Visning av Misjonsteologi ved Misjonshøgskolen

NQRSK TIDSSKRIFT FOR MlSJON 112002 41

Misjonsteologi h0gskolen

JAN-MARTIN BERENTSEN

ved Misjons-

1. Noen innledende perspektiver

I forbindelse med NIMEs drofting av "misjonsvitenskapens pro- m i Norden'" kan det vrere nyttig med noen innledende ord om fagets benevnelse. Benevnelsen impliserer nemlig en vesentlig og kjent problemstilling omkring fagets identitet og egenart som kontinuerlig har statt til debatt siden det gjorde sin entre som egen disiplin² NIMEs droftinger vii apenbart berore samme problematikk.

For det forste er saken at vi heller ikke i Norden har noen fel- les, ensartet benevnelse for det faget som omhandler studier av kirkens misjon. Vi fmner begreper som misjonsvitenskap, missio- logi, misjonshistorie, misjonsteologi til dels brukt mer eller mind- re overlappende, tildels defmert med klart ulikt innhold.

A

foku- sere pa "misjollsvitmskapms prom i Norden" er derfor i utgangs- punktet ikke entydig. Det vii matte innebrere mer enn det som umiddelbart kan synes naturlig der hvor dette begrepet er den etablerte fagbenevnelsen. Samtidig vii det vrere naturlig for en institusjon hvor fagbenevnelsen er Jl1lsjo1Jsteologi, eksempelvis MHS, a gjore sin presentasjon noe bredere enn en snever, isolert fokusering pa dette ene faget.

For det andre, og i nrer tilknytning til fagbenevnelsens prob- lematikk, kommer diskusjonen omkring misjon som eget fag vis- a-vis misjon som gjennomgaende dimensjon i teologiens ulike disipliner. Heller ikke den debatten er kjort tilveis ende - og den

42 NORSK TJDSSKRlFT FOR MISJQN 112002

ber kanskje heller aldri avsluttes. De har et vesentlig paeng sam hevder at i samme grad sam misjan er et vesentlig perspektiv ved den kristne tras egenart, ma det here hjenune sam dimensjan i aile tealagiens disipliner. Dette innebrerer likevel ikke at det ned- vendigvis er umulig ag/eller uhensiktsmessig a aperere med lni- sjan sam eget fag. Tvert imat, misjansvitere har i mange sam- menhenger argumentert far at det her ikke dreier seg am et en- ten-eller, men am et bade-ag.'

Dette farhaldet har vesentlige implikasjaner far farstaelsen av misjansfaget, hvardan det na e1U) benevnes. Dels innebrerer det at faget kan praftleres nae ulikt i sitt farhald til tealagiens evrige disipliner, dels at det uansett vil matte ha en tverrdisiplinrer karak- ter. Begge deler har apenbare kansekvenser bade far fagets inn- haldsbestemmelse ag, ikke minst, far spersmalet hva misjansvi- tenskapelig metade vil kunne sies a vrere. En nardisk drefting av disse tingene vi! kunne bli meget fmktbar ag av star interesse agsa i en videre internasjanal kantekst.

Vt fra det sam her er anfert velger jeg kart ag eksempelvis a intradusere lnisjansperspektivets plass i Misjanshegskalens (MHS') evrige fagkrets, fer jeg presenterer disiplinen 1JliJjollste%gi vedMHS.

2. Misjon somdimensjon

2.1 I gjeldende studieplan er farmalet med tealagistudiet ved MHS farmulert sam felger:

Det teologiskestudilUTIved Misjonsh0gskolen er ct akademisk profcsjons- stl.ldiwn somdanncrog utdanner til kirkclig tjencsteien tverrkulturcll si- tuasjon. I...JStudiet tar primrert sikte

pa a

dyktiggj0re tilmisjonrertjcncste iandre land og kulturer, men det girogsagnll1nlagfor tjcncstciNorge - iDen norskc kirke elleriandre sammcnhcngcr.

Vt fra dette farmalet har studieplanen sekt a tydeliggjere mi- sjonsperspektivet sam aktuell tealagisk dimensjan bade i teareti- kums ag praktikums disipliner. am ferstnevntes fagkrets sies at det "i alle fag tilstrebes en misjanstealagisk arientering", mens det far sistnevntes vedkammende heter at det "i aile fag tilstrebes en lnisjansmetadisk arientering".

NORSK TlDSSKRLFT FOR MISJON 112002 43

Na kan det apenbart diskuteres i IlVor h0Y grad en har lykkes i a profuere denne dimensjonen i de enkelte fagene. Frykten for ikke a fa planene godkjent av akkrediterende myndigheter lot nok i sin tid teologistudiets ganlle tradisjoner temme dristigheten til ny- orientering i betydelig grad. Allikevel vii noen eksempler fra de enkelte fagplaner i det minste vise tydelige spor av vilje til a la kristentroens misjonsdimensjon vrere toneangivende i teologistu- diet som helhel.

2.2 Studiet av Del gamle leslamellie er gitt et trefoldig formal.

"For det tredje", sies det, vii "en misjonrer [...JkWlIle benytte GT som forbilde nar det gjelder den bibelske tros m0te med andre religioner. Det vii derfor vrere n0dvendig a studere tekstene ogsa under denne synsvinkel." Studiet av Del lIye lesiamellie sies a ha to malsettinger. Den andre sikter mot ...

a

gi hje1p til a kunne fonnidlc dettc budskapet pa en saklig og reflektert mate. I tead med Misjonsh0gskolcns malsetting er det tilstrcbct en klar mi- sjonsprofil ogsa pa studiet av dettc faget. Dette kommer til uttrykk gjen- nom tckstutvalgct samt ved den vckt⁵⁰¹¹¹misjonsrelatcrtc etnncr crgitt.

Denne vinklingen pa bibelfagene har klar interesse med tanke pa

"misjonsvitenskapens profil i Norden", nrermere bestemt pa mi- sjonsvitenskapens relasjon til bibelvitenskapen. Konkrete ek- sempler i Sa henseende er f0rsteamanuensis ved MHS Knut Hol- ters avhandling Seeolld Isaiah's Idol-Fabliealioll Passages. I Beitriige '{fll' biblisehell Exegese I/Ild Thealogie 28, Frankfurt am Main: Peter Lang, 1995, og NT-professor Jostein Adnas arbeid som bidragsyter og medredakt0r av The Missioll

of

Ihe EarlY Chllreh10JeIVs alld GeIIliles. I l17issellsehaJtliehe Ulllersl1ehl1l1gell '{f/111 NeIIeII Teslamelll 127, Tiibingen:

Mohr Siebeck, 2000. Dessuten, av en noe annen art, f0rstea- manuensis Thor Strandenres,PI;lIeiples

of

Chillese Bible Trallslalioll as Expmsed IiI Five Seleeled Vers/ollS

of

Ihe NeJV Tesla11JeIIl alld Exemplified byMt5: 1-12alld Col1. I COllieelallea Bibliea NeJv Teslamelll Set;es 19, Uppsala: Almquist & Wiksell International, 1987.

44 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 112002

2.3 Misjonsvitenskapens interesse for misjonens historic gjen- nom tidene er i studieplanen integrert med kirkens historic for avrig og ivaretatt av disiplinen Kirke- og ImjjollshislOlic:

Formalct med fager kirke- og misjonshistone er

a

^gi studenten gmndig kjennskap til kirkens fremvekst og utvikling gjcnnom udelle. I· ..1Mi- sjonsh0gskolen Icggcr srerlig vcktpa misjonsdimcnsjollcn ved kirkehisto- dellvcdat det sxrlig fokuscrcspade aspckt somgj0fscg gjeldcndcifor- bindclsc med kirkens ckspansjon til nyc folkcgmppcr og gcografiske^0111- rader.

Oct er mao. tale om a lese kirkens historic "als Missionsgeschich- te", et utpreget misjonsvitenskapelig anliggende. Oet har, her som i bibelfagene, konsekvenser for forskningen i faget sa vel som for undervisningen. Professor Torstein Jargensens avhandlingCOlllacl alld COllflicl. Nonpegiall iVIissiollalies, Ihe Z"/,, KillgdollJ, alld Ihe Gospel 1850-1873, Oslo: Solum Fodag, 1990, og professor emeritus In- gemar ObergsL"lher och ViiddsIIJissiollCII. HislOlisk-ljIslellJaliske sl"di- er IIJed siirskLid hiillljlll Ii/ bibcl"lliiggllillgCII, Abo: Abo Akademi, 1991, er eksempler pa dette.

2.4 Endelig ivaretar studieplanen for Pmkl;sk leologi en rekke av de anliggender som i andre samtnenhenger identifiseres ved benevnelsen missiologi. Oet utuykkes i forbindelse med de ulike enkeltfagene, som for eksempel ved at tradisjonell pastoralteologi er gitt benevnelsen "pastoralteologi m/ misjonsmetodikk" med falgende presentasjon:

Pastoralteologi m/misjonsmctodikk er vcd 1\1HS det integrerende strategi- fager innen praktisk teologi. Fager viI hjclpe studentene til kririsk vurdc- ring og tilcgnclsc av ct hclhcrssyn pa kirkens/misjoncns praksis og ar- bcidsformer. })astoralteologicn dr0fter misjonxrtjencstcns egcnart og dens sammcnheng med de andre tjenester i kirken. [...1Studentcnes egen prak- sis og observasjoncr i en tverrkulturell sinlasjon ute eHer i menighet i Nor- ge,viigigrunnlag for refleksjon og utvikJe evnen til strategisk tenkning og valg av metoder.

NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 112002 45

Denne integrerte interessen for kirkens ag misjanens praksis has fagets malbrerere har agsa gitt farskningsresultater av star mi- sjansvitenskapelig interesse, jf rektar 0yvind Eide, fupolNtioll &

Religioll ill Ethiopia: the GIVwth & PerseClitioll

of

the MekallC YeSlls Ch"rch 1974-1985, Oxford: James Currey, 2000.

Ovennevnte eksempler er tilstrekkelig for a vise at MHS har sokt a kamme til rette med misjanen sam gjennamgaende dimen- sjan i den tealagiske utdannelsens fagkrets, med forskningsbidrag som med betydelig rett kan kalles misjonsvitenskaplige innen ulike teologiske disipliner. I denne vidt forstatt misjonsvitenska- pelige konteksten har en imidlertid ogsa utviklet ag proftlert et eget fag sam spesielt er viet misjonen som arbeidsfelt.

3. Misjonsteologi: en systematisk-teologisk disiplin

3.1 Ovennevnte presentasjon av misjon som clirnensjon i ulike fag inneholder ikke noe eksempel fra den systematiske teologi.

Det kunne den ha gjort, ettersom vi om faget doglJ/atikk leser fol- gende:

I dogmatikk-undervisningen vcd MHS vii dessuten l11isjonsoppdraget ge- nerdt og de konkrcte utfordringer som appst:'h i misjonskanteksten vrere av srerlig betydning. I denne farbindelscn har dogmatikkcn ogsa en kritisk funksjon i forhold til kirkcns og misjoncns budskap.

Nar likevel ikke misjonsdimensjonens utfordringer er utrnyntet og konkretisert i storte grad enn tilfellet er i fagbeskrivelsen for systematisk teologi, er gnu1l1en ganske enkelt at hogskolen har valgt a utvikle og samle disse under benevnelsenIJ/isjollste%gisom eget systematisk-teologisk fag. Det uttrykkes tydelig i studiepla- nens grunnleggende identifikasjonen av dette faget:

Misjonsteologi er Ixren om Jesu Kristi kirkcs scndelse mecl c1et oppdrag a forkynnc evangclict "til et vitncsbyrd far aile folkcslag". [...JMisjonsteo- logicns oppgavc er a arbeide l11ed l11isjonens bibclske motivasjon og mal og med dens teologihistoriske og aktuelle problematikk, alt under systematisk-tcologisk synsvinkcl. [...JSiden misjonsteologien rcferercr scg til en aktuell vitksamhet i kirkens liv, hat den en utpregct kritisk funksjon.

Dette kommcr sxrlig til utttykk over far problcmomdder som forholdet

46 NORSK TLDSSKRlFT FOR MlSJON InOO2

kirkc - misjon, forholdet kristcndom - religion. og forholdet mcllom kris- ten misjon og stcdegen sosio-kulturell kontcksr.

Hva dette innebrerer, konkretiseres i tre punkter som nrermere presenterer en del av misjonsteologiens fagkrets:

Her er detiferstc rckke av bet),dning

a

vinnc innsiktimisjonens forank- ringidelbibelskc budskap mcd siktc

pa

at srudentcneskat

na

[ramtil en rcflcktert teologisk misjonsmotivasjon.

Vidcre legges del vinn

pa a

^faovcrsikt over hvordan kristendomsforstael- seniskiftcndc cpokerjkirkcns historie hat pavirket misjonsforstaelsen, og hvordan sammcnhcngcn mellom tcologi og misjongjrscg utslagjV:lrtid.

For det rredje vektlcgges kontekstllaliseringcns aktucllc problcmatikkinu- sjoncns mete med religion, kultur og s3mfulln. I denne s3mmcnhcngen vii fremvekstell av stedegcll tcologi pa de forskjelligc kOlltinelltcr vies 01'- merksomllct.

Som systematisk-teologisk disiplin med en kritisk funksjon i for- hold tilkirkens og nusjonens liv, n0yer nusjonsteologien seg ikke med en rent deskriptiv virksomhet. Den arbeider ikke bare med sp0rsm,Uet hvordan kristen misjon rent empirisk fremtrer i ulike kontekster, selv om dette - ogsa for misjonsteologien - er viktig nok for en rett og sann virkelighetsoppfatning. Det grunnleggen- de sp0rsmiilet er likevel hvordan kristen misjon bur fremtre. Mi- sjonsteologien er mao. en normativ teologisk disiplin.

Pa dette punktet vii en diskusjon om misjonsteologiens beret- tigelse vrere en forlengelse av debatten omkring dogmatikkens (og for den saks skyld etikkens og hele teologiens) vesen og egenart som vitenskap. Skal kristen dogmatikk n0ye seg med a vrere en rent deskriptiv presentasjon av kirkens tro i var tid, eller er det ogsa - og ikke minst - dens oppgave a si et normerende ord om hva denne tro skal vrere? Den debatten er vel kjent i nordisk kon- tekst. I Norge har en tradisjonelt understreket dogmatikkens normative funks jon i og for kirken.

Misjonsteologien slik den fremtrer ved MHS, star i denne tra- disjonen. Skal det vrere mulig for misjonsvitenskapen a ha en

NORSK TIDSSKRlFT FOR MISJON WOO2 47

saksvarende kritiksk flmksjon overfor kirkens misjon i praksis, en ftmksjon den ma ha om den vii eie legitimitet som vitenskap, ma sporsmalene om hva misjon Jka/ vrere og hvordan den bor fremtre reises og dmftes i apenhet. Det reiser selvsagt sporsmal av epis- temologisk og hermeneutisk art, sporsmal om hvor og hvordan ktu1l1skap om misjonens norm er a ftnne, hvordan den kan etab- leres etc. Men uten at disse sporsmalene apent dmftes med vilje til a argumentere for misjonsteologisk normativitet, risikerer mi- sjonsvitenskapen a la seg styre av underliggende ideologiske fo- ringer i sin kritiske ftmksjon. Samtidig vii bade sporsmalet om hvordan misjonsvitenskapelig selvkritikk skal kunne skje, og pa hvilke forutsetninger misjonsvitenskapen skal kunne vrere dialog- partner i den videre samfunnsmessige tnisjonskritikken i var tid bli vanskelig a handtere.

Slike ovelveielser ligger til grunn for at MHS har valgt a etab- lere misjonsteologien som en systematisk-teologisk disiplin. Te- matikkens omfang sanunen med omfanget av de tradisjonelle systematisk-teologiske problemstillingene, har talt for det forsvar- lige og hensiktsmessige i a etablere et eget fag og ikke noye seg med misjon som systematisk-teologisk dimensjon.

Engasjementet for tnisjonsteologi av denne art har gitt seg ut- slag i forskningsbidrag som professor Jan-Martin Berentsens Gra- ve alld Go.rpel. I Beihefte de,. ZeitJch,ijifti,.Re/igiollJ- IIIld GeiJteJgeJchichte XXX, Leiden: E.J.Brill, 1985, og den pabegynte undersokelsen av

"motives and concerns in emerging missiological writings from the Two-Thirds World".

3.2 0kJlllJelllkk ivaretas i MHS' studieplan primrert i to sam- menhenger. For det forste inngar okumenikk sammen med kon- fesjonskU11l1skap som en del av tnisjonsteologien:

AIle kirker hat del imisjonsoppdraget. Kristen misjon er derfor bade ct lIttrykk for kristen enhet og en virksomhct hvo! kirkens splittclse blir klart synlig. Fagel misjonsteologi ved I'vlisjonsh0gskolen er detfor utvidet i for- hold til den cgentlige betydningcn av bet.egnelsen sam er skissertoven for, ogom fatter bade Ja:ren am de tdike kirkesamfunn og den teoJogiske prob- Jematikk omkring kirkens enher. Denne siden ved fagel er vcsentlig for en

48 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 112002

saksvarcndc reflcksjon omkring intcrkonfesjonelt samarbeids muligheter og grenscriden praktiske misjonssituasjon.

Kankret am temaet 0kwnenikk sies det videre:

Detre emnet gar [...Jinn pa grunnlagsproblcmatikkcn ibckjcnnclscnav kirkcns cnhct, og pa det tcologiskc arbcid som gj0fCS for :\ synliggj0re dcnnc cnhct.

Samtidig er agsa 0kwnenikk presentert sam en viktig dimensjan i den grunnleggende bestenunelsen av dagmatikken:

Dogmatikkcn cr den systematiske tcologis viktigste delfag. I...]IVatfor- bindelse leggcs del s:erlig vckt

pa a

gi en innf0ring i den evangelisk- luthcrske here, samtidig som det Iyttcs til bade andre kirkesamfmulS trosvitnesbyrd og de posisjoner som angis innefor rammcn ;'IV den0ku~

meniske dialog.

0kumenikken studeres maa. bade under synsvinkelen kirken(e)s Illig011, ag synsvinkelen kirken(e)s Ilv. Styrken ved dette er at det kan gis gad tealagisk begrunnelse far at 0kwnenikken h0rer hjemme i begge sammenhengene. Svakheten er at faget kan falle mellam ta staler, hvar andre havedanliggender - henhaldsvis misjan ag dagmatikk - kan stjele tid ag appmerksamhet fra ar- beid med 0kumenikkens anliggende.

Far misjanstealagiens vedkammende er i denne sanu11en- hengen ta farhald spesielt fak11sert. Far det f0rste paengteres det at den maderne verdensmisjan var av srerlig betydning far den 0kwnen.iske bevegelses framvekst. Det indikerer den nrere teala- giske sanunenheng mellam tn.isjan ag 0kwnenikk: Bekjennelsen til Kristus sam Herre er kanstituerende sa vel far kristen misjan sam far kirken ag dens enhet. Far det andre vektlegges studiet av nyere 0kwneniske tekster, eksempelvis fra bi- ag multilaterale dialager, far a befardre innsikt i de aktuelle 0kun1eniske problem- stillinger i var tid.

Dette ·til trass er det liten tvil am at 0kwnenikken ikke har funnet den plass i h0gskalens studieplan sam fagets .innhalds- messige betydning ag aktualitet kan tilsi at det burde ha. At det

I

NORSK TfDSSKRrFT FOR M1SJON 112002 49

allikevel er gjort betydelig forskning pa feltet, viser bl.a. professor Ola Tjorhoms avhandling fra 1992/3 am den romersk-katolsk - lutherske dialogen: Ch/lrch Fe/lOJvhip - Visible Stmct/lred Umty alld Esselltial Ecclesial Divmity (upublisert).

4. Avslutning

Foreliggende presentasjon er gitt pa basis av gjeldende studieplan ved Misjonshogskolen. I forbindelse med revisjon og omsttuktu- rering av all hoyere utdannelse i Norge er ogsa MHSs planer un- der bearbeidelse. Lite tyder imidlertid pa at de grunnleggende prinsipper i det sam er fremfort ovenfor vii bli endtet. Misjon sam g11.1I1nleggende dimensjon i alle fagplaner vii snarere bli sokt styrket enn svekket, og ingen hat anfektet misjonsteologien sam eget, normativt systematisk-teologisk fag. Sporsmalet er hvordan fagene konkret skal fylles. I den forbindelsen star ogsa sporsmalet am okumenikkens plassering og omfangtildebatt.

Noter

1.

2.

3.

Sitat fra ledercns bcstilling til lIndertegncdc av forcliggende presenta- slon.

Se far cksempcl James A. Scherer, "Missiolagy as a Discipline and What it Includes",iMissi%gyVol XV No 4, 1987, ss. 507-522, ogJan A.B. Jongeneel, Phi/osopID" science, alld the%gJ' ofmission ill the 19'h and 2(Jhcentlll1'es: a lIIissi%gica/ enqclopedia. Pall [. The phi/osopl!)' alld scienceof

lIIissioll, og Part IT: lHissiollal] theology, Frankfurt am Main: Peter Lang, henholdsvis 1995 og 1997.

Under IACrvfs (International Association of Catholic Missiologists) kongress ved Pontifical Urbaniana University, Rom oktobcr2000,v:u det interessant a legge merke til at debaucn omkring missiologiens plass i romersk-katolsk teologisk lltdanning fremdcles gar for fllllt. I USA hal' ikkc minst kvinnclige misjonsvitere gatt i bresjcn for at mis- siologi ma gis rom som egen disiplin. Se for 0vrig min 1iI1e rapport fra kongresseniNorsk tidssklift for lIIiljOIl, Vol55,nr1, 200I,S5.35-39.

50 NORSK nDSSKRIFT FOR MISJON 112002

Jall-Mal1ill BemJlseII, f. 1939. Cando theol. MF 1964, dr. theol. fra Universitetet i Oslo 1982. Misjonsprest i Japan 1966-74. Dosent i misjonsteologi ved Misjonsh0gskolen 1983-1988, professor 1989- Ansv. redakt0r for NOTM 1997-.

Theology of Mission at the School of Mission and Theology, Stavanger

Theology of Mission at MHS is a systematic-theological discipline which deals with the basis, aims and actual problematics of mis- sion such as cultural and religious encOlUlter. Symbolics and ecumenics are iucluded in the discipline. The theological perspec- tives on mission are in this way treated separately both iu iutro- ductory and advanced courses. At the same time mission is em- phasized as an iutegral dimension iu all disciplines and is given an important function in the total shaping of the school's curricu- lum. This is reflected in teachiug as well as iu research. The em- phasis on mission has to some extent been put at the expence of ecumenics, a problem that needs constructive attention.