NVE
NVEs bakgrunnsnotat for vedtak om
ny 132 kV kraftledning fra
Sandane transformatorstasjon til Reed transformatorstasjon, og utvidelse av Sandane transformatorstasjon
Gloppen kommune i Sogn og Fjordane fylke
WWW nve no
Norges
&? vassdrags- og
& energidirektorat
NVE
Bakgrunn for vedtak
Søker/sak:
Fylke/kommune:
Ansvarlig:
Saksbehandler:
Dato:
Vår ref.:
Sendes til:
Orientering sendes til:
SFE N ett AS — Ny 132 kV kraftledning Sandane—Reed og
utvidelse av Sandane transformatorstas'on So 0 F'ordane/ Glo en
Siv Sannem Inderbcr I Sign.: o &
Matilde Anker Sign.? ) Åf-
NVE 200902639-111 KN 20/2012
Søker
Berørt kommune o alle hørin s- o orienterin sinstanser
%
Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO
Telefon: 09575 Telefaks: 22 95 90 00 E-post: [email protected] Internett: www.nve.no Org. nr.:
NO 970 205 039 MVA Bankkonto:
0827 10 14156
Innhold
1 Konklusjon ... 2
2 Søknaden ... 3
3. NVEs behandling av søknaden ... 6
3.1 Tilleggsutredning og tilleggssøknad av 3. februar 2011 ... 7
3.2 Tilleggssøknad av 17. august 2011 ... 7
3.3 Tilleggssøknad av 18. januar 2012 ... 7
3.4 Innkomne merknader ... 8
4 Lovverk ... 8
4.1 Energiloven ... 8
4.2 Oreigningslova ... 8
4.3 Samordning med annet lovverk ... 9
4.3.1 Plan- og bygningsloven ... 9
4.3 .2 Kulturminneloven ... I 0 4.3 .3 Naturmangfoldloven ... I 0 4.4 F orskrifi om merking av luftfartshindre ... l 0 5 NVEs vurdering av tiltaket ... [0
5.1 Systemteknisk vurdering ... l ] 5.2 Visuell vurdering av utvidelse av transformatorstasjon og traséaltemativer ... i2
5 .2.1 Sandane transformatorstasjon ... 12
5.2.2 Alternativ 1 og 2 fra Sandane transformatorstasjon til Ryssdalsvatnet ... 13
5.2.3 Alternativ 1 og 2 fra Ryssdalsvatnet og kryssing av Breimsvatnet ... 15
5.2.4 Altemativ lB og 1C fra Brendene og Helleberget til Sagefloten l? 5.2.5 Alternativ 1B/C fra Sagefloten til Steinsaker/Sårheim ... 20
5.2.6 Alternativ A fra Ulva til Steinsaker/Sårheim ... 22
5.2.7 Alternativ 1 og 2 fra Steinsaker/Sårheim til Reed transformatorstasjon ... 22
5.2.8 Oppsummering ... 25
5.3 Vurdering av andre temaer ... 25
22332 Side 2
E:
N V E
5.3.1 Vurdering av jord- og sjøkabel ... 25
5.3.2 Kulturminner og kulturmiljø ... 26
5.3 .3 Frilufisliv og turisme ... 27
5.3 .4 Naturmangfold ... 28
5.3.5 Arealbruk ... 32
5.3 .6 Forholdet til bebyggelse ... 32
5 .3 .7 Forurensing ... 33
5.3.8 Diverse ... 34
5.4 NVEs konklusjon av vurdering av tiltaket ... 34
5 .5 Avbøtende tiltak ... 35
5.5 . 1 Traséj usteringer ... 36
5.5.2 Kamuflerende tiltak ... 36
5.5.3 Komposittmaster ... 37
5 .5 .4 Traséryddin g ... 38
5.4.5 Merking av hensyn til luftfart ... 38
5.4.6 Miljø— og transport- og anleggsplan ... 38
6 NVEs konsesjonsvedtak ... 39
7 NVEs vurdering av ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ... 40
7.1 Hjemmel ... 40
7.2 Interesseavveining ... 40
7.2.1 Vurdering av virkninger av konsesjonsgitt trasé ... 40
7.2.2 Vurdering av alternative løsninger ... 41
7.2.3 Vurdering av om inngrepet er tvillaust mer til gagn enn til skade ... 41
7.3 Omfang av ekspropriasj on ... 41
7.4 F orhåndstiltredelse ... 42
8 NVEs samtykke til ekspropriasjon ... 42
Vedlegg ... 42
1 Konklusjon
Etter en helhetlig vurdering av fordeler og ulemper vil Norges vassdrags— og energidirektorat (NVE) meddele SFE Nett AS konsesjon til å bygge og drive en ca. 13,5 kilometer lang 132 kV kraftledning fra Sandane transformatorstasjon til Reed transformatorstasjon i Gloppen kommune, Sogn og Fjordane fylke. Kraftledningen skal i det vesentlige følge omsøkte justert trasé 1 og 1B. NVE gir også SFE Nett konsesjon for utvidelse av Sandane transformatorstasjon.
Den omsøkte kraftledningen vil legge til rette for økt produksjon av ny fornybar kraft i området. Den er også et ledd i overgangen til 132 kV systemspenning i regionen.
Miljøvirkningen av tiltaket vurderes å være akseptable. Kraftledningen vil for det meste ligge godt skjult i skog, mens i bratt terreng og over jordbruksområder vil kraftledningen bli et synlig inngrep. Kraftledningen vil berøre Kolebakkane naturreservat, men ingen områder med kjente rødlistede arter. Kraftledningen vil gå giennom områder av lokal verdi for friluftsliv og kulturminner. Ingen boliger vil få elektromagnetiske felt over 0,4 mikrotesla.
Ledningen skal hovedsakelig bygges med portalmaster i tre og glassisolatorer i I-oppheng. Som alternativ til portalmaster i tre kan ledningen bygges med 1-3 komposittmaster i området ved Øvrebø/Søreide og 3-4 komposittmaster mellom Kvile og Steinsaker. Ledningen skal bygges med
via Side 3
ä
NVE
stålmaster i omsøkte trasé ca. 470 meter ut fra Sandane transformatorstasjon, mens ut fra Reed transformatorstasjon til vinkelpunkt ved Steinsaker/Sårheim skal ledningen bygges med
portalmaster i tre med kompakt V—oppheng. Det settes vilkår om skånsom skogrydding, og det skal utvises spesielle hensyn ved kryssing av Kolebakkane naturreservat. Det settes også vilkår om at SF E Nett skal utarbeide en miljø-, transport- og anleggsplan som skal godkjennes av NVE før anleggsstart.
NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler som vinnes ved anlegget utvilsomt må antas å være overveiende i forhold til de skader og ulemper som påføres andre. NVE vil av denne grunn også meddele SFE Nett AS ekspropriasjonstillatelse for det omsøkte anlegget.
2 Søknaden
SFE Nett søkte i medhold av energiloven § 3-1 den 15. mai 2009 om å bygge en ny 132 kV kraftledning fra Sandane transformatorstasjon til Reed transformatorstasj on, og om utvidelse av eksisterende Sandane transformatorstasjon, alt i Gloppen kommune, Sogn og Fjordane fylke.
Kraftlcdningen skal driftes med 66 kV systemspenning fram til transformatoranlegg og tilhørende ledningsanlegg også er utstyrt for 132 kV systemspenning.
I medhold av lov om oreigning av fast eiendom § 2 punkt l9, søkte SFE Nett også om ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig adkomst og transport. SFE Nett søkte videre om forhåndstiltredelse i medhold av oreigningsloven § 25, slik at arbeidet med anlegget kan påbegynnes før skjønn er avholdt.
I søknaden av 15. mai 2009 la SF E Nett frem to hovedaltemativer med henholdsvis to og tre underaltemaliver, totalt fem traséalternativer (Figur 1). SFE Nett prioriterte trase’altemativcne slik:
1. Traséaltemativ 1B 2 Traséalternativ 1A 3 Traséalternativ 1C 4. Traséalternativ 2A 5 Traséalternativ ZB
åa Side 4
å
NVE
um: _ Dam — m.: 'em-v.: Ln- : amo». 'ECÅFDMIWJ
3-1 3938 24.05.11? n
MWM '— 'n'x: unna:; mm.: Fu.! Dm: —— tblH-k—uzw-H.
1:50 ODD 13.06.08 REJ _ .. i en. 432 omga
infam 'ivh'r-l r: av.. u.o- :
SFE Nell AS — eu,?) wuuucguwgu w w-HH—
132 w Sandane - Reed """” MW,.
Ovemlklskar!
"i å
i l r:
— I
s i
:—
=]
l . . ,.
l . !. I
l l 'li.
A =(;
l ..r"
- 4 :,
* l‘ :5:
‘n u , ' . '
! I I - . .-
II A ' i-r
l I
I
it. .
.. .. .. . i
'I.
J]. '
r.
I
. ‘ ”"fil- ' " "
r'
:‘ . I l
. l 31 i . ' :
I l ' . ’.
' .; " " ” * .-.,—. — “ ."
. I ." I i' I
’J - .
1 i. ' '.' .._-
l _ '. . .
;_- ;
v '. ‘1 , - -
r' ' - — - "-. ' - ' .
. .' .. .' ;. _.J 1_ .-i’..
. ' . l: -..l _ - ‘_ _ .
, l . 5 l i - ' l r' . '
.] . . . . . _ '... J/ . :l J. _., 'rl':-.' .-'
-. .- .. .- . . rm -- -..-:=
." -_.I' _ Riki; ! . :l Jfr 'Har—uf- ‘_".'.‘
. ' « ..--r>»——IL...-" 1 H," .'_ ,. l..
Figur 1: Oversiktskart over omsøkt 132 kV kraftledning fra Sandane transfonnatorstasjon til Reed transformatorstasjon.
Kart utarbeidet av Jøsok Porsjekt AS, 2008.
:fra Side 5
E:
NVE
På strekningen fra Sandane til Reed har SFE Nett søkt om å benytte portalmaster i kreosotimpregnert tre, forsterket med riegler, og med travers i limtre. På deler av strekningene inn mot
transformatorstasj onene har SF E Nett omsøkt master i stålfagverk for å kunne ha to kraftledninger på en mast. På portalmastene vil linene henge i plan, mens på dobbeltkursmastene vil linene henge over hverandre vertikalt (Figur 2). For begge mastetypene er det primært omsøkt hengeisolatorer i glass, med komposittisolatorer som et alternativ. Det er også omsøkt alternativt å benytte master av kompositt i to områder. SFE omsøkte 18. januar 2012 en tredje mastetype, se kapittel 3.3.
8000
' mnosmnu
å {'5 I"- .'."
____ >< __,,.
_]2 r1
& /I “x. ./
/
l 4.5 rn. I
F igur 2: Illustrasjon over omsøkte portalmaster i tre og dobbeltkurs stålmaster.
Illustrasjon utarbeidet av Jøsok Prosjekt AS til søknad av mai 2009.
Sandane transformatorstasjon ble i opprinnelig søknad omsøkt med en ny transformator med ytelse inntil 50 MVA og omsetning 132 /23 kV. NVE ba SFE Nett spesifisere størrelsen på transformatoren, og i e—post av 11. april 2012 søkte SFE Nett om en transformator på 40 MVA. Stasjonen søkes også utvidet med tre utendørs bryterfelt/linjefelt og en arealutvidelse på ca. 0,5 daa.
Det omsøkte tiltaket er en del av den planlagte nettutviklingen i Midtre/Indre Nordfj ord — J ølster, og i stor grad utløst av sterk økende vekst i kraftproduksj on i området. I dag er det begrensninger i
overføringskapasiteten på eksisterende 66 kV ledning mellom Sandane og Reed
transformatorstasj oner, og det er krav om økt overføringskapasitet. SFE Nett estimerer gjenstående levetid på ledningen fra 1953 til 5-10 år. På samme masterekke som 66 kV ledningen går det i dag en 22 kV ledning. Denne fungerer som eneste reserve til dagens 66/22 kV transformator i Sandane, hvor maksimalt lastuttak er på 12 MW. Uavhengi g av ønsket om å knytte til ny produksj on, vil ledningen
a
Side 6
å
NVE
Sandane-Reed på sikt måtte fornyes for å opprettholde fullgod reserve etter N-l kriteriet i Sandane transformatorstasj on.
I gjeldende kraftsystemutredning for Sogn og Fj ordane er det for området Jølster-lndre Nordfjord beskrevet en framtidig 132 kV nettutvikling. Den foreliggende konsesjonssøknaden for ny 132 kV kraftledning mellom Sandane og Reed transformatorstasjoner er et ledd i denne nettutviklingsplanen.
3.
NVEsbehandling av søknaden
Konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, ble sendt på høring 31. august 2009. Fristen for å komme med merknader ble satt til 3. november 2010.
Følgende instanser fikk søknaden på høring: Gloppen kommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Allskog BA, Bellona, Bonde- og småbrukarlaget i Sogn og F j ordane, Den Norske Turistforening, Direktoratet for naturforvaltning, DSB Region Vest-Norge, F orsvarsbygg, F ortidsminneforeningen i Sogn og Fjordane, Forum for natur og friluftsliv, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådet Vest, Luftfartstilsynet, Avinor, Natur og Ungdom, Naturvemforbundet i Sogn og F jordane, NHO — Reiselivsbedriftcnes Landsforening i Vest-Norge, Norges Jegcr- og fiskerforbund Sogn og Fjordane, Norges Jeger- og fiskerlag — Sogn og F jordane, Villreinnemnda for Sogn og Fjordane, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norsk Ornitologisk Forening, Riksantikvaren, Sogn og Fjordane Bondelag, Sogn og F jordane Skogeigarlag, Sogn og Fjordane Turlag, Statens landbruksforvaltning, Statens Strålevern, Statens vegvesen — Region Vest, Statnett SF, Statskog og Telenor.
Olje- og energidepanementet, Miljøvemdepartementet og Norsk institutt for by- og regionforskning fikk søknaden til orientering.
Gloppen kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Søknaden ble kunngjort etter gjeldende regler i avisene Firda Tidend, Firda og Norsk Lysningsblad. Tiltakshaver orienterte berørte grunneiere og tekniske etater om søknaden og om fristen for å komme med uttalelser.
Den 13. oktober 2009 arrangerte NVE et offentlig møte i SFE Netts kantine i Sandane, med ca. 25 fremmøtte. Tidligere samme dag arrangerte NVE ct møte med Gloppen kommune, SFE Nett og Jøsok Prosjekt, og området for de omsøkte alternative traseene ble befart.
På bakgrunn av høring av søknad og egne vurderinger sendte NVE brev med krav om
tilleggsopplysninger til SFE Nett 4. mai 2010. Dette resulterte i en tilleggsutredning 0g tilleggssøknad fra SFE Nett 3. februar 2011. Tilleggsutredning og tilleggssøknaden ble kunngjort i Firda, Firda Tidend og Norsk Lysningsblad 9. februar 2011. Samme dag sendte NVE søknaden på høring til samme høringsinstanser som høsten 2009, og til alle som tidligere hadde sendt inn høringsuttalelse til søknaden av 15. mai 2009. Fristen for å komme med merknader ble satt til 24. mars 2011.
NVE gjennomførte befaring av området for de omsøkte traseene i Gloppen kommune 12. mai 2011.
På bakgrunn av innspill til søknad av 15. mai 2009, og egne vurderinger om valg av mastetype ba NVE SPE Nett om å søke om konsesjon for bruk av en tredje mastetype på strekningen mellom Reed transformatorstasjon og vinkelpunktet ved Steinsaker/Sårheim. 18. januar 2012 mottok NVE
tilleggssøknaden fra SFE Nett, og denne ble sendt på høring til Gloppen kommune, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane fylkeskommune og berørte grunneiere mellom Reed
transfonnatorstasj on og Steinsaker/Sårheim. Frist til å sende inn merknader ble satt til 13. februar 2012.
Side 7
NVE
3.1 Tilleggsutredning og tilleggssøknad av 3. februar 2011
På bakgrunn av krav om tilleggsopplysninger stilt av NVE i brev av 4. mai 2010 søkte SFE Nett om noen endringer fra opprinnelig søknad av 15. mai 2009. De Viktigste endringene sammenliknet med opprinnelig søknad var at SF E Nett gjorde mindre traséj usteringer ved Søreide og Øvrebø, forbi Ryssdalsvatnet, sør for Helleberget, ved Ulva klatrefelt, øst for Høygårdsvegen, og i området ved Kvile og Steinsaker. SFE Nett redegjorde også for en de] krav stilt av NVE i samme brev, deriblant vurderinger av kabel på hele og deler av strekningen, ulike mastetyper, vurdering av risiko og sårbarhet og forurensing. SFE Nett hadde også fått utarbeidet visualiseringer av kraftledningen.
3.2 Tilleggssøknad av 17. august 2011
På bakgrunn av opplysninger fremkommet i høringen omsøkte SFE Nett om tillatelse til å oppføre 1-3 master i kompositt i området ved Øvrebø/Søreide, og 3-4 tilsvarende master i området mellom Kvile og Steinsaker. SFE begrunner søknaden med at det er en bekymring for en eventuell forurensing av drikkevannskilder fra kreosotimpregnerte tremastet. SFE Nett påpeker at de primært vil finne alternative plasseringer av tremastet før komposittmaster tas i bruk. På bakgrunn av tilleggssøknadens begrensede omfang har ikke NVE funnet grunnlag for å sende tilleggssøknaden om bruk av
komposittmaster på høring, jf. energilovens § 2-1.
3.3 Tilleggssøknad av 18. januar 2012
På bakgrunn av innspill til søknad av 15. mai 2009, og NVEs vurderinger søkte SFE Nett om bruk av et tredje alternativ til masteutforming ut fra Reed transformatorstasj on til vinkelpunkt ved
Steinsaker/Sårheim. Dette var en mast utformet som portalmaster i tre med kompakt oppheng med V- kj eder (Figur 3). SFE Nett begrunnet søknaden med at løsningen ville bidra til å øke avstaden fra kraftledningen til bolighus sammenliknet med prioritert omsøkte mastetype, 0g dermed komme lenger unna utredningsgrensen for magnetfelt. SFE Nett mener også at løsningen visuelt er bedre enn
alternativet med dobbeltkurs stålmaster, og ser det som en fordel at ledningen mot Bø ikke berøres av anleggsarbeidene.
Altemmiv 3: Ny mnsterekke med V-kieder og kompakt planoppheng parallelt med eksisterande line til vinkelmast, mastehøgde ca 12-18 m.
Norman 10m. _ Sm , 8m , mm , Normalt 10 m
"& / ' i
- .. 'r'
l
F igur 3: Tredje altemative mastetyper ut fra Reed transformatorstasjon til venstre. Illustrasjon fra tilleggssøknad av 18. januar 2012.
mm Side 8
å
NVE
3.4 Innkomne merknader
NVE har mottatt 43 høringsuttalelser til konsesjonssøknad av 15. mai 2009, 24 høringsuttalelser til tilleggssøknad og tilleggsutredninger av 3. februar 2011, og ni høringsuttalelser til tilleggssøknad av 18. januar 20 l2. Alle merknadene er sammenfattet ihenholdsvis vedleggene A, B og C.
NVE konstaterer at Gloppen kommune og Sogn og Fj ordane fylkeskommune ser behovet for etableringen av kraftledningen, og kommunen mener dette vil legge til rette for utbygging av småkraftverk i området. Fylkesmannen i Sogn 0g F jordane har trukkct frem at det er mulige hekkeplasser for hubro og hønsehauk i området. Imidlertid påpekes det at byggingen må gjøres så skånsomt som mulig. Både kommunen og fylkeskommunen har ment at alternativ 1 over Breimsvatnet er den beste løsningen da dette har et kortere fjordspenn enn alternativ 2. Kommunen har ment at både alternativ 1 eller 2 videre langs vannet kan aksepteres, men anbefaler at alternativ 1C velges. Enkelte interesseorganisasjoner ser også behovet for at ledningen bygges, mens Norges Miljøvernforbund mener behovet kan løses på andre måter enn nye ledninger. Sogn og Fj ordane Turlag har kommet med innspill til trasécndringer for å ta hensyn til et klatrefelt ved Ulva, mens Historiske Reed har ytret bekymring for at kulturminnene i området skal forringes visuelt. Berørte privatpersoner har ønsket om at ledningen skal kables i Breimsvatnet, i jord inn mot Reed transformatorstasjon, eller bygges på en slik måte at de ikke berører dem direkte. Enkelte uttrykker likevel at de ser behov for ledningen.
lnnspillene fra privatpersoner er i hovedsak knyttet til visuelle effekter og frykt for at ledningen kan medføre helsemessige virkninger.
4 Lovverk
4.1 Energiloven
For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven § 3—1. NVE er delegerl myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasj oner.
4.2 Oreigningslova
SFE Nett har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslov. l utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle at det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle berørte grunn- og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter oreigningslova § 2 nr.
19 er kraftliner, transformatorslasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. Det er vanlig å søke om ekspropriasjonstillatelse samtidig som det søkes om anleggskonsesjon, fordi det på søknadstidspunktet ikke er avklart hvorvidt minnelige avtaler med alle grunn- og rettighetshavere er mulig å inngå. [tillegg søkes det vanligvis om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er N VE som er ansvarli g for behandlingen etter oreigningslova.
Eb; Side 9
E:
NVE
4.3 Samordning med annet lovverk 4.3.1 Plan- 0g bygningsloven
Søknaden og konsekvensutredningen behandles etter plan- og bygningslovens forskrift om
konsekvensutredninger av 26.juni 2009. NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften.
Etter endringen av plan- og bygningsloven trådte i kraft 1. juli 2009, er ikke lenger kraftledninger og transformatorstasj oner med anleggskonsesjon omfattet av lovens plandel. Planlovens krav til
konsekvensutredninger og lovens krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at:
0 konsesjon kan gis og anlegg bygges uavhengi g av planstatus . at det ikke skal lages reguleringsplan eller gis dispensasjon 0 det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg
Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter
ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven,jf. energiloven § 2-].
De nye behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedlaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under
forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal fremlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.
Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger.
Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensyn som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesj onsavgjørelse fattes. F oreliggende regulering til vern kan for eksempel Være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet.
Elektriske anlegg som er unntatt fra plan— og bygningsloven kan i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, altså arealer som gir begrensninger på bruk av arealene. For eksempel må en ta hensyn til byggeforbudsbeltet etter regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være Vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål
(spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig. Kraftledninger med anleggskonsesjon er unntatt fra plan- og bygningsloven som helhet — også byggesaksdelen. Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksj oner. Konstruksjoner som ikke har betydning For drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har SFE Nett ikke søkt om slike byggverk.
93» Side 10
E:
NVE
4. 3. 2 Kulturminneloven
Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatisk fredete kulturminner, jf. kulml. § 9.
Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven.
4. 3. 3 Naturmangfoldloven
Natun'nangfoldloven trådte i kraft den 1. juli 2009, og skal erstatte blant annet naturvernloven.
Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen.
Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet 0g prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.
Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgås av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelle tap eller forringelse av naturmangfold på sikt avveies.
4.4 Forskrift om merking av luftfartshindre
Ved innvilgelse av konsesjon, forutsetter NVE at kraftledningen merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i F orskrift av 3. desember 2002 nr. 1384 om merking av luftfartshindcr (BSL E 2-2).
5
N VEs vurderingav tiltaket
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være Større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
En karakteristikk ved større kraftledningsanlegg er at plasseringen er fra en avveining av mange hensyn. På den ene siden tilsier rene natur- og miljøhensyn at anlegget bygges i områder som er preget av menneskelige inngrep, der det er begrensede verdifulle naturverdier. På den andre siden tilsier hensynet til å unngå å føre kraftledningen ved og i nærheten av fast bosetning, fritidsboliger og nærområder til disse, at ledningene trekkes opp og ut i mer uberørte områder. I
konsesjonsbehandlingen etter energiloven må disse hensynene veies mot hverandre med sikte på å
ah; Side 11
E:
NVE
finne den løsningen som samlet sett har minst negative konsekvenser. I tillegg må blant annet hensynene til kraftforsyningsberedskap og driftsikkerhet tas i betraktning.
I dettc kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. 1 kapittel 5.1 gjøres en systcmteknisk vurdering og deretter, i kapittel 52, en Visuell vurdering av omsøkte traseer med et oppsummerende avsnitt tilslutt (5.2.8). I kapittel 5.3 gjøres en vurdering av temaene jord— og sjøkabel, kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv og turisme,
naturmangfold, arealbruk, forholdet til bebyggelse og forurensing. NVE har gjort en vurdering av avbøtende tiltak i kapittel 5.5.
5.1 Systemteknisk vurdering
Den omsøkte 132 kV kraftledningen fra Sandane transformatorstasjon til Reed transformatorstasjon er et ledd i utviklingen etter gjeldende kraftsystemutredning for Sogn og F jordane. For området Jølster- lndre Nordfjord er det beskrevet en framtidig 132 kV nettutvikling, og deler av eksisterende 66 kV regionalnett er allerede bygget om for 132 kV systemspenning. Utfasingen av 66 kV nettet begrunnes blant annet med at flere av regionens 66 kV ledninger nærmer seg teknisk levetid. Utfasingen er også begrunnet med at økende kraftproduksjon vil gi en kraliig økning i effektflyt i nettet, og at
eksisterende 66 kV nett dermed vil få kapasitetsproblemcr. SFE Nett mener at ved å velge 132 kV som systemspenning i området vil reinvestcringer, nettap og vcdlikeholdskostnader reduseres. Den
omsøkte 132 kV ledningen Sandane-Reed vil driftes med 66 kV systemspenning inntil transformator- og ledningsanlegg ellers i området er oppgradert til 132 kV systemspenning slik nettutviklingen legger opp til.
Eksisterende 66 kV ledning mellom Sandane og Reed har fellesføring med eksisterende 22 kV ledning. SFE Nett planlegger å drifte eksisterende 66 kV ledning med 22 kV systemspenning for å få to reserver mellom Sandane og Reed. SF E Nett beskriver at de ikke har detaljene klare rundt fremtidig løsning for 22 kV nettet når teknisk levetid for ledningene er nådd, men ser for seg bruk av
eksisterende trasé med bruk av kabel giennom boligområder.
I forbindelse med høring av tilleggssøknad om en tredje mastetype på strekningen mellom Reed transformatorslasjon og Steinsaker/Sårheim ba Sogn og Fjordane Turlag SFE Nett og NVE vurdere en kompakt dobbeltkurs tremast med V-oppheng på denne strekningen. SFE Nett mener at dette ikke er en tilfredsstillende driftsmessig løsning, da begge ledningene må kobles ut om det skal gjennomføres arbeider på anlegget. NVE er enig i denne vurderingen og har ikke bedt om ytterligere utredninger.
Det er forventet sterk økende vekst i kraftproduksjon i området rundt Gloppcnljorden og Hyenljorden, og en ny 132 kV kraftledning fra Sandane til Reed i Gloppen kommune vil ha større
overføringskapasitet enn eksisterende 66 kV ledning. Ledningen vil inngå i en planlagt forbindelse vestover mot nytt sentralnett. Det knyttes noe usikkerhet til hvor mye ny krafiproduksj on som vil bli realisert, og valg av linetverrsnitt/linedimensjon og størrelse på ny transformator i Sandane vil være utslagsgivende. SFE Nett har omsøkt en løsning med Feral nr. 240, og NVE forutsetter at dette er tilstrekkelig for den planlagte produksjonen i området. En eventuell feilinvestering som følge av vesentli g mindre kraftproduksjon vil være marginal.
På grunn av planlagt og forventet ny krafiproduksj on i området vil Sandane transformatorstasjon få for liten transformatorytelse opp til regionalnettet, og det er behov for en ny og større transformator i Sandane. SF E Nett spesifiserte i e—post av 1 ]. apri12012 at med oversikt over dagens kraftproduksjon og kjente planer for ny produksjon i området vil det være tilstrekkelig med en transformator på 40 MVA. SFE Nett endret derfor søknaden fra å være for en transformator inntil 50 MVA til en
via Side 12
&
NVE
transformator på 40 MVA. NVE er enig med SFE Nett om at det vil være hensiktsmessig med en transformator på 40 MVA med omsetning 132/23 kV i Sandane transformatorstasjon. Maksimalt lastuttak i Sandane transformatorstasj on er i dag på 12 MW, mens maksimal overføringskapasitet på dagens 22 kV ledning til Sandane er på kun 10 MW. Sandane transformatorstasjon hari dag ikke fullgod reserve etter N-l kriteriet. Ut fra ct beredskapsfaglig ståsted støtter NVE en utbygging slik det er omsøkt, da dette etter vårt syn vil bidra til en høyere grad av forsyningssikkerhet for regionen. NVE mener videre det er riktig å gi konsesjon til et utendørs 132 kV bryterfelt mot Reed i Sandane
transformatorstasjon. SFE Nett har omsøkt bygging av ytterligere et bryterfelt og et felt for
transformering for å klargjøre stasjonen for fremtidig 132 kV ledning mot Øksenelvane. NVE vil ikke behandle denne delen av søknaden nå, men her SFE Nett omsøke nødvendige anlegg for ny 132 kV ledning mot Øksenelvane samtidig som ledningen omsøkes.
På sikt vil den omsøkte 132 kV ledningen Sandane-Reed inngå i en framtidig forbindelse vestover til ny 420 kV transformatorstasj on i Myklebustdalen. Ny kraftproduksj on kan da mates fra et nytt og sterkt 132 kV regionalnett og ut på sentralnettets kommende ledning Ørskog-Sogndal, via ny Ålfoten transfonnatorstasjon. NVE ser positivt på at SFE Nett legger til rette for overføring av ny
kraftproduksjon ut fra regionen, og mener tiltaket vil øke forsyningssikkerheten i området.
5.2 Visuell vurdering av utvidelse av transformatorstasjon og traséalternativer
SFE Nett har omsøkt to luftledningsalternativer med henholdsvis tre og to underalternativer for fremføringen av en ny 132 kV kraftledning fra Sandane transformatorstasjon til Reed
transformatorstasjon (Figur 1). Hovedforskjellen mellom de to alternativene er kryssingen over Breimsvatnet og traséløsninger på nordsiden av Breimsvatnet. SFE Nett har også omsøkt en utvidelse av eksisterende transformatorstasjon i Sandane.
Etter en beskrivelse og en visuell vurdering av Sandane transformatorstasjon i påfølgende kapittel, vil de omsøkte traseene beskrives og vurderes ut fra visuell påvirkning i delstrekninger fra Sandane i vest mot Reed i øst:
Alternativ 1 og 2 fra Sandane transformatorstasjon til Ryssdalsvatnet Alternativ 1 og 2 fra Ryssdalsvatnet og kryssing av Breimsvatnet Alternativ 1 B/C fra Brendene og Helleberget til Sagelloten Alternativ 1 B/C fra Sagefloten til Steinsaker/Sårheim Alternativ 2 fra Ulva til Steinsaker/Sårheim
Alternativ 1 og 2 fra Steinsaker/Sårheim til Reed transformatorstasjon
Med visuell påvirkning menes vurderinger omkring hvordan tiltaket visuelt vil påvirke teamene landskap, friluftsliv og kulturminner og kulturmiljø.
5. 2. I Sandane transformatorslasjon
SFE Nett har omsøkt en utvidelse av eksisterende Sandane transformatorstasjon (Figur 4). Dagens stasjon er innendørs, og SFE Nett planlegger en utvidelse utenfor eksisterende bygg. Med en ny kraftledning på 132 kV spenningsnivå mellom Sandane og Reed, planlegges det å etablere et
konvensjonelt utendørs bryterfelt for denne ledningen i Sandane transformatorstasjon. SFE Nett søker også å klargjøre Sandane transformatorstasjon for en fremtidig overgang til 132 kV spenningsnivå med et bryterfelt for fremtidig 132 kV kraftledning mot Øksenelvane og et felt for transformering.
säga Side 13
E:
NVE
' mm):!"-
SFE NE AS
Sandane Trafusmsjcn/utvidelse
Grunnriss M=I;500 /
N
.\. .
. 2x“ -, J x. . . . I .!-
” 0
.f.
r/I
/' x ' .
/ r" l .
.’ '». ':. 'x
,, .c, . . ... . ..
. , - _
4.1” ,.--' . ' i'” ' ' ' .
. «..-'..- l r _ÅR.” //‘ €35)“
. -. . .., y
. . . . ,. mm
; . ;"
l . '- ".»! IJ. I'11';-—h-l f'\rd"--",I-r ‘-
; - '( ~v-
nm-l 'amærgrrrw . /
.r' ,«..;.:.-—.
nm. li.. ..r-.l.1.—l—....:.-;.-'.u rim
Cu 0.48 dun. planen uleul
Suk 1707Xx5undnne hmm...: li...; NB! Inkl. pluss fur uåvidslse tll
1002 zcaa 2 slk linjcfult ug 1 stk numnm
Figur 4: Planlagt utvidelse av Sandane transfonnatorstasjon. Tegning utarbeidet av Jøsok Porsjekt AS, 2009.
Utvidelsen av stasjonen er tenkt mellom dagens innendørsanlegg og en skråning i sør. Utvidelsen er ca. 0,5 da. NVE anser den omsøkte arealutvidelsen som god, da det vil være lite innsyn fra
omkringliggende veger til det konvensjonelle utendørsanlegget med et bryterfelt. Utvidelsen vil etter NVEs vurdering ikke endre inntrykket av stasjonen vesentlig fra dagens situasjon.
Sogn og Fjordane Turlag har kommet med forslag til alternativ plassering av Sandane
transformatorstasj on. Turlaget mener at en kan unngå en kryssing av Breimsvatnet ved plassering av transformatorstasj onen på nordsiden av Gloppelva ved Trysilfossen eller Eidsfossen. Turlaget foreslo i en senere uttalelse at transformatorstasj onen kan plasseres i området hvor SFE Nett har planlagt en vinkelmast høyere opp i terrenget, sør for eksisterende Sandane transformatorstasjon.
SFE Nett skriver i sine kommentarer av 28. april 2010 at de verken har noen planer om å flytte eksisterende transformatorstasjoner, eller en omlegging av regional- og lokalnettet i området. NVE konstaterer at Sandane transformatorstasjon er en eksisterende stasjon med 66/22 kV transformering.
Det går i dag tre 22 kV ledninger, to 66 kV ledninger og flere kabler ut fra stasjonen. En eventuell lokalisering av en ny transformatorstasjon lenger sør vil ikke medføre at det unngås å føre ledninger ned mot dagens stasjonsområde og videre i traseer for dagens ledninger. NVE ser det som uaktuelt å vurdere å flytte en eksisterende transformatorstasj on med gjeldende konsesjoner og rettigheter når det ikke foreligger klare fordeler i verken systemteknisk, økonomisk eller miljømessige.
5. 2.2 Alternativ ] og 2 fia Sandane transformatorstasjon til Ryssdalsvamet
Kraftledningstraseen fra Sandane transformatorstasjon til Ryssdalsvatnet er en felles trasé for
alternativ 1 og 2 (Figur 5). SF E Nett har søkt om å bygge ledningen på stålmaster i fagverk de første 470 meterne ut fra Sandane transformatorstasjon. Mastene planlegges som dobbelkursmaster hvor det østre trådsettet vil føres mot Reed, mens vestre siden av mastene klargjøres for en framtidig 132 kV ledning mot Øksenelvane. Videre mot øst er traseen planlagt på portalmaster sør for bebyggelse på Søreide og Øvrebø, parallelt med fylkesveg 696 mot Ryssdal.
air; Side 14
N v E
'Ez'c'b: "" ' - , . ' . ' ' ' .
'- åhgap i.""; " »" {?:IW ' \ -.. ' Rihg'é'd J"??? . ",. -- -.'"
y 9— . " ull.: v ..J * ""—""I "' "" . I ’{"“ . . —'——
i”»; "J ' . " ," LO.. :) ' "km. ' i . _ ,. 'l'
nu; ,'-. t:-':-"' 11 :* ".. {r5 "=. _ r .; K ".i I;.” 2. L"7: WM
ft.”, ”'s. _- _ Luff.- - - ] -‘ ' ' . ., M £- . "x. .
- og; [W. kfr.... ' . «5 w -‘ M *- - . ,
-
-"* - - "*” "' ."=-'I-*—-——. ' ,, (1L: "kun ' . ' "x .-: .Nq .. ' ' = -— ‘L. [ja.. ' ...). , _ _ ur—rl;+—-——~
S.;) *må” 'f; HEGE? f...”? ..
7
' ; _ _ qtenI ' .— . ' ' .. '?ä'”- ' 1 -:.-. .- -‘. ' a ' "***—.:" å ,
- . _ ("it? *- 3.55", ,. . +. m..
. ' ! (%:l ' < '51 .f' " . i " ‘- "_ , "'-
—"' ' ”'c- ' '-"' ::..—J.. ' Rdir" 1' . l- J.
"L'Åri/' ' 'n'—”fra '- J ' " .:” - ' ' ”"3. .‘_ ‘ .
*”a' .,—--—". -' .. ,. + .'-'-’.“-‘_:\'-.,5u I ' T‘- X —- .' "
. '- . ' % "'. ‘_ [”,—gml? ' " ., .
. — -. !," ..—- -‘ ' - (&&&—" " "371101!!! . ' 1: .' ' .'.
_' a'" ...:: .’ ‘_-1“'-'.l'f‘- 1- ' .__ ' i-h‘n-‘gi ‘._ r . (Np ;. ' '—
4
'[ijbh—J'f .;-
.."- '»,tfh'm'qh'ittL
*: .I a
F igur 5: Utsnitt fra oversiktskart; Trasé fra Sandane transfonnatorstasjon ti] Rydssdalsvatnet. Kart utarbeidet av Jøsok Porsjekt AS, 2008.
Det har kommet innspill vedrørende kabling av traseen fra Sandane transformatorstasj en til
vinkelpunktet etter ca. 470 meter. Vurdering av kabel som alternativ til luftledning er gjort i kapittel 5.3.1. På strekningen fra Sandane transformatorstasjon til vinkelpunkt ved Søreide er NVE enig med SFE Nett i at kraftledningen bør bygges på dobbelkursmaster for å legge til rette for framtidig
utvikling av nettet i området ved å klargjøre mastene for ny ledning mot Øksenelvane. NVE
konstaterer at masterekken vil bli et synlig inngrep, men vurderer at tiltaket vil ha akseptable visuelle virkninger i området.
Jon Gaasemyr og Ivar Harald Søreide kom med forslag til ny trasé sør for bebyggelsen på Søreide og Øvrebø. NVE var enig med høringspartene om at en justering her kunne vurderes, og ba SFE Nett om å se nærmere på dette. Itilleggssøknaden omsøkte SFE Nett en justering av traseen sør for Søreide og Øvrebø (Figur 6).
Fremtidig 132 xv ,j'
mot Øksen elven;
MOT
Reed"
\.
X .
. )
MN. . _ l
\“m
Juslert Erase ""”-=...-
r.;
Figur 6: Justert trase ved Søreide 0g Øvrebø. Kart fra SFE Netts tilleggsutredning og tilleggssøknad, utarbeidet av Jøsok Prosjekt AS, desember 2010.
såga Side 15
E:
NVE
Den justerte traseen ligger i et område med mye skog og i et brattere terreng enn opprinnelig omsøkt alternativ. NVE konstaterer at denne traseen ikke ligger så langt sør og høyt opp i terrenget som Gaasemyr og Søreide forslo i høringsuttalelser av 2009 og 2011.
Utsiktsretningen fra bebyggelsen i området er nordover og ned mot Gloppelva, mens kraftledningen vil bli liggende i bakkant av bebyggelsen. NVE mener det lokale innspillet om å legge ledningen høyere opp i terrenget vil gi en god landskapstilpasning, og mener traseen vil ligge godt skjult i terrenget. Ledningen vil etter NVEs vurdering ikke være til vesentlig visuell sjenanse for beboerne i området.
5.2. 3 Alternativ 1 og 2 fi'a Ryssdalsvatnet og kryssing av Breimsvatnet
Sør for Ryssdalsvatnet deles traseen i alternativ 1 og 2 (Figur 7). Traséaltemativ 1 sør for Ryssdalsvatnet vil krysse eksisterende felles 22/66 kV ledning i skråningen ved Langemyrhammaren. Ledningen er videre planlagt å krysse fylkesvei 696 ned mot Gloppelva, for så å krysse elva mot Ryssdalsnes og tunnelen på E 39. Videre er ledningen planlagt parallelt med eksisterende 22/66 kV nordøstover forbi Tunet og mot Allmenning, fram til alternativet deles i trasé
B
og C.Traséalternativ 2 planlegges med samme Vinkelpunkt sør for Ryssdalsvatnet som alternativ 1. Fra Ryssdalsvatnet går dette alternativet sør for alternativ 1 og høyere opp i terrenget. Traséalternativet planlegges parallelt med eksisterende 22/66 kV sør for bebyggelsen på Kjørvika. Alternativ 2 krysser Breimsvatnet lenger øst i et ca 1,5 kilometer langt fjordspenn. Ilandføringen av ledningen er planlagt rett vest for Ulva klatrefelt.
«.. . "... J,.— . "v-
'. .W:-~—-—"::"_— f, . J.:..— '. ' . . r “I -.
- *. Alfzrzqmrmj ,. . . J' ”"1..- _ E-
..,- __ 1 2‘ _ l. Ik --— q.. 2. l- _ -- &...-I
1 ' .. .'. o " ' I '— ! '-__ » l
.I-ä ;;”!!e (PJ,. 'N. . 7; ' : 'j-fArIUICf .: c I. " : ." "; ..
I' ,...— _- N 'N .
'!m—ul g)! — ' - ' X -. '.
a.. 1' '( ° mudæm Btmmmme ] 5;, - .—
-xk—L -> >- . -- _.
' f. » ,"J'v—mx. ._ __ -. .: ' ..
Alt. ° —— >>>. _ "h -
h J'- ' -",l. .- ' ”næ. C.A a-IA ' _ ;; — ' ”"—'- _ l
""" . I ' ' -‘-——-fl‘ I \‘- 1
' fk-ft f - ”( -".' ‘-,_
N
-A.lt2' = '\
!; -x. —‘- I
Figur 7: Utsnitt fra oversiktskart: Trasé fra Rydssdalsvatnet og kryssing av Breimsvatnet. Kart utarbeidet av Jøsok Porsjekt AS, 2008.
Aase og J ostein Sæther kom med forslag til justering av vinkelmasten sør for Ryssdalsvatnet. Med en slik løsning mente Sæther det ville bli et kortere luftspenn her. Sogn og Fj ordane fylkeskommune ønsket også en mindre traséjustering i dette området for å øke avstanden til Ryssdalsvatnet. NVE ba SFE Nett se nærmere på dette i kravet om tilleggsopplysninger. I tilleggssøknad av 3. februar 2011 valgte SFE Nett å trekke opprinnelig forslag fra søknaden, og omsøkte et nytt vinkelpunkt lenger sørøst for traséaltemativ 1 (Figur 8). NVE er enig med Sæther, Sogn og Fj ordane fylkeskommune og SF E Nett om at det nye omsøkte punktet for vinklemasten i traséaltemativ 1 vil gi en bedre løsning sør for Ryssdalsvatnet. Det blir en noe lenger avstand til vannet, og ledningen vil ikke spenne midt over landskapsrommet. Et eventuelt alternativ lenger inn i landskapsrommet vil kunne føre til at ledningen
ä; Side 16
E:
NVE
vil få flere mastepunkt ned mot vannet enn justert alternativ 1. NVE mener justert alternativ 1 Vil gi en god løsning vurdert ut fra synlighet og landskapstilpasning.
x 1 \
"x
"i
å
.lu. .—
...-a --..L -
«..1 ,.
...—h .,,.
.:" .I-
l I f._.
__, A I Juslen [rase %" - .
' "" Alt 2 ' m
.’/I .._ __, , ' I
. ,0 if:
Fig. 2 Alternativ trase Ryssdalsvalnet
{Gronn stlplet strek Opprinnelig omsøkt trase Trekkes fra soknaden.
Svart strek = Justert trase All 1, Omsokes )
Figur 8: Justert trasé sør for Ryssdalsvatnet. Kart fra SFE Netts tilleggsutredning og tilleggssøknad av 3. februar 2011.
Utarbeidet av Jøsok Prosjekt AS, desember 2010.
Gloppen kommune, F ylkeskommunen, Sogn og Fj ordane Turlag og andre høringsparter mener at kryssing av Breimsvatnet best gjøres etter omsøkt alternativ 1. Dette vil gi et kortere fjordspenn, i motsetning til altemativ 2 som mange av høringsinstansene anser som et dominerende spenn visuelt sett for beboerne på Tunet og Almenningen. Kryssing av Breimsvatnet etter alternativ 2 mener flere av høringspartene å bli dominerende i landskapet sett fra selve vannet, og andre steder i området.
NVE ba SFE Nett i krav om tilleggsopplysninger om å vurdere kryssing av Breimsvatnet parallelt med eksisterende 22/66 kV luftledning for å undersøke muligheten for å samle inngrepene i området. I tilleggssøknaden vurderer SFE Nett ikke dette som aktuelt. Dette begrunnes med at alternativet vil øke trasélengden med 600 meter, og øke utgifter til spennmaster sammenlignet med alternativ 1.
Merkostnadene antas å øke med 0,8-1 million kroner. SFE Nett mener også at kryssingen av Breimsvatnet etter alternativ 1 Visuelt vil være en bedre løsning enn parallellføring med eksisterende ledning, og at et spenn etter alternativ 1 vil bli mindre synlig fra allment tilgjengelige steder. SF E Nett opplyser at eksisterende 22/66 kV luftledning planlegges ombygget i nær framtid, og at de da vil vurdere eventuelle andre traseer eller mindre traséj usteringer for denne ledningen. Sett ut fra landskapsmessige hensyn mener NVE at kryssingen over Breimsvatnet etter traséalternativ 1 er den beste løsningen. Alternativ 2 med spennmaster på hver side av vannet mener NVE vil bli et godt synlig fjordspenn i landskapet omkring Breimsvatnet. Når eksisterende 22/66 kV ledning skal legges om vil NVE oppfordre SF E Nett til å vurdere å parallellføre denne med ny 132 kV ledning ved kryssing av Breimsvatnet. SFE Nett vil gjennomføre denne omleggingen innen gjeldende områdekonsesjon.
På nordvestsiden av Breimsvatnet vil kraftledningen etter alternativ 1 ligge parallelt med eksisterende 22/66 kV, og i bakkant av boligene på Tunet og Allmenning. NVE er enig med Aabrekk om at alternativ 1 er den beste løsningen i dette området da ledningen vil bli liggende i skrånende terreng
Side 17
NVE
med god bakgrunnsdekning. En kraftledning slik SFE Nett her omsøker med trestolper mener NVE vil bli godt tilpasset det skogkledde landskapet i dette området.
Ny 132 w lime allemabv 1
*:".
J
'Hn' ",.-;. V'..‘_‘ <. a?,
I xp- '.'_ . .. " . '. &, '
" .iq-Jaran"; 51 15-»:- - ' , '. .
' (nå,: -y_ . '- ' . .". ,
' "".. "i'»",?'.'r'-i'-<-1-ii—.= ”nu html;— I, . . I ..
___- __E_._ _- -.l-.- .._-_:‘. ‘..-1--I_-;at'_x:;_;42.gi'~.zm» 4 1
Figur 9: Visualisering av ny 132 kV ved Allmenning. Visualisering fra tilleggssøkand av 3. februar 2011.
5.2.4 Alternativ IB og I C fia Brendene og Helleberget til Sagefloten
Øst for tunnelen på E 39 ved Brendene og Helleberget er alternativ 1 omsøkt med to traseer frem til Sagefloten klatrefelt (Figur 10). Traséaltemativ 1B planlegges lenger nord og høyere i terrenget enn 1C, og vil føres gjennom den sørlige delen av Kolebakkane naturreservat. Alternativ 1C er omsøkt av SFE Nett som et alternativ til trasé 1B for å unngå bygging av en kraftledning gjennom naturreservatet.
Trasé 1C planlegges lenger sør, i skråningen ned mot E 39 og sør for Ulva klatrefelt. SF E Nett mener det er nødvendig med en omlegging av eksisterende 22/66 kV for å komme fram med en ny 132 kV ledning etter alternativ 1C. I tilleggssøknaden omsøkte SFE Nett en mindre justering av trasé 1B ved Kolebakkane naturreservat. J usteringen er omsøkt for å øke avstanden til Ulva klatrefelt, og fører til at kraftledningen vil bygges ca. fem meter lenger inn i naturreservatet enn opprinnelig omsøkt alternativ
1B. Rett sør for Sagefloten klatrefelt vil alternativene føres inn i samme trasé.
Det har kommet inn mange konkrete innspill til alternativ 1B og 1C på denne strekningen. I de følgende avsnittene vil hvert alternativ omtales for seg.
*x ”” -—-—.f ä...
. -.-—-———-—-—r .. . .1 .? ...
__ ' «... .... CNC : :...: ,.... _ . ... .
.—' “"1" "' ' ' Dale ‘7
nm., '
&... .-
n.a— I
Figur 10: Utsnitt fra o "rsiktskan; altemativ lB og lC fra Brendene og Helleberget til Sagefloten. (ifm skravur markerer Kolebakkane naturreservat. Kart ut beidet av Jøsok Porsjekt AS, 2008.
Helleberget
Sagefloten
