Areal: 15166 dekar, herav 3690 dekar produktiv skog
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag
*- lokal verneverdi
Verneverdier: Området er gitt lokal verneverdi i skogvernsammenheng med en svak mangeloppfylling i forekomsten av høgstaudebjørkeskog. For øvrig framstår dalføret som helhetlig og med få inngrep ut over at Devddesjavri er regulert. Områder med rik fjellflora og spesielle, kalkkrevende arter opptrer samt områder med ekstremrik myr. Som tidligere
boplass for (svenske) reindriftssamer gjennom lang tid, har området svært mange samiske kulturminner som er registrert fra ulike tidsepoker.
Mangelinndekking: Mangelinndekkingen er liten; bare i svak grad oppfyller området mangelen på høgstaudeskog, men uten å ha spesielt godt utviklete slike miljøer.
Verneformål: - Planstatus LNF
Inngrepsstatus
Del av gammel sommerboplass for Lainiovuoma sameby, nord for Devddesjohka, ble
rekonstruert ca. 1996 med bealljegamme, geitgamme, 2 stillas; utedo, bru over Gironjohka og lavvostenger.
Lokale høringsuttalelser
Lainiovuoma sameby: Området har stor betydning for samebyens reindrift. Verneplanen kan utgjøre en beskyttelse for området fra andre samfunnsmessige interesser, under forutsetning av at samebyens virksomhet kan utvikles og fortsette selv etter at området er vernet i
verneplanen.
Samebyen mener at beskrivelsen av reindriftens bruk er mer vidtfavnende enn bare "Reindrift ved Lainiovuoma sameby som tar ved". Området er både vår- og sommer/høst-land som regelmessig benyttes i reindriften. Områdets karakter og beliggenhet som ytterste utpost mot snaufjellet og grensefjellene innebærer en beskyttelse for reinen i uvær og blir meget ofte benyttet til stort sett alle årstider.
Til verneforskriften: Det er ønskelig at ytterligere arkeologiske undersøkninger kan utføres i området. Til paragraf 6 unntak fra ferdselsbestemmelsene. Samebyen finner det bemerkelses-verdig at reindriftens behov er flyttet til § 7, spesifiserte dispensasjons bestemmelser. I likhet med det Sametinget innledningsvis har anført, handler det om en næring som er blitt drevet i historisk tid i området og kommer til å drives i en ikke overskuelig fremtid. Samebyen anser
"med fog" at punktene 5,6 i § 7 spesifiserte dispensasjonsbestemmelser skal flyttes til § 6
"Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene". § 10: Forvaltningsplan. Samebyen forutsetter i samband med at en forvaltningsplan skal utarbeides for dette området, at samebyen gis
mulighet til å delta aktivt uten kostnader for samebyen. § 11. Forvaltningsmyndighet.
Samebyen forutsetter at de får muligheter til å aktivt delta i forvaltningsmyndighetens arbeid uten kostnad for samebyen.
Troms skogselskap: Området må avgrenses og gis slike bestemmelser at det kan være en god sti langs vatnet.
Øverbygd Jeger- og Fiskerforening: Dødesskogen og elva benyttes ofte til teltleirer. Til verneforskriften: § 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelser pkt 3: Nødvendig uttransport av felt elg med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor". Dette er nesten umulig å få til.
"Lett beltekjøretøy" og "varige spor i terrenget" må defineres. Det spørres om friluftsloven fremdeles vil gjelde her og om det må søkes om tradisjonell telting?
Sentrale høringsuttalelser
Forsvaret, Hæren, Hærens Operasjonsstøtteavdeling: I Devdesvuopmi er ikke Forsvaret tatt med som interessent, men området berøres av scooter- og beltevognløype på nordøstsiden.
Det er ikke beskrevet negative effekter av Forsvarets virksomhet. Løypa går hovedsakelig over skoggrensen, og den berører ikke kjerneområdene i verneforslaget. Konklusjon:
Forsvaret ber primært om at grensene for de foreslåtte verneområdene i Tverrelvdalen, Devddesvuopmi og Brennskoglia, justeres slik at Forsvarets aktivitet kan fortsette på dagens nivå uten å berøre områdene. Dersom grensene beholdes, ber Forsvaret om at
vernebestemmelsene endres slik at Forsvarets aktivitet på dagens nivå, tillates innenfor verneområdene.
Sámediggi/sametingets stedsnavntjeneste: Forslag til samisk navn på området: Devddesvuomi luonddureserváhtta.
Naturvernforbundet: Hvis noe skal tas ut, kan det være Devdesvuopmi da verneverdien er lokal.
Konsultasjon med samiske interesser før høring
Konsultasjon med Lainiovuoma sameby i 2010: Samebyen tar ut ved til brensel i
Dødesskogen/Devddesvuopmi. Samebyen opplyste at vedbehovet var 1-2 skuterlass pr. hytte.
Det er dermed behov for ved til 40 – 45 hytter. Samebyen tar ut ved i øvre del av
Devdisvuopmi, på begge sider av Devddesvuopmijohka, men også litt lenger ned på sørsiden av elva. Samebyen forutsetter at dette vil bli tillatt i fortsettelsen. Samebyen bruker i dag en kjøretrasé som delvis går langs sti på sørsiden av Devddesvuopmejohka og sørover til
Cievccas både sommer og vinter. Denne ønskes opprettholdt. Det er registrert mange samiske kulturminner i Devddesvuopmi i de senere år.
Fylkesmannens tilråding
Fylkesmannen tilrår at det utarbeides en forvaltningsplan for hvor det kan tas ved til brensel i reindriftsnæring i området. Det vil kunne gis flerårige dispensasjoner for uttak av ved. For videre spørsmål om reindrift og andre spørsmål mht. forskrifter, se de generelle
kommentarene under pkt. 9.
Gjennom høringen er Fylkesmannen blitt kjent med at Forsvarets løyper for snøskuter og beltevogn går i skogbandet på nordøstsiden av verneforslaget. Det står ikke klart om dette er helårs- eller vinterløyper, trolig er det vinterløyper. Da det ikke var vedlagt kart som viser trasé har Fylkesmannen ikke kunnet ta stilling til om området skal beskjæres slik at Forsvarets løyper faller utenfor forslaget til verneområde.
Det er i høringen foreslått fra Troms Skogselskap at det skal kunne opparbeides en god sti rundt vatnet. For å komme rundt vatnet vil det da være nødvendig med ei bru over
Devddesvuomejohka. Det vil være av interesse å kunne bruke området til friluftsliv, og hjemmel for å bygge bru etter søknad vil kunne finnes i § 7 nr. 4. Arkeologiske undersøkelser har vært drevet i området, og den svenske samebyen i området, Lainiovuoma er interessert i at det skal kunne fortsette, da det er avdekket mange samiske kulturminner. Det er ikke oppgitt om det kan være snakk om større utgravinger.
Avgrensing: Fylkesmannen tilrår området vernet med en avgrensning som i høringsutkastet.
Navn: Fylkesmannen tilrår å ta inn følgende samisk navn i tillegg til det norske navnet på naturreservatet: Devddesvuomi luonddureserváhtta
Forskrift:
Oppsummering av endringer i forskrift:
§ Ny § Endring Begrunnelse
7 nr 11 g
- Vedlikehold av bygninger og andre anlegg og innretninger
Bruk av området til friluftsliv er positivt og kan gi forståelse for verneverdiene.
7 7 nr 13 Arkeologiske undersøkelser i området
Området har vist stor verdi og mange samiske kulturminner 7 nr 4 Etablering av nye stier og
merking av stier
Justert tekst i likhet med øvrige områder
Miljødirektoratet sin tilråding
Devddesvuopmi er ganske stort og har, med unntak av reguleringen av Dødesvatnet, et intakt og uberørt preg. Variasjonen er begrenset, men det er en spennvidde fra fattige til rike
naturtyper. Flere kravfulle og enkelte rødlistede arter er funnet, men dette er primært fjellplanter og bare et par typiske skogsarter av interesse er påvist. I skogvernsammenheng oppfyller området bare i svak grad mangelen på høgstaudeskog, men uten å ha spesielt godt utviklede slike miljøer. Samlet sett får området derfor bare lokal verneverdi (*).
På bakgrunn av at området bare i svak grad dekker mangler i skogvernet og de skogfaglige naturverdiene er relativt lave tilrår ikke Miljødirektoratet vern av Devddesvuopmi.