NORSK TIDSSKRIFT FOR hllSJON 311998 161
Et egenartet kapittel i nyere norsk misjonshistorie
NILS DYBDAL-HOLTHE
Denne artikkelen om misjonzr Edin C. Alfsen er skrevet p i glunnlag av flere kilder. Her nevner vi forst og fremst Zoe Alfsens minnebok og selvbiografi The Stoy of Zoe. Den har nok de samme svakheter som de fleste selvbiografier has, men er uhyre verdifull som kilde ti1 misjonxrlivets hverdag. Det gjelder b i d e i 1920-30 irenes Kina og etterkrigstidens i r i @sten. Noen av svakhetene kan skyldes minnet.
Som kjent kan det svikte oss og noen ganger bedra oss. Det ser like- vel ut ti1 at Zoe hadde et svxrt godt minne om sitt liv. En annen svak- het kan nettopp vxre det subjektive utgangspunkt enhver selvbiograf har og som lett kan farge bed0mmelse og framstilling. Her forsoker vi i kontrollere opplysninger med andre kilder.
Nevnes m i ogsi H. Stene Dehlins bok Grotid i @st, 1976, om Misjonsalliansen. Der er Alfsen nevnt, bl.a, som tilsynsmann p i Kina- feltet. En annen verdifull kilde er hans mange brev hjeln ti1 Norge og bladet Kallet fra Malaysia og Brew fra misjonmr Alfsen som diakon Viktor Lassen i Bergen redigerte og sendte ut i omkring 35 Ar. Det er oyeblikksskildringer fra hverdagslivet og mindre reflekterte vurde- ringer. Men nettopp for i belyse tnisjonzrlivet er slike kilder uvurder- lige. Videre kan vi nevne Tibetmisjonens 40-irs historie Kristen misjon i et lukket land, 1978, og 50-irs skriftet Tibetmisjonen gjen- nom 50 dr, 1988. I tillegg ti1 dette har vi hatt kontakt med Misjons- alliansen om opplysninger. Nevnes m i ogsi Neck Misjonslekikon som har e n kort artikkel om Alfsen. Han er ogsi nevnt i artikkelen om Den Norske Tibetmisjon.
162 NORSK TIDSSKRIFT FOR hllSlON 3/1998
Diakon Alfsen
Edin C. Alfsen var en sasrpreget personlighet. Selv om jeg ikke mmtte ham, er det mulig i danne seg det inntlykket ved i studere hans livs- gjerning. Naturligvis vil ikke alle vxre enige i hans mite 2 virke p i . Vi mennesker er s i forskjellige at det skal noe ti1 i stmpe alle i salnme
form Derfor ma vi akseptere e n god del forskjeller blant Guds med- 7 asbeidere,
Edin Cornelius Alfsen var fmdt 15.4.1896 i Skogn i Smr-Trmndelag.
Foreldrene var emissass Kristoffer Alfsen og Brita Hollekim. Faren arbeidet i Den indre Sjmmannsmisjon. Etter folkeskolen gikk Edin Fredly kristelige Ungdolnsskole ved Trondheim og senere Diakon- hjemmet, 1917-1922. Deretter ble han innviet ti1 diakon og skulle slik ut i e n hjelpetjeneste for mennesker i nmd. Hele hans liv ble det.
Alfsen ble omvendt ti1 Gud i unge i r og fikk som faren et klart, evangelisk syn p i Guds ord, frelsen og Guds rikes arbeid. Som sekstenaring fmlte han kall ti1 i bli misjonasr. ,Jeg leste e n bok 0111 de hiplmse tilstander av hedenskapets mmrke i Tibet, som gjorde et dypt innt~ykk p i meg. Men ung og uerfaren som jeg var, s i jeg ikke klart Guds plan med mitt liv, s i da en dmr ipnet seg for meg ti1 Kina, dro jeg dit.., Slik forteller han i brosjyren .Mitt kall ti1 Tibetzt.
Ingen misjon arbeidet i Tibet, fjell-landet oppe ved 4,jordens tak,, -
Himalaya. Derfor smkte han kontakt med Den Norske Misjonsallianse og ble utsendt ti1 Kina, der han arbeidet i provinsen Chahar i Nord- Kina i 15 is. Der mmtte han e n ung alnerikansk misjonasr, Ethel Oakes. Og det ble "kjasrlighet ved fmrste blikk,., som hun selv forteller i boka The Stofy of Zoe.
Ethel Zoe Oakes
Var Edin Alfsen en personlighet, var ikke Ethel Zoe det mindre.
7, august 1896 s i bun dagens lys i en liten by, Purdy, i staten Missouri, USA. Smskenflokken talte itte og hun var nulnmer fern. Fanlilien Oakes var fattig. Faren var prest, og det fmrte med seg flytting fra sted ti1 sted. Han hadde ikke fast Imnn, men levde av gaver han fikk av folk og offer p i mmtene.
Hennes mor, Martha Jane McIntosh, var fmdt 1867 i Benton County, Arkansas, USA. Som teniring var hun p i et ~nmte i kirken og mmtte e n ung, ivrig evangelist. Hun hvisket ti1 seg selv: Det er lnannen for meg!
Evangelisten var Jill1 Oakes, og han fmlte det sanllne for henne. P i grunn av en ulykke i barndommen, hadde han mistet synet p i det ene myet og fikk noen ganger krampe. Men det glenite lian 2 fortelle henne fmr llan fridde. Hennes far mnsket i bryte forbindelsen da han skjmnte det. De unge var iniidlertid bestemt p i i leve sammen, og en
NORSKTIDSSKRIFT FOR hllSJON 311998 163
mark natt rmmte de like godt hjemmefra. Hun var 16 og han 18 i r da.
Gift ble de i alle fall, og de fikk altsi en fin barneflokk.
Ethel Zoe vokste o p p i trange k i r i Arkansas. Det var ikke alltid mat p i bordet ti1 barna n i r de stod opp. Uten tvil has denne oppvek- sten hel-det henne og satt henne i stand ti1 et hardt misjonxrliv i flere land. Alfsen og fi-ue var misjonx~-er av den gamle sorten.
Etter noen i r solgte fa~nilien farmen og flyttet ti1 besteforeldrene i Florida, uten at mkonomien ble noe bedre av det. Da faren dmde, flyt- tet de ti1 Lakeland og lnora giftet seg p i nytt med James Marshall Vuncanon fra Nord-Carolina. Her gikk Ethel p i bibelskole. Etter kort rid, p i et bmnnemmte, fmlte hun at Gud talte ti1 henne og stilte spmrs- milet: Vil du reise ti1 Kina? Hun svarte straks: Ja, Herre. Etter den dagen ble Kina milet. Men det var ikke s i enkelt i ko1111ne ti1 det nye landet.
Kina
Etter lnye dramatikk konl hun ti1 Shanghai - med bit. Hun reiste sam- men med pastor Blalock fra USA - han var trolig utsendt av en menig- het og arbeidet fritt. Det var i 1920. Men hun mitte dra videre p i en tre dagers reise ti1 innlandet, ti1 stasjonen ved Tai An Fu, som n i ble hennes hjern og arbeidsplass. Som for alle misjonxrer begynte tjenes- ten med spdkstudium. Lxreren sa ikke ett ord p i engelsk, Illen bruk- te bare kinesisk og forsmkte i gjmre seg forstielig riled det med e n gang. Slik begynte misjonxrlivet, og snart var arbeidet i full gang.
En solnlner bestemte Ethel Zoe og e n annen misjonxr, miss Brevard, seg for i I-eise ti1 et solillilersted i ferien. Like ved var et kon- feransested for misjonxrer fi-a forskjellige kirkesamfunn. De to dame- ne gikk dit, og e n kveld s i hun en vakker mann noen benker foran seg. Hjertet holdt opp i s l i et myeblikk, og tanken kom: Jeg vil gjerne m0te denne mannen! Et par kvelder senere var det regnvzr, og net- topp denne mannen k o ~ n og tilbmd henne sin kappe. Selvfmlgelig svarte hun ja takk ti1 Edin Alfsens tilbud, og s i begynte et livslangt satnliv i tjeneste for Herren.
De ble gift i Peking 25. mars 1925. Deres fmrste stasjon var i lands- byen Lung Men, soln var omgitt av l10ye fjell. Det var i provinsen Chakar i det indre Mongolia, hvor d e skulle vxre mens den tidligere misjonxren var pa ferie. Her kom de opp i dralilatiske hendinger da kommunistene ~ykket inn i on~ridet. Og midt oppe i alt dette ble bl, a.
e n liten jente fmdt - vesle Thelma f. 1927, son1 skulle fortsette tjenes- ten etter sine foreldre. Fra far hadde de smnnen James. Under belei- ringen matte de vxre i byen Kalgan som ligger like ved den kinesiske lnuren og i dag kalles Wanchuan.
En tid etter reiste de ti1 Norge for ferie. Ethel Zoe skulle for fmrste
164 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 3/1998
gang mmte mannens familie og oppleve Norge. De var i Trondheim og besmkte Edins mor og brmdre, og her fedte Ethel deres tredje barn, Thomas.
P i veien tilbake ti1 Kina reiste de innom USA for i besmke hennes mor. To av Edins brmdre var ogsi i Amerika og fikk besmk. Men det var snart tid for en ny periode Ute i feltet. P i tilbaketuren var biten innom Kobe i Japan, hvor de nesten hadde mistet Thelma. En japansk kvinne var interessert i barnet og lekte med det. I et ubevok- tet myeblikk tok hun barnet og skulle ti1 A forlate biten. I siste minutt oppdaget de at barnet var borte og fikk stanset kvinnen.
Denne gangen skulle de arbeide i landsbyen Chih Cheng e n n i lenger inne i landet. Her ble John fmdt, men han dmde etter ett ir.
Han ble begravet rett utenfor bymuren, men gravrmvere ipnet graven og tok alt unntatt liket. PA gravstedet hadde Edin skrevet p i kinesisk:
I fralntida vil han st8 o p p igjen! Det gikk to og et halvt i r fmr de s i e n utlending, s i langt borte fra folk var dette. Enda et barn ble fmdt her inne i fjellene.
Etter o~nkring sju i r i feltet var det p i ny tid for ferie og hjemreise.
I den forbindelse ga Edin Ethel litt av et sjokk. Han fortalte henne at han ikke planla i komme tilbake ti1 denne provinsen. Han hadde andre planer.
Tanken om Tibet
Tanken p i Tibet kunne han ikke glemme. Dette landet levde hele tiden i hans sinn, "men jeg nmlte og vegret meg,. skriver han. Fru Alfsen ble nok noe forskrekket da mannen fortalte om kallet ti1 Himalaya. Kina var e n forholdsvis trygg arbeidsplass p i denne tida med et rikt og etablert misjonsarbeid. Men hvordan var det oppe i fjellene n z r verdens tak? Det var ikke lett i svare p i . "Da f i r du reise alene, for jeg kan aldri reise ti1 et vilt og fremmed land uten i vzere kalt av Gud", var hennes fmrste svar. <'Er det ikke nok at jeg er kalt?.,, repliserte han. Men Ethel var bestemt: "Nei, jeg m i selv ha et bestemt kall fra Gud..
Begge var sterke personligheter, og hver gang han nevnte Tibet, ble hun forarget. Likevel nzermet de seg hverandre i synet p i kallet.
En dag mitte ogsi hun si: ,$a, Herre, n i r du kaller.. I 1936 forlot de Kina og kom ti1 Norge. 23. april skrev Alfsen ti1 Hovedstyret i Misjons- alliansen (M.A.) og ga ti1 kjenne tanken om misjon i Tibet. Det ser ikke ut ti1 at han tenkte seg muligheten av at M.A, skulle ta o p p arbeid der p i dette tidspunktet. I brevet konstaterer han bare: ,,Da M.A. ikke har noe arbeid i Tibet, fmler vi at vi m i trzede ut av misj(onen).,, De hadde ikke smkt seg over i noe annet selskap og hel-
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 3/1998 165
ler ikke tenkte de i gjmre det, sier han. Grunnen er selvsagt at det ikke var noe selskap i Norge som drev misjon der.
Heller ikke antyder han noe 0111 i stifte en ny organisasjon. Alfsen lnener vel helst i reise ut p i egen h i n d og stole p i Gud i alt n i r han i brevet skriver: .,Kanhzende vi vil arbeide direkte under Faderens,
Sannens og D, h. Ands ledelse."' I denne setningen ser vi trolig noe -
-
av Alfsens grunnsyn ogsi senere da han starter misjon i Malaysia.
Den kalte han "Malaysia Faith mission^.^ Dette grunnsynet hadde han kanskje alt fra starten av da han smkte seg ti1 en alliansemisjon.
Dette kom nok overraskende p i hovedstyret som svarte med i beklage det inntrufne og henstilte ti1 Alfsen om ,.% ta saken opp ti1 for- nyet ovelveielse., slik det er notert i protokollen.
Allerede 9. mai svarer Alfsen; brevet er referert i styreprotokollen uten kommentar.' Her understreker han at det ikke er pga, friksjon verken med hovedstyret eller misjonzerene at han g i r ut. Han mener arbeidet i Kina vil .gi frem like s i godt om jeg er der eller ei.. Det viser at han s i seg ganske lmst fra dette arbeidsstedet. Tanken p i Tibet m i ha fylt ham fullstendig n i .
Etter dette er det stille 0111 saken i styreprotokollen e n tid5 I mel- lomtida (som var Alfsens feriear), hadde han nok gjort visse forbere- delser for det nye arbeidet. Det fratligir av referatet fra styremmtet 10.
februar 1937. Da var han innkalt ti1 i redegjmre muntlig for sine vide- re planer. Det m i bety at dmren ikke var helt lukket for et samarbeid, og viser at forhandlingene hadde foregitt i e n fin 2nd. Alfsen la ogs%
n i vekt p i at han ikke gikk ut pga. uoverensstetnmelser. Ni forteller han ogsi at dette kallet ikke var nytt. Det "var kommet for mange i r sidents. Dessuten hadde han fitt kontakt med diakon Westborg som fnlte det salnme kallet.6 Han var nettopp kommet hjem fra e n hjelpe- aksjon i Etiopia. Denne saken var eneste post p i dette mmtet, noe soln viser at styret tok det alvorlig.
P i styremmtet talte de ogsi om hvordan lnidlene skulle skaffes.
Ogsi her kommer Alfsens syn p i ,,trosmisjon. fram. Han hadde ikke , ~ g j o ~ i seg o p noen mening, men vilde overlate det ti1 Herrens ledel- set,. For fmrste gang fir vi her tanken om en "frittstiende organisasjon~.
En annen mulighet var ,-et annet selskap. Planene var altsi temlnelig 1mse og uklare i s i mite, noe som ofte g i r igjen ved opprettelsen av sm% arbeidsgrupper: man har ikke tenkt gjennom hva det egentlig koster i drive et arbeid i andre land.
Tanken om salnarbeid lnellom M.A. og Alfsen ble ogsi drmftet uten at vedtak ble gjort. Begge pastes m i ha fmlt at planene var for uklare.
Misjonen kom likevel med et tilbud: Fru Alfsen skulle reise ti1 Kina og overta fru Hannestads stasjon mens hun var p i ferie. Alfsen skulle sa
166 NORSK TlDSSKRlFT F O R MlSJON 311998
reise ti1 Tibet for undersmkelse, eventuelt sammen lned Westborg.
Dette viser vilje fra misjonens side ti1 fleksibilitet og ansvarsfmlelse overfor Alfsens misjonskall. Samtidig skulle det opprettes en egen konto for misjon i Tibet (dvs. for mremerka gaver). Alfsen lovet 4 ta det under overveielse og bmnn om Guds ledelse,,. Han ble ogsi opp- fordret ti1 i komlne med en detaljert plan om det nye arbeidet.
Alfsen og Westborg brukte de neste tre ukene ti1 dette planarbei- det. Med tanke pa et helt nytt land og arbeidsfelt (og dermed arbeids- miter), kan dette i ettertid kritiseres for i vxre et ,,hastverksarbeidt,.
Her skulle d e bade ta hensyn ti1 Tibets egenart soln rnisjonsland uten i ha vzrt der, og ti1 givergrupper i Norge i e n misjon som allerede hadde et stort arbeid i Kina, og flere nye misjonzrer stod klar ti1 utreise.' Den videre behandling av saken kan tolkes som at de ikke hadde tenkt grundig nok gjennom det.
1. mars 1937 sender de brev ti1 M.A.'s hovedkontor og styre ~ n e d fol-slag om samarbeidsplan.8 For fmrste gang kaller de arbeidet for
~.Tibetmisjonen~. Planen var s i omfattende og krevende (okonomisk) at Hovedstyret i mmte 9. mars ved sekretxren la fram e n mkonomisk oversikt over utgiftene i tre i r framover p i tilsamnlen 24.000 kroner.' I brev datert dagen etter var bruddet egentlig endelig: "De forpliktel- ser som dere nu krever av oss, finner styret ensste~nmig i v z r e s i vidtgiende, at vi finner d e ~ n helt uantagelige.. Og etter styremmtet 13.
april ble redegjmrelse om dette sendt ti1 misjonzrene, representanter og foreninger.
Planen var samtidig et avslag p i styrets forslag av 10.2. ti1 samar- beid. For den nye planen gikk atskillig lenger og ville bli ganske dyr mkonomisk sett. M.A. skulle gi Alfsen og Westborg d e samme vilkir som rnisjonzrene i Kina, men med e n viktig forskjell: de ville ba1.e ha en prmveperiode p i 2-3 i s med e n gjensidig oppsigelsestid p i tre mineder.'Wa ville de ha garantert hjemreise. Hvis de fant at arbeidet burde fortsette, skulle de skrive ny kontrakt. Men da skulle e n familie f i reise hjem for i opprette den. De mente ogsi at e n ny mann burde tilsettes ved hovedkontoret for i ta seg av .Tibets sak.. Eget regnskap for Tibet skulle ogsi fmres med egen journal over de foreningene som ville arbeide for Tibet. I tillegg skulle misjonen arbeide aktivt for i vekke interesse for dette nye arbeidet.
I realiteten var dette -en stat i staten.,. Forslaget kan ogsi tolkes som en viss usikkerhet om hvordan det ville g i , ellers ville det ikke ha vzrt nmdvendig i be om garantert hjemreise. Avslaget var forstie- lig og medfmrte Alfsens oppsigelse salnlne is. Han mente at Gud had- de kalt ham ti1 dette arbeidet. N i tok han konsekvensen og sluttet i den misjonen han hadde tjent i mange is. Med det var ogsi signalet
NORSK TlDSSKRlFT FOR MlSJON 3/1978 167
gilt ti1 e n ny organisasjon i Norge.
Aret etter, den 19. november 1938, stiftet han Tibetlnisjonen me*
liovedfor~nil i bringe Kristus ti1 folket i Tibet. Han var ikke alelie om dette. Unge David Westborg harte Alfsens vitnesbyrd om sitt kall, og var med. "Dette er stedet Gud har valgt ut for meg; jeg vil gi., sa han.
Dette iret var ferieir for Alfsen salntidig so111 han reiste land og
I - -
strand ~ u n d t for i tale den nye rnisjonens sak. ~ r e n e som fulgte ble
usikre.
A
starte en ny misjon i 30-ira var ikke lett. Det var arbeidsle- i - - - dighet i landet og krigstrusler i Europa. Flere store misjonsselskap slettned sine regnskaper. Det var ikke lett 2 f i gehmr for noe nytt. Noe av det salnrne opplevde Otto Torvik da han skulle stifte Den Norske Muhamniedanermisjon i 1940."
Tibetmisjonen
Tibetmisjonens fmdselsdag blir vanligvis regnet fra 19. novelnber 1938, soln var dagen for e n avskjedsfest for Alfsen og Westborg i Oslo Lzrerskoles aula. Denne misjonens historie er relativt godt kjent og skal ikke gjentas i detaljer her." Men nordmenn og andre skandinaver hadde ogsi far vzrt engasjert i lnisjon i Tibet. Skandinavisk Alliansenlisjon var interessert i arbeidet der. Den norske misjonzren Edvard Amundsen var engasjert i Tibet-misjon, farst i China Inland Mission, senere i Det Britiske Bibelselskap."
Da han stiftet misjonen, opplevde Alfsen at det var interesse for tnisjon i Tibet i Norge. Likevel ble det ikke lett. Soln ofte ellers er det mkonomien sotn setter grenser for arbeidet. Ethel ville n i gjerne v z r e tned ti1 den nye misjonstnarka. Men tnisjonen hadde iltlte penger nok ti1 reisen for henne og feln barn. Dessuten var barna s i store at de matte begynne p i skolen. Hun mente at han da burde f i med seg e n mann for i v z r e to p i e n slik faref~lll reise. Derlned konl Westborg med i arbeidet.
Disse to planla n i turen ti1 Himalaya, og hver av den1 initte skaffe reisepenger og opphold selv. ~ r e t far krigen brmt ut i Europa, dro disse to avsted mens kone, barn og forlovede stod igjen p i jernbane- stasjonen og vinket farvel. De reiste lned tog ti1 Italia, og bat derfra ti1 Hong Kong og Kina." Tre ilker tok turen. Den ble e n god hvilepause son1 de behmvde n i f0r de virkelig store anstrengelsene. Fra kysten gikk ferden videre tned elvebit, gatnle biler og esel innover i landet.
Turen tok to tnineder far de n i d d e grensa ti1 Tibet. F i hadde klart i konime lenger. De kotn ogsa inn i Tibet og nidde en ~nisjonsstasjon der dr. Bear arbeidet. Her fikk de v z r e og begynte det mayson~meli- ge arbeidet liied i studere tibetansk.
Etter en tid forsakte de i finne et liytt sted der de kunne begynne
168 NORSK TLDSSKRIFT FOR MlSJON 3/1998
arbeidet. De fikk lned seg e n del tibetanere, og karavanen drog inn i landet. Undelveis ble de overfalt av rmvere. Alfsen hoppet av hesten og la seg flat p i marka. De andre ropte at han var dmd. Da skytingen stanset, reiste han seg og fortsatte reisen. Tibetanerne trodde han var statt o p p fra d e dmde og pekte p i jakka hans, den var gjennomhullet som etter skudd. Da ble han minnet om Salme 91,7: "Om tusen faller ved din side og ti tusen ved din hmyre h i n d - ti1 deg skal det ikke n i . ~ Nye problemer
Etter to i r reiste Westborg ti1 Hong Kong for i mmte sin forlovede.
0konomien var n i s i anstrengt at Alfsen matte ta seg arbeid for regjeringen med i hjelpe stammefolk. Han var frastjilet alt og hadde bare et par bukser laget av et telt. Westborgs forlovede, Anne Helene Halvorsen, fikk med seg nye k l z r ogsi ti1 Alfsen. Men dem sa han ikke noe ti1 e n n i .
Kort etter at Westborg hadde reist, kom to soldater og arresterte ham. Etter e n tid i fengsel
-
vi vet ikke hvor lenge, ble han plutselig lmslatt. Han hadde fastet og bedt, og Ethel hadde kontaktet bade den norske kongen, flu president Roosevelt og Madame Chang Kai Shek.Herren utfridde ham, men helsa fikk e n knekk. Da han ble fri i 1944, reiste han ti1 Amerika. Og da kom klzrne som Westborgs forlovede hadde tatt med, ti1 god nytte. Han visste ikke noe om dem fmr han var i India p i gjennomreise. I Calcutta ventet klespakken p i ham. Han kasta sine gamle filler i havet og kledte seg i nye - norske - klxr. Da han kom ti1 Amerika, var det seks i r siden han hadde sett kone og barn. P i grensa mellom Tibet og India hadde han solgt nesten alt han hadde for i skaffe reisepenger.
Fra Norge ti1 USA
I mellomtida hadde familien vxrt i Norge og opplevd den dramatiske 9. april 1940 med tysk invasjon og full krig i landet og det meste av Europa. Det var ikke lette i r for dem - hun var jo egentlig utlending.
Ethel hadde reist fra Oslo ti1 Trmndelag 8, april, dagen fmr krigsut- bruddet. Slik slapp hun selve invasjonen i Oslo og vanskene med i komme ut fra byen da. Hun skriver selv at irene i Norge ikke var lyk- kelige.Ii Det kom delvis av sykdom - hun hadde e n hofteskade, og delvis av lengsel etter mannen og usikkerheten om han hadde det bra. Og hun fmlte at hun trengte ham i oppdragelsen av barna. En irsak var ogsi spriket og det fremmede samfunnet hun levde i. Mat var det ogsi lite av, men slekt og venner hjalp til.
Det var o g s i vanskelig i fa barna ut av landet. De ble regnet som norske, mens hun hadde amerikansk pass. Etter omkring to i r med krig, lyktes det for dem i reise ut. Edins eldste bror i Amerika var
NORSK TlDSSKRlFT FOR MISJON 3'1998 169
do~nlner og hjalp ti1 med dette. En dag i 1944 ringte telefonen fra New York. Det var mannen! Edin hadde vxrt p i reise i to mineder og var endelig framme. Hun hadde ikke visst om han levde eller var dad.
Edin fikk snart arbeid ved Mayo Clinic i Rochester, Minnesota, og var der i 14 i r . Han ble last fra Tibetmisjonen i 1950, men stir oppfmrt
som misjonxr bare ti1 1946 i Tibetmisjonens 40-irs I~istorie.'~ -
i-
Pensjonist
-
eller? IMen tanken p i 25 millioner kinesere utenfor Kinas grenser ga ham ikke so. Mottoet var: En gang misjonxr, alltid misjonxr. Han kunne ikke finne fred nar han visste at 82 mennesker dmde hvert minutt -
mange uten i kjenne Kristus. P i tross av hjertefeil og relativt h0y alder, lekte tanken med en ny tnisjonsreise. Det var fristende i bli i Amerika. De kunne f i e n rolig og trygg alderdom. De hadde tross alt vzrt gjennom harde tider og gjort en gjerning ute i verden. Kan man vente mer?
Mange hadde tenkt slik. Den misjonen han stiftet hadde fitt egne misjonasrer - ikke i Tibet som n i var hermetisk lukket, men i nabo- landet Nepal. Denne misjonen stmttet et arbeid p i grensa mello~n India og Bhutan ti1 1953 - der hadde Westborg arbeidet. Og i 1952 reiste Monrad Ulveseter ti1 Darjeeling i India for i undersake om det var mulig 3 n i inn i Tibet, Illen det lyktes ikke. I 1955 reiste sa Ingeborg Skjervheim ti1 Nepal, der misjonen has arbeidet siden. Flere misjonzrer er etter hvert sendt dit og fruktene has grodd fram som resultat av arbeid og Guds velsignelse.
Alfsen reiste i alle fall ti1 Norge i 1946 da det fmrste egentlige lands-
~umtet i tuisjonen ble holdt i Horten. Her ble ~llisjonsarbeidet konsoli- dert ved at grunnregler ble vedtatt og styre valgt. Valg av misjons- mark tok naturlig nok sin tid p i grunn av politisk us0 og usikkerhet i omridet. Ett av alternativene var e n henstilling ti1 Alfsen om i oppta og lede et rnisjonsarbeid blant Lolo-stammen i @st-Tibet, der han hadde arbeidet under krigen. Dette lot seg ikke gjme n i .
Til Asia igjen
I mars 1958 gikk s i turen mstover ti1 kineserne igjen. Etter krigen lned Japan og senere kommunistenes maktovertagelse i Kina, hadde mange kinesere flyktet ti1 Hong Kong og Taiwan. Her mente n i Alfsen at han s i sin oppgave. Han og Ethel hadde bare underhold fra en liten kirke, Bethany Bible Church i Le Roy, Minnesota.
Datteren Theltna var med p i turen. Hun hadde valgt misjonasr- kallet framfor karriere og fa~nilieliv i Amerika. Hun gikk straks p i sprikskole i Taipei. Selv 0111 hun kunne kinesisk som barn, var mye
170 NORSK TIDSSKRIFI FOR MISJON 311998
glelnt etter mange i r i andre land. Av fag var hun sykepleier og had- de gitt bibelskole.
Edin arbeidet i e n spedalskkoloni utenfor Taipei. Han hadde tilbud om i overta e n rnisjonsstasjon, men valgte de syke. Ogsi det er typisk for Alfsen. Han tok sjelden de lettere oppgavene nlenneskelig talt. Der det var vanskelig, der gikk han. Ved siden av sykearbeid, ledet de ogsi bibelklasser og forkynte evangeliet.
Etter omkring et ars arbeid her, sa Alfsen noe soln ogsi var karak- teristisk for ham: "1 forhold ti1 stmrrelsen har Formosa flere misjonzrer enn noe annet misjonsfelt. Jeg vil finne et sted der nmden er stmrre..
Taiwan ble et for enkelt sted i vxre. Alle kunne ikke klumpe seg sammen der. N i skulle Alfsen igjen ut p i reise.
Fmrst reiste han en tilr ti1 Indonesia. De politiske forhold under president Sukarno var imidlertid vanskelige, szrlig for utlendinger.
Det var nesten umulig i reise fra sted ti1 sted. Han kunne ikke finne ro for i vxre der. En dag mmtte han e n misjonzr som arbeidet i Singapore, pastor Hsu. Han bad ham komme dit for i hjelpe.
Singapore og Malaysia
Ethel reiste med ti1 Singapore, mens Thelma ble igjen p i Taiwan.
Etter seks mineder i storbyen, gikk turen videre ti1 Malaysia. Ogsi der skulle de arbeide blant kinesere. Dette var i august 1959, og da fikk de sin endelige stasjon i Batu Gajah. Mange kinesere hadde flyk- tet etter krigen og kommet ti1 dette landet. Her hadde regjeringen opprettet mange nye kolonier og landsbyer der flyktningene fikk bo.
Malaysia er et muslimdominert samfunn der misjon egentlig er for- budt blant de innfmdte. De har samme sprik og kultur som indone- serne. Med de innflyttede kineserne var det noe annet. Blant dem kunne de arbeide relativt fritt.
I begynnelsen hadde de ikke bil, og det gjorde arbeidet tungt.
Etterhvert fikk de s i mye penger utenfra at d e kunne kjmpe en.
Dermed begynte et nytt liv for dem. Arbeidet var ogsi lettere ved at kineserne bodde s i samlet. Hele landsbyer p i 2-4000 mennesker var arbeidsotnridet deres.
Etter tre i r hadde d e rett p i ferie. Det var blitt en helt ny praksis siden de sju irene i Kina for krigen. Men klilnaet i Malaysia var ogsi et ganske annet med varme og stor fuktighet. Thelma skulle overta stasjonen i ferien, og foreldrene fikk e n velfortjent tur hjem ti1 USA.
Edin fikk n i hjerteproblemer, og d e reiste ti1 Mayo Clinic - der han hadde arbeidet fmr - for i f i behandling. Etter et helbredelsesmmte sluttet han i bruke medisiner. Han ble bedre og kunne returnere ti1 misjonsfeltet. P i turen tilbake ti1 @sten reiste Edin Alfsen alene ti1
NORSK TIDSSKRIFT FOR hllSjON 3/1998 171 Norge fmrst, trolig for i mmte venner av misjonen, mens Ethel reiste lned b i t mstover i et fryktelig stonnvxr.
I Malaysia begynte d e denne gangen et nytt arbeid i byen Kuala Lipis. Det var hasten 1963. Andl-e nmisjonxrer arbeidet n i i Batu Gajah.
Alfsen var blitt 67 i r og helsa var ikke god. En dag matte han pa sykehus p i grunn av hjertet, lnen ble bedre igjen. De bestemte seg likevel for reise hjem ti1 USA i april 1965. Alnerikaneren Kenneth Ditzer og kineseren Peter Tang overtok etterhvert arbeidet i Malaysia."
Siste reis
Denne turen ble den siste for Edin Alfsen. De kom vel fra~n ti1 A~nerika og fikk bo i Kasson, Minnesota. Edin var trett og kunne bare ligge p i sofaen og hvile.
En pastor fra Wisconsin bad ham vikariere for seg rnens han selv var i Europa. Sorn vanlig var Alfsen villig ti1 i ta et tak og begynte arbeidet. Etter to uker ble han kraftig syk - trolig av hjerteproblemer.
Han hadde flere ganger sagt at hans gjerning var fullfmrt og at han var rede ti1 i dm. Edin C. Alfsen sovnet stille inn 18. august 1966, vel70 3s gammel. Han ble begravet i denne byen der han gjorde sin siste gjer- ning som e n Herrens tjener, i Stockholm, Wisconsin. Her venter han p i oppstandelsens morgen, da Herren selv vil ko~unle ned med bydende sop og kalle ham hjem.
Ethel Zoe i fortsatt tjeneste
Fmr lnannen dmde, kjente Ethel p i at hun skulle tilbake ti1 Malaysia og misjonsarbeidet. Da sa hun ti1 Herren: Hvis du vil at jeg skal tilba- ke dit, m i du gjmre rnannen min frisk. Slik gikk det ikke. Hun hadde nettopp fylt 70 i s da det skjedde. Thelma var ogsi hjemme, og begge bodde n i i Florida i vel to is. De ventet pa pass for ny utreise. N i skilte ilnidlertid mor og datter lag -Thelma drog ti1 Afrika og Ethel til- bake ti1 arbeidet i Malaysia.
Misjonsarbeidet var travelt. Om forlniddagen vasket hnn klzr, gjor- de innkjmp og det soln ellers var nmdvendig for henne personlig. Om ettermiddagen arbeidet bun i landsbyene ined husbesgk og mmter.
Hun drev to smndagsskoler hver smndag, e n p i engelsk og e n p i kinesisk. Hun hadde ogsi to gudstjenester om ettermiddagen og to om kvelden, o g s i her en p i hvert sprik. Deter klart at dette var stridt og krevde lnye anstrengelse. Etter fem maneder korn Ditzer tilbake.
Da fmlte Ethel at d e ble for mange p i stasjonen, og hun flyttet ti1 e n annen by, Pen Chong, og ipnet arbeid der.
En dag falt Ethel p i golvet, brakk foten og mitte p i sykehus. Men ogsi av dette korn hun seg og ville fortsette arbeidet. Noen f3 dager
172 NORSK TlDSSKRlFT FOR MISJON 311998
etter at hun kom tilbake ti1 stasjonen, koln det brev fra hjemmeledel- sen i USA om at en annen gruppe skulle overta arbeidet. Hun skriver ikke hvem det er. Ei uke senere kommer et nytt brev om at forhand- lingene ikke fmrte fram, og at ledelsen hjernme hadde bestelnt i avslutte arbeidet i Malaysia. Det m i v z r e gruppa i Amerika som stet- tet h m n e og stod bak Malaysia Faith Mission hun sikter ti].
Som ventet ble Ethel knust av denne nyheten. Hva skulle hun gjm- re n i ? Det var ikke bare tale om mkonomisk stmtte, men ogsi om for- nyelse av visum i misjonens navn. I mellomtida hadde imidlertid en annen rnisjon tatt o p p arbeid i det samme landet. Veien for henne gikk n i ti1 Liberia i Afrika, der datteren Thelina var misjonaer. Thelma virket senere i Indonesia i over ti ir. Ethel var rned ogsi i arbeidet der e n tid. Senere reiste Thelma ti1 Macau. Hun fortsetter p i e n mite for- eldrenes arbeid. Hennes visjon i dag er i gi ut et evangeliseringshefte
- Veien tilHimmelen
-
p i s i mange sprik som mulig, saerlig i 0sten.Malaysia slutt
Siden 1966 hadde det v z r t forhandlinger med Norsk Luthersk Lek- lnannsmisjon om at deres misjonaer Andreas Bm skulle komme og arbeide i samme distrikt sammen med Alfsen. Bm fikk ikke visum ti1 Taiwan eller hjelp av andre misjonzrer ti1 i komme dit. Han ble gjort oppmerksom p i Edin C. Alfsen i Malaysia og brewekslet med ham i USA. Alfsen ordnet med to garantister for visutn ti1 Bm en uke fmr sin dmd i august 1966. ~rsmmtet i Lekmannsmisjonen vedtok dette med stort flertall i Nalnsos i juli 1966. Det ble debatt om saken siden Alfsens ~nisjon var e n alliansemisjon. Bm skulle imidlertid kunne arbeide etter den lutherske tro uten begrensninger, og derlned ble det flertall. Avtale om samarbeidet ble anbefalt b i d e av formannen i Lekmannsmisjonen, Olav A. Dahl, p i vegne av styret, og av lederen for Alfsens misjonsarbeid i Norge, Viktor Lassen. Avtalen ble ogsi oversatt ti1 engelsk p i glunn av misjonsvennene i Amerika.
Hasten 1966 fikk Bm visum ti1 Malaysia for ett i r lned anledning ti1 fornyelse. 6, septelnber kom han ti1 Batu Gajah. Her arbeidet han ti1 fru Alfsen kom ut i 1967 og senere salnmen rned henne og inderen Rajah en tid. De besmkte mange landsbyer og gumlniplantasjer i dis- triktet. Bm var sjifmr og taler. Da fru Alfsen fikk ny sjifmr hasten 1967, flyttet Bm ti1 utstasjonen Penjom i Pahang, og da Ditzer kom fra USA ti1 Penjom, flyttet Bm ti1 Kuala Lipis i januar 1968. Han skilte altsi lag med amerikaneren.
Dette , , b ~ u d d e t ~ hadde delvis doglnatiske irsaker. Kenneth Ditzer var baptist, og etter Bms utsagn lzrte han at en kristen ved Andens fylde ble kvitt den gamle Ada~n.'~ I tillegg ville det amerikanske styret
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 3/1998 173
for Malaysiamisjonen at et ektepar skulle overta etter fru Alfsen.
Arbeidet var ikke lett for Andreas Bm. I Lov og Evangeliuln for august 1968 skrev han tem~nelig nedtrykt: ,,Misjonsarbeidet er s i elen- dig at det kan ikkje setjast p i papir.8' Med den setningen har han sagt alt. Det var ingen vanlig lnenighet i byen, og f i kom ti1 mmtene, ser
det ut til. Og bladet meldte i samlne nummer at sarnarbeidet lned fru -
-
Alfsen var avsluttet pr. 1.1.1968. Era da av arbeidet Andreas Bm bare i
Leklnannsmisjonens navn og g i r for s2 vidt ut av denne historien. - - Veien ti1 Malaysia ble snart stengt, og derlned ble all tnisjon son1
hadde kontakt lned Norge slutt i Malaysia. Diakon Alfsen og frues liv og gjerning var over.
Noter
1. ,,Alfcns misjonsarbeid var det uoffisielle navnet p i arheidet ti1 Diakon Edin C.
Alfsen. Det engelske navnet var "Malaysia Faith Mission", blukt i Amerika.
2. Utdng av brevet er skrevet i Hovedstyreprotokollen for Den Norske Misjons- allianse (M.A.), styremote rirsdag 5. mai 1936 kl. 5.30. M.A. har velvillig ipnet arkivet for det sorn gjelder Alfsen.
3. Det engelske navnet ble ogsi brukt i Norge uten oversettelse ti1 ,,Trosmisjon..
4. Hovedstyret i M.A. 14. mai 1936.
5. Brevarkivet i M.A. er kornmet bort for tida far krigen.
6. Det ser ut ti1 at Westborg opplevde dette kallet da han hone Alfsen tale i den- ne tida.
7. Dette er nevnt i Alfsens brev av 9. mai 1936, referert i Hovedstyreprotokollen for 14. mai s . i .
8. Bilag ti1 M.A.'s protokoll.
9. Her skal vi tenke p i at dette skjedde midt i d e harde tretriira,,, da flere rnisjo- ner strevde okonornisk. I denne rida var det f. eks. forslag 0111 to nye misjons- marker i Det norske lutherske Kinamisjonsforbond - Mandsjuria og @st- Turkestan. Under genralforsamlingen i Drammen i 1930 take flerc o m at tiden .enni ikke var moden for insning, szrlig av rent okonomiske gunner,,, se E.
Kjebekk: Verderz forKrislu$ s. 232a.
10. Ti1 sammenligning var Otto Torvik i 0sr-Turkestan i fire i r da Kinamisjons- forbundet sendte hain dit for undersokelse o g forsok p i i starte o p p nytt arbeid.
11. Se: Nils Dybdal-Hoithe: Pd Jeslr bud, Haugesund 1989.
12. Kristerr azisjon i et llckkef land. Den notske Tibetn?isjo,zs 40-drige histovie, 1978;
Tibea~~isjor~en gje,z,zo,?z 50 dr, 1988; Olav Ugiem: A'orsk Misjonshisrorie, 1979, s.197f.
13. Emil Birkeli: Misjonsl~islorieII, Oslo 1937, s.241.
14. 7l3e st or^ of Zoe, s.60.
15. TheSto,3, ofzoe, s.65.
16. Krislerz 171isjolz i el lrrkket land, s.118.
17. Mens Alfsen var i Malaysia, sendte han ut mange nyhetsbrev - slik mange fritt- stiende misjonzrer gjor. Diakon Viktor Lassen i Bergen var hans kontakt i Norge. Arkivet med korrespondanse, regnskap og misjonsbrev er n i plassert i arkivet ti1 Det Norske Misjonsselskap i Stavanger (Misjonshogskolen).
174 KORSK TII>SSKRIFT FOR A,lISION 311'198
18. Brev fra Bo daterr 29, april 1992 ti1 styrrt for iNorsk Luthcrsk Lekmannsmisjon.
Styret har 5pnet for sitat av brrv og vcdtak.
Kilder
Alfsen, Zoe Oakes: m e S t o ~ y of Zoe. An Arltobiograpphy, (ilten utgiver- sted) 1985.
Alfse77s rizisjonsarbeid Trykt.
Alfsens iizisjonsbreu. Trykte og stensile~.te utgaver.
Birkeli, Emil: ~Misjonsbisto~.ie II, Oslo 1937.
Breufla tnisjoncer Alfseiz. Stensilert.
Brevarkiv - Thelma Alfsen.
Concise Dictionai:y of the CI?iAistiaiz World Mission, London 1970.
KaNetfia Malaysia. T~ykte og stensilerte utgaver.
Kristen misjon i et lzrkket land. Tibetinisjonen 40 Ar; Oslo 1978.
Lou og Euangeliz~nz. Flere irganger.
Norsk Misjonslek.siko?z 1-3, Stavanger 1965-1967.
Stene Dehlin, H.: Grotid i @st. Detz A'orskeMisjonsnllianse 1901-1976 Oslo 1976.
The Wa.y to H e a u e ~ , 1989. Utgaver p i flere sprak ved siden av eng- elsk: kinesisk, russisk, finsk, estisk, indonesisk m , fl. Utgitt av Thelma Alfsen.
Tibetjordens tak, men utg.sted og ir.
Tibeh?lisjonen gjennoriz 5 0 Ai; Oslo 1988.
NilsDybdal-Holthe, f. 1934, lxrerskole 1968, adjunkt 1970, lxrer i 13 i r , gen.sekr, i Den Norske Muharn~nedanerlnisjon i 7 i r , forkynner i ca. 20 is.
~Alfsen's Mission.
A peculiar chapter in recent Norwegian mission history
.Alfsenls Mission,, was the unofficial name, used anlong supporters, for the peculiar work of the Norwegian rnissiona~y Edin C. Alfsen and his American wife, Ethel Zoe Oakes. The couple sewed first solile 15 years in China with the Norwegian Missionary Alli~nce. Having a spe- cial calling for Tibet, they left China in 1936, organized eventually a special Nomwegian Mission to Tibet, and served in that country 1938- 1944. After the war the falllily settled in the US. Fronl 1958, however, Alfsens continued their service anlong the Chinese people, now in Taiwan and Malaysia, supported by a snlall church in Minnesota.
Edin passed away in 1966, 70 years okl, but his wife - together with their daughter Thelma - continued his work. The article focuses on a peculiar and little known chapter in recent No~wegian nlission liistoly.
