Visning av To forgrunns-skikkelser i de unge kirker- D.T.Niles og Rajah B.Manikam

TO FORGRUNNS-SKIKKELSER I DE UNGE KIRKER - D. T. NILES

o g

RAJAH B. MANlKAM

a v

P E R V O K S 0

ICristendom~nens fr a ~ n t i d i Asia og Afrika avhetiger i k k e lenger av misjonarenes innsats, nlen av cle innfodte kirkene selv. Denne satsen e r stadig g j e ~ i t n t t og sjelden motsagt pB de senere Brs misjonskonferanser. Da skulle vel ogsR de store ~nisjonsledernes ti'd v z r e ugjenliallelig forbi? Det e r ikke sS sikkert. NBr retnings- linjer og ~ n a l s e t t i n g for cle unge kirker droftes, lytter fre~ndeles Ostens og Afrikas sonner intenst ti1 folk s o ~ n Hendrili Kmemer, J o h n Mackay eller Frederick Schiotz. hlen skal en prove i se hvordan det kristne liv vil utfolde seg pB misjonsmarlien i Rrenr framover, mR en nok forst og f r e ~ n s t vende blikket mot de ungc liirkers egne ledere. Hvor stRr de teologisk, politisk? E r dc orer- hodet modne nok og nlange nok ti1 den reldige oppgaren?

Den son1 nioter disse ledere pR internasjotlale konferanser, tenker uvilkarlig at her e r ingen grunn ti1 hekymringer. De unge kirker h a r der fatt en stadig olit representasjon, deres ledere h a r ogsa fatt en stadig @kt innflytelse -- og selvsikkerhet. Bare ut- riklingen f r a Rirkenes VerdensrBds mote i Anlsterda~n 1948 ti1 Evanston 1954 e r pStagelig. De innfodte ledere er i dag bade vel- talende og dyptplnyende, silire og frimodige. De stRr i k k e lenger

~ n e d senket hlikk og spnr sine afedreu f r a Vesten hva de skal gjore. Nei, i stedet sjenerer de seg ikke for R fortelle oss i Vesten hva vi hurde gjore - i aSre egne land.

Men kanskje nettop11 dette h a r gitt grunn ti1 heliymring, og en forstaelig sBdan. For selr 0111 r i lian glede oss over alyset f r a O s t e n ~ , o r e r deres nktiritet, over deres frimodighet, e r de f z r - reste av de unge kirkers ledere rilitig slik soln misjo~isfolket h j e m m e helst vil h a dem. E n del axr den1 oppforer seg 11ok nkor- r e k t ~ . De er i k k e bare frimodige, ~ n e n o g s i ydmyke. Med tarer i

eynene konlmer de i inete og forteller om alt det misjonen har gjort i deres hjemland. De skjelver red tanken pB den dag da misjonaerene mB forlate den]. Men denne typen er i ltlart mindre- tall i dag. De fleste av de unge kirkers ledere, og vel de fremste og mest betydelige, kan ti1 og ined uglemme~ B nevne misjonens innsats i sine taler. I stedet kan de tale seg varnl 0111 nedvendig- heten av at kirkene river seg 10s f r a Vestens dominerende inn- flytelse. De er nasjonalister. De er ikke bare selvsikre, vi vil ogsB ofte synes de er hov~nodige.

De er heller ikke sB mange som det kan synes pa de store konferanser. Det vet de selv. En av hovedanklagene fra de unge kirker nlot misjonen i dag er nettopl, at nlisjonen ikke h a r gjort enda meget iner for B utdanne ltvalifiserte leder-krefter, og gjort det tidligere. Vi klager her h j e ~ n m e ofte over de ~llange Torden- skjolds soldater. F e l ~ o n ~ e n e t er vel kjent ogsi i de unge kirker, og der synes det B \%ere langt mer av en nodvendighet. Et av stedene hvor Asias og Afrikas ledere har do~ninert mest er i Ver- dens Kristelige Studenterhevegelse. E t halvt drtsin unge f r a India og Ceylon har faktisk preget mange av studentenes internasjo- nale rf~dslagninger. Da en rekke kristne unge dro ti1 India i 1952, ti1 Verdenskonferansen for Kristen Ungdom, hle de imidlertid forhauset. De hadde ventet S lcon~me i kontakt med en skare hrilliante kristue stndenter der, men inBtte erkjenne at ader var ikke stort andre enn c1ein r i hadde mstt i Europaa.

Det er av de

fa,

Inen fremragende ledere vi mB vente noe. De er uhyre forskjellige innhyrdes, og det er umulig B generalisere, det har jeg allerede gjort for myc a!.. La meg i stedet trekke fram to ledere for de unge ltirker i Asia, som de senere Brene er konl- met stadig mer i forgrunnen. Ved B komme disse to litt inn p i livet, vil vi kanskje forst& noe av det som rerer seg ogsi hos de mange andre.

Frain fra leder-kadrene treklter vi forst en liten, merkhudet kar med livlige hBi~dbevegelser og et par spill-levende eyne:

D. T. Niles fra Ceylon. Vi behover forresten ikke B trekke ham f r a ~ n . I en forsamling der han er ti1 stede, varer det ikke lenge

f e r han griper ordet. Han begynner med et smil og en morsom replikk - og sB sier han noe som ingen andre har tenkt ph, eller han sier nett'opp det alle tenker ^- men p i en helt ny mite. Han fanger oppmerksonlheten med kn gang, en er nodt ti1 B hore ph ham. Av og ti1 er det bare B ryste ph hodet n i r han i strev for B leve opp ti1 sitt rykte er tilkjempet original. Men oftest nikker en, fordi det som fwrst synes i v z r e fiffigheter, overfladiskheter, viser veien ned ti1 dybder som an,dre ikke har oppdaget. Og om en ikke f'orsto noe av hans perfekte engelsk, ville en likevel sitte temmelig fjetret av elektrisiteten i hele hans framtreden.

Det er etter hvert mange forsamlinger som D. T. Niles har for- styrret. Han arbeidet i K.F.U.M. pB Ceylon da han i 1937, som 24-iring, ble uoppdagetw og kalt ti1 sekretaer i Verdensforbundet av K.F.U.M. I 1939 var han en av visepresidentene for den ferste Verdenskonferanse for Kristen Ungdom i Amsterdam. Derfra dro han hjem ti1 Ceylon, h r o r han ledet en bibelskole som K.F.U.M. hadde startet. Han samlet store skarer av nngdom nn- der sin talerstol, og i sitt uashram,, kom han pB talefot ogsB med framstiende buddhister. I)a krigen sluttet, var han det unge kristne Ceylons ubestridte forer, og hadde ogsi stor innflytelse i Swr-India. I etterkrigsirene har ban vaert ph utallige Europa- beswk. Han har figurert som taler ved nrer sagt alle de store in- ternasjonale kristne konferanser, f r a Verdensltonferansen for Kristen Ungdom i Oslo 1947 ti1 K.F.U.M.s 100-Brs jubileunl i Pa- ris hosten 1955. I Amsterdam 1948 talte han sammen med John Mott ved ipningsgudstjenesten, og gjorde seg under mwtet saerlig

bemerket ved sin glodende uforsvarstalew for Sor-India-kirken. / - - ^{- - -} D. T. Niles er i dag president for Verdens Kristelige Stndenter-

bevegelse, sekretaer for evangelisering i Kirkenes Verdensrhd,

I

~ -

den drivende kraft bak forhandlingene om kirkeforening ph Ceylon - og i det hele en mann son1 aldri tier hvor det blir snakk om rnisjonsstrategi og kristelige arbeidslinjer. Liltevel er han ikke fwrst og fremst kirkeferer og forhandler, men evangelist.

Som forkynner griper han like sterkt analfabetene p i Ceylon son1 studentene i Oxford. Hans teologi er bastant konservativ, pivir- ket av Karl Barth, men slik at enhver lutheraner (han er meto- 86

distprest) mh s i ja og amen. Det er det fulltonende budskap om synd og nhde ha11 bringer, men slik a t det ikke virker klisjk- aktig, men alltid nytt og friskt. Ilan velger med forkjaerlighet B tale over de nier aukjente>> Bibel-ord, og gjor dein nye, levende og aktuelle. Bare et ekseiiipel: Ved Kirkenes VerdensrBds mote i Evanston i 1954, hvor hail skulle tale 0111 evangelisering, valgte han son1 elnne aBesak red inidnattu. Og teksten var ikke Niko- demus, men Lukas 11:5-6 (aOg han sa ti1 dem: Om noen av eder h a r en Venn og konimer ti1 ham midt ph natten og sier ti1 ham:

kjaere, Ian meg t r e brod, for en r e n n er ko~ilnlet ti1 meg fra reisen, og jeg har ikke noe h sette frain for hamw). Niles begynte:

nDet er nlidnatt i lignelsen, Det er ogsh ~ n i d n a t t i verden i dag.

Natten er sh m0rk a t alle ting blir ti1 gjenstander en ~ i l h unngh, ti1 hindringer en nlh gh uteno~il for ikke B gjore skade p i seg selv. Det er nob deli1 som tilbyr en lykt, bIen den veiledning soin tilbys, er sB tvilsoin og forvirrende a t det viseste oftest er ikke B ta imot den. Ved midnatt nlister alle farger sin klarhet og blir bare nyanser a r grhtt. Det er sh inye skuffelse og sh mange knuste forventninger, sh lnye av bitterliet og fBdloshet a t kynis-

L

men og fortvilelsen lett vil beherske menneskene. Ingenting synes h bety noe, ikke ved inidnattstid. Erlighet, renhet, dannelse, hoflighet, redelighet, alt dette er kvaliteter i n1eilneskenes liv som synes sh betydningslose nhr natten er lang. Ved midnattstider Iytter en helst ti1 deli1 so111 taler 0111 livets tragedier. Ved mid- nattstider venter ingen a t det skal hende noe. Intet nytt er gode nylieter. \'i sitter ved midnattstider og anstrenger orene for B r z r e sikre ph a t vi intet horer. Men sonl i lignelsen, sh ogsh i dag.

Midnattsstillheten brytes red at det bankes pB doren. Det er pS kirkens dor det banker. Det er fremdeles det eneste sted hvor cn ensom vandrer k o ~ i l ~ n e r ved midnatts1eite.i

SB skildrer Niles de mange enlielt~iiennesker og grupper som liirken i dag stilles overfor, og son1 venter ph s r a r . hfen plutselig s n u r han det hele 0111 ti1 det dypt personlige. aEn Venn er koin- met ti1 meg. Det er hemmeligheten red enhver evangeliseriiig.>>

Og sh taler han gripende 0111 kjrerligheten som basis for alt sjele- vinnerarbeid.

I India i 1952 hwrte jeg aD.T.>> tale om kristen tjeneste. Ennh sitter noen av hans satser igjen i wrene: aA vaere Kristi fwlgesvenn er ikke B gjere det salnine som Ham, men B vaere der hvor han gjor t i n g . ~ uVi i n i ikke gleiniile at det var fariseerne som kors- festet Kiistus. Det var vBr godhet, ikke vBr ondskap, som drepte Ham.> aVil vi viere naer Kristus, m i vi ut i stormen, ut i det opp- rwrte hav. SB lenge disiplene satt i biten, trengte de ikke B vaere lydige. illen ute i havet hadde de hare to muligheter, enten B synke eller B se p i Jesus.>

Jo, D. T. Niles er evangelist, hIen nettopp som evangelist er han ogsi kirkeleder og akirkepolitikeru. Som sekretzr for evange'lisering i I<irkenes VerdensrBd har han stadig hevdet at aevangelisering er ikke et spesialomride i kirken, inen en di- inensjou i hele kirkens liva (som det star i Evanstonrapporten).

Sorn evangelist gar han inn for 1i.F.U.hl.s temmelig vi'dtfavnende program i Osten, Inell lwfter ogsB titt og ofte pekefingeren:

a1i.F.U.M. har, soin ingen andre, formidd i f i kontakt med de ibke-kristne ungdoiiln~er. Men kontakt er ikke nok. Hva vil vi

~ n e d v i r k o n t a k t ? ~ I den kristne studenterhevegelsen holder han en kirkelig, ekumenisk kurs, og han legger ikke fingrene iinel- lom hvis hail ogsi der ser tendenser ti1 ukontakt for kontaktens skyldr.

Hans venner pa Ceylon ser ikke med bare glede p i at Niles erohrer og sjarinerer verden. Han trenges sB sBrt ogsB hjemme p i Ceylon. Selv om arbeidet i Iiirkenes VerdensrBd lider sterkt under det, tilbringer ha11 ogsB nB hele 8 inineder hjemme som prest, ⁰¹¹¹ en11 ikke en helt vanlig sidan. I likhet med de fleste av 0stens kirkeledere er Niles en pasjonert forkjemper for kristen enhet. Han er det, sier han, fordi han har sett det hjemme i de lokale forhold hvordan sainhwrighet og fellesskap melloin alle kristne kan frelil~ne Guds ribes sak. aDet har alltid undret meg, at anglikaneren i England interesserer seg mer for archi- mandriten i Bulgaria enn for kongregasjonalisten i huset ved siden av, og at metodistene i England fwler seg niermere knyttet ti1 oss metodister p i Ceylon enn ti1 anglikaneren inaholeiligheten.

Evangeliseringsopl~gaven kan ikke deles, nhr landet er ude1t.u 88

Om hans standpunkt ti1 enheten er besteint ut Ira de lokale forhold, er Niles i synet 115 nlisjonen typisk verdensborger. Han hevder nodvendigheten av a t de unge kirker star pB egne hen, og er ikke uten grunn stolt av a t Ceylon er et axr de ~neget fB omrader hvor der n5 utelukkende er selvstendige kirker, hfen sanltidig advarer han nlot a t nasjonalistiske ideer sltal beste~nine den kirkelige strategi. I likhet med Sarah Chakko, den kloke in- diske kvinnen, so111 dode i fjor, rnener Niles tvert on1 a t unasjo- nalistiske ideer odelegger v%r tenkning 0111 l i i r k e n ~ . <Vi n1B Irere B se kirken soin en enhet, slik Det nye testa~nente ser den. Da ltrangler en ikBe lenger 0111 penger eller k'ontrollen son1 folger lned dem. Da blir det ikke lenger ga\ler f r a vest ti1 ost, men bare den ene kirkes forsok pB B nlote behovet de forskjellige steder 115 den mest effektive m5ten.a

Btre sett kan det ikke tenkes s t m r e kontraster enn D. ?'. Niles og Rajah B. Manikam, den annen av 0stens ledere son1 jeg vil trekke fram. Manikan~ er inder, og Rajah er ikke fornavn, men en fyrstetittel. Nan trengte i grunnen ikke tittelen for B gjore det klart a t ha11 ingen alrninnelig lnann er. Manikaln har intet av Niles' livlighet, inen er tvert ⁰¹¹¹ preget av en viss avm5lthet og fyrstelig verdighet. Han gir selv tydelig ti1 kjenne a t ha11 ikke vil behandles son1 en hvemsomhelst. Derfor er det litt vansltelig B ltomme inn115 hlanikam, og det er ikke bare hails lneninger son1 ofte h a r gjort (let vanskelig for lnisjonslederne her hjemlne rik- tig 5 k o i n n ~ e 115 bolgelengde ~ n e d ham. I Asia stBr imidlerti'd hans stjerne i zenit.

Mens Niles er taleren, evangelisten, er Manikanl organisatoren og strategen. Og Inens Niles er teologen, skryter ofte hfanikain a!' a t han ikke h a r tatt en skikkelig teologisk eksamen.Likeve1 skal Rajah B. Manikam den 14. jannar 1956 ordineres soill biskol) i tamilkirken, nlidt under 250-firs jubileet for den ferste prote- stantiske nlisjon ti1 India.

Manikam er 58 Br nB. IIan cr fodt i Ser-India i nzrheten av Madras. Om h a n iklte h a r gBtt gjenno~n presteseminaret, betyr det ikke a t han mangler kunnskaper hverken om teologi eller

andre ting. Tvert oln cr ha11 re1 en av de

nest

l z r d e blant de unge kirkers ledere. Etterat han hadde fullfort studiene ved Madras Christian College, et av de heste i India, tilbrakte ha11 de neste ti Qr ved ainerikanske og engelske universiteter, mest som student, nlen ogsi son1 foreleser. Han toli den filosofiske doktorgracl, Inen a p i sin studerte han iallfall sil>ass teologi at han foreleste i flere semestre \,ad det liitherske seminar i Chicago.

Siste sto1)l)ested ved universitetene var Oxford, for han i 1934 vendte tilbake ti1 India. Der hle han straks viserektor ved Andhra Christian College og i 1937 sekretzr ved Det Kristne NasjonalrBd i India, Noen Br senere hle han generalsekretrer i rA'det.

Allerede ved Tambaram-konferansen i 1938 t r i d t e Manika~n fram sonl en av de kirbeledere i Osten so111 en m i t t e regne med.

Etter krigen ivret han for ekt kontakt ikke bare ~nelloln @st og Vest, lnen ~ n e l l o ~ i l landcne i Osten innbyrdes. Etter den store asiatiske kirkekonferansen i Bangkok 1949 ble han ogsB formaon for en @st-Asiakomrnisjon soln Kirkenes VerdensrBd og Det In- ternasjonalc MisjonsrB'd i fellesskap satte ned, og i r e t etter hle han de to organers felles @st-Asia-sekretter. De siste fen1 Br har s i Manikam reist fra land ti1 land i @st-Asia, knyttet forhindel- ser og formidlet salnhorighet og gjensidig forstielse. Det er iogen tvil om a t han her h a r gjort en stor gjerning. F e r hail startet

folte de kristne i Burma seg langt sterkere knyttet ti1 og haddc _- bedre kjennskap ti1 England enn ti1 sine kristne hredre i nabo-

landet India. PA salnlne maten Tar det overalt. Manikam h a r ar- rangert smA konsultasjoner for to eller flere land, han h a r f i t t Burma ti1 i sende m i s j o n ~ r e r ti1 India og arheider ~ n e d en sterre plan for reisende <<teamsn fra det ene land ti1 det annet. M a n - kaiii forberedte ogsB dcn studiekonferanserl om @st-Asia sorn ble arrangert i 1952 i Lucknow, og h a r siste Aret sanlnlen rned et team av eksperter gitt lit ~Christianity and the Asian Revolu- t i o n ~ , den forste samlede frainstilling av de asiatiske kirkers syn h i d e p i de sosiale forhold, de ikke-kristne religioner og kirkenes oppgaver i dagens situasjon.

Etter disse Br er det vel i dag ingen soln ined storre autoritet enn Manikam kan tale pA vegne av samtlige kirker i @st-Asia.

90

Han J7ar kjent og hetraktet f e r s t og f r e ~ n s t son1 cn vkuinenisli personBighet. Derfor vakte det noli atskillig overraskelse da i\Ianikam i 1954 ble valgt ti1 foriirann for Forbundet axr Lutherske ICirker i India. Riktignok var lian fpdt og opl~vokset i ta~nilkirken i Sor-India, Inen haddc side11 hatt liten kontakt ~ n e d den. I 1950 ble h a n ordinert soin prest i ta~nilkirken, men det var vesentlig for bedre

B

kunne ntfere sitt arlleid so111 @st-Asia-sekretrer. De siste Brene var h a n ti1 og ~ n e d forinelt ~nedleni av hladya Evan- gelical Lutheran Church. At de lutherslie kirker, nBr de skullc h a en indier son1 sin freiiiste inann, tok ha111 for noen av sine kirkepresidenter eller biskol~er, viser hedre elin noe annet hans posisjon. Da hiskop Sandegren i tamilkirken t r a k k seg tilbake, syntes det ogsB helt naturlig at Manikam, soln aldri h a r v z r t nle- nighetsprest, hle valgt som bans ettermann. E n kan ogsB godt forstti at Manikaiii beteiikte seg et h a l v i r for hail sa ja. Men at h a n slik er blitt lutherdonimens leder istedenfor sreise~lde i mkumenisk kontalit, gjmr det ikke niindre viktig B se nreriiiere pB hva h a n i virkeligheten star for.

Ved Tamharam-konferansen i 1938 var hfanikam teninlelig steil nasjonalist, og nBr det var tale oin misjonen horte han lenge ikke ti1 den1 som ferst lion1 riled kjrerlighetserlilari11ger. Iildias selvstendiggjorelse mildnet imidlertid betraktelig 118 hans 130- litiske nasjonalisme, og h a n has de senere &r ogsB gitt sterke

uttrykk for h r a nlisjonen har betydd. Men ha11 star ogs& kritisk

-

^--

overfor lnye av det niisjonen h a r gjort. Hail nlener sBledes at

den modernc ~ n i s j o n i India hegynte i den gale enden. De h a r

I

lagt vind pB B vinne lavkastene, og h a r derfor, ifslge Manikaii~,

~

ikke f & t t den innflytelse soln deres tall skulle berettige. Ankla-

Sen for ariskristendo~nn godtar h a n ogsti lner eller inindre. Hail

i

^{pp~p --}

hevder at hvis m i s j o n ~ r e n e istedenfor

B

velge den minste mot-

stands vei hadde begynt ovenfra og sokt & vinne de overste klas-

i

ser, ville kristendoninien i det lange 1011 betydd nler i India.

Manikam vil h a selvstendige kirker riled innfodte ledere sB sant slike kan finnes. E n av grunnene ti1 a t han selv ventet sR lenge med B si ja ti1 bisl~estolen, var visstnok at ha11 ville sikre seg a t h a n virkelig fikk rrere leder uten for mange restriksjoner

f r a de misjonsselskapene son1 star hak arbeidet. Me11 samtidig erklserer ogs.4 Maniliam at ~nisjonaerelle e n n i vil trenges i inange Br i India, tileu da soul hjelpere og spesialarbeidere. F m s t og frelnst trengs hjelp i videre uthygging a r skolevesenet og dell teologiske utdanning.

0111 Manikam n.4 er Mitt luthersk biskol), er ha11 like fullt nliumen. I achrisbianity and the Asian revolution^ skinuer hans I~ekymring for de emedhrakte skiller,, tydelig g j e n n o ~ n . Boken avsluttes lned en erklzring nAsia11 Churchmen spealisn. Deli hle skrevet a r en gruppe kirkeledere fra Burnla, Ceylon o g India, lilell etterat uttalelser Trar innhentet fra de audre liirliene i @st- Asia. E r k l z r i n g e ~ l gir nok i store trekk uttrykk ogsH for hlani- kanis personlige syn, ja det er vel her selve hovedstrommen a r unge kirkeledere so111 taler. Erlilzringen sier blatlt annet:

nNHr dere i TTesten tenker p i hvordau dere best kan stgrlie liirkens vitneshyrd i @st-Asia, l ~ c r vi dere huske a t vi tre~iger lnenn og kvinner s o ~ l l sammen ~ n e d oss kan leve u t Guds svar ti1 en splittet rerden. Dct totale behor mH m ~ t e s a r v8i-e samlede ressurser. Likevel kan r i ofte her ute se A~ldeus arheid hindret, fordi, 11.4 grunn a\. dercs skiller, et kirkesamfunn iklie %an hjelye et annet, endog nHr a ~ l l e t l ~ l i ~ l g e ~ l s store d m plutselig :ipnes. Send ilike ti1 oss misjonccrer soul ser liritisli pH I~verandrc over kirke- gjerdene. Vi trenger kristne, som, selr ⁰¹¹¹ de verdsettes sill hi- storislie a r r , ilike vil gjore de skiller permanente, som, hva de enn 1il.4tte l ~ e t y for dere, h a r atskillig 111itldre betydning her i

@sten. TTi trenges misjon:i.rer soln er villige ti1 .4 arheide i fullt fellesskap med hrodre med andre tradisjoner og gutlstjeneste- former. Det er hare 611 Herre, 6n tro, en d i p , (.n Gud o g alles Fader.>

hlange lutheranere, ogsH i India, vil noli h a f o r ~ n e t en slik er- klsering noe annerledes, liieli aeppe XIanikam. P i denne hak- grunn vil det derfor were dohhelt interessant

B

se hans liurs framover, b i d e i Forhundet for Lutherske kirker og i tamilkir- lien. Forbundet ble i sin tid startet med det uttrykkelige f o r m i l B arheide for en luthersk kirke i hele India. Det er ogsH komulet et stort steg i den r e t ~ i i n g riled det fellcs 1)ekjennelsesskrift so111

ble vedtatt i 1949. Manikam h a r likevel stilt seg tvilende ti1 hen- siktsmessigheten i & samle i en kirke s& mange forskjellige folke- slag skilt av s& store geografiske avstander soiu en fiilner i India.

Han h a r i stedet tydelig gitt uttrykk for a t ha11 h a r lner sympati med tanken om geografiske enhetskirker, slik som Sor-India- kirken. Tainilkirlieil ligger innenfor Sor-India-kirliens omrade.

Det hlir vel neppe uten konsekvenser a t den har fAtt en leder soill tidligere h a r g&tt sterkt inn for at lutheranerile hurde g& inn i samlings-liirken. <For eller senere vil vi g& med. Da er det hedre a t vi gjor det nA, mens vi enn& lian ove innflytelse pA hvordan den nye kirken vil hli. ⁰¹¹¹ ti Br er det for sent. Vi in& ikke koin~ile for sent ti1 husse11.u

Dette hetyr sikkert ilike a t tainilkirlien nesle fir slutter seg ti1 Ssr-India-kirken og a t de andrc lotherske kirker folger i kjsl- vannet. For om Rlanikain nok er en mann med sine besteinte meninger, s& h a r ogsA arlteidet i Icirkenes VerdensrRd og Del Internasjonale hIisjoilsr&d ~ i r k e t utvililende p& hans diploinat- iske egensliaper. De soin h a s fulgt hails utvikling mener ogsA &

finne hos h a m en stadig okt vilje bil 3 forst& ogsA andre syns- punkter - og en stadig klarerc forstaelse for og Iijaerlighet ogsA ti1 den lutherske kirke og hekjennelse.

E n av Rajah B. Manikams kjepphester er ideel1 oil1 atoveis- misjonu. 1,ike viktig s o ~ n a t inisjonrcrene fre~ndeles drar ot, er a t ogsB kvinner og menn f r a Asia o g Afrika drar ti1 Europa og Asia. De skal i k k e dra dit hare for B avises fram)) soin iilisjonens frukter, inen fordi de har et budskap B hringe, soin trenges nett- opp i Vesten. BAde D. T. Niles og Manikanl h a r selv vaert av de flittigste inisjonerer. Rlisjonrcrer er ikke alltid populrere i de landene hvor de koinmer. Me11 singhaleseren D. 1'. Niles og in- deren Rajah B. Alanikam liar hidratt iner enn dc fleste andre ti1

& la Vesten f & et riktigere hilde av det kristne liv i Osten, ined

dets frimodige og alitive tro, riled det fulltoneilde evangelinin, Inen ogsh ined deres prohle~iler og bekymringer. Vi in& vrere glad for a t der framstAr slike lnenn ti1

K

fore Icristi sak videre blant de fargete folk.