Søknad om anleggskonsesjon for spennings-oppgradering av gamle Maudals linje fra 66 kV til 1 32 kV

(1)

Gilja –Maudal (trinn 2) Rage –Seldal (trinn 3)

Firma

Lyse Elnett AS

Dato

27.10.2011

Referanse

RLI/542341.000.01

Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

(2)

Tittel Rev Side

Søknad om anleggskonsesjon for spenningsoppgradering av gamle Maudals linje fra 66 kV til 132 kV

Rage – Gilja (trinn 1) Gilja – Maudal (trinn 2) Rage – Seldal (trinn 3)

2 av 27

FORORD

Lyse Elnett AS legger med dette fram konsesjonssøknad om igangsetting av

spenningsoppgradering av 66 kV linje til 132 kV kraftledning for erstatning av gammel 66 kV kraftledning mellom Maudal kraftverk til Oltedal, og en mulig forlenging til 132 kV linjene i Seldals- området. Ledningen planlegges med transformator og koblingsanlegg for vindkraft og vannkraft i Gilja. Trasèen for ledningen er stort sett i Gjesdal kommune (Seldal er like over grensa til Sandnes kommune) og har en samlet lengde på ca. 27 km. Trinn 1 fra Gilja – Rage (ca. 2 km øst for Oltedal kraftverk) utgjør ca. 10,7 km og kan gjøre det mulig å tilknytte mer småkraft til Gilja ombygde transformatorstasjon. Den linjen drives i første omgang på 50 kV, men bygges slik at den på lengre sikt kan brukes på 132 kV. Trinn 2 fra Gilja til Maudal utgjør ca. 9,1 km. Trinn 3 fra Rage til en ny transformatorstasjon i Seldals-området utgjør ca. 6,9 km. Den nye ledningen vil føres i trasèen til den ene av dagens 66 kV ledninger. En av disse (Maudal – Oltedal 2) er fra1930 og er i så dårlig stand at den bør rives, og vil da gi plass til store deler av den nye ledningen. Resultatet blir parallell føring av en 66 kV ledning og den nye 132 kV ledningen.

Tiltaket begrunnes med behov for økt kapasitet for tilknytning av ny vindkraft og vannkraft, og behov for å erstatte en svært gammel linje, som nå er i svært dårlig stand. Den nye linjen vil møte fremtidens behov.

Søknaden er laget som en tekstdel og et vedlegg med kart og grunneierliste.

Sandnes 27.10.2011

...

Åshild Helland

Adm. direktør Lyse Elnett AS

Søknaden oversendes NVE, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo.

Søknaden behandles i henhold til gjeldende lovverk.

Høringsuttalelser til søknaden sendes NVE.

Spørsmål til søknaden kan rettes til:

Lyse Elnett v/Reidar Magne Liland, tlf. 51 90 87 63, e-post: reidar.liland@lyse.no Postadresse:

Lyse Elnett AS Postboks 8124 4069 STAVANGER

(3)

Innholdsfortegnelse

1. INNLEDNING ... 4

1.1 Bakgrunn ... 4

1.2 Formålet med søknaden ... 5

1.3 Beskrivelse av tiltakshaver ... 5

1.4 Søknad om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse ... 5

1.5 Private interesser og grunneiere ... 5

2. LOVBESTEMMELSER OG SAKSBEHANDLING ... 6

2.1 Saksgang uten konsekvensutredning ... 6

2.2 Fremdriftsplan ... 7

3. BEGRUNNELSE FOR TILTAKET ... 7

3.1 Nettforsterkningsbehov ... 7

4. BESKRIVELSE AV TILTAKET ... 9

4.1 Teknisk beskrivelse ... 10

4.2 Trasèbeskrivelse ... 12

4.3 Kostnadsoverslag... 13

4.4 Transportplaner ... 13

5. VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN ... 13

5.1 Landskap ... 14

5.2 Kulturminner ... 15

5.3 Friluftsliv, reiseliv og turisme ... 15

5.4 Naturvern, INON, naturmiljø og biologisk mangfold ... 15

5.5 Elektromagnetiske felt (EMF) og helse ... 17

6. ANDRE OPPLYSNINGER ... 20

6.1 Andre tekniske anlegg som må hensyntas ... 20

6.2 Avbøtende tiltak ... 20

7. VEDLEGG - Kartutsnitt... 21

8. VEDLEGG - Grunneierliste ... 24

(4)

Tittel Rev Side

4 av 27

1. INNLEDNING

1.1 Bakgrunn

Strekningen Oltedal – Gilja - Maudal forsynes i dag med to parallelle 66 kV-ledninger, se

samlekonsesjon fra NVE, ref. 199902841-8 (50 kV driftsspenning). Disse ble bygget henholdsvis i 1930 og 1949 og har kapasitet på ca. 17 og 27 MW. Den eldste av linjene er nå 80 år gammel og i så dårlig stand at den bør rives i løpet av få år. Når den er revet, er det helt på grensen til at den nye linjen har kapasitet til å overføre all produksjonen fra Maudals- og Gilja-området. Det kan derfor ikke tillates tilknytning av ny produksjon, ikke engang mikrokraftverk, i Ørsdalen, Maudals- og Gilja- området før det er bygget ny regionalnettslinje i det minste på strekningen Gilja – Rage (trinn 1).

Det er konkrete planer om ytterligere kraftutbygginger i området. Gilja vindkraftverk på opptil 135 MW er omsøkt av Fred. Olsen Renewables AS. Giljajuvet kraftverk på 9,1 MW er omsøkt av Fjellkraft AS. Dalane Energi Produksjon ønsker å oppruste Ørsdalen kraftverk med en økning av installert effekt. I tillegg til dette er det et småkraftpotensial på ca. 10 MW i det området som er tilknyttet Gilja transformatorstasjon. NVE ga før jul 2010 Dalane Energi konsesjon for nytt kraftverk i Ørsdalen som kan produsere 10 GWh i året. For å få solgt overskuddskraft på vannrike dager ber Dalane Energi Lyse om å forsterke linjen fra Maudal.

Det er lite forbruk i det aktuelle området. Maksimallast er ca. 4 MW. Dermed er det ikke fare for spesielt store KILE-kostnader, og stort sett all produksjonen må transporteres bort fra området.

Heller ikke linjene ut fra Oltedal kraftverk mot Sandnes er spesielt kraftig dimensjonert, og alderen på enkelte av disse linjene er også så høy at det trolig ikke vil utgjøre noen god løsning for å overføre ny produksjon på lengre sikt. Også i Oltedal og Oltesvik er det en del mer produksjon enn forbruk, slik at den nye linjen må tilknyttes 132 kV nettet i Seldals-området for å få ut ny

produksjon, i alle fall dersom det gjelder Gilja vindkraftverk.

Lyse Elnett AS ønsker å legge linjenettet trinnvis til rette slik at planene om ny produksjon kan realiseres. Hvor stor andel av den nye linjen som må bygges på forholdsvis kort sikt, og

rekkefølgen på byggetrinnene, vil være avhengig av hvor mye ny produksjon som skal tilknyttes, og hvor fort det er ønskelig å tilknytte den nye produksjonen. Det forutsettes at en stor del av investeringskostnadene finansieres med anleggsbidrag fra nye kraftverk.

Den nye 132 kV ledningen skal føres i traseen til den eldste 66 kV-linjen, som rives. Den nyeste av 66 kV linjene blir trolig stående en del år til på hele eller deler av strekningen. Den må bli stående på hele strekningen til hele den nye 132 kV ledningen er ferdig. På lengre sikt ser vi for oss at også den nyeste av 66 kV linjene blir revet. I Gilja planlegges en 132/22 kV transformatorstasjon for å øke muligheten for tilknytning av småkraft i tillegg til innmating av kraften fra Gilja vindpark. Se konsesjonssøknad Gilja vindpark. Det antas at Maudal kraftverk bygges om til 132 kV når det uansett må moderniseres om noen år. Den nye 132 kV ledningen Maudal – Gilja bør derfor bygges omtrent samtidig med moderniseringen av kraftverket.

Plasseringen av den nye transformatorstasjonen i Seldals-området er ennå usikker. I dette området er Sandnes vindkraftverk og Vardafjellet vindpark meldt. Det kan være en fordel å

plassere den nye transformatorstasjonen i samarbeid med disse vindkraftverkene. Dette er omtalt i

(5)

Kraftsystemutredning for Sør-Rogaland 2010 – 2030, kap. 5.2 (s. 32), kap. 6.2.3 (s. 40 – 42), kap.

6.3, tabell 6 og 7 (s. 51 – 52) og vedlegg 36.

1.2 Formålet med søknaden

Søknaden gjør det kjent at Lyse Elnett AS har startet planleggingen av en ny kraftledning fra Gilja til Oltedal (Rage) i trinn 1, fra Maudal til Gilja i trinn 2 og fra Rage til en ny transformatorstasjon i Seldals-området i trinn 3. Søknaden oversendes NVE, som sender dokumentet ut på høring og legger den ut til offentlig ettersyn.

1.3 Beskrivelse av tiltakshaver

Lyse Elnett AS er et selskap i Lyse-konsernet. Lyse Elnett eier og har overordnet driftsansvar for store deler av sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett i Sør-Rogaland. Elnett-virksomheten er en monopolbasert tjeneste, og er derfor underlagt særskilt myndighetskontroll av Norges

vassdrags- og energidirektorat, som har fastsatt nærmere rammer for virksomheten. Selskapet har forretningsadresse i Sandnes kommune og ledes av nettsjef Åshild Helland. Selskapet er heleid av Lyse Energi AS.

Lyse Elnetts hovedutfordring innen elnett-virksomheten er å tilby kundene sikker energiforsyning innenfor gitte økonomiske rammer. I tillegg skal Lyse Elnett oppfylle

eiernes forventninger til avkasting på elnettkapitalen samtidig som effektiviseringskravene fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skal imøtekommes. Lyse Elnetts overføringstariffer har tidligere vært blant landets laveste, men de siste årene har overføringstariffene økt en del, og de vil trolig fortsette å øke fordi det er behov for store investeringer i nettet.

Lyse Elnett har 125 000 elnettkunder og ca. 12 000 km linjer og kabler, samt 49

transformatorstasjoner. Lyse Elnett har områdekonsesjon for 11 kommuner i Ryfylke og på Jæren:

Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Rennesøy, Kvitsøy, Time, Gjesdal, Strand, Hjelmeland og Finnøy. Disse kommunene har et samlet landareal på 2 548 kvadratkilometer, og området omfatter så vel sentrale byområder som grisgrendte landdistrikter. Lyse Elnett har i tillegg

anleggskonsesjoner i kommunene Forsand, Hå, Klepp, Eigersund, Flekkefjord, Sirdal, Bjerkreim og Sokndal. I Sør-Rogaland økte temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk med 1,1 % fra 2009 til 2010. Temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i Sør-Rogaland var på 5465 GWh i 2009 og 5476 GWh i 2010. Folketallet i Sør-Rogaland økte med 2,0 %. I konsesjonsområdet til Lyse Elnett økte temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk med 1,2 %.

1.4 Søknad om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse

Lyse tar sikte på å oppnå frivillige avtaler med de berørte grunneierne. For de tilfeller der frivillige forhandlinger ikke fører fram, søkes det i medhold av oreigningsloven av 23. oktober 1959, § 2 punkt 19, om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig adkomst/transport. Samtidig ber vi om at det blir fattet vedtak om forhåndstiltredelse etter oreigningsloven § 25, slik at arbeidet med anlegget kan påbegynnes før skjønn er holdt.

1.5 Private interesser og grunneiere

Det er utarbeidet en eiendomsoversikt med berørte grunneiere/eiendommer for den omsøkte trasé.

Se vedlegg - «grunneierliste».

(6)

Tittel Rev Side

Rage –Gilja (trinn 1) Gilja –Maudal (trinn 2) Rage –Seldal (trinn 3)

6av 27

Parallelt med saksbehandlingen har Lyse orientert alle private grunneiere, fylkesrådmannen, Statens vegvesen i Gjesdal, Rogaland Fylkeskommune og Sandnes kommune.

2. LOVBESTEMMELSER OG SAKSBEHANDLING

Bygging av kraftledninger forutsetter tillatelser og saksbehandling etter bl.a. følgende lovverk:

• Energiloven § 2-1. Energiloven krever at alle elektriske ledninger med spenning over 1 kV krever behandling etter denne lov.

• Plan- og bygningsloven (PBL). Herunder kap. VIIa -forskrift om konsekvensutredning av 13. desember 1996, jfr. § 7. Planbehandling skjer etter kap. VI vedr. kommuneplan og kap.

VII vedr. reguleringsplan. Byggesaksbehandling vedr. utbygging av transformatorstasjon skjer etter kap. XVI.

• Oreigningsloven - Ekspropriasjonstillatelse dersom minnelig avtale ikke oppnås med berørte grunneiere og rettighetshavere.

• Naturvernloven –eventuelle dispensasjoner fra vernebestemmelsene dersom ledningen berører vernede områder.

2.1 Saksgang uten konsekvensutredning

(7)

2.2 Fremdriftsplan

Utsendelse av konsesjonssøknad: Okt. 2011.

Konsesjonsvedtak: 2012.

Prosjektering og kontraktsinngåelse trinn 1: Tidligst 2012, men avhengig av konsesjon og investeringsbeslutning for nye kraftverk.

Byggeperiode trinn 1: Tidligst 2014, men avhengig av konsesjon og investeringsbeslutning for nye kraftverk

Prosjektering og kontraktsinngåelse trinn 2: Tidligst 2012, men avhengig av tidspunkt for modernisering av Maudal kraftverk

Byggeperiode trinn 2: Tidligst 2015, men avhengig av tidspunkt for modernisering av Maudal kraftverk og byggetrinn 1 og 3.

Prosjektering og kontraktsinngåelse trinn 3: Tidligst 2012, men avhengig av konsesjon og investeringsbeslutning for nye kraftverk.

Byggeperiode trinn 3: Tidligst 2014, men avhengig av konsesjon og investeringsbeslutning for nye kraftverk.

3. BEGRUNNELSE FOR TILTAKET

3.1 Nettforsterkningsbehov

Hovedbegrunnelsen for tiltaket er at den eldste 66 kV linjen er 80 år gammel og i så dårlig stand at den bør rives i løpet av få år. Når den rives er kapasitetsgrensen for eksisterende ledning nådd og marginaltapene blir svært høye. Lyse Elnett AS har tilknytningsplikt og vil forsterke nettet for å legge til rette for at planlagte kraftverk kan realiseres. Det forutsettes at en stor andel av investeringskostnadene kan kreves inn som anleggsbidrag fra nye kraftverk som skal tilknyttes nettet. Det vil ikke være forsvarlig å knytte til nye kraftverk, ikke engang mikrokraftverk, i Maudal – Gilja området før den nye linjen blir satt i drift. Linja Rage – Seldal (trinn 3) vil ikke bli bygd før Gilja vindkraftverk blir bygget. Denne strekningen vil stort sett følge gammel trasé som 66 kV linjene fulgte til de ble revet/bygget om i 1996.

(8)

Tittel Rev Side

8 av 27

Her er bilder fra Dirdal hvor den gamle Maudalslinja (1930) er til venstre og den nye Maudalslinja (1949) til høyre.

(9)

4. BESKRIVELSE AV TILTAKET

Ledningen som planlegges omsøkt vil bestå av tremaster.132 kV bæremast med hengkjeder, toppliner og båndlagt belte, fremgår av figur 1:

Figur 1: 132kV tremast

Innenfor samme spenningsnivå vil den geometriske utformingen av mastene kunne variere noe.

Master i lange spenn og/eller store vinkler kan bli utført som stålmaster og/eller med kryssavstivninger.

På linjestrekningen mellom Seldal og Gilja er flere trestolper på lavspentlinjer utsatt for omfattende skader som følge av hakkespett. Ved siden av skogrydding er hakkespettskader den største driftskostnaden på strekningen.

Vi vurderer derfor å ta i bruk komposittstolper som et alternativ til tre på denne linjestrekningen.

Denne teknologien er relativt ukjent i Europa, men brukes mye i Canada og USA. Under er listet opp en rekke fordeler med komposittmaster sammenlignet med tradisjonelle trestolper.

• Lavere vekt og modularitet gjør transport av master enklere og rimeligere.

• Stolpene er vurdert som immune mot naturpåvirkning. Estimert levetid er minst 80 år.

• Stolpene er ikke elektrisk ledende. Dette muliggjør stolpereis i eksisterende linjetrase med spenning på linjen.

• Mastene er miljønøytrale. Det er ingen avgasser og mastene er resirkulerbare. Produksjon av mastene er også uten forurensing.

Vi ønsker å forespørre på trestolper og komposittmaster som alternative løsninger på prosjektet.

Valgt løsning vil være det alternativet som kommer best ut etter en helhetlig vurdering. Totale levetidskostnader, miljø, funksjonalitet og kvalitet er viktige parameter i en slik vurdering.

(10)

Tittel Rev Side

10 av 27

4.1 Teknisk beskrivelse

4.1.1 Ledning

De vesentligste data vedrørende ledningen som planlegges er:

• Spenningsnivå: 132 kV

• Linetype: 3 x Feral 240 eller tilsvarende med en aluminiumslegering

• Toppliner: 2 x Fe 70 eller tilsvarende med aluminiumslegering m/OPGW fiber i ene toppline.

• Mastetyper: Trestolper m/ståltraverser, alt. brune aluminiumstraverser

• Faseavstander: Normalt 4,5 m

• Normale mastehøyder: 13-18 m

• Isolatorer/lengde: Glassisolatorer/2,0 m, alt. komposittisolatorer

• Normale spennlengder: 100 - 250 m

• Byggeforbudsbelte: Ca. 30 m

• Ryddebelte: Normalt det samme som byggeforbudsbeltet

• Avstand ved parallellføring: Min. ca. 25 m c/c.

• Traselengde: Ca. 27 km

4.1.2 Transformatorstasjoner/koblingsanlegg

Den nye 132 kV ledningen krever en ny Seldal transformatorstasjon med en transformator 132/22 kV og 132 kV koblingsanlegg for tilkobling av minst 2 linjer. I Gilja bygges trolig også ny 132/22 kV transformatorstasjon med 3 – 4 stk. 132 kV bryterfelt for innsløyfing på 132 kV linja Maudal – Seldal, for 132/22 kV transformator og eventuelt for å ta inn produksjonen fra Gilja vindkraftverk.

Den nøyaktige plasseringen av de nye transformatorstasjonene vil vurderes nærmere. Maudal kraftverk må snart moderniseres, og det vurderes å kombinere moderniseringen med ombygging til 132 kV. Figur 2 viser nytt overordnet regionalnett på strekningen når alle byggetrinn er ferdige.

(11)

Figur 2: Skisse av nytt overordnet regionalnett Maudal – Gilja - Seldal

(12)

Tittel Rev Side

12 av 27

4.2 Trasèbeskrivelse

Trasèen er nærmere vist i vedlegget. Figur 3 viser et oversiktskart.

Trasèen følger stort sett eksisterende trasè for den gamle 66 kV linja Maudal – Oltedal. Forbi Oltedal følges stort sett gammel trasè fra før 1996, men det vurderes å avvike fra denne trasèen for å unngå kryssing av Ragstjørna, som er vernet som naturreservat. Det er derfor funnet en alternativ trasè nord og øst for Ragstjørna. Denne trasèen vil krysse elva mellom Ragstjørna og Ragsvatnet nedstrøms Ragstjørna.

Figur 3: Trasékart

(13)

4.3 Kostnadsoverslag

Det er foretatt et grovt kostnadsoverslag over alternative løsninger. Kostnadstallene som fremgår av tabellen gjelder eks. investeringsavgift, erstatninger og mva. Usikkerheten antas å være +/- 20

%.

Enhetspris

[mill. kr] Lengde

[km] Investering [mill. kr]

Ny ledning trinn 1 1,6 10,7 17,1

Riving gammel ledning 0,4 10,7 4,3

Uforutsett (10 %) 2,1

Sum trinn 1 23,5

Ny ledning trinn 2 1,6 9,1 14,6

Riving gammel ledning 0,4 9,1 3,6

Uforutsett (10 %) 1,8

Sum trinn 2 20

Ny ledning trinn 3 1,6 7 11

Riving gammel ledning 0,2 2 0

Gilja transformatorstasjon 25

Seldal transformatorstasjon 40

Ekstrakostnader ombygging til 132 kV Maudal kraftverk 5

Uforutsett (10 %) 8

Sum trinn 3 90

Sum alle byggetrinn 134

Tabell 1: Kostnadsoverslag

4.4 Transportplaner

Det vil i anleggsperioden bli lagt opp til at materiell fraktes ut med helikopter og/eller med anleggsmaskiner langs eksisterende veger. I de mest sårbare områdene vil transporten skje på vinterføre, mens det er tele i bakken. Det vil bli pålagt at anleggsmaskiner skal ferdes i godkjente traseer som i størst mulig grad vil bli lagt langs ledningstraseen. Eksisterende veier vil i størst mulig grad bli benyttet til inn- og utkjøring i traseen. Det vil bli utarbeidet en egen transportplan for prosjektet.

5. VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN

Da ledningen vil gå parallelt med trasèen til eksisterende ledning, forventes det ikke at

konsekvensene ved en ny ledning vil bli store. Det vil bli vurdert mindre endringer av trasèen på enkelte strekninger. I alle tilfeller vil virkninger for miljø, naturressurser og samfunn bli undersøkt og ivaretatt på beste måte.

(14)

Tittel Rev Side

14 av 27

5.1 Landskap

Virkningen på landskapet, og da spesielt opplevelsesverdien av fine natur- og kulturlandskap, er ofte vurdert som den viktigste negative virkningen av kraftledninger. Den aktuelle forbindelsen vil gå gjennom et typisk dal- og heilandskap i regionen. Landskapet er preget av en veksling mellom vide daldrag med slake morenekledde lier, dype fjordsjøer og nakne, bratte fjellpartier.

En 132 kV- ledning kan virke dominerende i åpne landskapsrom. Forbindelsen vil imidlertid følge eksisterende kraftledninger på strekningen mellom Ragstjørna og Maudal, og her også erstatte en eksisterende 66 kV forbindelse. Fra Oltedal og opp til Seldalsheia vil den nye forbindelsen føres parallelt med to eksisterende 66 kV luftspenn. Parallellføring vil bidra til å redusere virkningene på landskapet ved en ny forbindelse. Mellom Ragstjørna og Oltedal vil det etableres en ny trasé. Her går traseen i hovedsak i skogslandskap og legges skjermet mot dalsidene. Bortsett fra selve kryssingen av elva mellom Ragstjørna og Ragsvatnet anses virkningene på landskap og opplevelsesverdi som moderate. Selve kryssingen av elva vil kunne påvirke småskala landskapsopplevelse noe, men tilstedeværelse av flere luftspenn samt Rv45 gjør at tilleggsvirkningene forventes å bli små.

Forbindelsen kan i Dirdal, hvor traseen føres sentralt i dalen langs Dirdalsåna, oppleves som noe mer dominerende enn eksisterende trase. Dette siden en ny 132 kV til erstatning for eksisterende forbindelse vil gi master av ulike høyder i området.

I skogsterreng vil behovet for en ryddegate kunne være en dominerende virkning av nye kraftlinjer.

Mellom Ragstjørna og Maudal vil det kun være behov for en mindre utvidelse i det eksisterende ryddebeltet på strekningen grunnet parallellføring og erstatning av en eksisterende forbindelse.

Mellom Oltedal og Seldalsheia vil ryddebeltet måtte utvides på den ene siden av eksisterende korridor. Utvidelsen vil bidra til at ryddebeltet vil bli lettere synlig, men storskala landskap i

størstedelen av området gjør at virkningene forventes å bli delvis maskert. Fra Ragstjørna og frem til Oltedal vil det etableres et nytt ryddebelte, men også her forventes den store størrelsen på landskapselementene å bidra til at effektene vil være små.

Området mellom Gilja og Maudal vurderes gjennom prosjektet ”Vakre landskap i Rogaland”

(Rogaland Fylkeskommune 1996) å ha høy landskapsverdi/ nasjonal interesse. Det fremheves her at eksisterende kraftlinjer preger deler av landskapsbildet mellom Byrkjedal og Gilja. Videre vises til at det er viktig at det ikke foretas inngrep som ødelegger eller konkurrerer med karakteren i landskapet. Det vises også til at det ved Byrkjedal ligger flate grusterrasser fra istiden, og at det kun skal små inngrep til før den særpregede formen og inntrykket av disse endres. Erstatning av eksisterende 66 kV forbindelse med en ny 132 kV forbindelse i dette området vil øke

mastehøyden, og således kunne virke noe mer ruvende enn eksisterende forbindelse. Det vil i anleggsfasen tas hensyn til landskapsformene i Byrkjedal slik at ikke disse forringes.

I områdene ved en ny trafo-/ koblingsstasjon på Seldalsheia og langs en utvidet trase ned til Oltedal vil traseen også gå i et landskap som gjennom prosjektet ”Vakre landskap i Rogaland”

(Rogaland Fylkeskommune 1996) er vurdert å ha høy landskapsverdi/ regional interesse. Det fremkommer spesielt at det åpne heilandskapet og de ulike fjelltoppene er sårbare for tekniske inngrep. Parallellføring vil her bidra til å redusere tilleggsvirkningene ved en ny forbindelse.

Det vil i forbindelse med detaljprosjektering gjøres en vurdering av trasè med hensyn på klima og ekstremvær.

(15)

5.2 Kulturminner

Kulturminner eldre enn år 1537 er automatisk fredet, jfr. kulturminnelovens § 4. Mastefester og transportveier knyttet til kraftledninger kan potensielt komme i direkte konflikt med kulturminner.

Direkte konflikt med fredete kulturminner kan imidlertid i de fleste tilfellene unngås ved mindre trasétilpasninger.

Både i Oltedal, men særlig i Dirdal, er det registrert en rekke automatisk fredede kulturminner.

Dette gjelder både gravminner og gravfelt, rydningsrøyslokaliteter samt ulike bosetnings- og aktivitetsområder. Også ved Byrkjedal er det registrert enkelte slike områder.

En stor forekomst av slike kulturminner indikerer videre at det er et potensial for funn av ytterligere slike forekomster i området.

Slik ledning og mastepunkter foreløpig er plassert er det ikke direkte konflikt med kjente automatisk fredede kulturminner. Behovet for nærmere undersøkelser av traseområdet vil avklares med kulturminnemyndighetene i Rogaland Fylkeskommune.

5.3 Friluftsliv, reiseliv og turisme

Kraftledninger vil kunne redusere opplevelsesverdiene for friluftslivsinteressene, særlig i områder som fra før er lite berørt av tekniske inngrep. Dette avhenger av områdets karakter, samt hvordan ledningen er tilpasset landskapet. Uansett om ledningen legges i en godt landskapstilpasset trasé, kan ledningen framstå som et uønsket fremmedelement i uberørt natur eller områder med få tekniske inngrep fra før. Også i nærfriluftsområder, som lokalbefolkningen bruker ofte, vil noen oppleve at en ny kraftledning forringer opplevelsesverdiene – selv om disse områdene ofte ikke er inngrepsfrie fra før. Det foreligger ingen undersøkelser som tilsier at bygging av en kraftledning reduserer reiseliv og turisme i en region.

Traseen vil berøre i første rekke berøre friluftsområder på strekningen fra en ny stasjon på Seldalsheia og ned mot Oltedal. Her vil en ny stasjon, samt den ledningstraseen gå i området Kvelvafjellet-Bynuten, som i Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (FINK, Rogaland Fylkeskommune 2004) er foreslått som et område hvor allmenne interesser bør prioriteres. Adkomst til området er i første rekke fra parkeringsplass på Høleheia som er sikret til friluftsformål.

I dette området vil imidlertid parallellføring med eksisterende ledninger medføre at den nye forbindelsen ikke belaster nye, uberørte områder. Nye tiltak i området vil øke inngrepsstatus i området, men forventes ikke ha vesentlige negative virkninger for friluftslivsinteresser.

5.4 Naturvern, INON, naturmiljø og biologisk mangfold

Kraftledninger kan gi negative konsekvenser i form av tap eller redusert verdi av viktige

naturområder, tap av inngrepsfrie naturområder (INON) eller direkte/ indirekte konsekvenser for artsforekomster.

Prosjektet vil ikke medføre økte inngrep i inngrepsfrie naturområder (INON).

Ett av kriteriene for valg av traseføring har vært å maksimere lengden som parallellføres med eksisterende infrastruktur, for derigjennom å hindre inngrep i nye naturområder. Mellom Oltedal og Ragstjørna vil det imidlertid etableres en ny trase på nord og vestsiden av vatnet, for å hindre kryssing av selve Ragstjørna. Ragstjørna er vernet som naturreservat. Over Ragstjørna gikk

(16)

Tittel Rev Side

16 av 27

tidligere to stk. 66 kV kraftledning, som ble omlagt sør for reservatgrensene i 1996. En ny trase i området er nødvendig for å hindre inngrep i verneområdet.

Verneverdiene i Ragstjørna er i første rekke knyttet til hekkende og overvintrende våtmarksfugl.

Vinterstid har området periodevis betydning som et viktig overvintringsområde for sangsvane.

Flere rødlistede vannfugl er påvist i området. Det er laget en egen forvatningsplan for

naturreservatet (Fylkesmannen i Rogaland 2006). Traseen vil krysse elva mellom Ragstjørna og Ragsvatnet nedstrøms Ragstjørna. En slik kryssing av elva innebærer at det vil være en fare for kollisjon mellom vannfugl og ledningen, da enkelte fuglearter kan oppfatte en kraftledning som en horisont som de flyr mot. Bildet blir komplisert ved at en annen kraftledning krysser ragstjørna i det samme området. Videre er elvestrekningen den naturlige fluktrute for fugl som ankommer eller forlater Ragstjørna. Basert på dette vil det derfor monteres fugleavvisere på ledningen i dette området, noe som forventes å redusere kollisjonsrisiko betydelig.

Innenfor, og delvis også nær, verneområdet ligger en nasjonalt interessant kvartærgeologisk forekomst. Ved Rage ligger en grusrygg inn mot nordsiden av dalen, som trolig ble lagt opp av en isbre med smeltevannselv. Grusryggen betraktes som et glasifluvialt isranddelta som ble dannet av en isbre som kom fra Høgsfjorden i øst. Grusryggen og tilstøtende isbre i øst demmet opp en innsjø der Ragstjørna ligger i dag, bare mye større, dypere og til høyere nivå i landskapet.

Omfattende avsetninger (med store steinblokker) ble avsatt dels av isen og dels ved skred fra sidene til innsjøen. Da is-demningen i øst etterhvert smeltet bort skjedde en rask tapping av den tids innsjø. Svært mye av det finere materialet ble dermed vasket ut mot Høgsfjorden, mens de største steinblokkene ble liggende tilbake på stedet de var avsatt. En ny kraftledning vil kun moderat berøre disse forekomstene.

Traseen vil fra området ved Ragstjørna gå i trase for en eksisterende 66 kV forbindelse til Maudal.

Den eksisterende kraftledningen vil rives, og ny 132 kV forbindelse vil etableres i samme trase.

Slik sett vil en ny kraftledning marginalt påvirke verdier i dette området. Nødvendig ryddebelte kan imidlertid bli noe utvidet, og anleggsarbeidene kan også medføre økte inngrep.

Av viktige forekomster langs denne strekningen er Røyrdalen. Dalen består av en bratt nordvendt fjellside som stort sett er dekket av bjørkeskog, med mange små terrasser i ellers til dels stupbratte partier. Området er rikt på moser og lav. Det finnes mye typiske fjellplanter i området, slik som fjellsmelle, fjelltistel, gulsildre, svartstarr, blårapp, svarttopp, bergfrue m.fl. I tillegg finnes flere kalkkrevende lavlandsplanter oppunder fjellfoten. Rødlistede arter som fossegrimemose, kystkorallav og skoddelav er påvist. Området er vurdert som svært viktig, og dermed av

nasjonal/regional verdi. Også den del av Røyrdalen som vender mot øst, ned mot Høgsfjorden, er vurdert som svært viktig for biologisk mangfold. Skogen er også her dominert av bjørk. Det finnes mange fuktvegger, og området er viktig for oseaniske moser og lav. Området er kjent for å huse mange sjeldne mose- og lavarter, inkludert en rødlisteart som fossegrimemose. Som del av dette området ligger Yleskogbekken, en trang bekkekløft som er spesielt viktig for moser og lav. Flere rødlistearter er funnet her, inklusive fossegrimemose, kløfthinnemose, kløftgrimemose,

pigghinnemose, kystkorallav og skoddelav.

Ved Byrkjedal ligger en regionalt viktig kvartærgeologisk forekomst, i form av flate bresjøterrasser i to nivå. Disse har også landskapsmessig betydning, jfr. kap. 5.1. Det vil i anleggsfasen tas hensyn til landskapsformene i Byrkjedal slik at ikke disse forringes.

(17)

5.5 Elektromagnetiske felt (EMF) og helse

5.5.1 Fakta om elektriske og magnetisk felt

Elektromagnetiske felt er en fellesbetegnelse for elektriske og magnetiske felt. Elektriske felt dannes av spenningen på anlegget, mens magnetisk felt dannes av strømmen som går gjennom anlegget. Nær ved alle elektriske installasjoner og strømførende ledninger vil det derfor kunne være elektriske og magnetiske felt. Generelt er begge felttypene sterkest nærmest kilden og avtar med økende avstand.

I helsesammenheng er det primært magnetisk felt det er fokusert på. Magnetfelt dannes når elektriske ladninger er i bevegelse, dvs. når det går strøm i en ledning. Magnetfeltet øker med strømstyrken i ledningen, og avtar med avstanden fra den. Det er derfor strømstyrken i ledningen som er mest avgjørende for styrken på magnetfeltet.

5.5.2 Magnetfelt fra høyspenningslinjer og kabler

Strømmen i en overføring er avhengig av produksjon til ethvert tidspunkt, hos de kundene som forsynes fra dette anlegget. Dermed vil strømmen variere både over døgnet og året. Dette innebærer at styrken på magnetfeltet fra en overføring også vil variere tilsvarende.

Andre faktorer som påvirker styrken og utbredelsen på elektromagnetisk felt er det gitt eksempler på i tabellen nedenfor.

Luftlinje Jordkabel

Avstand Mastehøyde

Horisontal avstand

Grøftedybde Horisontal avstand

Forlegning Planoppheng

Trekant

Flat forlegning Trekant

Skjerming Omgivelser

Topografi Fysisk etablert skjerming

Tabell 2: Eksempler på faktorer som påvirker styrken/ utbredelsen på elektromagnetisk felt

Magnetfelt fra jordkabel har mye mindre utbredelse enn fra en luftlinje. Målinger og beregninger viser at det kan være minst en faktor 10 i forskjell på hvor langt ut til sidene magnetfeltet brer seg.

Magnetfeltet rett over en jordkabel vil likevel være mye sterkere enn feltet ved bakken under en tilsvarende luftledning. Dette skyldes i hovedsak at det er mye kortere avstand til den strømførende overføringen.

5.5.3 Beregninger på EMF fra omsøkt linje

Som tidligere beskrevet, vil omsøkt linje bli plassert 25 meter fra 66 kV Maudal-Gilja-Oltedal linjen.

I følgende beregninger, vil også lasten fra denne linjen bli medtatt.

Siden linjen er ment som er forsterkning til å få transportert ut produksjonskraft er det gjort en utredning på gjennomsnittslast på linjene. Forutsetningene for beregningene blir da å beregne

(18)

Tittel Rev Side

18 av 27

EMF med en strøm på 230 Ampere i årssnitt for omsøkt linje fra Maudal til Rage (trinn 1 og 2). Når trinn 3, Rage Seldal er bygd, vil all vindkraft og produksjonskraft føre til en belastning på ca 300 A.

Det som da legges til grunn for beregningene er:

Maudal-Gilja-Oltedal 230 A Maudal-Oltedal 130 A Rage Seldal 300 A

Fig. 4: EMF fra linjene

Fig. 4 viser 2 kurver. Den blå kurven er enkel linje fra Rage til Seldal, og har over 0,4µT i et belte mellom innenfor 32 meter på hver side – driftspenning 132kV. Den røde linjen er EMF fra linjen 66 kV Maudal-Oltedal, samt den omsøkte linjen som er plassert 25 meter fra Maudal-Oltedalslinjen.

Der verdien vises høyest er på den siden det planlegger ny 132kV forbindelse. Beregningen er gjort med driftspenning på 50kV, og det vil bli lavere EMF ved driftspenning på 132kV. EMF over 0,4 µT vil finnes i et belte mellom -39meter til 32 meter, hvor 0 er midt mellom linjene.

0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 1,6 1,8 2 2,2 2,4 2,6 2,8 3 3,2

-40 -36 -32 -28 -24 -20 -16 -12 -8 -4 0 4 8 12 16 20 24 28 32 36 40

Mikrotesla

EMF

Rage-Seldal Maudal-Oltedal

(19)

Dette medfører at følgende Hytter/hus/skole vil få høyere EMF årsnitt enn 0,4 µT:

Avstand senter linjetrasè til husvegg

EMF ved nærmeste vegg.

1122/68/23 Hus 31m 0,68µT

1122/67/2 Hytte 31m 0,46µT

1122/69/16 Hus 29m 0,52µT

1122/69/51 hus 33m 0,42µT

1122/69/22 Hus 28m 0,89µT

1122/69/20 hus 14m 0,77µT

1122/72/51 hus 39m 0,39µT

1122/77/9 forretning 26,5m 1µT

1122/77/10 forretning 32m 0,63µT

1122/78/24 Hytte 27m 0,93µT

1122/74/19 Hus 26m 0,6µT

1122/78/50 Skole 15m 2,88µT

1122/14/296 Hus ca 30 m* 0,4µT

1122/14/87 Hus ca 30 m* 0,4µT

1122/14/88 Hus ca 30 m* 0,4µT

*Trasè er ikke prosjektert.

Beregnet trasè er forutsatt å gå i en gammel demontert trasè 2x 66kV linjer Oltedal-Tronsholen1 og 2

Beregninger er gjort uten avbøtende tiltak. Slike tiltak er mulig å gjennomføre, og en vil se på dette ved en nærmere detaljprosjektering.

5.5.4 Regelverk og retningslinjer

Det er Statens Strålevern som er myndighetenes faginstans for dette emnet. Her er landets

fremste kompetanse på medisinske forhold innen dette tema. Alle konsesjonærer skal benytte den informasjon som er gjort tilgjengelig, og holde seg oppdatert på de endringene som gjøres

tilgjengelig herfra.

Generelt er det strålevernforskriften som angir retningslinjer for ikke-ioniserende stråling. Det vises her til at ICNIRPs anbefalinger skal følges hvis ikke andre standarder er etablert. Det er ICNIRPs retningslinjer som er gjeldende i Norge. Det skal praktiseres et ”forsvarlighetsprinsipp” som innebærer at all eksponering for elektromagnetiske felt skal være forsvarlig.

NVE og Statens Strålevern utarbeidet i 2007 en veileder med retningslinjer for alle som eier elektriske høyspenningsanlegg. Her er beskrevet føringer for håndtering av denne

problemstillingen for både eksisterende og nye anlegg. Punktene som beskriver netteiers plikter vil følges i forbindelse med den senere konsekvensutredningen i denne saken.

(20)

Tittel Rev Side

20 av 27

Kort gjengis kun at ved nyetablering eller ombygging av elektriske anlegg nær eksisterende bebyggelse, skal det tas hensyn til et utredningsnivå på 0,4µT. Dersom bygg for varig opphold får årsnitt eksponering høyere enn 0,4µT, skal det utføres utredninger for å beskrive, vurdere og evt.

foreslå ulike tiltak for å redusere eksponeringen.

6. ANDRE OPPLYSNINGER

6.1 Andre tekniske anlegg som må hensyntas

Gjesdal kommunes vann- og avløpsledning krysses i Dirdal og må hensyntas. Rv. 45 har til tider stor trafikk, og linja vil fortsatt gå nær og krysse veien. Avstand mellom ny og den eldre 1949-linja skal være 25 m. Master kommer da ut i Rv. 45, og må tas hensyn til ved detaljprosjektering.

6.2 Avbøtende tiltak

Der linja i dag går 15 m fra skole og idrettsanlegg vil de bli vurdert å krysse elva og følge gammel 22 kV linjetrasé utenom bebyggelse.

Dato: ………

……….. ………

Sted: Sign.

(21)

7. VEDLEGG - Kartutsnitt

(22)

Tittel Rev Side

22 av 27

(23)

(24)

Tittel Rev Side

24 av 27

8. VEDLEGG - Grunneierliste

Nr. KOMM. GNR BNR NAVN ADRESSE POST- POSTSTED Tlf Mobil

NR. NR.

SELDAL - RAGE, ETAPPE 3

1 1102 75 4 SELDAL LEIF SØREDALEN 1086 4308 SANDNES 51 67 24 36 480 74 456

2 1102 75 3 SELDAL JAN ARILD SØREDALEN 1084 4308 SANDNES 51 67 24 58 959 44 987

3 1102 75 17 SANDNES KOMMUNE JÆRVEIEN 33 4319 SANDNES 51 97 50 00

4 1102 75 1 SELDAL KJELL AUDUN OG EVY ANN SELDALVEIEN 55 4308 SANDNES 51 67 24 65 918 11 781

5 1122 13 2 OFTEDAL HALVARD BYGDAVEIEN 147 4333 OLTEDAL 414 50 835

6 1122 13 139, 318 STATENS VEGVESEN ASKEDALEN 4 6863 LEIKANGER 815 44 010

7 1122 14 1 HÅLAND EIRIK BYGDAVEIEN 109 4333 OLTEDAL 51 61 65 75 900 20 924

8 1122 14 25 LEIKVOLL ELISABETH AUSTERHEIMVEGEN 10 4050 SOLA ?

BYGDAVEIEN 77 4333 OLTEDAL 415 14 730

RUGTVEIT KAMILLA LANGBERGS GATE 4 3616 KONGSBERG ?

RUGTVEIT MARGRETE BAKKEGATEN 6 5032 BERGEN 55 31 19 84 938 20 412

STOKDAL ODDBJØRG FJERMESTADVEGEN 25 4355 KVERNALAND 476 11 393

TJELTA ANNE OFTEDAL TJELTAVEGEN 21 4054 TJELTA ?

9 1122 14 203 OFTEDAL GEORG ÅDNE MOEN 27 4333 OLTEDAL 51 61 65 49 916 80 769

10 1122 14 219 TVÆRSLAND GUNNLAUG ELFRIDA VIPEVEIEN 14 4323 SANDNES 51 67 36 24 481 58 053

TVÆRSLAND KJELL VIPEVEIEN 14 4323 SANDNES

11 1122 14 117 SVANEDAL AS HILLEVÅGSVEIEN 95 4016 STAVANGER 51 88 90 04

12 1122 14 4 SØRBØ BENGT BYGDAVEIEN 111 4333 OLTEDAL 52 98 53 59

13 14 296 BRATHETLAND ODD

BRATHETLAND RANDI (kontaktperson) OLTEDALSVEIEN 50 4333 OLTEDAL 51 61 66 90

14 14 87 ØVRETVEIT ROAR OLTEDALSVEIEN 52 4333 OLTEDAL 51 61 93 58 412 46 087

BYSHEIM ÅSE MARGRETHE

15 14 88 GRUDE SVEIN OLTEDALSVEIEN 54 4333 OLTEDAL 51 61 93 12

16 1122 14 6 STAVANGER KOMMUNE ØVRE KLEIVEGATE 15 4005 STAVANGER 4005

(25)

NR. NR.

RAGE - MAUDAL, ETAPPE 1 og 2

17 1122 36 3, 25 OFTEDAL HALVARD BYGDAVEIEN 4 (Nr. 147 ?) 4333 OLTEDAL 414 50 835

18 1122 36 2 NETLAND SIGNE RAGE VESLEMØYVEIEN 33 4019 STAVANGER 51 87 06 14 970 76 798

19 1122 36 1 ESPEDAL LEIF ODDVAR BYGAVEIEN 92 4333 OLTEDAL 51 61 66 70

20 1122 35 1, 2 MORK HALVARD MORK 4335 DIRDAL 51 61 65 27

21 1122 35 4 STATENS VEGVESEN ASKEDALEN 4 6863 LEIKANGER 815 44 010

22 1122 78 5 DIRDAL NILS HENNING DIRDAL 4335 DIRDAL 51 61 84 49

23 1122 78 2 ØVREBØ TOR ARNE DIRDAL 4335 DIRDAL 413 66 757 924 37 695

24 1122 78 3 TILLUNG BØRGE GUNLEIK DIRDAL 4335 DIRDAL 51 61 64 41 901 58 865

TILLUNG INGRID ALSVIK

25 1122 78 16 GJESDAL KOMMUNE RETTEDALEN 1 4330 ÅLGÅRD 51 61 11 00

26 1122 78 7, 26 NEDREBØ SIGVE DIRDAL 4335 DIRDAL 51 61 00 11 997 93 705

NEDREBØ SISSEL 51 61 03 33 971 00 290

27 1122 78 11 GILJA TERJE DIRDAL 4335 DIRDAL

28 1122 78 85 DIRDAL GUDVIN DIRDAL 4335 DIRDAL 51 61 73 66 473 04 801

DIRDAL LILLY MARGARETE

29 1122 78 58 GILJE SVEIN GILJAGARDEN 1 4335 DIRDAL 51 61 03 58 911 71 979

1122 69 11 GILJE SVEIN GILJAGARDEN 1 4335 DIRDAL

30 1122 78 70 STATENS VEGVESEN REGION VEST ASKEDALEN 4 6863 LEIKANGER 815 44 010 1122 74 20 STATENS VEGVESEN REGION VEST ASKEDALEN 4 6863 LEIKANGER 815 44 010 1122 74 20 ROGALAND FYLKESKOMMUNE ARKITEKT ECKHOFFS GATE 1 4010 STAVANGER 51 51 66 00 31 1122 78 50, 53, 55, 69 GJESDAL KOMMUNE RETTEDALEN 1 4330 ÅLGÅRD 51 61 11 00

32 1122 74 5 EMMERHOFF ODDVIN GROTNESVEGEN 11 4052 RØYNEBERG 51 65 68 26 936 18 881

33 1122 74 11 NØDLAND SVEIN NØDLAND 4335 DIRDAL 51 61 63 69 951 68 460

34 1122 78 1 DIRDAL HARALD BERNT DIRDAL 4335 DIRDAL 902 34 819

35 1122 74 19 HAUGLAND RANDI MARGRETE NØLAND 4335 DIRDAL

HAUGLAND SIGURD ÅDMUND 51 61 92 31

36 1122 74 3 ØVSTEBØ DANIEL NØLAND 4335 DIRDAL 918 84 108

37 1122 78 8 KOMMEDAL HARALD BERTIN DIRDAL 4335 DIRDAL 51 61 64 73 995 88 367

38 1122 78 24 STEINSKOG PER BØRGE LINDLANDVEIEN 6 4335 DIRDAL 51 61 61 55 924 53 588

(26)

Tittel Rev Side

26 av 27

NR. NR.

39 1122 77 11 GILJE EIENDOM AS GILJA 4335 DIRDAL

Daniel A. Øvstebø (kontaktperson) 51 61 64 70 913 19 988

40 1122 77 6 ØVSTEBØ ARVID NØDLAND 4335 DIRDAL 51 61 64 39

41 1122 77 9 GILJE TORFINN GILJAMOEN 31 4335 DIRDAL 51 61 64 44

42 1122 77 8 GILJA NÆRINGSPARK AS HOLMEN 4335 DIRDAL

43 1122 72 3 MAURITZEN MARTIN DAG MEIDELL KRONP.MARTHAS GATE 9 4044 HAFRSFJORD 51 55 71 74

44 1122 72 38 GILJE SIGMUND ARVID KROVEIEN 16 4335 DIRDAL 51 61 63 53 911 52 083

73 2 GILJE SIGMUND ARVID KROVEIEN 16 4335 DIRDAL

45 1122 72 48 LYSE ELNETT AS BREIFLÅTVEIEN 18 4017 STAVANGER 51 90 80 00

46 1122 69 53 GILJE ANNE KRISTINE GILJAGARDEN 2 4335 DIRDAL 51 61 63 40 911 78 261

STATENS VEGVESEN REGION VEST ASKEDALEN 4 6863 LEIKANGER 815 44 010 ROGALAND FYLKESKOMMUNE ARKITEKT ECKHOFFS GATE 1 4010 STAVANGER 51 51 66 00

47 1122 69 20 GILJE ALF BIRGER GILJASTØLVEIEN 2 4335 DIRDAL 51 61 63 35 928 96 452

1122 72 50 GILJE ALF BIRGER GILJASTØLVEIEN 2 4335 DIRDAL

48 1122 69 18 GILJE ODD ANDREAS GILJASTØLVEIEN 32 A 4335 DIRDAL 51 61 64 89 901 46 404

49 1122 69 22 TANGEN EIENDOM AS LANGG 41/43 4301 SANDNES

50 1122 69 15 GILJE TORBJØRN GILJAGARDEN 4 B 4335 DIRDAL 51 61 61 10 ?

GILJE KNUT ARNE GILJAGARDEN 2 4335 DIRDAL 474 50 294

51 1122 69 7 GILJE IVAR ARE GILJAGARDEN 7 4335 DIRDAL 947 81 144

52 1122 69 10 GILJE TORGEIR GILJAGARDEN 9 4335 DIRDAL 51 61 61 53 ?

53 1122 69 8 LID KAREN GURINE GILJE TURVEIEN 3 A 4018 STAVANGER 909 35 312

GILJAGARDEN 12 4335 DIRDAL 51 61 64 47

54 1122 71 8 GILJE TORBEN GILJAGARDEN 30 4335 DIRDAL 51 31 84 04 928 19 692

1122 69 3 GILJE TORBEN GILJAGARDEN 30 4335 DIRDAL

55 1122 71 11 STATENS VEGVESEN REGION VEST ASKEDALEN 4 6863 LEIKANGER 815 44 010 1122 67 20 STATENS VEGVESEN REGION VEST

1122 78 70 STATENS VEGVESEN REGION VEST

56 1122 69 2 GILJE MAGNAR GILJAGARDEN 41 4335 DIRDAL ?

BREKKESTØ KRAFTVERK AS GILJAGARDEN 39 4335 DIRDAL

57 1122 69 1, 4 VEEN IVAN NEVLAND 4330 ÅLGÅRD 922 35 169

(27)

NR. NR.

58 1122 69 51 FJETLAND INGUNN KVIDALANDSVEIEN 8 4335 DIRDAL 475 00 465

1122 69 51 GILJE ÅRSTEIN KVIDALANDSVEIEN 2 4335 DIRDAL 51 61 64 42 905 97 774

59 1122 69 16 GILJE ARNE BÅRD GILJA 4335 DIRDAL 51 61 64 34 994 09 956

69 16 GILJE TORSTEIN O GILJAGARDEN 7 4335 DIRDAL 51 61 63 21 971 14 051

60 1122 69 6 GILJE TORGNY GILJAGARDEN 21 4335 DIRDAL 51 61 63 32 922 38 133

61 1122 67 3 CAMPBELL MELANIE (eier 1/1) GILJASTØLVEIEN 34 4335 DIRDAL ? 0 treff i katalogen

(SVEIN EGIL GILJE) GILJASTØLVEIEN 34 913 93 731

62 1122 67 6 BYRKJEDAL OLA ANDREAS BYRKJEDAL 4335 DIRDAL ?

1122 BYRKJEDAL TOVE NINA BYRKJEDAL 4335 DIRDAL 928 68 273

63 1122 67 11 BYRKJEDAL OLA ANDREAS BYRKJEDAL 4335 DIRDAL ?

64 1122 67 1 HØILAND SVEN GILJE BYRKJEDAL 4335 DIRDAL 930 34 920

65 1122 67 13 LYSE ELNETT AS BREIFLÅTVEIEN 18 MARIERO 4017 STAVANGER 51 90 80 00

66 1122 67 2 BYRKJEDAL HÅVARD DRONNINGÅSEN 63, leiligh.103 4032 STAVANGER 938 74 528

67 1122 68 17 MAUDAL KÅRE ØVRE MAUDAL 4335 DIRDAL 51 61 62 48 486 06 504

68 1122 68 1 MAUDAL VENKE KARIN ØVRE MAUDAL 4335 DIRDAL 63 83 81 35 450 12 419

69 1122 68 7 MAUDAL TOM ØVRE MAUDAL 4335 DIRDAL 51 61 62 62 406 05 004

70 1122 68 23 MAUDAL TORFINN ØVRE MAUDAL 4335 DIRDAL 51 61 62 21

71 1122 68 4 MAUDAL ALF ARILD ØVRE MAUDAL 4335 DIRDAL 51 61 61 92 986 85 909

72 1122 68 15 LYSE PRODUKSJON AS BREIFLÅTVEIEN 18 MARIERO 4017 STAVANGER 51 90 80 00