Fra Uppsala til Nairobi
Kirkelles Verdellsriids5.gelleral{orsamlillg AY GUNNAR STALSETI
Uppsala '68 er blitt et begrep i internasjonalt kirkeliv. Ogs~ Den norske kirke fikk Kirkenes Verdensr~d mermere inn p~ livet med denne fjerde generalforsamling. B~de den omfattende forberedelses- prosess i v~r kirke og den geografiske nrerhet spilte sin rolle for dette nrermere bekjentskap. Avgj¢rende var likevel det faktum at selve det teologiske forarbeide fra Geneves side virket sterkt provoserende for norsk kirketenkning, b~de n~r det gjaldt forst~elsen av den kristne misjon, kirkens vesen og oppgave, kirkens forhold til de store samfunnsmessige problemer og oppgaver samt selve enhetsbegrepet - hva vii kirkelig enhet si. I fokus for debatten her hjemme stod et dokument fra en studiegruppe ved Misjonsskolen i Stavanger. Dette konkluderte med at hvis generalforsamlingen i Kirkenes VerdensrM ga sin tilslutning til den teologi som kom til uttrykk i forberedelses- materialet fra staben i Geneve,m~tteDen norske kirke ta sitt medlems- skap opp til vurdering. Denne rapport vakte snart internasjonal opp- sikt. Fra nordisk side ble det i Nordisk Ekumenisk Institutts regi utnevnt en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag ~ utarbeide et alterna- tiv til misjonsdokumentet i seksjon II. Dette dokument spilte en viss rolle ved omformingen av del opprinnelige utkast, slik at det endelige misjonsdokument fra Uppsala '68 bar sterkere preg av~vrere et uttrykk for en virkelig felles-kristen misjonsforst~else enn sta- bens utkast, som hadde vrert sterkere preget av allmenn humanistiske, sosio-politiske og indre-kirkelige vestlige problemstillinger med Iiten sans for de milliarder av mennesker som enda ikke har h¢rt evangeliet.
Misjonsdebatten har fortsatt i og utenfor Kirkenes VerdensrM etter Uppsala. Sentraltst~r her temaet «Freise idag» som var samlingsmer- ket for den store misjonskonferansen i Bangkok i 1972. Andre hoved- temaer i perioden siden Uppsala har vrert kampen for menneskerettig- hetene, kampen mot rasisme og kolonialisme, dialog med ikke-kristne religioner, kirkens ansvar for utviklingshjelp, kampen mot hunger
og for en ny jlkonomisk ordning, utviklingen av kristen undervisning, et mer menneskelig teknologisk samfunn og en ny modell for de krist- nes enhet.
Ikke pa noen av disse omrader har KY seilt i smult farvann. Reak- sjonene fra medlemskirker har tildels vrert meget sterke, og det er derfor ikke uten spenning organisasjonens ledelse ser fram til en generalforsamling som skal vurdere arbeidet i perioden siden Upp- sala og trekke opp hovedlinjer for enny sjuarsperiode.
Ogsa fra norsk side imjltesees KYs femte generalforsamling med en viss spenning. Eller Uppsala har kravene om norsk utmelding v",rt hjlrt gjentalle ganger og har for fjlrste gang fall en talsmann i bispekollegiet med biskop Erling Utnem. Bispemjltet har nedsatt en egen komite, med sokneprest Gunnar Trana som form ann, sam har i oppgave a utrede var kirkes jlkumeniske engasjement og srerlig spjlrs- malet om KY -medlemsskap. Det er meningen at denne komites innstil- ling skal foreligge utpa varen 1976. Generalforsamlingen i Nairobi vii ikke v",re uten betydning for de konklusjoner komiteen og senere bispemjltet kan komme til a trekke. For aile som star pa et kirke- jlkumenisk program og som derfor har tall opp arbeidet pa var kirkes grunn innenfor KY, er Nairobi en ny anledning til a
ra
prjlvet hvor holdbart det er a fjllge en slik linje. For den gruppe innenfor var kirke som har sagt et klart prinsipielt nei til all kirke-jlkumenikk og til KY i srerdeleshet, vii Nairobi neppe kunne bidra til en mer forsonlig holdning, i verste fall kan denne femte generalforsamling yllerligere gjjlre arbeidet lell for dem som vii at Den norske kirke skal finne sin egen vei gjennom kristenheten og verden.Fjlr vi gar nrermere inn pa en del av hovedtemaene ved general- forsamlingen, kan det vrere av interesse a gi en del konkrete opp- Iysninger om Nairobi-mjltet.
Generalforsamlingen finner sted i tiden 23 november till 0 desember i Kenyalla-senteret i Nairobi. Delle blir den fjlrste KY gcncralforsam- ling i Afrika. De tidligere fire er holdt i Amsterdam (1948 da organisa- sjonen ble grunnlagt), Evanston,II1inois (1954), New Dehli (1961) og Uppsala (1968). Opprinnelig var den kommende generalforsamling planlagt holdt i Djakarta, hovedstaden i Indonesia, men sterk mot- stand fra muhammedanemes side, fjlrte til at KY-Iedelscn sa det rik- tigst a finne et annet sted for a unnga yllerligere spenning mellom forskjellige religijlse og politiske grupper i Indonesia.
Hovedtemaet er «Jesus Kristus frigjjlr og forener». Neppe noe annet tema kunne pa samme mate tall opp i seg spenningen i KYs ar- beide siden Uppsala. Kravene har vrert sterke, hver gang Sentralkomi-
teen og Eksekutivkomiteen har diskutert temaet, om at man m§tte finne fomlUleringer som fanget opp de viktigste str;Jmninger i med- lemskirkene og i organisasjonen. Her st§r frigj;Jringsbegrepel i sent rum med all innebygget spenning mellom en «verdslig» og en «§ndelig» fri- gj;Jring, og enhetsbegrepet utfordres av den kjensgjerning at nettopp kampen for verdslig og §ndelig frigj;Jring kan splitte en tilsynelatende enhetlig kirke.
Form§let med generalforsamlingene i KV er etter konstitusjonen at den skal vurdere arbeidet i foreg§ende sju-§rsperiode, trekke opp ret- ningslinjer for den neste periode og velge presidium og sentralkomite.
Generalforsamlingen er imidlertid ikke bare et <<!orretningsm;Jte" men i voksende grad en feiring av det kristne fellesskap og en fordyping i den felles kristne tro, en fordyping som ikke skjer uten indre og ytre p§kjenning for organisasjonen og de enkelte medlemmer.
Vertskapet denne gang er fem medlemskirker: Den anglikanske Church of the Province of Kenya, Den methodistiske kirke i Kenya, Den presbyterianske kirke i 0sl-Afrika, Frelsesamleen og Det ;Jst- afrikanske bisped;Jmme av Det gresk-orthodoxe patriarkat i Alexan- dria i samarbeid med Det nasjonale kristne rM i Kenya.
Det vii bli omkring2300deltagere fordelt slik:
747 delegater som oflisielt representerer de 271 medlemskirker - protestantiske, orthodoxe og gammel-katolske. Den romersk-katolske kirke er ikke medlem. Delegatene kommer fra 100 land og er fordelt med 116 afrikanere, 106 asiatere, 155 vest-europeere, 109 ;Jst- europeere, 153 nord-amerikanere, 24 latin-amerikanere, 11 fra det karibiske omrade, 43 fra Australia og Stiliehavs;Jyene og 30 fra Midt-0sten. Mindre kirker har bare en delegat, de st;Jrre opp til 25.
Den norske kirkes delegasjon best§r av: biskop dr. Per L;Jnning, professor dr. Age Holter, lektor Olga Dysthe, universitetslektor Kjell Skjelsbrek og redakt;Jr Knut Lundby med generalsekretrer Gunnar St§!- sett som «fraternal delegate», dvs. representant for et samarbeidende organ, i dette tilfelle Mellomkirkelig RM for Den norske kirke.
Blant de 747 delegatene blir det 155 kvinner dvs. 20% mot Upp- salas 9%, 75 under 30 §r dvs. 10% mot Uppsala 4% under 35
ar,
300legmenn dvs.40%mot 25%i Uppsala.
Omkring 80% av aile delegatene deltar i en KV-generalforsamling for f;Jrste gang. 39 kirker er for f;Jrste gang representert ved en generalforsamling, og det er ventet at minst 10 nye kirker vii bli opptatt sam nye medlemmer.
Den st;Jrste andel av delegatene kommer fra de refonnert-presby- terianske kirker. De konfesjonelle familier er ellers representert an- tallsvis i denne rekkef;Jlge: lutherske, russisk-orthodoxe, unerte, metodister, anglikanske, gresk-ortodoxe, baptister, andre.
For;Jvrig venter en 130 sakalte «fraternal delegates», represen- tanter for nasjonale kirkcdd og konfesjonelle verdensorganisasjoner som Leks. Det lutherske Verdensforbund. Videre kommer90observa- t;Jrer hvorav den romersk-katolske kirke er representert med 16;og60
gjester, prominente personer fra Kenya og andre land og representan- ter for andre religioner deriblant buddhister, hinduer, muslimer, og j¢der.
Blant de 120r~dgiverefinner en 10 romersk katolske og 10 konser- vative evangeliske. Hjelpere og stab teller tilsammen 430 personer og kommer fra aile kontinenter.
Blant talerne er Dr. Robert Me-Afee Brown, en amerikansk presby- tcriansk tcolog sam taler over temaet: «Hvem er denne Jesus Kristus som frigj¢r og forener?». Fader Cyrille Argenti, fransk orthodox prest, og en amerikansk metodist-teolog John Deschner, taler over temaet «At de ailem~ vrere ett . . . ». Biskop Mortimer Arias, meto- distprest fra Bolivia: « . . . Forat verden skal tro.» Jamaicas stats- minister Michael Manley, som ogs~ er metodist, har f~tt oppgaven ~
tale om «Undertrykkelsens lenken>, og den australske biolog Charles Birch skal gj¢re rede for temaet: «Skapelse, teknologi og mulig- heten for at mennesket skal overleve».
Delegatene vii tilbringe mesteparten av tiden i seks seksjoner:
A bekjenne Kristus idag - Hva enheten forutsetter og innebrerer - S¢ken etter fellesskap og den felles s¢ken hos mennesker av for- skjellig religion, kultur og ideologi - Utdanning for frigj¢ring og fel- lesskap - Urettferdige strukturer og kamp for frigj¢ring - Men- neskelig utvikling - maktens, teknologiens og livskvalitetens tvetydig- het. Aile disse temaer er studertp~ forh~ndi medlemskirkene.
Bibelarbeidet vii foreg~ i mindre grupper p~ omkring 20 personer.
Teksten som er valgt for studium av meditasjon, tar sikte p~ ~
belyse og gi rettledning n~r det gjelder hovedtemaet om frigj¢ring og enhet i Jesus Kristus.
Ser en aile dissc temaer p~ bakgrunn av arbeidet og ikke minst debatten i KY de siste sju ~r, er det grunn til ~ anta at en rekke problemstillinger vii prege diskusjonen i f1ere seksjoner og i plenum, og sikkert ogs~ vrere med og danne bildet av generalforsamlingen I
presse og masse media for ¢vrig:
- Kvinnenes rolle i kirken og i KirkenesYerdensr~d.
- Hvorledes kommer troen til uttrykk i forskjellige kulturomr~der,
hva innebrerer troen av forpliktelser n~r det gjelder handling Misjon og evangelise ring, resultatene av Bangkok-konferansen og Lausannckongressen.
En ny internasjonal ¢konomisk orden, folkenes deltagelse i ut- vikling(shjelp), overvinning av absolutt fattigdom.
- Andelig liv, individuell og felles gudstjeneste, ny livsstil
- Den ¢kumeniske bevegelses framtid. Er kirkene villig til en ¢kume- nikk som koster?
- Skal KV gi pnontet til teologiske og kirkelige interesser, som Leks. kristen enhet i motsetning til sosiale og politiske interes- ser?
p~denne bakgrunn er det neppe grunn til~ anta at Nairobi blir min- dre utfordrende og pJkjenningsfyllt for tradisjonell kristendomsforst~
else og kirketenkning enn Uppsala var det. Den store forskjell ligger imidlertid i at staben i Geneve ogs~i stor utstrekning hadde forberedt aile konklusjoner for Uppsalaml'tet i des~kalteutkast for hver seksjon, mens en denne gang har nl'yet seg med ~ fremlegge et materiale som reiser problemene ved ~ dokumentere hvorledes personer, grupper, institusjoner og kirker oppfatter oppgavene og er engasjert i Il'sningen av disse. Et spenningsmoment ligger i om konklusjonene likevel er for- beredt, dvs. innebygget i rapporter, valg av talere, gruppeledere osv.
Grensen mellom ansvarlig ledelse og manipulasjon er i slike omstridte
spl'rsm~1 ikke alltid like lett ~ trekke. Kritikken fra medlemskirker i forbindelse med Uppsala-ml'tet gir imidlertid gnllln til ~ h~pe p~ en mindre stabs-dominert og en mer deltaker-Iedet arbeidsprosess. Av- gjl'rende blir det likevel om Kirkens Herre selv vedkjenner seg dette verk og holder det he Ie i sin h~nd og styrer det til beste for de mennesker og den verden hans kirke skal tjene.
Hvorledes har s~ de norske delegater forberedt seg til Nairobi- ml'tet?
Teologisk Nemnd under MellomkirkeligR~d har oppnevnt 6 studie- grupper som i et ~rs tid har arbeidet med hvert sitt seksjonstema.
Delegatene har vrert fordelt p~ disse grupper etter den deltagelse som er I'nsket under selve generalforsamlingen. Foruten arbeidsgrupp- er i Oslo har tre vrert i sving i Tromsl', Bergen og Stavanger. Gruppene har vrert bredt sammensatt med sikte p~ teologisk .representativitet for vh kirke, samtidig som en har lagt vektp~annen fagkunnskap innenfor de enkelte omrMer, som utviklingshjelp, fredsarbeide, undervisning osv.
Hver gruppe har Ie vert en rapport fm sitt arbeide. Disse rappor- ter vii bli studert av samtlige delegater og utgjl're hovedmaterialet for en norsk to-dagers forberedelseskonferanse noen uker fl'r avreisen til Nairobi. I denne konferansen deltar foruten delegatene, et par repre- sentanter for hver av studiegruppene dessuten he Ie Teologisk Nemnd, Komiteen for Internasjonale Spl'rsm~1 og Mellomkirkelig R~d. Tid- ligere i ~r har delegatene vrert med p~ en nordisk forberedelseskon- feranse iViister~s i Sverige, arranger! av Nordisk Ekumenisk Institutt med deltagelseogs~fra sekretariatet i Geneve.
Hensikten med forberedelses-arbeidet har vrert ~gi delegatene et s~
vidt mulig gjennomreflektert grunnlag for sin deltagelse i drllftel- sene i Nairobi og trekke opp hovedprofilen for det norske engasje- ment. En s~ omfallende forberedelsesprosess har ikke vrert gjennom- fllrt tidligere hos oss.
Mellomkirkelig RAd og Teologisk Nemnd harp~ sin side gill bidrag til forberedelsen av den femte generalforsamling ved kontinuerlig behandling av en rekke sentrale tema, b~denh det gjelder det teolog- iske grunnlag for kirkens enhet, misjon og evangelisering og sosial- etisk engasjement. Yiktige dokumenter i denne sammenheng fra de siste ~rene er den norske rapport en om temaet «Freise idag» i anled- ning Bangkok-mlltet, dokumentet om «0kumenisk metodologi» som er oversendt KY og Detlutherske Yerdensforbund og en rekke sllster- kirker, en utredning am «Kirkcnes ansvar for menneskerettighetene», en utredning om «Forholdet mellom forkynnelse og utviklings-hjelp»
og en bok om kirkenes forpliktelse overfor den tredje verden.
I forbindelse med verdenskongressen for evangelisasjon i Lausanne i 1974, arrangert av kretsen omkring Billy Graham, harb~deTeologisk Nemnd og Mellomkirkelig R~d studert dokumentene derfra og gill sine vurderinger. I vedtaket fra Mellomkirkelig R~d heter det bl.a.:
«Mellomkirkelig Ract for Den norske kirke har med glede studert den erklrering som i sommer ble send! ut fra Den internasjonale kon- gress for verdensevangelisasjon i Lausanne. Den klare vilje til fortsall misjon og evangelisering som kommer til ullrykk i Lausanne-erklrer- ingen, og den teologiske basis for delle arbeide, slik den er tilrellelagt i erklreringen, er et vesentlig korrektiv til en del av den misjonstenkning som har gjort seg gjeldendeiden Ilkumeniske deball de siste tik Sam- tidig viser erklreringen at de synspunkter p~ kirkens samfunnsengasje- ment som er kommet fram i Ilkumenisk sammenheng har fllrttil en mer nyansert tenkning i he Ie kirken.
KirkenesYerdensr~dharp~sill Sentralkomitemllte i Berliniaugust i
~r Ullrykt si~ glede over erklreringen fra Lausanne. Sentralkomiteen vedtok ogs~ at erklreringen skal inng~ i forberedelsesmaterialet til Kirkenes YerdensrAds generalforsamling i Nairobi neste~r.
Mellomkirkelig RAd for Den norske kirke vii i forberedelsen av den norske deltakelse i generalforsamlingen legge vekt p~ at de brerende ideer i Lausanneerklreringen ogs~ kommer fullt til orde i generalfor- samlingen ogf~rbetydning for Kirkenes Yerdensr~dskurs.»
Av rapportene fra studiegruppene fremg~r det at tiltross for den brede sammensetning og spredning av disse gruppene, gjllr det seg gjeldende stor samstemmighet i vurderingen av hovedtemaene i hver av seksjonene. Her skal bare antydes noen synspunkter fra noen av gruppene, samtidig som en f~r et innblikk i hvordan gruppene har arbeidet.
Studiegruppen i Stavanger har tatt for seg temaet for seksjon I
"A bekjenne Kristus i dag».
I rapp0rlen fra denne gruppen heter det bl.a. at man snarl fant ut at del ville vrere vanskelig a ta for seg aile de spl'lrsmal som reises i forberedelsesmaterialet fra KY. En fant ogsa at flere av spl'lrsmalene var upresise og lite egnet for en samlet fremstilling av emnet. En valgte derfor a ta opp ganske bestemte spl'lrsmal med relevans til de problemene som reises i KY's eget materiale, men samtidig under full frihet' til a gi en selvstendig fremstilling av de forskjellige emner og omrader. Gruppens medlemmer fikk seg tildelt som oppgave a skrive et notat om forskjellige delemner. Disse notatene ble deretter drl'lftet i samlet gruppe. Dessverre ble det ikke tid til a foreta en ny redaksjon av disse notatene pa grunnlag av drl'lftingene av demo Bare noen kommentarer ble fl'lrl i pennen og oversendes
sammen med notatene.
Blant de forskjellige notater fra Stavanger-gruppen er ogsa fl'llgende spl'lrsmal behandlet: Hvordan og hvorledes gjenkjenner vi Jesu Kristi frigjl'lrende og forenende makt i var verden idag? Hvilke kjennetegn (criteria} har vi slik at vi rett kjenner hans frelsende nrervrer og ikke faller for falske messiaser?
Svaret i notatet utformes slik:
"Skal vi finne kriterier for a avgjl'lre hvor frelsen og hvor Guds rikes krefter er virksomme i dag sa rna vi sl'lke disse innenfor de manifestasjoner av frelsens virkelighet som vi ml'lter i Jesu egen gjerning og i N.T.s forkynnelse av denne. Falske Messiaser avsll'lres pa at de definerer frelsen pa annen mate.
1) Frelsen og Guds likes nrervrer er knyttet til Jesu person og hans gjerning og kan ikke Il'lsrives fra dette.
2) I dag er det Talsmannen, den Hellige And, som ved sin gjerning formidler Gudsrikets virkelighet innivar dl'ldsmerkede verden.
3) Pa samme mate som Jesu liv og gjerning, fordi delle var Gudsrike- tegn, var av en annen art, en annen kvalitet, cnn andre menneskers virke, sa er ogsa i dag Andens frelsende og nyskapende gjerning av en annen art enn all menneskelig virksomhet.
4) Kriteriet pa at Andens frelsende gjerning er tilstede er fl'lrst og fremst forkynneIse til omvendelse og tro pa syndernes forlat- else i Jesu navn. Mt. 3,17,9.2, kon!. Lk. 24.47.
5) Dernest Andens nyskapende gjerning gjennom helbredelse og demonutdrivelser, der hvor dette skjer i Jesu navn, gjennom de nade- gayer som er gitt til menigheten.
6) Tegn pa at Gudsrikets frelsende nrervrer er tilstede er ogsa med- menneskelige handlinger av sosial og medisinsk art, der hvor disse skjer i Jesu navn.
De handlinger som er nevnt under 5 og 6 er i seg selv ikke frelsende dersom de ikkef~lr<;rtil omvendelse og tro.
Dersom en hevder at almenmenneskelige handlinger som sl'lker a fremme humanitet og mellommenneskelig rettferdighet i seg selv er frelsende, eller er et uttrykk for Guds frelsende nrervrer, sa ut-
visker en den radikale forskjell mellom var jordiske virkelighet, her og na, og Gudsrikets kommende virkelighet.
En fornekter da at frelsen beror pa en radikal nyskapelse av Gud selv, og at delaktigheten i denne nyskapelse formidles gjennom for- kynnelsen av evangeliet om syndernes forlatelse i Jesu navn.
Et slikt syn fornekter dessuten de impulser til humanitet og med- menneskelighet som springer ut av selve skaperverket, og lovens almene virke i menneskets hjerte Rom. 1-2.
Medmenneskelige handlinger som sikter motst~rrehumanitet er all- tid tvetydige. De kan vrere utf~rt av mennesker som drives til dette av Kristi kjrerlighet, som takk for syndernes forlatelse, og kan da opp- fattes som tegn pa Andens frelsende nrervrer. Men de kan like gjerne ha sin motivasjon i det kall til medmenneskelighet og rettferdig- het som fra Skaperens side er nedlagt i menneskets hjerte. Som sa- danne er de a forsta som et uttrykk for Guds vilje til a opprettholde sitt skaperverk, men ikke for hans frelsesvilje.»
Gruppen i Bergen har konsentrert seg om seksjon II og temaet
«Hva er n~dvendig for enhet?». Fra grupperapportens konklusjon sakser vif~lgende:
«For det f~rste er det ikke noe problematisk a fastsla at den enhet vi s~ker rna gi rom for en ~nskelig mangfoldighet og varia- sjon .. .»
«For det andre finnes der en enhet som bestar i gjensidig forstae]se, forsoning og samarbeid, i hovedsak forstatt i psykologiske, sosiolo- giske og politiske termer. Selvom en slik enhet ofte rna etterstrebes og hilses velkommen, rna det sies at denne bare kan karakteriseres som
«n~dvendig». Den er ikke i seg selv en gnmnleggende enhet.»
«Det er i forvaltningen av Guds frelse at kirken viser seg a eksistere og a vrere en. Dette betyr at kirkens enhet har agj~re med et budskap og forstaelsen av dets innhold. Ikke i den forst and at aile kirker og kristnebeh~vera bruke den samme terminologi, men der er verbale ut- sagn som er uforenlige med en rett forstaelse av evangeliet. Det for- holder seg saledes slik at den grunnleggende mangel pa enhet i kirken kommer av en forkynnneise av Evangeliet forstatt pa en feilaktig mate og som derfor ikke er istand til a lede mennesker til fellesskap med Kristus og delaktighet i hans frelse.
Den enhet vi etterstreber krever en vilje i den~kumeniskebevegelse til a ta opp de eksisterende forskjeller mellom kirkene slik at disse forskjeller kan fjernes i sannhet. Videre at den ~kumeniskebevegelses kirker er villig til,a se i~ynene og konfronteres med dagens teologiske pluralisme, idet den tar som sin basis den kristne arv og den bibelske apenbaring av Guds handlinger og budskap.»
«Malet for den~kumeniskebevegelse ma vrere at kirker som ikke na manifesterer seg som en Kirke, skal na fram til et felles vitnesbyrd, idet de sier: Nar vi vitner saledes, da er vi ett, idet vi forkynner med en stemme den ene Frelser og den ene frelse. Det betyr at vi ikke rna forrade den malselting vi finner uttrykt i ordene fra New Dehli:
«EI helt hengivent (fully committed) fellesskap, som har den ene aposloliske tro,forkynner det ene Evangelium, og bryter det ene br¢d».»
«Vi er takknemlig for aile de alvorlige diskusjoner som har vrert f¢rt innenfor den ¢kumeniske bevegelse om Ireresp¢rsm~I, sp¢rsm~1 som tidligere ogcnn~iv~redager skiller kristne fra hverandre.»
«Som konklusjon p~ v~re kommenlarer vii vi understreke at disse diskusjoncr fortsatt m~gis h¢ycste prioritet forv~rtvitnesbyrds skyld.
Praktisk samarbeid i~ hjelpe en verden i n¢d m~ visselig fremmes, men detteiseg selv helbreder ikke kirkenss~r.
Tanken om en kristen konsiliaritet (en ¢kumenisk modell som n~
diskuteres innenfor KV. forLanm.) kan Iede kirkene fremover i deres s¢ken etter enhet hvis den tillaler at de sp¢rsm~1 som skiller ogs~
kommer klart fram i dagen og ieder fram til en sann samstcmmighetn~r
det gjelder innholdet av kirkens budskap.
Vi ser imidlertid ikke noe m~1 i ~ oppfordre kirkene til ~ forenes og kristne til ~ g~ inn i felles gudstjeneste hvis dette lar den sprikende forkynnelse av evangeliet fortsette, eller bare Iykkes i ~
fjerne forskjellene ved~redusere innholdet av det kristne budskap.»
Seksjon III under Nairobi-m¢tet skal arbeide med «Dialog mellom religioner»,
I det norske forberedelsesarbeidet inngh et notat med noen syste- matisk-teoiogiske refleksjoner til seksjonsmaterialet. Idette notat er det b1.a. p~vist at fellesskapsbegrepet (community) somst~rsentralt i KVs dialogtenkning er mangetydig og ofte upresist. Det foreligger en rekke tolkningsmuligheter, som: kristent fellesskap, kirken, andre reli- gi¢se, kulturelle og ideologiskc fellesskap, ~ndelige og religi¢se sam- funn gencrcll, nasjonalt-politisk fellesskap, moralsk-kulturelt livs- m¢nster med bestemte verdier som Leks. personlig frihet, samfunn til forskjell fra individ, verdenssamfunnet med vektp~internasjonalt sam- arbeid, interessefellesskap p~ tvers av religi¢se, nasjonale og kulturelle grcnser, et fellesskap av nasjoner. Dette omfattende meningsinnhold i hovedbegrepet fellesskap, vanskeliggj¢r samtalen. Heller ikke det annet hovedbegrep, dialog, er brukt p~ en presism~te. «Med tanke p~
den sentrale rolle som dialogen tillegges i menneskehetens felles s¢ken, er det pMaliende at deres karakter og inn hold ikke er klarere ut- dypct. B~de dens subjekl, metodiske egenart og m~1 er lite belyst,»
heter det i notatet. Notatet konkluderer med at grunnlagsmaterialet for Nairobi-m¢tets seksjon III taler om Kristi og Den Hellige Ands gjer- ning i religionene p~ en m~te som er i strid med trinitetslreren, og at denne skjevhet henger sammen med en falsk oppfatning av skapelse og freise, lov og evangelium. «Fra kristent hold kan det sics ja til et samarbeide p~ tvers av religionene om etiske sp¢rsm~1. Det m~
imidlertid fastholdes at man i den sammenheng teologisk bestemt beveger seg p~ skapelsens, 1. trosartikkels eller lovens plan. Her dreier det seg om hva som er «det gode», og kirken kan og skal gi sitt bidrag til et nytt nasjonalt og internasjonalt ethos i Iys av
lov~penbaringen i Guds ord. Men n~r det gjelder evangeliet, dreier det seg om «det som aldri kom opp i noe menneskes hjerte»
(IKor.2,9), og dette budskap kan bare proklameres.»
Temaet her er «S>lken etter fellesskap - Den felles s>lken av mennesker av forskjellig tro, kultur og ideologi.»
De >lvrige tre seksjoner behandler aile temaer som dreier seg om kirkens sosial-etiske dimensjon, dens forhold til samfunnsmessige og politiske sp>lrsm~1 som utdanning, frigj>lring, urettferdige strukturer, menneskelig utvikling og kampen for livskvatitet.
Representativ for holdningen til disse sp>lrsmM i de norske arbeids- gruppene er f>llgende utdrag fra rapport en til den gruppe som har ar- beidet med seksjon VI om Menneskelig utvikling (Human develop- ment).
«Kirken kan ikke skille ut et ~ndelig omr~de og si at >lkono- miske, sosiale og politiske sp>lrsm~l ikke ang~r kirken og den kristne.
For flertallet av jordens mennesker, er det livsn>ldvendige sp>lrsm~1
som reises i seksjon VI. Generalforsamlingen m~ derfor ikke bare snakke om dem, men bidra til at noe blir gjort med den skrikende urettferdighet i verdenssamfunnet. Vi som kommer fra et rikt land m~
f>lrst og fremst sp>lrre hvordan vi selv er med ~ hindre utvikling i den fattige del av verden. Og Iytte til dem vi er med ~ undertrykke ved
v~rprivitigerte plassering i et verdenssystein av dominans og avhengig- het.
Men det er med sorg vi konstaterer at dokumentene til seksjon VI synes ~ begrunne engasjementet for rettferd og utvikling i et syn p~
frelse som vi tror er i strid med Bibelen.
Vi kan ikke bidra til menneskers eller samfunns frelse ved v~re
forS>lk p~ ~ fremme sosial rettferdighet. Freise er Guds handling alene, gjennom Jesus Kristus.
Dokumentene synes~ blande sammen menneskets handling og Guds handling. Men det er bare Gud selv som kan forme «the new hu- manity» i teologisk forstand. Dette vii f>lrst skje i det kommende gudsrike. A si at kirken kan bidra <<in the formation of the new . . . man, truly humanized by the Gospel of Jesus Christ» (s.29), er uttrykk for et urealistisk syn p~ syndens og den ondes makt i denne verden.
Kristi verk inspirerer til tjeneste for st>lrre rettferd mellom men- nesker. Men slikt politisk og sosialt engasjement er f>lrst og fremst knyttet til ansvaret for ~ forvalte skaperverket til Guds rere.
A
se"human development» som en fortsettelse av frelsesverket, er~ bryte med den felleskirkelige tradisjon som ble utformet i den apostotiske trosbekjennelse allerede i oldkirken. Skapertroen i 1. trosartikkel skyves ut av bildet, fordi 2. artikkel f~r for stor plass. Da st~r
kirken i fare for~lage et annet evangelium.
Et utgangspunkt i skapertroen i 1. trosartikkel gj¢r det mulig
~ ta opp verdens store problemerp~ en mer almenmenneskelig basis.
For ansvaret for Guds skaperverk gjelder aile, ikke bare de kristne.
Det er mulig for kristne A" samarbeide med ikke-kristne i sekulrere politiske organer. Kirkens politiske engasjement b¢r fortrinnsvis
foreg~ ved al enkeltkristne g~r inn i alminnelige politiske partier, organisasjoner og bevegelser.
Kirken som institusjon blllr normalt begrense sin direkte politiske kaste etiske utfordringer inn p~ arenaen, og oppfordre kristne til ~
av kirkens egen praksis og plasse ring i samfunnet. Bare da kan kirken
unng~ ~politisere evangeliet og det kristne fellesskapet.
Men det er viktig at kirken er ~pen for kritikk av sin sosiale rolle, for at det ikke skal vrere for stor kllllft mellom det kirken sier, det den gjlllr, og det deneri kraft av sine strukturer.
Kirken viI alltid ha en politisk funksjon, ved at den er i samfunnet
ogs~som en sosial stlllrrelse. Men kirken skal ikke ha politisk makt, for bare en kirke under korset er en sann kirke. Her er dokumentene til seksjon VI uklare. For mye av det man mener kirken blllr gjlllre for ~
fremme «human development», forutsetter at kirken har politisk makt.
Av og til kan imidlertid kirken som institusjon bli tvunget til ~
handle direkte politisk: n~r kirken ser at Guds bud klart og udisku- labelt tdkkes under fot av samfunnet, og som unntak hvor det er fattigdomp~andre politiske organer.
Kirken har en viktig oppgave som opinionsdanner, i ~ reise debatt, kaste etiske utfordringer inn p~ arenaen, og oppfordre kristne til ~ sl~ss for rettferdighet. I en slik opinionsprosess har ogs~ general- forsamlingen sin viktigste oppgave. Siktepunktet for seksjon VI m~
vrere ~
m
i gang diskusjon og bevisstgjlllring innenfor kirkene, slik at kristne ser sitt alminnelige politiske ansvar, og slik at kirkene be- gynner ~ splllrre hvordan de selv hindrer rettferdighet gjennom sine strukturer og sin praksis.Generalforsamlingen blllr g~ inn for enkelte utvalgte prosjekter, av samme type sam antirasisme-programmet, for
a
markerc at den mener det den sier.Dokumentene til seksjon VI viser dessverre bare spredte bilder av menneskehetens store problemer, ulen ~se dem i sammenheng og uten
~peke klartp~ ~rsakenetil problemene.
Kllllften me110m rike og fattige i verden, mellom mektige og maktes- Illlse, kan bare forst~s om man tar utgangspunkt i en verdensstruktur hvor metropoler kontrollerer satelitter. Denne inndelingen i sentrum og periferi g~r mellom overutviklede og underutviklede land, men
ogs~innenfor det enkelte land igjen. Mlllnsterel bindes sammen ved en mer kontakt mellom sentrum i rike land og den lille eli ten i fattige
land. Kristne m~ aklivt bekjempe et slikt m~nster av dominans og avhengighet.
Norge er et av verdens rikeste land, og viI i de kommende ~r bli enda rikere fordi det er funnel slore mengder olje utenfor landets kyst. Den norske regjeringen ser ikke ut til ~ ha betenkeligheler ved at vi i s~ stor grad bruker oljeinntektene p~ oss selv. De b~r i st~rre
grad komme fattige land til gode. Men vel s~ viktig som st~rreover-
f~ringer, er det at Norge stiller sp~rsm~1 ved v~r egen plassering i en verdens~konomi som utnytter u-Iand gjennom handelspolitikk og multinasjonale selskaper.
Den norske regjeringen ser heller ingen motsetning mellom Norges ressursforbruk og den ressursbruk som fortoner seg ansvarlig i en internasjonal sammenheng. Dette kan ikke vrere etisk holdbart, s~
lenge vi nordmenn forbruker langt mer pr. innbygger enn de aller Oeste land i verden.»
Til slutt skal bare understrekes at aile rapporter som er sitert fra det norske forberedelsesarbeidel st~r i skrivende stund for de enkelte gruppers regning.
Men det er neppe grunn til~ anta at forberedelseskonferansen med Mollomkirkelig R~d, Teologisk Nemnd og Komiteen for Internasjo- nale Sp~rsm~l, vii komme til konklusjoner som i det vesentlige tegner en annen profil.
N~ren ser alt forberedelsesmateriale under ett, er det grunn til ~tro at mens misjonsteologien ble det mest fremherskende trekk idr~ftel
sene i Uppsala '68, vii enhetss~rsm~let rykke mer i forgrunnen i Nai- robi. Skal visjonen fra stiftelses-m~tel i Amsterdam i 1948, om en synlig kristen enhet, avstreifcs av et mer humanistisk bestcmt enhets- begrep som tar sikte p~ ~ overbygge aile kl~fter og motsetninger mellom religioner, ideologier, kulturer og politiske systemer? I s~ fall vii ikke bare fedrene fra Amsterdam bli sveket, menogs~aile dem som
p~ lross av Kirkenes Verdensr~ds mange innebyggede svakheler og problemer har ment at organisasjonen er en historisk gitt mulighel til
~ virkeliggj~re den oppgave som p~hviler aile kristne og aile kirker i fellesskap, nemlig sam men ~ vitne om Jesus Kristus som Herre og Frelser for aile mennesker.
Kirkenes Verdensr~dsvidere kurs og dets rolle for kirkens enhet og misjon, er imidlertid ikke bare avhengig av godt forberedte delegater, men av aile deres forb~nnsom tror og bekjenner «en hellig alminnelig kirke», og som ser denne kirke ikke bare som en gave menogs~som en oppgave. Av disse finnes det mangeogs~i Den norske kirke.
