iaen tiREke i ~ ~ h n e n e

.&-as v. ^{> * .}

.

-

iaen tiREke i ~ ~ h n e n e

Hva med kystoverv ^m

^{I -}

^{m ,}

^- 4 ^,,

-l?

Da

Fiskeridirektoratet i mars

1989

@itet h fral--

en og nuen kilometer lenger nord i byen - ute pai Nord-

nes, vegg-i-vegg med Havfmkningsinsiituitet - ^{savget M}

for

at det ble innredet et operasjansenter

elkr et

bered-

skapmm

for

d kunne t)hjtere kriser og

e k s t m d m

begivenheter i kystwmn. Og det var ikke SA dumt,

for

noen m h d e r senere fikk vi en

kram w s t -

ring i Ryfyike. Dereiter kom diverse djeutsiipp fra gebrek- kei@ utenlandske lasteskip ptf vei tett inntil naskekysten med ubendig vite til d renne inn i aktueile

og dmipskjær.

I fredstid er det et lite kalekbkop av e k s m o d m hendelser, aksjoner og kriser ute i fdten som

m;i

h&&

teres av direktomtet og dets ytre etat, med eller uten eksnabevi@ninger og o v e r s k W ~ . Menyen kan jo Leks. se slik ut: aigqpblomsbinger, ndiytting av

m r e m l e g g ,

' M a v ~ m - ~ ~ -

ende rwnming av M, forurensing og u t s l e nil

narre kyst-

omdckr, seiinvasjoner og innsamling av &i sel og hval-

k a d m ,

konttvil av oppdrettsannlegg,

-leg-

ging, mil@undersakelser, d i n g av ettervrervr-

@

fisk av seismologiske sprengninger m-m.

Sd var det fiske+ynene. Diss8

er genemit etablert

fordho&ordenmellomdeulikeredskapene~nske-

feltene, og haoW sin viktigste funksjon undrer sesong- i i s b r h e

n& det var s-

ansamlinger av fmWyw.

Men i de -re drene har det vist seg et klart behw

for

d intensivere kontrolen pd flere om*r enn som d:

akt miljiaoveNåking,

&t

informasjons- og erfananngsA&s /ing mellom s a l g s l a ~ e r i o r g a n i ~ , konidiverk og politimyndghet. for d nevne noe. Og for ikke d snakke

M

den generele aktivitetsøkningen i kystomrddene med de interessekonfliktene dette medfarer. Stikkord:

hit&-

fiske, Mt- og tifluftsliv, havbruk, skjell-raving, taretareird- /ing og industriivirsomhet - ^he~rnier oppankring av

olje-

rigger og lastebøyer, rnrledninger, kabler ...

Fiskerifo~aItninggen har de beste forutqetninger for 4 ivareta og koordinere kystove~CU(ingen. Jeg vil spesielt nevne den daglige kontakt fiskerisjefene og fiskerireii- lederne har med de næringsutmerne som er direkte av- hengige av livet i havet - et liv som

M

har ansvaret for og er saii til 4 forvalte. Det vil si fiskere, fangstfdk og oppdrettere. Disse er vanligvis de forste som vil registrere

aktuelle

problemer som Leks. oteforurensning og

alge-

oppblomstnstnnger W e nær kysten og lenger ut i havet.

W

har

@entatte ganger erfart at slike opplysninger fort- lepende rappoderes til RetHedniqstjemsten.

Dette

unike apparatet strekker seg fra Va- til Fredrikstad. En slags sonar for senbalmyndighetene ute i fylkene, ute i kom- munene, ute i distriktene, ute i favstelinjen, ute i felten. Et

uperatrratrvt

korps for oss som sitter i S-aten

eller

i

&re

Sbttsgate for den saks

skyid.

Ikke nok med det. Relikhiirigslienesten har f&t

et direkte

og ai&t inngrep med CoastwaBcSi Europe og

h a v t foi skdene i 1 - -

^HOWS

-

som drives av Uidamings- og

Og-.

H e r k a n k y s f s k o h e ~ v æ r e V g r e d e ~ h & i -0gkysfsovlen.

SA hvorfor ikke uhnuhnMe

dette videre? W har en bered- skap, et operasronssenter, en yb-e etat i felten, inngrep med mil@databaser, et korps som kan

takle

eMmo&

nære begivenheter og kriser samt et omfattende kystolop syn. W har med andre ord de ingredigrensene m skai til

for

d kunne m e de ulfordringene som ligger i dei

&ende

behovet for oveNaking i kystsonen. W har ressur-

sene- W burde kunne kystovendking.

Fiskenkiirektoratet - hvori innbefattet Rettledningstje nesten - ^lner Wgelig ha det ovemdnete ansvaret for en integmrt ressurs- og mi@cwew&ng i kystomddene, og det ber taes utgangspunkt. i de allerede eiablerte fisketi-

oppsynene ved m y g g i n g av en slik utvidet mil@ og

av kystsonen.

76. ARGANG Nr. 5B Juni

-

¹⁹⁹⁰

utah

^-ig

ISSN 0015-3133

Redakalon:

Per-Manus Larsen Dag Paulsen M M Hamre

Nina

s.

Bjerngwy Annonser:

Esther-Margrethe Olsen FisketsGang!sadresw F H r e k w a t e l

Postboks 185. 5002 Bergen TM.: (05)

n

80 00 Tryktioffset U J d n G r k g

Abonnement kan tegnes ^{ved alle post-} steder ved imbeWq av abonnements-

b&A pB pstgirokonto 5052857. pSi k o m nr. 0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i F i r M w a t e t s kassa- kontor.

Abonnementsprisen p& Fiskets Gang er kr. 200.- pr. &r. Denne pris gjelder for Danmark, Finland, Island og Sveri- ge. 0vnge utland kr. 330,- pr. &r. Ut- land med fly kr. 400,-.

Fiskerifagsiudenler kr. 1 W,-.

ANNONSEPRISER:

111 kr. 3.900,- 114 kr. 1

.m,-

112 kr. 2.000

Eller kr. 6.50 p. cpalte mm.

Tillegg for farger:

kr. 800.- pr. farge

VED ETERTRYKK FRA FISKETS GANG

d

BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 001531 33

INNHOLD - CONTENTS

- ~ - o f ~ i n t h e ~ i ~ o f f i s h e r f e s :

Can it a n ~ o n ~ e BO

e

the responsibities it has been Megated?

4

Storefonentnhlgerli1~fordrnir(an:

-

Men fisk bei som sunn mat, il- wnn medisin - G l e w i t a r r p e a a l i a r s I b r t h e O m e g a - 3 ~ :

But15strstmu&i&merketedaswholesomefood,nOtas~ne

6

I - - :

mag-ig

-

Intema- madwihg: and diffrarlt

7

~unoiang#ventænmlbkknskwlsektor

-

B;gchallengesfortheiish&?secdwinNamibia

8

SKAGM:

Den stemte i -k noensinne

-

T h e l a r g e s t e n v r r o n m e n t a l ~ i i o n i n L h e ~ , ~ e f

9

E F ' s ~ o m ~ t i l ~

- T h e E E C ' s r e g v ~ I b r l h 8 ~ d o i l s f i s h e r y ~

11

FrihfmMsWw for tkk og flslrmrw i EFTA

t6

- A l e x H s k k I n i h e / r i s h ~ ~ e d o r a t e d ~ :

E C s h i i s on

m

size d the is preventing IM progress

23

- m m - 26

S m i k n i s k ~ ~ o p p d ~ ~ i ~ o g ~ o m s d a l

-

~fishfarmirigindusbyni,~andRumsdaloganizesforo~n~ionhygiene

27

p i - -

-

^{Prepareti for acbion in the coastal} watm

29

1989rapport for Noiske TtllkmedHkm F m i w : RewM bedre enn pmgm##i

-

E ~ ~ ~ m i c a l from the trawling-&t for 1989

31

Færre hindringer for fisk#ksportm i 904rene

- F~bamerStofishexpofihth81990's

32

fiskeri min^ p& Fldrerimessen i Bergen:

-

Kvalitet i alk fi.ksilnæfingcns iedd m foruWetning for vekst i Kyst-Norge

-

Minister fw lisheries at iiw fishing fair in Begen:

Qualify IS a musr for grmvih in coastal Norway

34

Ame S~~IIC, O p p i y ~ n i ~ l g c t for tlsk:

-

^Vi m& MI bedm pd hjemmemarkedet

We must be betier in ^{mr omi} home rnarket

35

~ e d a k s @ m avsluttet 2oi64l

Kan ikke lenger _ta ansvaret den er pålagt?

-Skal

ffskerifonraltningen

ha -for

utviklingen av

havbruksnæringa I Norge

sB m4

vi og&

ha den midvendig6

ekspertiiren.

Den hara ikke &g.

Avdelingsdiralrber Dag Wler ved

Havbniksavdelinoen

i

Fiskeridirelaoratet

kommer med krafti-

ge dgnaler

om

at

avdeli* ikke

kan ta

det ansvamt den er

p8ilagt.

M l e r viser

til

de store

utfordrinaene stb overfor

oa

mener

at det er

helt

at forvaltningen air

^tiIfmrrt

^den

fwdvendfge eksprtise

far

A

kunne takle

disse.

-

Næringa har betydelige 8konomiie pioblemer, videre sirir den med syk- dommer og vansker i forholdet til vill- laksen. Den har og& et forhold til m i l j a B ivareta, hevder Mler. Han sier seg fom0yd med at det juridiske feitet ved Havbruksavdeiingen er godt dekket. Men

s4

begynner det bli tynt. Vi har f.eks.

ingen

&onomer som

kan gi &d i &om- miske saker. Disse finnes riktignok andre steder i direktoratet. men vi kan ikke pB- legge dem B vurdere saker for oss. NBr det gjelder sykdommer har vi en avtale med Veterinæravdelingen i Landbruks- departementet om en deling av ansvars- fomoldet. Men denne delingen betinger av vi fAr veterinærer p& avdelingen sier han.

Teknisk kompetanse

Hveri

Ar

rammer det 2 m i l l i e r i n d i e r fra lakseanleggene her i landet. Dette representerer SA mange mningslaks at en kan begynne B sammenligne med det totale antall villaks. Mdler mener at for- valtningen har et soleklart ansvar overfor de naturlige laksebestandene. For 3 hind- re m m i n g m l anleggene kort og godt gjeres sikrere. Det kan gjeres ved at vi far en typegodkjenelse og en anleggsgod- kjennelse. Det er da vi havner opp i en rekke tekniske problemer. Riktig nok er det private firma som skal sta for selve godkjennelsene, men vi trenger en kom- petanse til B avgjøre om disse typegod- kjennelsene er gode nok. Denne kompet- ansen har vi ikke. I tillegg til sykdom spil- ler og& de genetiske blgene av rmming en betydelig rolle. Det er klart at den ge- netiske siden mB vises mye starre opp- merksomhet. Dette ansvaret kan jeg imid- lertid ta meg av personlig. Jeg har tross alt jobbet med disse tingene i lengre tid, mener Mdler.

Manglende algeekspertise

Men n& det g j e m algeoppblomstringer glimrer ekspertisen igjen med siit nær-

mest totale fravær, hevder avdelings- direktwen.

-

Vi

d

vente at slike opp Momstnnger vil gjenta seg. Ng vil jeg gjer- ne honore innsatsen

som

er gjoit fra di- rektoratets side for d avverge katastmfer,

men

kan ikke unnlate nevne det faktum at Havbruksavdelingen ikke har kompe-

tanse

p& pianteaiger. Verken F-irek- toratet eller Havfocskningsinstiarttet har dette idag. Moitiltak skal demten for- beredes. Her skal vi &vsa@ bruke forsk- ningen. men det

er

forvaltningen

som

har

ansvaret

Igjen

er

det ekspertisen

som

mangler, hevder han. Dag M l e r mener det er av avgjemde betydning at vi like vel ikke

ser

oss Hind p& dagens situasjon med tilhiwende problemer.

-

Vi m&

ta

for

oss

de ufordringene

som

l ii v& kystsone. Jeg er overbevist om at Fiskeridirektoratet har muligheter til ikke bare utfm fra dag til dag opp gavervmen ogs8

trekke

opp linjer

for

frem- tiden. Ikke

noe

annet kystomrade i verden kan sammenlignes med

&.

Den

gangen

jeg begynte min karriere i havbruksnærin- ga var det ogs8 med f0igende s p ~ ~ s m 8 i 1

i bakhodet: Nemlig hva vi kan gjm

for a

øke matproduksjonen i kystsonen. Det er det som virkelig teller. Det er ingen hem- melighet at jeg da sikter til kultivering av aiger, tang og tare. Alle vet at dersom vi fBr enda et WrkeBr i USA, vil kornprisen stige. Det er et ferste signal. F& vi take- katastrofer nytter det ikke med de ressur- sene vi har.

Tang, tare, botnlus

Derfor er det n0dvendig A se nærmere pA det potensiale vi sitter p& og vi vet at mange av d itang og tareartene er fullt brukbare. Det er snakk om protein&

og det kan være grunnlag for en industri.

Da dreier det seg fremdeles om akvakul- tur. Jeg er klar over at mange fnyser av dette og hevder at det ikke h n e r seg.

Men jeg snakker i siste instans

om

mat.

I Japan kultiverer de alger osv i stor m & - stokk. Vi trenger imidieriid ikke bare nev- ne alger og tang. I den forbindelse er pro-

sjektet til Fiskerisjefen i Sogn og Fjordane

p& det lille krepsdyret botnlusa uhyre inte-

ressant. Vi vet at potensiale er der, vi er bare ikke begynt B klartlegge det.

sier

Mieller. Han

si&

fast at F i i m k b m t e i

1

d

Mi bedre i

stand

til A gi &i til

den

, næringa det

skal

forvait8 og til tenke fremwer. Dette er VM hovedansvar.

Inspirator

Det er ikke snakk om

ta

forskningsopp gavene fra noen, men vi skal være en inspirator. en initiativtaker til B fB ting gjort. Da mB det sitte folk her

som

har den tilstrekkelige kunnskapen for B kunne se ting i perspekav. mener Msller. Han peker pB en videreutvikling av Lenka- metoden som snskeli for fiskeriforvalt- ningen. Finne frem til bedre verdiir ved b1.a. kartlegging av de rene marine res- sursene. Da tenker jeg p& gyteplasser, oppvekst av yngel osv. Dette ligger idag ikke i Lenka. Jeg har ikke noe imot at vi bruker Rettledningstjenesten ⁱ mye av dette arbeidet, men det skal samkjms og registreres. Som forvalningsinstitusjon må vi i langt større grad ha greie pA hva vi forvalter. Da trenger vi mer ekspertise.

Havbruksavdelingen i Fiskeridirektora- tet bestar idag av to kontorer, ett for for- valtning og ett for utredning. Det ferste har ansvaret for at dagens næringsutvik- ling felger de retningslinjer som er ned- feil i lover og forskrifter. Utredningsavde lingen skal prme B se fremover.

-

Det kan tenkes at den f m for abrannslokking~ vi driver med er haplas mot de store utiordringene

som

vi vil mate, dersom vi ikke er i bestiitelse av nadvend'g kompetanse. avslutter Dag Wler.

i-i

Per-Marius Larsen

Nr. 5B

-

^1-

w

- ^{Fra =--a- til L}

m

^{, , , , , , , , i s k}

gevinst for fiskerne!

Det knytter seg stor interesse til det dkalte ubotnlusprosjektetæ i regi av Fiskerisjefen i Sogn og Fjordane.

For fiskerne kan fangst av botnlus i kombinasjon med vanlig fiske bety at en i tillegg til

A

fangste p& en tidligere ikke utnyttet ressurs ogsi kan spare seg for mye irritasjon og ekonomisk tap i form av reduserte

plager med lus pB fisk i stbnde redskap. Forelepige pmer viser at botnlusa egner seg ypperlig som fortilskudd til marin fisk i Mde oppdrett og pA sikt p& havbeite.

Nestleder Audun Nybakk ved Fiskerisje- fen i Sogn og Fjordane forteller at bak- grunnen for at en ble interessert i en kom-

mersiel utnyttelse av botnlusa var det omfattende havteine-programmet som kontoret hadde sekretariat-funksjonen for.

I forbindelse med utprwing av teiner på bunnen som ikke egner seg for linefiske, nettopp p& grunn av botnlusa, draitet en da alvorlig hvordan en kunne kvitte seg med denne plagen. For en plage har det- te sm8 krepsdyret med det latinske nav- net Cirolana Borealis alltid vært for fiskere som har drevet med gam og line langs kysten og i Nordsjmn.

-

^{Vi snakker om ei Aisekdyr} som ofte breiinnes i stort antall p& ded fisk. Det er innmaten som Mir angrepet

og

lusa etterlater seg bare hud og skjelett. Den gjm heller ingen forskjell p4 bein- og bruskfisk. Ogcd b e n d e fisk i gam og line Mir angrepet, fremholder Nybakk. Sehre lusa kan bli 3 centimeter lang og har b ~ n t pigment ph oversida. Den finnes p& sand og mudderbunn ira 20 og helt ned til 1.400 meters dyp og er vanlig langs nors- kekysten.

Prosjektet, som etter planen skal slutt- fores i oktober m8ned 1991, vil konsent- rere seg om hvilke anvendelsespotensiale som ligger i botnlusa som for og fortil- skudd til marin fisk. Både ved Akvakultur- stasjonen Austevoll og ved oppdrettsan- legg, viser enkle forsak at både smolt og stor fisk forsynte seg av frossen botnlus med glupende appetitt. Et foringsforsøk

G

ved Akvariet i Bergen, som blei gjort p8 alle arter fisk, indikerer det samme. Her pekte interessante arter

som

b1.a. s d a k s og wgvar seg ut

w

grådige.

I tillegg har en sendt p m e r til Sveits fot utpr0ving

som

fortilskudd til mt.

Sveits produserer m t i store darnan- legg. Og& botnlus

som

tilskudd i pels-

b

^{dyilor kan vare}

^ei

anvendekesomW -

- - i

- og man har i den forbindelse forsynt R i

gnippa toi mB0tr1-1~

-

^{Gninrr ber med p m -}

kn Sui(pn

-

^{viser hm tmi}

-

^Ved Fiskeridirektoratet

er

bade Emæ- hmwamo ringsinstituttet og Sentrallaboratoriet kob-

-

let inn for A ta seg av analyser av botn-

lusa. Man vet fra fm at den ikke skiller seg vesentlig ha andre krepsdyr med hensyn til innhold av proteiner osv. Men man er spesieli interessert i innholdet av fargestoffet astaxanaiin som kan gi lak-

sen

den helt spesielle wdargen i kjaiiet.

Fangsttekndogi og ressurser Et viktig delprogram vil ta h h d om utvik- ling av fangstteknologi, fangststrategi.

kartlegging av ressurser og fangsteder for botnlus. Forebpig har en kommet til at vanlige krepseteiner trukket med plasi er den beste fangstredskapen. Men her gjenstar mye prwing og feiling. NAr det gjelder s t m e l m pA ressursene

s 4

er dette ikke tallfestet. Man vet imidlertid at lusa opptrar i store mengder. Et annet delprogram skal avklare utnyttelse av lusa i kommersiell forproduksjon og til slutt ett som g& ph markedsvurdering og omset- ningsfonner av den sma krabaten.

Styringsgruppa for prosjektet bestar av representanter fra Fiskerisjefen i Sogn og Fjordane, FTFI, Fiskeridirektoratet, Sogn og Fjordane Fiskarlag.

samt

Sogn og F jFiskeoppdreitarlag. Akvainfonn i MBley har sekretanatsfunksjonen. Pro- sjektet er kostnadsregnet til i underkant av en million kroner og er finansiert av DU og NFFR i felleskap.

i@

Per-Marius Larsen

Nr. 9 6

-

¹⁹⁹⁰

m

St- f o ~ m i n g w til Omega3 f m -

- ^{Men fisk bør}

markedsfares som sunn _mat, ikke som medisin

-

flsk er sunt! Det var gjennom gangstonen blant de vel

250

dele- gatene som nylig var samlet i Oslo under

mottaet

«Fisk=en felles hjerte sak*. SparsmBlet om hvorvidt Omega4 fettsyrenes helsebring-

ende effekter

var egnet som grunn- lag

for

en felles markedsferings- kampanje for fiskeprodukter mel- lom de nord-atlantiske fiskerina- sjonene, ble derimot

mett

med skepsis.

- Med

dagens kunnskap vet vi nok til

ufwbehddent

A kunne gA god for Omega-3 feitsyrems forebyggende funk- sjon, fastslo professor dr. med. Kaare R.

Fburn fra Universitetet i Oslo i panelde- batt allerede pil konferamem f m e dag.

-

Derimot gjenstsr mye forskning

far

vi kan si noe om stoffets betydning ved be- handling av lidelser, understreket han.

Overbevisende indisier

Fm det hiadde konferansedeltakerne f& keridirekbmtets Emæringsinstiaitt utttyk- sannsynlii til glede for legemiilindu- presentert resultatene

fra

de siste h stu- te det:

-

For den v a n l i forbruker vil strien. Fiskeprodukter ber derimot og& i dier av Omega-3 kitsyrmes medisinske

helseaspeMei

ved fisk fortsail være un- fortseitelsen markedsham som sunn og betydning. B&e den amerikanske profes- derordnet viktige markedskriterier som god mat, og ikke

som

kapsler, var pane- sor dr. Alexander Leai fra Harvard Mi- kvalitet, pris og status.

lets

r&.

al School. og v&

egen

professor dr.

med. Kristian S. Bjerve fra Universitetet i

T n n a h . iramla overbevisende i n d i i y.1, B Dag Paulsen

som

widerbygget teorien

om

Omega-3

f e mhemngende effekter

d

Det f o m i ikke at professor drmed.

uEke l i

som

h j e r t ~ - s y k ~ r . Ame Nordmy fra Unkmitetet i Tmmw haytblodtryldr~gkreff senereidebattenmmamnetathansom

Er

d

de kvende medisbiske forsk- forsker ai&i t i d i i i hadde opplevd SA ningsmsulIa!ene ornknng Omga4 ei store forventrYnger

som

det i dag ble sliil veiegnet argument til

A

ake forbniket

av

iil den fremtidige Omega-3 forskningen.

fiskeproduktW

-

Nei, m& Mi konldusjo- Mange qmsm& si& imidlertid ubesvarte nen p&

debauen som

fulgte forskerne fer kunnskap

om

Omega-3 kan

anvendes

melkm.derdeiiestevarkritisketiien medismsk.

. .

ensidigfokuseiingpBchnega-3fammn. -Resuttat~n~fradenneforskningen Som prdessor Georg Lambertsen fra Fis- ville

uhrilsomt

W medisinsk betydning,

Nr. 9 6

-

1990

Dyrt ^og vanskelig

Internasjonal markedsfering er FidreiopDd-Salgdagharfkregan-

kostbart og komplisert. En felles ^{ger tatt initiaiiv til} felles markcdsteringstil-

kampanje for fiskeprodukter, med tekmedutlandet-hobkmeterkortnack-

vekt

DA

helseaspektet, bar staites ^ne, sa dinktei Odd Stdnsbe.

vekt.DA.helsea& bar sktes av myndighetene i

landene

som deitar. Men ferst m& grunnlaget for

en

felles markedsfmringskampanje neye utredes.

Dette var

noen

av synspunktene

som

kom fram n8r spersm&let om samarbeid og markedsfering over landegrensene ble debattert under den to dager lange fiskerikonferan-

sen

i Oslo.

Og& blant markedsfwings-ekspertene

som

deitok ble det uttrykt om verdien av Omega-3 til markedsfmrringsfonnIl. Fra

canadisk side kom det fram at myndighet-

I

FidreiopDd-Salgdagharfkregan-

ger tatt lnitiaiiv til felles markcdsteringstil- tekmedutlandet-hobkmeterkortnack- ne, sa dinktei Odd Stdnsbe.

personer som ikke kan mistenkes for

A

ha proiittmotiv, sa Steinsbra. Han pekte og& pi4 problemet som kunne opp* nIr kravet til serimitet skulle forenes med et klart og _{enkelt budskap} i markedsfrarin- w'"'

Stein- stilte til slutt to klare vilk8r dersom FOS skulle bidra økonomisk til en felles markedskarnpanie. Den matte

I

begrenses til tiltak der de deltagende na- sjoner hadde helt klare felles interesser.

Et annet krav var at og& myndighetene

mItte stnitte kampanjen. _L

ene fortsatt var tilbakeholdne med I fast-

sia helsaspektet ved Omega-3 fettsyr- @3 Dag Paulsen

ene. Den islandske utsendingen gjorde seg til talsmann for fotslaget om heller I satse p6 begrepet l i i l enn helsekost.

Vanskelig

Prorektor Pervez N. Ghauri fra Oslo Han- deish0yskole rettet i sitt innlegg en adva- rende pekefinger mot et standardisert, internasjonait markedsfmingsopplegg.

Ghaun viste til en rekke &kalte ukontrol- lerbare faktorer som vanskeliggjer mar- kedsf~ring p& tvers av landegrensene, og kom med en klar oppfordring om vurdere mal og virkemidler neye før en eventuell kampanje ble iverksatt.

Direktar Odd Steinsba i Fiskeoppdret- ternes Salgslag understreket i sitt innlegg kostnadsaspeklet ved internasjonal mar- kedsfaring. Han viste til flere tilfeller der FOS hadde tatt initiativ til markedsf0rings- tiitak med utlandet, initiativ som uten unn- tak hadde stanset opp pA grunn av mang- lende finansiering.

Verdifullt supplement

Og& Steinsbø var opptatt av hvordan man skulle handtere Omega-3 begrepet i et felles markedsfaringsopplegg. For FOS var det lite interessant I selge laks som medisin. Det positive helseaspektet kunne derimot komme inn som et verdi- fullt supplement til FOS' &ge markeds- fering.

-

^Budskapet

^om

Omega-3

d

i alle til- feller bygge pi4 dokumentert, vitenskape- lig grunnlag, og fremføres av troverdige

Felles markedskampanje planlegges

Et konlaet forslag til tiMm8mg

. .

_,

_sammmeinm

og leddse av en felles mar- keukkampanje for W ~ u M e r vil b k presentert i &wt

av m e n

I=. F&- get skal utar6eides fra

m&

side, og Mi deretter sendt til M n g blant de sju tuqhem

srwn

^under den novd9llanbiske f i s k e n ' k o n ~ i

W.

A- om d uhwM& et slikt Ibrs&g kom som et direkte resuhat av

remi-t som bie vedtatt under konferansen. Der tas det til orde for

at det snarest etabkm et skmtadft som skal plankgge og gjen- en felles intemasjod reklame- og qplyimi- for fiskepmhkter, h w r ne- hebaspkt& vil St8 sientralt.

Med i uvtwsom skal foliberede forslaget er av konferansen i W , ihtvakl Tan&

sr.

i FiskefMmisk Opplpingskontor. Han

sier

til Fiskets

Gang

at han har

stom

forventninger til effektene av en eventuell kam-

p*. T& viser til at midlene som brukes til markeddming av fiskqmdukter

i Norge i dag u&#m M menn h& pracent av omsetningen. Ved d samar- beide internasjonall fordeles koshdme, samtid@ sinn ~ r w m d @ m f t e n

der.

7 M r w k l T h o r v a l d ,

sr.

hei& iikke *ul p4at han kudrer seg ei fram&

d&?* t iagi til Norge.

D e ~ ~ ~ ~ s a m ~ ~ k o n f e ~ i W v s d D k

dessuten

d

inviterie

p

til d smmbekb m et felles intemsqio- n s u t o # ? l y s n ~ f o v ~ .

H P a u h

iCCTIaIW>

Nr. 518

-

¹⁹⁹⁰

Store utfordringer venter namibisk fiskerisektor

Nytt-

idag&Iriamieimmfaviakrsomsiiwr

--

a i e l t r i k e f w m m m e ~ ~ a v e r . NamWWmymt@wWerf#l#enu, der har&

m

fra liem nasjom som 8nskerlilgariglilressuisarepBiNambia- g o k k e i e n . F o I s d c p & & b * i d e ~ o p p m a € w t g i . o m ~ p B u R o e a n -

~erLn#lertidbrlttewist.kitelleivi-

* .

stmmmMkieirde.-ervi-

dere60iberedtpBatenWhddnirigi spusmh?

om

adgang 1P sddtelen kan bli mett med

. - . .

-Vi mener iikwai 6

haet

godtu$angs- plllJ(tkr-*sier-.

- I S p a n i a , e t t ~ d e t a n d e n e s ~ m h ~ uaertmestelroveinaillibiskefanram.sEBr fleretmmarbeidsphsseridagifaresun fdgeavstansenifisket~sokkdm.

Blani annet derfor fwhsster vi

oss

l melkm2iden

taper

Narrribia imtebr.

fordi-*meinglerteknokgiog

kaqMmmtiiBdrhreqetfiske.Og&i

ovmdcdg

framtid

mi3 Namibia derkr satse pB at fmtq

skal

bidra t i l n a n i i b i s k s k o n a m i . ~ e r ~ -

dan?

- I liaste omama er M i ferd med endre k n ~ " & ,

svarer Mbuende.

-

Det vil Mi @ilt krav til levering.

og

vi

ieg-

ger

opp

til et system med skattbgghg etter fangstmengde.

- V i v l l ~ o m ~ e i e l l -

domsandek# i -,og

v,

utentviiblivikbigefakiomietfremad$

-.Semtidigvrwdersbie

oppgaver n& det

gjeidm B

endre v8t

ensi-

d i g e , ~ ~ c i k u l o m i i m i e n f i s - kedmkbm ti1

og&

4

omfatte

fwedling, sier den namibiske v k m h b b m .

lfdgephneneerl.januar1901

dato-

e n d a ~ ~ ~ v i l b l i &

iinneinamibiakefanrann.NyeutlordrAi- gerventwnilr-skalfwvalte

s i t t n y e r e g e h i l e r k . o g ~ k o n t r d l ~

fesmwW&

De

fleste

bestanderie i omi.gdetharnemligvar#tutsattforet c w d b k e Q e m a m e r i M .

Isgol

Dgs Paulsen

sE?wEx

Nr. 56

-

¹⁹⁹⁰

Den største miljøundersøkelse i Skagerrak noensinne

I disse dager pågår en storstilet miljaundenrekelse i Skagerrak; i regi av Det Internasjonale Råd for Havforskning (ICES) tar sytten havforskningsfarby, tretti forskningsinstitusjoner og over to hundre forskere

fra syv land del i denne undersekelsen. Miljwindersekelsen er den sbrste

som

noensinne har vært gjennomfart i Skagerrak.

Undersakelsen har fått navnet SKAGEX, The Skagerrak Experiment, og skal være et bidrag for å utvikle den best mulige modell for omddet SkagerraklKattegat.

Skagerrak påvirkes forurensningcmessig av transport fra land, fra Østersjmn, fra sydlige del av Nordsjøen og fra luften.

Et viktig poeng for miljøundercekelsen SKAGEX er derfor å få klarlagt situasjo- nen for og vandringen av næringssalter i dette havområdet.

I dette ligger å:

- lage budsjett for næringssaltene i om- rådet,

-

identifisere og kvantifisere vannmasse- ne som passerer Skagerrak (og varia- sjoner over tid),

-

underseke forurensningskomponente nes vei gjennom Skagerrak,

-

undersake mekanismene som driver sirkulasjon i området, og sirkulasjonens betydning for de biologiske prosesser.

Samarbeid over grenser

Foruten 5 være den største miljøundersø- kelsen som har vært gjennomført i Ska- gerrakIKattegat, så er SKAGEX også spesiell i sitt slag på annet vis i intemasjo- nal sammenheng; i gjennomføringen av

Beklager mulig interferens

-

^Med & mange forskningsskip i ak- nings- og fiskefartray

kan

inses uten for sjm p& en gang vil det m u l i opp-

store

komplikaspw-

stBinterfmmellomdissefarbyme -T1syvendeogsistvilallehanyi-

og

fiskefarWyer. Vi tror ikke dette vil te av at vi Wr

en

bedre fotstWs av

skje.

_{Skulle det} likevel innidfe, bekk ulike sider ved dette havom* sier ger vi dette, sier Lars Fqn, som h&- Feyn.

per en eventuell kcmfiikt meHom forsk-

undersøkelsen arbeider forskere sammen på tvers av tradisjonelle skillelinjer mellom ulike forskningsinstitusjoner. Det vil ogsa bli et utstrakt samarbeid mellom lande- grenser, der blant annet norsk personell fra Statens Biologiske Stasjon Flodevigen vil være ombord i et av de sovjetiske forskningsfartøyene.

Spesielt havområde

-

Skagerrak er et område av helt spesi- ell oceanografisk interesse. De forskjelli- ge vannmassene i Skagerrak skaper fron- ter med meget høy biologisk produksjon.

Blant annet er fiskeproduksjonen per områdeenhet nesten dobbelt så stor som i Nordsjmn. Rundt 400.000 tonn fiskes årlig av fiskere, hovedsakelig fra de Skan- dinaviske land, sier den norske koordina- toren for undersakelsen, Lars Fnyn, ved havforskningsinstituttet i Bergen.

Hver tredje dag

Undemkelsene startet 20. mai og vil fort- sette fram til den 20. juni. I denne perio- den blir åtte hydrografiske snitt med faste

m & k W # m bli owWcet hver mtje dag.Avfolslaiingsmessigehensynskal

~ m e H o m d e u i a c e s n i t t e n e fweg8mestmuligSimultant~erderfor iagtopptilathvertsiUsniltskalg/emom- fpRes@hdag,medstartommorgenen agavwnhgomkvelden.

E n a v d e i e r s t e ~ a v u n d e r s a t e l - sen vil det videre bl is ad tut^

p4 beswm siasjow. Alle de

deltakende

naSpnene vil selte ut en eller

flere

slike stmlmhe.

EnviktigdeJavSKAGMerags8den hfmm$@n som det

er

nndig 4 hente

ned

f r a s a b 3 m l a I a n t m - -

tur

og

W - n g e r . Under- -mmglennnn-

frnires er derior iagt

opp

med tanke

M

v.

De deitakende fart-

e y e r i e v i l b l i h o l d t l e p e n d e ~ o m utvadingenionn8detgjennomkoordae

for

eksperinentet ved M I , Sveriges-eog Hyd- rdogiskeInstiaittiNorkBpaig.

Bedre

r i v n i n g

-

Rematene fra denne u ~ e l s e n vil gi en Mig god tatalinfomiasjon og vil være av v-g betydning for bedre

a

kunne vurdere eventuelle mirjobmd- ringer i SqemkMatbgat.

-

De ferdige bearbeidede resultatene skal være et verktmy iil bruk for & bedre havfwskemes ddgitming for dette hdi spestene havomradet. Vi vil i tillegg fs

god

~ i h w r d a n v i k a n s m o r d n e o g o r - genisere

d

mange fartey

M

en gang.

sier F m . Han legger til at undersakelsen i m a l i g u n i a o i i g v i l ~ o p p a v ~ ~

de

wdemkek, om

enn

i mindre skala

-

Vi regner med 4 @modem i

alt

fire s i i k e ~ . D e t b l i t e n i h e s t , e n ivhterogenp4samrnenidmstegrsom i h, oppiyser han.

P P

Anid Hamre

EF's regelverk om

adgangen til fiskerisonene

I

Bakgrunn

EF's regdverk om adgang til fiskefeltene er nyhg b l i nærmere presisert gjennom tre domsavgjarekr fra EF-domstolen.

Dette gjelder sp0rsmQ

som

nesten konti- nuerlig er Mitt behandlet i

en

eiler

annen

form i tiden siden EF etablerte prinsippe- ne for sin felles fiskeripolitikk. SpersmAkt var pi3 flere mater svært aktuelt da Norge forhandlet om medlemsskap i EF i Arene 197&72. 1 denne artikkelen vil det bli tatt utgangspunkt nettopp i disse forhandlin- gene. for det blir gitt en fremstilling av EF's regler om adgang til fiskefeltene og

om

fordelingen p& de ulike medlemsland-

ene.

Deretter folger en kort redegpreke om de avgj~relser som EF-domstolen nyhg har kommet med om hvordan den enkeite kystsiat i EF kan tilgodese fiskere med tilknytning til kyststaten ved fordelin- gen av fiskekvotene.

Det er gatt 20 Ar siden Norge hadde det farste formelle mite i BNssei

om

medlemsskap i EF. I utenriksminister

Sven h y ' s

&pningsærkbenng den 30.

juni 19M bie det bl-a. orientert om de

særiii

problemene

som

knyttet seg til EF's fiskeripoliikk. I januar 1972 gikk fis- keriminister Knut Hoem ut

av

Trygve Brat- tek regjefing

seks

dager etter at forhand- lingsresuitatet forelA. Det var avtale-

bestemmekem

om

adgangen til iiskefeit- enesomKnutHoemiliimedNorges F iikke kunne godta.

Svaart mye har forandret seg siden

den

gangp&fiskerMen.bAdeiNorgeogi EF. For 20 Ar siden var det stor frykt i kyst-Norge for en n æ m uregulert ad-

gang

for EF's fiskefarteyer til de norske fiskefeltene

som

mulg del av et stort EF-hav. Den gang hadde EF ikke korn- rnet frem til noen avtak om begrensning av fisket for A bevare fiskebestandene.

Siden januar 1983 har det foreligget en avtale i EF m kvoteregulering av fisket.

NBr det gjelder situasjonen i kyst-Norge, har @ mye endret seg. Den norske fis- kenjurisdikyonen ble den 1 . l . 19ii utvidet fra 12 n. mil til 200 n. mil. Det er siden utviklet et tett samait>eid mellom EF og Norge om fonrailningen og fordelingen av fellesfiskefsssurseri Mnkjmnsamtom byiie

av

-er i partenes

soner.

For BVTig har iiskeri-Norge de siste 10

~ o p p l e r d f r e m v e k s e n a v o p p d r e t t s - næringen og dens behov for stabil

mar-

kedsadgang.

Men uanseit,

-

^{i oktober}

^og

^desember

1989 kom EF-domstolen i Luxemburg med & m a q @ e b

som

illustrerer at e t ~ i f o m d d N o r g e - E F f r a

20 &r tilbake, fortsatt er alduelt innenfor EF, nemlig: Hvem skal egentlig ha retten til A utnytte fiskwessursene i EF-hndenes fiskensoner?

EF's utvidelsesfomandlinger

i 1970 og etableringen av EF's fiskeripoli- tikk.

Etter & ha nelt i flere

Ar

med A etablere en felles fiskeripolitikk. vedtok EFs minis- terrAd prinsippene for sin felles fiskeripoli- tikk faktisk samme dag m forhandling- ene om utvidelse av EF ble Aptlet i 1970.

Det nye hovedprinsippet som EF fastsat- te, var at alle fiskefarteyer med EF-flagg skulle ha lik rett til fiske innenfor alle EF-lands fiskerisoner.(')

Det har aldri vært særlig tvil om hored- grunnen for etableringen av dette prinsip pet var de f o r n e n d e fohandlingene

om

utvidelse av EF. PA den

ene

siden hadde

man

de relativt rike fiskefeitem i seker- landene Norge, Storbritannia, Irland og Danmark med Fæmyene

og

Grenland, p4 den andre

siden

de opprinnelige EF- medlemmene Frankrike og Vest-Tysidand med betydelig we-et i sine fisks Rater og behov for d sikre seg adgang til fiskefelter

utenfor

andre lands kyster.

Nr. !Y6

-

1990

Mens

Franldke tok mindre enn 30% av sViefangsteiegnefawm,vardettilsva- rende tallet for Tyskland p4 5%.(') Dette var den mile bakgrunnen for at EF valg te d

sl4

fast at EF-traldabecis bestemmel- seromikkedislaiminering,pAfisksnom- ddet m&e innebære lik

adgang

til fiskerb feltene innenfor EF's Mefawann. EF vaigteog&ipraksisAfomuleresaken p& en kategorisk og prinsipiell m&,

nem

lig som et spmm& om hvilken lasnMg somm&efelgeavRam-traktameEF slo

sledes

i 1970 fast ai prinsippet om lik adgang til fkkdehw nærmest var denenestelasiiingensomvarisamsvar medRoma-traktaten.Detvartikevelikke s æ d i g t v i l o m a t p m s i p p e n e f o r ~ avennahinessurs~kumenirderes p& Rere

.

d b r ,

. .

. uten at EF's prinsipp om

etternaqommtskui-

~ D e t s O m s € i k e n p i M varpimibtenhvofdanadgangentild ubiytbeenmsurssomikkeerrnderlagt privat eiendomsrett, skulle reguiam. EF vaigiealts8Asl&fastattiskebe9tandene i havet skule vawe en EF-ressurs.

Det norske foihandlingq@qgd under medlemskapsfomandiingene i 19M.

tdc

u$ariqspunktiatkystasbikteneiNorge var helt atbrgig av d kunne

utnytte

de betydelige fiskeressursene utenfor

nors-

kskysten.

Og& dette

oppkggd

var prinsipieit

sett

basert p i at det ikke skulle gjaes forslqellmelkmfiskerep&basisavnasio- ditet. q3plegget var baseit pA ai alle EF-lands

M e m

i prinsippea kunne ha adgang til d uinyite fiskeressursene i notske farvann pA l i l i med norske fiskere-

Men

utgangspunktet var ai uten- l a n d s k e f i s l u e r e f a s t m a t t e ~ s e g i Norge. Fonnsetningen var s k i e s

at

iisk- ere fra andre EF-land m&

bosette

seg i Norge.

Den - l i kimingen

som

den norske regjering foreslo, var ikke b

resi&

som

en særordning for Norge. men

som en tilpasning av den fellesskapeli ordningen som kunne gjelde for alle EF- landene. For selskap som eide fiskefarby skulle det kreves ai Wskapet var regis- irert i den bemite kyststaten Ncuge. For wbkaper ble det videte i den norske mmdden M t t at kyststa8en m8tte kunne kreve at minst 50% av kapitalen slaikværeeidavpersruierbosattikyst- StamogatRertaCletavstyramedlem- mene var bosatt der. Fsik- m&- ikyststatenogfwe Det norske

forslaget

fikk ingen tilslut- ning under

v

^{i 19-71,}

hverken av de o(3pnnneiii medlemslan- dene eiler

av

de andre s d w h d e m . De andre sakertandene (SoMtannia, Irland

og Danmark) la velden pd i StaSt mulig grad og

w.

^{mulig d fB}

^oppeahoMt

nasjonale

fkkemmm p& 12 n. mil. Heiler iMceBnteneu&!eallsBmeninteressefor det

mrske forda@.

Et hovebnoment i demefwandelsevaratforkiaenefrem- s t o f i s k e v a m e n e ~ n o r s k e k y s t e n

sum

svært &&live. Mulig tap

av

nasjo- nal besky#else av britiske fiskeb~ann ville far britene lamie bli begrenset ved atdetviileblilettereddrivefiskeinorske fanram.DettefatetilaiStorkitamia

. .

under uhiidelsesfwhandlirigene til

slutt

ietter

w

^{pmsippene i den ny-}

e W k b v i E F .

unntak fra

re(lelen

om lik adgang til

fiskefeltene.

Den

avtalen

om tiltredelse iii EF-Wuaten som regieringene i StoMmnkDan-

fnark og Idand

(og

Norge) fant

-

ijanuar1972, imebaratien-

periodepb1OBrlarmefisketibetydelige onu8der InenlW 12 n. mil fwbeholdes fiskere

som

haddefisketidb sefanramenogsomoperertefrahrnrner Som en del av vedtakst om EF's felies

~ i i j a n u a r 1 9 8 3 b I e d e m e o r d - ninger~medvissejusteririgerfwleriget.

Imen 31.121991 skal Komns)lwien

. .

fremieggeenrapportbrRgdetomsitua-

. .

m

imnen- M e m æ q m i EF, her- rinderomuhnklingenidenekonomske o g s o s i a l e s i a i s q o n e n i ~ i o g omstaiusfardeuiikefiskebe9tandene.

Umtakene fra prinsippet om lik adgang a# fWefeitene vil, med mindre det enighet om noe annet, i faste omgmg gjelde til ubgangen av 1992. Hvis dei in- nen

da ikke

blir enighet i M W e d d &

om noe annet, vil ordningen med 12-mils

fiskerigrense

gjelde for enda en l*

periode, til 31.12.2002. Med nilidre Mi- nbte&M innm da ville vedta en annen Ora.ring,skaiprinsippetomIikaclgangfor EF-landenes

m

^til

^A

^{iiske inn til}

gninniinjene uteriror EF-medlemmeneg

m

^{gi- -.e)}

EF-landenes fiskerisoner ble utvidet til 200 n. mil fra 1.1.1977 (samticiig som i Norge). Men heit frem til 1983 W det

l

ingen

mer varig

avtaie

i EF om i~vordan

i

d e w p m f o r d e ~ l i k e f i s k e s l a g e n e

i

skulle fordeles p& EF-farteyene. Fangst-

1

reguleringene i EF ble basert pB &@e ¹

~ o m k v d e n e f o r d e u i l æ f i s -

- .

P e r s p e k o v e c i e ~ ~ o g P o r l u -

EL^^^

25.1.1983 kom ftem til

en

avtale for- d e b g m d & f o r d e u l i k e ~ e n e . b a s e i t p A n a s j o n a l e ~ f o r d e ulike EF-landene.(') Særlig den betyde- lige spanskefisldbn haddefmtiilfryki for et press p& EFs fbkemsurser, og detvarderforom~gj0reOordedavaer- ende EF-landene

B

18 avtalt kwteandeler pB--w-

C

av realitetsfomandlingene om den spans- ke og portugisiske tilslutningen til EF.0

EnigheZeni 1 9 8 3 o m V f w de ulike fiskeslagene fordett pd EF-stat- enekometterseksgrsfomandlinger.De avtatte andelene ble, for

at

de ddce

fw

Idartslaillebindeoppkvotedelingenfor frembiden, ilda fastsatt som prosenter.

KvaaerieMefa&attitom(fomieltsettfw h l la),

men

alle madimsstatene var

i

- med ai tallene skulle tjene som krdellrgsnaklerfagrenefremover.

Grunnlaget for kvotefoddingen sladle vaere de enkelte EF-landenes fangster i denfamghde10-grsperioden,ogmed M g vekt pd fisket i

h m

19i3-76.

Viskulledettashensyniilkystom- i . g d e r s a n v a r ~ a v h e n g i g a v f i s k e r i - naeringen, og endelig til hvilke tap de ulike landene hadde hatt som

fage av

ai land

~ E F u h r i d e t s l r e f i s k & ~ ~ m ~ . M e n i p i a k s i s b l e d e a v t a i t e ~ i hwedsak basert p& de ulike landenes

tra-

~ l e f i s k e . I ~ f i k k d e u l i k e k y s t - S t a t e n e k v o t ~ s o m h a m i o n e r t e ganskegodtmedsittdavaerendefiske.

En annen sak var at et land

m

Stor- kitamiia-A186siRe-iikeJislcefe#rm.nknk h b a n d e b som ga full uttelling for det- te.

KwWbdeiingen er ment

d

slaille sikre s t a b i l i i det tradisjonelle fisket og saerfig dprioriterefiskeremedbosettirigsmessig avhengighetavdetilstetendekyst-og havh~mn.(~) I praksis er det ikke SA lett idag

A

se hvordan i o r d e i i i til EFs fis- kekvoterskulleforetss, dersom den'kke skulk kunne knyites til rmpmbt

Det kan her og& vises til ai kontrdlen mediisketogh8ndhwekenavfiskeribe- stemmelseneidet-er*

nale oppgaveri EF.

Men

iogforsegkan detvellikeveltenkesmodellerfwhvor- dan EFkviotene kunne itmieks

uavhecr-

gi9 w nasjonalitet og bosetong.

nemlig eiter et

v.

^Kvotene

kunneauksioneresutgrlig,ogdefiske-

~ s o m h a c i d e d e h q e s t e k i d e n e vik W

uinyite

EFs fkkehdw. Seive varighetenavremltil~utnytiefiske- kvotervillevelrasktbliapmMemved enordningbosertpAet '

EstysmM-a--

p e s ~ ~ b a s i s , V i l l e ~ e n d a e t elementavusikk&Wforennaeiingsom

alleredeerpmgetwdenuskWhetsom I ' i i s e h r e n a h m w r s e g e t ~ r e a - sursanimtas. En ordning

w ml

^salg

avicvoWvilleneppe~CIenbestmu-

~-y1.qst-ogforedl#igs-

k a p a s W i ~ W a i t s e t t . I praksisvilledettroligtvhpsegfremen orchhgsomsiloetetmerlangsikog grunnlag for

, -

m hva

en

ordn#rg med grlige

aihjom

^lame gi.

-bi - f m W c g ~ i . + E F - t i I L medhsstabm vil i praksis i ethveut fall nomialtkumesikrekuioEerforfiaskerei

~ s o m t r a a s j o n e l t h a r v æ f t av)iengigavdettelisketFskeressumene har i

utpreget

giad damet gninnlag for imeUing i di9trntene. i utkantomr&dene.

DetieeripraksissihiasjonenideIleste land.

D e t m B a n t a s a i E F i n n e n ~ g fremtid en eller amer, m& fortsatt

vil

m8tte

hdde seg til

-ene

som hovedbasis for fordeling av ikkms-

SursBnB.

Ill i h y t b b n

av det enkenu

EFbnds

kvote

Ei's ordning med nasjonele W e h k r hardesist8hmfatmedsegenkelte r e # s h r i s t e r . D e T - h

nettærer

at det

er opp nI det enkelte EF- landBfordelekvotenevidere~fiskeme.

EF-bestemmelsene er basert pB

at

den enkelte stais kvoter bare skai

utnytks av

far@yersomermg&WieNerla;ersta- iens flagg.('?

Men

det

er

ikke fastsatt

nmnem

EF-bestemmelser om hva som skalleggestiIgninnforfordel#igenav kvotenepdfiskeme.Sehramfiskelnrote- ne er tildeit den enkelte medlemsstat.

b ger

det ikke i deite ai den

enkelte stai

st&rfriiiidfastsettevilk&forAkuwie fiske pd kvotene. EF-kommi8jonen over-

sendte

sommeren 1989 en meiding med

fodag

til retnirigslinjw til medlmstakm om dette.('') I

fors@et

bie det widersbe- ket

at

medlmesmem ved br!yngm w..-.

ildua

iaarne--

hverkenfomieltellerreeltpBbasisav

~ e t . M e n d e t s k a l k r e v e s a t ~

fartsyei siyres

av en

administranlv enhet basertidenbemiekysMaien.unfanget a v a d m i n i i ~ s t 6 i 1 W t i d d i i I

--.

-arg/welr#w

hesten

1989

EFdinnWen har de siste

m8neder

t&- ket

opp

enkelte hovedlinjer rvig8snde hvilke betingelser

en

medlemsstat kan stilleforatetfiskefarieyunderdetsnagg skal W tiliate4se til 4 fiske. Det gjelder

ire

f o r s l p e l l i g e s a k e f m e d ~ o m b n a s - ke fiskeribestemmelser er i

samsvar

med EF-mlten. Alle sakene gelder det som de

siste

A m e harWbeiegnelsen ~ h t e hopping.. Med dette siktes det til at fiske- batredere

fra

6n medlemsstat utnyiter et annet medlemslands fiskekvote. Utover i 1980-Arene hadde

flere

spanske selskap Ip8pt opp britiske fiskebatrederier og +&i