188 NORSK TIDSSKRIFT FOR M1SJO.I' 311995
Cartigny-uttalelsen om gudstjenesteliv og kultur
Bibelsk! og historisk! gmnnlag
Forord
Denne uttalelsen ble ti1 p i den fmrste konferansen i Det lutherske verdensforb~~nds (LVF) studieprosjekt ,,Gudstjensteliv og kultur.,, som ble holdt i Cartigny i Sveits i oktober 1993. De som var invitert ti1 i delta var LVFs studiegruppe for prosjektet. Gruppens medlemmer kommer fra alle verdensdeler. P i denne ipningskonferansen la studi- egruppen hovedvekten p i det bibelske og det historiske grunnlaget for forholdet mellom gudstjenesteliv og kultur, herunder urkirken og reformasjonstiden. Gruppen vil mates igjen i mars 1994, i Hong Kong, for i se nxrmere p i emner og spmrsmil som angir vir tids forhold mellom kultur og liturgi, kirkemusikk og kirkearkitektur.
Etter konferansen i Hong Kong er det tanken at studieprosjektet vil g i over i e n regional fase, der regionale studiegrupper vil ta initiativ ti1 og gi stmtte ti1 arbeid for i peke ut og undersmke spmrsmil som bermrer gudstjenesteliv og kultur innenfor LVFs regioner, under-regi- oner og medlemskirker. Dette arbeidet skal foregi bide p i pastoralt og fagteologisk nivi.
Tredje fase i studieprosjektet vil olnfatte innsamling og bearbeiding av det som er kommet fram regionalt.
Fjerde fase vil avslutte studieprosjektet ~ n e d et utvalg seminarer og konferanser der resultatene vil bli satt ut i livet, p i den mite LVFs medlemskirker finner formilstjenlig.
Cartigny-uttalelsen er derfor bare konklusjoner fra studieg~uppens innledningskonferanse, med sxrlig vekt p i det bibelske og historiske grunnlaget for temaet. Uttalelsen er ikke noen avsluttende erklxring om emnet soln helhet.
1. Innledning
1.1. I takknemlighet ti1 Gud erkjenner LVFs studiegruppe om gudstje- nesteliv og kultur at Kirken gjenno~n tidene har arbeidet for i til- passe seg sin tid og de lokale forhold. Soln medlemmer av gruppen takker vi for at Det lutherske verdensforbund og dets medlemskirker har gitt oss i oppdrag i ta fatt p i et nytt studiearbeid om disse sen- trale sider ved det kristne liv.
1.2. Vi har tatt fatt p i dette arbeidet i overbevisning om at Guds ord
NORSK TlDSSKRlPI FOR hllSJON 311995
ogsi i vir tid m i tolkes i lys av var omskiftelige verden. Ved Den hellige And er Jesus Kristus idag tilstede i vire ulike kulturelle sam- menhenger, p i samme mite som han i det fmrste irhundret av Kir- kens liv var tilstede i menneskelig skikkelse.
1.3. Vi ser at det i v i r tid er behov for at gudstjenesten bade er tro mot Guds Ord og taler inn i de enkelte kulturer. Kirken er kalt ti1 sta- dig reformere seg, slik at evangeliet kan forkynnes rett i d e ulike kulturene i dagens verden. Nir alt kommer ti1 alt er Kirken forsam- lingen av d e troende p i et gitt sted ti1 en gitt tid, der Guds Ord for- kynnes i overensstemmelse med Skriften og sakramentene fol-valtes i samsvar lned evangeliets i n d og bokstav (kfr. Den augsburgske bekjennelse, a r t 7). Det har v z r t v i r lutherske tradisjon - ja, det barer ti1 den kristne tradisjon som helhet
-
at Guds ord m i gjares forstielig for alle, og at sakramentene m i v z r e tilgjengelige for alle som tror. Dette m i sees i lys av Guds n i d e og det Kristus gjmr forOSS.
1.4. Ved den inkarnerte Kristus f i r menighetens vitnesbyrd og tje- neste betydning for samfunnet. I sin gudstjeneste, som er den sen- trale t ~ ~ i t e i feire virt liv i Kristus p i , m i Kirken forstas som evange- liets fortsatte inkarnasjon.
2. Innledende sp0rsmil
2.1. Nir Det lutherske verdensforbunds medlemskirker fra hele ver- den n i begynner se nzrmere pa hvordan evangeliet kan v z r e rot- fester i kulturelle monstre, er det klart at e n slik studie ikke er noen luksus, men noe vi er forpliktet ti1 i gjmre. Det er ogsi klart at det i knytte gudstjenestelivet ti1 det lokale ikke er noe nytt, men e n gam- me1 kirkelig skikk. Det fremgir av velkjente ekselnpler fra historien.
2.2. Men troens rike og sammensatte historie tvinger oss ti1 noe mer enn et overfladisk blikk p i fortiden. Vi har derfor funnet det riktig i sette igang e n mer omfattende leting etter de r0tter og d e metoder som kan gi retning og drivkraft ti1 dagens muligheter og utfordringer.
2.3. Arbeidet med denne fmrste konferansen vokste ut av den dype erkjennelse at Jesus Kristus selv er Gud inkarnert i v i r menneskelige kultur. Denne ypperste av all inkulturasjon fmrte oss fmst ti1 Det nye testarnente, der vi ser hvordan det frigjarende Ord ti1 verden farste gang matte kulturen. Derfra ble vi ledet videre ti1 i studere urkirken, der Ordet s5 ble plantet inn i flere ulike kulturer. Til sl~ltt rettet kon-
190 NORSK TIDSSKWFI FOR MISJON 3/1WI
feransen oppmerksomheten mot den lutherske reformasjonen, som en tid da det skapende Ord ble erfart piny, slik at det utfordret og omdannet kulturen. Den mkumeniske betydningen av dette arbeidet fmrte ti1 at flere ikke-lutherske deltagere var med i vare drmftelser.
2.4. Fmlelsen av et dynamisk og livgivende forbold mellon~ gudstje- neste og kultur har flere irsaker enn studiet av den teologiske utvik- ling. Derfor smker dette studieprosjektet o g s i etter den innsikt som finnes i liturgihistorie (sivel tekst soln handlinger), kirkearkitektur og kirkemusikk. Dette gir studiearbeidet den bredde soln vir tids kultu- relle rammer krever.
2.5. Det bevisste onske om i finne ut hvordan Kirken tidligere har hindtert spmrsmil som bermrer det dyna~niske forholdet mellom gudstjenesteliv og kultur, har fort ti1 betydelig innsikt og muligheter for et fruktbart samspill melloln disse to i frerntiden. Her er noen eksempler:
(A) Som Kristi fortsatte inkarnasjon i verden slir Kirken alltid rot i kulturen som det sted der Kristus kan erfares pany. A innse at Kir- kens gudstjeneste har sin kulturbestenlte side er ilnidlertid i regne lned at Guds lnangfoldige skapewerk er tilstede i all sin rikdom i den kristne gudstjenestes grunnlag og i dens ytringer.
A
sette fokus p i den kulturelle side ved gudstjenesten fmrer Kirken i retning av et mer ansvarlig forhold ti1 selve skapelverket.(B) A studere Kirkens historie lned tanke p i hvordan Kirken er blitt plantet inn i ulike kulturer, har vist at gjenkjennelige kjerne-elemen- ter i d i p e n og nattverden de fleste steder har overlevet gjennom tidene og fra sted ti1 sted.
(C) Kirkens liturgi er rnest autentisk n i r den motstir overdreven for- enkling, ved at den i stedet lar evangeliet tolke og lede omplan- tingen ti1 nye forhold og kulturer.
2.6. Derfor fmrer studiet av historien naturlig ti1 at opplnerksomheten trekkes mot dagens forlrold, siden kristne lnenigheter lever ut evan- geliet i sine ulike kulturer. Under konferansen i Hong Kong i 1994 vil studiegruppen ta o p p konkrete spmrsmil i v i r tid, i sitt forsmk p i i lete fram felles metoder og bidra ti1 gjensidig stmtte og oppmun- tring i kirkenes arbeid p i dette feltet.
NORSK TTDSSKRlPTPDR MlSJON311995
3. Modeller og metoder
3.1. En gjennomgang av Kirkens historie, fra den ble grunniagt i et hellenistisk-jmdisk miljm og fram ti1 dagells situasjon, viser at Kirken hele tiden har kjempet med i knytte forbindelsen mellom den kristne gudstjeneste og de kulturer der den feires. Arbeidet med i forsti og besvare dette spmrsmilet er vekselsvis blitt kalt kontekstualisering, stedliggjmring, lokalisering og inkulturasjon. Hvert av disse begrepene er blitt brukt p i ulike miter i ulike deler av verden. Det bmr sies at ingen av disse begrepene alene gir e n dekkende beskrivelse.
3.2. Uansett er det klart at den kristne gudstjenesteformidling, med sin musikk og sitt fysiske rom, befinner seg i krysningen mellom den kristne tro og kulturelle mmnstre. Ut av dette kompliserte samspillet mellom kristendom og kultur trer tre studieomrider klart ffam: det kulturelle, det motkulturelle og det kulturoverskridende. A trekke forbindelsene mellom gudstjenesteliv og kultur innebazrer derfor i stille de tre fmlgende spmrsmil:
3.3. For det fmrste: Hva er de kulturelle elementene i den kristne gudstjeneste (herunder liturgiske tekster, fakter, klzr, utstyr, kunst, musikk og arkitektur) som uttrykker sazrpreget hos dem som samles p i et gitt sted? Kulturelle elementer er blitt benyttet i gudstjenesten gjennom hele Kirkens historie (for eksempel basilikastilens tilpasning ti1 kirkebygninger p i Konstantins tid), for i oppmuntre ti1 kristen gudsdyrkelse i e n gitt sammenheng, samtidig som man forble trofast mot evangeliet. P i samme mite m i kirkene i hver ny generasjon og sammenheng spmrre hviike kulturelle elementer som kan eller bmr brukes i gudstjenesten, for i bidra ti1 i plassere den gudstjenestefei- rende menighet i sin spesielle kulturelle ramme.
3.4. For det andre: Hva er d e motkulturelle elementene i den kristne gudstjeneste sorn utfordrer kulturen p i et gitt sted? Gjennom hele sin historie har Kirken, ved trofast i forkynne evangeliet, utfordret status quo og samtidens urettferdige samfunnsordninger (for eksempel slik Kristus og hans disipler delte sine miltider med dem som ikke var sosialt godtatt i samtiden). P i samme mite m i kirkene i hver ny generasjon og sammenheng spmrre hva det er i gudstjenesten som kan eller bmr virke motkulturelt, for i utfordre den kultur som finnes p i stedet, og bidra ti1 i omdanne den.
3.5. For det tredje: Hva er de elementene i gudstjenesten som over- skrider kulturgrensene og klart plasserer gudstjenesten i den univer-
192 NORSK TIDSSKIUFT FOR hllSJON 311995
selle kristne liturgiske tradisjon? Gjennom hele sin historie har Kirken alltid holdt fast ved visse kjerne-elementer i sin liturgi, for i kunne se seg selv som del av Kirkens universelle tradisjon. Dette er elementer som overstiger tid og rom (for eksempel bruken av vann i dipen).
P i samme mite m i kirkene i hver ny generasjon og sammenheng sp0rre p i hvilke miter deres liturgiske praksis kan eller bmr over- skride den lokale kultur, slik at kirkene inntar sin plass i den univer- selle kristne tradisjon.
3.6. Derfor er oppgaven med i forbinde gudstjeneste og kultur i siste instans i finne balansen mellom det som er relevant og det som er autentisk, mellom det som er spesielt og det som er universelt, ved i unngi sivel eksklusiv isolasjon som religionsblanding. Mens det er klart at hver kirke i sin kulturelle ramme m i stille disse spmrsmilene selv, og finne de svar som passer i den aktuelle situasjon, er det ogsi klart at dette arbeidet vil kreve at hver kirke er oppmerksom p i andre kirkers erfaringer og andre kulturers skatter.
3.7. En gjennomgang av tradisjonen, fra de bibelske vitner via urkir- ken og ti1 den lutherske reformasjon, viser at kjernen i den kristne gudstjeneste er Ordet, d i p e n og nattverden. Mmnsteret, ordo, for adgang ti1 fellesskapet er undervisningen og dipens bad. M~nsteret for den ukentlige menighetssamling p i Herrens dag er feiringen av Ordet og nattverdmiltidet. Disse kjerne-elementene er klart synlige i den kristne gudstjenestetradisjons historie. Videre er det klart at for- milet med dette gudstjenestemmnsteret er trofast i motta og trofast i forkynne evangeliet om Jesus Kristus.
3.8. ~n nyttig modell, som kan sees gjennom hele Kirkens historie, er at den gudstjenestefeirende menighet tar ti1 seg og benytter sentrale elementer i den lokale kultur (og slik plasserer seg i den lokale sam- menheng), samtidig som man kritisk former disse elementene slik at de kan vitne om Kristi evangelium som overstiger og forvandler alle kulturer (slik at menigheten er grunnfestet i den universelle kristne tradisjon). "Se, jeg gjmr alle ting nye.
(Ap.
21,5).4. Utsikter
4.1. Konferansen studerte vekselvirkningen mellom gudstjenesteliv og kultur i Det nye testamente, i urkirken og p i reformasjonstiden.
Den piviste ulike modeller og metoder i denne vekselvirkningen, og fant at denne prosessen fortsatt er igang.
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 3/1991 193
4.2. Gruppen mnsker i invitere kirkene ti1 i v z r e med i dette studie- arbeidet om den kristne gudstjenestes felles rmtter. Vi tror at prosjek- tet vil gi kirkene viktige redskaper ti1 bedre i forsti sin gudstjeneste (liturgi, musikk, arkitektur, kunst og si videre) i sine ulike kulturelle rammer.
4.3. Gruppen vil fortsette sitt arbeid ved i se nzrmere p i v i r tids vekselvirkning mellom gudstjenesteliv og kultur. Mer konkret vil pro- sjektet smke i klarlegge forholdet mellom liturgiens form og innhold, sprikbruk, fakter, symboler og musikk i ulike kulturelle sammen- henger. Videre vil gruppen se p i hvordan gudstjenestens rom er utformet, med sikte p i at alle skal kunne delta i gudstjenesten. Hele tiden vil vi ha et @ye ti1 hva som er kulturavhengig, hva som funge- rer motkulturelt og hva som er kulturoverskridende.
4.4. Det er behov for i se nzrmere p i hvordan d i p e n og nattverden forrettes innenfor kirkenes ulike kulturelle rammer, slik at disse sakramentene kan f i tilbake sin fulle betydning og Guds nides gave kan rekkes fram ti1 alle mennesker.
4.5. Vi utfordrer kirkene ti1 i vxre kreative n i r de utvikler sine guds- tjenesteformer, slik at disse formene kan v z r e b i d e autentiske og relevante
