DANSK BISKOP SKRIVER MISJONSHISTORISK STANDARDVERK
AV H. CHR. MAMEN
Evangelid ti1 allverden. Den nyere Missions Baggrund og Historie 1-111. Av A w l Malmstrpm. 0. Lohses Forlag, Kbbenhavn 1948-10.
Den kristne kirkes verdensmisjon er et verk s i stort at vi ikke makter d gi en karakteristikk sorn fgles tilfredsstillende. De ord og uttrykk som man pr@ver seg fram med, er inadekvate. Intet forteller bedre om hva misjonen har utrettet enn en sammenligning mellom forholdene for godt og vel 1 9 0 0 i r siden og forholdene i dag: den gang da de elleve ulxrde og fattige jgdene fikk befa- lingen om d gj@re alle folkeslag ti1 Jesu Kristi disipler, og situasjonen i dag dn kirken er universe11
-
ikke bare prinsipielt, men reek Det lille frg er blitt ti1 et stort tre. Det sorn den gang ble sett i en visjon, er i dag en realitet: aDeretter s i jeg, og se, en stor skare, som ingen kan telle, av alle xtter og stammer og folk og mnger.auDen som tror pH meg, skal ogsi g$re de gjerninger jeg gjgr, og han skal gjgre stgrre enn dissep sa Jesus. Den gjerning Kristus sikter ti1 her, som skulle v w e st@rre enn de undergjerninger han selv hadde gjort, kan ikke vxre annet enn misjonen. Denne sam- menligning gir misjonen dens virkelige storhet.
EL verk som spenner over et s i stort tidsrom og over s i store geografiske omrider (hele den bebodde verden), er overordentlig vanskelig for en sammenfattende historikk. Men like vanskelig som oppgaven er, like n@dvendig er det at den blir gjort. De mange detaljstudier av misjonens historie m i bearbeides ti1 en enhetlig historie. Dette har en helt witenskapelig interesse: Dee er tvingende n@dvendig for oss som tenkende mennesker i danne oss et helhets- bilde av de mange brokker. Vi vil se linjene i hendelsesforlgpet.
Derved f i r man ogsi en direkte praktisk hjelp: Tidligere tiders
misjonsstrategi eller mangel pH strategi, misjonxrenes gode og dir- lige erfaringer, kan komme nitidens misjon ti1 gode i samme grad som vi gjgir oss kjent med misjonshistorien. Videre hetyr en slik historie s i meget for J vel misjonxrer som misjonsvenner, fordi den hjelper dem ti1 i se sitt lille og begrensede arbeid i stort per- spektiv. V i r lillr hverdag blir satt i relasjon ti1 Guds rikssak som helhet. Det gir helg og hgiytid over den minstes gjerning. Mi- sjonens historie gir leseren hellige visjoner. Endelig kan nevnes at en sammenfattende historie om verdensmisjonen har en apologehk oppgave. Det er en misjonsoppgave i gjgire denne historie tilgjen- gelig d vel for folk som stsr utenfor den levende menighet som for de mange menighetslemmer som ikke har sett sitt ansvar for misjonsarbeidet. Det er nok fler som har f i t t bekreftelse for det som biskop A. Chr. Bang uttrykte slik: tJeg kjenner ingen bedre apologi for misjonen enn misjonens egen historie.~
A
skrive misjonens historie er som sagt vanskelig. Ikke bare er stoffet volumig%t, men de primxre kilder er ti1 dels s i utilgjenge- lige. Disse foreligger jo p i all verdens forskjellige spr8k. Man har derimot en enorm mengde av sekundxre kilder. En stor del av disse er imidlertid skrevet i oppbyggelig giyemed. Dr. theol. Erling Danbolt gjgir i sin avhandling aMisjonstankens gjennombrudd i Norgew s. 9 f f , oppmerksom p i disse forhold. Han nevner at selv misjonsselskapenes Hrsberetninger ofte kan vxre s i bestemt av det praktisk-oppbyggelige sikte at de ikke egner seg som grunnlag for virkelig historieskrivning. Son1 klassisk eksempel nevner han be- retningene fra den Dansk-Halleske misjon p i 1700-tallet. De skal gi e t aganske falsk bildea av den faktiske situasjon. Det veldige ma- teriale misjonshistorikeren har 8 bygge p i , m i derfor siktes godt.Den fgirste vitenskapelig funderte misjonshistorie
-
vi ser her bort fra detaljstudier og spesialarbeider-
var den tyske pro- fessor Gustav Warnecks cAbriss einer Geschichte der protestanti- schen Missionen~ som kom u t i 1882. Fram ti1 1913 kom dette verk i 10 nye, stadig h jour-fgirte opplag. Mer omfattende var pro- fessor Julius Richters aAllgemeine evangelische Missionsgeschichte~som kom i 1 bind (1922-31). Det stfirste misjonshistoriske verk som overhode er kommet ut, er den amerikanske professor K.
S.
Latourettes aA History of the Expansion of Christianity> i hele syv bind ( 1 9 3 7 4 1 ) . Dette verk behandler ikke bare de evange- liske kirkers misjon, men omfatter kirkens hele historie sett fra misjonssynsvinkel.
PZ
skandinaviske sprik foreligger det ogsi flere misjonshistori- ske arbeider. Fra svensk hold: E. J. Ekmnn (i norsk oversettelse):dllustrert Missionshistoriea 1-11 (1894-95) og Gertrud AulCn:
~Kristendomens vag till folkenr (3. utg. 1939). Era dansk hold:
Henry Ussing: <Evangeliets Sejersgang ud over Jorden~ (3. utg.
1924) og Erik W. Nielsen: aLinier i Missionens Histories (1948).
Fra norske penner har vi dr. Emil Birkeli: ~Misjonshiitoriea 1-11 (1931-37) og Oscar Handeland: aKongens budbarerea I-IV ( 1 9 3 7 4 3 ) . Dette siste arbeid er imidlertid
-
som titelen an- tyder-
anlagt ganske spesielt: Forfatteren fremstiller misjonens historie vesentlig ved i gruppere begivenhetene omkring enkelte misjonaer-personligheter. Det er et fgrsteklasses arbeid i sitt slag, men det sikter ikke p i i gi et helhetsbilde av misjonens historie.Av de nevnte verker er det derfor bare Latourettes som sam- tidig er si omfattende og s i nytt at det helt ut tilfredsstiller behovet i dag. Dette arbeid er av spriklige grunner ikke tilgjengelig for en stgrre lesekrets i Norden. Det m i derfor hikes med den aller stgrste glede at den danske biskop Axel Malmstrgm har sett behovet for et slikt verk og har tatt oppgaven opp. Han har lgst den p i en mesterlig mite. Hans verk pH tre bind som inneholder 2174 sider (inklusive registrene), vil bli det misjonshistoriske standardverk i Norden for en rom tid framover.
Det skulle vzre ungdvendig i presentere forfatteren. Biskop Malmstrgm i Vlborg er kjent av misjonsfolket i alle de nordiske land. Han har forutsetninger som f i ti1 i skrive et verk om dette emne. Som mangeirig redaktgr av nNordisk Missionstidsskriftr og formann i Dansk Missionsrid og Dansk Udvalg for Missionsforsk- ning er han blitt en farende mann sb vel p i det misjonsteoretiske som det misjonshistoriske omride.
r6
-
Tidxskrift for M i r i ~ n . IV.24 1
Av stor betydning for forfatterens kjennskap ti1 misjonens nyeste historie og dens aktuelle situasjon, har vxrt hans deltagelse i hele tre verdensmisjonskonferanser (Jerusalem 1928, Tambaram 1938 og Whitby 1947). Det har gitt ham anledning ti1 personlige besgk p i en rekke misjonsfelter, og det har fgrt ti1 at han har f i t t knytte direkte forbindelser med kristne ledere i de forskjelligste deler av verden. Han er en mann med varm kjxrlighet og grundig kjenn- skap ti1 sitt emne.
For ytterligere i sikre verket de mest realistiske data, har for- fatteren ti1 en rekke avsnitt hart medarbeidere, som alle er spe- sialister innen vedkommende omride. Alt stoffet er imidlertid be- arbeidet av biskopen, s i enheten i fremstillingen ikke er g i t t tapt.
Verket er disponert slik at misjonshistorien blir gjennomgitt land for land. Beretningen om den enkelte misjonsmark finnes derfor samlet p i ett sted. Siledes finner man Chinas misjonshistorie samlet i en avdeling p i mer enn 200 sider. Denne omfatter tiden fra den nestorianske misjon pi 600-tallet, den romersk-katolske misjon i middelalderen og den nyere og nyeste rids misjon fram ti1 kirkens k i r under den kinesiske kommunistregjering. Denne geografiske gruppering av stoffet gjgr verket oversiktlig.
Fgr denne misjonshistoriske averdensomseiling~ behandler for- fatteren bnkgrunnen for den nyere rids misjon. Fgrst blir vi p i mesterlig mite fgrt inn i misjonens bibelske begrunnelse og f g l p r i korte trekk dens historie fra aposteltiden av og hgrer om den mi- sjon i middelalderen som fgrte ti1 Europas kristning. Szrlig instruk- tivt er det fdgende kapitel om gjennombruddstider for de evan- geliske kirkers misjonsbevissthet. Dette kapitel fgrer naturlig over i avsnittet om de fire store misjonskonferanser og Det internasjo- nale misjonsrZds historie. Meget fortjenstfullt er det at forfatteren avslutter denne innffiring med et eget kapitel om misjonsvekkelsen i de forskjellige nordiske land.
P3 denne bnkgrunn fgrer forfatteren oss ut ti1 feltet. Misjons- markens historie begynner med Den nxre orient og fgrer leseren
@stover gjennom den muhammedanske verden ti1 India, China og Japan, Stillehavets gyverden, Afrika og Amerika er den veg erei-
sen> videre gir. Men det gjgres en Iang stans i hvert enkelt land.
Misjonens historie tegnes p i bakgrunn av alle kjente forhold som har spilt inn eller kan spille inn for kristendommens vekst eller tilbakegang pH hvert enkelt sted. De enkelte folks type og karakter, nzeringsliv og $konomi, deres politiske historie og geografi, d e r b kulturelle nivi og religigse liv er viktige faktorer for kristendom- mens vekst og vilkir i et folk. NHr det gjelder de politiske forholds betydning for kirke og misjon, kan vi f . eks. tenke p i situasjonen i China i dag. Biskopen har gjort meget u t av dette. Han har sett at like viktig som det var H tegne de misjonerende kirkers bak- grunn, like viktig var det 8 tegne den bakgrunn som de umotta- gendc. folk hadde og har.
NHr det gjelder disposisjonen av stoffet, skal jeg bare komme med en eneste merknad. Verkets avdeling vedrarende Afrika er delt i fire avsnitt, hvorav det ene heter @st-Afrika (med Mada- gaskar). Jeg mener at det mb vxre galt % la Madagaskar gH inn under @st-Afrika. Denne aya skiller seg som kjent sb sterkt
fra Afrika at den er kalt a n petit continent>. Ikke bare botanisk og zoologisk, men fgrst og fremst etnografisk, er Madagaskar fak- risk like meget Asia som Afrika. (Kfr. Fridtjof Birkelis artikkel om Madagaskar i dette tidsskrift, 1947, s. 61 ff.) Grgnland be- handles i en helt selvstendig avdeling, ikke som et anhang ti1 Amerika.
Etter denne uverdensomseilingw kommer to meget interessante avdelinger: Evartgeliet og Jpdene og Ronzersk-kntolsk Mission i NZL- tiden. Foruten litteraturfortegnelse og noteapparat er det bakerst i 111 bind tre index: Navnregister, register over geografiske navn
(skdsnavn, folkeslag og stammer) og endelig et saksregister.
Litterat~rforte~nelsen er verd en spesiell omtale. Det er impo- nerende hva forfatteren har lest, og han har ikke latt vxre b be- nytte selv det aller siste som er kommet ut. Jeg kan f . eks. nevne at Norsk Hindbok for Misjon(utg. av Egede-Instituttet januar 1910) er benyttet mange steder i bind 111. Manuskriptet ti1 dette bind hadde da ligget ferdig i lang tid, men forfatteren kunne ikke slippe det fgr trykkingen var avsluttet og ingen nye tilfayelser
var mulig. Litterahlren er dessuten anf@rt med en beundringsver- dig n~yaktighet.
Norsk misjonsinnsats f i r en plass og en omtale som vi mener er berettiget. Det er jo pi dette felt vi best kan kontrollere bokens detaljer. En del fed er det selvsagt blitt, men de er ikke s i store
at de skjemmer verket sorn helhet. Bd. 11, s. 178 omtales Det norsk- lutherske Kinamisjonsforbund sorn efrikirkelige Kredsew. Det er jo en lapsus. Bd. 111, s. 349-10: N i r det i historiens lys skal klarlegges, hva der er eGrultden ti1 Kirkens Vzkstr p i den store oy (Madagaskar), m i tre faktorer nevnes, heter det. Men blant disse nevnes ikke den meget vesentlige, at de fgrste misjonzrer f@r sin avreise maktet i oversette Skriften ti1 gassisk. Dette nevnes si- den, men ikke i denne sammenfatning av de vesentlige irsaker.
Bd. 111, s. 354 stir det at tallet p i kristne p i Madagaskar i lgpet av forfglgelsestiden var firedoblet, s i det i ah var 7000 kristne da landet ble ipnet igjen. Det er uriktig. Tallet p i kristne da forfgl- gelsen begynte, skal ha vzrt 200, mens det ved Ranavalonas dgd var tre menigheter p i gya med 740 medlemmer og tusener av in- teresserte. (Kfr. Otto Chr. Dahl i et utrykt manuskript: Bibelen p i Madagaskar.) Bd. 111, s. 316 fortelles det at mer enn 100,000
mennesker gjennom d i p er blitt innlemmet i menigheten ( p i Det norske misjonsselskaps felt). OgsH dette tall er misvisende. Det er i dag p i NMS's felt p i Madagaskar ca. 140,000 menghets- lemmer, men hvis man regner med alle menighetslemmer som er dgde, blir tallet p i dgpte siden denne misjon tok ti1 langt hgyere.
Enkelte ganger kan forfatteren forbigi en opplysning sorn han forutsetter kjent. Eks.: Bd. 111, s. 608 nevnes fire perioder i jgde- folkets historie. Den tredje varer fra 1350 ti1 1789. Det er nevnt hvorfor 13f0 er et merkeir, men ikke hvorfor man har satt iret
1789 sorn en grense. Selv om de fleste vil vite at det siktes ti1 den franske revolusjon, burde det likevel ha stitt. Videre tillater jeg nleg i gj@re oppmerkaom pi en liten inkonsekvens: I billcdteksten bokstweres det semitiske navn for loven torah, mens det i teksten ellers stir tora (se f. eks. bd. 111, s. 609 og 617).
Av trykkfeil kan nevnes: trehundreirsfesten (bd. 111, s. 678),
skal vxre: tohundreirsfesten (kfr. s. 672). Tiden for a~ostelen Thomas' angivelige dgd i India er oppgitt forskjellig bd. I, s. 118 og s. 409. I bd. 111, midt p i s. 681 der de katolske bispedgmmer i misjonslandene regnes opp, nevnes Japan to ganger. I ett av til- fellene er det altsi trykkfeil (for hva?). Forgvrig er det ytterst lite med trykkfeil. Verkets fremtreden er dets innhold verdig. Det er dessuten god trykk p i godt papir.
Verket er illustrert med et anselig antall bilder. Forfatteren har hatt en egen medarbeider som billedredaktgir. Dette arbeid er utfgrt p i en fgrsteklasses mite sorn forhgiyer verkets verdi.
Foruten en grei kapitel-inndeling har forfatteren i margen latt trykke med fete typer hva teksten ti1 enhver tid handler om. Det er derfor lett 5 orientere seg i det store verket.
Av ting sorn savnes, kan ti1 slutt nevnes at misjonen blant de norske samer ikke er nevnt hverken p i s. 61 eller s. 140 (bd. I ) der det hadde hart naturlig hjemme. Tibets misjonshistorie er fattig.
Dessto stgrre grunn er det ti1 i ta med det vesentlige. De to norske misjonzrer i Tibet (i engelsk tjeneste), Edw. Amundsen og Theo.
SBrensen, er kjent for et pionerarbeid p i dct gcografiske og ling- vistiske omride. Det var imidlertid sorn misjonrerer de gjorde sin innsats, og de fortjener en plass i misjonshistorien. Men disse merk- nader er smiting.
Vi er biskop Malmstrgm dypt takknemlige fordi han har gjort misjonens rike historie tilgjengelig for ass. Det er i gnske at ikke minst prestene i v i r kirke anskaffer seg verket og gjgr seg for- trolig med det emne sorn behandles. Det vil vxre ti1 glede for dem selv og ti1 hjelp i arbeidet i menigheten.
