Livskvalitet og verdighet i
Kvalifiseringsprogrammet –
forutsetninger og begrensninger
Fagdager om sosiale tjenester i NAV, 18/09/2019 Carolina Ohls / førstelektor fakultet for sosialfag / VID Stipendiat / OsloMet
Opplegg:
• Hvordan kan vi forstå livskvalitet og verdighet?
• Funn fra studie
• Refleksjon i gruppe / fellesdiskusjon
Økt samfunnsfokus på livskvalitet:
• Helsedirektoratet IS-2479: «Gode liv i Norge / Utredning og måling av befolkningens livskvalitet» (Barstad, 2016)
• Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter / St.Meld. nr. 10 (2014-2015)
Forslag til livskvalitetens grunnleggende komponenter (Barstad, 2016):
1. Hvordan livet oppleves – den subjektive livskvaliteten 2. Fysisk og psykisk helse
3. Kunnskaper og ferdigheter
4. Økonomisk og materiell trygghet
5. Fysisk trygghet, sikkerhet for liv og eiendom 6. Demokratisk medvirkning og like rettigheter 7. Sosialt fellesskap og omsorg
8. Arbeid og utdanning 9. Fritid, kultur og lek 10. Natur og nærmiljø
11. Akkumulering av ulemper og fordeler
Flere nasjonale undersøkelser om levekår:
• SSB (2017) «Slik har vi det»
• Levekårsundersøkelse: livskvalitet, helse, sosiale relasjoner, arbeid og utdanning, arbeidsmiljø, fritid, trygghet og økonomi, politiske ressurser og deltagelse
• Enslige forsørgere økonomisk utsatte, lav inntekt gir dårligere helse, arbeidsledige uttrykker lav selv-tillit
• NAV-rapport (3/2018): «Lavinntekt og levekår i Norge. Tilstand og utviklingstrekk» (Furuberg, Grav, Lima og Munch-Ellingsen, 2018)
• Blant annet økende barnefattigdom
• Bufdir (2019); fokus på barnefattigdom
• 17 % av barn i Oslo vokser opp i vedvarende lavinntektsfamilier
• 10 % Norge som helhet
Kvalifiseringsprogrammet og livskvalitet:
St.Meld. nr 9. (2006 – 2007)
«Alle vil ikke nå målet om arbeid, men deltakelse i programmet vil likevel kunne bidra til bedre funksjonsevne og livskvalitet» (s.
233)
«Balanseringen av rettigheter og plikter vil også bidra til økt verdighet og større grad av myndiggjøring» (s. 9)
• Verktøy for økt livskvalitet: kvalifiseringsstønad, oppfølgning,
helseforbedrende tiltak, arbeid, utdanningsmuligheter (2019)
Kunnskap om KVP-brukers livskvalitet
• Generelt om arbeidsledige; lavere livskvalitet enn andre (for eks. Halvorsen, 1999; Helliwell, 2003; Eurostat, 2015; SSB- 2017)
• Motivasjonsbrist, lav selvfølelse, lite sosial nettverk, lav utdanningsnivå, manglende arbeidserfaring, svake
norskkunnskaper (se bl.a. Schafft og Spjelkavik, 2011; Djuve et al., 2012)
• Flere i jobb og færre med stønad etter deltakelse i programmet (Lima og Furuberg, 2018)
Studie: «Qualifying for a good life»
Metode og data
• Bygger på kvalitative intervjuer med 20 deltagere og 10 veiledere
• Deltagere: minoritetsbakgrunn (13) og etnisk norske (7)
• Boperiode i Norge: 2 – 7 år
• Lavt utdanningsnivå blant minoritetskvinner
• Minoritetsmenn har erfaring fra norsk arbeidsliv, i større grad enn kvinnene
• Norske deltagere: fremst helseplager som underliggende årsak til arbeidsledigheten
Begrensinger ved studien:
• Intervjuene ble gjennomførte ved tiltaksarrangør;
vanskeligere å si noe negativt?
• Veiledere rekrutterte delvis deltagere
• Kommunikasjonsutfordringer i enkelte intervjuer
Nøkkelbegreper i studien
• «Uverdighet» (illbeing) følelser av skam, stigmatisering, å være «den andre»
• Verdighet; kontrast til uverdighet
• Livskvalitet (wellbeing)
«Uverdighet»
• Generelt: økt fokus på livskvalitet og spesielt lav livskvalitet (Bradshaw, 2011;Taylor, 2011; Deeming, 2013)
• Skam og stigmatisering påvirker vår verdighet negativt (Underlid 2007;
Walker et al 2012; Baumberg, 2016; Ohls, 2017)
• Skam leder til et tilstand av håpløshet, gir en følelse av lav-selvtillit → en destruktiv følelse
• Spesielt utfordrende for sårbare grupper
• Skam er relasjonell; andres negative blikk/syn for få føle skam
• For eks: den andre = institusjoner (NAV, barnevernet, skoler), politiske føringer, andre personer (naboer, venner, etc.)
• Annengjøring: «vi» og «de andre» (eng. «othering») (kommende Ohls, 2019)
• Sosiale problemer forstås utfra et en kulturaspekt (Eliassi, 2013)
Sosialhjelp og stigma (Lødemel, 1997)
• England / The Poor Law (1834)
• Skilte mellom hjelptregende og ikke hjelpetrengende
• «Deserving poor» (for syke) / «underserving poor» («late»)
• Akseptere dårlige vilkår
• Fremdeles aktuelt
To aspekter som er viktig for annengjøring
(Julkunen og Rauhala, 2013)
• Velferd
• Et universalistisk velferdssystem et forsøk på å redusere
annengjøringen gjennom å minske på stigmatiserende og stemplende mekanismer
• Identitet
• Arbeidsmarkedstilhørighet og utdanning spiller en stor rolle for utviklingen av en persons identitet og selvfølelse
Verdighet
• Verdighet er foreslått å bli brukt som en «kontrast» til skam / stigma / annengjøring (Gubrium & Lødemel, 2014; Walker 2014)
• Vanskelig å tolke – for eks. Menneskerettighetene; artikkel 1: «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og
menneskerettigheter»
• Andre forståelser; viser til selv-verdi og autonomi (Chan 2004), eller fundament for et demokratisk samfunn (Misztal, 2012)
• Verdighet består av tre komponenter; autonomi, empati og rettigheter (Ohls, 2019)
• De har en relasjonell karakter
Livskvalitet
• Kapabilitetstilnærmingen (for eks. Sen, 1997, 2001; 2009):
• Hva er du i stand til å gjøre?
• Hvilke reelle muligheter har vi?
• Frihet til å velge
• En jobb forutsetter fysiske evne til å faktisk kunne jobbe
Forståelse av livskvalitet:
(Ohls (2017), inspirert av Nussbaum (2003)
• God mental og fysisk helse
• Gode boforhold
• Utdanningsmuligheter
• Gjøre noe meningsfullt med sitt liv
• Bli møtt med respekt
• Rett til å kunne involvere seg politisk
Funn – tegn på økt livskvalitet og verdighet:
• Enkelte deltagere har mottatt helsehjelp; forbedret helse
• «Forandret livet»
• Lettelse å ikke måtte søke om sosialhjelp
• «De skjønner ingenting»
• Forbedret norskkunnskaper
• Enkelte opplever en frihet til å velge; blir ikke presset inn i et opplegg
• Ny selvtillit; de tørr å teste på noe nytt
Fort.
• Deltagerne føler seg respekterte av veilederne; en god relasjon mellom deltagerne og veilederne
• Deltagerne opplever at veiledere tar hensyn til individuelle behov
• «De er snille»
• Empati sterkest til uttrykk
• Veiledere: økt livskvalitet ikke synlig i systemet
Hindringer for økt livskvalitet og verdighet:
• Forskjellige helseplager
• Dårlige boforhold
• Få utdanningsmuligheter (NB! Før 2019)
• «Du blir ikke sykepleier ved å delta i KVP»
• Sliter økonomisk; begrenser muligheter
• «Vil leve normalt liv»
• Følelser av mindreverdighet og skam, psykososiale aspekt av fattigdom
• Frustrasjon; praksis, NAV
• Forankret i tidligere erfaringer
• Mannlige minoritetsdeltagere får mindre ut av programmet, enn minoritetskvinner (Hansen, 2016)
• Mangler norsk statsborgerskap, begrenset stemmerett
Forst.
• En «vi» og «de andre» tankegang da veiledere snakker om minoritetsdeltagere
• Spesielt somaliske kvinnelige deltagere blir løftet frem som en utfordrende gruppe
• En idealisering av «vesterlandsk væremåte»
• Ikke belegg for at deltagerne opplever annengjøring (unntatt diskriminering / arbeidsgivere)
• Hvordan snakker man om brukergruppen?
• En veileder påpekte at det finnes en risiko for slitenhet: «min trøtthet som snakker»
Fort.
• Arbeidsgivere:
• Forskjellsbehandler minoritetsdeltagere (Midtbøen, 2015)
• Rettigheter; generelt lite diskusjon om rettigheter
• «Hvis du ikke skjønner språket så vet du ikke heller hvilke rettigheter du har»
• Veiledere:
• Mangelfull kartlegging av deltagerne
• For eksempel; uoppdaget kognitive utfordringer
• Språkprøvene skaper hindringer for ansettelse
• Dobbeltrolle mellom system og bruker
Oppsummering – utfordringer:
• Komplekse problem; «tidligere bagasje» (utenfor KVP), men ser ut til å påvirke programdeltagelsen negativt
• Faktorer koplet til deltagelse:
• arbeidsgivere trekker løfte om arbeid
• bruk av praksisplasser
• økonomiske utfordringer (størrelse på kvalifiseringsstønad)
• diskriminering
• manglende tilbud
• helseutfordringer
• mangelfull kartlegging
• tegn på økt livskvalitet ikke synlig i systemet
• følelse av utenforskap
• Skam hindrer pågangsmot (eng. agency) (Lister, 2004)
• Veiledere; en dobbeltrolle
