• No results found

Visning av Den eldste misjon i sør-øst-Norge

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Visning av Den eldste misjon i sør-øst-Norge"

Copied!
7
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

DEN ELDSTE MISJON I SQR-@ST-NORGE

AV H. CHR. MAMEN

Det ga~nle Viken

-

bygdene rundt Oslofjorden - har en eldre kirke- Iig tradisjon enn det gvrige Norge. Menighetene her kan om et drygt desenninm feire 1 000-irsfesten for sin fgrste speck begynnelse. Hen- sikten med denne artikkel er 5 peke 11% dette forhold og s l i ti1 lyd for at det blir gjort noe som kan markere begynnelsen av kristnings- verket i denne delen av landet.

Som s i ofte ellers i misjonshistorien var det politiske forhold soin fgrte ti1 den eldste misjon @st og vest for Folden. Viken hgrte ti1 Danmark da danekongen Harald Gorlnsgn Blitann lot seg dgpe og b@d at alle i Daneveldet skulle gj$re det samme. Snorre forteller 0111

dette i Olav Trygvasons saga, og her heter [let videre: cHan (kong Harald) sendte to jarler ti1 Norge nled mange folk; de skulle piby kristendommen i Norge; det gikk i Viken som kong Iiarald hadde herred$nime over, og der var det mange av landsfolket son1 ble dgpt..

Imidlertid forteller Snorre videre at alle falt fra kristentvoen etter- at Svein Tjugeskjegg var blitt konge. Han oppholdt seg nemlig s i lenge i England at det ikke ble nrulig for ham i passe p i alle vik- vzdngene som var blitt omvendt. Hvis dette hadde vrert riktig, ville denne danske (og tyske) lnisjon i Viken bare ha v a t en episode i likhet med Hikon den godes mislykte misjonsfors$k p i Mgrekysten i 950-irene. Da ville det ikke ha v a t s?i stor grnnn ti1 3 jubilere.

Sagaen m i dog tas lned forbehold p i dette punkt. Vi har andre kilder og kan ut fra disse hevde at Viken fra olnkring niidten av 960.

irene uavbrntt har stitt under nominelt kristne konger, og at det fra samme tid har vzrt kristen misjon her, en misjon soln holdt fram uten alvorlig avbrekk og med franigang inntil Viken og Norge for gvrig var kristnet fra England.

(2)

Harald Hlitann ble dapt engang i 960-Srene. I lians regjeringstid ble kristendommen varig befestet i Danmark etter lang tids forbe.

redelse. Riktignok har det viert delte meninger om tidspnnktet for kong Haralds dip. Tander Nissen setter den s i sent som ti1 970- irene. Da han ikke argumenterer med annet enn sitt subjektive skjann, kan man trygt slutte seg ti1 fremragende forskere som P. A. Munch, R. Keyser og J. Oskar Andersen, som daterer denne viktige begivenhet ti1 et tiir tidligere. Man kan visstnok angi iret 963 son1 terminus a quo og Brct 966 sorn terminus ad quem.

Ved slutten av Haralds regjering (han d$de 986) kom det ti1 en hedensk reaksjon som samlet seg om sannen Svein Tjugeskjegg. Det ble krig, Harald falt og xmartyrenes navn ville ikke kunne runlmes i en bok.. Men kristendominen liadde slitt s i dype ratter i Danmark at den ikke kunne utryddes. Svein ble mart nenig med det hedenske parti og vendte seg p i ny ti1 kristendommen. Da ban erobret Eng- land, ble forbindelsen knyttet mellom kirken i Danmark og den angelsaksiske kirken. Den hedenske reaksjon var - tross sin alvor- lige karakter - en episode.

Viken sto under kong Svein inntil 995 da Olav Trygvason legger landet under seg og blir vikvsringenes og alle nordmenns konge i fem spenningsfylte Sr. Olav var ikke bare dapt og kristnet i navnet.

Han m i ha brent for sin tro. Han var en misjonsniann som i sin iver kan s t i sorn et forbilde for alle tider, selv om hans metoder for en stor del er forkastelige.

Etter Olavs fall ved Svolder i i r 1000 kom Viken og en stor del av landet for (6vrig under jarlen Eirik Hikonsan sorn igjen sto under Svein Tjugeskjeggs overherredamme. Eirik hadde tatt ved den kristne troen, men han hverken tvang eller lokket andre ti1 i gjarc (let. Han lot enhver tro som ban ville. I iret 1014 seilte s i den 20- Srige Olav Haraldsan over Nordsjaen og la Norge under seg. Igjen har landet fStt en virkelig misjonskonge. Far Olavs flnkt fra landet i 1029 hadde storparten av det norske folk tatt ved kristentroen. PB Stiklestad var det ikke bare hedninger blant Olavs motmenn. Det var endog en dansk biskop med i hondeliieren. Stiklestad var en kamp lor nasjonal friliet og ]not smikongevesenet. Kristentroe~~

badde allerede vnnnet den avgj$rende seier. Derfor Tar den danske

(3)

Svein Alfivason, soln Olavs motmenn satte ti1 H styre Norge i 1030, en kristen konge. Utviklingen videre er det ikke ngdvendig i fglge.

Under Harald H3rdrHde kan misjonstiden for Norges vedkoninlendc sics 9 vzre slutt. (Odd Arne Johnsen.) Det star derfor fast at Viken siden 9GO-irene har stStt under en nominelt kristen konge.

Den misjon som Harald BlStann tok initiativet ti1 her i Viken, om- tales av Snorre med fi linjer. Verket frernstilles som mislykket. Vi skal her nevne de tnotiver som Snorres kilder kan ha ti1 en s i ten- densigs fremstilling.

a) Sagatradisjonen var interessert i i knytte landets kristning ti1 Hirfagre-ztten. Den norske konge-ztten skulle ber#mmes av sagaen.

St$rre z r e kunne historiefortellerne ikke gi denne z t t e m zren for landets kristning. Den misjon som kom ti1 landet uavhengig av dr norske konger, $nsket sagaen ikke H dvele ved.

b) Sagatradisjonen var szrlig interessert i H knytte landets krist- ning ti1 de to Olav-er, ikke bare som representanter for HHrfagre- ztten, men for deres egen skyld. Olav Trygvason var folkehelt, og Olav Haraldson ble regnet for ahellign. Derfor skulle de leve i fol- kets bevissthet som Norges Apostler.

c) Videre m i nevnes at den eldste misjon i Viken utgikk fra Dan- mark og sto under ledelse av erkebiskopen i Hainburg/Bremen, mens det gvrige Norge ble kristnet fra England. P. A. Munch har ment % kunne pHvise en viss friksjon mellom det fra Bremen krist- nede Viken og det Era England kristnede Norge. Friksjonen skyldtes en ulik kirkerettslig praksis som har holdt seg en tid etter misjons- verkets avslutning. At det ikke bare var en strid om kirkerett, men ogs% om atren av P1Torge.v kristning, synes n ~ e g S kunne leses u t av Adam av Bremens ber#mte verk Era 1070-Hrene, der han bl. a. skriver:

*Andre beretter at fordum og nettopp da har noen bisper og prester fra England forlatt sitt ljem, for 8 forkynne evangeliet (i Norge), o g av dem er Olav og flere andre blitt dgpt. Den Eornetnste av deln var en viss Johannes ved siden av andre, som jeg mart skal nevne.

Hvis dette er sant, sH er, pLtHr jeg, Hatnburgs moderkirke ikke 911ir- unnelig over at ogs% andre fremmede har gjort vcl mot helines barn.

T i hun sier med apostelen: Vel forkymer ogsH noen Kristus av avind og for kivs skyld, andre dog ogsH av velvilje. Hva da? Kristus

(4)

forkynnes clog p i enhver mate

. . . .

D Disse ord tyder p i at en riva- lisering virkelig var ti1 stetle. Ellers ville ordene vzrt ganske over- flgidige. Hvis denne fantes i Hainburg/Bremen, kunne den like godt ha viert ti1 stede hos de angelsaksiske misjonzrer i Norge og target deres vurdering av den dansk-tyske misjon i Viken. Da de to Olav- ers misjon var den dominerende, ble de angelsaksiske (ti1 dels norsk- zttede) misjonierers oppfatning av Norges misjonshistorie bestenl- mende for den tradisjon som den islandske sagaskriving bygde pa.

Den annen kilde som vi har S holde oss til, er det ovenfor nevnte verk av Admn nu B w m e n . Adams verk er om lag 150 i r eldre enn Snorres Heimskringla. Han har gist av erkestolens arkiv i Bremen og f i t t mange opplysninger av danske, svenske og norske kirkemenn som besakte erkesetet. Hans verk ansees som den beste kilde ti1 Nor- dens eldste kirkehistorie. Det skal vzre forskningens enstemmige dom at amagister Adam har benyttet de kilder som var tilgjengelige for ham p i en fullt sakkyndig mite, og at han har skapt en fremstilling som star langt over gjennomsnittet av de middelalderlige historie- bgiker, og som m i sies i alle hovedpunkter 2 viere velgrnnnet, for- siktig avfattet og velordnet.. (A. Taranger.) Adam navngir en rekke biskoper som har forkynt evangeliet i Norge (Viken); etter det vi vet om disse kan vi visstnok slutte at det har vzrt en kontinuerlig mi- sjon vi her s t b overfor. Og en misjon med rike og varige resultater.

Indirekte blir da dette bekreftet av sagnen. Olav Trygvason matte ikke motstancl gist i Viken da han b@d at alle skulle ta ved kristen- troen, sier Snorre. Ogsi andre steder lot bgindene vzre S gjgire mot- stand. Men da legger Snorre ti1 at det var av frykt. Av dette kan vi trekke den slutning at jordbunnen var forberedt i Viken.

Et annet vitnesbyrd om framgang for denne inisjon kan vi kanskje finne i H n l l u n d l e g e ~ ~ d e n . Viktige wekk i denne legenden er verifi- sert av professor dr. Andr. Seierstad i Norsk Teologisk Tidsskrift for 1945. Sigrid Undsetll har i sin bok nNorske Helgener. gjort oppmerk- som p i at n i r Hallvard ble erkliert ahellip, skyldtes det ikke fgirst og fremst beretningen om at han flgit i vannet med kvernstenen om halsen, men at han var villig ti1 i sette livet ti1 for en fremmed kone som var beskyldt for tyveri. Et hovedtrekk ved det norrgine heden- skap var den sterke slektssoliclaritet. Men like karakteristisk var

(5)

mangelen p i solidaritet - likegyldigheten

-

for lnennesker som st0 utenfor slekten eller klanen. Disse hadde man ingen forpliktelse overfor. Det er derfor, hevder fru Undseth, en dianietral motset- ning nlellonl det norr$ne hedenskap og Hallvards handleniite, he- densk likegyldigliet og kristen nestekjzrlighet. NB d$de Hallvard i 1043. Men en slik radikal omstilling er det vanskelig 3 tenke seg hos en f$rste-generasjons kristen. Hallvard m i antas A ha v a t fra et tnilj@ som liadde vaert ~kristent. i 2-3 generasjoner.

Harry Fett hevder (~Norges kirker i middelalderenn) at Viken har visse smdrag i ki~kenrkitektw. Disse egenheter peker s$rover. Denne sak er e n n i ikke unders$kt i sin helhet, men s i meget er sikkert at Viken har mange kirker i dansk bygningsstil.

Vikens saerstilling i kivhevettslig henseende

-

p h i s t allerede av k'

. A. A4unch

-

viser seg f$rst og fremst i kallsretten: Mens landets

$vrige tinglag gir bispen rett ti1 % kalle prest

-

slik kong Olav 0;:

biskop Grimkjell ble enige om 11% Mostertinget - bestem~ner Bor- gartingsloven at b$ndene selv skal ride for prest. Nettopp slik var det i Danmark p i denne tid.

Et merkelig vitnesbyrd 0111 denne misjon gir nrkeologiei~. Ifyjlge professor Edv. Bull (Kristiania historie) har Inan i det ganile Vingull.

rnork fylke (@stfold lnellom Glolnma og fjorden, Follo-bygdene, Oslo-herred og Asker og Bzrum) gjort fA funn fra den p g r e jern- alder (Vikingetiden). I Vestfold er funnenes antall nesten det dob- belte (303 i Vingullmork og 578 i Vestfold). N i r det gjelder funn fra stenalderen, er forholdet det stikk nlotsatte (1397 i Vingullniork og 679 i Vestfold). Edv. Bull lnener at dette skyldes kristne fore- stillingers tidlige inntrengen i Vingullmork. Dernied ble det nemlig slutt med den liedenske gravskikk. Kristen gravskikk gir jo ingen anledning ti1 slike funn. Mens Vestfold sol11 et sterkt lite rike var tner selvstenclig overfor Danmark, var Vingull~nork under Danmark gjennoln hele 900-tallet. Fgr kong Harald Blitanns d?ip hadde Dan- mark viert misjonslnark i 150 k. P i hakgrunn av arkeologenes funn er det derfor trolig at kristne forestillinger har funnet veien ti1 $st- side11 av Oslofjorden og ti1 bygdene ved fjordbunnen allerede fgr den planmessige lnisjon ble satt i gang av Harald Blfitann.

I et st$rre kunsthistorisk arbeid av dr. Roald Hauglid (Akantus,

(6)

Oslo 1950) kan vi endelig finne pivist vitnesbyrd om den eldste mi- sjon i Viken. Hanglid tar bl. a. for seg mnestener med dekorasjoner i sikalt aRingerikssti1.. Han hevder

-

son1 andre forskere

-

at in- spirasjonskilden ti1 dette motiv m i sylkes i de hellige bylker som mi- sjonzrene brakte med seg. Tidligere oppfatninger gikk imidlertid ut 1x3 at det var bokmalerier fra Winchesterskolen som var forbilde.

Hauglid piviser at det er den dekorative stil soin var skapl i klo- steret i Reichenau i Alpene, som Ringeriksstilens mestere m i vzre inspirert av. N i r dette tidligere har vzrt benektet, skyldes det at man liar trodd at det ikke kunne vzre tale om knnstnerisk forbin delse melloln Alpe-egnene og Norden p i et s i tidlig tidspunkt. Den stilistiske analyse peker imidlertid sylrover, og Hauglid tror p i den tidlige dansk-tyske misjon i Sylr-@st-Norge. Det er nettopp i sylr og

$st vi finner rnner med denne stilen. Den er grodd fram i misjonz- renes spor. I vest deriniot er det Urnesstilens dyreornamentikk son1 fylrer tradisjonene videre fra Hikon Jarls hedenske regime. Ringe- riksstilen blir et m i m e om den nasjonale og religiCe splittelse u n d a Hikon Jar1 (og Harald Rlitann/Svein Tjugeskjegg). Ringeriksstilen er misjonsstilen i Norge. Og den er et vitnesbyrd om dansk-tysk misjon i Viken far Olav-enes tid.

En innvending kan gjylres mot misjon i Viken allerede i Harald Bldtanns tid: P i den berylnlte Jellingesten som kong Harald lot hugge, stir det: <Den Harald som nnderla seg hele Danmark og Norge og gjorde danene kristner. Hadde han gjort noe stylrre for nordmennenes kristning, ville det vel ha stitt her? I Danniark hadde han imidlertid fylrt kristendommens sak ti1 seier 150 i r etter Ans.

gars fylrste misjonsforsylk. I Norge hadde lian tatt (let fylrste initiativ ti1 kristianiseringen av en landsdel. Jellingestenens taushet om mi- sjon i Viken behylver derfor ikke i tale imot den konklusjon son1 her er trukket. Adam av Bremens omtale av Ribe-bispen Lifdags for- kynnelse i Norge vitner om kong Haralds tid. Et lite fnngg av sann.

het m i det vel ogs2 vlere i Adams ord om at Harald .fylte hele Nor- den nied kirker og prestern. Det er dog meget tenkelig at denne mi- sjon ble intensivert etterat kong Svein opprettet kontakten med den angelsaksiske kirken.

Allerede P. A. Munch var inne p i tanken om en slik misjon f r ; ~

(7)

Danmark far Olav-enes tid. Det er imidlertid den danske historikel.

A. D. J$rgeusen, som i sitt verk .Den nordiske Kirkes Grundlzg- gelse og fyirste Udviklinga (Kbh. 1874-76), farst gikk energisk inn for denne konjektur. I dag er den alment godtatt. Hvor i Viken disse misjonzrer har opptridt med sin forkynnelse, vet vi selvsagt ikke. A. D. J$rgensen tenker seg at der de senere fylkeskirker ble reist, m i ha vzrt stedet. Det var gamle kultsentra. Uisse fylkes- kirker var Hedrum, Sem ved T$nsberg, T u n e ved Sarpsborg og Aker ( ~ G a m l e Akern) i det niv. Oslo. Et 1000-irsjubileum b$r derfor knyt- tes ti1 disse gamle kirker. Og et jubileum b$r det vzre ved en slik anledning. Det blir f$rste gang vi kan feire en kirkelig tusenirsfest i virt land. Vi kan trenge B bli minnet om at her en gang var heden- skap med alt hva det innebzrer. Vi trenger i bli minnet om at virt land engang var misjonsmark. Et slikt jubileum vil gi perspektiver og appell.

T i takker vi Gud v i r Fader kjzr som fuglen i morgenr$de.

For dagen som lyset ti1 oss bzr, for livet lian ga av dade.

For alt p i v i r mark i tusen dr som grodde ti1 sjelefylde.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Likevel var det vel f0rst og fremst pA misjonskonferansene for europeisk ungdom som ble arrange11 av folk med tilknytning til blant annet Lausannebevegelsen, at tanken om

De Frie Evangeliske forsamlinger sendte sin f0rste misjonrer til Kongo - Brazaville i 1958, til samarbeid med Det Norske Misjonsforbunds misjonrerer.. Etter at Kongos Evangeliske

Det er radikalt nadvendig at selskapene kommer ut av denne identitetskonflikt, og at kirkene gjar de!. Selskapene representerer en annen kirkes «task force», om vi sa skulle si,

vet sosialt arbeide. barmhjertighetsarbeide, med sma midler. Og mange ganger ble det arbeid som de startet, brntalt revet ned av kolonimakten. Derfor er det ikke helt fair nar man i

Som konkrete eksempler kan vi nevne stillinger som leder for st«lITe sokn (parish) med Oere Illenigheter (congregations), eller leder for lIngdomsarbeidet eller

Vi kan ikke tillate at kirkens misjon blir omdannet ti1 et stort utdannel- sesprogram.. Men vi vet ogsi a t kirkens arbeid blir avstumpet hvis det innskrenkes ti1

nom menneslrets arbeid med de materielle verdier oppsto et pro- duksjonsoverskudd. Det er de materielle verdier som er iklre bare av betyd- ning, men er alt for

En f i r bare ikke inntrykk av a t den indelige modning som grunnfomtsetning for den kirkelige selvstendighet har opptatt sinnene i samme grad som den ekonomiske