Konsesjonssøknad
132 kV-ledning Strinda-Hønstad
Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylke
Flytting av ledningstrasé og bygging av fire nye master i forbindelse med bygging av boliger
September 2016
FORORD
Det arbeides med en reguleringsplan for bygging av omtrent 280 boliger på Blaklieggen i Trondheim.
Langs yttergrensen av planområdet går Statnetts 132 kV-ledning. Ledningen er en del av strekket Strinda – Hønstad.
Eier av nabotomta ønsker optimal utnyttelse av tomtearealet, og for å oppnå dette må ledningstraseen flyttes over en strekning på ca. 450 meter.
Søknad oversendes NVE som behandler den i henhold til gjeldende lovverk, og sender den på høring.
Høringsuttalelser sendes til:
Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua
0301 OSLO
e-post: nve@nve.no
Spørsmål om søknaden kan rettes til:
Funksjon / stilling Navn Telefon Mobil Epost
Areal- og miljørådgiver Lars Størset 71669210 906 88 740 lars.storset@statnett.no Ledningsmester Jon Amund Sletnes 71669211 454 86 042 jon.sletnes@statnett.no
Trondheim, september 2016
Øivind Kristian Rue Konserndirektør
Divisjon Drift og marked
SAMMENDRAG
Statnett eier og driver en 132 kV kraftledning mellom Strinda transformatorstasjon i Trondheim kommune og Hønstad transformatorstasjon i Malvik kommune.
Voll arkitekter har på vegne av Steinan Nedre Eiendom AS satt i gang arbeid med regulering av naboeiendommen rett nord for Statnetts eiendom på Strinda, og sendte i februar ut melding om oppstart av reguleringsplanarbeid. Det er planlagt utbygging av ca. 280 boenheter, og deler av boligområdet vil bli liggende rett ved eksisterende 132 kV-ledning.
Det er i denne forbindelse ønskelig å flytte fire master for å øke avstanden mellom bebyggelse og ledning. I tillegg kan det bli nødvendig å erstatte en femte mast med en ny.
Tiltaket vurderes å medføre små konsekvenser for andre interesser i området.
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 Innledning ... 5
1.1. Formål og innhold ... 5
1.2. Bakgrunn for søknaden ... 5
1.3. Presentasjon av tiltakshaver ... 6
2 Søknader og formelle forhold ... 6
2.1. Søknad etter energiloven ... 6
2.2. Oreigningsloven ... 6
2.3. Andre nødvendige tillatelser og godkjenninger ... 6
2.3.1. Plan- og bygningsloven – plan- og byggesaksbestemmelsene ... 6
2.3.2. Kulturminneloven ... 7
2.4. Forholdet til andre offentlige eller private planer ... 7
2.5. Søknadsfase, saksbehandling og fremdriftsplan ... 7
3 Beskrivelse av anlegget ... 7
3.1. Trasebeskrivelse... 7
3.1.1. Dagens nett ... 7
3.1.2. Utførelse ... 8
3.2. Riving / sanering ... 10
3.3. Kostnadsoverslag ... 10
4 Forarbeider ... 10
5 Arealbruk ... 11
6 Virkninger for miljø og naturressurser ... 11
6.1. Bebyggelse og bomiljø ... 11
6.2. Friluftsliv og rekreasjon ... 12
6.3. Plante- og dyreliv ... 13
6.4. Særlige verdifulle naturområder ... 13
6.5. Naturressurser ... 14
6.6. Næringsliv og sysselsetting ... 14
6.7. Avbøtende tiltak ... 14
6.8. Private interesser ... 14
7 Referanser ... 14
1 INNLEDNING 1.1. Formål og innhold
Energiloven med forskrifter stiller krav om konsesjon for elektriske anlegg med spenning over 1000 volt med vekselstrøm. Dette dokumentet er utformet i henhold til kravene i energiloven med forskrifter og veileder.
Dokumentet omfatter søknad om konsesjon for ombygging av 132 kV- ledning mellom Strinda transformatorstasjon og Hønstad transformatorstasjon, fra innstrekkstativet på Strinda
transformatorstasjon til mast 0004.
1.2. Bakgrunn for søknaden
Voll Arkitekter har på vegne av Steinan Nedre Eiendom AS satt i gang arbeid med regulering av naboeiendommen rett nord for Statnetts eiendom på Strinda, og sendte i februar ut melding om oppstart av reguleringsplanarbeid. Det er planlagt utbygging av ca. 280 boenheter, og deler av boligområdet vil bli liggende rett ved eksisterende 132 kV-ledning.
Det har vært dialog mellom arkitektfirmaet/tomteeier om mulig flytting av ledningen. Statnett har i uttalelse til melding om oppstart gjort det klart at eventuell flytting må bekostes av utbygger, og at Statnett må innhente tillatelse fra NVE til flytting av de nødvendige mastene. Vi har også bedt om at bebyggelsen inntil videre plasseres utenfor klausuleringsbelte til kraftledningen, og at klausulerings- beltet avmerkes på reguleringsplankartet. Utsnitt fra foreløpig reguleringsplan er vist i figur 1.
Figur 1 Foreløpig situasjonsplan for Blaklieggen. Statnetts ledning er markert med rødt.
Statnett har i utgangspunktet ingen egeninteresse i å flytte ledningen, men har heller ingen spesielle innvendinger mot å gjøre det. Kostnad for flytting må dekkes av utbygger på Blaklieggen.
Flytting vil frigi en del arealer nord på vårt tomteareal. Det er allerede trangt om plassen på stasjonsområdet, og det vil være positivt med frigjøring av arealer.
Strinda transformatorstasjon er svært viktig for kraftforsyningen til Trondheim (se vedlegg 1).
1.3. Presentasjon av tiltakshaver
I Norge er det Statnett (org.nr. 962986633), som systemansvarlig nettselskap, som har ansvaret for å koordinere produksjon og forbruk av elektrisk strøm. Statnett eier og driver store deler av det sentrale kraftnettet og den norske delen av ledninger og sjøkabler til utlandet. Statnett driver ikke
kraftproduksjon.
Mål for Statnetts leveranser
Statnett skal sikre kraftforsyningen gjennom å drive og utvikle sentralnettet med en tilfredsstillende kapasitet og kvalitet.
Statnetts tjenester skal skape verdier for våre kunder og samfunnet.
Statnett skal legge til rette for realisering av Norges klimamål.
Statnett eies av staten og er organisert etter Lov om statsforetak. Olje- og energidepartementet representerer staten som eier.
2 SØKNADER OG FORMELLE FORHOLD 2.1. Søknad etter energiloven
Statnett søker i medhold av energiloven av 29.6.1990, § 3-1 om konsesjon for omlegging av ledning og bygging av to nye 132 kV-master på ledningen mellom Strinda transformatorstasjon og Hønstad transformatorstasjon. Strekningen ligger i Trondheim kommune.
Det nye ledningsstrekket vil få fire (fem) master og en lengde på ca. 425 meter. Eksisterende ledningsstrekk har tre (fire) master og en lengde på 450 meter.
Statnett søker samtidig om å rive de fire eksisterende mastene og lina mellom dem etter at de nye mastene og den nye ledningen er satt i drift. Det er usikkert om mast 0004 også må byttes.
2.2. Oreigningsloven
Statnett eier arealene som vil bli berørt av arbeidet, og det søkes derfor ikke om ekspropriasjonstillatelse.
2.3. Andre nødvendige tillatelser og godkjenninger
2.3.1. Plan- og bygningsloven – plan- og byggesaksbestemmelsene
Ny Plan- og bygningslov (PBL) trådte i kraft 1. juli 2009. Denne loven slår fast at kraftledninger som bygges eller ombygges i medhold av anleggskonsesjon er unntatt fra PBL. Unntaket innebærer blant annet at:
Konsesjon kan gis uavhengig av planstatus for området
For kraftledninger skal det ikke vedtas reguleringsplan eller gis unntak fra gjeldende planer
Det kan ikke vedtas planbestemmelser for slike anlegg som del av reguleringsplan for andre tema
Elektriske anlegg som konsesjonsbehandles etter Energiloven er unntatt fra
byggesaksreglene om saksbehandling, ansvar og kontroll i Plan- og bygningslovens kapittel XVI.
Dette er i henhold til § 7, første del avsnitt c, i Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK).
Tiltaket omfattes ikke av bestemmelser om konsekvensutredninger.
2.3.2. Kulturminneloven
Behov for registreringer av ledningstraseen, mastepunkter og rigg-, trommel- og vinsjeplasser vil bli avklart med kulturminnemyndighetene i Sør-Trøndelag fylkeskommune, slik at undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens § 8 og 9 oppfylles før anleggsstart. Eventuelle funn av automatisk fredete kulturminner kan gjøre det nødvendig med justeringer av anlegget.
2.4. Forholdet til andre offentlige eller private planer
Statnett er ikke kjent med at omsøkte tiltak vil ha innvirkning på kjente eller planlagte offentlige planer.
Bakgrunnen for søknaden er en privat plan som er til behandling, og som kan komme i konflikt med eksisterende elektriske anlegg.
2.5. Søknadsfase, saksbehandling og fremdriftsplan
Søknadsfasen antas å ha følgende fremdrift:
Konsesjonssøknad sendes NVE
Saken sendes på høring til kommune, fylkesmann og fylkeskommune og andre berørte interesser.
NVE fatter konsesjonsavgjørelse
Omlegging av ledningsstrekket vil først skje når reguleringsplanen for Blaklieggen er godkjent, og når det er fattet beslutning om utbygging på området.
3 BESKRIVELSE AV ANLEGGET
3.1. Trasebeskrivelse 3.1.1. Dagens nett
Det går i dag en 132 kV ledning mellom Strinda transformatorstasjon i Trondheim kommune og Hønstad transformatorstasjon i Malvik kommune. Ledningen forsyner de østlige bydelene i Trondheim og Trondheim sentrum med elektrisitet. Ledningen og de to andre store ledningene som går ut fra Strinda transformatorstasjon er vist i figur 2. I figur 3 kan eksisterende ledning ses på et foto tatt fra Steinanvegen.
Figur 2 Eksisterende trasé for 132 kV ledning mellom Strinda transformatorstasjon og Hønstad.
Figur 3 Bilde fra Google maps tatt fra Steinanvegen, som viser hele strekningen som søkes flyttet. Fra stasjonen nede i høyre hjørne til mast markert med rød sirkel.
3.1.2. Utførelse
Tre av de nye mastene (mastene 0002, 0003, 0004) vil bli oppført som standard Statnettmast i tre for en spenning på 132 kV (vedlegg 3). Ny forankringsmast (mast 0001) vil bygges i stål. Det skal vurderes om også mast 0005 må byttes. Denne er ganske lav, den er bygd i 1954 og det er usikkert om den er sterkt nok til å ta av kreftene når ledningen vinkles mer enn i dag.
Dersom den ikke bygges om og gjøres høyere enn i dag, vil det måtte hogges en del lauvskog i skråninga på begge sider av stien.
Figur 4 viser ny trasé og nye mastepunkter, samt ledningsstrekk som skal saneres.
Figur 4 Dagens ledninger, ny trasé og nye mastepunkter.
Det vil bli støpt betongfundamenter på fjell der det er fjell. Der det er løsmasser vil mastefundamentene bli gravd ned. Byggearbeidene vil deles inn i:
- Rydding av øvre del av ledningstrase - Fundamentering inkludert jording - Mastemontering
- Linjearbeid i form av strekking og montering av strømførende liner og toppliner - Riving og bortkjøring av gammel ledning, samt fjerning av synlige deler av fundament - Etterarbeid og istandsetting
Mastene vil bygd i tre og utformet på samme måte som eksisterende master. Unntaket er endemasta ved transformatorstasjonen (mast 0001), som bygges i stål.
Rydding av ledningstrasé
Skogrydding foretas normalt av skogsentreprenør, enten med skogsmaskiner eller motorsag. Dette prosjektet er av såpass lite omfang at hogsten sannsynligvis vil skje ved bruk av egne ressurser.
Ryddebeltet under 132 kV-ledning med faseavstand på 5-6 meter er 30-32 meter bredt.
Det er nødvendig med hogst rundt alle mastepunkter. Ved nytt mastepunkt 0002 står det tett granskog både ved selve mastepunktet, og langs traseen. Det er sideskrått i lia der mastene skal settes opp, og det må derfor påregnes en del rydding øst for ryddebeltet på 30-32 meter for å unngå at trær faller ned på linene. Dette vil i realiteten bety at all granskog mellom eksisterende 300 kV-ledning og ny ledning må fjernes. Det kan i stor grad settes igjen lauvtrær i ledningstraseen, bortsett fra i en radius på 10 meter rundt mastepunktene. Trær som blir for høye og som medfører fare for overslag må fjernes. Det er imidlertid i all hovedsak lavtvoksende trær i denne lia, og erfaringen fra de eksisterende ledningene i samme lia tilsier at behovet for hogst vil bli lite.
Drivverdig skog transporteres til opplastingsplass ved bilvei med terrenggående kjøretøy i fastlagte transportløyper. Det er ikke tatt endelig stilling til hvilke veger/transportløyper som skal benyttes. Det kan bli behov for å etablere nye barmarksløyper.
Fundamentering
Til gravearbeid for fundamenter benyttes normalt beltegående gravemaskin som kjøres fra
mastepunkt til mastepunkt. I tillegg må det fraktes luftkompressor med utstyr for boring for fjellbolter.
Forskalingsmaterialer, armering, betong og jordingsmateriell blir fraktet inn til mastepunktene med terrenggående kjøretøy eller helikopter.
Transport
Adkomst vil skje i Anne Martha Kvams veg fra Strinda transformatorstasjon og opp på platået ved utendørsanlegget. Det etableres en enkel adkomst fra denne vegen og ut til mastepunktene. Det er tilstrekkelig å kjøre ut utstyr, materialer og mannskap med sekshjuling. Mastene premonteres ved Strinda transformatorstasjon og elementene flys opp med helikopter. Linene strekkes ved å først trekke en trekketråd og deretter trekkes selve linene ut.
Mastemontering
Transport av utstyr og materiell vil foregå som for fundamentering. Ved helikoptertransport vil stål til mastene bli premontert på baseplass ved vei og deretter flydd direkte til mastepunkt for montering på ferdige fundament.
Linemontering
Ved linestrekking og montering vil strekkseksjoner med vinsj- og trommel i hver sin ende bli plassert der ledningen krysser vei. Trommel og brems veier opptil 10 tonn og krever adkomst for lastebil.
Vinsjeplassene kan etableres med enklere atkomst. For transport fra mast til mast er opplegget tilsvarende som for fundamentering og mastemontering.
Etterarbeid
Etterarbeid omfatter opprydding i ledningstrasé og rehabilitering av terrenget og vegetasjon i benyttede transportruter og riggområder.
3.2. Riving / sanering
Tre, alternativt fire bæremaster i impregnert treverk, og en endemast i stål, samt i ledningen mellom dem vil bli fjernet.
Synlige deler av fundamenter vil bli fjernet.
Avfall vil bli sortert og levert på godkjent mottak.
3.3. Kostnadsoverslag
Kostnadene for omleggingen er beregnet til ca. 4 mill. NOK.
4 FORARBEIDER
Behovet for omlegging av ledningen har fremkommet som følge av planer om boligbygging på naboeiendommen, og et ønske om å oppnå større avstand mellom bebyggelse og kraftledning. Det har vært avholdt flere møter mellom Nedre Steinan utbyggingsselskap, deres arkitekt Voll arkitekter og Statnett om planene de siste årene.
I mars 2016 meldte Voll arkitekter oppstart av reguleringsplanarbeid, og Statnett uttalte seg i den forbindelse om potensiell konflikt mellom kraftledningen og det fremlagte planutkastet.
Høsten 2015 var det møter mellom Statnett og Trondheim kommune v/Miljøenheten om en mulig konflikt mellom en naturtype (registrert i MiS-kartlegging) og ny ledningstrasé. Kommunen presiserte i etterkant av møtet følgende i e-post til Voll arkitekter:
"Det forutsettes at ei ny høyspentlinje ikke medfører inngrep i MiS-figuren verken under etablering eller i seinere drift (som for eksempel linjerydding). Dersom dette ikke lar seg gjøre så kan det likevel være akseptabelt å ta ned enkelte graner inne i figuren. Utbygger må få avklart om flytting av
5 AREALBRUK
Det vil bli noe arealbruk knyttet til de to nye mastepunktene. I tillegg vil det bli ryddet skog under ledningstraseen der dette er nødvendig for å få tilstrekkelig avstand mellom vegetasjonen og linene.
Det vil bli frigjort tilsvarende areal der mastene blir revet.
Figur 5 Omtrentlig inntegning av ny trasé sett fra Steinanvegen. Hele det oppdyrka arealet i bildets fremkant er planlagt regulert til boligområde, noe som vil endre inntrykket dersom det blir realisert.
6 VIRKNINGER FOR MILJØ OG NATURRESSURSER 6.1. Bebyggelse og bomiljø
Bakgrunnen for flytting er nettopp bebyggelse og bomiljø. Planlagt bebyggelse på Blaklieggen vil bli liggende tett på eksisterende ledningstrasé, og det er derfor fra utbyggers side ønskelig å få flyttet ledningen. Når ledningen flyttes vil konflikten med bebyggelse reduseres, og det vil bli et bedre bomiljø for de som skal bo der. Ledningen vil imidlertid bli mer synlig for flere dersom den flyttes opp i lia.
Det er ingen bebyggelse i nærheten av den nye traséen, og helle ringen planer om å etablere bebyggelse der.
En liten sekundæreffekt vil oppnås ved at alle Statnetts ledninger ut fra Strinda transformatorstasjon samles i en og samme korridor. Dette vil sannsynligvis gi et bedre landskapsestetisk uttrykk for de som skal bo i det nye boligområdet tett innpå dagens trasé. Samtidig må det påpekes at den nye traseen for 132 kV-ledningen vil bli godt synlig fra andre bygg i den nye bebyggelsen, og på den måten kan gi en visuell effekt for de som vil bo i det nye boligområdet og de som bor i eksisterende bebyggelse på Blakli/Steinan. For de som allerede bor på Steinan vil derimot den nye bebyggelsen gi en vesentlig større visuell effekt enn flytting av ledningen.
I utkast til reguleringsplan for Blaklieggen, er det foreslått ny adkomst inn til Statnetts anlegg fra nord.
Dette er en ønskelig endring fra Statnetts side, da dagens adkomst via Anne Martha Kvams veg er dårlig både for store transporter og for ordinær transport av varer og personell. Dagens innkjøring fra Steinanvegen/Blaklivegen er ikke mulig å benytte for de største materielltransportene. I tillegg oppstår
det ofte konflikter mellom fotgjengere/ syklister og kjørende i denne avkjøringa,
som består av et "dobbelt"kryss med trafikk av alle slag fra alle kanter. Det er i dag ca. 120 personer med arbeidsplass hos Statnett eller Sintef på Strinda, og sannsynligheten for påkjørsler og ulykker er overhengende. Vegen vil komme uansett dersom reguleringsplanen realiseres, og forutsetter ikke flytting av ledningen. Det samme gjelder bebyggelsen, som kan bygges selv om ledningen går i eksisterende trasé. Alternativet til flytting er justering av bebyggelsen innenfor planområdet med tanke på nærføring. Dette kan gi en noe mindre utnyttelsesgrad.
Konsekvensen for bebyggelse og bomiljø vurderes som liten positiv (+).
6.2. Friluftsliv og rekreasjon
Statnetts adkomstveg (Anna Martha Kvams veg) opp til utendørsanlegget oppe ved Estenstadmarka, benyttes i dag av allmennheten som adkomst til Estenstadmarka (figur 6). Både enkeltpersoner, barnehager og skoleklasser benytter denne adkomsten.
Figur 6 Statnetts adkomstveg mellom Strinda transformatorstasjon og friluftsanlegget oppe ved Estenstadmarka.
Som del av det pågående arbeidet med reguleringsplan for Blaklieggen, er det lagt inn en tursti langs Blaklivegen. Denne ender opp i en sti som skal bli ny helårs adkomst til Estenstadmarka.
Den nye adkomsten inn til Statnetts anlegg fra nord vil krysse vegen som går opp til friluftsanlegget.
Selve byggingen av master og strekking av line vil påvirke friluftsliv i svært liten grad. Området som berøres benyttes ikke til friluftsliv og er heller ikke egnet til friluftsliv. Det kan bli aktuelt å stenge vegen til Estenstadmarka i kortere perioder i forbindelse med transporter og strekking av liner i
anleggsperioden.
Når ledningen er ferdig bygd, vil den krysse stien på ett sted. På dette stedet vil ledningen bli mer synlig enn i dagens situasjon.
Konsekvensene for friluftsliv vurderes som ubetydelig (0).
6.3. Plante- og dyreliv
Se kap. 6.4.
6.4. Særlige verdifulle naturområder
Det ble gjennomført Miljøregistrering i Skog (MiS-kartlegging) i lia rett øst for Statnetts
transformatorstasjon i 2010. I den forbindelse er det registrert en MiS-figur med rik bakkevegetasjon (figur 7). Figuren har fått verdi B. Trondheim kommune har tidligere uttalt seg om dette området, og krever at området skal stå urørt mht. hogst. Dette for å ivareta naturmiljøet, samt friluftsliv.
Trondheim kommune sier at dersom en likevel kommer fram til at naturverdiene må vike, så bør ny ledning legges i en av kantene. De frykter at ny ledning kan gi så vidt store skader på figuren at avbøtende tiltak bør vurderes. Da må grunneier erstatte figuren med en like verdifull eller bedre MiS- figur mht. naturmangfoldet.
Hensikten med MiS-kartleggingen har vært å kategorisere skogsområder med tanke på miljøverdier, dette til bruk for skogeier. Skogeier skal på bakgrunn av kunnskapen foreta en utvelgelse av
miljøforekomster som skal ivaretas i skogbruksplanlegginga. MiS-kartleggingen har vært en frivillig ordning for skogbruket basert på statlige tilskudd. Kommunale myndigheter kan så klart velge å benytte den fremskaffede kunnskapen i sin planvirksomhet. Den aktuelle lokaliteten er imidlertid verken lagt inn som en naturtypelokalitet i Naturbase og verdisatt, ei heller underlagt noen slags form for vern. Det er ikke et mål for Statnett å ødelegge lokaliteten, men vi vil gjøre oppmerksom på at lia der lokaliteten ligger har vært hogd ut flere ganger tidligere. Det er heller intet som begrenser grunneiers rett til å hogge ut denne lia dersom det skulle være ønskelig.
Lauvskogen som står i lokaliteten er saktevoksende, og vil aldri bli særlig høy. Dette betyr at den i stor grad kan stå som i dag under et fremtidig klausuleringsbelte. Det er i hovedsak granskogen som må hogges. Rundt mastepunkt 0002 må det også hogges noe lauvskog for å få plassert masta. Dersom grana hogges, og dersom det ikke reetableres gran, kan det i realiteten bli et større areal i fremtiden som egner seg for rik bakkevegetasjon, og lia kan få økt verdi i biologisk mangfold-sammenheng.
Konsekvensene av en flytting av ledningen vurderes som ubetydelig (0) til liten negativ (-1) for særlig verdifulle naturområder.
Figur 7 MiS-figur registrert i lia ved Statnetts transformatorstasjon på Strinda. Eksisterende ledninger og ny ledning er tegnet inn (flyfoto fra Geocache Basis Geodata). MiS-figur hentet ut fra Skog og landskap – Kilden.
6.5. Naturressurser
Det er ingen kjente naturressurser i området som blir berørt av den nye ledningstraseen.
6.6. Næringsliv og sysselsetting
Frigivelse av eksisterende trasé kan rede grunnen for utbygging av et større boligområde. Dette vil gi en kortvarig sysselsettingseffekt, som vil være positiv for selskapet som bygger ut området.
6.7. Avbøtende tiltak
Det fremste avbøtende tiltaket er å gjennom god planlegging begrense hogsten av løvtrær til et minimum, ta ut større grantrær og å hindre gran i å etablere seg i driftsfasen.
6.8. Private interesser
Det er private næringsinteresser som er bakgrunnen for denne saken. Det er ingen kjente private interesser utover dette.
7 REFERANSER
Skog og landskap, Kilden (karttjeneste)
NVEs veileder for utarbeidelse av konsesjonssøknader etter energiloven Naturbase
VEDLEGG
Vedlegg 1: Oversiktskart over nettet i østlige deler av Trondheim 1:30 000 Vedlegg 2: Grunneierkart i målestokk 1:1000
Vedlegg 3: Mastebilder, mastetegning
Vedlegg 4: Skisse av byggeforbudsbelte og ryddebelte 132 kV Vedlegg 5: Grunneiere
Vedlegg 1
Oversiktskart over sentralnettet, samt lokal- og regionalnettet i østlige deler av
Trondheim, målestokk 1:30 000
"
"
Klæbu
Strinda
Tegnforklaring
"
TransformatorstasjonRegional- og lokalnett Sentralnett
¯
Vedlegg 2
Grunneierkart i målestokk 1:2000
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
"
1601/86/1/0 1601/81/8/0
1601/83/4/0 1601/83/6/0
1601/81/1/0
1601/86/3/0 1601/83/8/0
1601/83/34/0
1601/83/1/0 1601/82/2/0
1601/83/23/0 1601/83/7/0
1601/83/21/0
1601/83/37/0
1601/83/58/0
1601/83/7/0 1601/83/19/0
1601/83/64/0
1601/83/60/0
1601/83/13/0 1601/81/10/0
1601/83/22/0
1601/83/20/0
1601/83/7/0 1601/83/57/0
1601/83/18/0
1601/83/36/0
1601/83/59/0
1601/83/17/0
1601/83/28/0
1601/83/16/0
1601/83/14/0
1601/83/15/0
1601/83/62/0 1601/83/61/0
1601/83/12/0
1601/83/11/0
1601/83/30/0
1601/83/24/0
1601/83/35/0
1601/83/29/0
1601/83/55/0
1601/83/27/0
1601/83/54/0
1601/83/63/0
1601/83/53/0
1601/83/52/0 1601/81/29/0
1601/83/56/0 1601/81/29/0
Strinda
Tegnforklaring
Eiendomsflate Ny ledning Ledning saneres
Eksisterende ledninger 300 kV Eksisterende ledning 132 kV
"
Nye mastepunkt"
Mast saneres"
Mast må kanskje bygges om¯
Vedlegg 3
Mastebilder, mastetegning
Eksisterende mast 0004 med ryddebelte.
Eksisterende mast 0004. Dette er en forankringsmast fra 1954.
Snittegning av 132 kV bæremast i tre. Faseavstandene kan avvike noe fra tegningen.
