ' ' _ nf'fk'jl-lvrml - J ' '-
-’ - ' nluicl *, odden . . - ökm kuns ,:
. I 'Bråstadlinjen rivesr '9- =. ai;»; . ' “-
"a'"; .. . . . '. -. """ . -'—" __~.. m.
' 'Påiålud ": 333” "” "' ."-" " " v21; \ " ' ' /' 'lfwup-la'
' -. ”.:; fl .—. n— ; ‘ L34, J:
cut .. a Bergsloppen [&&-I;"? '3; ”."-,å". ’. NY 132 kV ka bel . ,; / ”Mc .sholt
" +43 I "»: n'. '? ".ranhargg ' 't. "” .' XIVLC .- .i. %
lshus ]c—mllanth "å : m'lå- a . . 1.»— _, . . Mc‘m‘slmt fhm.- . . .3!
» & ") RPfé'w ' " "" ' . , ' '. brygge "5- ‘r: fulla!”
må. w. 3343. ' ', "°. . T&clha‘u '1.
' 'El'kttll'lft-X', 'ÅÅ: G Øv] K "... ,(‘pf‘
til ""5 B ')?3 .,. . I . -. . "u'Sienslad
- .; . . .. — " f ‘x [au
-'- ' ;'.' ' jg. ..T ,; ' - — - _ - . \ Aktueltområd'ej "»»—«...
lwxlugglm .- (&.—,, 0r (. ... . ' "f.. .,. . T:
4." . "**"äkséä'f'; :_~ '«=* is... -. \ for [ly trstasjon' Hulizcbv
.il. . . —.'-. , " """f"fr'.--.' . 't. . P" . ...:.- .. I . t‘ . _! .-
”L91. " '1' '.4. " ""å"; "::—., .‘ If. ' " ". "' \ fl "" Qånfllnml '?
'. näfwä'e f... ‘3; Hu'rm ' ' "".-. 't. ." . ., "*. " ,» u,...E'
" ' ufi- LE. .. "" "3 " '- . 3. ' nfll-v".- " . ' ‘- ’- ' Jr
w . ° Askim ". . _ -' = ”i n - = . ". Smedslua '
- ' - °. . . . -= )' Eksnsterende .4. 'N.
mgcgr—=-. . 'r ,I' . -"' ";' " «' .- -_ . ‘\\ t, _ _ ..',-'£T1"l
‘9 a'; . "" 'I. 'r‘g‘J; ,',..< "* ' s,... tranSformatorStaSJOn c "—
fiieumud... - _. .— '. —- v..: =" ".. '-.'- * * ".
. . - -- . .. ar .-.. —. =
. Hmmm ' , . . . Jr .. ,... . .. - - .V:kodclen ». -.
4—— . 1;. . .... ;. . - yyyyy Ks . . ' 3 I.- ): \Ill 15m
Figur 2. 'ö'versikts/øsni'ng' for de't' alternativ
2
der' trase for Mjøskab/ene beholdes2.2.2.2 Alternative plasseringer for ny stasjon på Gjøvik
Andre plasseringer enn i sentrumsområdet anses som uaktuelt da man må påregne relativt høye investeringer i distribusjonsnettet for å oppnå fullgod reserve til havari av eksisterende stasjon.
I
tillegg oppnås ikke synergieffekten med bytte av Mjøskablene og riving av Brå- stadlinjen.2.3 Anleggenes beliggenhet:
Det er flere alternativer for anleggenes beliggenhet. Eidsiva Nett ønsker så langt som mulig å bygge anleggene med minst mulig heftelse for næringsliv, befolkning og offentlig virksom—
het. I forkant av konsesjonssøknaden er grunneiere og andre som berøres av anleggene orientert ved brev om konsesjonssøknaden (se vedlegg 7 og 8). Det har også vært dialog med Gjøvik kommune vedrørende trasevalg for kabel og tomteplassering for ny transforma- torstasjon.
2.3.1 Plassering av ny transformatorstasjon
Omsøkt alternativ: Regulert tomt rett på nordsiden av CC Marten i Gjøvik sentrum Figur 3 viser aktuell plassering på nordsiden av Gjøvik sentrum, figur 4 viser et plankart som angir transformatorstasjonens plassering på tomta. Se vedlegg 3 for hvordan transformato- rene blir stående i terreng i forhold til bebyggelse rundt. Ønsket tomt har gårdsnummer 67
og bruksnummer 1142. I tillegg ønsker EN å erverve det skraverte området på figur 4 av tomten utenfor med gårdsnummer 257 og bruksnummer 11. Dette området benyttes til å
kunne parkere eller til å kunne effektivt utføre vedlikehold med minst mulig heftelse for
Side 4 av 52 Konsesjonssøknad kabling Gjøvik
andre. Man asfalterer plassen foran transformatorstasjonen helt ut til gang og sykkelvegen som er merket med lyseblått. Gjøvik kommune er eier av begge de berørte tomtene. De ligger i nordre sentrumsområde i Gjøvik og er etter Eidsiva Nett sin mening gunstig i forhold til trase for ny 132 kV kabel videre til Nes (se kapitel 2.3.3). Tomt 67/1142 er ifølge areal—
planen regulert til boligformål. Den ligger over nivå både for 200 års flom og 500 års flom i Mjøsa. Da terrenget på tomta er rimelig bratt kreves det en del bearbeiding for å kunne be-
nytte deler av den til transformatorstasjon. Transformatorstasjonen vil for dette alternativet bygges for en stor del inn i terrenget. Dette er illustrert med skissene i vedlegg 3. Rundt tomta er det 3 stk eksisterende boliger. Avstand fra transformatorbygget til naermeste bolig er ca 19 m meter, og til de to andre boligene blir avstanden hhv ca 20 m og ca 25 m.
Etableringen vil gi god gjensidig reserve i forhold til eksisterende transformatorstasjon og vil kunne opprettholde forsyningen til Gjøvik by ved totalhavari av eksisterende transformator- stasjon. Videre legger plasseringen til rette for god leveringskvalitet og lave nettap ved vekst av Gjøvik by nordover og ved økt virksomhet i sentrumsområdet i Gjøvik.
«H ft.) xWP-qä .,w '
'9" ' ' Omsøkt alternativ: Tomt for ny
transformatorstasjon rett nord
éi? %???” ”(!-'e-l'i '”få ’/\‘a‘ :- l . »
”;;-..?..aö—nfdiwr” .\° - K for CCIVIarten
'"Ec—M'årt—é'ri” ” " '" ”""—
U ,....-
K ' .. LF/ .
**C' DL" ' ' "fa*—
.” 2,5 ., .. .
a'» L . .. "*
giga 3w [fin «Elk subI-anubvygg.
hal (; M ; X" *
x ?"w‘ c: ». . x. '" x— **\ ~. x. «
Srl gq/‘céfi \ '.\
> "Mi. *S %>;
«3x9
' ' \‘.
'SI)”X //
/,?:‘xxq'g: " QX '/.\/
g fl” 45-2; «v.- - {mm EX l,.— fr..”...
(a Q)"\'- I l '6: I
» xv.“ ».... ,) '
fi/b‘xé’z‘i’ _ —’LG’.I':\’
a a; ' .. - . '- ' —————— ;"ä' '1 '
E. w ‘5. -_ , . o,,» :
vw» (5 » ». $531»- » '
.. u . ? :'). ( . "x . _- , -1 fr
"53-1— «Fåk'ä? Å 2 ! F»: s=:— .
(
' ' ' 'Figur 3: Plassering av ny transformatorstasjon rett nord for CC Marten på Gjøvik
Side 5 av 52 Konsesjonssøknad kabling Gjøvik
'H.
'lf xxx W
x
. Kam =.
Grunnflate for mai:..—
”***-”==. transformatorstasjon Hax
xx * -. '
“x
"NKK . -.._
N. &.
xx ' Adkomst til stasjon
'—H
21.6 (åpen plass)
3m .
-——'-""" . ”x
. 16m \ \‘~
-. K . . \\
.I\\ ' I .
—.*-.
*x ,T2 .. . . ..
. \\‘i< _
'1 ,, "— . \
”**. , a - T1 ' . ‘\
37.4 .i ' '-
. 19m
._ 26m
l )'
r (
i
.l . .m
i
'.J'.'
”"/-MX .i ll Pl
Figur 4: Ny transformatorstasjon plassert på aktuell tomt rett nord for CC Marten Alternativ plassering: Regulert tomt ved jernbanen og Hoff Norske Potetindustrier BA
Figur 4 viser aktuell tomt ved jernbanen og Hoff Norske Potetindustrier BA (Hoff). Det er i søndre del av tomta transformatorstasjonen ønskes plassert. Tomta er regulert for nærings—
formål. Ny transformatorstasjon kommer ikke i strid med dette, og delen av tomta som ikke benyttes som transformatorstasjon kan benyttes til øvrig næringsvirksomhet. Med denne plasseringen vil ikke stasjonen være i nærhet til bebodde boliger. Stasjonen vil være lett tilgjengelig og inngrepet for opparbeidelse av tomten for å bygge selve stasjonen anses som
begrenset. Tomta ligger over nivå både for både 200 års flom og 500 års flom i Mjøsa.
Også med denne plasseringen vil ny transformatorstasjon gi god gjensidig reserve i forhold til eksisterende transformatorstasjon og vil opprettholde forsyningen til Gjøvik by ved total- havari av denne. Videre legger plasseringen til rette for god Ieveringskvaiitet og lave nettap
Side 6 av 52 Konsesjonssøknad kabling Gjøvik
ved vekst av Gjøvik by nordover og ved økt virksomhet i sentrumsområdet i Gjøvik. Kost- nadsmessig regnes dette alternativ å være på sammen nivå som det omsøkte alternativ, dersom det ikke er nødvendig med spesielle tiltak knyttet til drift nærjernbanenettet.
En ulempe med plasseringen er at man enten må vende transformatorgrubene med splint—
vern mot jernbanen eller ut mot parkområdet. Vendes splintvernet mot jernbanen kan det bli nødvendig å koble ut spenningen på kjøreledningen ved transformatorskift eller vedlike- hold på transformatorene. Vender man splintvernet mot friarealene i parkområdet er dette en uheldig fasade, og støy fra transformatorene kan muligens på stille dager også nå bort til friarealene. En annen ulempe som kan medføre vesentlige kostnader Eidsiva Nett så langt ikke har estimert er nødvendige tiltak for å få tilfredsstillende elektromagnetisk sameksis- tens med jernbaneverkets signalanlegg.
Disse ulempene har Eidsiva Nett vurdert til å være større enn ulempene med å plassere sta-
sjonen på omsøkt alternativ.
xvg
!
F
.‘ .f
"n. ' — — —-- .__
Alternativ 2: Tomt for ny transformatorstasjon ved jernbanen og Hoff
.\\ k—
.\\ X
' binge
_ nap
***-"==
.____ H
. x
., f
. "-' ..., .um
_;II I ? ”if (/Efff' ‘\\ FFC Tn/rmæ.x Skblidnelblyggi
! 'a 4 E QX ' [3 U” ’5.- — K ***-X Hoff Norske Potetf”
. — -..-— 1“" . __ . x! -.' . /
! * (“A V; l ' x \t IndustrIer/BA’
‘(,l/lm}‘_ '.I"\.\'IE\I'LI .- \ K
L. / l .
V n \r I
' .-.:-.-. :7" " .. Fl ' x \\\~_ :x.
I iår” &. :\ x \_ \\'-.\ /
”(åka QX ._ »: X ,
- "%;—15
. m TQ? ?
, fff
x” ä
..-/ ")
JJ” " "'\
,- —\ l '1
r.— X ,— ,.
'L EU)
" " ‘1 ik.-
a “a .1 f]
l r , [ hit?!
Figur 5: Plassering av ny transformatöfstasjon ved jernbanen og Hoff Norske Potet/ndustrier BA
2.3.2 Kabeltrase fra eksisterende transformatorstasjon til ny transformatorstasjon Aktuelle kabeltraseer gjennom Gjøvik by er vurdert ut ifra tilgjengelighet til kabelen, legging av kabel i økonomisk gunstig trase (mhp. eksisterende nett og rør) og magnetfeltproblema—
tikk.
Side 7 av 52 Konsesjonssøknad kabling Gjøvik
Omsøkt alternativet: Trase fra Kallerud til ny transformatorstasjon rett på nordsi- den av CC Marten via Hans Mustadsgate og Kirkegata
Traseen har grovt sett følgende rute Kallerud-Hans Mustads gate-Kirkegata-Strandgata og er ca 2,4 km. Denne er vist på figur 6. Dette alternativ er mest grunnet i at det i store deler av traseen skal graves på grunn av utskifting av 11 kV nett og etablering av fjernvarmenett.
Traselengden er også tilnærmet optimal. Disse faktorene gjør traseen kostnadsmessig guns- tig. Mer detaljerte kart og bilder fra traseen er vist i vedlegg 4. Her vises også, med forbe- hold om små justeringer, hvilke arealer som blir båndlagt av traseen.
Ulempene med andre alternativer i forhold til det omsøkte alternativet er at disse trolig vil medføre betydelig mer graving (ca 400 meter mer graving for alternativet beskrevet neden- for) samt lengre kabel. Dette medfører økte kostnader både for Eidsiva Nett og andre aktø- rer.
Eidsiva Nett presiserer imidlertid at høringsrunden vil bli brukt til å justere traseen dersom dette er hensiktsmessig. For eksempel av hensyn til vann— og avløpsledninger eller annen infrastruktur.
.sväsäåuxbavååä: 339” I re“ alla 96.33.3516” ":.-157” %” .
"E? 45".“ ‘figg‘ ”£
&<>, ,p - NV transformatorstasmn ' ”.uaäævaä ”i i
«=> $55
:9“ 6p¢§°oflq> ä” ‘3 ‘fiéfl' ‘b ’ .
$51402; GHS
stadion
Ruin
ä
%. ..
3»
<>
Brusvegn L
' Eksisterende transforma-
E torstasjon
:. . <3 ' &&& p
.-‘ - _ _ Idrettslag”; æg? %?uä
' ' '
,f-J't:-'-—'""u:f -
"————
** . Kallen'. - oa
§°.« «aw .»
(3, g,:. å % 0%n ;s
. . 223‘)“ . , , én.» a l—
' '— (fl: .hanen '” a? ***. 3""$*°”°°;
) r . :1 u a "
.- Kaller_,_u % O (3% EEG? &&&-vi”?! ”& få:, .. n - n
Figur 6: Trase fra eksisterende transformatorstasjon på Kallerud til ny transformatorstasjon rett nord for CC Marten på Gjøvik
Side 8av 52 Konsesjonssøknad kabling Gjøvik
Alternativ trase: Kallerud-Storgata-Nils Ødegårdsgata-Strandgata
Traseen er sammen med omsøkt trase vist i figur 7. Traseen er ca 2,8 km lang. Den følger samme trase Som omsøkt trase ned til Storgata, deretter går den fra Storgata over i Nils Ødegårdsgate og videre over i Strandgata (hvor den siste del er sammenfallende med om- søkt trase). Antall meter mer med graving i Gjøvik by er ca 400 i forhold til det omsøkte alternativ. Alternativet er spesielt aktuelt ved alternativ plassering av ny transformatorsta—
sjon på Gjøvik ved jernbanen. Med den omsøkte plasseringen av ny transformatorstasjon på Gjøvik har dette alternativ en betydelig merkostnad, da traseen er lenger og da man ikke kan utnytte synergier med den gravingen i Hans Mustadsgate som likevel vil komme grunnet utskifting av eldre 11 kV kabler.
HovdeKJF-pä \_._ ” :: Dj]. / .i
”,,/"1." "” "\ :D,. 35 f
& \ L’ / . . ..
\ »)??? (.)-' . ;'- '=-".'
EIrIus-ueen‘9 X
i '
- n '.Jäh '
f \ flag? M5
\
\ .ø
, gy— f'. !"
x’flgwg .éjsfm (me) ”N.) &
”få?”: 1:“. r)” (”3 ”* ===»
&&&-Kf”:— _ ;'Z.®”:I l}.\- '. .., Såå)- NW. '4‘); %;(X'au ?;
Figur 7: Omsøkt-trase samt alternativ trase for 132 kV kabler til ny transformatorstasjon på Gjøvik
2.3.3 Kabeltrase fra ny transformatorstasjon til Nes 2.3.3.1 Traseen fra ny transformatorstasjon til Bråstadelva
Traseen er vist i figur 8. Det er vektlagt å unngå at traseen legges over dyrka mark og fri- tidsområder som badeplass, båthavn og fritidsbebyggelse. Ved å legge traseen nær veg
Side 9 av 52 Konsesjonssøknad kabling Gjøvik
(men utenfor grunnen som tilhører Statens vegvesen) forenkles eventuell feilretting. EN an—
slår at valgt trase reduserer behovet for sprenging av grøftetrase. Mer detaljkart av traseen samt bilder fra traseen er vist i vedlegg 5. Her vises også, med forbehold om små juste- ringer, hvilke arealer som blir båndlagt av traseen.
fl . .'< 't F l"
I.. ?Smed I.tuen Grustak ?
",å Q. %;. m Kram? speider
n'» ,.... » (,.: BråSdäira I
39, 11" 1.331:— «***- .
“Ea !l- -' "”.— . x - 425 :‘e
68%. Hax Gm??? ]
bu , 1 .- f,"
På; / Rx
1* ., ”*
35:- \
'\
‘f .
Cli-
Bjørnsuå- n F:"JS'" urusethvka
&
21% - ;”
”SK '
03999 ' . .
a ! q, c. o ' \
$ .
agar Kim I“ $
IL 4n .. >
°"— fijmnsueen ' MJØSA
un ag omsskoteBjørns”? " L 122.94“ 19.33
Tia hallefi ”::. '
. .1, "l 3
% In." "
& 1119»: =. 9 . Tranbeu} ddlemfilg‘g 'd og:...
å 3' Thanherginaklu'n;Q «*,-å:. Gwnlf'd .
._. . . .
--o° 1n“: .n‘bsais*.‘:°k?§ms
a få??” *
.
3:2} 'n; sg- , ,5 v1: ,”ä— . “garage. €£$
*”cf thc- F—ffåw” ;:T;
"
.,.o ' g"hx‘fizfitw ! Q.! &. *a n.. :; ;* :*- ‘tg i :II‘I .
*» må:! 1* 01-9, ,¥-..'a,a”a .- si v *? u'q' «' "B o '3‘ ““1:
5‘3? ’5 ,, . of. b,, S . "m:, 6 1 I ::; än ..,"L4-
" %;.” *?l'if'ft'; «:3, oäoåf'gåfis ”;;-
' ni .i ' a
‘a'g‘flfi "G:! P ,° åka &&& ° *:; '... Ny transformator- rs &&&—=y?” ! a f. & r,; 9" a's"; ;‘ stasjon
.?öåäajä firms: e » 2.- :..-=” a'h .
a f“- veggwan UN ".; .w‘g‘fi‘
: 6-- eqqi — a å å g ."“I'P Q '
. ln—qos'q ”& "I'II ' 0
.4!" n,, ., 'T.$ 0" £3. %
. 4 — ran af- ,, 1u... *
sag !=. . åg 9" o : ;;.o on.” _ .______l
- i 3‘» ' 0 1.
%
,, .9 nt . ——»——«luv; a‘acté $32,” “a vå * ""
by!»!!! g 83:3: ås. F”! ". 'l n.
“o“ .‘ovdc‘figfialo 20%.5 ”°. ,,Eu ' &., ;* 5“ m
(nå!. SJ? «no?. n. ° .”aona utlånet m Bab 5 AVE“ ' X
Figur 8: Trase fra ny transformatorstasjon til Bråstade/va og over til Nes
2.3.3.2 Traseen over Mjøsa fra Bråstadelva til ilandføringsanlegg på Nes
Traseen er vist i figur 9. Figur 9 viser også to andre trasealternativer for kabelkryssing av Mjøsa. Disse var aktualisert av bunnkartleggingen Eidsiva Nett gjorde av Mjøsa. Vedlegg 6 viser bunnkart av Mjøsa samt dybdeprofil for det valgte alternativ fra Bråstadelva og over til Nes. Total lengde for traseen der Mjøsas bunnprofil er tatt hensyn til er ca 2050 m. Følgende momenter førte til at traseen Bråstadelva—Nes ble valgt:
. Tekniske forhold rundt frakt og utlegging av kabel (for andre alternativer er det nød-
vendig å skjøte sjøkabelen)
Side 10 av 52 Konsesjonssøknad kabling Gjøvik
Alternativet gir lavest kostnad totalt sett
Konflikt med Gjøvik kommune sitt VA nett unngås. Alle andre steder enn ved Brå-
stadelva må kablene krysse dette VA nettet ute i Mjøsa
på hellingsgrad og praktisk utførelse.
J .!
I
Det er akseptabeltå legge kabelen på bunnprofilen EN har fått kartlagt med hensyn
---
'-— .-
~~- ~~-
—
I"' ll"
"x.
langneä
odde"
\
\
\
\
\
\I x
\
\
æ.
I fl ".
.i if "f" [
u: ;! i!" I
;" .il-' '
..r I..” I: .
r" f htl: ...
! f'J """-'...”u—a
1”; fu. ‘‘‘‘‘ .
i -'
, .f' .
1 - Valgt trasé
. ; : 1 '-
”x. )' «. 1
I. - ., «'n—N” .
f" 9 -
'— « ).-.
: “v x-KJ
\
Furuséf
E
.V
1-min
*x
1, ; I Jk .
.. 'N. 355’ G VIK
I ax
< ‘1‘ "
<. * /‘\
. 3.3.“:
"» - e. x "t~ .
f fat. '
c.— I ' . S' . I '.n !""??—
E. f "**-H," . Ari? .- ’- ..
». - ”:]..—ix . «,!4 _,, 1 -. .).
x . 1 cenlameter = 150 metersFigur 9: Aktuelle trasea/ternativer for kabelkryssing av Mjøsa. Lengdene er gitt i luftlinje og tar ikke hensyn til Mjøsas dybde.
2.3.4 Sanering av Mjøskablene
Mjøskablene vist på figur 1 saneres. Det foreslås å tappe kablene for så mye olje som er praktisk mulig, forsegle kablene og la kablene bli liggende igjen på bunnen av Mjøsa. Å for-
søke å heve kablene er trolig mer risikabelt med tanke på miljøutslipp enn å la de ligge for-
seglet.
2.3.5 Sanering av Bråstadlinjen
132 kV linjen mellom Bråstad og Gjøvik transformatorstasjon saneres og rives (fra punkt A og til Gjøvik transformatorstasjon i figur 1). Linjen er en stålmastelinje med relativt godt synlige master og kraftige ledere, denne går overjordbruksområder og attraktivt
skogs/turterreng. Riving av linjen frigjør areal for formål som jorbruk/skogbruk, fritidsbruk og mulig byggeaktivitet. Ved sanering unngås videre hogging i linjetraseen og transport i forbindelse med dette.
Mange vil oppfatte riving av denne linjen som positivt.
2.4 Eventuelle andre samtidige søknader:
Det ligger ingen søknader for dette nettområdet inne til behandling.
2.5 Opplysninger om eier- og driftsforhold.
Eidsiva Nett AS er i dag 100 % eier av nettet som konsesjonssøknaden omhandler og vil bli 100 % eier av nye anlegg som eventuelt bygges som følge av eventuell konsesjon. Eidsiva Nett er og vil bli ansvarlig for drift og vedlikehold av de aktuelle anleggene.
2.6 Nødvendige tiltak fra offentlige myndigheter.
Eidsiva Nett trenger tillatelser til å grave i vei, bore gjennom vei og å grave over enkelte grunneieres grunn. Slike tillatelser vil bli ordnet på tilsvarende måte som man vanligvis gjør i distribusjonsnettet. Man søker å komme til minnelige overenskomster med de berørte par- ter. Rettslig prosess og ekspropriasjon benyttes kun om det ikke lykkes å komme til minne—
lige avtaler.
Om nødvendig koordineres også teknisk løsning med Jernbaneverket slik at samspillet mel- lom Eidsiva Nett og Jernbaneverkets anlegg blir akseptabel.
Det vil bli søkt om nødvendige gravetillatelser for graving i Statens vegvesens grunn og Gjø- vik kommune sin grunn.
2.7 Planlagt tidspunkt for påbegynnelse og idriftsettelse av anleggene.
Oppnås virkekraftig konsesjon januar 2013 tenker Eidsiva Nett seg følgende tidsplan for bygging/riving av anleggene nærværende konsesjonssøknad omhandler:
1) Bygging av ny transformatorstasjon samt kabling fra Kallerud til denne ferdigstilles innen juli 2015
2) Kabling fra ny transformatorstasjon til Nes fredigstilles innen oktober 2016
3) Riving av Bråstadlinjen samt sanering av eksisterende Mjøskabler ferdigstilles innen april 2017.
3
Utført forarbeid
3.1 Arbeidet i planleggingsfasen.
Eidsiva Nett har hatt et omfattende forarbeid som grunnlag for nærværende konsesjonssøk- nad. Allerede i 2006 ble det på oppdrag fra Eidsiva Nett gjort en risikoanalyse av strømfor- syningen til Gjøvik by av Sweco Grøner. Denne konkluderte med at kun én transformator- stasjon til å dekke distribusjonsnettet slik situasjonen er i dag, innebærer en betydelig risiko for store avbruddskostnader. Dette kan medføre store økonomiske og omdømmemessige konsekvenser for både kunder og Eidsiva. Sweco anbefalte etablering av en ny transforma- torstasjon sentralt i Gjøvik.
Eidsiva Nett opprettet i 2010 en prosjektgruppe som tok utgangspunkt i Sweco Grøner sitt arbeid med hensyn på å komme med en anbefaling til styret i Eidsiva Nett for hvordan sikre en akseptabel leveringssikkerhet til Gjøvik by. Denne gruppen konkluderte med at man i tillegg til å bygge ny transformatorstasjon i sentrumsområdet i Gjøvik, snarest mulig bør bytte eksisterende Mjøskabler. Dette sikrer gjennomløpende nett på 132 kV nivå for ny sta—
sjon samt at skrantende kabler som krysser Mjøsa blir byttet. Ved totalhavari av Gjøvik transformatorstasjon kan transformatorstasjonen i Gjøvik sentrum forsynes fra Hedmark siden.
Styret i Eidsiva Nett aksepterte ijuni 2011 at det søkes konsesjon for ny transformatorsta- sjon i sentrumsområdet i Gjøvik og at ny stasjon knyttes sammen med 132 kV nettet på Hedmark siden ved å legge ny 132 kV forbindelse over Mjøsa. Styret er inneforstått med at eksisterende Mjøskabler og Bråstadlinjen saneres.
Etter styregodkjennelsen i Eidsiva Nett ijuni 2011 har prosjektgruppen arbeidet med å finne trasealternativer, tomteplassering og tekniske løsninger. Idenne prosessen har folk fra pro- sjektgruppen hatt to møter med Gjøvik kommune hvor eventuelle tomteplasseringer samt trasealternativer har vært diskutert. Grunneiere og andre som berøres av anleggene er ori- entert ved brev om konsesjonssøknaden (se vedlegg 7 og 8).
3.2 Forhåndsuttalelser.
Eidsiva Nett har ikke mottatt særskilte forhåndsuttalelser fra Gjøvik kommune eller andre i forbindelse med planleggingsarbeidet. Eidsiva Nett opplever likevel i dialog med Gjøvik kommune at de er positiv til at Eidsiva Nett vil gi byen en akseptabel forsyningssikkerhet.
3.3 Vurdering av trasealternativer
Det omsøkte trasealternativ for kabel er valgt basert på følgende kriterier:
1) Unngå, til akseptable kostnader, at beboere utsettes for gjennomsnittelig magnetfelt over utredningskravet på 0,4 pT.
. Ved det omsøkte alternativ unngås dette. I tillegg er det et alternativ som kostnadsmessig er konkurransedyktig med andre alternativer
2) Unngå konflikt med grunneiere til en akseptabel kostnad
.
Nord for Gjøvik har man valgt å gå langs riksveg 4 slik at det blir minst mulig
til ulempe for grunneiere i dette området. Kabellengden økes relativt lite av dette. Ved reparasjon er det en fordel om kabelen ligger nær vei. Å gå med sjøkabel direkte fra Gjøvik til Nes vil være fordyrende og er uaktuelt.3) Unngå konflikt med Gjøvik kommune sin vann- og avløpsledning i Mjøsa
.
Å gå over Mjøsa fra Bråstadelva med nye kabler er eneste alternativ som
unngår konflikt med Gjøvik kommune sitt vann- og avløpsledningsnett i Mjøsa.VA nettet kommer nordfra og inn til pumpehus ved Bråstadelva og går videre sørover til Gjøvik. Det er ikke akseptabelt at kablene blir liggende oppå VA rø-
rene. Legges kablene under disse kompliserer/fordyres utlegging av kablene i Mjøsa samt eventuell feilretting.
3.4 Konsekvensutredninger/ undersøkelser for å kartlegge skadevirkninger av an- Iegget.
Det sendes forespørsel til kulturarvenheten i Oppland fylkeskommune og kulturvernavde—
Iingen i Hedmark fylkeskommune om det er kultur-/fornminner som berøres av de konse- sjonssøkte anleggene. En eventuell uttalelse fra kulturarvenheten ettersendes konsesjons- søknaden.
3.5 Forholdet til andre offentlige eller private planer.
Tiltakene vil ikke etter det Eidsiva Nett kjenner til komme i konflikt med eksisterende planer
for området utover at det noen plasser kan bli nødvendig å måtte se på tilpassninger knyttet
til planer for oppgradering av vann- og avløpsledninger samt etablering av fjernvarmenett.
4 Beskrivelse av anlegget
4.1 Begrunnelse
Ny transformatorstasjon i sentrumsområdet på Gjøvik sikrer forsyning av byen ved totalha- vari av eksisterende transformatorstasjon. Eidsiva Nett anser det som uakseptabelt at det er en reell risiko for at store deler av Gjøvik by blir mørklagt i dagevis/ukevis ved totalhavari av dagens transformatorstasjon på Kallerud. Kraftsystemutredningen for Hedmark og Oppland 2011, samt i utredninger av Sweco Grøner datert april 2007 og mai 2007 understreker be- hovet for en ny transformatorstasjon på Gjøvik basert på risikoen for totalhavari av dagens stasjon. I Kraftsystemutredningen henvises også til at det å vurdere gjenværende levetid på
eksisterende Mjøskabler er naturlig å se på i forbindelse med prosjektet. Disse er nå vurdert
til å ha mindre enn 10 års gjenværende levetid. Løsningen med en ny kryssing av Mjøsa fremfor å gå til Bråstad for sikre ny stasjon gjennomløpende nett har derfor blitt aktualisert.
Eidsiva Nett har etter en totalvurdering valgt å omsøke 132 kV landkabel til Bråstadelva og legge ny 132 kV kryssing til Nes fra dette punkt. En kartlegging av Mjøsas bunn viser også at en slik trase er gjennomførbar. For Eidsiva Nett har det i tillegg til at den nye kryssingen er kostnadsmessig akseptabel i forhold til andre alternativ, vaert viktig å ikke komme i kon- flikt med Gjøvik kommune sin vann- og avløpsledning. Alle andre lokaliseringer for kryssing vil komme i konflikt med denne. Med ny stasjon i Gjøvik og kabel fra denne til Nes kan ek—
sisterende Mjøskabler og linjen Bråstad—Gjøvik transformatorstasjon saneres. Dette har en positiv miljøeffekt da risikoen for oljeutslipp fra kablene reduseres og ca 7,5 km stålmaste—
Iinje som går i ring rundt Gjøvik fjernes. Dette fører også til at trasebredden inn mot Gjøvik transformatorstasjon reduseres.
Sommeren 2011 opplevde Gjøvik et kortvarig totalhavari i Gjøvik transformatorstasjon da det oppstod 11 kV samleskinnefeil på samleskinnen som var knyttet til den ene krafttrans—
formatoren i stasjonen. Det tok nesten en time å få koblet om til alternativ transformator i Gjøvik transformatorstasjon (da denne var ute til revisjon). Dette strømbruddet berørte også Raufoss industripark og fikk en total KILE kostnad på ca 6,25 millioner kroner. En større feil som berører alle 11 kV samleskinner i stasjonen (eventuelt feil på tilførsel til alle samleskin—
ner som går i samme kabelgate), ville umuliggjort omkobling og ført til et langvarig avbrudd for Gjøvik by. For Eidsiva Nett er hendelsen en bekreftelse på at det er behov for en ny sta- sjon som kan dekke opp belastningen i Gjøvik by ved utfall av eksisterende stasjon.
