Omlegging 132 (66) kV Eid Søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse

(1)

Oppdragsnr.: 5193815 Dokumentnr.: 01 Versjon: E04 Dato: 2019-10-31

(2)

Oppdragsgiver: SFE Nett AS Oppdragsgivers kontaktperson: Gunnar Vassbotten

Rådgiver: Norconsult AS, Vikemyra 1, NO-6065 Ulsteinvik Oppdragsleder: Marius Skjervold

Fagansvarlig: Elise Førde

Andre nøkkelpersoner: Marit Ytterstad, Per Reidar Hagen

E04 2019-10-31 Til behandling NVE. Beslutning Stokkenes MS, MY LD, GK MS

E03 2019-10-15 Til behandling NVE MS, MY LD. GK MS

A02 2019-10-08 Gjennomlesning SFE MS, MY Gjenstår Gjenstår

A01 2019-09-02 Arbeidsutkast MS

Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

(3)

Sammendrag

SFE Nett AS søker med dette konsesjon for omlegging av dagens 66 kV-nett inn mot Eid transformatorstasjon i Eid kommune.

Det søkes om følgende tillatelser:

• Etter lov av 29. juni 1990 om produksjon, omforming, omsetning og fordeling av energi (Energiloven) om anleggskonsesjon etter §3-1 til bygging og drift av elektriske anlegg som beskrevet i kapittel 2.1.

• Etter lov om oreigning av fast eigedom av 23. oktober 1959 (Oreigningslova) § 2 punkt 19 om ekspropriasjonstillatelse til nødvendig grunn for gjennomføring av tiltaket slik prosjektet er beskrevet i medfølgende dokument og i den grad det ikke oppnås å inngå minnelige avtaler med grunneiere om erverv eller leie av grunn, samt etter samme lov § 25 om tillatelse til å ta i bruk areal og retter før skjønn er holdt eller avtale inngått med grunneiere eller rettighetshavere (forhåndstiltredelse).

Høringsuttalelser sendes til: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091, Majorstuen

0301 Oslo [email protected]

Florø, november 2019

[Elektronisk godkjent]

Asgeir Aase Direktør SFE Nett AS

Atle Isaksen

Divisjonssjef Netteigar SFE Nett AS

(4)

Innhold

1 Innledning 6

1.1 Presentasjon av tiltakshaver 6

1.2 Geografisk plassering 6

1.3 Gjeldende konsesjoner 6

2 Søknader og formelle forhold 7

2.1 Søknad etter energiloven 7

2.2 Ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse 8

2.3 Nødvendige tillatelser etter annet lovverk 8

3 Planprosessen 10

3.1 Forarbeider og medvirkning 10

3.2 Saksbehandling 10

4 Begrunnelse for tiltaket 11

4.1 Behov 11

4.2 0-alternativet 11

4.3 Økonomisk beskrivelse 12

4.4 Investeringskostnader 12

4.5 Driftskostnader 15

4.6 Nettap 17

4.7 Sammenstilling samfunnsøkonomisk analyse 19

5 Teknisk beskrivelse 21

5.1 132 (66) kV luftledning 22

5.2 Teknisk løsning 132 (66) kV jordkabel 23

5.3 Teknisk løsning Eid transformatorstasjon 27

5.4 Omsøkte trasealternativer 28

5.5 Vurderte, men ikke omsøkte alternativer 31

5.6 Saneringer 31

6 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn 35

6.1 0-alternativ og beskrivelse av vurderte løsninger for utbygging 36

6.2 Arealbruk 37

6.3 Naturmiljø og verneinteresser 40

6.4 Landskap/visuelle virkninger 41

6.5 Kulturminner 43

6.6 Friluftsliv og rekreasjon 44

6.7 Andre naturressurser (jordbruk) 47

6.8 Naturfare 47

(5)

6.9 Nærføring og elektromagnetiske felt 47

7 MTA-plan 53

8 Kilder og referanser 54

9 VEDLEGG 55

(6)

1 Innledning

1.1 Presentasjon av tiltakshaver

SFE Nett AS er et datterselskap som er heleid av konsernet Sogn og Fjordane Energi AS.

Eiersammensetningen i konsernet er på nåværende tidspunkt:

• Sogn og Fjordane Fylkeskommune 48,15 %

• BKK 38,54 %

• Flora kommune 4,51 %

• Gloppen kommune/Gloppen Energi AS 3,36 %

• Bremanger kommune 2,40 %

• Askvoll kommune 1,44 %

• Selje kommune 1,39 %

• Eid kommune 0,14 %

• Naustdal kommune 0,07 %

SFE Nett AS er en ledende leverandør av energinett og brebåndinfrastruktur i Sogn og Fjordane. Selskapet har områdekonsesjon både i de 7 eierkommunene og i Vågsøy kommune, og har et

utstrakt fordelingsnett i disse kommunene. Dessuten eier og driver selskapet regionalnett og sentralnett i området. Samlet utstrekning av kraftnettet er ca. 4000 km. Årlig omsetning er ca.

265 MNOK, og SFE har om lag 130 ansatte. Direktør i SFE Nett AS er Asgeir Aase.

Besøksadresse: Hamregata 1, 6900 Florø Postadresse, SFE Nett AS, Bukta, 6823 Sandane Telefon 57 88 47 00, Telefax 57 88 47 01

Spørsmål vedrørende søknaden kan rettes til:

Funksjon/stilling Navn Telefon e-post

Prosjektleder Gunnar Vassbotten 906 33 858 [email protected]

1.2 Geografisk plassering

Tiltaket omfatter innføringen av dagens ledninger fra Åmela og Leivdal inn mot Eid transformatorstasjon i Eid kommune.

1.3 Gjeldende konsesjoner

Eid transformatorstasjon er i dag forsynt med 3 forbindelser. To av forbindelsene kommer fra nord, mens den siste kommer fra sør. Forbindelsen fra Åmela ble bygd i 1966 (enkeltkurs 3x1x FeAl 95) med planoppheng og trestolper. Forbindelsen fra Leivdal er bygd i 1987 (3x1x FeAl 150) med planoppheng og trestolper.

Ledningen fra Øksenelvane er bygd i 1953 (3x1x FeAl 50) med betongsmaster og vertikaloppheng.

Referanse for gjeldende konsesjonen på eksisterende ledninger er NVE ID 201603064-4.

(7)

2 Søknader og formelle forhold

2.1 Søknad etter energiloven

SFE Nett AS søker i henhold til energiloven av 29.06.1990, § 3-1 om konsesjon for bygging og drift av følgende elektriske anlegg (se kapittel 4.3 for ytterligere teknisk beskrivelse):

Prioritet 1 (utbyggingsløsning A):

• Eid-Åmela etter trasealternativ 1.0-1.1/1.2. Ca. 1 250 meter jordkabel (1 000 mm²og 514 A) samt ca. 410 meter luftledning (FeAl 150). Luftledningen bygges som H-mast med trestolper og

ståltraverser.

• Eid-Leivdal etter trasealternativ 1.0.1-4.1-4.0. Ca. 200 meter felles kabelgrøft med ny Eid-Åmela frem til nord for E39 (1 200 mm²og 514 A). Deretter ny kabelendemast og ca. 300 meter ny

ledningstrase (FeAl 150) før dagens ledningstrase (4.0) gjenbrukes frem til Labakkane. Linetverrsnitt på dagens dobbeltkurs er FeAl 150. Liner og travers for gjenstående forbindelse på

dobbelkursledningen kan fjernes.

Alternativ 1.1 og alternativ 1.2 sidestilles. Forbindelsen mot Åmela bygges og dimensjoneres forberedt for 132 kV, men vil driftes på 66 kV.

Prioritet 2 (utbyggingsløsning C)

• Eid-Åmela etter trasealternativ 1.0.1 – 3.0. Løsningene innebærer en sammenhengende jordkabel mellom Eid og Labakkane på ca. 1 470 meter (800 mm²og 513 A).

• Eid-Leivdal etter trasealternativ 1.0.1-4.1-4.0. Ca. 200 meter felles kabelgrøft med ny Eid-Åmela frem til nord for E39 (1 200 mm²og 512 A). Deretter ny kabelendemast og ca. 300 meter ny

Forbindelsen mot Åmela bygges og dimensjoneres forberedt for 132 kV, men vil driftes på 66 kV.

Prioritet 3 (utbyggingsløsning B)

• Eid-Åmlea etter trasealternativ 1.0.1-4-1-4.0. Ca. 200 meter felles kabelgrøft med ny Eid-Åmela frem til nord for E39 (1 000 mm²og 536 A). Deretter ny kabelendemast og ca. 300 meter ny

• Eid-Leivdal etter trasealternativ 2.0. Ca. 490 meter jordkabel (400 mm² og 575 A) samt ca. 1 040 meter luftledning (FeAl 150).

(8)

Forbindelsen mot Åmela bygges og dimensjoneres forberedt for 132 kV, men vil driftes på 66 kV.

Saneringer

• Utbyggingsløsning A utløser riving av ca. 1 400 m av dagens Åmela-Eid (mellom Labakkane og Stigen)

• Alle utbyggingsløsningene medfører at ca. 500 meter av dagens dobbeltkurs kan rives i sin helhet (fra Eid transformatorstasjon og frem til vinklepunkt nord for E39).

• Dersom det innvilges konsesjon til en av utbyggingsløsningene vil deler av dagens Øksenelvane-Eid rives Ett parti på ca. 9,6 km fra og med fjordspennet til Åshammaren, samt ca. 850 meter ved Skipenes.

2.2 Ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse

SFE Nett tar sikte på å oppnå frivillige avtaler med grunneiere som blir direkte berørt tiltakene.

For det tilfelle at frivillige avtaler ikke fører frem søkes det i medhold av oreigningslovens § 2 punkt 19 om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive anlegget. Herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport og rigg/lagringsplasser som fremgår av søknadskartet.

SFE Nett ber samtidig om at det blir fattet vedtak om forhåndstiltredelse etter oreigningsloven § 25, slik at arbeider med anlegget kan påbegynnes før skjønn er avholdt.

Det søkes bruksrett til nødvendige arealer for fremføring av luftledning og jordkabel. Videre søkes det bruksrett til midlertidige arealer i forbindelse med bygging av anlegget. Det henvises til Vedlegg 1, søknadskart hvor traseer, forslag til riggplasser og adkomstveier er skissert.

2.3 Nødvendige tillatelser etter annet lovverk

Kulturminneloven

SFE Nett har i forbindelse med konsesjonssøknaden hatt dialog med kulturminnemyndighetene. SFE Nett tar sikte på at undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens § 8 og 9 avklares før anleggsstart.

Alternativ 1.1 og alternativ 1.2 vil trolig medføre permanente eller midlertidige inngrep i automatisk fredet kulturminne, ID 14198-1. SFE Nett har innledet en dialog med kulturminnemyndighetene rundt dette og er innstilt på å fremme en dispensasjonssøknad dersom disse alternativene blir aktuelle. SFE Nett oppfatter at det kan være en åpning for å innvilge en søknad dersom tiltakene samlokaliseres med tidligere eller

planlagte inngrep gjennom kulturminnet.

(9)

I forbindelse med legging av infrastruktur til Hogaåsen boligfelt ble det gravd gjennom søndre del av kulturminne (dispensasjonssøknad innvilget Eid kommune). Kabeltrase 1.1 vil legges i tilknytning til denne infrastrukturen.

Om lag 300 meter mot nord har Eid kommune fått dispensasjon til fremtidig fremføring av strøm og VVS fra Hogaåsen til Langelandåsen boligfelt. Dersom alternativ 1.2 meddeles konsesjon planlegger SFE Nett å benytte denne kryssingen som midlertidig adkomstvei inn til 1.2 i forbindelse med skogrydding, graving og strekking.

Med unntak av ovennevnte inngrep vil ikke traseene komme i direkte konflikt med kulturminnet. Traseen ligge imidlertid innenfor hensynssone H570_1 i godkjent reguleringsplan, «Bevaring av kulturmiljø». Begge traseene forutsetter derfor at kommunen innvilger dispensasjon fra gjeldende planvedtak.

Forskrift om konsekvensutredning

Forskrift om konsekvensutredning stiller krav om melding og konsekvensutredning for kraftledninger med spenning på 132 kV eller høyere og en lengde på 15 km eller mer. Vurdering av konsekvenser for miljø og samfunn er i dette prosjektet vurdert ihht. NVE sin søknadsveileder, samt gjennom videre

konsesjonsbehandling.

Plan- og bygningsloven

Energitiltak behandlet etter energiloven er unntatt fra plankravene i plan- og bygningsloven. Kommunen kan heller ikke kreve utarbeidelse av reguleringsplaner for slike anlegg.

Veiloven

Fra Eid transformatorstasjon er det lagt trekkerør for fremtidige kabler langs dagens adkomstvei og til og med kryssing av E39. Kabling etter alternativ 1.0 eller 1.0.1 medfører derfor ikke graving over E39.

Det er innledet en prosess mot Statens vegvesen. SFE Nett vil utarbeide egen søknad etter veiloven for de deler av tiltaket som faller inn under lovens virkeområde.

(10)

3 Planprosessen

3.1 Forarbeider og medvirkning

SFE Nett har avholdt et informasjonsmøte med Eid kommune og Eid Industrihus KF den 5. juni og 4. oktober 2019. Her ble tiltaket og mulige traseforslag presentert og drøftet med aktørene.

SFE Nett har vært i løpende dialog med Statens vegvesen gjennom forarbeidene til konsesjonssøknaden.

Sogn og Fjordane fylkeskommune har fått forelagt trasealternativene på et tidlig stadium og har gitt en generell tilbakemelding på trasealternativer som kommer i berøring med registrerte kulturminner. Endelig uttalelse til planen vil skje gjennom høring av denne planen. Dersom trasealternativ 1.1 eller 1.2 velges vil det være behov for å fremme en søknad om dispensasjon fra kulturminneloven. SFE Nett oppfatter

tilbakemeldingen fra fylkeskommunen slik at en eventuell dispensasjonssøknad vil få en positiv innstilling gitt at kulturminnet krysses (kabeltrase og ev. midlertidig anleggsveier) ved samme sted som tidligere

inngrep/regulerte fremtidige veitraseer for utvidelse av boligfeltet.

3.2 Saksbehandling

Myndighet etter energiloven, NVE, vil etter innsendt konsesjonssøknad stå for en offentlig høring av planene.

Berørte parter vil få saken til orientering og muligheten til å uttale seg til planene. Etter høringsperioden (fastsatt av NVE) vil NVE vurdere om konsesjonssøknaden skal innvilges eller avslås. NVE kan også avgjøre om det eventuelt skal knyttes vilkår til gjennomføringen av prosjektet.

Alle berørte parter har anledning til å påklage NVEs vedtak til Olje- og energidepartementet (OED). En avgjørelse fra OED er endelig.

I forbindelse med vedtak om anleggskonsesjon stiller NVE normalt krav om at det utarbeides en Miljø- transport- og anleggsplan (MTA) før oppstart av anleggsarbeider (kapittel 7).

Hovedtrekkene i en mulig fremdriftsplan for tillatelses- og byggeprosessen frem til idriftsettelse er vist i Tabell 3-1.

Tabell 3-1. Hovedtrekkene i en mulig fremdriftsplan frem til idriftsettelse.

Aktivitet 2019 2020

Konsesjonsbehandling

Detaljering (MTA) og anskaffelser Byggeperiode (ca. 3 mnd)

Idriftsettelse (Q3 2020)

(11)

4 Begrunnelse for tiltaket

4.1 Behov

Eid transformatorstasjon ligger øst for Nordfjordeid sentrum og eies av SFE Nett. Eid er i dag forsynt via tre forbindelser inn til Eid transformatorstasjon. Stasjonen består av en 66 kV samleskinne med avganger mot Åmela, Leivdal og Øksenelvane samt et transformatorfelt til en 66/22 kV transformator.

Eid-Åmela er bygd i 1966 (enkeltkurs FeAl 95, trestolper). Ut ifra en normert livslengde på 60 år gir dette en antatt restlevetid på 7 år. Forbindelsen har imidlertid en grei teknisk standard slik at faktisk levetid er estimert til å være ca. 20 år (reinvestering i 2035).

Eid-Leivdal, inkludert siste 1,4 km med dobbeltkurs, er bygd i 1987 (enkeltkurs FeAl 150, trestolper) har en estimert restlevetid på ca. 30 år (reinvestering i 2040)

Eid-Øksenelvane er bygd i 1953 og vil i 2023 nådd teknisk levealder, 70 år.

I prinsippet kan Eid forsynes med tilstrekkelig redundans via forsyningene fra Åmela og Leivdal. Disse to forbindelsene går imidlertid som dobbeltkurs (samme masterekke) de siste 1,4 km inn til Eid

transformatorstasjon. Dersom disse forbindelsene skilles fysisk inn mot Eid transformatorstasjon vil det ikke være behov for en forsyning fra Øksenelvane i fremtiden. Når denne ledningen når tekniske levealder kan den da rives på store deler av strekningen.

Bakgrunnen for at SFE ønsker å gjøre tiltak i nettet alt nå er et prosjekt som har dukket opp i tilknytning til E39 i Eid. Statens vegvesen (SVV) har kontaktet SFE Nett vedrørende en oppgradering av Skipnes bru som ligger sør for Eid transformatorstasjon. De planlagte tiltakene ved brua berører forsyningen fra Øksenelvane.

I forbindelse med anleggsarbeidene må denne forbindelsen enten kobles ut eller legges midlertidig i kabel forbi anleggsområdet. SFE Nett har estimert kostnaden ved en midlertidig kabling til minimum 3 MNOK. I tillegg vil det påløpe kostnader til gjenoppbygging av masten ved brokaret. Dersom forbindelsen ikke kables midlertidig, må den kobles ut over en periode på ca. 6 måneder.

Det foregår en restrukturering av nettstrukturen i SFE Nett hvor store deler av dagens 66 kV byttes ut med 132 kV driftsspenning. SFE Nett anslår derfor at dagens forbindelser til Åmela og Eid trolig vil bygges for 132 kV driftsspenning når de reinvesteres i henholdsvis ca. 2035 og 2040.

Omlegging av dagens innføringer til Eid transformatorstasjon planlegges dimensjonert for fremtidig 132 kV driftsspenning mot Åmela og vil følgelig være å anse som en forskuttering av planlagte reinvesteringer på denne strekningen. Det er noe mer usikkerhet knyttet til om dagens trase mellom Eid og Leivdal vil være aktuell når denne reinvesteres for 132 kV.

4.2 0-alternativet

0-alternativet i dette prosjektet innebærer at det ikke blir gjennomført en omlegging av innføringene til forbindelsene (Åmela og Leivdal) fra Labakkane og frem til Eid transformatorstasjon. Det må da etableres en midlertidig innskutt kabel i forbindelse med arbeidene på Skipanes bru (Øksendal-Eid). Videre må Eid- Øksenelvane reinvesteres i 2023.

(12)

4.3 Økonomisk beskrivelse

Dette kapittelet består av en samfunnsøkonomisk analyse basert på de ulike alternativene vist i Vedlegg 1, Søknadskart. Vurderingen innebefatter både omsøkte alternativer og vurderte, men ikke omsøkte

alternativer. I dette kapitlet er det redegjort for de samfunnsøkonomiske gevinstene ved de ulike løsningen sett opp mot 0-alternativet. Valg av tekniske løsninger er beskrevet i kapittel 5, og er derfor kun omtalt i korte trekk her.

Utredningene er gjort basert på NVEs veileder for utforming av konsesjonssøknad etter energiloven og tar utgangspunkt i følgende nytte- og kostnadsvirkninger:

• Investeringskostnader

• Drifts- og vedlikeholdskostnader

• Tapskostnader

• Avbruddskostnader

For analysen av de ulike løsningene, er det sett på flere av disse aspektene. Kalkyler over

investeringskostnader er laget, forskjeller i drifts- og vedlikeholdskostnader er estimert og tapskostnader er anslått. I denne søknaden er avbruddskostnadene for alle fem løsningene satt til null da alle alternativene sikrer dobbeltsidig forsyning i Eid transformatorstasjon (N-1).

Det er benyttet en analyseperiode på 30 år, og kalkulasjonsrente på 4,0 % i analysene. Det er brukt 30 år som økonomisk levetid på alt utstyr.

4.4 Investeringskostnader

Prisene som er benyttet i kostnadskalkylene er hentet ut fra erfaringstall fra nylig gjennomførte prosjekter og kostnadene er oppgitt i 2019 kroner eksklusive moms. Kalkylene har en viss usikkerhet, og størst usikkerhet ligger i markedsmessige forhold og kronekursen.

Følgende tiltak ligger til grunn for investeringskostnadene for de ulike løsningene:

• 0-alternativet

o Midlertidig kabling mot Øksenelvane i forbindelse med arbeidene med Skipnes bru.

o Reinvestering av Eid-Øksenelvane i år 2023, ca.15,9 km med 66 kV luftledning.

o Reinvestering i år 2035 av Eid-Åmela på strekningen fra Eid trafostasjon til Stigen, ca. 2,8 km 66 kV luftledning.

• Utbyggingsløsning A, B, C og D som beskrevet i Tabell 4-1 og kapittel 5. I tillegg til beskrivelsen som fremgår av tabellen er det i samtlige utbyggingsalternativer tatt høyde for kostnader i forbindelse med riving av 9,6 + 0,85 km av dagens Øksenelvane-Eid.

(13)

Tabell 4-1. Beskrivelse av de fire utbyggingsalternativene og hvilke trasealternativer som inngår.

Løsning Forbindelse Trasealternativ Merkand

A

Eid-Åmela 1.0 -1.1 eller 1.0-1.2

Jordkabel fra Eid stasjon opp til Hogaåsen boligfelt.

Kabeltrase enten vest (1.1) eller øst (1.2) for

grøntkorridor/kulturminne. Luftledning siste 200 meter til påkobling eksisterende forbindelse.

Eid-Leivdal 4.0 eller 1.0.1-4.1-4.0

Gjenbruk av dagens dobbeltkurs masterekke (4.0) eller innskutt jordkabel til kryssing E39 (1.0.1). Deretter ny kabelendemast og kort luftledning (4.1) frem til eksisterende masterekke (4.0)

B

Eid-Åmela 4.0 eller 1.0.1-4.1-4.0

Eid-Leivdal 2.0

Jordkabel forbi Stokkenes gravplass og golfpark. Ny luftledningstrase videre frem til påkoblingspunkt rett øst for Labakkane

C

Eid-Åmela 1.0.1-3.0 eller 3.1

Gjennomgående ny jordkabeltrase enten via eksisterende adkomstvei til Eid stasjon (1.0.1) og videre i gang-sykkelsti frem til Labakkane (3.0). Alternativt legges kabeltraseen i/ved eksisterende vei forbi Stokkenes gravplass (3.1) videre opp til E39 og deretter langs gang-sykkelsti (samme som 3.0-alternativet)

D Eid-Åmela og

Eid Leivdal 1.0.1-3.0 eller 3.1 Begge forbindelser i jordkabel etter trase som beskrevet over.

I kostnadskalkylene er nødvendige ombygginger i Eid transformstasjon inkludert for hvert alternativ.

Grunnlaget for beregninger av luftledningskostnader baserer seg på Feral 150. Tverrsnitt på jordkablene i de ulike alternativene varierer avhengig av leggekonfigurasjon, se Tabell 5-4.

For alle fire løsningene er investeringskostnadene antatt å fordele seg 80% i 2022 og 20% i 2023.

I Tabell 4-2 under viser investeringskostnadene og nåverdi av investeringskostnadene for de fire løsningene satt opp mot 0-alternativet.

(14)

Tabell 4-2: Relative investeringskostnader per alternativ, med nåverdi. Positive tall er økte kostnader sammenlignet med 0-alternativet.

Løsning

Forbindelse Trase Investerings- kostnad

[kNOK]

Reinvest.- kost. 2035

[kNOK]

Nåverdi av invest.kost.

30 år [kNOK]

Absolutt nåverdi, 30

år [kNOK]

A

1 Eid-Åmela 1.0 -1.1

14 800 0 12 279 -18 525

Eid-Leivdal 4.0 2 Eid-Åmela 1.0-1.2

14 900 0 12 361 -18 443

Eid-Leivdal 4.0 3 Eid-Åmela 1.0 -1.1

18 700 0 15 514 -15 290

Eid-Leivdal 1.0.1-4.1-4.0 4 Eid-Åmela 1.0 -1.2

18 700 0 15 514 -15 290

Eid-Leivdal 1.0.1-4.1-4.0

B

5 Eid-Åmela 4.0

11 000 4 000 10 431 -20 374

Eid-Leivdal 2.0

6 Eid-Åmela 1.0.1-4.1-4.0

14 500 4 000 13 334 -17 470

Eid-Leivdal 2.0

C

7 Eid-Åmela 1.0.1-3.0

14 400 4 000 13 251 -17 553

Eid-Leivdal 4.0 8 Eid-Åmela 1.0.1-3.0

18 500 4 000 16 653 -14 151

Eid-Leivdal 1.0.1-4.1-4.0 9 Eid-Åmela 3.1

14 700 4 000 13 500 -17 304

Eid-Leivdal 4.0 10 Eid-Åmela 3.1

18 200 4 000 16 404 -14 400

D

11 Eid-Åmela 1.0.1-3.0

23 800 4 000 21 050 -9 754

Eid-Leivdal 1.0.1-3.0 12 Eid-Åmela 3.1

22 100 4 000 19 639 -11 165

Eid-Leivdal 3.1 0-alt. 13 Eid-Åmela 4.0

35 100 8 000 30 804 0

Eid-Leivdal 4.0

Tabellen over viser at 0-alternativet har de høyeste investeringskostnadene. Dette kommer av at strekningen Eid-Øksenelvane på 15,9 km har nådd teknisk leveander i 2023 og må skiftes ut.

(15)

4.5 Driftskostnader

Kostnadene for ordinært drift og vedlikehold av anleggene er forutsatt å være relativt like pr. stasjon og pr.

km ledning/kabel for de fire løsningene.

Forenklet ser vi på antall og mengder av ulike anleggsdeler for å estimere vedlikeholdskostnader. Det estimeres forventede årlige drift- og vedlikeholdskostnader av henholdsvis antall kilometer luftlinje og kabel.

Vedlikeholdskostnaden per kilometer luftlinje og kabel anslås etter tabellen under.

Tabell 4-3. Kostnadskalkyle for drift og vedlikehold av kraftledning.

Aktivitet Kostnad linje

per år [Kr/km]

Kostnad kabel per år

[Kr/km]

Drift og beredskap 1 000 1 000

Forebyggende vedlikehold

Inspeksjon (1 år) 500 1 000

Råtekontroll/toppbefaring (10 år) - 100

Skogrydding (5 år) - 3 000

Måling av jordmotstand (10 år) 150 300

Korrektivt vedlikehold

Reparasjon av feil på kabel/linje 3 000 1 000

Reparasjon av stolper - 200

Diverse andre reparasjoner 300 800

Drift og vedlikehold kr/km pr år 4 950 7 400

Tabell 4-4 viser mengden luftledning og kabel for de ulike løsningene, og hvordan dette antas å påvirke løpende kostnader.

Nåverdien beregnes over 30 år med en rente på 4%. Gitt de parameterne lagt til grunn, ser man at

driftskostnader er en betydelig samfunnskostnad. For å fremheve den absolutte endringen, er 0-alternativet satt opp som basis for en sammenligning.

(16)

Tabell 4-4. Antall kilometer luftledning og kabel per alternativ, med tilhørende årlig kostnad, nåverdi og nåverdi referert til 0-alt. Negative tall er besparelser sammenlignet med 0-alt.

Løsning Forbindelse Trase Mengde

linje [km] Mengde

kabel [km] Årlig verdi

[kNOK] Nåverdi 30

år [kNOK] Absolutt nåverdi, 30 år

A

Eid-Åmela 1.0 -1.1 0.40 1.22

19 280 -19.0

Eid-Leivdal 4.0 1.39

Eid-Åmela 1.0-1.2 0.41 1.22

19 281 -18.0

Eid-Åmela 1.0 -1.1 0.40 1.22

19 272 -26.2

Eid-Leivdal 1.0.1-4.1-4.0 1.18 0.22

Eid-Åmela 1.0 -1.2 0.41 1.22

19 274 -25.1

Eid-Leivdal 1.0.1-4.1-4.0 1.18 0.22

B

Eid-Åmela 4.0 1.39

21 298 -1.0

Eid-Leivdal 2.0 1.06 0.48

Eid-Åmela 1.0.1-4.1-4.0 1.18 0.22

20 291 -8.1

Eid-Leivdal 2.0 1.06 0.48

C

Eid-Åmela 1.0.1-3.0 1.47

18 255 -43.7

Eid-Åmela 1.0.1-3.0 1.47

17 248 -50.8

Eid-Leivdal 1.0.1-4.1-4.0 1.18 0.22

Eid-Åmela 3.1 1.43

17 252 -46.9

Eid-Åmela 3.1 1.43

17 245 -54.0

Eid-Leivdal 1.0.1-4.1-4.0 1.18 0.22

D

Eid-Åmela 1.0.1-3.0 1.47

15 211 -87.4

Eid-Leivdal 1.0.1-3.0 1.47

Eid-Åmela 3.1 1.43

14 205 -93.8

0-alt. Eid-Åmela 4.0 1.39

21 299 0.0

Ut fra tabellen over vil de kapitaliserte kostnadene ved drift og vedlikehold være høyest for 0-alterntivet.

Dette alternativet kommer litt dårlig ut på dette aspektet, fordi det blir mer linjer å vedlikeholde og drifte.

Løsning D har minst luftlinje og har av den grunn størst besparelser.

(17)

4.6 Nettap

Samfunnsøkonomiske kostnader for nettap er beregnet av SEFAS i ”Planleggingsbok for kraftnett”.

Korttidsgrensekostnad (KGK) brukes som prinsipp for å bestemme de samfunnsøkonomiske produksjonskostnadene for energi og effekt.

Den ekvivalente årskostnad av tap er funnet ved hjelp av følgende formel:

kpekv = kp + kwekv * Tt

der

kpekv er ekvivalent årskostnad for tap kp er kostnad av maksimale effekttap kwekv er ekvivalent årskostnad for energitap Tt er brukstid for tap

Beregning av nettap er gjort ved å ta utgangspunkt i historisk lastflyt for linjene Eid-Åmela og Eid-Leivdal.

Timesverdier fra juni 2018 til og med mai 2019 er benyttet da dette året representerer et normalår. Nettap for hver time er regnet ut og summert over hele året. Brukstid for tap er regnet ut ved å finne maks effekttap i løpet av året. Tabell 4-5 blir deretter benyttet for å finne tapskostnadene. Timesverdiene er justert med lastprognosen i analyseperioden

Tabell 4-5: Prognose for utviklingen i den samfunnsøkonomiske prisen for tap (kilde: SEFAS/REN)

Årstall Pris på energi Pris på effekt Årstall Pris på energi Pris på effekt

2019 49.4 øre/kWh 373.0 kr/kW 2034 36.0 øre/kWh 633.0 kr/kW 2020 38.3 øre/kWh 381.0 kr/kW 2035 36.0 øre/kWh 633.0 kr/kW 2021 33.8 øre/kWh 395.0 kr/kW 2036 36.0 øre/kWh 633.0 kr/kW 2022 31.8 øre/kWh 410.0 kr/kW 2037 36.0 øre/kWh 633.0 kr/kW 2023 29.9 øre/kWh 427.0 kr/kW 2038 36.0 øre/kWh 633.0 kr/kW 2024 28.9 øre/kWh 445.0 kr/kW 2039 36.0 øre/kWh 633.0 kr/kW 2025 28.7 øre/kWh 466.0 kr/kW 2040 36.0 øre/kWh 633.0 kr/kW 2026 28.6 øre/kWh 487.0 kr/kW 2041 36.0 øre/kWh 633.0 kr/kW 2027 28.3 øre/kWh 511.0 kr/kW 2042 36.0 øre/kWh 633.0 kr/kW 2028 28.0 øre/kWh 537.0 kr/kW 2043 36.0 øre/kWh 633.0 kr/kW 2029 27.8 øre/kWh 566.0 kr/kW 2044 36.0 øre/kWh 633.0 kr/kW 2030 29.0 øre/kWh 597.0 kr/kW 2045 36.0 øre/kWh 633.0 kr/kW 2031 32.0 øre/kWh 607.0 kr/kW 2046 36.0 øre/kWh 633.0 kr/kW 2032 34.0 øre/kWh 623.0 kr/kW 2047 36.0 øre/kWh 633.0 kr/kW 2033 36.0 øre/kWh 633.0 kr/kW 2048 36.0 øre/kWh 633.0 kr/kW

(18)

Ved å sette alternativene opp mot hverandre kan forskjellene i nettap sammenlignes. 0-alternativet er benyttet som referanse for å regne besparelsen ved å bygge de fire andre løsningene.

Over levetiden til en luftledning, ca. 30 år, er nåverdien av nettaps-besparelsene størst ved å bygge

løsningene som består av mest kabel, D, men besparelsen spises opp av de høye investeringskostnadene.

Eventuell mere innmating av kraft vil øke nytteverdien av dette alternativet ytterligere.

Tabell 4-6: Kalkyle over nettap for de fem løsningene. Sammenligning av beregnede nettaps-kostnader. Negative tall er besparelser sammenlignet med nullalternativet.

Løsning Forbindelse Trase Mengde [MWh],

30 år Nettap kostnad,

30 år [kkr] Nåverdi, 30 år

[kkr] Absolutt nåverdi [kNOK]

A

Eid-Åmela 1.0 -1.1

5 190 3 752 1 774 -1 365

Eid-Leivdal 4.0 Eid-Åmela 1.0-1.2

5 222 3 772 1 784 -1 355

Eid-Leivdal 4.0 Eid-Åmela 1.0 -1.1

4 619 3 335 1 577 -1 562

Eid-Leivdal 1.0.1-4.1-4.0 Eid-Åmela 1.0 -1.2

4 651 3 355 1 586 -1 552

B

Eid-Åmela 4.0

7 138 4 985 2 353 -786

Eid-Leivdal 2.0

Eid-Åmela 1.0.1-4.1-4.0

6 631 4 662 2 201 -937

Eid-Leivdal 2.0

C

Eid-Åmela 1.0.1-3.0

4 553 3 347 1 584 -1 555

Eid-Leivdal 4.0 Eid-Åmela 1.0.1-3.0

3 830 2 833 1 341 -1 798

Eid-Leivdal 1.0.1-4.1-4.0 Eid-Åmela 3.1

5 663 4 053 1 915 -1 223

Eid-Leivdal 4.0 Eid-Åmela 3.1

5 352 3 804 1 797 -1 341

D

Eid-Åmela 1.0.1-3.0

2 303 1 610 760 -2 379

Eid-Leivdal 1.0.1-3.0 Eid-Åmela 3.1

4 733 3 308 1 561 -1 577

Eid-Leivdal 3.1 0-alt. Eid-Åmela 4.0

9 756 6 657 3 139 0

Eid-Leivdal 4.0

(19)

4.7 Sammenstilling samfunnsøkonomisk analyse

Den samfunnsøkonomiske kalkylen er begrenset til en sammenligning av de tallfestede aspektene ved de fem ulike løsningene. I Tabell 4-7 nedenfor summeres nåverdien av samfunnets tallfestede kostnader og nytteverdier. Tabellen baseres på kalkylene utredet i de tre foregående avsnittene.

Tabell 4-7: Summasjon av nåverdi av samfunnets tallfestede kostnader og nytteverdier knyttet til ulike løsninger. Negativ verdi betyr lavere samfunnsøkonomisk kostnad.

Løsning

Forbindelse Trase Invest.-kost.

[kNOK]

Drifts- og ved.kost.

[kNOK]

Tapskostnad

[kNOK] Absolutt nåverdi, 30 år [kNOK]

A

1 Eid-Åmela 1.0 -1.1

-18 525 -19 -1 365 -19 909

Eid-Leivdal 4.0 2 Eid-Åmela 1.0-1.2

-18 443 -18 -1 355 -19 816

Eid-Leivdal 4.0 3 Eid-Åmela 1.0 -1.1

-15 290 -26 -1 562 -16 878

Eid-Leivdal 1.0.1-4.1-4.0 4 Eid-Åmela 1.0 -1.2

-15 290 -25 -1 552 -16 867

B

5 Eid-Åmela 4.0

-20 374 -1 -786 -21 160

Eid-Leivdal 2.0

6 Eid-Åmela 1.0.1-4.1-4.0

-17 470 -8 -937 -18 415

Eid-Leivdal 2.0

C

7 Eid-Åmela 1.0.1-3.0

-17 553 -44 -1 555 -19 151

Eid-Leivdal 4.0 8 Eid-Åmela 1.0.1-3.0

-14 151 -51 -1 798 -16 000

Eid-Leivdal 1.0.1-4.1-4.0 9 Eid-Åmela 3.1

-17 304 -47 -1 223 -18 574

Eid-Leivdal 4.0 10 Eid-Åmela 3.1

-14 400 -54 -1 341 -15 796

D

11 Eid-Åmela 1.0.1-3.0

-9 754 -87 -2 379 -12 220

Eid-Leivdal 1.0.1-3.0 12 Eid-Åmela 3.1

-11 165 -94 -1 577 -12 836

Eid-Leivdal 3.1 0-alt. 13 Eid-Åmela 4.0

0 0 0 0

Eid-Leivdal 4.0

(20)

Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten – basert på de faktorene som er tallfestet – varierer stort mellom alternativene. Kvantitativt fremstår alternativ B.5, som det gunstigste alternativet grunnet lave

investeringskostnader. Løsningen A.1/2 kommer nest best ut. I dette tilfellet oppveies litt høyere investeringskostnader av en reduksjon i løpende taps- og driftskostnader.

Utbyggingsalternativ D kommer dårligst ut i forhold til samfunnsøkonomisk lønnsomhet. SFE Nett har basert på ovennevnte vurderingen mener SFE Nett at utbyggingsløsning A, B og C er akseptable løsninger mens D forkastes på grunn av vesentlig dårligere samfunnsøkonomi.

Miljømessig vurderes utbyggingsalternativ B som den klart dårligste, se kapittel 6 virkninger for miljø, naturressurser og samfunn.

Som nærmere omtalt i kapittel 5.5 er det vurdert gjenbruk av dagens dobbeltkurs for en av de fremtidige forbindelsene mellom Labakkane og Eid transformatorstasjon, Alternativ 4.0. Dette er en løsning som svarer til SFE Netts systembehov.

Eid kommune og Eid Industrihus KF har imidlertid et ønske om å fjerne alle luftledninger fra fremtidige næringsarealer ved at alle fremtidige forbindelsen legges i bakken. Som et alternativ til 4.0 er det derfor utredet en løsning basert på å kable seg forbi næringsarealet. Som det fremgår av utredningene over vil dette medføre en økning i relative investeringskostnader på ca. 3.8 MNOK.

SFE Nett har i sin dialog med interessentene vært tydelig på at dette ikke er en merkostnad de ønsker, og en teknisk løsning de ikke har behov for. Som en følge av dette har Eid kommune, Eid Industrihus KF og Statens vegvesen kommet til en enighet med SFE Nett om en løsning som sikrer finansiering av denne merkostnaden. SFE Nett velger derfor ikke å søke konsesjon på en løsning basert på alternativ 4.0.

Av ovennevnte grunner har SFE Nett derfor besluttet å omsøke følgende utbyggingsløsning; A3/A4 med høyeste prioritet, C8 med andre prioritet og med laveste prioritering B6.

(21)

5 Teknisk beskrivelse

Gjennom den tekniske planleggingen er det vurdert flere ulike løsninger for å svare ut behovene i prosjektet.

Enkelte traseløsninger er utredet med ulikt omfang av kabling. Omfanget av kabling på den ene forbindelsen vil på grunn av termiske begrensninger påvirke valg av kabeltverrsnitt på den andre, og motsatt. Dette medfører at man har endt opp med å vurdere en rekke ulike systemløsninger. I et forsøk på å forenkle dette har man valgt å dele dette opp i fire utbyggingskonsepter, A, B, C og D

Tabell 5-1. Beskrivelse av de fire utbyggingsalternativene og hvilke trasealternativer som inngår.

Løsning Forbindelse Trasealternativ Merkand

A

Eid-Åmela 1.0 -1.1 eller 1.0-1.2

Jordkabel fra Eid stasjon opp til Hogaåsen boligfelt.

Kabeltrase enten vest (1.1) eller øst (1.2) for

grøntkorridor/kulturminne. Luftledning siste 200 meter til påkobling eksisterende forbindelse.

Gjenbruk av dagens dobbeltkurs masterekke (4.0) eller innskutt jordkabel til kryssing E39 (1.0.1).

Deretter ny kabelendemast og kort luftledning (4.1) frem til eksisterende masterekke (4.0)

B

Eid-Åmela 4.0 eller 1.0.1-4.1-4.0

Eid-Leivdal 2.0

Jordkabel forbi Stokkenes gravplass og golfpark. Ny luftledningstrase videre frem til påkoblingspunkt rett øst for Labakkane

C

Eid-Åmela 1.0.1-3.0 eller 3.1

Gjennomgående ny jordkabeltrase enten via eksisterende adkomstvei til Eid stasjon (1.0.1) og videre i gang-sykkelsti frem til Labakkane (3.0).

Alternativt legges kabeltraseen i/ved eksisterende vei forbi Stokkenes gravplass (3.1) videre opp til E39 og deretter langs gang-sykkelsti (samme som 3.0- alternativet)

D Eid-Åmela og

Eid Leivdal 1.0.1-3.0 eller 3.1 Begge forbindelser i jordkabel etter trase som beskrevet over.

(22)

5.1 132 (66) kV luftledning

Planlagte nye luftledningsalternativer vil bygges som H-master med tre faseliner. Mastene bygges for 132 kV driftsspenning. Normal mastehøyde vil være mellom 13 og 18 meter med spennlengder på 100 til 250 meter.

Mastene bygges med kreosotimpregnerte trestolper og traverser i galvanisert stål. Se Tabell 5-2 for ytterligere detaljer.

Tabell 5-2. Tekniske spesifikasjoner for ny 66 (132) kV-ledning med stålmast.

Komponent/egenskap Beskrivelse

Spenningsnivå 132 kV

Isolasjonsnivå 145 kV

Type mast H-mast med stolper i tre. Horisontaloppheng med ståltravers.

Strømførende liner FeAl 150

Toppline Behovet vurderes i detaljprosjekteringen

Isolatorer Isolatorer i glass/kompositt. Avklares i detaljprosjekteringen Normale spennlengder 100 - 250 m

Faseavstand 4,5 m

Mastehøyde Normalt 13-18 meter

Båndlagt belte/byggeforbud Min. 28 - 30 m

Ved overgangen mellom jordkabel og luftledning etableres det en kabelendemast.

Figur 5-1. Eksempel på kabelendemast. Foto Norconsult.

(23)

Figur 5-2. Prinsippskisse ny 132 (66) kV-ledning. Bæremast med trestolper.

5.2 Teknisk løsning 132 (66) kV jordkabel

Krav til overføringskapasitet per kurs for kabelanlegget er ca. 60 MW, som tilsvarer ca. 539 A ved 66 kV spenning, det er omtrent det samme som kapasiteten til en line av typen FeAl 95 ved 0 grader. For å oppnå tilstrekkelig overføringskapasitet må det legges Al jordkabler for de ulike alternativene som listet opp i

(24)

Tabell 5-4 . Figur 5-3 viser et typisk snitt av kabeltypen som er PEX-isolert. Kabelanlegget skal isoleres for 145 kV spenning, men vil inntil videre bli driftet med 66 kV.

Figur 5-3: Prinsippskisse av PEX-kabel.

I kabelgrøften vil kablene enten forlegges i tett trekant, som vist i prinsippskissen i Figur 5-4 eller i eksisterende trekkerør som illustrert i Figur 5-5. Kabelgrøft foresettes utført i henhold til REN blad 9012 – Ekstra beskyttelse av viktige og utsatte kabler i regionalnettet - med overdekning over kablene på 0,7 m i utmark og 0,9 m i dyrket mark. Av hensyn til vedlikehold legges kabelsettene med en innbyrdes avstand på minimum 0,5 m senter-senter. Fellesføring av kursene gir en bredde på ca. 1,1 m i grøftebunn og ca. 1,5 meter i topp av grøften avhengig av grunnforhold og tilstrekkelig stabil graveskråning. Der kabelkursen legges i separate grøfter blir bunnen ca. 0,5 m.

Ved kryssing av trafikkerte veianlegg er aktuelt å benytte innstøping i en OPI-kanal som vist i Figur 5-6. Valg av løsning vil avklares gjennom detaljprosjektering av anlegget og videre dialog med berørte anleggseiere av annen infrastruktur. Styrt boring kan være et alternativ til rørkanaler ved kryssing av veier.

Ved fellesføring av kabelkursene vil anleggsområdet bestå av en trase på ca. 4-5 meter. Der hvor kabelen legges langs eksisterende vei vil anleggsbeltet ved siden av veien være ca. 3 meter. Ved kabelendemaster må det avsettes et ekstra område for eventuell rigg i forbindelse med bygging av mastene.

Det forutsettes lagt en jordleder på 50 mm² sammen med hver kabelkurs.

(25)

Figur 5-4: Generelt snitt av en kabelgrøft for 132 kV kabelanlegget med to kurser i parallell.

Figur 5-5: Kabler forlagt i grøft i eksisterende 160 mm trekkerør ut fra Eid transformatorstasjon.

Figur 5-6: Kryssing under vei. Generelt snitt av kabelgrøft for 132 kV ved innstøping av trekkerør (OPI-kanal) for to kabelkurser.

(26)

Tabell 5-3: Teknisk spesifikasjon for kabelanlegget Eid-Åmela og Eid-Leivdal.

Komponent/egenskap Beskrivelse

Driftsspenning 66 kV

Nominell spenning 145 kV

Framtidig driftsspenning 132 kV

Kabeltype 145 kV TSLF

Tverrsnitt¹ 400-1200 mm² Al, se

Tabell 5-4

Materialvalg PEX-isolasjon. Al-leder

Max. overføringskapasitet per kurs 502-575 A Max overført effekt. 66 kV per kurs 56-64 MW Max overført effekt, 132 kV per kurs 112-129 MW

Eid koblingsanlegg Kabel kommer direkte inn

Jordledning 50 mm² Cu

Restriksjonsbelte 2 m på hver side av kabelgrøft for kabling av et sett 3 m på hver side av kabelgrøft for kabling av to sett

1 Tverrsnitt og overføringskapasitet vil variere avhengig av trase-alternativ

(27)

Tabell 5-4: Oppsummering av resultater fra beregning av termisk belastbarhet for de ulike løsningene. Tabellen viser maks. belastning med tilhørende tverrsnitt.

Løsning

Trase Kabeltverrsnitt

[mm²]

Maks belastning [A]

A

Eid-Åmela 1.0 -1.1 800 540

Eid-Leivdal 4.0

Eid-Åmela 1.0-1.2 800 540

Eid-Leivdal 4.0

Eid-Åmela 1.0 -1.1 1000 514

Eid-Leivdal 1.0.1-4.1-4.0 1200 514

Eid-Åmela 1.0 -1.2 1000 514

Eid-Leivdal 1.0.1-4.1-4.0 1200 514

B

Eid-Åmela 4.0

Eid-Leivdal 2.0 400 575

Eid-Åmela 1.0.1-4.1-4.0 1000 536

C

Eid-Åmela 1.0.1-3.0 630 545

Eid-Leivdal 4.0

Eid-Åmela 1.0.1-3.0 800 513

Eid-Leivdal 1.0.1-4.1-4.0 1200 512

Eid-Åmela 3.1 400 513

Eid-Leivdal 4.0

Eid-Åmela 3.1 400 513

Eid-Leivdal 1.0.1-4.1-4.0 1000 536

D

Eid-Åmela 1.0.1-3.0 800 545

Eid-Leivdal 1.0.1-3.0 800 545

Eid-Åmela 3.1 400 502

5.3 Teknisk løsning Eid transformatorstasjon

I Eid transformatorstasjon er 66 kV samleskinnen delt i to seksjoner. I dag kommer de to ledningene fra nord, Åmela og Leivdal inn på den ene seksjonen og ledningen fra Øksenelvane kommer inn på den andre samleskinneseksjonen. Ettersom linja fra Øksenelvane skal saneres, planlegges det å flytte ledningen fra Åmela over på denne seksjonen for å bevare redundansen. Ledningen fra Leivdal kommer inn på nordsiden

(28)

av stasjonsbygget som i dag. Denne løsningen med kabelavslutning på sørsiden av bygget er gunstig med tanke på fremtidig omlegging til 132 kV-anlegg.

Ny kabelinnføring i Eid Trafostasjon kan enten gjøres ved å avslutte kabel på utvendig bygg eller primært ved å føre kabel i kabelkanal inn i bygget for terminering.

Figur 5-7:Til venste: dagens innføring til Eid transformatorstasjon. Til høyre: fremtidig innføring av ledningene Eid-Åmela og Eid-Leivdal

5.4 Omsøkte trasealternativer

For begrunnelse for hvilke alternativer som omsøkes henvises det til kapittel 4.7 (Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse) og kapittel 6 (Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn).

(29)

Figur 5-8. Utredede trasealternativer. Se vedlegg 1, søknadskart, for detaljer.

SFE Nett har besluttet å omsøke utbyggingsløsning A3/A4 med 1. prioritet. Eid-Åmela bygges da om etter trasealternativ 1.0 -1.1 eller 1.0-1.2. Dette innebærer jordkabel fra Eid stasjon opp til Hogaåsen boligfelt, delvis i eksisterende strekkerør². Kabeltrase enten vest (1.1) eller øst (1.2) for grøntkorridor/kulturminne gjennom boligområdet. Avsluttes med kabelendemast og luftledning siste 200 meter til påkobling eksisterende forbindelse. SFE Nett har ikke prioritert mellom 1.1. og 1.2, men alternativ 1.2 vil nok være enklere å gjennomføre rent anleggsmessig. Dette alternativet vil kunne komme i berøring med plangrensen for Hogaåsen boligfelt, slik at Eid kommune må se på en revidering av reguleringsplanen for å skape rom for kabeltraseen. Med utbyggingsløsning A3/A4 legges en ny forbindelse mot Leivdal i de ledige kabelkanalene opp til og med E39². Her etableres en kabelendemast og ca. 300 meter ny luftledning frem til dagens

2 I forbindelse med tidligere anleggsarbeider er det etablert ledige kabelkanaler i adkomstveien ned til Eid transformatorstasjon (klar for inntil to forbindelser). Kabelkanalene er på ca. 215 meter og avsluttes nord for E39. Det er også forberedt trekkerør over en strekning på ca. 580 meter opp mot boligfeltet som planlegges brukt i forbindelse med alternativ 1.0.

(30)

vinkelpunkt, se Figur 5-9. Herfra gjenbrukes dagens masterekke frem til Labakkane. Seksjonen fra nevnte vinkelpunkt og ned til Eid transformatorstasjon kan da rives i sin helhet. Mellom vinklepunktet og Labakkane fjernes linene og traversene til den forbindelsen som ikke gjenbrukes på dagens dobbeltkurs.

Figur 5-9. Alternativ 4.0 og 1.0.1 – 4.1 – 4.0

Utbyggingsløsningen A er vurdert å gi den største miljømessige gevinsten. Dette begrunnes med at

løsningen legger til rette for at dagens luftledning (Åmela) kan rives mellom Labakkane og Stigen, ca. 1 400 meter. Traseen går blant annet gjennom reguleringsplanen for fremtidig Hogaåsen boligfelt.

Omsøkt utbyggingsløsning C8 omsøkes med 2. prioritet. Eid-Åmela vil da legges i jordkabel opp til

Labakkane (alternativ 1.0.1 – 3.0). Alternativ 3.0 vil legges i eksisterende gang- og sykkelvei frem til et punkt rett sør for Labakkane. Herfra legges kabelforbindelsen gjennom landbruksarealer opp til tilkoblingspunktet.

Det må etableres en ny kabelendemast ved Labakkane, som krysser over fremtidig ledning mot Leivdal.

Løsning for Eid-Leivdal er da basert på samme traseløsning som beskrevet over for A3/A4, alternativ 1.0.1 – 4.1 – 4.0. Denne utbyggingsløsningen vil også basere seg på eksisterende kabelkanaler mellom Eid

transformatorstasjon og E39.

Med 3. prioritet omsøkes utbyggingsløsning B6. Eid-Åmela vil da etableres som beskrevet over, etter trasealternativ 1.0.1 – 4.1 – 4.0. Det vil trolig ikke være behov for en ny kabelendemast ved Labakkane, men heller en ombygging av dagens mast. I denne løsningen bygges Eid-Leivdal etter alternativ 2.0. Dette innebærer en ny jordkabel ut fra Eid transformatorstasjon og frem adkomsten inn til Stokkenes golfpark. Den første strekningen går langsetter Stokkenes gravplass, og her er det ikke fremkommelig med en luftledning.

(31)

Merkostnaden ved å trekke jordkabelen frem til golfparken, fremfor å gå i luft alt ved gravplassen er vurdert som ubetydelig. Fra golfparken bygges det en ny luftledning frem til et nytt påkoblingspunkt litt øst for Labakkane. Denne løsning kommer gunstigst ut rent økonomisk, men luftledningsdelen av alternativ 2.0 vurderes å gi størst negative konsekvenser rent miljømessig. Her vektlegges konfliktene knyttet til synlighet, friluftsinteresser og naturmiljø (Eidselva).

5.5 Vurderte, men ikke omsøkte alternativer

Utbyggingsløsning D er utredet, men forkastet på grunn av dårligere samfunnsøkonomi. Denne løsningen innebærer at begge forbindelsene legges som gjennomgående jordkabel mellom Eid transformatorstasjon og Labakkane. Enten etter alternativ 1.0.1 – 3.0 eller etter 3.1.

Når Eid-Leivdal skal reinvesteres i 2040 er det ikke gitt at dagens trase til Leivdal vil være aktuell for en fremtidig 132 kV. SFE Nett får da ikke utbytte av å ha investert i en ny jordkabel frem til Labakkane. Ved omsøkte utbyggingsløsninger A og C legges planlagte investeringer i all hovedsak i forbindelsen mot Åmela.

Den samme argumentasjonen kan brukes mot utbyggingsløsning B (alt 2.0) men her er

investeringskostnadene for en ny løsning mot Leivdal vesentlig lavere. Dersom en ny 132 kV-forbindelse mot Leivdal skal realiseres langs sørsiden av Eids-dalen kan også deler av jordkabelen i alternativ 2.0

gjenbrukes til dette.

For alle utbyggingsalternativer er det også utredet variant til omsøkte trasealternativ 1.0.1 – 4.1 – 4.0. Dette er en løsning basert på gjenbruk av hele masterekken for dagens dobbeltkursledning mellom Labakkane og Eid transformatorstasjon, alternativ 4.0. Som nevn i kapittel 4.7. foreligger det sterke lokale interesser for at SFE ikke skal omsøke dette alternativet selv om en slik løsning svarer til systembehovet i prosjektet og kommer noe rimeligere ut.

Med bakgrunn i at SFE Nett nylig har inngått en avtale med Eid kommune, Eid Industrihus KF og Statens vegvesen som sikrer et anleggsbidrag for å frigi dette området fra luftledninger, har SFE Nett besluttet å ikke omsøke løsninger basert på alternativ 4.0.

5.6 Saneringer

Dagens forbindelse mellom Øksenelvane og Eid (66 kV) kan saneres dersom omsøkte tiltak for ombygging av Eid-Åmela og Eid-Leivdal innvilges konsesjon. Forbindelsen er ca. 16 km totalt, men deler av denne går i dag som dobbeltkurs slik at mastene må bestå. Fra fjordspennet over til Krokeneset og frem til Åshammaren går forbindelsen som enkeltkurs, ca. 9,6 km. Her kan forbindelsen rives i sin helhet.

(32)

Figur 5-10. Eid-Øksenelvane, 66 kV. Strekning med dobbeltkurs og enkeltkurs (sort stiplet).

Fra Åshammaren går forbindelsen fra Øksenelvane som dobbeltkurs sammen med en 22 kV-ledning. SFE Nett er i prosess med å kable ca. 850 meter av denne 22 kV-forbindelsen (7 master) ved Skipenes. Når denne kablingen er utført (løpet av 2020) kan derfor også denne seksjonen rives forutsatt at det innvilges konsesjon til omsøkte omlegginger.

(33)

Figur 5-11. Strekning med planlagt kabling av 22 kV hvor 66 kV Øksenelvane-Eid kan rives.

Forbindelsen mellom Øksenelvane og Eid består av maste i betong og glassisolatorer. Når denne rives vil avfallet leveres til godkjent mottak for gjenvinning. Liner og isolatorkjeder vil plukkes ned før demontering av mastene. Mastene vil pigges ned til minst 20 ca. under bakkenivå (ned til 100 cm på dyrka mark). Armering en vil skilles fra betongrester og leveres til godkjent mottak. Dokumentert ren betong kan knuses og gjenbrukes som stedlig fyllmasse, men skal overdekkes med minst 20 cm (50 cm på dyrka mark)

(34)

Figur 5-12. Eksisterende mast Øksenelvane-Eid. Betongmast med 22 kV og 66 kV.

(35)

6 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn

Vurderingene av virkninger for miljø, naturmiljø og samfunn er utført av Norconsult på oppdrag fra SFE Nett.

Utredningene tar utgangspunkt i begrep og metodikk beskrevet i Statens vegvesens Håndbok; V172, men med forenklinger tilpasset prosjektets størrelse. Metoden har følgende hovedelementer:

• Beskrivelse av områdets verdi

• Vurdering av tiltakets påvirkning i forhold til dagens situasjon

• Konsekvensen ved sammenstilling av verdi og påvirkning

Figur 6-1. Generelt grunnlag for verdisetting.

Som utgangspunkt for å vurdere tiltakets påvirkning legges dagens situasjon til grunn som referanse (omtalt som 0-alternativ). Påvirkningen vurderes i henhold til kategoriseringen i Figur 6-2. Grunnlaget for

vurderingen er tilgjengelige kilder og eksisterende kartlegginger (Askeladden, Skredatlas, Naturbasen). Det ble gjennomført en befaring av tiltaksområdet 5. juni 2019.

(36)

Figur 6-2. Konsekvensvifta.

Figur 6-3 gir en forklarende beskrivelse av hvordan man kan tolke de ulike konsekvensgradene tiltaket vurderes å ha.

Figur 6-3. Skala/veiledning for vurdering av konsekvenser

6.1 0-alternativ og beskrivelse av vurderte løsninger for utbygging

0-alternativet i dette prosjektet innebærer at det ikke blir gjennomført en omlegging av innføringene til forbindelsene (Åmela og Leivdal) fra Labakkane og frem til Eid transformatorstasjon. Det må da etableres en midlertidig innskutt kabel i forbindelse med arbeidene på Skipanes bru (Øksenelvane-Eid) men dette

vurderes ikke å ha nevneverdig konsekvens for miljø, naturresurser og samfunn.

(37)

Sanering av dagens ledning mellom Øksenelvane og Eid er lik for alle utbyggingsløsninger. Miljøgevinsten ved dette har en klar positiv konsekvens, men det er ikke gjort en konkret vurdering av dette i de påfølgende vurderingene.

Dersom det etableres nye innføringer for Åmela-Eid og Leivdal-Eid, til erstatning for dagens dobbeltkurs fra Labakkane, er det utredet flere mulige varianter av dette. Som nevnt i kapittel 5 er det vurdert 4 ulike utbyggingsløsninger, med underalternativer.

I dette kapittelet er hver enkelt trasemulighet vurdert isolert. Avslutningsvis er den samlede virkningen for hver av de fire utbyggingsløsningene oppsummert og det er gitt en vurdering av hvilken løsning som vil gi minst konsekvens for miljø, naturressurser og samfunn.

6.2 Arealbruk

Luftledningen vil medføre at et areal under ledningen og 10 m ut fra ytterfasene vil bli klausulert på en slik måte at det bl.a. ikke kan oppføres nye bygg eller benyttes til skogsdrift. Klausuleringsbeltet er likevel ikke til hinder for jordbruksdrift, beitebruk eller ferdsel, eller for driftsbygninger og andre bygg uten permanent opphold så lenge forskriftskravet på 5,2 m opprettholdes. Den omsøkte 132 (66) kV ledningen medfører et klausuleringsbelte på til sammen ca. 29 m. Dagens 66 kV som kan rives har et klausuleringsbelte på ca. 26 m. Klausuleringsbeltet i tilknytning til jordkabelen er normalt 6 meter der det legges ett kabelsett og 6,5 meter der det ligger to sett.

Tabell 6-1 Overslag over permanent arealbruk ved de ulike alternativene. I tillegg kommer bruk av anleggsveier og midlertidige lagerområder i forbindelse med riving/bygging.

Alternativ Lengde luftledning Arealbeslag Lengde jordkabel Arealbeslag

1.0 - 1.1 400 11,6 daa 1 370 8,2 daa

1.0 - 1.2 410 11,9 daa 1 390 8,3 daa

4.0 1 390 0 (gjenbruk) - -

1.0.1 - 4.1 - 4.0 1 180* 8,7 daa 230 1,3 daa

2.0 1 350 39,2 daa 220 1,2 daa

1.0.1 - 3.0 - - 1 430 9,3 daa

3.1 - - 1 420 9,2 daa

* 300 meter ny luftledning resten gjenbruk

Dersom utbyggingsløsning A, B eller C velges vil dagens luftledningstrase inn til Eid transformatorstasjon gjenbrukers helt (4.0), eller i stor grad gjenbrukes (4.1-4.0). Frigjort areal gjennom riving er derfor begrenset til maksimalt 500 meter (1.0.1 - 4.1 - 4.0) hvilket tilsvarer ca. 13 daa.

Med utbyggingsløsning A legger man i tillegg til rette for at man kan rive ca. 1 360 meter av dagens Åmela- Eid fra Myklebustsætra og ned til Labakkane. Dette frigjør et areal på ca. 35,4 daa.

Dersom utbyggingsløsning D velges kan dagens dobbeltkurs rives over hele strekningen frem til Labakkane (1 390 m) hvilket tilsvarer ca. 36,1 daa

Behovet for rigg- og lagerområde er skissert i Vedlegg 1, søknadskartet. Se også kapittel 7 (MTA-plan).

Tilkobling til Eid transformatorstasjon vil ikke utløse utvidelser av eksisterende bygg.

(38)

Tiltaket berører sentrumsnære arealer i Eid kommune. Store deler av dette er detaljregulert

Figur 6-4. Godkjente reguleringsplaner innenfor tiltaksområdet. Eid kommune/kommunekart.no

Dagens innføring går stort sett gjennom landbruksarealer og berører i liten grad detaljregulerte områder.

Unntaket er de siste 2-300 meter inn til stasjonen hvor traseen krysser over ett areal regulert til bolig samt Stokkenes Næringsareal. Ved Langelandåsen går traseen gjennom arealer avsatt til boligformål i

kommuneplanens arealdel (BA10). I tillegg krysses reguleringsplan for ny veiadkomst til Hogaåsen og Langelandåsen boligfelt.

(39)

Figur 6-5. Dagens traseføring gjennom Stokkenes næringsområde (lilla). Eid kommune/kommunekart.no

Dersom dagens Åmela-Eid rives mellom Myklebustsætra og Labakkane vil det frigis et areal som krysser detaljreguleringsplanen for østre del av Langelandåsen boligfelt. Kommunen har i sitt planvedtak forutsatt at dagens ledning gjennom planområdet fjernes. Dette har ikke vært tatt opp eller avklart med SFE Nett før planen ble godkjent.

Trasealternativ 1.0 - 1.1/1.2 innebærer jordkabel gjennom Stokkenes næringsområde, vider gjennom landbruksarealer (avsatt til boligformål i kommuneplanen) og krysser regulert grønnkorridor mellom Hogaåsen og Langelandåsen boligfelt.

Alternativ 2.0 Følger vei nord for Stokkenes gravplass, berører nordre del av Stokkenes golfpark før det fortsetter gjennom LNF-områder frem til Labakkane.

Alternativ 3.0/3.1 innebærer gjennomgående jordkabel i tilknytning til eksisterende vei eller gangvei, bortsett fra siste del opp mot Labakkane som er LNF-områder.

(40)

Alternativ 4.1 berører det som i dag er landbruksområder, men avsatt til boligformål i kommuneplanens arealdel.

6.3 Naturmiljø og verneinteresser

Vurdering er basert på tilgjengelig informasjon på Naturbasen og Artsdatabanken. Samlet sett er

kunnskapsgrunnlaget vurdert å stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for å skade naturmiljøet jfr.

naturmangfoldlovens § 8.

Tiltaket vil ikke komme i konflikt med registrerte naturverdier. Det er registrert enkeltindivider av den rødlistede tresorten ask (VU) i planområdet, men disse vil ikke blir berørt av traseene.

Eidselva er en anadrom elv med relativt velutviklet og sammenhengende kantvegetasjon. Alternativ 2.0 vil medføre behov for å etablere et ryddebelte som bryter opp dette vegetasjonsbeltet ved Rotineset. Ut ifra et fiskehensyn er det ønskelig med en mest mulig intakt kantvegetasjon. Dersom alternativ 2.0 gis konsesjon bør man i detaljprosjekteringen vurdere muligheten for å unngå rydding av kantvegetasjonen gjennom å øke mastehøyden eller optimalisering av masteplasseringer.

Tiltaksområdet vurderes samlet sett som sterkt påvirket av utbygging, bolig og landbruk. Verdien for naturmiljø vurderes følgelig som sterkt redusert. Eidselva som anadrom strekning, med tilhørende kantvegetasjon vurderes imidlertid å ha stor verdi.

Med unntak av kryssingen av Eidselva og luftledningsalternativene 1.1/1.2 innebærer ikke tiltaket vegetasjonsrydding³. Tiltakets påvirkning vurderes derfor som ubetydelig/noe.

Konsekvensene for naturmiljø blir da vurdert som i tabell

Tabell 6-2. Oppsummering av konsekvensvurdering for naturmiljø og verneinteresser.

Alternativ Konsekvensgrad

Trasealternativ 1.0 - 1.1 Ubetydelig (0)

Trasealternativ 4.0 Ubetydelig (0)

Trasealternativ 1.0.1 - 4.1 - 4.0 Ubetydelig (0)

Trasealternativ 2.0 Noe miljøskade (-)

Trasealternativ 1.0.1 - 3.0 Ubetydelig (0)

Utbyggingsløsning A legger til rette for at dagens ledning mellom Myklebustsætra og Labakkane kan rives.

Traseen går gjennom områder med blandingsskog med innslag av myr. Naturtypen vurderes å være typisk for området og tildeles noe verdi. Riving av ledningen vil ha positiv virkning, men deler av traseen berører

3 Kabeltrase 1.2 vil medføre rydding av skog, men dette området er allerede vedtatt utbygd gjennom godkjent reguleringsplan for Langelandåsen boligfelt.

(41)

godkjent reguleringsplan for Labakkane boligfelt som kan bli utbygd i nær fremtid. Konsekvensens av saneringen vurderes som noe forbedring (+)

Utbyggingsløsning D åpner for at dagens dobbeltkurs mellom Labakkane og Eid transformatorstasjon kan fjernes. Traseen går i all hovedsak gjennom fulldyrka mark og utbygde områder. Strekningen vurderes å ha ubetydelig verdi og følgelig blir konsekvensen ubetydelig (0).

Tabell 6-3. Oppsummering konsekvenser for samlede utbyggingsløsninger.

Løsning Forbindelse Trasealternativ Sanering Samlet konsekvens A Eid-Åmela 1.0 -1.1 eller 1.0-1.2 Myklebustsætra-

Labakkane Noe forbedring (+) Eid-Leivdal 4.0 eller 1.0.1-4.1-4.0

B Eid-Åmela 4.0 eller 1.0.1-4.1-4.0 Ingen Noe miljøskade (-) Eid-Leivdal 2.0

C Eid-Åmela 1.0.1-3.0 eller 3.1 Ingen Ubetydelig (0)

Eid-Leivdal 4.0 eller 1.0.1-4.1-4.0 D Eid-Åmela og

Eid Leivdal 1.0.1-3.0 eller 3.1 Labakkane-Eid

transformatorstasjon Ubetydelig (0)

6.4 Landskap/visuelle virkninger

Nordfjordeid ligger i landskapsregion 22, Midtre bygder på Vestlandet⁴. Regionen utgjør et belte mellom fjordmunningene og indre bygder. Fjordens omkringliggende landskapsformer domineres av avrundede paleiske fjellformer. Regionen preges av fjellområder med et tynt løsmassedekke, men likevel nok til at lisidene er vegetasjonsdekt. Dalbunnen er preget av et tykkere morenedekke, stedvis med mektige avsetninger.

Skogpreget er betydelig og her er store områder med både lauv- og blandingsskoger. Indre deler, som Eid er preget av et oseanisk klima enn de mer nedbørrike delene lengre ut mot kysten. Dette understrekes av at det i områdene rundt Eid forekommer lokaliteter med edelløvtrær som bla. ask.

Utredede kabelløsninger legges i all hovedsak i tilknytning til eksisterende veianlegg, over fulldyrket mark eller i tilknytning til regulerte arealer. Påvirkningen fra disse tiltakene vurderes derfor i driftsfasen å være ubetydelig. Uavhengig av landskapets verdi vil derfor konsekvensene av disse være ubetydelig for dette fagtemaet. Kabelalternativene er derfor ikke videre omtalt under dette temaet.

Luftledningsalternativene 1.1 og 1.2 ligger i bakkant av utbygde boligområder. Traseen vil samlokaliseres med eksisterende adkomstvei opp til dagens vassverk opp ved Myklebustsætra. Området vurderes å ha begrenset verdi og påvirkningen ubetydelig. Konsekvensen av de to korte luftledningsalternativene vurderes derfor som ubetydelig (0)

Alternativ 2.0 er trukket i jordkabel forbi Stokkenes gravplass og golfparken. De visuelle virkningene av dette trasealternativet er knyttet til luftledningsdelen fra golfparken og frem til Labakkane. Traseen går gjennom åpent landskap midt i dalføret og vil være godt synlig. Gjennom en videreføring av dagens luftledning (alt

4 NIJOS rapport 10/2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.

(42)

4.0) vil alternativ 2.0 bidra til å skape en følelse av innbygging for de eiendommene som blir liggende mellom ledningene. Konsekvensen av dette alternativet vurderes derfor som noe/betydelig miljøskade (- / --)

Alternativ 4.1 medfører en kort strekning med ny luftledning til erstatning for dagens trase på samme strekning. Endringen fra eksisterende trase, 0-alternativet, er så begrenset at konsekvensen vurderes som ubetydelig (0)

Tabell 6-4. Oppsummering av konsekvensvurdering for landskap/visuelle virkninger.

Alternativ Konsekvensgrad

Trasealternativ 1.0.1 - 4.1 - 4.0 Ubetydelig (0)

Trasealternativ 2.0 Noe til betydelig miljøskade (- / --)

Trasealternativ 1.0.1 - 3.0 Ubetydelig (0)

Utbyggingsløsning A legger til rette for at dagens ledning mellom Myklebustsætra og Labakkane kan rives.

Landskapet vurderes som typisk for området, og dagens trase har begrenset innsyn fra nærliggende bebyggelse. Den er imidlertid godt synlig fra bebyggelsen på sørsiden av dalen, og da særlig nedføringen til Labakkane, Figur 6-6. Påvirkningen av å rive på denne strekningen vurderes isolert som noe forbedring.

Konsekvensgraden settes da til noe forbedret (+)

Figur 6-6. Dagens Eid-Åmela sett fra bebyggelsen sør for Eidselva. Ryddegaten ned mot Labakkane vises mot høyra i bildet. Google Earth.

Dagens dobbeltkurs fra Labakkane berøre de samme landskapsverdiene om ovennevnte saneringsmulighet.

Denne strekningen blir revet dersom utbyggingsløsning D velges. Dagens trase går tett på flere

(43)

bolighus/våningshus. Ved kryssing av E39 skjærer den eksempelvis midt mellom to eneboliger. I motsetning til strekningen Myklebustsætra-Labakkane, som i første rekke ble vurdert ut ifra en fjernvirkningeffekt, vil sanering av denne delen ha en effekt på opplevelsen av det umiddelbare nærområdet til de boligene som blir berørt. Virkningen vurderes derfor som forbedret, og konsekvensgraden blir da betydelig forbedring (++) Tabell 6-5. Oppsummering konsekvenser for samlede utbyggingsløsninger.

Løsning Forbindelse Trasealternativ Sanering Samlet konsekvens A Eid-Åmela 1.0 -1.1 eller 1.0-1.2 Myklebustsætra-

Labakkane

Noe forbedring (+) Eid-Leivdal 4.0 eller 1.0.1-4.1-4.0

B Eid-Åmela 4.0 eller 1.0.1-4.1-4.0 Ingen Noe til betydelig skade ( - / --) Eid-Leivdal 2.0

C Eid-Åmela 1.0.1-3.0 eller 3.1 Ingen Ubetydelig (0)

Eid-Leivdal 4.0 eller 1.0.1-4.1-4.0 D Eid-Åmela og

Eid Leivdal 1.0.1-3.0 eller 3.1 Labakkane-Eid transformatorstasjon

Betydelig forbedring (++)

6.5 Kulturminner

Innenfor hele tiltaksområdet foreligger det kun ett registrert fredet kulturminne som vil kunne bli påvirket av tiltaket, ID 14198-1. Registrerte lokaliteter vest for alternativ 1.0 ligger nær tiltaket, men vil ikke blir berørt og er følgelig heller ikke omtalt i denne vurderingen. Med unntak av trasealternativene 1.1 og 1.2 vil derfor ikke vurderte alternativer ha en innvirkning på temaet kulturminner, og derav blir konsekvensen ubetydelig.

ID 14198-1 er en gammel ferdselsvei som stedvis er oppmurt. Veien ble registrert og vernet gjennom arbeidet med Hogaåsen reguleringsplan. Utenfor kulturminnets sikkerhetssone har Eid kommune i godkjent reguleringsplan lagt inn en egen hensynskorridor, H570_1 Bevaring kulturmiljø, hjemlet i PBL.

Kulturminner fredet etter Kulturminneloven tilsier at dette området tildeles stor verdi. Den delen som faller inn under reguleringsplanens hensynssone, men ikke er i direkte konflikt med kulturminnet, vurderes imidlertid i denne sammenheng å ha noe verdi.

Det fysiske inngrepet i selve kulturminnet planlegges begrenset til områder hvor Eid kommune allerede har søkt og fått innvilget dispensasjon fra kulturminneloven, se kap. 2.3.1. Den direkte påvirkningen vurderes dermed å være redusert, da det allerede er foretatt eller planlegges gravearbeider her. Etablering av en ny kabeltrase, enten øst eller vest for kulturminnet, vil likevel medføre vegetasjonsrydding, sprengningsarbeider og en generell forandring av tilstøtende terreng. Samtidig er arealene mot vest (Hogaåsen) allerede sterkt påvirket av utbygging og med en tilsvarende utbygging mot øst (Langelandåsen) vil tilsvarende bli tilfellet.

Samlet sett gjør dette at påvirkningen vurderes å være noe påvirkning og konsekvensgraden blir noe miljøskade (-).