Visning av Misjonerende menigheter: Innstilling fra Samarbeidsråd for menighet og misjon

=

NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJQN 112001

Misjonerende menigheter

41

Innstilling fra Samarbeidsnid for menighet og misjon

Samarbeidsrad for menighet og misjon er et samarbeld mellom Klrkem0tet. Blspem0tet. Areopagos (tidl. Buddhlstmlsjonen). Den Norske [sraelsmlsjon, Den Norske Tlbetmlsjon. Det Norske Misjons- selskap og Normlsjon (tidl. Santalmlsjonen). RAdet ble opprettet i 1994 for a slyrkemi~onsenga~emenlel i lokalmenighelene i Den norske kirke. Radets arbeld har blitt grundlg evaluert I 10pet av

ar

2000. Erfarlngene og resultatene er av en slik karakter at partene 0nsker a vlderef0re og vldereutvlkle samarbeldet I et fast og lang- slkttg perspekttv. Den foreliggende Innstillingen er vedtatt pa Kirke- m0tet 2000og I mlsjonsorganlsasjonenes styrende organer og dan- ner grunnlaget for det vldere samarbeidet mellom misjons- organlsasjonene og de kirkelige organer.

1.Misjonsteologisk grunnlag

SMM arbelder ut fra en mlsjonsforstaelse som kan uttrykkes I f01- gende sammenfatnlng:

Misjon er kirkens sendelse ttl verden, en sendelse som har silt opphav t den treenige Cud og som innebrerer det oppdrag a form Idle evangeliet om Cuds rlke - lord og gjerning - sa mennesker kan komme til tro og Innlemmes I den kristne kirke ved dap. Misjonen er etter sltt vesen grenseoverskrldende idet den slkter pa a na stadlg nye mennesker bade I et geografisk.

kulturelt og tidsmesslg perspekttv O-M. Berentsen mill: Missio- logi i dag).

42 NOR$K T1DSSKRIFf FOR MISJQN 112001

Deflnlsjonen ser mlsjon. ikke som en 10srevet menneskelig hand- ling som kirken kan gj0re eller la vrere a gj0re. men som e/ grunn- leggende kri/erium ved

a

vrere kirke. Misjon hal' sitt opphav og utsprlng I Cuds sendelse (Mlsslo Del) tilverden, Kirken er samtldlg bade subjekt og objekt for sendelsen. Forstatt som klrkelig arbeld er mlsjonens Innhold et helhetlig og Integrert vltnesbyrd hvor ord (forkynnelse) og gjernlng (dlakonl) er knyttet uadskillelig sammen, Malet med dette er at aile mennesker skal fa del I Cuds altomfat- tende frelse gjennom tra og dap. Misjon ivaretar pa en srerlig mate det grenseoverskrldende I klrkens arbeld: evangeliets gang til nye omrader. til nye kulturer og subkulturer og til nye generasjoner -i V3rt eget folk. I Israels folk som evangeliet utglkk fra og til aile folkeslag. Denne evangeliets gang tilaile jordens kulturer og folke- slag er hlstoriens mill og f0rer fram mot en endelig gjenopprellelse og nyskaplng av Cuds verden, Misjon ma saledes ses I et trlnltarlsk.

ekkleslologlsk. soterlologlsk og eskatologlsk perspektlv. Dens dy- peste drivkraft er at evangeliet er sant.

En nrermere redegjmelse for SMMs mlsjonsteologlske forutset- nlnger er gill I kap. I i fellesdokumentet Menighe/ og mi#on. ut- arbeldet av klrken og misjonsorganlsasjonene 11993'. Her kommer det bl.a. tydelig til uttrykk at SMM ser den lokale menighe/. forstall som Cuds folk pa stedet. som den prlmrere brerer av kallet til mlsjon ute og hjemme. Som klrkens ga-ut-strukturer utgj0r mlsjons- organlsasjonene henslktsmesslge tverrstrukturer I klrken. De er Ikke ullrykk for et n0dsprlnslpp. men pa vegne av menlgheten hal' de plllatt seg et ansvar for ut0velsen av det mlsjonsoppdrag som er gitt menlgheten.

Den teologlske forstaelse av klrkens mlsjon er et fortl0pende dlskusjonstema I klrkene. I mlsJonsorganlsasjonene. I de 0kumenls- ke fora og Innenfor fagleologlen I Norge og Internasjonali. SMM ser pa det navrerende tldspunkt Intet behov for a revldere den mlsjons- teologlske basis for arbeldet som er nedfelt I dokumentetMenighe/

og mi#on. Hovedfokus for SMM er det praktlske mlsjonsarbeld pa menlghetsnlva. Det er vlktig at delle arbeldet Ikke 10srives fra den teologlske refleksjon I kirken. SMM 0nsker del'for a ta del I denne refleksjonen, bl.a, gjennom a fme mlsjonsteologlske samtaler med DNKs Nemnd for 0kumentsk samarbeld og mlsjon (N0M).

2. Den aktuelle misjonssituasjon

SMM vii trekke fram f01gende punkter som vlktlge I forstaelsen av den aktuelle mlsjonssituasjon.

NORSK TIDSSKRIFr FOR MISJON 112001 43 2.i Skifte av Iyngdepunkt

Det har I 10pet av de slste 10-20 ar funnet sted et aVgj0fende sklfte av tyngdepunkt Innenfor den globale krlstenheten. Mens vesten (Europa og Nord-Amerlka) ved forrlge arhundresklfte hadde 428 mill. krlstne mot 89 mlil. I totredJedelsverdenen (Afrika, Asia, Latln- Amerlka), er tallene for 1999 henholdsvis 760 mlil. og 1.092 mill.

(klide: David B. Barrett: I international Bulletin of Missionary Research, Nr.I-1999). Dette skifle av krlstenhetens tyngdepunkt skyIdes en eksploslv klrkevekst I totredJedelsverdenen, samtidlg som den relative oppslutningen om klrken har gatt til bake j de vestlige land. Tilbakegangen I prosent betyr stort sell at nomlnelle krlstne har forlatt klrken. Like vlktig er tilbakegangen nar det gjel- der aktive medlemmer av klrken. 1 dag utgj0r de aktive krlstne bare sma og svlnnende mlnorlteter I de f1este land I Europa. Et tankevekkende (om Ikke representativt) eksempel er statistikken fra Den norske klrke som viser at gjennomsnlttstallet for klrke- bes0kende hver s0ndag i Oslo bisped0mme tilsvarer ca en prosent av befolknlngen.

Samtidlg som at krlstendommen har blitt en global religion har det skjedd en 0kende religl0s og kulturell pluraliserlng I de vest- Iige land, bl.a. gjennom mlgrasjon, attraksjon til andre kulturer og religloner og nyreligl0sltet. Dette Innebaerer at den konstantlnske rlkskirkens epoke, hvor krlstelighet og vestlighet fremstar som to sider av samme sak, er et tllbakelagt kirkehlstorlsk stadium. I m0te med denne utviklingen mlnnes vi om trekk som er vel kjente fra kirkehlstorlen: bare kirker som er misjonerende vll besta som noe annet enn sma mlnorlteter Inn I fremtiden. 1 den aktuellesilua~on

framslar del

a

byggemi~onerendemenigheter som en oveqpipende ulfordring for hele var kirke.

Totredjedelsverdenen utgj0r I dag Ikke bare tyngdepunktet I krls- tenheten, men er og den ledende kraft I klrkens verdensvlde mls- jonsvlrksomhet. Land som India, Korea, Brasil og Nigeria sender aile ut f1ere tverrkulturelle mlsjonaerer enn noe europelsk land. I 0kende grad b0r norsk mlsjon hente Insplrasjon, kraft og mlsslologlsk refleksjon fra klrkene I S0f og 0St, bade med tanke pa en revltaliserlng av var Internasjonale mlsjonsvlrksomhet, og med tanke pa at evangeliet skal na fram tll nye generasjoner, grupperln- ger, kulturer og subkulturer I vart eget land.

2.2 Parlnerskap imi~on

Totredjedelsverdenens oppkomst I kirkens globale mlsjonsvirksom-

44

NORSK T1DSSKRIFT FOR MISJON 112001

•

het utfordrer pa en ny mate til partnerskap t mlsjon. Norske mlsjons- organlsasjoner utfordres til i stadlg mlndre grad a definere seg ut fra egenaktivitet, men forsta seg som ledd I et Internasjonalt og 0kumenisk nellverk av kirker og organlsasjoner som arbelder sammen for a realisere det store oppdraget. Delle innebrerer en 0kende deling av makt og styrlng, gayer og ressurser. Partnerskap i misjon utfordrer til apenhet og gjensidighet meilom kirker og organlsasjoner I nord og i S0r pa aile nivaer. SMM vii I srerlig grad arbeide for en llltagende anslkt-til anslkt kontakt meilom 10kal- menigheter i nord og i S0r, og for at de nne kontakten bltr en res- surs for utvlklingen av mtsjonerende menlgheter hjemme og ute.

2.3 De storemi~onsutfordringene

Som srerlig store mlsjonsutfordrlnger for den verdensvlde kirke i var tid vII vi peke pa dlsse:

• Unadde folkeslag

• De store verdensreligioner

• Europas reevangelisering

• Storbymlsjon

• Krenking av menneskeverdet, fattigdom og etnlske spennlnger

• Kontekstueil misjon

Gjennom arbeidet med a skape misjonerende menigheter 0nsker SMM a utfordre lokalmenighetene I den norske klrke til a ta kon- kret tak i disse utfordrlngene gjennom utsendelse av mlsjonrerer, st0tte til og utveksling med s0sterklrker, forb0nn, forvaltnlng av tid og penger, samtale og dialog om religl0se sp0rsmal og frlmodig vitnesbyrd om evangeliet lord og tjeneste (dlakoni),

2.4 Den messianske bevegelse

Et viktig trekk i den aktueile mlsjonssituasjon er gjenreisningen av en j0de-krlstendom mldt i det j0diske samfunn gjennom den messlanske bevegelse. Bevegelsen er begrenset til 3-4000voksne medlemmer I Israel, men er langt st0rre pa verdensbasls. Utviklin- gen av en krlsten Identitet og bevegelse Innenfor rammen av j0de- dommen og det Israelske samfunn representerer noe nytt I den kristne verdensmlsjon, Den Norske Israelsmlsjon bidrar sammen med andre akt0rer til bevegelsens vekst, enhet og kontakt med den verdensvide klrke.

=

NORSK TIDSSKRIFT FOR MlSJON 112001 45

2.5 Fra sekulaIisering IiI «ny-religiosl> paradigme

Misjon finner i dag sted i en tid som kjennetegnes av at «det ate ls- tlske paradigme» avl0ses av andelig s0ken og fornyet religi0s utfol- delse, lokalt og global!. Den religi0se oppblomstring kjennetegnes bade av en ny, apen og diffus spirltualitet og i form av en fornyelse av framhetsliv og engasjement innenfor de etablerte religioner.

Det nye paradlgmet rammer nye mullgheter for kristen misjon.

Levende fromhetsbevegelser har til alle tider vam en viktig drlv- kraft til misjon. Slike bevegelser oppstAr ved at mennesker gjm personlige andelige erfarlnger. Lengselen etter et dypere Gudsliv I mange menlgheter rammer derfor muligheter for en revitalisering av klrkens mlsjon. Den nye splritualiteten utenfor kirken er sam- mensatt og mangetydig. Som uttrykk for mennesker i oppbrudd fra etablerte posisjoner rommer den muligheter for vandringer mot Kristus. Slik framtrer den nye rellgl0slteten som en s""rlig mlsjons- utfordring i var tid.

Samtidlg rammer det nye religl0se paradlgmet 0kt motstand mot krlsten mlsjon. Forkynnelsen av Krlstus som den eneste vei til Gud, blir ofte ikke talt av religionene og fmer mange steder tillukkede grenser, manglende religi0s frlhet, undertrykkelse og forf0lgelse.

Religlonsdlalog og menneskerettighetsarbeid star lkke i motsetnlng til vAr klrkes misjonerende ldentitet, men er et vlktlg og n0dvendig redskap til 0kt forstaelse og samekslstens mellom religlonene. Dette glr nye muligheter for flerreligl0s toleranse i land hvor kristne ml- noriteter i dag undertrykkes og utfordrer samtidig til gjensldlg tole- ranse av lkke-krlstne mlnoriteter I vart eget land.

3,Visjon

SMM vil vlderefme samarbeidet mellom kirkelige organer og mlsjons- organlsasjonene med f01gende visjon:

Som kirke ogorganisa~onerviI vi samhandle for a skapemi~oner­

ende menigheler hvor evangeliels kraft far insplrere og ulrusle me- nighelen 111 a dele Imen gjennom na3rVa3r, handling og ord, lokalt og globall.

Idet vi respekterer hverandres selvstendighet og erkjenner var gjensidige avhengighet av hverandre vil vi arbeide for en klar, felles forstaelse av rollefordelingen mellom de kirkelige organer og misjons- organisasjonene, ut fra innarbeidet praksis og nye utfordringer.

4, Hovedprioriteringer SMMs hovedprioriterlnger er:

46 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON InOOI

A

Integrere mlsjon I klrkens Identitet ved a arbelde for at mlsjon blir en organlsk del av klrkens liv og vlrksomhet

• A

styrke feliesskap og kontakt I mlsjon meliom organlsasjo- ner og klrkelige organer og organlsasjonene Innbyrdes, lokalt, re- glonalt. nasjonalt og Internasjonalt

• A

skape felies tiltak og samarbeldsoppgaver som fremmer mlsjon I menlghetene

5. Kjerneytelser

SMM skal Ikke vaere et operatlvt organ Inn mot menlghetene, men ha som sine kjerneytelser:

Samlingsfunksjon for felies radslagnlng, strateglutformlng og dmftlng av samarbeldstiltak partene I meilom

Katalysatorfunksjon for sam handling meilom klrken og mlsjonsorganlsasjonene og mlsjonsorganlsasjonene Innbyrdes

• Bindeleddsfunksjon for sentralt og reglonalt arbeld

• Utvlklings- styrings- og koordlnerlngsfunksjoner for felles tlltak og samarbeldsoppgaver

• Konsulentfunksjoner for partene

6. Basisoppgaver og samarbeidsprosjekter

SMMs oppgaver deles I baslsoppgaver og samarbeldsprosjekter.

Basisoppgavererde felles oppgaver som aile del tar log aile bldrar 0konomlsk til. Samarbeidspro~ek'er er de prosjekter, som et eller ilere medlemmer - med eller uten eksterne samarbeldspartnere - 0nsker a etablere Innenfor samarbeldet I SMM. og som dlsse par- tene dekker utglftene til.

Basisoppgavenekan define res Innenfor f01gende omrader:

• Radsm0ter, herunder en arlig samling for SMM og de reglo- nale mlsjonsutvalg

• Utarbeldelse av materlell, herunder materlell til Misjon I apenbarlngstlden

• Samarbeld med de reglonale SMM-utvalg og nasjonal koor- dlnering av arbeldet

• Samtaler og radslagnlng med andre klrkelige organer og or- ganlsasjoner

Samarbeidspro~ek'eneiverksettes for kortere eller lengre tid pa bakgrunn av vedtak I SMM. F01gende prosjekt videref0fes fra fore- gaende periode:

NORSK TIDSSKRlfT FOR MISJON 112001

47

• Studlesamarbeld nOrd-S0r (I samarbeld med PreSleforeningen) SMM vll 1 nrer fremtid utrede f01gende prosjekter:

• Felles konfirmantaksjon (i samarbeld med andre internasjo- nale akt0rer)

• ,MIsjonerende menlgheter» (mullg Innhold for prosjektet er:

utrednlng av begrepet, utarbeldelse av materlale og modeller for real!sering, lnltlativ tll konkrete fors0k I menlgheter og prostier) 7. Medlemmer

SMMs medlemmer er:

• Misjonsorganlsasjoner Innenfor Den norske kirke

• Klrkem0tet

• Bispem0tet

Observat0rstatus har aile organisasjoner som Inngar I et av SMMs samarbeldsprosjekter nar saker vedrorende disse prosjekter behandles.

SMM 0nsker a ha en apen profil I forhold til andre evangellser- ende og dlakonale akt0rer nasjonalt og Internasjonalt og s0ke sam- arbeld I forblndelse med saker og tiltak der dette er naturllg, 8. Samarbeidsmodell

SMM organlseres som I dag med et rad, et arbeldsutvalg og et sekretariat.

• Radet bestae av en fast representant med stemmerett fra hver av mlsjonsorganlsasjonene, klrkem0tet og blspem0tet. Partene har ellers anlednlng til a m0te med den representasjon de finner hen- slktsmesslg. Organlsasjoner med observat0rstatus Invite res med talerett, men uten stemmerett nae radet behandler saker som bem- rer de samarbeldsprosjekter de er Involvert I.

Arbeldsutvalget velges av radet og bestae av leder, nestleder og ett medlem. foruten dagllg leder, AU forbereder radsm0tene og styrer det dagllge arbeld, Nye tiltak og prosjekter besluttes I radet.

• Sekretarlatet bestae av dagllg leder I mlnst 50prosent stilling, SMM vurderer a gj0re stillingen tll en hel stilling for a gl rom for nye prosjekter. Dagllg leder anselles av radet.

9. Rildets kompetanse

Radet m0tes minimum en gang pr, semester, Ett m0te pr. ar er et fellesm0te med de reglonale mlsjonsutvalg, Radet har som I dag f01gende oppgaver:

48 NORSK TJDSSKRIFT FOR MISJON 112001

• Vedtak av budsjett og fordellngsn0kler mellom partene Godkjennelse av regnskap

Vedtak av strategier og prosjekter Valg av AU

• Opptak av nye medlemmer

Ansettelser av sentrale medarbeldere og koordinerlng av re- glonale ansettelser

Vedtektsendrlnger

10. Forholdettil regionalt arbeid

Der partene I SMM lnngar et reglonalt samarbeld for a reallsere SMMs vlsjon, opprettes det regionale styrlngsorganer for dette. De regionale samarbeldsorgan er selvstendige enheter som arbelder ut fra det mandat partene mottar fra blsped0mme/reglon/hoved- kontor. De reglonale samarbeldsorgan er beslutnlngslnstans ved ansettelse av reglonale misjonskonsulenter og utformer strategler og planer for konsulentens arbeld.

SMMs oppgave I forhold til de reglonale utvalgene er a f0re dem sammen. smge for utveksllng av strategier, ideer og utfordrlnger.

samt a koordlnere tiltak som krever medvirkning fra sentralt hold, som for eksempel finansiering av reglonale misjonskonsulenter.

11. Sekretariatets plassering

SMMs sekretarlat plasseres som I dag I Kirkeradet. Reglonale stillIn- ger plasseres normalt ved blsped0mmekontorene.

12. Samarbeidsavtale og finansiering

Under forutsetnlng av tilslutnlng fra partenes styrende organer Inn- gas en samarbeldsavtale pa basis av InnsUlllngen og SMMs vedtek- ter. Avtalen kan reforhandles etter5 ar. Gjennom en langsikUg av- tale skapes st0rre slkkerhet og trygghet i arbeidet med srerllg tanke pa stillingene sentralt og reglonalt. Nar det gjelder finansleringen, tas det som i dag slkte pa en tllnrermet 50-50 fordeling mellom Kirkeradet/blsped0mmeradene og mlsjonsorganlsasjonene. Mldler til reglonale sUllinger gjmes UIgjengelig pa grunnlag av s0knad fra det reglonale SMM-utvalg. En s0ker a opprettholde den Innarbeidede fordellngsn0kkel mellom misjonsorganisasjonene.

Noter

1. Dokumentet er trykketiNOTM 3·1994.