NORSK TIDSSKRIPT FOR MISJON 211797
-
Religionene som
systematisk-teologisk problemfelt
A\, BARD MELAND
1. Religionene som fundamental- og totalteologisk problem Jeg vil i tlcnne artikkelen sette saltclpsct p i hvortla~i teologicn, for- stitt sot11 kriste~r, s j s t e ~ ~ m t i s k teologi, forliolcler seg ti1 nrcn~aret ;I\, verdens religioner. I ~ 4 1 . t lantl liar tlen systetliatiske bellandlingen nv tlisse, on1 clet n i dreier seg otii verde~isreligione~ie eller New Age,) stort sett blitt overlatt ti1 religionsvitcnskape~~. Teologien (forovrig) 1x1s sjeltlen gitt inn i dette niaterialet med fill1 tyngde. Ilet h;~r metl- fort at religionene fra syste~ixitisk-teologisk holtl ofte llar Iiitt be- hantllel i sv:crt gcnerelle \rentlinger.'
Det er langt f1.a srlvsagt at en slik arbeitlsfortleling l~vcrkcn er atle- kvat eller lieltlig. S:urlig tlersotii tlen skjer p! ett og samme teolo- giske kiknltet. ller m i jo tlet kritiske sl~mrsmil bli hvorfor religionetie sknl fa en srcrl~ellantlling utenfor tlen system:~tiske teologi? S:rrlig pitrengende IAir clettc all tlen tit1 religionsvitenskapen overvcicntle ikke fi~ngerer noniintivt.' livorfor kunne man ikke ha Here slike fritt- stientle T:1g x)111 alle har en klar rclcvans ti1 systematisk reologi: so- si;rl:~ntropologi, ling\ristikk. sosiologi, psykologi, for den saks skyld sosialakonotni eller srats~~itctiskap? Ellcr l~urtle ka~iskje religionsvitcn- s k a p e ~ i som allc tlisse, integreres i cle d i k e teologiske clisiplinene.
I tlen internasjonalc tlcbatt i tlc siste t i i r llar tliskusjonen g5tt lloyt
0111 livilketi utfortlritig religionene ege~itlig utgjor i mote ~iiecl kristen teologi.' Szrlig to anliggentler llar ofte ur.ert fremme:
110 KORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON U1997
a) spmrs~nilet om i la forholdet nlelloln kristen teologi og verdens religioner f i ~~~zdamentalteologisk status, og
b) hva religionene i deres enkelte deler betyr for den kristne selv- forstaelse. Det jeg vil kalle den totalteologiske utfordring.
NA er ,fundamentalteologi, et begrep soln p i protestantisk mark er relativt nytt og som har hatt en hmykonjunktur de siste par tiir. Sorn begrep og disiplin innen katolsk teologi har det soln kjent e n lang historic. I denne tradisjonen has det utviklet seg fra fmrst av i repre- sentere en katolsk apologetikk tned sikte p i
a
styrke ipenbaringens troverdighet p i almene og historiske premisser, ti1 senere bli knyt- tet tettere o p p ti1 dogmatikken.Nir fundalnentalteologi har gjoi-t sitt inntog i den protestantiske teologi, has funksjonen dels vxrt i profilere den kristne teologien utad i forhold ti1 alternative og konkurrerende .tradisjonerv, ikke minst i forhold ti1 ulike vitenskapsteoretiske og -metodiske paradig- mer. Dels har malet vxrt i gjmre rede for teologiens grunnlag, objekt og indre strukturering, inklusive llletodeoverveielser.'
Et olnstridt punkt er hvordan forholdet lnelloln denne nler for~nale systenlatiske teologi og den materiale nxrlnere skal bestemmes. Er det en indre sanlmenheng deln imellom? Vil Leks, sentrale dogma- tiske loci matte styre de fundanlentale overveielser bide utad og innacl? Eller bmr teologien fmlge de al~nene konjunkturer ellers i uni- versitetsverdenen?
Selv forstar jeg fundalnentalteologi som de systematisk-teologiske ouerueielser soin sikter pd d rede for konstitutiue elementer au metodisk og material art for en teologi som onsker d legitimere sin uitenskapelighet.
Forstielsen av religionene soln fundamentalteologisk utfordring m i derfor etter tnin lnening implisere overveielser av b i d e fonnal- metodisk og material art. Da den ~nateriale utfordringen ikke bare tar for seg e n enten-eller-problematikk, men aktualiserer de totale teolo- giske systelner blant religionene og denned den kristne teologi, vil vi i tillegg ti1 e n fundamentalteologisk proble~natikk snakke orn e n totalteologisk utfordring. I forlengelsen av dette mnsker jeg i frenllne fmlgende hovedtese for behandlingen av proble~nfeltet videre:
Tese 1: Religionene representerer bdde en fundatnentalteologisk og en totalteologisk utjtordri~zg, Begge deler bar d @re med religione- nes pretensjoner om d were konkurrenter ti1 kristendommen, pd henholdsuis grunnleggende og deluis mdte. Dette tuinger kristen teologi ti1 d gjennomtenke den teologiske tilord~zingen au religio- nene i forhold ti1 kristendommen, samt den fonnatiuefilnksjonen religioneize bar i m0te med en kristen teologi.
NORSK TlDSSKRlFl FOR hllSJON 211997 111
-
Tesen kunne ogsi vasrt olnforlllulert lned tanke p i religionsviten- skapen, sarlig som en utfordring ti1 den deskripsjo~lsbegrensning faget har pilagt seg selv.Wer vil vi itnidlertid forsake i behandle problemfeltet utfra en systematisk-teologisk synsvinkel.
2. Er kristendommen en tilstrekkelig horisont for teologien?
Et spars~nil so111 lnelder seg for teologien, og da sasrlig ti1 den dog-
~natiske teologi, er: Has Inan tnaktet i tolke religionenes d i k e pistander 0111 alt fra i inneholde genuine gudsipenbaringer ti1 i ha den riktigste forstielsen av tnennesket, Kristus, fl-else, m.m.? Hva
~ n e d andre titlg som ikke har like direkte paralleller ti1 den kristne tro? Spmrsndlene er vesentlige dersonl teologien mllsker i forholde seg ti1 hele den tilgjengelige virlteligllet.
La ass se p i to eksempler som belyser noe av teologiens mang- lencle lnmte riled religionene. Eltselnplene er hentet fra henholdsvis den ryske lnisjonshistorien og fra Universitetet i Berlin rundt irhund- 1.eskiftet. Min pistand er at h e r av disse representerer to miter i for- holde seg ti1 religionene soln begge (gjertle i beslektet form) har pre- get bide norsk og vestlig teologi for mvrig, og sonl vi nli bort fra.
For det fmrste: Selv on1 det fintles mange ekselnpler p i det mot- satte, har kristen nlisjon ofte ignorert allnerledes troende fra fjerne himmelstrmk. Og kanskje er dette i stmrst grad blitt gjort av de soln aldri selv koln i kontakt med ,-hedningene,,. Et kjent og illustrerende ekselnpel er knyttet ti1 den fmrste lutherske misjonasr i India, Bartolo- 17zlizrs Ziegeizbalg. Kort etter sin anltomst i 1706, stalfet han spriklig f u n d e ~ ~ e stuclier av hincluisnlen. Da han senere forsmkte 2 fa disse manuskriptene publisert i Halle, Tyskland, fikk han fmlgencle klare n~elding fra den kjente Azlgltst Henizanlz Francke: Ziegenbalg var ut- sendt for 2 ,,uttydde hedensltapet i India, ikke for i ~ltbre den heden- ske dirskap i Europa,,.'
For det andre: Tilsvarende har nlan prinsipielt forholdt seg i disku- sjonen on1 religionshistorie skulle itlkluderes i det teologiske selskap.
En ytring sonl filtk langvarige ltonsekvenser i Tysklatld, finner vi i rektoratstalen Adolfuon Hanzack holdt ved Universitetet i Berlin 3.
august 1901,Wer, p i hayden av den religionshistoriske skoles utvik- ling, frelnfarer Harnack folgende spissats angiende den kristlle reli- gion: .Wer tliese Religion nicht kennt, kennt lteine, ~ l n d wer sie salnlnt ihrer Geschichte ketlnt, kennt alle,,.'
Satsen er arrogant. Lilcevel 1112 nlan lnerke seg enkelte momenter i den n a r e kontekst dersoln man vil forsti den. Spors~nilet Harnack egentlig tar stilling ti1 ved denne fornlu~leringen, er nenllig falgende:
,,Sollen . . . die theologischen Facultaten nicht ihre Pforten offnen und
112 NORSK TIDSSKRIF? FOR MISJON U1W7
sich zu religionsgeschichtlichen Facultaten erweitern?".'Warnack selv stod jo i denne tradisjonen, riktignok med den kristne religionshisto- rien som gjenstand. Spmrsmilet fmlger han opp slik senere: ,,...ideal angesehen /bleibt es/ eine Verkiirzung dass sich die Theologische Facultat auf eine Religion zuriickziehtn, hvilket igjen fmlges opp med et srerdeles retorisk spmrsmil: saber welche Religion [sc, das Christen- thuml ist das?"." Svaret er: Kristendommen er Religionenes Religion.
Her g i r det, for i si det med Hegel, om ,,die Absolutheit des Christen- turns..
S i fortsetter han med i s l i i bordet med Bibelens uovertiuffenhet i forhold ti1 Homer og Koranen, det store tidsspennet kristendommen representerer, og ti1 slutt med at den kristne religion er en levende religion. M.a.0. en prinsipiell apologi for at det er tilstrekkelig i stu- dere den kristne religion alene, men like fullt: Hele tiden innen den religionshistoriske skoles paradigme.
Til dette kom~ner i tillegg Harnacks pragmatiske argument for at de teologiske fakulteter b0r holde seg ti1 den kristne religion: Teolo- gene ville komrne ti1 i gjmre et dilettantisk arbeid med religionene dersom religionshistorien bare skulle drives frigjort fra sprik og his- torie.12Dette m i vel forstis soln en ftykt for at det historiske skulle forsvinne i iveren etter i kartlegge (for ikke i si: spekulere i) =de reli- gimse ideern. Konklusjonen blir at Harnack overlater studiet av reli- gionene ti1 de filosofiske fakulteter, s i slipper teologene i yte disse unmdig konkurranse.l3
Men det gjenstar et ul0st problem her, og det har interesse for oss.
P i den ene side avstir Harnack fra i anse religionene som et teolo- gisk problemfelt. Kristendommen rommer alt som trengs i vite om
"Religionen., religionene "tematiseres.. ikke og overlates ti1 filosofene.
P i den annen side viser det seg imidlertid at religionene hos Har- nack faktisk har e n plass i ,,Religionens. virke i verden. Religionene er p i e n helt bestemt mite knyttet ti1 Religionen. Vi kan si at kristen- dommen for Harnack blir en tilstrekkelig horisont for teologien, uten at den dermed utgjmr hele horisonten.
Teologien kan vanskelig forsvare i ignorere religionene p i denne miten. Dersom religionenes d i k e pistander skal tas p i alvor, m i de kunne behandles p i en annen mite fra systematisk-teologisk side.
3. Ulike systematisk-teologiske tilnaermingsmiter tfl religionene
Fmr vi selv tar stilling ti1 dette, vil vi se p i hvilke systematisk-teolo- giske modeller som har vzrt fremsatt for i tilordne forholdet lnellom
NOX$K TlDSSKRlFT FOR bIISJOS U1997 113
religionene og kristen teologi. Vi er her ute etter e n eventuell funda- mental- og totalteologisk tilnxnning ti1 religionene.
3.1 Religionene og systematisk teologi som adskilte ;firer: KarlEarth Harnack er ikke alene onl i ekskludere religionene og religionsviten- skapen fra teologien. En viss viderefmring hva gjelder konklusjon, Inen tned en helt annen argumentasjon, finner vi igjen 110s Karl Earth, riktignok med enkelte nyanser gjennoln hans forfatterskap.
Barth innleder Kirchliche Dogmatik (KD) lned i angi fmlgende tese for hva hva dogmatikk son^ teologisk disiplin er, nemlig: "die wis- senschaftliche Selbstprufung der christlichen Kirche hinsichtlich des Inhalts der ihr eigentulnlichen rede von Gott,'.'" Doglnatikkens opp- gave er altsi Selhsprufung, og innholdet er smregent.
Ni er selvsagt ikke denne satsen tatt ut av luften hos Barth. Denne for~nale beste~nmelsen av teologiens oppgave er styn av meget klare lnateriale fmringer, bade hos den tidlige og sene Barth, nemlig av Kristus som .det ene Guds ord. ti1 menneskene (jfr. Barmen-erklz- ringen, pkt.l).l5
Nir s i teologien sentreres p i denne miten, s i fir det relativt store konsekvenser for hvordan religionene faktisk (ikke) behandles. Barth kan i KD I/2 si at hver eneste religion er ,=der konzentrierte Ausdruck des nlenschlichen Unglaubens d.h. die d e ~ n Glauben gerade entge- gengesetzte Haltung und Handlung..'* Dette er ikke uttrykk for arro- ganse hos Barth, men prinsippielt begrunnet i ipenbaringens dialek- tiske forhold ti1 all religion. Denne kritikken er ilnidlertid i fmrste rekke rettet mot kristendo~nnlen soln religion, soln representant for det soln stir Gud imot."
Men altsi: Det so111 virkelig interesserer, stir p i den annen side av det dialektiske spennet, kontrxrt ti1 nlenneskets religion om den er kristen eller ikke: Kristus-ipenbaringen og ipenbarings-troen. Dette kommer utenfra som gave og tiltale, og utgjmr e n helt annen sfzre enn ~nenneskets egne religiose bestrebelser, forstitt soln ,,Greifena, etter Gud.'*
Barth illustrerer forholdet ~nellolll ipenbaringen og religionene med e n lys-skisse: S i snart solen (d.e. Kristus) skinner, s i blir stjer- nene 1nm1-ke og minens lys for~vinner.'~ Kristendo~nmen er den sanne religion i den grad den lever p i den opplyste delen av jorden, i kraft av Guds doln og rettferdighet i Kristi~s.'~ Siden religionene lever p i den siden av jorden som er vendt fra solen, er de uin- teressante for det clognlatiske arbeidet. Bart11 overlater derfor ogsi arbeidet riled religionene ti1 hiimanvitenskapene.
Denne sollignelsen forfmlges senere hos Barth, i KD IV, da under
114 NOKSh 1IIISSKRIIT FOR \II\jOU 2'1997
overskriften ,,Licht des Lebens,, (d.e. Jesus). Her heter tlet, p i bak- grunn av piskehendelsen: ~'Sollte es etwa - was gewiR nicht vornhe- I-ein 211 bestreiten ist - auch da drauBen wirklich Ieucl~tcncle Lichter des Lebens, wahres Wort Gottes geben, so ist es alleii? auch da clrauRen dieses Wort, so leuchten jene Lichter auch da drauRen, weil und inden1 auch da seiiz - kein anderes Licht als sein Licht l e u c l ~ t e t ~ ~ . ~ '
Barth utelukker altsi ikke at det finnes 'Wort Gottes utenfor kirken, og snakker i sarnnle forbindelse 0111 ,,in ihrer Weise auch reale Offen- barungen.,. Han lokaliserer clisse ti1 to omrider: a) so111 gutlgitte, nluntlige vitnesbyrtl og forlnidlinger otn Ordet i den profane men- neskevertlen, og b) i skapelsens orden og konstans, pa tross av syn- clefallet. Derfor blir en av konsekvensene o g d i snakke 0111 ,,virtu- el1e.t og $q~otensielle,, kristne utenfor kirken. Nxrheten ti1 katolsk tankegang, representert ved Karl Kahne12' og Nostra netate," skulle pi flere punkt vzere tydelig, orn enn oppsiktsvekkentle.
Utover clette har ikke clen inklusive ipningen Barth her forestir overfor t.eligionene gitt seg lnerkbare konsekvenser i hans clogma- tislce arbeitl, selv 01x1 han muntlig har antytlet at han i e n ny revisjon av dognlatikken ville knytte sterkere an ti1 religionshistorien.?' For Barth er og blir Kristi~s clet ene Gutls orcl ti1 verden.?' Det kan del-for heller ikke erstattes av noe annet. At tlette Gudso1.tlet favner uencle- lig vidt betyr ingenting for hvolvicit religionene er noe annet enn tnenneskelig vantro og oppsetsighet not Gud.
Forholdet nlellotn systenlatislc teologi og religionene blir derfor for Barth et ikke-forholtl. Teologisk sett er religionene uinteressante.
Del-es eneste mulighet er i oppheves (aufzuheben) gjennoln ipenha- ringen.'" 0111 de skulle ha noen positiv interesse, s i er det p i linje nletl kultur, politikk, osv. Man kan like gjerne hore ,,hyrdens rost" fra en sosialistisk politiker i Basel, sol11 i en hvilken sonl llelst religion.
Slik oppnis det itl~idlertid en solidaritet i religionenes verden der alle intlordnes dialektikken: religion - religion sonl vantro - ipenbaring so111 oppl~evelse av religion.
I<onsekvensen blir likevel at religionene seiler sin egen .sjots i for- hold ti1 clet teologiske arbeid. Vi kunne kanskje ogsa si, for i bli i bil- det: P i et helt annet hav. Dette er forsiviclt et filnclatllentalteologisk grep 110s Barth, men det sperrer samtidig for en nxrlnere og lner nyansert teologisk fol-stAelse og vuldering av 1.eligionenes verclen.
Det ene Gudsordet overskygger alt annet. Nir religionene slik tlis- kvalifiseres p i ett punkt, s i medforer tlet at ogsi et totalteologisk arbeicl lned religionene er utelukket.
Spmrsnlilet viclere er otu det finnes fol.bindelse nlellom de nevnte shavene,,? I fortsettelsen skal vi g i inn p i to teologer so111 nlener tlet
NOKSR TIDSSKHIFT FOK h11SJON 2'1997 115
er det, og sonl derfor stiller opp riled e n helt anlien teologisk inter- esse for religionene.
3.2 Religionene som ide?e,ztitetSfor~native svar pd den skjtilte Gtds fi-ellitreden i ve~den: Carl Heinz Ratschozv
Et lner intilnt forhold tnelloln religionene og teologien finnes hos Carl H e i m Ratschow." Hans avstandtagen ti1 Bart11 gir seg av fml- gende grunntese: Kristendorntnen kan ikke fmres soln en 'qSelbstges- prach.. Utgangspunktet for dette er noksi altnent, nemlig: -.. .daR, ein Glaube an einen Gott sich selbst nach Grund, Inhalt und Ausdruck nur zu begreifen verlnag, wenn er darauf reflektiert, daR es an- dertwarts auch Glaubigkeiten an Gott und Gotter gibt, die sic11 eben- falls nach ihrem Grund, Inhalt und Ausdruck zu begreifen versu- chen.. Altsi: Den beste miten i forsti seg selv pa, er i forsti andre.
Dette gjelder sxrlig fordi andre forstir de innholds~nessig sannne ele- nlentene annerledes. Religionene blir p i denne lniten parallelle sys- temer.
En slik forstielse er ifmlge Ratschow itnidlertitl un~ulig s i lenge tnan opererer med et religionsbegrep soln Ba~fhs; lnenneskets forsmk p i i rettfercliggjare seg vet1 religimse gjerninger." Ni er riktignok Barths religionsbegrep helt parallellt ti1 Luthers tanke 0111 menneskets gjertlitigsrettferdighet. Son1 luthersk teolog avviser Ratschow heller iklte i bruke dette ti1 e n religionsteologisk bedammelse av forholdet tnellotn kristendonln~en og religionene, Inen son1 hjelp ti1 i forsti religionene er det i~brukelig.'~
Hva stiller si Ratschow opp selv sonl hjelp for den syste~natiske teologi ti1 i forsti religionene? Selve utgangspunktet for Ratschow er a forsti religionene son1 ,,Lebensvorgang, der cla anhebt, wo ein Gott
- oder ein Ereignis wie die bodhi5" - einen Menschen betrifft und i h ~ n sein Lebetl grundet sowie dessen Sinn erschliRt und dessen Gl.enze ausmacht.,~'' Religionenes karalcteristika er altsi: livsgrunnleg- gende, meningsskapentle, og gre~lsesettentle. Ut ifi-a dette ntfolder han forholdet mello~n religionene og tlen syste~natiske t e ~ l o g i : ? ~
1. Hver religion llar sin bakgrunn fra en sxregen g17rlzlzheizdelse.
De har hvert sitt sentrum soln glxlnner seg i en tilsvarende lconstitutiv opplevelse/he~idelse. En slik forstielse stir i kontrast ti1 en utvik- lingsforstielse av religionene, son1 vi mest utpreget finner 110s Hegel, der religionene tilordnes i samme utviklingslinje met1 kristendonlnlen p i tronen. Men den salnnle forstielsen impliserer ogsi en n~arkert grense for hvor langt Inan kan konlnle i forstielsen av en annen reli- gion: .Wer eine Gottesverehrung ein-sieht, der verehrt diesen Gott und hangt ihm an,,."
116 NORSK TIDSSKRIIT FOR hIISJON U1997
P i denne miten selvstendiggjmres religionene utifra deres grunner- faring og -hendelse, det hall annetsteds kaller ,,die Kontingenz ihres Heil~eieignisses,,.~,' Refleksjon omkring disse hendelsene i de respek- tive religionene er riktignok betinget av utvikling, Inen ikke det Rat- schow kaller res religionurn: Gud.
Dette mrer samtidig ved det sentrale dogmatiske problem: Hvem er denne Gud? Den kristne doglnatikk m i ifmlge Ratschow utsette scg for andres oppfatningcr om det samnle, eller tilsvarende, for 5 n5 fre111 ti1 klarhet i egen erkjennelse. Av et slikt ,,Reinigungsbad,' fmlger da ogsi: -daR viele Scheinprobleme aus der Dogmatik und Ethik ver- schwinden und die oben genannte res religionu~n in ihrem spezifisch christlichen Grund helvortrittst. Religionene fungerer 1n.a.o. som iden- titetsdannende samtalepartnere.
2. Religionene er alle som e n forl@sningsreligioner Kriteriet er at religionene gir .das si~lnverstellende Lebensleiden sowie den stetigen Bruch in das Sterben,, en tolkning som gjmr at man som menneske kan leve meningsfullt og ansvarlig, samtidig soln denne tolkningen dpner sivel soln transcenderer det rnenneskelige liv. Dette represen- terer den etiske utfordringen fra religionene. I szrlig grad knytter Ratschow dette ti1 den evangeliske forstaelsen av louen. .Das spezifis- che Verstandnis des Gesetzes.. .ist vor allem ein religionswissen- schaftliches Problem,,. Spmrsmilet om religionenes hjelp som ,,Lebens- bewegung. blir der~ned et fundamentaletisk problemfelt.
3. Religionene fi~ngerer som suarpd Guds fremtreden og tilstede- vzrelse i verden, praesentia dei. A forholde seg ti1 de ulike svarene er en oppgave soln ikke bare kan Imes religionsfilosofisk. Den has klare utfordringer ti1 bide etikk og dogmatikk, jfr. ogsi fmrste og andre tese.
Det soln teologisk sett legitilnerer en slik ipning mot, og herme- neutisk avhengighet av religionene, er lzren om den skjulte Gud, Deus nbsconditus. Mens Barth kun holder seg ti1 Deus revelatus, og slik skjernler seg for andre deler av Guds virke i verden, ipner altsa Ratschow opp for en anerkjennelse av praesentia dei i religionene.
Religionene blir pa denne miten instrumenter - res secundas - for den skjulte Guds virke i verden."
Forholdet ~nelloln den skjulte Gud og den ipenbare, treenige Gud blir nzl.lnere bestenlt slik: ,,Die anfechtende V~I-borgenheit des Welt- Waltens Gottes wird erhellt und vergewissert von Wort, Werk und Person Jesu, den Gott als Heiliger Geist heute wirksam 1aRt.~~~" Religi- onene tilordnes pa denne miten den treenige Guds virke i verden.
En av de heldige sidene ved Ratschows konsepsjon er understrek- ningen av religionenes funksjon soln identitetskontrasterende og -
NORSK TIDSSKRIR FOR MISJON 2/1W7 117
skapende, parallelle alternativer ti1 k~-istendommen. Kristendommen og de andre religionene lever ti1 syvende og sist i en slik gjensidig formativ, men likefullt konkurrerende situasjon.
Ogsi det teologiske forsmket p i i si noe om realitetene i andre religioner er heldig, uten at spriket av den grunn blir for ladet av hans eget teologiske utgangspunkt. Men dermed er det ogsi sagt at Ratschows forstielse av religionene er bestemt av hans mvrige teo- logi, sxrlig de mulighetene som ligger i skillet ~nelloln Deus abscon- ditus et revelatus. Selv om religionene vil kotnme ti1 ko17 i forhold ti1 den ipenbare Gud i Kristus, s i ivaretas dynamikken i religionene.
Og fremfor alt: De blir behandlet soln teologisk interessante i forhold ti1 i forsti Guds virke i verden. Ratschows tenkning omkring religio- nene bxrer ogsi preg av i bygge p i konkret, religionsvitenskapelig materiale.
Ratschow forsmker altsi i integrere religionsvitenskapelig materiale i teologien, sa~ntidig som han rnener teologien gir den beste tolk- ningen av hva som skjer i religionene. Religionene blir tilordnet teo- logien b i d e fundamentalt (som alternative svar p i Guds fremtreden i verden) og totalt (som identitetsfortnative paralleller ti1 kristendom- men).
3.3 "Religionenes teologioi7 som teologisk fundamentaldisiplin:
Wolfhart Pannenberg
En annen posisjon, Inen med mange viderefmrende elementer, utgjmr Pannenbergs vitenskapsteoretiske arbeid i Wissenschafistheorie und
Theologie." For i f i tak p i hvordan Pannenberg besternmer forholdet melloln religionene og den systematiske teologi, kan det v z r e greit i ha for seg hvordan han tilordner religionene ti1 hele hans teologiske byggverk.
For det fmrste: Gud er "den alt bestemtnende virkelighet~, og han gir seg ti1 kjenne i historien, soln ,,makt". Dette er den gudsforstielsen som ifmlge Pannenberg gir seg utfra samlnensmeltingen av den greske metafysiske gudstanke og den jmdisk-monoteistiske." Imidler- tid mnsker han i utnytte den som en hypotese soln kan godtgjmres ved i pwve den p i dens egne implikasjoner, nemlig gjennom tnen- neskenes el.faringer av den Gud soln gir seg ti1 kjenne.I0
For det andre: Da dette skjer gradvis og Gud tilordnes totalitets- kategorier, som totalitetens g r e n ~ e , ~ ' vil han ikke kunne v z r e ipen- hart fullt ut fmr ved historiens slutt. S i lenge den utestir, vil derfor alle tematiseringer (les: religionel.) av Gilds virkelighet kunne kon- kurrere 0111 det sanne uttrykk for Gud.
Dette er det integrativt-assimilerende moment som grunnleggende
118 NORSK TIDSSKRlFT FOR MISJON 2/1W7
sett har i gjmre lned religionenes potensiale ti1 i forholde seg i p n e mot sanltiden og sxrlig fremtiden siden det er i frelntiden Gud finnes (som historiens totalitet og ende). Av dette fmlger det at: "Nur in der Perspektive einer Weltgeschichte der Keligionen kann die Bedeutung einer Einzelreligion und ihres gegenwartigen Entwicklungsstandes voll in den Blick kommen.."
For det tredje: Ved Kristus er historiens ende, og dermed Guds vir- kelighet som helhet, foregrepet. Gud blir altsi definert i Kristus. Reli- gionenes funksjon blir der~ned i vxre oppfyllingshistorie for den definitive hendelsen som skjer i Guds oppreisning av Kristus fra de dmde. Svaret er altsi i en forstand allerede gitt, samtidig soln det er avgjmrende hvordan religionene utvikler seg i forhold ti1 det soln med Gistus-hendelsen er ipenbart (fordi den er en foregripelse av enden).
Av dette trekker Pannenberg fmlgende konsekvens: Religionsviten- skapen m i redefineres som religionsteologi; den m i ta religionenes telnatiseringer av den guddommelige virkelighet p i alvor og ikke begrense seg ti1 "Tun des Menschen. ( G . u . ~ . Leeuw). ,,Die eigentliche Thematik der Religionen, die in ihnen erfafalSte Bekundung gottlicher Wirklichkeit, kann nur in einer Theologie der Religionen Gegenstand wissenschaftlicher Untersuchung ~ e r d e n . . ~ ~ Slik blir religionsteolo- gien en fundamentaldisiplin i den teologiske encyklopedi. Den blir ogsi overordnet en kristen systelnatisk teologi. Kristen teologi forstis nemlig soln en undergruppe under religionsteologien, som en tema- tisering av den kristne religions gudsfor~tielse.~'
Det kan vxre klargjorende i se p i hvilke d i k e niva soln aktualise- res i dette religiollsteologiske k o n ~ e p t e t . ~ ' For det fmrste har han et religionsteot-etisk eller -Jiloso~sk nivi som er representelt ved pistan- den og hypotesen ,,Gud so111 den alt bestenlmende virkelighet,,. Dette er et allnent begrep som m i godtgjmres p i et annet nivi, ne~nlig i religionshisto~ien.'~ Dersom Gud soln den alt bestelntnende virkelig- het skal kunne verifiseres, m i begrepet inngi som e n strukturerende bestanddel i alle religioner siden det er i disse at tematiseringene av dette begrepet finner ~ t e d . ~ '
Religionenes kamp 0111 den alt beste~nmende virkelighet utgjmr der- for det religionsteoretiske tertium conzparationis lnelloln religionene.
For i formidle lnelloln disse niviene (det teoretiske og historiske) konllner de religionsvitenskapelige hjelpedisiplinene son^ forsmker A systetnatisere de elnpiriske dataene fra religionshistorien (religions- psykologi, -fenomenologi, og -sosiologi). Her vil ogsi enkeltelemen- ter i religionene f i sin plass, men alltid i forhold ti1 det overordnede perspektivet: Om de styrker den nevnte gudsforstielsen, eller ikke.
XOKSK ~ ~ S S K K I I ~ ~ FOR ~ I I S J O S ~ 1 9 9 7 119
Milet for Pannenberg er altsi i redefinere religionsvitenskapen - so111 religionsteologi, Mi har ikke Pannenberg stor tro p i at det lar seg gjmre i forandre den tradisjonelle religionsvitenskap pi denne initen. Derfor overlates den teologiske og almene forstielsen av reli- gionene ti1 den systenlatiske teologi, soln en nclcllclsning, Illell ined salillne metodiske fminger.
Dette religionsteologiske arbeiclet er fclrst og frelilst fundamental- teologisk tenkt, men prinsippielt sett sikter det ogsi mot 3 integrere totalteologiske elementer. Det henger salnlilen nled grunnkategori- ene helhet-del hos Pannenberg.'*
4. Systematisk-teologiske utfordringer
I
Vi har n i sett tre ulike miter i innordne religionene i forhold ti1 den systelilatiske teologi p i . Graden av integrasjon varier fra Barths dichotomiske lclsning ti1 Pannenbergs fullt ut integrerte. Ratschow
forsmkte en nler clialektisk tilnxriningsmite. --- -~ ~
Ni vil jeg selv, utfi-a et fundamental- og totalteologisk perspektiv,
. -
tetisk markere noen gi~~nnleggencle aspekter ved hvordan jeg lilener elen systenlatiske teologi bmr omgis cle ikke-kristne religionene.
Tese 2: Bebai?dliizgen av religioneize b0r legitimeres og integreres zit ijira seiztrale systematisk-teologiske overueielser. Dette bar f@mt og freinst d gj0re med at den j0disk-kristtze Gz~d bar ined hele uerdens-
histoi.ieii R @re og deifor ogsd tried religioizerze.
Skal inan kunne yte et teologisk arbeid lned religionene, ma det stilles visse teologiske krav ti1 ens eget utgangspunkt. Pazrl Tillich fremsetter et sted fen1 forutsetninger soln han nlener Inan restlclst m i godta dersom tilan skal kunne bli tatt seriast i al-beidet tned religio- nene:"
1. At ipenbaringsel-farillger er z~~iivevselt inei?izeskelig.
2. At lnennesltet foi-dreier Apenbaringene ved i tilpasse den1 sin egen situasjon.
3. At det i sanllne ipenbaringshistorie parallellt laper en kritikk av disse fordreiningene.
4. At clet kaii finnes en sentml herzdelse i religionshistorien soln inte- grerer de positive elementene fra de d i k e utviklingene og gj@r det nlulig riled en teologi riled universalitetskrav.
5. At 1-eligionene ikke lmper ved siden av kulturen, men er dell ska- peizde ggnzrz.
Man kan vxre enig eller uenig ~ n e d Tillich. Likevel kolllnler lnan etter lnin ~nening ikke utenonl det kritiske spclrsmil 0111 Inan antar at
120 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJDN 211997
religionene kan gi et bidrag ti1 forstielsen av Gud og hans virke i verde11, uss selv og mye annet, eller ikke. Dette er det indreteolo- giske krav som b0r stilles ti1 den so111 gir seg i kast med forholdet lnellom den systematiske teologi og religionene. Ovenfor har vi sett hvordan et negativt svar p i dette spmrsmilet ekskluderer religionene som uinteressante (Harnack, Barth).
Dersom man svarer positivt p i dette spmrsmilet, s i blir det neste spmrsmilet: P i hvilken mite ipner den kristne teologi opp for i inte- grere andre religioner i ens teologiske perspektiv? Og: hva i teolo- gien kan gi legitimitet ti1 dette?
Tradisjonelt lutherske tilnxrnlinger har vzrt i tilordne religionene ti1 skapelsens og lovens plan, og dermed ti1 den skjulte Gud (C.H.
Ratschow). En nyere tilnxrming utgjmr W. Pannenbergs religionsteori der de ulike religionene tilordnes e n bestemt religionsteori.
Det springende punkt blir her om Inan klarer i forene et teologisk gitt utgangspunkt med religionsvitenskapelig, sxrlig religionshisto- risk, k u n n ~ k a p . ~ Selv om dette blir en slags inklusiv del av det fun- damentalteologiske problemfelt som religionene utgjmr, m i teologer regne med skarp strid vis-a-vis de tradisjonelle religionsvitenskape- lige fagtradisjonene.
Fmr vi ser p i den motsvarende kritiske delen (vurderingen av reli- gionene), skal vi se p i de totalteologiske aspektene.
Tese 3: Kristen systematisk teologi md utsette seg for samtale og sammenligninger med andre religioner i deres fulle bredde. Dette bar en tredobbel begmnnelse: a ) En kristen identitet henter viktige identitetsformative impulser fru religionene, b) religionene fontdr seg selv som normative og alternative, og c) vi lever i en verden der tiltagende spenninger mellom ulike kulturer og religioner krever et teologisk arbeid med felles og splittende spsrsmdl.
Theo Sundermeier har stilt spmrsmilet om man teologisk sett kan tenke seg at religionsvitenskapen, og dermed ogsa religionene, kan gi den systematiske teologi korrelativt ny erkjennelse." Det er et sen- tralt spmrsmil i denne sammenheng og bygger videre p i det som er sagt under foregiende tese.
Ni kommer det imidlertid an p i hva man mener lned "fundamen- tal. og 'my. erkjennelse. Dersom det forstis som prinsippiell ipenhet for at rnan i religionene kan finne teologiske elementer som gjmr at man p i gn~nnleggende vis m i revidere sin teologiske posisjon, tror jeg det i utgangspunktet undergraver muligheten for f.eks. en tradi- sjonell kristen identitet, der "kristen. fundalnentalt knytter an ti1 Guds
NORSK TlDSSKRIFT FOR MlSlON 211997 121
definitive ord ti1 menneskene: Kristus (contra det religionspluralistis- ke paradigme) - skjedd i historien, bevitnet i Skriften, om enn ikke det eneste (contra Barth). Dersom Inan tillegger religionene et slikt utgangspunkt, eller tilsvarende underkjenner sitt eget, vil dette matte ta sitt utgangspunkt i et pluralistisk og/eller agnostisk religionspara- digme.
Etter min oppfatning gir det likevel an i finne kultus og erkjen- nelse i religionene soln gir uttrykk for en utdypende forstielse av dogmer i vir egen tro, og slik sett kunne dette bide fungere funda- mentalt i betydningen ,.djrptg5ende., og nytt i den forstand at det ko~nlner utenfra, fra en tradisjon som hverken has e n kristen tradi- sjon eller Skrift i stmtte seg pi." Jeg deler derfor Ratschows oppfat- ning 0111 at kristne teologer vil kunne dra stor nytte i eget arbeid og profilering av kristen tenkning ved i la seg utfordre av det nye og fundamentale i andres svar p i Guds tilstedevxrelse i verden Cog da ikke bare vestlige filosofers svar). Ved en slik sammenstilling vil Inan kunne oppdage parallelle strukturer, konvergens, korrelasjon, men ogsi ring sorn representerer divergens og krever konfrontasjon.
Det er viktig at dette ikke snevres inn ti1 bare i gjelde &n del av teologien. Bide dogluatiske loci (gudsforstielse, kosmologi, antropo- logi, kristologi, forlasning/forsoning), etiske problelnstilllinger (mate- riale omrider, verdisystem, handlingsbegrunnelse, normbegrunnelse) og selvsagt ogsi religionsfilosofiske temata, aktualiseres i ~nmte med religionene. Et sxrlig pitrengende problemfelt utgjmr ogsi det son1 har med spiritualitet i vid betydning i gjmre.j3
Denne tilnzr~ningslniten ti1 religionene has ogsi soln begn~nnelse at religionene fremtrer so111 alternative ti1 kristendommen. Dette innebxrer at kristen teologi m i kunne forsvare seg utad fordi religio- nene forstir seg som selvbekreftende, slik ogsi kristendo~nlnen gj0r det. En slik konkurranse kan bare fanges inn 0111 man oppfatter reli- gionene soln faktiske sannhetskonkurrenter. Neste tese vil ta for seg den sannhetsvurdering som den systematiske teologi m i foreta i dette mmtet. Poenget her er at religionenes pretensjoner i ~nmte med var tro og teologi krever at vi setter hele vir teologi freln for innsyn, sarntidig som vi ved dette lzrer virt eget bedre i kjenne.
Dersom Inan i motsatt fall bare skal innhente informasjon om andre religioner og religimse stramninger uten i profilere sin egen identitet i forhold ti1 dette, s i understmtter man enten en pluralistisk og/eller etisk religionsteologi, eller et agnostisk verdensbilde. Etter
~ n i n mening er dette hverken naclvendig metodisk, eller adekvat p i et teologisk fakultet. Det er ogsi i utakt med religionenes selvfor- stielse.
122 SORSK TIDSSKRIFT FOR MISlON 3,1997
Ti1 slutt har jeg angitt et pragmatisk synspunkt p i hvorfor et teolo- gisk tnmte med andre religioner bar finne sted: den rolle religions- spmrsmil spiller i dagens verdenssituasjon. Systenlatisk teologi lever p i mange miter av og for aktuelle utfordringer sonl kaller p i begrunnede svar. Vir globalt interreligimse situasjon, kombinert med lokale, tilnasrmet ulmselige spmrsmil, krever en dialog p i tvers av religionsgrenser der ogsi temata med dyp forankring i de respektive tradisjoner bringes p i bane. Etter min mening m i f.eks. viktige felles- etiske bestrebelser og filosofiske spekulasjoner ikke settes i stedet for sentrale, teologiske samtaler og konfrontasjoner. For de soln er over- bevist og preget av sin religion, vil dette v z r e stedet for den viktigste dialogen.
Tese 4: En systematisk-teologisk behaitdliizg au religionene md integrere en kritisk vurderiizg nu huoruidt og i tilfelle pd huilken indte religionene er sanizhetskoizkuirerzter ti1 kristendommen.
Deizize kan bare @res nzed utgangspunkt i eget normatiut stdsted, inert man b0r tilstrebe et sd felles niu#oinrdde og spr6k som inulig med den aktuelle religioiz.
Dersom spmrsn~ilet om sannhet og gyldighet avblendes i den systematisk-teologiske behandlingen av religionene, kommer hver- ken religionene eller den systenlatiske teologi ti1 rette lned sitt utgangspunkt og grunnlag. Spmrsmilet er imidle~tid hvordan dette kan gjmres gitt at vi har med religioner i gjmre sonl forstir seg selv ut ifra sin egen midte, og ikke i lys av f.eks. kristendommen? Hvilket vi har.
Et fmrste spmrsmil man m i ta stilling ti1 er om man hat i gjmre ~ u e d en religion som pretenderer i representere sannhet i 111mte riled kristendommen. Det gjmr alle p i ulike miter.
Det andre man m i ta stilling ti1 er hvilken type sannhet man er ute etter. Her kan man tenke seg e n mer etisk sannhetsforstielse: Kan religionene bidra ti1 en bedre verden, e n stmrre omsorg for jorda, mkt kamp for rettferdighet p i alle plan, etc? Men man kan ogsi legge et mer dognlatisk sannhetskrav ti1 grunn: Satnsvarer religionene delvis eller helt tned kristen teologi? Eller tnan kan fornlulere seg filosofisk sonl f.eks. Pannenberg: I hvilken grad representerer religionene per- spektivrike fortolkninger av den alt bestenllnende virkelighet?
Dette er viktig for hva nlan i neste omgang, for det tredje, skal anlegge soin kriteriologisk utgangspunkt. Er det sainsvar mellom det man undersmker og det Illan undersmker det i forl~old til? Det har f.eks. ingen hensikt i vurdere en hindus forhold ti1 det i stjele opp
mot Kristus soln hele verdens frelser. Det dreier seg altsi om ulike nivier og aspekter ved sannhet der det soln et minstekrav m i for- utsettes en viss korrespondanse ~nelloln det som hedm~nmes og det soln det b e d ~ m m e s utifra.
Derfor vitner det om e n lite utbygd religionsteologi n i r Inan tror at et kristologisk kriterium er det eneste Inan trenger i mDte tned ander- ledes troende. Uansett 1112 det i alle fall presiseres ved 5 innordnes en bestelnt tolkningsramme." Hvis ikke vil det etter alt i dmrnme av- s t e d k o ~ n ~ n e en lite diffel-ensiert forstielse av andre religioner, for ikke i si: av den kristne religion. I mmte ~ n e d religionene presser ikke bare kristologien seg p i , Inen ogsa forstielsen av Jesu Far og deres And. Mmtet med religionene krever altsi hele registeret - den treenige Gud. Kun slik vil det v z r e inulig i mate en stmrst lnulig del av religionenes respektive struktur rned en lnest ~nulig helhetlig teo- logi. Det universelle aspekt ved kristendommen, soln her aktualise- res, kan hverken begrenses ti1 Faderens, Smnnens, eller Den hellige Ands identitet og virkefelt.
Spmrsm5let er jo 11va dette vil ha i si for e n teologisk religionskom- parasjon. Ofte er ko~nparasjonen blitt innordnet skaper- og forsyns- troen, og profilert i forhold ti1 eksklusive kristologiske momenter.
Men finnes det ~nuligheter for i si lner om religionene en11 dette, selv 0111 grensen ti1 syvencle og sist vil bli Krist~ls so111 det avgjmeitde ord fra Gud? Og da tenker jeg ikke bare p i ~nulig parallellitet, men ogsi differanse og konfrontasjon.
Et perspektiv soln er fravxrende i inye religionsteologi, Inen som det er aktuelt i nevne her, er det detnoiziske. Jeg tror Inan far en flat forstaelse av religionene dersotn dette perspektivet og clenne makt- faktoren avblendes. Nir det er sagt, tror jeg det er like uheldig 5 anlegge dette so111 et Iielhets- og sentralperspektiv p i religionenes verden. Det mitte i alle tilfelle gjares gjeldende for den kristne reli- gion ogsi (pro Ba~rli).
For det fjerde vil den soln er ute etter i gjmre en tnest nlulig rett- ferdig kritisk vurdering av religionene, lnatte ta stilling ti1 sparsmilet om en felles ~milestokk eller et felles nivi. For i avsta fra e n i alle ting ensidig heclmmmelse, bor Inan rilstrebe mulige tertia conparatio-
~zis. Det vil kunne mke graden av interreligims gjenkjennelse og til- gjengelighet ved e n teologisk vurdering. Slik kan det ufare unngis soln oppstir n i r Inan kun tar hensyn ti1 egen trosposisjon og egne trosfeller. Dette har ikke fmrst og freinst
a
gjmre ~ n e d et forsmk p i a gjore kristendo~nlnen likere andre religioner eller vice versa. Det har lner i gjmre rned et forsmk p i i bli forstitt av representanter fra andre trostradisjoner selv n i r Inan finner i matte diskvalifisere den andre124 NORSK ~ D S S K R I F T FOR MISJON U I W ~
religion n i r det gjelder spmrsmil man selv finner i vxre avgjarende:
f.eks. frelse, tilbedelse, menneskesyn, eller andre ting.
For det femte m i man ta stilling ti1 hvem som skal vurderes: h v e l ~ enkelt menneske i andre religioner, eller religionene som institusjon.
Om dette tror jeg det er vanskelig i si noe generelt. Det hele vil avhenge av hva som stir ti1 diskusjon. For spersmilet om hvem som skal bli frelst ved historiens ende, vil det vxre naturlig i anlegge et individuelt perspektiv, utifra tanken om at vi alle stir personlig an- svarlig for vire liv i mate med Gud p i dommens dag. Hvis ikke blir den aktuelle religion som sidan, enten den avgjarende skjebne eller frelsesanstalt (Rahner). Ti1 spmrsmilet om religionene er uttrykk for et svar p i Guds ipenbaring, vil det vxre mer naturlig i ta stilling til normative og historiske deler av den offisielle religion. Samtidig er det klart at variasjonene innen e n religion taler for et mindre institu- sjonellt perspektiv. Dette taler ogsi fra i avsti fra det fugleperspekti- vet som innebxrer en vurdering av alle religionene i 6n operasjon.
5. Konklusjon
Vi has forsmkt i vise at den systematisk-teologiske utfordringen fra religionenes nxrvxr bmr tilkjennes fundamental- og totalteologisk status. Dette er sxrlig en utfordring ti1 den systematiske teologi om i ta aktivt del i arbeidet med problemstillinger innenfor dette emneom- ridet.
Vi has ved hjelp av tre ~nodeller vist hvordan dette har blitt gjort.
Ti1 slutt har vi anvist tre vesentlige aspekter ved e n systematisk-teolo- gisk behandling av religionene.
Noter:
1. Jeg hat ingen intensjon om gi e n uttsn~~nende definisjon av hva ,religion er, hvilket jeg mener Inan hverken kan eller b0r gjare. Men som en ledetrad forstar jeg religion som ,el historisk gitt totalperspektiupd liveis efiringer S O , ~ Z inrpliserer e n besrer,zt krrhrrs og liusnz0rzster.. Der hvor krtltus i en eller annen forstand nteblir, vil leg snakke o m ,kvasireligion,, feks. om nazisnlen eller human-etikken, tildels ogsi om New Age. Til dette begrepet, se Paul Tillichs Christiaizity aizd the Eli- orrizter of World Religions, (1963, i R.P. Scharlemann: Paul Tillich. Main Works, Vol. 5, BerlinINew YorkILondon 1963.
2. Enkelte positive ansatser Bnnes, f.eks. L.M. Michelsen: Religion og eua~zgeliurn Forelesizi~zger. i religio,2sleologi, Norsk Laererakademi, h0sten 1981, stensilert, 90 s., T. Wigen: Religioilsfrlosoj, Oslo 1993, 155-185, og I. Asheim: .Religion og erikk i teologisk lys., i L, 0stnor (red.): Mange religioner- 612 etikk?, Oslo 1995. Nir det gjelder Asheinzs clvrige forfatterskap, s i skulle det ha vzrt interessant 3 f5 behand- let den siste av d e fern basale institusjonene i sanlfunnet, i~t0~'elserz au religioir, som Asheim siden artikkelen "Srsnd og institusjon. Historiske og systematiske refleksjoner ti1 soialetikkens kategoriskjerna,,. ATT76, 85-101, har preget etikk ved Menighetsfakultetet n ~ e d , se idern Me$. enn aornser; Oslo 1994, 178. Denne basis-
NORSK TIDSSKRIFI FOR MISJON 211997 125
institusjonen har jo egentlig ikke fAtt noen skikkelig behandling ti1 na, selv om den vel ligger in~plisitt i Asheisns pistand om all etikks trosfoclnkring.
3. Se f.eks. Sltidieplarz Jbr Ilaud. au &I teologiske stiidiet, August 1994, Det teolo- giske Menighetsfakulter, stens., 60-62. Her knyttes hide religionsvitenskapen og religionsteologien opp ti1 misjonsteologien som overordnet, norrnativ disiplin. Selv om det ogsi innro~nmes en normativ vurdering av religionene under .Religionshis- torie som del av det teologiske studiom., s i gir denne inntrykk av i fungere son1 et piheng. Den objektive behandlingen av religionene understrekes gjentatte ganger. Det sorn kanskje bekymrer meg mer, er at studieplanen ikke gir noen feringer ti1 en inngaende konfiontasjon riled sterre deler av den kristne teologi.
Dette kornn~er tydelig ti1 syne nAr det sies at .religionsteologien vil ha klare forhin- delseslinjer ti1 religionsfilosofien og ti1 prolegomena for dogmatikken. Der vil b1.a.
si at den rnateriale delen av dog~natikken avsondres i mete nied religionene.
Dette hrlllet b0r imidlertid den syste~natiske teologi selv tette.
4. Dette er szrlig knytter ti1 debatten rundt det jeg vil kalle det religio~zsplu,ulistlske paradignre Det knytter seg ti1 navn son, J. Hick, P. Knitter, W.C. Smith, S. Samar-
tha, \V. Ariarajah, R. Bernhardt, M.v. Briick. Se f.eks. problemsrillingen ti1 Jiirgen Werbick i: Hans Waldenfels: ,Tendenzen in lieutiger Fundan~entaltheologie. An-
merkungen zum neueren Verdffentiichungen", Zeilschri~fliriMissio~~~~ui~~e~rs~l~a~
uiidReiigio~zswisserzscbuJ 78 (19941, 222-24.
5. Niels Henrik Gregersen: Teoiogi og kuittile,.. P~otestclritismeiz nzelleiii isolution og nssiiiiilario~z i det 19. og 20. drhrriidrede, de,Arhus 1988, 27f, samr 200~246. Se ogsa W.G. Jeanrond: Text imd l?zterpretatio~z ais Kategorieii fheologischeii De~zkens, Tiibingen 1986, 9, note 6.
6. Se f.eks. P. Kvmne, "Tanker o~nkring s t ~ ~ d i e r av religion., i P. Kvzme/D. Rian:
Religio,zshislorie og religio~~suizdemisning, Trondhei~il 1983/1991, 9-29. Szrlig kollsenrrert komnrer dette ti1 uttrykk i felgende sirkelargumenrasjon: ,,ingen teo- logi ( . ) kan tjene sol11 otgangspunkt for religonshistorien, eftersom religionshi- storien per definisjon ikke kan ta utgangspunkt i e n enkelt religions ~el\~forstielse o g absolutthetskrav~, ibid. 16. Religionshistorie bar Kvzrne samme sted definer1 son, ,,et humanistisk kulturfag som undeneker de religiose fenomener og de enkelte religioner i deres historiske og sosiokulturelle kontekst., (13).
7. Sitert i Hans Werner Gensichen: ,,Tendenzen der Religionswissenschaft~, i: Helge Sielners o g Hans-Richard Reuter (Hrsg.): Theologie nis Wisse,zschufl in dele,. Gesell- schnJ. Ein Heidelbe,gerExpen~~!eiit. Gijttingen 1970, 29.
8. Die A~ifgabe dele,. lheolog0-cheiz Fnc~dtaterz und die allge~,ieirze Religionsgeschichle, Berlin 1901.
9. Ibid. 10. Ifoige P. Kvzrne er den en reaksjon p i det av P~iedrich Max Miiller freln- forte slagord: .den sorn bare kjenner en religion, kjenner ingen (Ir~ttodriction lo
the Scierxe of Religio,~, 1873), op.cit. 14.
10. Opcit. 8.
11. h i d . 10.
12. Imidlertid roser han de eksegetiske disiplincne sot11 har klart 2 sette seg i respekt, spriklig son? historisk, ibid. 10. Dette Ilar jo ogsi lenge vzrt det sled der kontakt- flaten lnellom teologi og religionsvitenskap har vzrt storst. Det er nok nevne den religionshistoriske bakglunnen For skapelses- og syndflodsfortellingene i Genesis. Men d e religionsteoiogiske sporsn~alene har stort sctt uteblitt, for da spor inan ikke bare onl forst8elsesbakgrunn og tradisjonsut\,eksling, Inen on1 I-ecilile-
terre bak, o g i, det lante tradisjonsstoffet.
13. 0p.cit. 9f.
14. Kivchiiche Dogr,,atik (KD) U1 (1932), 1. Behandlingen min av Barth er i store
126 NORSK TIDSSKKlbl' FOR hllSjON 2,1997
deler avhengig av Theo Sondenneier: ..Zur Verl~almisl~esrim~mung von Religions- wissenschaft und Theologie aus protestantischer Sicht., ZeitschriJi filr- ~Missiorrs- r~r~dReligio~~s~oissenscb 64 (19801, 241-258.
15. Jfr. KDIW3/1 (19591, 95.
16. KDVZ (1938), § 17: "Gotres Offenharnng als Aufl~ebung der Religion", 330. Inreres- sant nok horer denne paragrafen inn under .Die AusgieRung des Heiligen Geis- tes,,, like filllt sorn kristologien hele ticlen er overor<lnet alr i KD.
17. lbid. 327.
18. Ibid. 330.
19. Ibid. 388.
20. Selv o111 kristenclornmen behandles soln d e n sanne religion,,, ihid. 356ff, s i inne- bzrer der sanne bare at religiosireten - soln alltid stir Gud imor - er erkjent og trukket inn under Guds dom, og derrned rettferdiggjort. Bart11 b ~ u k e r bide rettfer- diggjorelsesbegrepet og helliggjorelsesbegrepet i denne sanimenlieng, ibkl. 357.
Denned er tilfellet kristendolilnlen ogsi ekseniplarisk soln illustrasjon p i den dia- lektiske ansats i Barths reologi, f.eks, slik det er uttlykt ibkl. 328f: Mennesket mener der kunne erkjenne Gud (jfi. religionene) - det kan det imidlertid ikke fordi Gild selv m i gi seg tilkjenne (religionene er i~ttrykk for vantro) - dette ,,kan i k k e er ved Apenharingen i Kristus opphevet (aufgehohen) slik at n~ennesket ved troen kan erkjenne Gud fordi han selv gir seg tilkjenne (kristendommen sol11 den sanne religion).
21. KDIV/Yl, 107, Barths uth.
22. Sundermeier, op.cit., 245.
23. Vaticanurn 11, se Denzinger § 4196: .Den katolske kirke forkaster ikke noe av clcr som i disse religionene er sant og hellig. bled opprikrig alvor hetrakter den deres handlings- og livsmite, bud og d i k e lrerer. son1 riktignok p;l mange mAter avviker fra det son^ den selv fastholder og h e r , likevel gjengir de ikke sjelden e12 snirle av den sannliet son1 opplj,ser alle mennesker. Men uavlatelig forkynner, og m i den forkynne, Kristus, soln er weien, sannheten og livet. ..,,.. (min uth, og overs.).
Bide tenninologi og konsepsjon ininner svzrt onl Barths.
24. E. Jiingel: Go11 01s Gel3ein117is der WeR, 3. durcllg. Aufl.. Tiibingen 1978. note 3, 56f
25. KD IV/Yl, 95: ... es gibt kein Licht des Lehens aul3er i ~ n d nehen rlern seinigen, auRer und neben dem Licht, dns Er ist..
26. Forst&tt dialektisk 50111 opphevelse a,, rese og antitese gjennom syntesen. NA har dialektikken en annen funksjon 110s Barth rnn 110s Hegel. Poenget 110s Bart11 er A
~~nderstreke den uendelige fonkjellen n~ellonl tid og evighet. son^ ikke !an nrlig- nes, nien allikevel oppher,es i noe storre utenfra, a v Cud.
27. ~~Systematische Theologie., i Ulrich Mann (Hrsg.): Tl~eolqyic und Religionsa,isse,rs- chctfl, Darnistadt 1973. 413-424.
28. Ibid. 414.
29. Ihid. 415.
30. Poenget er & inklr~dere ogsi d e deler av bnddhismen son1 regnes sonr ateistiske.
31. 0p.cir. 415.
32. Ibid. 4 2 3
33. Idem: Die Religio~lelr, Handbuch Systematischer Theologie 16. Giitersloh 1979, 123.
34. Ibid 122.
35. Ibkl. 122. Egentlig er dette bare e n applisering av en lbestenlt forstaelse av Gud sol11 crrolov el cor~serruloror~~~iiiinz ren11?7 p i religionenes faktisitet, CA I.
36. Jfr. skillet mellom kristendo~nmen son1 fom~idlcr og religionenr son, umiddelbare,
NORSF; TII>SSKKIFT FOR ~ I I S I O N 2,1997 127
ibid., tese 3. 121f: ,,Die Eign1;lrt des christlichen GI:tubens. vern~ittelt zu sein - jrrlcnfalls in und durch \Voc.t, \Verk unrl Person Jesu - steht jedcr religiosen Unmirtelbarkeit. nrie sie Grundsehnsucht des homo religiosus stets war und noch ist, kontriir entgegen,..
37. Til den subjrktsgenitivisk forsthelsen av n~eologie cler Rpigiorrerz i P:$nnenl~ergs tilfelle. se Reinhard Leuze, ,.M6glichkeiten nnd Grenzen eincr Theologie der Reli- gionsgeschichte~, Ke,)gr!za rli1~1Dogrrzn 24 (1978). 230-243, her 234ff.
38. Frankfurt an, Main 1973/1987 (stnr 676). srerlig 361ff. Se ogsA min spesialavhantl- ling ,MrririJesI~rsjo!r og ir,reg,asjorr. Plr kritisk n,inlvse or, fori~olrlrt r ~ l e l l o ~ ~ ~ krisfeil- rio,rz,,rerr og de ikkkekr-isfrze religioi~eire hos IVolJ?n,iPc~r~r!errbe~g, M F 1994 11.
39. IVisserrchrrflstl~eor-re rriid njeoiogip, 305.
40. h i d . 302.
41. Ihicl. 307. Pannenlxrg er Ute etrer virkelighctens ,,einende Einheir,,, alrsA Gud sonr :rlt lbestemmenrle virkelighet.
42. IhicI. 364.
43. Ihkl. 368.
44. Ibid. 372. 1':mnenberg forsthr Sysfe,~~atiscl,e 7heolqpie sonl en viderefaring av dette anliggende, se Bd. 1. 9. Imidlertid lar han komp:lrnsjonen met1 andre religioners sannhetspAstanrlcr utestA.
45. lhid. 370f.
46. Die religionsgescl~icl~tliche Theoriebildung hebf den allgemeinen und in seiner Allgemeinheit nbsoohfe,r Begriff rler Religion, njir ihn die Religionsphilosopllie enrwickelt, nufin dic konkrere geschichfliche Wirklichkeit des religiasen Lehms,, (min uth.), ilbid. 371.
47. Til forsrAelsen a\. det kategorkrle vetl drnne aln~ene gndsforsr:lrlsen. se P. Gm-
"em: Gtrclstrc og r'irkeligl,erse,jirri,rg, Oslo 1992, 233f.
48. Ibid. 233.
49. "Die Bedeutung der Religionsgeschichte fur den systematischen Thcologen.,, i I(arl~osef I<uschel (Hrsg.): CI,risfe,~lrr,,i rord ,zicbfchr.istliche Religio~rerr. n?eologis- che~llorlelle irr! 20. Jr,br6rr1!rlei'l, Darlnstadt 1994. 51-64, her 52.
50. Dette fomtsettcr selvsagt at religionme bchandles som historiskc' utr~ykksforn~er.
jfr. Schleiennachrr: 6 l i e R e g i o . Reden n,z die Gebildere~r u~ztrr ibve~r I'eriichter,~. 7, durchg. Aufl., Getlingen 1991 (1. Aufl., 18991, s. 161ff (235ff). I silt hoytidelige. spisse apologrtiskc vcrk kommer han i femte tale med falgencle pas- sasje, med rydelige plntonske trekk: ,'...in den Religionen sollt Ihr die Religion ent- decken, in rlcm. was irdisch und vorunreinigt vor Euch steht. die einzelnen Ziigr clerselhen himmlischen aufsuchen . . . Og videre: .... so h a l ~ e ich iiberall die Viel- heit dcr Religionen und ihre hrstimmreste Verschiedenheit als etwas Notn,endiges und Unvermeidliches vnrausgcsctrtb. 163 (238). Bakg~unnen er ..Die Religion,, son?
vet i organiserr seg p i mangeslungent \,is, og i ulik glad (derfor org:~niserer han clem etterhven). Religionen rr homogen, m m gir seg ti1 kjenne i plilral form. 164 (240). Poenget hans, som ogs3 er mitt, er at religionene opptrer samrnen son1 i,rdir,irirrn, ikke sonl "religion i alminnelighet,,, note il~icl.
51. 0p.cit. 243.
52. Et eksen~pel pa dette er hvordan folholdet n ~ c l l o n ~ :~ntropologi og soteriologi i islam tydcliggjor r;tclikalireten i kristendommens fol.stAelse a!. mmneskets behor for fielse ittenfra.
53. Sc f c k s debatten mellom 0. Leitvik, A. Romarheim og T. Engelsviken i VAlt Land, hostcn 1995, on~kring mulighetcn fa]. felles bonn og :indskraft med andre religioner.
54. Dcr skulle vrerc nok 2 henr.ise ti1 dct niyklcr a\. ulike forst3elscr av Joh 14.6 og
128 NORSK TlDSSKRiFT FOR MISJON 21197
Acta 4,12. Disse er semantisk sett eksklusive, men kan tilordnes bide eksklusive, inklusive og pluralistiske religionsteologiske konsepsjoner.
BdrdMaland, f. 1968. Cand.theol. ME 1994. Praktikum sarnme sted 1995. Feltprest p i Helgelandsmoen 1995-96. Feltprest i Libanon 1996. Kandidat- og korttidsstipend fra MF 199697. Krigsskoleprest, Hzrens krigsskole, 1997.
The world's religions as systematic theological challenge The article tries to elaborate how Christian systematic theology should deal with the world's religions. The author has shown how this has been done by other theologians (Barth, Ratschow and Pan- nenberg). By developing some theses the author shows how the world's religions could be treated in a threefold way in systematic theology. This requires both a theologically founded opening towards the religions, a partial-total comparison of the compared re- ligions, as well as a valuation of the religions from one's own point of view o n an approximately common area or level of comparison.
