Visning av Norsk misjon i tall

NORSK MISJON I TALL

a v

L. G. T E R R A Y

Den siste norske misjonsstatistikk sto i NOTM 1955 (s. 230-242).

Det gBr som regel flere Br mellom hver gang en slik statistikk blir offentliggjort, og noen av tallene ble gjengitt og ti1 dels kommen- tert i dagspressen og i flere misjonsblad. Dessver~e viser det seg at statistikken og de tall som er gjengitt etter den, delvis trenger B bli korrigert.

1. Ved utarbeidelsen av statistikken gjorde en seg skyldig i en forglemmelse idet Telegrafverkets illisjonsforbund ble utelatt.

Denne organisasjon var heller ikke tatt med i de to statistikkene som st0 i Norsk HBndbok for Alisjon henholdsvis 1949 og 1952.

Telegrafverkets blisjonsforbund har imidlertid eget norsk arbeid og er derfor B betrakte som selvstendig norsk misjonsselskap i gruppen nsamkristne samfunn (selskaper))), p% linje med Det norske misjonsforbund, Frelsesarmeen, Norsk Evangelisk Orient-

~ n i s j o n og Den norske misjonsallianse. Vi tar her med de vik- tigste oppgavene for det Br siste statistikk gjaldt, 1954. Misjons- mark: Swaziland, S. Afrika. hlisjonaerer f r a Norge: 2, innfrrdte medarbeidere: 2. Innlagte pasienter i arets lop p% klinikken: 39.

Antall pasienter i Brets 10p pB poliklinikken: 3254. Inntekter:

kr. 15.572.00. Utgifter p% feltet: kr. 13.607.00.

2. I de tidligere statistikker pleide man B oppgi selskapenes inntekter og ntgifter slik at man bare regnet med hovedkassenes inntekter og ntgifter, men ikke kretsenes. Det som f . eks. gikk med p i B lranne kretsenes arbeidere osv., kom ikke med i stati- siklten, bare det som var overskudd hos kretsene og ble sendt videre ti1 hovedkassen.

Ved denne fremgangsmbten kan imidlertid statistikken ikke gi et riktig bilde av hua som gis atil misjonena i Norge. Ved ut-

anbeidelsen a\, den siste statistikk ba vi derfor om a t en matte ta med ogsB kretsenes inntekter (under rubrikk 14: Inntekt i Norge) og kretsenes utgifter (under rubrikk 18: Administra- sjonsutgifter og virksomheten hjemme).

Et av vBre selskap h a r ikke vaert opp~nerksom pb dette og har, son1 tidligere, bare oppgitt houedsfyrefs administrasjo~~snt- gifter. Slik kom statistiliken ti1 B vise a t f. eks. Norsk Luthersk Misjonssanlband brukte 46,5 % av sine inntekter ti1 hjemmear-

t

heid, Santalmisjonen 44,6 %, men Det norske misjonsselskap bare 12,6 %. Det riktige tall for sistnevnte selskaps vedkommen- de ligger nok atskillig hwyere. For wvrig er selskapene selv an- avarlig for de opplysninger de sender inn ti1 offentliggjorelse i Norsk l\lisjonsstatistikk.

3. Hva angbr antall misjonaerer i to selskap som arbeider pb nordisk basis, nemlig Santalmisjonen og Buddhistmisjonen, m i det understrekes a t tallet s o ~ n er i statistikken, gjelder norske rnisjonaerer (aMisjourerer underholdt fra Norgew). I noen blad ble det oppfattet som om misjonaerene fra andre land ogsB var inkludert i tallene. Vi gjentar derfor antall norske misjonaerer for de nevnte misjoners vedkommende: henholdsvis 62 og 4.

Stofteorganisasjoner

En vanslielighet ved de statistiske skjemaene sorn har vrert brukt i Brenes I0p, er a t de ikke kan gi et bilde av stotteorganisa- sjonenes vi~ksomhet, som i mange tilfelle faktisk er sterre enn de mindre selskapers innsats. VBr stwrste astwtteorganisasjons~~

budsjett er fem ganger s i stort som vart minste eselskapss bud- sjett. Men deres gaver sendes ti1 de enkelte selskap, gar inn i disses regnskap og blir derfor sjeldent lagt tilbwrlig lnerke til.

Noen av dem statter dessnten utenlandske selskap. Vi vil t a dem med her i t u r og orden. Tallene gjelder 1954.

Den norske lutherske Afrikan~isjon stotter The Evangelical Alliance Mission ( 2 misjonaerer) og Norsk Luthersk Misjonssam- band ( I ) , med tilsammen kr. 11.713.06.

Liererinnenes Misjonsforbunds bidrag er fordelt pa fwlgende selskap: Det norske misjonsselskap 8 misjonaerer og 2 mnfadte 229

arbeidere, Norsk Luthersk Misjonssamband 3, Santalmisjonen 3, Israelsmisjonen 1, Schreudermisjonen 1 misjonier (sistnevnte bare delvis). Uttrykt i kroner og orer utgjor denne stette ltr.

108.366.45.

Kuinnelige Misjonsarbeidere stetter dansk KMAs arbeid blant armenske flyktninger, underholder 1 misjonier i Santalmisjonen og gir stvrtte ti1 Israelsmisjonen. Bidragene ti1 disse selskap utgjor kr. 26.182.99.

Norges Kristelige Ungdomsforbunds Ungdomsmisjon stetter felgende misjoner: Det norske misjonsselskap 5, Norsk Luthersk Misjonssamband 1, Santalinisjonen 1, det felles-lutherske arbeid i Hong Kong 2 misjonaerer, - med tilsammen kr. 48.523.60.

Sykepleierskenes Misjonsring underholder fem'misj'onierer i felgende selskap: Det norske misjonsselskap ( 2 ) , Norsk Luthersk Misjonssamband ( I ) , Santalmisjonen ( I ) , Israelsmisjonen ( 1 ) . Samlet sum kr. 49.760.00.

Telegraf- og Telefonfunksjonz~renes Lutherske Misjonsforening underholder 1 misjonacr i Santalmisjonen (delvis), 1 i Det norske misjonsselskap, 1 i Norsk Luthersk Misjonssamband og 1 i Den evangelisk-lutherske frikirkes China- og Japanmisjon. Samlet bidrag kr. 18.509.00.

Norsk Ssndagsskoleforbund sender sine gaver ti1 forskjellige barnehjem og sondagsskolearbeid. I 1954 ble gavene fordelt mel- lom Det norske misjonsselskap, Norsk Luthersk Misjonssamhand og Santalmisjonen og utgjorde tilsammeil kr. 21.417.69.

Alle disse stetteorganisasjoner stBr pB lutherslc Kekjennelses- grunnlag.

Andre misjonstiltak

Enkelte andre ti,ltak kan ikke kalles for st0tteorganisasjoner i egentlig forstand, men hidrar p i en eller aimen mate ti1 misjons- arbeidet og her derfor nevnes, nBr man vil regne opp Norges samlede misjonsinnsats.

Norges Kristelige Sfudent- og Gymnasiastlag har i en Brrekke vi'st sin iilteresse for og kjaerlighet ti1 misjonen ved B under- holde en stipendiat f r a en ~ n 0 r S k misjonsmarkw under studie-

opphold i Enropa eller Amerika. Madagasltar, India, Japan har i t u r og orden hatt sine stipendiater. I 1954 belop utgiftene i denne forbindelse seg ti1 kr. 3.570.00.

Det norske Bibelselskap har i de senere Br pBtatt seg tryknin- gen av Bibelen pB gassisk og gitt bidrag ti1 trykningen av Bibelen pB mbum (Kamerun) og santali. Den summen som i 1954 ble brulit ti1 dette formB1, nacrinere bestemt ti1 den gassi'ske Bibelen, utgjer kr. 101.064.58.

Iiristelig Legeforening har blant sine inedlemmer en rekke misjonsleger. Disse underholdes av de forskjellige selsltap, men Legeforeninge~i biclrar leilighetsvis ti1 deres underhold ved f. eks.

B abonnere pB fagtidsskrifter for dem, med bidrag ti1 innkjep av legebil eller medisinsk utstyr osv.

Akaderniske Frivilliges Misjonsforbund gir ikke direkte bidrag ti1 ~nisjonsarbeidet, men opprettholder kontakten med de av sine

~ n e d l e m n ~ e r som h a r reist nt som misjonaerer.

Kirlcens Nodlijelp er ogsB kommet med i misjonsarbeidet siden I

Inan begynte B sende materiel1 og pengehjelp ti1 flyktninger pa misjonsmarker: H'ong Kong, Syria, Korea og Israel. Belepet ut- gjorde i 1954 kr. 30.140.00. Vi kan legge ti1 a t det Brlige belep h a r siden nBdd det mangedobbelte, sacrlig gjennom den store inn- samlingen ti1 Hong Kong i 1955.

Og endelig her vi regne som misjonsgaver ogsB de gavene som gis ti1 Egede Znstituttet f o r rnisjonskunnskap og misjonsgransk- ning. I 1954 utgjorde dets inntekter kr. 25.704.20.

Hvor meget gis det <<ti1 misjonena i Norge?

Dette spersmBl er det selvf0lgelig ingen lett sak B svare pa.

Selskapenes regnskap omfatter jo alltid bare kroner og 0rer sorn virkelig h a r passert regnskapsbekene. Men dertil kommer gaver og utgifter som det ikke gis kvittering for og ytelser av diverse slag sorn ikke lett Ban regnes om i penger: personlige gaver ti1 misjonacrer, gaver ti1 ntlodning, mat ti1 bevertning eller f . eks. en ting som bensin ti1 bilen for B skysse predikanten ti1 og f r a metet, dugnadsarbeid ved bygging eller oppussing av bedehus og misjonshns, vBre mange embetspresters og leke krefters fri- 23 1

villige innsats i hjemmearbeidet, eller misjonzerenes aooertids- arbeid,, som de ikke f i r ekstra betalig for osv. osv. Skulle alt dette regnes om i kroner og urer, ville (<regnsltapetw sikkert kunne oppvise tall son1 er det flerdobbelte av hva statistikken vises. Det m i selvsagt ogsi sies a t et slikt eregnskapa ville overraske o g s i av en annen grunn. Det ville vise a t det som brukes ti1 hjemme- arbeidet, b i d e av penger og annen innsats, er det mangedohbelte av det som anvendes ti1 det egentlige ~nisjonsarbeid ute,

-

Men holder vi oss nukternt ti1 selskapenes og de andre misjons- tiltaks regnskap, konlmer vi ti1 det resultat a t det i Norge ble gitt temmelig nnyaktig 15 millioner kroner ti1 rnisjonsarbeidet i 1954.