Visning av Bekjennelsen og kirkens enhet

BEKJENNELSEN OC KIRKENS ENHET

3\'

TORLEI\'.-\ C'STAD

Forbausende nok finnes det HI ansatser til prinsipicll ,jkumenisk tenkning i norsk teologisk og kirkelig deban. Kirk~l.,CIIII"l som bibelteologisk, teologihistorisk og systema' isk 'pprsm~l er kOla- met i skyggen av su'iden om Kirkencs \'erliensdld (= KV). Pro- blemstillingen har v<en: for eller ^1110/ KV. En rekkc av \',:re fremste kirkeledere inn tar en forsiktig, men "pen l'lkumenisk holdning, mens andre igjen - og det er en stor og betydeli3 gruppe av van kristenfolk - stiller seg avvisende til den modo-ne

¢kumenikk. Det er neppe for mye sagt at sp¢rsmalet har rorar, saket en ny type skillelinjer innen var kirke.

Det t~r vel v(ere at vi hal' kastct ass inn i en lidenskapelig debalt uten i tilstrekkelig gTad a ha fors¢kt pa en prinsipiell oppklaring. Hvor er det blitt av de n¢kterne, saklige overveielser som sp¢rsmalet om kirkens enhet n¢dvendigvis ma framkalle?

Hvilken ¢kumenisk forpliktelse har vi som luthersk kirke overfor andre konfesjonskirker og kristensamfunn? Hva sier var kirke- here?'

Som et lite bid rag til var lutherske kirkes ¢kumeniske selv- besinnelse viI vi La for oss forholdet mellom bekjennelsen og kirkens enhet. Med bekjennelsen tenker vi pa Den norske kirkes bekjennelsesskrifter - ikke bare som kirkerettslige dokumenter, men som ultrykk for en luthersk forsdelse av den hellige, almin- nelige kirkes trosbekjennelse. Kirkens enhet er et begrep som er ladet med de forskjelligste assosiasjoner i clen aktuelle debatt.

BegTepet kan tolkes (1) som Jesu Kristi ene kirke, og (2) sam et

¢kumenisk arbeidsprogram - bestemt som bestrebelsene pa a overvinne splittelsen i kristenheten. Den f¢rste tolkning er if¢lge luthersk tankegang en l1s6dvendig fOfUlsctning for den annen.

Det er relevant a spl'lITe eUer bekjennelsesskriftenes 1<om/le- lanse i l'lkumeniske anliggender. For denne er ikke Ilten videre evident. Den l'lkumeniske bevegelse har jo fau sin sccrlige nt- forming i det 20. arhundre, mens bekjennelsesskriftene er blitt til i tidligere arhundrer. Hverken i oldkirken eller pa refonna- sjonstiden spilte l'lkumenismen den rolle som den gj¢r i dag. Man val' riktignok vitne til alvorlige splittelser og opplevde smerten ved motstridende bekjennelser. Men noen verdensomspennende bevegelse for a overvinne spl ittelsen eksisterte ikke. V,lre enhets- bestrebelser ligger pa mange mater utenfor bekjennelsesskriftenes horisont.

Er da bekjennelsen og kirkens enhet inkommensurable stl'lr- relser? E1' det «og» sam forbinder begrepene iemneformuleringen meningsl¢st?

Til dette kan vi svare: nei. Bekjennelsesskriftene er ikke bare lidshistoriske dokumenter. De har prinsipiell gyldighet som lrere- grunnlag i var norske kirke. Det som de uttaler om kirkens enhet, har altsa mer enn historisk interesse. Men det ma lilfl'lyes at dette

«mer», altsa den prinsipielle betydning, Slar underordnet de profeliske og apostoliske vitner i Skriften. Bekjennelscns autoritet i l'lkumeniske spl'lrsmal - savel som i andre - er en avledet alltoritet. Denned gjl'lr vi klart at Skriften er kilde og dommer i spl'lrsmaIet om kirkens enhet.

En viktig problemstilling blir da: Gjl'lr bekjennelsesskriftene fyldest for det bibelske materiale om kirkens enhet? Slrekker vare lutherske lreredokllmenter lil nar vi skal ta slilling til de aktuelle l'lkumeniske bestrebelser? Er spl'lrsmalel om kirkens enhet sa «lll1derutviklet» i bekjenneJsesskriftene at del lrenger et supplement? Vi skal ikke her ga inn pa dette omfattende pro- blemkompleks, men begrenser oss til to spl'lrsmal: (I) Hva lrerer bekjennelsen om kirkens enhet? (2) Hvordan skal vi oversette dette til var tids l'lkumeniske debatt?

Hovedstedet i bekjennelsen er art. VII i COI1/essio A ugustana (=CA), hvor det i annen halvdel heter:

cOg til kirkcns sanne cnhet er del tilslrckkclig ~"lCre ellig om c,"angelicls l;cre og sakramentencs forvaltning. Men ikke er del n~d"endigal man o'"eralt har de

sammc mCllncskclige o\"crlc\'cringer cller kirkeligc former eHer ccrclllonicr, an- ordnCl a\' lllcnncskcr. Som Paulus sier: .,E" fro, en d~p,ell Cud og allcs Fader_

os\'. (Ef. 4.4-5)_2.

Det framg~r tydelig at sp¢rsm~letom kirkens enhet ikke er noe perifert l;erepunkt, men intimt forbundet med kirkens vesen og virke. Det er bemerkelsesverdig at lutherdommens ¢kumeniske hj¢rnesten h¢rer hjemme i kirkel<erens locus classicus.

Sp¢r man etter kirkens enhet, gjelder det f¢rst ~ besinne seg

p~ hva kirken er. I CA VII sies det tydelig at kirken er samfunnet av dem som samles om n~demidlene.Den er ikke en sammen- shItning av likesinnede til en forening med kristendom som spesiale. De konstiluerende elementer utgj¢res av evangeliefor- kynnelsen og sakramentsfon'altningen. Del' hvor disse funksjoner

;; av og for menigheten forvaltes j samsvar med evangeliet, er kirken til stede.

Det presiseres at kirken er en, una sancIa. eccles;a. Denne enhet er et gitt faktUlll og vii vedbli

a

linje med NT og de oldkirkelige symboler. Enheten er av~ndelig

karakter, noe som ikke inneb;erer at den er skjult. Den er synlig' eller rettere h¢rbar fordi den trer inn i verden i det forkynte Ord og det lltdelte sakrament3 .

Til kirkens enhet er det tilstrekkelig at man er enig om for- kynnelsen av evangeliet og forvaltningen av sakramentene. p!t reformasjonstiden val' det n¢dvendig ~ understreke at n~demid­

lene danner basis [or kirkens eksistens og enhet, da b~de romer- kirken og svennerne brakte inn andre mom enter. N~r det i CA VII tales om doclri"a evallgelii, s~ m~ ikke dette oppfattes intel- leklualistisk. Det gh ikke p~ den «riktige. l;ere, men pa den mllntJige forkynnelse. Nonnen for hva som skal forkynnes, er ikke (aststaende hereformuleringer, men evangeliet setv, «das Evange- lium naeh rein em Versland. som det heter i den tyske versjon av artikkelen. Det samme gjelder ogs~sakramentene: ikke den «rik- tige» sakramentshcre pro definisjon, men den rette fOfvaltning.⁴ Delle m~ understrekes overfor aile tendenser til formalistisk ortodoksisme, som leg-ger Sl¢lTe vekt p~ den «riktige» dogmatikk

enn den l'elle brllk av Ord og sakrament. Det skulle ogsa v;cre klan at den lutherske kirke tar avstand fra de enhelstendenser som kun bygger p.\ indre opplevelser og personlig godtykke. L¢s·

revet fra nademiddelforvalmingen kan man ikke etablere noe holdban grunnlag for kirkefellesskap.

CA VII gir apent spillerom for forskjellige menneskelig'e tra- disjoner sa fremt de ikke forkludrer enheten i Kristus. Det er ikke n¢dvendig a ha de samme kirkelige former og seremonier.

Her hersker en utbredt frihet for ulike historiske utfonninger og s£erpregede overleveringer. «For den rettferdighet som gjelder for Cud og Kommer ved twen, er ikke bundet til bestemte tra·

disjoner,utvones seremonier cller menneskelige vedtekter», hetel' det i AjJologien art. VIP. Det avgj¢rende kriterium for bed¢m·

melsen av tmditiones Ill/marlae er forholdet til rettferdiggj¢rel- sen: Betraktes de som n¢dvendige til freise, ma de avvises. Fri- heten til forskjellige kirkelige former er betingel av at evangeliet HiI' v£ere evangelium. Formene taler ikke sammenblanding med de konstituerende elementer i kirken.

Man leg-ger videre merke til at CA VII ikke bare nevnerkidlel1s enhet, men ogsa de histne kirkers enhet. I den tyske tekst star det: «wahre Einigkeit clel' christlichen Kirchen», Kirkens enhet bestar ikke bare i en loddrett akt ovenfra og ned, (Ta Kristus og til sin kirke, men den har ogsa et horisontalt aspekt: fellesskapet mellom de twende. Ogsa dette er tenkt a skulle v;cre ett - enten det gjelder forholdet mellom enkeltkristne, enkeltmenigheter, landskirker eller konfesjonskirker.

CA identifiserer ikke Kristi ene kirke med den lutherske tro.

Kirken sprenger konfesjonsgrensene o. For Luther fantes den ogsa innen den romersk·katolske kirke. Dette gir Apologien VII ut- trykk for: «Men vi sier og vet at denne kirke, dvs. den kirke som de sanne troende lever i,den eksisterer og finnes spredt over hele jorden».

Vii man danne seg et klan bilde av reformatorenes tanker om kirkens enhet, forutsetter det bl. a. en analyse av forsvarsskriftet for CA, Apologien. Dette skriftet utdyper de synspunkter som kommer til uttrykk i CA. Foruten en sterk understrekning av

«den ~ndeligeenhet», advarer Melanchthon mot den falske I",re om kirkens enhet. Det gjelder bade dem som krever visse men- neskelige tradisjoner i tillegg til n~demiddelforvaltningen, og dem som bygger enheten p~ andre forutsetninger enn n~demid·

delfon'altningen.

I en sum kan vi si: Den lutherske kirke bekjenner at kirkens enhet er fundert pa Ordetogsakramentene i funksjon. Aile men- neskelige ordninger er frie. Fra denne grunnanskuelse utg~rdet sterke ~kumeniskeimpulser.

Hva den lutherske bekjennelse sier om kirkens enhet er fra en side sett et historisk sl>l>lrsm~1. Vanskeligere er det ~ over-

f~re disse synspunkter til dagens ~kumeniskedebatt. Det gjelder

~ f~ tak i de prinsipielle retningslinjer som bekjennelsen gir - og ikke gir - for et holdbart engasjement i arbeidet for a over- vinne splittelsen i motstridende konfesjoner og l<eresystemer. Vi vii s",riig framhevef~lgendemomenter:

I. Kirl<en er en: Enheten er gitt i Kristus, Ef. 4.4 f. Denne erkjennelse er fundamental. Holder man ikke fast ved dette, vii den_~kumeniskebeveg'else fortone seg som en mistenkelig kirke- politisk enhetsaksjon. Kristus viI at kristenheten skal v"'re en i tro og bekjennelse. Var aililgave besllir ikkei Iis/wile en mer eller millcll-e vellyi<l<el enhel, men cl la den enhel sam K,-isllls har lagl i sin /,ir/w, I<amme Iii lItt,)'kk. M~let for den ~kumeniske

bevegelse er etter dette ikke a opprette en kirkelig «takorgani.

sasjon», men a la den allerede eksisterende enhet sette sitt preg

p~ kirkesamfunnenes liv og virke - ogsa i det ytre^{1 .}

Det b~r poengteres at kirkens enhet ikke faller sammen med en organisert verdenskirke ellern~dvendigvisma manifestere seg i en sadan. Enheten er heller ikke skjult i den forstand at den kun vii komme til syne i eskatologisk sanunenheng. At den san- ne enhet er forankret i Kristus, ser bare troen. Ja, troen ser - ogh~rer- Kristi n"'rv"'r i verden under Ord ogsakrament. Disse kjennetegn vii skape sin form. Det betyr at enheten vii kunne erkjennes og komme til syne, selv om den f~rst vii apenbares i sin herlighetp~ Kristi gjenkomstdag.

Del' enheten harden reue gTunnvoll, viI den skape sine egne fellesskapsformer. Det avgj9lrende er ikke hvordan disse i og for seg er, men at enheten f5r ytre seg i felles forkynnelse og bekjen·

nelse. «Dar den djupare enheten 'i KrislUs' best5r mellan tv5 'kyrkor', m5ste den oeks5 hamtrada i det yttre, i n5gon form av kyrko· oeh nauvardsgemenskap», sier Anders Nygren 8. Er denne enheten ikke til stede, faller det vanskelig med felles nauverd.

Lutheranerne viI ikke kunne anerkjenne en «~kumenisk» natt- verel som er ment 5 skulle bygge bro over motstridende KrislUs, bekjennelser. Nattverdens m5!tidsfellesskap - p5 Skriftens pre- misser - er det mest adekvate (og synligsle) uttrykk for kirkens enhet.

2. Forlllselnil1ge,' for kirkens el1hel:Vi har sett at bekjennelsen i v5r lutherske kirke lar den reUe forkynnelse og den reUe for·

valtning av sakramentene konstituere kirkens enhet. Fra denne erkjennelsen kan vi ikke vike uten 5 seue oss ut over kirkens here. Kirkens enhet kan ikke bygges p5 annen grunn, selv om motivene bak slike forS9lk m5tte v<ere aldri s5 edle. Enhet i Kris·

IlIs·bekjennelse er den ene n9ldvendige [orutsetning for kirke·

fellesskap.

CA VII seuer ikke et bestemt skriftsyn som beting'else [or en- heten. Det sp9llTes ikke etter en utvortes og formal tilslutning til Skriftens bokstav eller amall kanoniske b9lker, men etter noe annet og mer, nemlig en rett(= skrifuro) forsclelse av evangeliet og sakramel1lene. Ingen skrifueori, men Skriftens innhold, Guds ord, ska! bestemme. Det dreier seg om budskapet som gj9lr vis lil salighet. Del kreves det enighet om for 5 kunne oppreue fullt kirke· og nattverdfellesskap.

I visse 9lkumeniske klima kan det nok v<ere upopul<ert 5 v<ere lutheraner. For lutheraneren hal' det spesielle kall 5 pukke p5 enheten ihere som forutsetning for enhetidet ytre.

3. MWl1eskelige Iradisjol1e,-: Melanehthon sier i Apologien VII: «For det er sikkert at mange t5pelige meninger og slOre vill·

farelser har sneket seg inn i kirken ang5ende tradisjoner og ved- tekte}'». Denne diagnose g'jelder ikke bare romerkirken. Alle kirkesamfunn rammes i st9llTe eller mindre grad. Det er en p5-

krevet oppgave a oversette de menneskelige «villfarelser» til var egen tids sprak og situasjon. Vi vii nok oppdage at tilstivnet tra- disjonsgods kan hemme enheten i a komme til utfoldelse. Men samtidig ledes tanken hen pa de sentrale I<eremomenter som virkelig forener eller setter skille. nen lutherske bekjennelse burde kunne fungere som en «st¢vsuger» slik at vi ser hva som er vesentlig og uvesentlig.

Til de menneskelige tradisjoner h~rer sp~rsmaletom ·kirkeord- ning, noe romerkirken, anglikaneme og mange av de reformerte kirkesamfunn ikke kan godta. Etter luthersk oppfatning er det ikke et tross~rsmalom kirken skal ha episkopal eller synodal kirkeledelse, folkekirkelig eller frikirkelig organisasjonsform. Til denne kategori h~rer ogsa de skillevegger som fromhetstradisjo- nene setter og de sosiologiske grupperinger som preger s~ mange kirker.

Vare ulike tradisjoner er utvilsomt en hemsko ikke bare for det ~kllmeniskeenhetsprogram, men ogsa - og det er del essen- sielle - for den lokale misjonsgjerning. Na krever ikke den luth- erske loekjenne!se konformitet, tvertimot gir den rom for ulikhet og variasjon i disse sp~rsmal. net springende punkt er: a la de menneskelige vedtekter va':re det de er, og ikke noe mer. ne skal heller ikke bagatelliseres. For mange histne spiller de en viktig rolle. Men, hindrer de evangeliets frie I~p, trenger de a revurderes. Her viI den ~kumeniskekontakt mellom kirker med ulik bakgrunn kunne va':re til hjelp.

4. Bel<jenllelsessilri/lenes Illass: nen lutherske kirke pretenderer ikke i Iikhet med den romersk-katolske a falle sammen med den ene sanne kirke. Oppfattes de lutherske loekjennelsesskrifter som ufravikelig basis for kirkens enhet, harman satt seg ut over CA's intensjon. De vii tjene som veivisere til sannhcten. ikke som sannhetens absolutter. Det viktige i denne sammenheng er be- kjennelsens saklige innhold. For sa vidt som det faller sammen med Skriftens vitnesloyrd, er det ufravikelig. Man kan si med Ed-

1Il1ll1(lSeilli"I<: «Bekenntnisbindung ist Geloundenheit der Kirche an die Heilige Schrift als alleinige Nonn.D. Vi har ingen rett til a kreve tilslutning til bekjennelsesskriftenes formuleringer

som det eneste legitime grunnlag for kirkens enhet. Var oPP- gave i den s<\kumeniske sam tale er a legge trykket pa evangeliet og pa sakramentene. Om man bruker de samme ord som de luth- erske l<eredokumenter, er ikke det avgjs<\rende10.

Vare bekjennelsesskrifter sier viktige ting om kirkens enhet.

men ikke alt. Det apne sviende sar som splittelsen i konEesjoner og fromhetstyper. kirkesynsfraksjoner og teologiske moteretnin- ger har £orarsaket. er bare delvis kjent i var bekjennelse. CA har ikke trukket de konsekvenser av kirkesplittelsen som f. eks. den senere lutherske ortodoksi gjorde. «CA er altsa at betegne som fs<\r-konEessionalistisk, Eorsavidt som alt det, der ligger i begrebet konEession = et i forhold til andre aEgra:nset kirkesamEund. slet ikke er indenEor CAs horisont» ". Men dette umyndiggjs<\r pii ingen mate de prinsipielle refleksjoner som Eoreligger i CA.

N1\r selve nademiddelforvaltningen er konstituerende for fel- lesskapet mellom kirker, ma enhver kirke legge vekt pa det teologiske ""beid, s<erlig Bibel-vitenskapen. I den s<\kumeniske sam tale har den ogsa inntatt en sentral plass - bade innen konEe- sjonene og over konfesjonsgTcnsene. Vi m:t [ortsctte religions- samtalene Era reEormasjonstiden.

Det teologiske arbeid vii og'sa matte beskjeftige seg med his- toriske og sosiologiske sps<lrsmal som skiller kirker og kristne fra hverandre. Viktig er det a gjs<\re hont mot de tendenser innen den moderne s<\kumenikk som bare kjenner en vrangl<ere: kirke- splittelsen'2. Sa lett kan man ikke Is<\se problemet. Det gjelder at de sentrale sannhetssps<\rsmal reises, og at sannheten kan Ea

EOt-drive all indiE£erentisme og vrangl<ere.

Vi kunne trenge mer av en rett anEektelse Eor kirkens enhet.

Det er bare Den hellige and som kan skape en slik holdning i yare hjerter. Og her m!\. det betones at an£ektelse ikke bare er vilje til selvkritikk, oppbrudd og nytolkning. men ogsa mot til a si nei. protestere og bekjempe Ealsk l<ere. All ekte anfektelse er skriEttro. Under Skriftens Iys skal motestrs<\mningene prs<\ves, selv om det vii koste a si bade ja og nei.

NOTER

1 Et t)'pisk trekk \'cd \':\r norske situasjon er at man har \'ist !ilell intcrcsse for 5 skille mc)Jom KV ogDet Jlltllerske l'eTdem/orblllld(= LVF) - IiI Iross for deres ulike basis og kirleligc sille.

2 S.NOTIIla1l1lSo\'ersettelse, i: Vedljenningsskriftene 5t Den norske k)'rkja, 1930.

Sc Iii tolkningen<IV art.VIIi CA. E. SchlillH.:Theologic deT lu{hcri~chcl1 Bekelllll- nisschriften, 3. opplag 1948, s. 264 £f og s;crlig s.2i8cr.

3 Cfr. V. Vajla: Den krislna friheten och kyrkans enhel, Svellsk Teal. K"artal·

ikrih 33 (1957), s. Iff, sa:rlig s. 9f.

.j Cfr. E. Schlink: Die "'eite der Kirchc nach dem hllherischen Bekelllllnis. i:

Ocr kommclldc ChrislUs und die kirchlichen Tradilionen, 1961, s. 106cr.

5 Sitalenc fra Apologicll er hen tel fra O. VaJen-Selldstads oyersetlelse, i: Dog- malikken for legmenn, Konkordicboken. 1957.s.148 if.

6 Cfr.L. Aaleui et inlcrvju i bladet Credo 3/1967, s. 10 cr.

, Cfr. A. N)'grell: K)'rkans cnltet. Til fr5gan om k)'l'ko· och nall\'ardsgemen- .<;kap, Svensk Teal. KvartalskrHt33(195i),s.65 £f.

a Ibidem s. 71.

9 Schlink, op. cit. 1961, s. 114.

10 Cfr. Aalcn, art. cit. 1967. s. l3.

l ! L. Crane:COllfessio Auguslana. Ovcrs<ellelsc mcd nOlcr, 1959. s. 13.

]2 Cfr. C. Fr. WisJpl/: Va.r lids ekul1lenikk som tcologisk problem, Tidsskrift for Teologi og Kirle 23 (1952), s. 160cr,s;:erJig s. 167 f.