Areal: 25856 dekar, herav 7907 dekar produktiv skog
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag
** - regionalt verneverdig
Verneverdier: De frodige sør- og østvendte liene med storbregnebjørkeskog og
høgstaudebjørkeskog mot Heggvatnet er spesielle, selv om antall registrerte rødlistede arter er beskjedent. Det samme gjelder vannlokaliteten med sjeldne vannplanter og naturtypen
kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti. Området er stort og omfatter en gradient fra bredden av Lysvatnet på 22 moh. til fjellet på 576 moh. Det inkluderer et smalt dalføre, Heggedalen, og slakere og videre terreng ved Lysvatnet. Bjørk er dominerende treslag, unntatt i enkelte partier der furu dominerer. Området omfatter også vatn og myrer.
Mangelinndekking: Mange av naturverdiene er knyttet til andre vegetasjonstyper enn skog.
Området er stort og har relativt store partier som er urørte, men inngrepene er totalt sett mange. Liskogen i nord er spesielt frodig og bidrar til mangelinndekking for rike skogtyper.
Verneformål: Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur med bjørkeskog og furuskog, dels på breelvsedimenter med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser.
Heggedalen naturreservat omfatter en dal fra lavland til fjell med frodig bjørkeskog i de sør- og østvendte liene og furuskog på skrinn grunn i lavlandet. Myrer dekker et betydelig areal.
Gråor-heggeskog finnes langs Heggelva, dels på flommark. Artsmangfoldet er betinget av høgstaudebjørkeskogen, og av naturtyper som ferskvann og meandrerende elv.
Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.
Planstatus
Kommunen mangler vedtatt arealdel til kommuneplanen.
Inngrepsstatus
Det går kraftlinje gjennom området og en rest av gammel telegraflinje. Gammel ferdselsvei fra Poststøa midt på Lysvatnet til Heggvatnet. Fem hytter, inkludert reindriftshytte. Merket tursti ”Senja på Langs” nord for Heggvatnet. Tufter av boliggamme og fjøsgamme på Heggmoen.
Lokale høringsuttalelser
Statskog SF viser til at avgrensing etter instruks fra DN. Området som er på høring er 2955 daa større enn arbeidsgruppas forslag. I arbeidsgruppas forslag er et areal som er mye benyttet til vedhogst tatt ut.
Nord-Senja reinbeitedistrikt: Høringsuttalelse: I snørike vintre beiter reinen bjørkelav og skjegglav. Til verneforskriften: Reindriften må kunne benytte nedfalt og opptørket furu som brensel innenfor området. Ved dårlig vær utgjør gammel og tørr furu viktigste kilde til opptenning. Granplanting ødelegger viktige vårbeiter for reindriften og sperrer viktige flytteveier.
Lenvik kommune: Kommunestyrevedtak i sak 43/13 den 25.4.2013: "Lenvik kommunestyre går i mot forslaget til vern av Heggedalen. Dette fordi eksisterende vernede skogområdet på Senja ivaretar skogtypene i Heggedalen. Heggedalen inneholder verdifulle ressurser for kommunen og befolkningen, slik som rike lauvtreforekomster av bjørk, furu og løsmasser som kan utnyttes i næringssammenheng i framtiden".
Troms Fylkesting (utdrag av vedtaket): 3. «Spesielt vil vi rette oppmerksomheten mot områdene Heggedalen, Lindovara og Tverrelvdalen….. I Heggedalen finnes løsmasser i området som kan være verdifulle, og bjørke- og furuskogen er viktige ressurser for kommunen og befolkningen. Fylkestinget ber derfor at disse tre områdene tas ut av verneprosessen.»
Sámediggi/sametingets stedsnavntjeneste: Foreslår samisk navn: Leaŋggaviikka luonddureserváhtta.
Midt-Troms skogeierlag: Det vises til at navnet bør være Heggedalen med e (fuge-e). Det sies at verneforslaget gir lite vern, men mye areal. Frodige bregnelier vernes fordi de er vanlige.
Det vises til at det er tre like kjerneområder.. Kvaliteten på miljøregistreringer kritiseres.
Til verneforskriften. Det er lite tenkelig at verneforskriften kan hjemle bygdefolket sin bruk av skogen. Dette er et tradisjonelt samisk område. Bygda bruker allmenningen til skogsdrift, vedhogst for salg. Det konkluderes slik:
”Framlagt forslag om naturreservat (skogvernområde) i Nord-Heggedalen
statsallmenning bør leggast bort som uaktuelt ut frå ei samla vurdering av rettslige, økonomiske økologiske og sosiale sider ved tiltaket. Omsynet til bygdefolk og – næringar må her tilleggast større vekt enn eit generelt ønske om å auke vernearealet.
FMVA tek opp arbeidet med å få til ein verne- og skjøtselsplan for områda på begge sier av Tømmerelva – Litjevatnet, helst også Tømmervatnet – Bjelma. Saka bør fremmast som Frivillig vern.
Området attover Heggedalen (f.o.m. Heggevatnet og attover) blir undersøkt for å registrere mulige udekte verneverdiar, og i positivt fall, fremming som vernesak etter
naturmangfoldlova”.
Troms skogselskap sier dette er et viktig skogområde for bosettinga ved Lysvatnet.
Kjerneområde 3 er sterkt påvirket av hvordan kraftverket like ved blir kjørt. Et større område må tas ut: Grense legges i nordøst ved kote 200m og følger denne til Raudskardelva og følger
elva ned til Heggelva. Fra skjæringspunktet mellom disse to elvene tas ei rett linje til grenselinjas brekkpunkt ved Brenthaugen i sørøst.
Troms Kraft Produksjon AS (TKP): Verneområdet går inn i nedbørsfeltet til Lysbotn kraftverk, samt går helt ned mot rørgaten fra kraftverket til inntaksdam ved Helvetesvatn.
Konsesjon gir rett til adkomst for å drifte og vedlikeholde reguleringsanleggene. Normalt transport av person og utstyr opp gjennom Revnesdalen; i tillegg noe helikoptertransport.
Enkelte ganger brukes Heggedalen som adkomst til reguleringsanleggene.
Til verneforskriften: TKP ber om tilføyelser: § 4, nytt pkt. 12: Gjennomføring av gjeldende konsesjonsvilkår og manøvreringsreglement for Helvetselva. § 5; nytt pkt. 2: Troms Kraft Produksjon AS gis med bakgrunn i konsesjon av 28.11.1939 rett til motorisert ferdsel, herunder start og landing av luftfartøy i forbindelse med drift og vedlikehold av reguleringsanleggene tilhørende Lysbotn kraftverk.
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) Troms: NHO Troms synes det er svært negativt at DN instruerer FM om å øke vernearealet i disse tre områdene (Lindovara Heggedalen og Tverrelvdalen). Naturtypen i de utvidede områdene er enten karakterskog i Troms, eller innehar ikke spesielle verneverdier. Lokalbefolkningen blir avskåret fra en av sine
næringsaktiviteter som er vedproduksjon eller skogbruk. NHO Troms ber om at dette blir overprøvd og omgjort.
Norges naturvernforbund: Tilrår på det sterkeste at områdene i nord også vernes, bjørkeskog med høgstauder er en viktig karaktertype for Troms av regional verdi.
Konsultasjon med samiske interesser før høring
Nord-Senja Reinbeitedistrikt, Konsultasjon før høring: (7.4.2010): Nord-Senja RBD ønsker ikke å måtte søke dispensasjon for å drive reindrift. Er ellers positive til vern. Nord-Senja RBD nevnte at ferdsel i tilknytning til hytter er et stort problem i reindriften. Skum mente at punkt 6 i Sametingets brev om forvaltningsordninger for eventuelt verneområde som
naturreservat var noe uklart.
Generelt og konkret har Nord-Senja RBD følgende behov i området:
• Tar ut tørr furu til tennved, ca. 1 i året, og ved til hytte i Nord-Heggdalen
• Helikopter brukes for å få rein i gjerde hvert år, ved "Natofjellets" fot (Corrovarri) Frakter materiell med liten 4-hjuling til hytta i Nord-Heggdalen i trasé nord for
Heggedalsvatnet
Fylkesmannens tilråding
Det har kommet inn mange uttalelser om arealet nord i Heggedalen som ble tatt inn igjen før høring, etter ønske fra DN. Det har kommet inn uttalelser som peker på at bjørkeliene i nord er lett tilgjengelige for hogst og at lokale vedprodusenter har behov for skogen til hogst av ved for salg. Troms Skogselskap har bedt om uttak av et større område av hensyn til skogressursens betydning for lokal bosetning.
Lenvik kommune har gått inn for at området ikke vernes fordi de mener at tilsvarende områder alt er vernet på Senja og at skogen er en viktig ressurs. Et felt av løsmasser ved Lysvatnet kan ha verdi.
Troms Kraft AS har påpekt at de ønsker å kunne bruke motorferdsel til ordinær drift og vedlikehold av reguleringsanleggene ved Lysbotn kraftverk uten søknad.
Reindriftsnæringen har påpekt at de ønsker å ta ut ca. 1 tørr furu i året til tennved, og ellers ikke ønsker restriksjoner på driften, men er for øvrig positive til et vern av området.
Avgrensning: Fylkesmannen tilrår en avgrensning som i høringsutkastet av hensyn til det biologiske mangfoldet. Vern av høgstaudebjørkeskog er en viktig mangel i verneområder i
Troms i følge naturfaglig evaluering av norske verneområder, 2010. Disse skogene er noe varmekjære og ligger i lavlandet i svakt kystnære områder, og er en mangel i skogvernet.
Navn: Fylkesmannen foreslår endring av navnet fra Heggdalen til Heggedalen etter innspill fra lokale personer. Fylkesmannen foreslår tatt inn følgende samiske navn i tillegg til det norske navnet: Leaŋgaviikka luonddureserváhtta.
Forskrift: Fylkesmannen har ikke endret forskriften etter ønske fra Troms Kraft på motorferdsel til ordinært vedlikehold av kraftledninger, men for konsesjonsvilkår og manøvreringsreglement.
Oppsummering av endringer i forskrift:
§ Ny § Endring Begrunnelse
7 nr 14 j
- Vedlikehold av bygninger og andre anlegg og innretninger
4 4 nr.12 Gjennomføring av gjeldende konsesjonsvilkår og manøvrer-ingsreglement for Helveteselva.
Foreslått vernegrense grenser til sørbredden av Helveteselva fra utløpet og til et stykke ovenfor øvre Helvetesfossen.
Dette inkluderer også landing og start med helikopter.
Miljødirektoratet sin tilråding
Midt Troms skogeierlag har tatt opp bygdefolket sin bruk av skogen.. Området omtales som statsallmenning. Vernesaken endrer ikke på rettighetsforhold mellom bygdefolk og Statskog.
Som for øvrige eiendommer i denne vernesaken er Statskog SF grunneier og området er ikke definert som statsallmenning.
Miljødirektoratet ønsket ved faglig gjennomgang at nordlige deler av registrert område skulle inngå i høringsforslaget.. Statskog og andre instanser har bedt om at disse arealene tas ut av hensyn til skogbruksinteresser. Statskog reagerer på at Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) instruerer Fylkesmannen i forhold til hva som skal høres. Miljødirektoratet har et oppdrag om å vurdere Statskog SF sin grunn i forhold til vern. Miljødirektoratet har i noen få tilfeller bedt fylkesmannen inkludere kjerneområder i høringsforslagene.
Kjerneområdene er naturfaglig svært verdifulle deler av verneforslagene og vurderes som viktige å vurdere grundig i forhold til vern. I Heggedalen gjelder dette to kjerneområder med bjørkeskog med høgstauder, i tillegg ble ett kjerneområde med gråor-heggeskog berørt, området er lavereliggende og ligger i svakt oseanisk seksjon. Området fyller viktige mangler i skogvernet og det tilrådes vern av dette arealet i tråd med Fylkesmannen sin tilråding.
Troms kraft produksjon har i sin uttalelse bedt om nytt punkt i forskriften Ǥ 5; nytt pkt. 2:
Troms Kraft Produksjon AS gis med bakgrunn i konsesjon av 28.11.1939 rett til motorisert ferdsel, herunder start og landing av luftfartøy i forbindelse med drift og vedlikehold av
reguleringsanleggene tilhørende Lysbotn kraftverk.» I forskriftens § 6 er det det lagt inn følgende bestemmelse under, ferdselsbestemmelsene i § 5 annet legg er ikke til hinder for.
«e. Nødvendig bruk av motorferdsel i forbindelse med gjennomføring av konsesjonsvilkår og manøvreringsreglement for reguleringsanleggene tilhørende Lysbotn kraftverk.». I tillegg er det under § 3 gitt åpning for drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg og oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlig fysiske
endringer i forhold tilverneformålet. Dette vurderes å dekke Troms Kraft produksjon sine behov for vedlikehold og drift av kraftanlegg.
Tilråding Heggedalen
Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensning av verneområdet.
Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.
Miljødirektoratet viser forøvrig til de generelle kommentarene i Kap. 10.6 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår opprettelsen av Heggedalen naturreservat.