Kvalifiseringsprogrammet Oppland
NAV Oppland
Fylkesmannen i Oppland
Elvegata 19 Tlf: 61 41 77 00
Lillehammer Telefaks: 61 41 77 01
Sluttrapport
Implementering av Kvalifiseringsprogrammet
Kapittel
0 Sammendrag
Sluttrapport
Implementering av Kvalifiseringsprogrammet
Kvalifiseringsprogrammet er regjeringens viktigste virkemiddel i kampen mot fattigdom. Målet med programmet er å bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet ved hjelp av tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging - også i tilfeller der veien fram kan være relativt lang og usikker.
Personer i yrkesaktiv alder som har vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold kan ha rett til deltakelse i programmet, jfr. § 29 i Lov om sosiale tjenester i NAV. Det må foretas en skjønnsmessig vurdering av om vedkommende vil kunne ha nytte av deltaking.
Gruppen ”Langtidsmottakere av sosialhjelp” har svært ulike forutsetninger for å kunne tiltre et arbeidsmarked (Dahl og Lødemel m/fl 2006). Som gruppe; overrepresentert med livsbetingelser som svekker deres generelle muligheter for arbeidslivstilknytning. Omtrent halvparten har så dårlig helse at det går utover evnen til å fungere i hverdagen. Over halvparten rapporterer høy utbredelse av psykiske plager. Mange har hatt/har rusmiddelproblemer og rapporterer om oppvekstproblemer.
Det er høy dødelighet i gruppen samtidig som de er underforbrukere av helsetjenester.
Kvalifiseringsprogrammet er langt på vei der det skal være i Oppland. Prosjektet kan nå i avslutningen av prosjektperioden se tilbake på et betydningsfullt arbeid der vi har bidratt til å forankre en helt ny måte å tenke og jobbe på i NAV. Vi har skapt et tiltak, et verktøy for å bistå folk lokalt. I arbeidet med Kvalifiseringsprogrammet praktiseres et helt nytt fattigdomstiltak, nytt for både de som jobber i NAV og nytt for den gruppa som programmet angår. Disse brukerne har sjelden blitt vurdert som reelle arbeidssøkere, men gjennom dette programmet er de en del av den statlige målsettingen. Arbeidet kan gi et fantastisk løft for en utsatt gruppe. Nå med NAV reformen ligger de strukturelle forhold til rette for å gi brukerne et helhetlig tilbud.
På våren 2008 ble det etablert et felles prosjekt for de to statlige aktørene ledet av fylkesdirektøren og nødvendige ressurser til disposisjon for prosjektet fra Fylkesmannens side. At NAVs fylkeslinje fikk hovedansvaret har nok åpnet en del dører også for Fylkesmannens aktiviteter knyttet til kompetanseutvikling.
Kvalifiseringsprogrammet har oppmuntret til og synliggjort samarbeidet mellom stat og kommune og vi har sett at dette samarbeidet er grunnmuren for å lykkes. Videre har vi sett at NAV Oppland og Fylkesmannen gjennom formalisert samarbeid har bidratt til et sterkere engasjement for fattigdomsutfordringene.
Konklusjoner av betydning for kommende år:
Det er viktig at det gode samarbeidet mellom NAV og Fylkesmannen som hittil er oppnådd videreføres og utvikles videre. Frikjøp av veilederressurs må effektueres. Oppfølging fra Arbeids- og velferdsdirektoratet må gjøres tilgjengelig og det må gis mulighet til fortsatt kompetanseutvikling på oppfølgingsområdet.
Innholdsfortegnelse
Kapittel 0 Sammendrag
Kapittel 1 Innledning
- Generell beskrivelse av oppgaven og prosjektet - Mandat
Kapittel 2 Målsetting og rammer
- Målsetting (planlagte resultater og virkninger) - Samlet ressursinnsats (inkl. bemanning) - Organisering
Kapittel 3 Gjennomføring
- beskrivelse av selve prosjektarbeidet - hovedaktiviteter
- risikovurderinger i prosjektet - læringsarenaer
- samarbeidspartnere og samarbeidsarenaer - avvik fra planer (jf. Prosjektplanene)
Kapittel 4 Kvalitetsbeskrivelse
- beskrivelse av kvaliteten i NAV kontorets arbeid med kvalifiseringsprogrammet - vurdering av målgruppe
- programinnhold - oppfølging - avslutning av program
Kapittel 5 Overføring til linjeorganisasjonen
Beskrivelse av arbeidet med overføring av Kvalifiseringsprogrammet til ordinær drift.
- status
- tiltak/videre organisering
- videreføring av virkemidler og aktiviteter
Kapittel 6 Oppnådde resultater (vurdering av oppnådde resultater (fylke/lokalt) i forhold til planer og mål) - kvalitet
- kvantitet - fra prosjekt til drift
Kapittel 7 Evaluering og forslag
- øvrige forslag til tiltak som følge av prosjektet - andre erfaringer og forbedringsforslag - læring
Kapittel 8 Økonomi
- budsjett og regnskap prosjektperioden (hva har Fylkesmannen og NAV Oppland) anvendt av ressurser og til hvilke formål
Kapittel 9 Dokumentoversikt
- Prosjekt planer 2008/2009, 2010.
- Periodisering av måltall, inkl. resultater - Aktivitetsplan
- Kvalitetsinnsyn, mal for kvalitetsinnsynet og rapport til kommunene - Risikoanalysen (inkl. Ide-rapport)
- Sjekkliste/tema i oppfølgingsverksted - KVP - håndbok
Kapittel
1 Innledning
Generell beskrivelse av oppgaven og prosjektet
Den 1. november 2007 innførte regjeringen kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og med ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Kvalifiseringsprogrammet er regjeringens viktigste virkemiddel i kampen mot fattigdom og et viktig virkemiddel i realiseringen av NAV-reformen. Implementeringen er et viktig skritt for å redusere antall mottakere av sosialstønad, og at flere skal komme i arbeid eller nærmere arbeidsmarkedet. Deltakelse i kvalifisering og aktiviteter skal bidra til at den enkelte opplever økt mestring og livskvalitet. Det er en forutsetning at kvalifiseringsprogrammet skal bidra til en mer forpliktende, systematisk og kontinuerlig oppfølging overfor målgruppen enn det som gjøres i dag.
NAV fylke og Fylkesmannen har gjennom fylkesprosjektet et felles ansvar for å være lokale pådrivere for implementering og gjennomføre kompetanseutviklingstiltak.
Programmet er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i NAV § 28 og skal forvaltes av de lokale NAV kontorene. Det fortusettes at NAV kontorets samlede virkemiddeler tas i bruk, men det vil være kommunen i NAV kontoret som fatter vedtak om program etter søknad. Deltakelse i programmet gis rett til kvalifiseringsstønad som settes lik 2 G, med 2/3 av 2 G til personer under 25 år.
Kvalifiseringsprogrammet skal bidra til å sikre inkludering av tjenestemottakere. Programmet forutsetter god og tett oppfølging av kontorene for å sikre rask implementering og god kvalitet i NAV kontorenes arbeid med kvalifiseringsprogrammet.
Mandat
Arbeidet med kvalifiseringsprogrammet ble prosjektorganisert i samarbeid mellom Fylkesmannen i Oppland og NAV Oppland for å forsterke og målrette innsatsen for å nå de politiske målene til grunn for ordningen. De to ansvarslinjene har samarbeidet innenfor en felles prosjektramme med en felles prosjektbeskrivelse.
Prosjektgruppen har virket som koordinator, inspirator og pådriver i arbeidet med å nå måltallene og sikre kvalitativt godt arbeid. I tillegg har prosjektet vektlagt at kontorene har tatt i bruk virksomme tiltak/tjenester individuelt tilpasset brukeres behov og laget tilpassede program. Det har i hele prosjektperioden, men spesielt fra 01.01.2010, blitt arbeidet planmessig med tanke på at prosjektet skal avsluttes og at arbeidet med KVP overføres til linjeorganisasjonen fra 01.01.2011.
Dette arbeidet er samkjørt med det ansvar som tilligger Fylkesmannen, dvs. kompetansetilføring /opplæring av tilsatte i det enkelte NAV kontor.
Kapittel
2 Målsetting og rammer
Målsetting (planlagte resultater og virkninger)
Kvalifiseringsprogrammet er et sentralt virkemiddel i regjeringens innsats mot fattigdom.
Sosialtjenestelovens kapittel 5A om kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad trådte i kraft 1.
november 2007. Denne lovbestemmelsen ble endret med virkning fra 01.01.2010, § 29.
Med hjemmel i disse bestemmelsene, har alle som fyller kriteriene, rett til et individuelt tilpasset kvalifiseringsprogram fra NAV kontoret. NAV Fylke fikk, i samarbeid med Fylkesmannen, en sentral rolle i arbeidet med å implementere og følge opp ordningen i NAV kontorene og gjennom ulike tiltak skulle de i fellesskap bidra til at ordningen fungerte etter intensjonene og at de politiske
målsettingene ble nådd. Samarbeidet skulle også dreie seg om implementering av kvalifiseringsprogrammet.
NAV fylke har hatt ansvaret for å nå måltallene og sikre implementering, og Fylkesmannen har hatt det faglige ansvaret for kvalifiseringsprogrammet.
Der det er overlappende målgrupper/tjenester med kvalifiseringsprogrammet, forutsatte Arbeids- og velferdsdirektoratet at aktiviteten ut mot NAV kontoret ble koordinert. Dette gjaldt særlig områdene i Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse og Opptrappingsplanen for rusfeltet.
Mål/ resultatkrav for fylkesprosjektet
o Alle NAV kontor skal ha fått tilbud om koordinert kompetanseutvikling knyttet til ordningen med kvalifiseringsprogram.
o Skal ha informert alle kommuner om Kvalifiseringsprogrammet.
o Skal gjennom dagsseminarer ha gitt ansatte en grundig innføring i de nye bestemmelsene i sotjl. i NAV
o Skal ha gitt opplæring i og veiledning om hvordan finne kandidater og komme raskt i gang med kvalifiseringsprogrammet til ansatte i NAV kontorene
o Alle kommunale veiledere skal ha mottatt jevnlig koordinert og faglig oppfølgingsbistand som understøtter deres virksomhet.
Måleindikatorer for fylkesprosjektet i Oppland Overordnet målsetting
Prosjektet skal:
o Sikre at NAV kontorene når måltallene
o Sikre god faglig kvalitet i NAV kontorene sitt arbeid med kvalifiseringsprogrammet
Hovedmål
Prosjektet skal sikre at
o 349 deltakere er i kvalifiseringsprogram pr. 31.12.2010
o alle deltakerne mottar et godt faglig individuelt tilpasset kvalifiseringsprogram Resultatmål for 2010:
Resultatmålene for prosjektet er:
o Alle brukere i KVP har individuelt tilpassede program o Alle program er tilfredsstillende dokumentert
o Kvalifiseringsprogrammet er et godt kjent tiltak og tilgjengelig for alle som fyller kriteriene for deltakelse i loven
o Markedsarbeid (arbeidslivskontakten) og tiltaksutvikling er en integrert del av arbeidet med kvalifiseringsprogrammet
o Alle NAV kontorer når måltallet for 2010.
o Alle kontor har fått vedlikeholds- og utviklingsstøtte etter behov når det gjelder drift av KVP o Arbeidet med kvalifiseringsprogrammet er samordnet med alle satsinger med
overlappende målgrupper
o Det er etablert et felles kommunalt og statlig eierskap lokalt
o Kommunene har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å videreføre KVP uten prosjektstøtte
o Det er etablert hensiktsmessige løsninger og tiltak i forbindelse med en varig overgang fra prosjekt til drift
Samlet ressursinnsats (inkl. bemanning) Ressurser og organisering
Ansvarlig for gjennomføring av Kvalifiseringsprogrammet ble delt mellom NAV Oppland ved fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen og Fylkesmannen i Oppland ved Kristin Hille Valla.
Arbeidet med Kvalifiseringsprogrammet (KVP) ble prosjektorganisert med Jørn Olav Bekkelund (NAV Oppland) som prosjektleder.
Prosjektgruppen har i tillegg bestått av prosjektmedarbeidere Anne Helene Toft (Fylkesmannen i Oppland) og Åslaug Enger Olsen (NAV Oppland).
I tillegg har andre ansatte ved NAV Oppland deltatt i prosjektet:
o Arne Amdahl, tiltak og virkemidler o Vivian Andersen, kommunikasjon
Det ble rekruttert prosessveiledere for å bistå kontorene med implementering av kvalifiseringsprogrammet og ta i bruk og utvikle kompetanse.
o Mona Heie (Gjøvik kommune)
o Randi - Irene Midthaugen (NAV Gjøvik) o Else Elvenes (Gausdal kommune)
o Åse - Kari Kobbersletten (NAV Vågå/Vågå kommune) I perioden 2008 – 2009 har i tillegg følgende personer vært frikjøpt:
o
Mona Paulsen Westereng, Gran kommune, 40% i perioden 01.03.2009-30.06.2009, 50% 01.07.2009-31.12.2009o
Bjørg Mari Lie, Sør-Aurdal kommune, 50% i perioden15.01.2009-30.06.2009o
Rita Stokkehaugen, NAV Valdres, 50% i perioden 01.08.2009 - 31.12.2009Prosessveilederne har hatt ansvar for hver sine kontor/region. I tillegg har de spesielt ansvar for ulike områder. Veilederne har i hovedsak drevet oppsøkende virksomhet i NAV kontorene og/eller på bestilling fra kommunene/NAV kontorets leder eller tilpasset ift behov som har dukket opp i kontakt med det enkelte kontor.
Prosessledelsen/ veiledningen har vært gitt innenfor følgende områder:
o Bistått lokalkontorer med å operasjonalisere planer og fremdrift i KVP-arbeidet o Bistått kontorene med etablering, fagutvikling og kulturbygging knyttet opp mot
NAV/KVP
o Fagopplæring – Grupper/individ og ”skulder ved skulder”.
o IKT opplæring
o Har initiert/iverksatt KVP-kafé/ lokal faggruppe, nettverkssamlinger og oppfølgingsverksted
o Lederstøtte (eks. utarbeidet håndbok/rutiner og forskjellige KVP - maler og eksempler på forskjellige vedtak)
o Driftet implementeringsprosesser
o Har tatt ansvar for gjennomføring av fagdager og regionsamlinger samt etablering av nettverk/erfaringsutvekslingsarenaer.
o Vært aktive pådrivere og motivatorer.
Prosjektgruppe 2010 – Organisering
o Jørn Bekkelund // prosjektleder, NAV Oppland
o Anne Helene Toft // fagansvarlig KVP, Fylkesmannen i Oppland
o Åslaug Enger Olsen // prosjektmedarbeider (marked og tiltak), NAV Oppland o Arne Amdahl // prosjektmedarbeider (tiltak), NAV Oppland
o Vivian Andersen // prosjektmedarbeider (kommunikasjon), NAV Oppland
Ansvar
Jørn Bekkelund (100%)
Prosjektleder KVP Oppland jorn.bekkelund@nav.no Tlf 61 41 77 08 // 957 58 568
Overordnet styrings- og resultatansvar.
Ansvar for fremdrift, rapportering og måltalloppnåelse
Ansvar for opplæring og kompetanse Lederstøtte + styringsdialog
Økonomistyring Resultatoppfølging Anne Helene Toft (80%)
Fagansvarlig KVP Oppland anne.helene.toft@nav.no Tlf 61 41 77 35 // 466 11 361
Fylkesmannens representant (kommunal linje – lovmessig)
Fagansvar for kvalifiseringsprogrammet Særlig ansvar for å ivareta kommunale fagområder
Sikre at KVP samordnes med satsninger mot overlappende målgrupper
Være link til øvrige kommunale tjenester Ansvar for implementering av
forvaltningsmessige løsninger for operativ drift av KVP (kommunalsystemer, utbetalingsrutiner, maler, vedtak og lignende)
Faglig oppfølging av prosessveiledere i prosjektet
Aktivitetskoordinator
Ivareta markeds og tiltaksutvikling (kommunal linje)
Åslaug Enger Olsen (80%) – permisjon – fra august 2010 Prosjektmedarbeider Aslaug.enger.olsen@nav.no Tlf 61 41 77 05 // 995 60 206
Ivareta markeds og tiltaksutvikling (statlig linje) Ivareta utvikling av innholdsprogrammer Ivareta NAV lokal ift statlige fagområder Handlingsplan mot fattigdom
Bearbeide rapporteringsgrunnlag Aktivitetskoordinator
Arne Amdahl (10%) Prosjektmedarbeider arne.amdahl@nav.no Tlf 61 41 77 06 // 957 96 527
Ivareta tiltaksutvikling/ innholdsprogrammer Ivareta NAV lokal ift statlige fagområder Tiltaksområdet/ tiltaksarrangører – IMDi – Fengsel
Skole/ utdanning
Vivian Andersen (10%)
Kommunikasjonsansvarlig vivian.andersen@nav.no Tlf 61 41 77 07 // 905 35 072
Ivareta informasjons- og mediabildet
Internt (NAVET, nav.no og kommune NAVET) Ekstern kommunikasjon
Kommunikasjonsstrategi i KVP
Prosessveiledere 2010
Region: Spesielt ansvar:
Else Elvenes (100%) else.elvenes@nav.no Tlf. 971 70 519
NAV Nord- Gudbrandsdalen/
NAV Midt- Gudbrandsdalen NAV Lillehammer NAV Valdres NAV Gausdal NAV Øyer
Veiledning innen oppfølgingsområdet, oppfølgingsmodellen / HPMT (helhetlig prinsippstyrt metodisk tilnærming), møte med bruker.
Sotjl. I NAV vilkårsvurdering.
Samtalen som verktøy.
Individuell Plan (IP) Åse Kari Kobbersletten (20%)
ase-
kari.kobbersletten@vaga.kommune..no Tlf. 61 29 37 68
NAV Midt- Gudbrandsdalen/
NAV Nord- Gudbrandsdalen/
Brukermedvirkning - den gode samtalen
Individuell Plan (IP)
Lov om Sosiale tjenester (juss)
Veiledning ift organisasjon og arbeidsmiljø - få flyt og energi.
Randi-Irene Midthaugen (50%) – avsluttet 01.08.10
randi-irene.midthaugen@nav.no Tlf. 61 41 89 04
NAV Gjøvik NAV Nordre Land NAV Hadeland
Veiledning og innhold i AEV (Arbeidsevnevurdering) Tiltak og virkemidler (Arena)
Mona Heie (40%) – avsluttet 01.08.10 mona.heie@gjovik.kommune.no Tlf. 986 68 988
NAV Søndre Land NAV Østre Toten NAV Vestre Toten NAV Jevnaker
Tiltak og muligheter Motivasjon
Kapittel
3 Gjennomføring
Beskrivelse av selve prosjektarbeidet
Hovedaktivitetene i prosjektet skulle gjenspeile de føringer som er angitt i Mål og disponeringsbrev og Embetsoppdraget. Dette innebar at styringssignalene skulle håndteres etter en systematisk risikovurdering både for fylket som helhet, og for hvert enkelt NAV kontor.
Hovedaktiviteter som har inngått i prosjektet for Oppland har bygget på de sentrale hovedmål, dvs.
kvantitet, kvalitet og fra prosjekt til drift.
Prosjektet har i hele perioden arbeidet etter og lagt til grunn ambisiøse mål med tydelige politiske styringssignaler for oppfølging av kvalifiseringsprogrammet. Forventningene i 2008 var at kvalifiseringsprogrammet skal omfatte om lag 200 deltakere ved utgangen av året. Resultatet ble 197 deltakere i program, 232 søkere og 211 vedtak om deltakelse. I 2009 var det nasjonale måltallet 8860 deltakere som utgjør 337 i Oppland. Ved utløpet av desember 2009 var det 380 deltakere i program, i løpet av året var det fattet 281 vedtak og innkommet 349 søknader. Oppland hadde for 2009 en måloppnåelse på 113 %. For 2010 ble det angitt et gjennomsnittlig måltall på 349. Ved utgangen av oktober var det 378 inne i kvalifiseringsprogram i Oppland.
Prosjektet har bidratt til at de overordnede målene med kvalifiseringsprogrammet kunne realiseres ved å forsterke, målrette og koordinere innsatsen i det enkelte NAV kontor i Oppland, i
implementeringen og gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet. Målene skulle nås ved at prosjektet arbeidet på en understøttende og retningsgivende måte overfor NAV kontorene og kommunene.
Risikovurderinger i prosjektet
En stor utfordring i å implementere Kvalifiseringsprogrammet ligger i konkurransen med andre viktige oppgaver NAV kontorene og kommunene skal løse. Den aller viktigste suksessfaktoren er forankring i administrativ og politisk ledelse lokalt. Det er vanskelig og lite formålstjenlig å
gjennomføre et prosjekt som dette hvis ikke lokal ledelse følger opp initiativ fra sentralt hold.
Et annet element er tilgjengelige ressurser. I en periode med økt ledighet og store endringer i arbeidsmarkedet, ble tiltaksutvikling og markedsarbeid en viktig del av helhetsarbeidet med Kvalifiseringsprogrammet. Med god forankring i ledelsen lokalt, antok vi at de rette prioriteringene ville bli gjort, og at dedikerte medarbeidere ble satt til å jobbe med innsøking til programmet.
For å lykkes med kvalifiseringsprogrammet var det en grunnleggende suksessfaktor at det ble levert kvalitativt gode og målrettede tjenester til deltakerne. Opplæring, kompetanseheving, informasjonsdeling, IKT - infrastruktur og støtte er viktige elementer ut over dette.
Prosjektet utarbeidet en risikoanalyse ifht overgang fra prosjekt til drift. Analysen viste oss at de største utfordringene i hovedsak var knyttet til:
o Redusert fokus fra ledelsesnivå - Prioritering i statlig linje
- Prioritering fra ledelsen ved NAV kontorene - Lokalpolitisk prioritering
o Ressursknapphet
- Manglende oppfølging - Redusert tverrfaglig innsats
- Redusert tilgang på arbeidsrettede tiltak -
o Partnerskapet
- Kommunal vs statlig ansvar - Knappe kommunale ressurser
- Kompleksiteten ved manglende integrerte saksbehandlingsverktøy o Kompetanse
- Arena
- Mangelfunn kunnskap om tiltak og virkemidler
Læringsarenaer
Kvalitetssikring av prosjektet skjedde i hovedsak gjennom rapportering av framdrift i forhold til måltall og sluttdato for prosjektet.
Avvik ift kvalitet og kvantitet ble fanget opp i oppfølgingssamtaler med NAV leder og/eller
fagansvarlig og i rapporteringspunkter. Eventuelle avvik ble tatt opp i samråd med lokal NAV leder (og eventuelt i partnerskapsmøter).
Prosjektet etablerte faste rutiner for å kvalitetssikre implementerings- og overleveringsarbeidet fra prosjekt til drift i NAV kontoret:
o Introduksjon av KVP for NAV kontoret
o Fylkesprosjektet og NAV leder etablerte i 2008 og 2009 milepælsplan for NAV kontoret (gjensidig forpliktende). I 2010 er det gjennomført oppfølgingssamtale med leder og/eller fagansvarlig med utgangspunkt i en sjekkliste basert på resultatmålene for
kvalifiseringsprogrammet. I tillegg gjennomførte vi kvalitetsinnsyn i enkeltsaker ved hvert NAV kontor i løpet av april 2010.
Fylkesmannen i Oppland og NAV Oppland tok med Kvalifiseringsprogrammet som
utgangspunkt, initiativ til i større grad å samordne sitt arbeid for aktivt å støtte opp under regionale og lokale nettverk.
Tre læringsarenaer ble formalisert mellom Fylkesmannen i Oppland og NAV Oppland. Dette var blant annet for å sikre samarbeid og samordning med overlappende tjenester ift kompetanseheving og andre aktiviteter ut mot NAV kontorene.
Læringsarenaene har vært driftet av prosjektet/ prosessveilederne og har fra oppstart vært en god del av hovedaktivitetene i Oppland:
o Fagdager for hele fylket med ulike tema og eksterne forelesere (1 til 2 i året) - (En to- dagers samling senest i april 2010)
o Regionale nettverkssamlinger med erfaringsutveksling, deling av suksesshistorier og faglige drøftinger. (Min. 2 ggr/år)
o ”KVP – kafé” – en lokal læringsarena. KVP-kafé skal danne grunnlag for faglig utvikling på uformelle arenaer. Fagutviklingen skal ta utgangspunkt i daglige og operative utfordringer.
(hyppighet avhenger av lokale ønsker).
I tillegg har prosjektet fått bestillinger og gjennomført opplæring ”skulder ved skulder” i flere av kontorene.
Prosjektet vurderte det dit hen at summen av disse aktivitetene, både formelle og uformelle møtepunkt, fagutvikling og erfaringsutveksling, var med på å sikre det kvalitative implementerings- og overleveringsarbeidet fra prosjekt til drift.
I 2010 har prosjektet prioritert å kvalitetssikre arbeidsevnevurderinger, planarbeid og
markedsarbeid i en KVP – relasjon og gjennomført 2 fagdager med Sostjl. i NAV koblet opp mot oppfølgingsmodellen.
Våren 2010 foretok prosjektet et kvalitetsinnsyn i alle NAV kontorene. Kontorene la stort sett fram to utvalgte saker. I tillegg gjorde prosjektet et tilfeldig utvalg av ytterligere to saker for felles gjennomgang ut fra en utarbeidet sjekkliste. Resultatet av kvalitetsinnsynet våren 2010 gjorde at prosjektet fant det riktig å særskilt følge opp enkelte NAV kontor. I tillegg ble det bestilt bistand/
oppfølging fra enkelte NAV ledere.
Prosjektet gjennomførte i august/ september 2010 oppfølgingsverksted i 12 kontorer ut i fra følgende sjekkliste:
o Oppfølging/anbefalinger kvalitetsinnsyn
o Samordning/samarbeid med overlappende tjenester (samhandlingsreformen) o Målgruppeforståelse
o Rettighetsperspektivet o Tiltak stat versus kommune o Markedsarbeid
o Kompetanseområder
Det ble laget og oversendt rapport til hvert enkelt NAV kontor i etterkant av gjennomført oppfølgingsverksted.
Samarbeidspartnere og samarbeidsarenaer
God og riktig oppfølging av brukere krever gode, virksomme prosesser og koordinert innsats på mange områder. Gjennom ønske om å sikre og utvikle kvaliteten på arbeidet som ble utført, var det viktig å fokusere på de enkelte delområder og på den helheten som delområdene utgjør. Dette forutsetter gode prosessferdigheter både i samhandling med bruker og med aktuelle samarbeidspartnere.
I så måte har prosjektet vært strategisk viktig utover selve kvalifiseringsprogrammet. Dette var et felles virkemiddel iverksatt i NAV kontorene som utgjorde et forpliktende samarbeid mellom det kommunale og statlige ansvarsområdet. Kvalifiseringsprogrammet underbygger intensjonene som ligger til grunn for NAV-reformen ved at den omfatter hele bredden av NAV kontorenes samlede virkemidler for oppfølging, noe som fordrer godt integrerte tjenester på tvers av ansvarsområder.
Med dette som bakgrunn har det vært viktig for prosjektet å ha understøttet og ivaretatt arbeidet med kvalifiseringsprogrammet og påpekt viktigheten av tverrfaglig samarbeid både internt og eksternt og på ulike arenaer i løpet av prosjektperioden. Eksempler på dette er:
1. Frivillige lag og organisasjonene/ frivillighetssentralene i kommunene o Røde Kors
Samarbeidet mellom NAV Oppland og Oppland Røde Kors består i hovedsak av tre deler:
• deltakeren i KVP som en frivillig deltaker i Røde Kors aktiviteter
• tverrfaglig kompetanseheving og gjensidig utveksling av kunnskap mellom de to organisasjonene
• utforske rollene til den offentlige og den frivillige sektor, og hvordan et samarbeid om felles mål best kan finne sted
o Inn på tunet
Flere gårder har tilbud til forskjellige målgrupper.
• Tilbudet kan være språk-/ arbeidstrening, hvor brukere bl.a. kan få kunnskap om gårdsdrift, norsk mat og kultur, struktur på hverdagen og tilpasset oppfølging i det å mestre.
2. Tiltaksarrangører som har vært med på å gi deltakerne i KVP en ny sjanse:
o Jobb og muligheter.
o Oppfølgingsenheten Frisk
• Prosjektet har deltatt i anbudsrunder og utarbeidet kravspesifikasjoner ift Avklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering.
Det er viktig for et godt resultat at NAV tilbyr et individuelt tilpasset ukeprogram som gir retning for arbeid/aktivitet. Programmet skal inneholde arbeidsrettede tiltak og arbeidssøking. I tillegg kan tilbys andre tiltak som støtter oppunder og forbereder overgang til arbeid/aktivitet. Det er da viktig med godt samarbeid med andre relevante tjenester/ instanser.
I sakene som ble gjennomgått gjennom kvalitetsinnsynet hadde deltakerne sammensatt program med ulike aktiviteter. Enkelte NAV kontor hadde konkrete planer om tiltaksutvikling for å skape enda bedre ”skreddersøm” innenfor KVP. I mange tilfeller er det behov for trening, fysisk aktivitet i tillegg til arbeidstrening. Dette bør helst skje parallelt og kunne ha tilbud om følgende tjenester:
o Fysiotek - over halvparten av kommunene i Oppland har etablert fysiotek Aktiv.
o Aktiv folkehelse - relevante spørsmål i arbeidet med et tilpasset program/aktivitetsplan i samarbeid med deltakerne i KVP:
- Hva har kommunen av brukbare folkehelsetiltak som kan brukes?
- Hva slags tiltak kan igangsettes?
Prosjektet har også påpekt viktigheten med kontakt med det lokale næringsliv. Det har vist seg at for å få deltakerne ut i arbeid aktivitet er det viktig å ha arbeidstrening nærmest mulig ordinært arbeid. Det forutsetter at man kan ta i bruk vanlige arbeidsplasser som kvalifiseringsarena.
Avvik fra planer (jf. prosjektplanene)
Prosjektet har fanget opp avvik i oppfølgingssamtaler med NAV leder og/eller fagansvarlig og i rapporteringspunkter. Eventuelle avvik har blitt håndtert i samråd med NAV leder (og eventuelt i partnerskapsmøter). Vårsemesteret 2010 hadde prosjektet i stor grad fokus på avvikshåndtering hvor resultatmålene for KVP ble ivaretatt:
o Organisering av KVP – arbeidet (Det er etablert hensiktsmessige løsninger og tiltak i forbindelse med en varig overgang fra prosjekt til drift)
o Resultatoppnåelse og statistikk (Alle NAV kontor når måltallet for 2010) (KVP er et godt kjent tiltak og tilgjengelig for alle som fyller kriteriene i loven)
o Kvalitetsutvikling; rutiner og system (Alle program er tilfredsstillende dokumentert)
o Oppfølging av deltagere på kvalifiseringsprogram (Alle brukere i KVP har individuelt tilpassede program) (Arbeidet med KVP er samordnet med relevante satsninger (arbeid- og psykisk helse, folkehelse, boligsosialt arbeid, økonomisk rådgivning og rus)
o Fra prosjekt til drift (Det er etablert et felles statlig og kommunalt eierskap lokalt)
o Samarbeid med interne/eksterne aktører om kvalifiseringsprogrammet (KVP er en integrert del av markedsarbeid og tiltaksutvikling)
o Kompetansebehov og oppfølging fra prosjektet i 2010 (Kommunene får tilstrekkelig vedlikeholds- og veiledningsstøtte) (Kommunene har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å videreføre KVP uten prosjektstøtte)
o Hvem har NAV kontoret planlagt skal delta på neste opplæring?
o Hva ser kontoret for seg som den største utfordringen i forhold til kvalifiseringsprogram?
o Nettverk, fagdag og fagutviklingsprogram - aksept for å frigjøre ressurs
Hovedmålsetting har vært å nå måltallene, sikre kvalitet og bidra til en sikker overlevering til linjeorganisasjonen for de respektive kommuner, samt fylket som helhet.
Endringer og avvik i milepæler ble underveis håndtert av prosjektleder i samarbeid med NAV leder.
Fylkesprosjektet har rapportert månedlig til NAV - direktøren i Oppland i forhold til måltallsoppnåelse, og implementerings- og overleveringsstatus.
For øvrig ha NAV kontorene rapportert hver måned til Arbeids- og velferdsdirektoratet, og fylkene det samme tertialvis.
Vesentlige/ kritiske avvik som kunne få uønskede og/ eller alvorlige konsekvenser for gjennomføring av prosjektet (oppnåelse av totaltallet på 349) ble rapportert og drøftet med fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen ved NAV Oppland.
Kapittel
4 Kvalitetsbeskrivelse
Beskrivelse av kvaliteten i NAV kontorets arbeid med kvalifiseringsprogrammet
Siden overordnet målsetning (1 av 2) for prosjektet har vært å sikre god faglig kvalitet i NAV kontorene sitt arbeid med KVP, gjennomførte Fylkesprosjektet et kvalitetsinnsyn for å skaffe en oversikt og status over det kvalitative arbeidet som utføres i fylket knyttet til ordningen. Prosjektet så Kvalitetsinnsynet som et ledd i helhetlig kvalitetsutvikling jf. Kvalitetsstrategien ”…Og bedre skal det bli!” . Der ”anbefales tiltak som kan understøtte kontinuerlig forbedring av tjenestene. Dette vil styrke implementering av eksisterende kunnskap. Samt bidra til å skape nye tjenester i tråd med ny kunnskap og endrede behov hos brukerne og i samfunnet for øvrig.”
Fylkesprosjektet gjennomførte besøk og kvalitetsinnsyn i enkeltsaker i kvalifiseringsprogrammet ved alle NAV kontor i Oppland våren 2010. Ved hvert kvalitetsinnsyn presenterte kontorene i gjennomsnitt 2 saker med gjennomgang av sentrale dokumenter både i saksmapper og i datasystemet Arena. I tillegg ble andre KVP – saker gjennomgått og muntlig drøftet med utgangspunkt i samtalemal, uten systematisk saksgjennomgang. Gjennomføringen av kvalitetsinnsynet var mellom KVP – medarbeidere i NAV, leder var til stede flere steder, og prosjektmedarbeidere/veiledere fra Fylkesprosjektet. Fylkesprosjektet har skrevet rapporter fra hvert møtepunkt med presentasjon og drøftinger av funn. Disse rapportene ligger til grunn for beskrivelsen av den kvalitative statusen under.
Vurdering av målgruppe
I enkeltsakene som ble gjennomgått kommer det frem at formålsparagrafen ivaretas i forhold til hvem som tas inn i program. Det er enkelte kontorer som vurderer inntaket til KVP strengere enn andre. Dette knyttes i all hovedsak til den skjønnsutøvelsen som er gitt innenfor lovverkets rammer.
Programinnhold
Ingen av deltakerne i KVP som ble vurdert har like innholdsprogrammer. I sakene som ble gjennomgått hadde flere av deltakerne et sammensatt program med ulike aktiviteter, både kommunale og statlige. Enkelte kontorer har konkrete planer om tiltaksutvikling for å skape enda bedre ”skreddersøm” innenfor KVP. Kontorene vektlegger at tjenestemottaker deltar aktivt for å finne passende tiltak. Dokumentasjon av brukermedvirkning gjøres gjennom bruk av egenvurderingsskjema og i skriftlige notater. Enkelte kontorer trakk frem at signering av vedtak, aktivitetsplaner etc. var en del av dette dokumentasjonsarbeidet.
Oppfølging
Oppfølgingen av flere av deltakerne som ble gjennomgått er tett og ute der bruker befinner seg i sin hverdag eller praksis. Dette gjøres både av NAV – veiledere og tiltaksarrangører. Flere veiledere gir uttrykk for at de ikke har kapasitet til å gjennomføre den tette oppfølgingen de gjerne skulle gjort og som deltakerne har behov for å sikre progresjon. Samarbeid utenfor NAV kontoret med andre kommunale tjenester eller eksterne instanser varierer fra kommune til kommune.
Avslutning av program
Etter endt program er overgang til arbeid og aktivitet høy. 38 % går til arbeid (hel eller deltid). 8 % går over i ordinær utdanning skole. Nærmere 5 % går over til statlige arbeidsrettede tiltak. 26 % over til AAP (arbeidsavklaringspenger). Kun 3 % til uførepensjon og 8 % tilbake til økonomisk sosialhjelp. En del kontorer hadde ikke skrevet avslutningsvedtak og heller ikke vurdert utgivelse av deltakerbevis.
Kapittel
5 Overføring til linjeorganisasjonen
Beskrivelse av arbeidet med overføring av Kvalifiseringsprogrammet til ordinær drift Status
KVP - prosjektet har vært driftet av to styringslinjer, Fylkesmannen og NAV Oppland. I god tid før prosjektavslutning fant vi behov for å synliggjøre og foreslå løsninger som kunne sikre oppfølging og videre utvikling av kvalifiseringsprogrammet. Leder og medarbeidere tok dette tidlig opp med både NAV kontorene og de to styringslinjene. Vi hadde bl.a. våren 2010 en samling – ideutveksling – i forhold til målene kvantitet, kvalitet og overgang fra prosjekt til drift (jfr. vedlagte iderapport).
Prosjektet har understøttet aktiviteter i NAV kontor ved å:
o Drifte implementeringsprosessene med tanke på å overføre prosjektet til linjeorganisasjonen
o Utvikle og drifte læringsarenaer
o Implementere Kvalitetsstrategien ”og bedre skal det bli”
o Drive prosessveiledning/ prosessledelse lokalt
Prosjektets aktivitetsplan synliggjør spesielt hvordan dette ble løst gjennom lokale drøftingsmøter og understøttende aktiviteter/kompetanseutvikling. Prosjektet har i 2010 hatt spesielt fokus på arbeidet med kvalifiseringsprogrammet med tanke på god overgang fra prosjekt til ordinær drift i linjen. I den anledning har man fulgt opp følgende arenaer:
o Styringsgruppe for prosjektet o NAV Forum
o Lederforum NAV Oppland
o Arbeidsgruppe for samordning av opplæringsplan mellom NAV fylke og Fylkesmannen o Videreføring av ”Faglig forum” enten som eget faglig nettverk eller som integrert del av
”eksisterende” faglige nettverk
Viktige tiltak som ble gjennomført, igangsatt og fulgt opp:
o Sikre at KVP-veiledere deltar på tiltaksnettverk og markedsnettverk
o Tydeliggjøre at KVP både er en sikring av livsopphold og en garanti fra NAV om en spesiell tilpasset innsats (ytelse etter Lov om sosiale tjenester i NAV og NAV lovens § 14a) o Ansvarsfeste rapporteringen i tilknytning til KVP både i NAV Oppland og hos
Fylkesmannen
o Gjøre ”nye KVP koster” på fylkesnivå kjente for de mest sentrale KVP-veiledere
Foruten disse tiltakene ble vektlagt viktigheten av prosjektgruppens evne til å støtte, veilede og motivere NAV kontorene, jfr. prosjektets mandat.
Tiltak/ videre organisering
Som et ledd i planlegginga med overføring av kvalifiseringsprogrammet til linjeorganisasjonen har vi diskutert mulige løsninger for hvordan dette arbeidet skal videreføres etter at prosjektet er avsluttet. Det er viktig å få synliggjort og sikre en organisatorisk modell som ivaretar forvaltningen, oppfølgingen og utviklingen av Kvalifiseringsprogrammet.
Organisatoriske løsninger per i dag:
Styringslinjene i NAV
Det er to styringslinjer i NAV-reformen: En linje går fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til NAV - fylke/ NAV kontoret, og en linje går fra Arbeids- og velferdsdirektoratet via fylkesmennene til kommunene/ NAV kontorene.
NAV Fylke har et ansvar for den totale oppgaveløsningen i fylket (resultat og tjenesteutvikling) og et overordnet ansvar for den samlede kompetanse og kvalitetsutvikling i alle enhetene. Fylket har videre ansvar for å koordinere opplæringstiltakene i fylket i en felles kompetanseplan og i tillegg har fylket et spesielt ansvar for tilføring av nødvendig kompetanse ved innføring av nye arbeidsmåter, regelverksenderinger og lignende.
Fylkesmannen (FM) er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og Regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. Fylkesmannen skal bidra til å samordne, forenkle og effektivisere den statlige virksomhet i fylket, og fremme best mulig samarbeid mellom kommunene og den lokale statsforvaltningen.
Fylkesmannen skal medvirke til gjennomføringen NAV-reformen i samarbeid med NAV Fylke, herunder medvirke til at det skjer som et likeverdig samarbeid mellom stat og kommune.
Fylkesmannens ansvar i forhold til de sosiale tjenestene i kommunene er uendret, men ansvaret må i relasjon til NAV-reformen ivaretas i en ny kontekst.
I samarbeidet har det vokst fram et felles ønske for å lykkes med Kvalifiseringsprogrammet.
Partene har i stor grad opparbeidet en felles rolleforståelse, og det er utviklet et bedre samarbeid og en bredere kompetanse.
Målene for arbeidet med Kvalifiseringsprogrammet ble besluttet til å dreie seg om kvantitet, antall deltaker i program, kvalitet, kvalitativt gode tjenester og tilrettelegging for overføring fra prosjekt til drift. Måltallene ble på oppnådd både for 2008 og 2009 og kvaliteten på arbeidet utviklet seg i positiv retning.
Oppsummering og forslag til veien videre:
Samarbeidet mellom NAV fylke og Fylkesmannen bør videreføres og videreutvikles. Gjennom god kommunikasjon og samhandling bør det jobbes samlet ut mot NAV kontorene på områder som berører begge parter.
Fylkesmannen i Oppland har hovedansvaret for politikkområdet (pådriver) og har samtidig fagansvaret ut mot kommunene. Samarbeidet med NAV fylke må videreføres og utvikles videre i forhold til å løse felles oppdrag, forankring i kommunen (politisk og administrativ ledelse), NAV fylke og NAV lederne. Det anbefales å utarbeide en samarbeidsavtale mellom styringslinjene (se forslag som vedlegg). Videre er det nødvendig at Fylkesmannen opprettholder ”trykk” når det gjelder aktivitetsnivå og kompetanse – både vedlikehold og utvikling.
NAV fylke har et medvirkningsansvarlig for ordningen, jfr. fylkesdirektørens statlige ansvar for den totale oppgaveløsningen i fylket (resultat og tjenesteutvikling) og overordnede ansvar for den samlede kompetanse og kvalitetsutvikling i NAV kontorene. Herunder følger ansvar for utvikling og tjenesteleveranser innenfor behovsvurderinger (§14a), arbeidsevnevurderinger (AEV), tiltak, marked mv, som er i nær relasjon til Kvalifiseringsprogrammet.
NAV Fylke og Fylkesmannen må i 2011 løse et felles oppdrag på styringsnivå, hvor kompetanse, forankring og partnerskapet mellom kommune og stat er drivere. Dette innebærer at NAV fylke må videreføre samarbeidet på oppfølging og kompetanseutviklingsarbeidet med Fylkesmannen, og at man utvikler både tiltak og arenaer slik at dette ivaretas i en forutsigbar struktur med tydelig ansvar og rolle(r). Imidlertid må aktiviteter og leveranser på området integreres på en slik måte at
ordningen ikke fremstår som særegent, men som en sentral del av NAVs oppfølgingsmetodikk.
Dette fordrer at linjene innenfor sine ansvarsområder enes om felles tangeringspunkter og vurderer etablering av et formalisert samarbeid, eksempelvis felles kompetanseplan på overlappende satsningsområder (KVP, rus, psykisk helse og boligsosialt arbeid) Partssamarbeidet bør i størst mulig grad sikre at linjene fremstår som samordnet og at kommunikasjonen i de enkelte linjene er koordinert på en slik måte at styringssignaler (NAV) og prioriteringer/ anbefalinger (FM) innenfor ordningen er samstemte i begge linjer. Denne type samarbeid vil fremme muligheten for styrket måloppnåelse og koordinerte tjenester til NAV kontorene.
I prosjektperioden er det gjennomført partnerskapsmøter med utgangspunkt i en
partnerskapsavtale. Det ansees som særlig hensiktsmessig at det felles kommunale og statlige eierskapet i kvalifiseringsprogrammet tydeliggjøres i partnerskapsavtalen, ikke minst i forhold til hvilke mål og ressurser som legges til grunn for ordningen i NAV kontoret. Det bør være partnerskapets felles ansvar å utarbeide en slik presisering i partnerskapsavtalen og
fylkesdirektøren i NAV oppfordres til å ta et initiativ til dette. Et viktig ledd i denne sammenheng vil være at Fylkemannen samarbeider om å tydeliggjøre styringssignalene overfor kommunene på dette området.
I fellesskap bør Fylkesmannen og NAV fylke sikre ”påtrykk” ovenfor kommunene for tilrettelegging av differensiert prekvalifiserende tiltak/ lavterskeltilbud med tanke på motivasjon og mestring.
Partnerskapet blir en viktig samarbeidsarena hvor KVP fortsatt er et aktuelt tema.
Fra prosjekt til drift – hva med KVP etter 31.12..2010
Kvalifiseringsprogrammet har vært prosjektorganisert fram til 31.12.2010. Fra 2011 forvaltes ordningen i ordinær linjeorganisasjon. Grunnlaget for å sikre god drift i linjeorganisasjon bygger på de løsninger som er generert i prosjektperioden, både organisatorisk og utviklingsmessig. I den sammenheng blir det derfor viktig at den fremtidige strukturen for videre oppfølging av ordningen, bygger på det grunnlaget som er skapt i prosjektperioden og blir en del av den ordinære driften, ikke minst for å sikre nødvendig samordning mellom fylkesmannslinjen og NAV fylkeslinjen.
Dette forutsetter at det etableres noen tiltak for å sikre samhandlingen og samarbeidet mellom Fylkesmannen og NAV Oppland:
o Dedikerte personer o Formaliserte møtearenaer
Samarbeidet om utvikling av oppfølgings- og kompetanseområdet bør formaliseres og videreføres.
Det er viktig å sikre relevant kompetanse, ”sosialfaglig” kompetanse, markedskompetanse og kjennskap til kommunale og statlige tiltak/virkemidler (herunder bestillerkompetanse og kravspesifikasjoner).
Det blir viktig å fortsatt samarbeide tverrfaglig for å kunne utvikle helhetlig oppfølging. Det bør formaliseres samarbeid med:
o det lokale næringsliv o tredje sektor
o overlappende tjenester som helsetjeneste, psykologisk/psykiatrisk tjeneste, rusbehandling og andre kommunale tjenester
o tiltaksleverandører
NAV fylke arbeider med en utvikling av kompetanse innen oppfølging og veiledning. Parallelt er det i Arbeids- og velferdsdirektoratet via Fylkesmannen utviklet en egen oppfølgingsmetodikk for veiledere som har ansvar for KVP. Denne metodikken må integreres i NAVs øvrige
oppfølgingsmetodikk. Begge styringslinjene er opptatt av å videreutvikle metode for oppfølging av brukerne uavhengig av hvilken ytelse bruker mottar.
Oppfølgingsregime 2011
Kvalifiseringsprogrammet er en hovedpilar innenfor den nasjonale fattigdomssatsingen. Den politiske prioriteringen av kvalifiseringsprogrammet medfører fortsatt et behov for å følge gjennomføringen av ordningen utover 2010.
Kvantitativ rapportering til Arbeids- og velferdsdirektoratet
I forbindelse med tildelingen av de kommunale tilskuddene til dekking av merkostnader ved kvalifiseringsprogrammet, bør det stilles krav om at kommunen, ved NAV leder, rapporterer månedlig på enkelte hovedstørrelser og tertialvis på mer utfyllende opplysninger til Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Rapportering bør foregå ved spørreverktøyet QuestBack. I tillegg til ordinære
rapporteringskanaler bør det sendes kopi til kommunen. NAV kontoret bør periodisere aktiviteten for 2011, og legge dette til grunn for resultatoppfølgingen. NAV fylke bør i
partnerskapet med kommunene drøfter Kvalifiseringsprogrammet som særskilt måleindikator i målekortet (eksempelvis andel i program, søknader, vedtak og overgang til arbeid og
aktivitet).
Rapportene bør benyttes i direktoratets og departementets løpende oppfølging av hvordan ordningen fungerer.
Rapportering i KOSTRA
Personer som har mottatt kvalifiseringsstønad i løpet av året innrapporteres i tjenesteskjema 11C. (Registreringsskjema for kvalifiseringsordningen). Det skal også rapporteres i skjema 8 (Personell og virksomhet i sosialtjenesten pr. 31.12.). For regnskapsrapporteringen er det innført en egen KOSTRA-funksjon 276 (Kvalifiseringsordningen) som omfatter inntekter og utgifter som er knyttet til den nye Lov om sosiale tjenester i NAV. Selve
kvalifiseringsstønaden som utbetales til deltakerne i programmet knyttes til art 089 (Trekkpliktig, oppgavepliktig, ikke arbeidsgiveravgiftspliktig lønn).
Kapittel
6 Oppnådde resultater
En vurdering av oppnådde resultater (fylke/ lokalt) i forhold til planer og mål:
Kvalitet
Som nevnt tidligere har ”å sikre kvalitativt gode innholdsprogrammer” vært et av overordnede målsetningene for prosjektet. For å kunne vurdere det kvalitative arbeidet som utføres innenfor KVP i Oppland gjennomførte Fylkesprosjektet kvalitetsinnsynet med systematisk gjennomgang av enkeltsaker (se vedlegg med mal fra kvalitetsinnsynet). Det kommer tydelig fram i kvalitetsinnsynet at de aller fleste kontorene er ryddige i saksbehandlingen og dokumenterer oppfølgingsarbeidet som utføres. Siden det viste seg at langt over halvparten av alle kontorene har mangelfulle rutiner eller rutiner som bør oppdateres, anbefales det at rutiner for KVP – arbeidet gjennomgås ved det enkelte kontor.
Prosjektet utarbeidet en håndbok med rutinebeskrivelser og maler for arbeidet. Håndboken ble oversendt elektronisk til alle kontorene.
Det var positivt at nærmest ingen av kontorene hadde utfordringer knyttet til overholdelse av søknads- og vedtaksfrister i fylket. Kontoret som opererer med søkerliste har halvert denne siden jul og oppfordres til å fortsette dette arbeidet. Det anbefales å skrive vedtak eller avslutnings- /stoppvedtak i de tilfellene dette manglet omgående. I all hovedsak viste kvalitetsinnsynet at dokumentasjon av arbeidet som gjøres er god, men enkelte kontorer hadde et forbedringspotensiale på dette området. Kontorene som gjennomførte omfattende dobbeltregistrering ble bedt om å drøfte hvilket saksbehandlingsverktøy som skal benyttes for å unngå ekstraarbeid. I alle sakene som ble vurdert forelå en arbeidsevnevurdering. I all hovedsak var disse av (svært) god eller tilfredsstillende kvalitet. Bruk av kildehenvisning kan tydeliggjøre hvor informasjonen er hentet fra når dette er aktuelt. Generelt var kildehenvising lite brukt.
I alle sakene som ble gjennomgått var egenvurderingsskjema benyttet som et viktig ledd i å involvere bruker i egen sak. Det kommer fram i kvalitetsinnsynet at skjemaet brukes aktivt som metode og verktøy for systematisk innhenting av brukerens erfaringer og egenopplevde livssituasjon. Brukermedvirkning dokumenteres i tillegg til i egenvurderingsskjemaene i notater og ved signering av vedtak, aktivitetsplaner etc. Bevisstheten omkring å dokumentere brukermedvirkning kan forbedres hos den enkelte veileder. Individuell plan (IP), er en rettighet som skal tilbys alle KVP - deltakerne, og det bør dokumenteres at dette er gjort, også for dem som takker nei. Nær sagt alle kontorene hadde mangelfull dokumentasjon knyttet til arbeidet med IP.
Dette bør forbedres noe som kontorene selv anså som viktig.
Et av suksesskriteriene som ligger til grunn for KVP, er at det skal være basert på individuell skreddersøm. I kvalitetsinnsynet kom det fram at ingen av deltakerne i KVP som ble vurdert, har like innholdsprogrammer, og dette viser at den enkelte tjenestemottaker er individuelt ivaretatt. Det er positivt at enkeltkontorer tar initiativ til å utvikle KVP – tiltak. For å skape varierte og individuelle programmer er det nødvendig med samarbeid med øvrige kommunale tjenester i og utenfor NAV, og andre offentlige og private aktører. Det gjelder også særlig i forhold til oppfølging av deltakerne siden det kan være ressurskrevende. Behovet for tett og koordinert bistand er en av forutsetningene for å få retten til KVP. Kvalitetsinnsynet viser at flere deltakerne får tett oppfølging. I stor grad brukes tiltaksarrangører for å få til dette, eller at veileder prioriterer å ha tettere oppfølging av noen få KVP – deltakere. Flere veiledere utrykker at kapasitetsutfordringer er en hindring for å gi alle individuell oppfølging i den grad behovet vurderes. Det varierer i stor grad fra kontor til kontor hvor godt kontorene samarbeider med eksterne aktører. Enkelte kontorer trekker frem at samarbeidet med øvrige kommunale tjenester var bedre og mer systematisk før NAV – etableringen. Det anses som viktig at leder bidrar til å etablere gode samhandlingsformer, spesielt innenfor kommunens tjenester som helhet for å øke integrasjonen.
I kvalitetsinnsynet kom det fram at svært få kontorer har diskutert betydningen av den nye formålsparagrafen. Det vurderes som hensiktmessig å drøfte formålsparagrafen i fellesskap og dens betydning i kontoret sin praktiske hverdag. Dette gjelder blant annet i forhold til at barneperspektivet har kommet tydelig inn i lovverket. Enkelte kontorer har ikke et bevisst forhold til det. Ved å legge til rette for systematisk erfaringsutveksling og refleksjon over praksis, vil dette kunne være et direkte tiltak som anbefales for å styrke veilederen i sitt arbeid.
KVP utfordrer ulike fagmiljøer og profesjoner og legger grunnlag for å bygge en profil for fremtidens NAV – medarbeider. I kvalitetsinnsynet kommer det fram at en stor andel kontorer går i denne retningen og organiserer KVP – arbeidet bredere ved at flere veiledere får oppfølgingsansvar. Det er sårbart når en person eller en liten gruppe ved et større kontor har alt ansvaret for KVP. Det er flest kommunalt ansatte som jobber med KVP, derfor vurderes det som viktig at det legges til rette for tverrfaglig samarbeid i kontorene. Dette gjøres i ulik grad i dag og varierer fra kontor til kontor.
De aller fleste kontorene har utskrivinger av program. Hovedintensjonen med KVP var i sin tid at økonomisk sosialhjelp ikke var et alternativ etter endt program. Derfor er det svært positivt at kun en liten andel har gått tilbake til økonomisk sosialhjelp og at flere har kommet ut i arbeid og aktivitet.
Konklusjon
I de sakene som ble gjennomgått vises både kvalitativt godt arbeid og at brukers individuelle behov ivaretas. Kontorene anbefales å oppdatere eller etablere gode, skriftlige, rutiner for KVP – arbeidet.
Det anses som positivt at flere veiledere har KVP som sitt arbeidsområde. Det bør legges til rette for tverrfaglig samarbeid, både i og utenfor kontoret, for å stimulere til helhetlig tenking og oppfølging rundt den enkelte tjenestemottaker.
Kvantitet
Overordnet målsetting (1 av 2) til prosjektet har vært å sikre at NAV kontorene når måltallene sine.
Prosjektet har månedlig jobbet systematisk med tallene. Ved å ha en god oversikt over kontorenes aktivitetsnivå har prosjektet kunne prioritere, planlegge og yte treffsikker og skreddersydd bistand lokalt.
Etter innføringen av måltall økte antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet betydelig i løpet av tredje tertial 2008. I 2008 var måltallene for Oppland 200. Ved utgangen av året ble det endelige resultatet 197. Oppland gikk ut av året med 3 deltakere bak planlagt aktivitet. Økningen deltakere fra august til desember i 2008 var på over 160 deltakere og i januar 2009 lå Oppland 11 foran planlagte måltall. I 2009 var måltallet for Oppland 337 og ved utgangen av året var det 383 deltakere i kvalifiseringsprogrammet. I 2010 er det gjennomsnittlige måltallet for Oppland 349, og per september 2010 er det gjennomsnittlige resultatet 381 deltakere i kvalifiseringsprogrammet.
Volummessig har Oppland hatt god måloppnåelse, og ligget foran planlagt aktivitet i om lag hele prosjektperioden. Underveis viste det seg at kontorene etablerte KVP som en del av den operative driften i ulikt tempo. Dette kan knyttes noe til etableringstidspunkt til NAV-kontoret ved at det ble mye med KVP i tillegg til alt det andre nye, eller generelle organisatoriske utfordringer i kontorene.
Dette har gitt utslag i at enkelte kontorer over lengre perioder ikke har kommet opp på planlagt aktivitetsnivå og jevnt ligget under.
Med blant annet dette som bakteppe ble det gjennomført en omfattende risikovurdering basert på resultatmålene for 2010. Prosjektet iverksatte tiltak med utgangspunkt i risikovurdering. For å bidra til at ”alle NAV kontorene når måltallet for 2010” ble Mål- og disponeringsbrev (MD), embetsoppdraget til Fylkesmannen (EM) og resultatmål for lederne presentert i partnerskapsmøtene, i NAV forum, i møte med NAV lederne og medarbeidere med ansvar for KVP.
Prosjektet benyttet NAV etatens risikoidentifikasjon og analyseverktøy for å foreta en karlegging av risiki. Modellen nedenfor viser analysen innenfor faktoren manglende måloppnåelse mht.
identifikasjon og vurdering.
Risiko nr
Risiko for manglende måloppnåelse
Evt merknader / utdyping av den identifiserte risikoen
R1
KVP gis ikke tilstrekkelig
prioritering i NAV kontoret Manglende måloppnåelse
R2
Manglende organisering,
samordning og prioritering Manglende måloppnåelse
R3
KVP er ikke forankret hos kommunal ledelse (politisk/
administrativt)
Manglende måloppnåelse
R4
Nyrekruttering Rekrutteringsproblemer og uproduktivitet
R5
Nedprioritering av KVP ved overgang fra øremerket tilskudd til rammeoverføring
Manglende måloppnåelse og svekket mulighet for opprettholdelse av tiltaket i en driftsfase
R6
Underforbruk av rettigheter
Lav informasjonsgrad ift informasjonsplikten og dårlig motivasjon ved inntak
R7
Måltall oppfattes som maksimum og ikke minimum
Måloppnåelse uten fleksibilitet og lavt rettighetsivaretagelse
NAV kontorets ansatte og andre samarbeidspartnere
med oppfølgingsansvar har Lav måloppnåelse R8 ikke tilstrekelig kompetanse
Moderat
Sannsynlighet
Konsekvens Svært
stor
Stor
Moderat
Liten
Meget liten
Ubetydelig Lav Alvorlig Svært
alvorlig
Risikovurdering
Chart Title
R5
R4
R3
R2 R1
R6
R7 R8 Gj.snitt
Categ ory (X) Axis
Value (Y) Axis
Modell 1 – Risikianalyse - manglende måloppnåelse
Med utgangspunkt i analysen gjennomførte prosjektet en rekke tiltak, både overordnet og direkte i beslutningslinjen til ordningen. Eksempelvis:
• Presentere MD/EM og resultatmål for lederne. Forankring i NAV forum. Utarbeide en god og praktisk oversikt over KVP-midler også med helhetlig sosialøkonomisk for viktigheten av å ha mange i program
• Sikre god arbeidsflyt for å skape effektivitet og trygghet - forenkle, universalitet, tydelighet og ledelse. Koble på BIP – prosess for ” Beste interne praksis”?
• Tema på partnerskapsmøter og i ledersamlinger og NAV forum
• Nå ut med forståelse til potensielle brukere - sikre at brukere søker selv - lar de gode nyhetene/ erfaringene spres. Sikre rutiner før 6 og 3 mnd før utgang
• Tema i partnerskapet for å skape forankring hos eierne, spesielt administrativ og politisk ledelse i kommunene. Tilby NAV lokal deltakelse på informasjonsarenaer med politisk og administrativ ledelse. Ta utgangspunkt i målekortet og resultater derfra i møte med NAV lokalt. KVP - lotteri for kontor med flest ut i jobb og aktivitet
• Kunne gi tilbud om KVP til alle som har rettigheter - interne grensesnittdrøftinger på ansvar ift andre grupper, OT, AAP osv., samt rettighetsavklaringer
• Løpende resultatoppfølging pr. måned (fylkes- og lokalnivå)
• Skape god samhandling med kompetanseteamet for at KVP i varetas i opplæringsløp
• Informere eksterne samarbeidspartnere om KVP
Konklusjon
Som tiltakene fra risikoanalysen viser, har prosjektet jobbet bredt med ulike oppgaver og mot forskjellige mottakere, for å oppnå at kontorene skal nå sine måltall. Ut i fra resultatene i hele prosjektperioden kan man i stor grad si å ha lykkes med å nå tildelte måltall for fylket som helhet.
Da måltallene kom ble de ulikt mottatt lokalt. Det var viktig å vise nødvendigheten av et visst volum for å kunne gjøre seg erfaringer å bygge videre på ved prosjektets oppstart. Prosjektet har utover i prosjektperioden brukt mer tid på innholdsprogrammer og kvalitet i sitt arbeid. Resultatene fra QuestBack og kvalitetsinnsynet viser at mengde ikke trengte å gå utover kvaliteten
Fra prosjekt til drift
Ramme for implementering
Det rår store forventninger til en god overgang fra prosjekt til ordinær drift. Prosjektet har arbeidet med implementering av kvalifiseringsprogrammet i ca 2,5 år og samtidig hatt omfattende arbeidsoppgaver i forhold til at kontorene skulle nå sine måltall og samtidig levere god kvalitet.
Samtidig skulle prosjektet arbeide ut ifra at Kvalifiseringsprogrammet også er Regjeringens viktigste virkemiddel i kampen mot fattigdom. Formålet med Kvalifiseringsprogrammet er å bidra til at flere i målgruppen (langtidsmottakere av sosialhjelp som hovedinntektskilde) kommer i arbeid eller aktivitet i alle fall bidra til bedre arbeidsmarkedstilknytning og levekår for denne målgruppen med store og sammensatte problemer.
Å ha fokus på måltall og kvalitativ gode program for den enkelte deltaker har resultert i at en stor del av brukerne/deltakerne har gått over i ordinært arbeid i hel - eller deltid, økt aktivitet og eller ordinært skole/utdanningsløp. Implementeringen og den praktiske jobbingen med kvalifiseringsprogrammet skjedde samtidig med at en god del NAV kontorer var i etableringsfasen og måtte konkurrere med andre oppgaver i NAV kontoret. Kvalifiseringsprogrammet var det første ektefødte barn i NAV kontoret, etablert som et fellesprosjekt mellom Fylkesmannen og fylkesdirektør – to styringslinjer – som i fellesskap og gjennom et godt samarbeid var prosjektansvarlig.
Leveranse
Ved oppstart hadde prosjektet sterkt fokus på høy aktivitet i antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Samtidig ble vektlagt stor kompetansetilførsel ut til medarbeiderne i NAV kontorene. Etter hvert så prosjektet behov for å sikre kvalitet i de tjenestene/tiltakene deltakerne ble tilbudt.
Prosjektet gjennomførte kvalitetsinnsyn i alle kontorene og gitt tilpasset opplæring i forhold til hvor langt det enkelte kontor hadde kommet i utarbeidelse av arbeidsevnevurderinger, planer/program, bruk av IKT, god, tett nok oppfølging og organisering av arbeidet.
For å komme raskt i gang ble det ofte at ansatte fra tidligere sosialtjenesten fikk fortsette med det arbeidet de kjente til fra før. Da dette er en oppgave for NAV kontoret var det viktig å forankre og integrere dette arbeidet i hele kontoret både hos ledere og medarbeidere. I den senere tid har arbeidet blitt fordelt på flere veiledere og det jobbes mer tverrfaglig både internt og eksternt. Det fører til økt kvalitet og mer treffsikre/skreddersydde program/planer for den enkelte deltaker.
Arbeidet med kvalifiseringsprogrammet er et felles ansvar på tvers av kommune og stat. I Oppland er det etablert et godt samarbeid mellom kommune og stat lokalt. Likeledes er det har man fått på plass velfungerende samarbeid mellom NAV fylke og Fylkesmannen både på styrings- og fagnivå.
Fylkesprosjektet har også oppnådd gode resultater i forhold til antall deltakere i arbeid, utdanning og arbeidsrettet aktivitet.
I forbindelse med at prosjektet avsluttes er det ovenfor styringsgruppen skissert hva som er viktige prioriteringer i avsluttende fase – suksesskriterier overgang fra prosjekt til ordinær drift.
Status og gjennomførte aktiviteter 2010
Kvalifiseringsprogrammet ble gjort tilgjengelig fra november 2007 i etablerte NAV kontor.
Rekrutteringen til KVP startet først for fullt i løpet av høsten 2008. Da ble Kvalifiseringsprogrammet prosjektorganisert og et tett samarbeid mellom Fylkesmannen og NAV fylket etablert. NAV fylke og Fylkesmannen har gjennom Fylkesprosjektet et felles ansvar for å være lokale pådrivere for implementering og gjennomføre kompetanseutviklingstiltak.
Ved utgangen av 2009 var det 380 aktive kvalifiseringsprogramdeltakere i Oppland, og fylket hadde for 2009 en måloppnåelse på 113 prosent. For 2010 er beregnet gjennomsnittlig måltall 349 deltakere. Det var 378 deltakere i KVP pr. 31.10.2010.
Hovedmålsetting for Fylkesprosjektet i Oppland 2010 var å nå måltallene, sikre kvalitet og bidra til en sikker overlevering til linjeorganisasjonen for de respektive kommuner, samt fylket som helhet.
Med utgangspunkt i resultatmålene ble det foretatt en omfattende risikoanalyse i januar 2010. I overgangen fra prosjekt til drift fremkommer det i risikoanalysen at de største utfordringene i hovedsak er knyttet til:
o Redusert fokus fra ledelsesnivå o Prioritering i statlig linje
o Prioritering fra ledelsen ved NAV - kontorene o Lokalpolitisk prioritering
o Ressursknapphet
o Manglende oppfølging o Redusert tverrfaglig innsats
o Redusert tilgang på arbeidsrettede tiltak o Partnerskapet
o Kommunal vs statlig ansvar o Knappe kommunale ressurser
o Kompleksiteten ved manglende integrerte saksbehandlingsverktøy o Kompetanse
o Arena
o Mangelfull kunnskap om tiltak og virkemidler o Oppfølgings- og veiledningsmetodikk
Resultatet av risikoanalysen la grunnlaget for følgende hovedaktiviteter som Fylkesprosjektet gjennomførte i løpet av første halvår 2010:
o Fagdag for NAV – ledere og fagansvarlige ble avholdt i februar 2010 Tema: Muligheter og utfordringer 2010, resultatmål og aktiviteter
o Samtale med NAV - leder og KVP – medarbeider etter strukturert mal med utgangspunkt i resultatmålene. Gjennomført i alle kontorer i februar/mars 2010 Målsetning: Kartlegge bistandsbehov og den generelle KVP - statusen ved det enkelte kontor for å planlegge løpende aktiviteter i 2010
o Nettverkssamlinger i regioner mars og juni 2010
Målsetning: Nettverksbygging, erfaringsutveksling og deling av gode grep Tema: Hva kan et program være og hva er godt nok?
o Fagdag for hele Oppland i februar Tema: Ny lov om sosiale tjenester i NAV
o Fagdag for hele Oppland i april for satsinger med overlappende målgrupper.
Tema: Ungdom, Kvalifiseringsprogrammet, Arbeid og psykisk helse, Boligsosialt arbeid og Rus
o Kvalitetsinnsyn i enkeltsaker i hvert NAV – kontor ble gjennomført i april 2010. Ved hvert kvalitetsinnsyn presenterte kontorene i gjennomsnitt 2 saker med gjennomgang av sentrale dokumenter både i mapper og i datasystemet Arena. I tillegg ble andre KVP – saker gjennomgått og muntlig drøftet, uten systematisk saksgjennomgang.
Målsetning:
Skaffe en oversikt og status over det kvalitative arbeidet som utføres i fylket knyttet til ordningen, bidra til å sikre kvalitet og drive tjenesteutvikling.
Kvalitetsinnsynet var en kombinasjon av aktiv kollegaveiledning og forberedelse på Fylkesmannens tilsyn fra høsten 2010
I tillegg ble det skrevet KVP – nyhetsbrev til Navet, Kommunenavet og Fylkesmannen sine hjemmesider og eksterne saker for å profilere KVP. Prosjektet har videre hatt løpende ad – hoc kontakt med NAV kontor knyttet til faglige drøftinger, etablering av rutiner, opplæring i Arena etc.
Med utgangspunkt i Kvalitetsstrategien ”…Og bedre skal det bli!” hvor kvalitet i tjeneste oppsummeres med at de er: virkningsfulle, har god utnyttelses av ressurser, er tilgjengelige og rettferdig fordelt, involverer brukerne og gir dem innflytelse, er samordnet og preget av kontinuitet og er trygge og sikre, kommer det fram i kvalitetsinnsynet som er gjennomført at det fortsatt er et potensiale til å løfte seg ytterligere. Likevel er det mye positivt som utføres, særlig innenfor områdene brukermedvirkning og virkningsfulle tjenester.
Videre avtaler etter kvalitetsinnsynet:
o Fylkesprosjektet følger opp enkeltavtaler som ble gjort i gjennomføringen av kvalitetsinnsynet i hvert kontor
o Fylkesprosjektet sender ut rapportene til kontorene
o Fylkesprosjektet gjør en vurdering og lager en strategi med bakgrunn i rapporten hvordan det skulle jobbes siste halvår
o Fylkesprosjektet prioriterte oppfølging av enkeltkontor
o Funn som gjenspeiltes i hele fylket ble dekket i samarbeid på de etablerte læringsarenaene.
Det er gjennomført oppfølgingsverksted i 12 NAV kontor hvor man hadde fokus på de ufordringene kontorene stod overfor med tanke på overgang fra prosjekt til drift. Videre er det utarbeidet rapport som ble oversendt det enkelte NAV kontor i etterkant av møtet. Oppfølgingsverkstedene synliggjorde at det fortsatt er en del utfordringer i overgangen til ordinær drift, blant annet på følgende områder:
o Prioritering i NAV, forankring
o Tett, tilpasset oppfølging av den enkelte deltaker o Relevant kompetanse
o Samarbeid med det lokale næringsliv o Kvalitetssikring av eksterne leverandører
o Samarbeid/samordning med overlappende tjenester, helsetjenester, psykologisk/psykiatrisk tjeneste, rusbehandling etc.
