132 kV kraftledning Finnfjordbotn - Silsand 132 kV kraftledning Bardufoss - Finnfjordbotn 132 kV kraftledning Finnfjordbotn - Silsand 132 kV kraftledning Bardufoss - Finnfjordbotn 132 kV kraftledning Finnfjordbotn - Silsand

(1)

Troms Kraft Nett AS

132 kV kraftledning Finnfjordbotn - Silsand

132 kV kraftledning Bardufoss - Finnfjordbotn

132 kV kraftledning Finnfjordbotn - Silsand

132 kV kraftledning Bardufoss - Finnfjordbotn

132 kV kraftledning Finnfjordbotn - Silsand

Konsesjonssøknad

2019-04-23

(2)

(3)

D04 23/04/2019 For godkjennelse TKN H. Storås Y. Johansen H. Storås

B03 For gjennomgang TKN H. Storås

B01 For gjennomgang TKN H. Storås

Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

(4)

132 kV Kraftledning Bardufoss - Finnfjordbotn | Konsesjonssøknad Revisjon: 04

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx

2019-04-23 | Side 2 av 66

Innhold

1 Innledning 7

1.1 Bakgrunn 7

1.2 Beskrivelse av søker 7

1.3 Anleggets beliggenhet 8

2 Søknad 9

2.1 Hva som omsøkes 10

2.2 Begrunnelse for konsesjonssøknaden 10

2.2.1 Fremtidig nettløsning 11

2.2.2 Bakgrunn for dimensjonering 11

2.3 Omsøkte traséer 12

2.4 omsøkte Kabler og ledninger 12

2.4.1 Aktuelle mastetyper 13

2.4.2 Spennlengder 14

2.4.3 Ryddegate 14

2.4.4 Rigg og base-områder 14

2.5 Omsøkte tiltak ved Finnfjordbotn transformatorstasjon og

koblingsanlegg 15

2.6 Omsøkte tiltak ved Silsand transformatorstasjon 16

2.6.1 Transformatorer 16

2.6.2 Bryterfelt og samleskinner 16

2.6.3 Spoler 17

2.6.4 Transformatorbygg 17

2.7 Forventet utbyggingsrekkefølge 17

2.8 Kostnadsbilde 18

2.9 Gjeldende konsesjoner 18

2.10 samtidige søknader 19

2.11 Eier- og driftsforhold 19

2.12 Avklaringer i forhold til annet lovverk 19

2.12.1Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen

(beredskapsforskriften) 19

2.12.2Plan- og bygningsloven (pbl) 20

2.12.3Lov om kulturminner 20

2.12.4Forurensningsloven 20

2.12.5Drikkevannsforskriften/folkehelseloven 20

2.12.6Lov om vegar (Vegloven) 20

2.12.7Havne- og farvannsloven 20

2.12.8Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder

(BSL E 2-1) 21

2.13 Fremdrift 21

3 Utførte forarbeider 22

3.1 vurderte traséalternativ 22

3.1.1 Alternativer i Finnfjordbotn 23

(5)

3.1.2 Alternativer mellom Finnfjordbotn og Finnsnes 24

3.1.3 Kryssing av Gisundet med sjøkabel 24

3.1.4 Innføring av sjøkabel til Silsand transformatorstasjon 24

3.1.5 Kryssing av Gisundet i Gisundbrua 25

3.1.6 Forventet kostnadsbilde for vurderte alternativ 25

3.1.7 Oppsummering vurderte alternativ 25

3.1.8 Bakgrunn for valg av omsøkt traséalternativ 27

Ut fra koblingsanlegg i Finnfjordbotn 27

Finnfjordbotn og Finnsnes 27

Kryssing av Gisundet 27

Silsand 27

3.2 Vurderte løsninger ved Finnfjordbotn transformatorstasjon 28

3.2.1 Eksisterende 132 kV koblingsanlegg 28

3.2.2 Ny 132 kV avgang mot Silsand 28

3.3 Vurderte løsninger ved Silsand transformatorstasjon 28

3.3.1 Eksisterende transformatorstasjon 28

3.3.2 Silsand transformatorstasjon – behov for utvidelse 28 3.3.3 Bygningsmessig utvidelse av Silsand transformatorstasjon 29 3.3.4 Oppsummert utbygging ved Silsand transformatorstasjon 31 3.3.5 Forventet kostnadsbilde for koblingsanlegg og transformatorer 31

4 Konsekvensvurderinger 32

4.1 Arealbruk 32

4.1.1 Forhold til kommunale planer 32

4.1.2 Eksisterende bebyggelse 34

4.1.3 Magnetfelt 37

4.1.4 Bebyggelse og magnetfelt langs traséalternativ I 39 4.1.5 Bebyggelse og magnetfelt langs traséalternativ II og III 40

4.2 Landskap og visuelle virkninger 41

4.2.1 Generelt - Overordnede landskapstrekk 41

4.2.2 Landskap langs linjetraséen 41

4.2.3 Landskapsmessige virkninger, konsekvensvurdering og avbøtende

tiltak 42

4.3 Kulturminner og kulturmiljø 44

4.4 Friluftsliv 46

4.4.1 Virkninger og konsekvenser for friluftslivet 47

4.5 Naturmangfold 47

4.5.1 Områdebeskrivelse og vurdering av verdier 47

4.5.2 Vurdering av virkninger 49

4.5.3 Avbøtende tiltak 51

4.5.4 Forholdet til naturmangfoldloven 51

4.6 Reindrift 52

4.6.1 Dagens bruk av området 52

4.6.2 Vurdering av virkninger 54

4.6.3 Avbøtende tiltak 55

4.7 Andre nærings- og samfunnsinteresser 55

4.7.1 Lokalt næringsliv 55

4.7.2 Reiseliv 57

(6)

132 kV Kraftledning Bardufoss - Finnfjordbotn | Konsesjonssøknad Revisjon: 04

2019-04-23 | Side 4 av 66

4.7.3 Land- og skogbruk 57

4.7.4 Forvaret 58

4.7.5 Luftfart 58

4.7.6 Sjøfart 59

4.7.7 IT/Telekommunikasjon 59

4.8 Forurensning/støy 60

4.9 Sikkerhet og beredskap 60

4.10 Traséspesifikk Risiko og sårbarhet 61

4.10.1Fare-områder for skred 61

4.10.2Andre fareområder 62

4.10.3Hendelser og konsekvenser 62

4.10.4Sårbarhet 62

4.10.5Sannsynlighet 62

4.10.6Risikovurdering 62

Referanser 63

Vedlegg 63

Vedleggsoversikt:

1. Finnfjordbotn Silsand – Teknisk-økonomisk nettanalyse(unntatt offentlighet etter Offl. §13, første ledd.)

2. Desktop Study and Cable Route Engineering Silsand-Nygård Troms, Rapport, BK Marine, Doc No RE05-01-0618

3. Kart med omsøkt tiltak

4. Situasjonsplan ved Silsand transformatorstasjon 5. Tidligere vurderte traséalternativ

(7)

Sammendrag

Dette dokumentet omfatter konsesjonssøknad for bygging av en 8,2 eller 10,3 km lang 132 kV kraftledning mellom Finnfjordbotn og Silsand

transformatorstasjoner. Vårt primære alternativ framgår av søknaden og har den korteste trasélengden. Den omsøkte kraftledningen vil erstatte den eksisterende 66 kV-linjen som i dag forsyner Senja.

Ny ledning vil, av hensyn til kraftforsyningen på Senja i anleggsfasen, bygges mens eksisterende linje fortsatt er i drift. Eksisterende 66 kV linje vil deretter saneres.

Det søkes om to alternative traséer mellom Finnfjordbotn og Gisundet.

Det ene alternativet omfatter en parallelføring med eksisterende 66 kV ledning, først med jordkabel ut fra uteanlegget ved Finnfjordbotn transformatorstasjon, så videre med linje forbi Resmålstuva. Deretter legges linjen i ny trasé rundt næringsområdet i Botnen, over Botnvatnet og videre i rett linje over mot Gisundet. (Se rød linje i Figur 1.)

Det andre alternativet omfatter jordkabler ut fra uteanlegget ved Finnfjord transformatorstasjon og videre i gang- og sykkelveg mot Botnen. Fra kabelendemast i Botnen strekkes linjen i ny trasé oppover Brattlia mot eksisterende linje, og parallellføres deretter med denne frem til Gisundet.

(Se blå linje i Figur 1.)

Gisundet krysses med nye sjøkabler som på Finnsnessiden enten legges ut fra Skipvika eller fra Skjellvika, med fire separate ledere. På Senja føres sjøkablene på land i Galtevika og ledningen kables videre i bakken opp til Silsand transformatorstasjon.

(8)

Dokument Revisjon nr. : 04 132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

2019-04-23 | Side 6 av 66

Figur 1 Oversiktskart med omsøkt kraftledninger.

(9)

1 Innledning

1.1 BAKGRUNN

Senja forsynes i dag via en 66 kV kraftlinje fra Finnfjordbotn til Silsand bestående av luftlinje (7,3 km) og tre sjøkabler over Gisundet (1,4 km).

Ledningen som kobler sammen Senja med fastlandet har nådd sin tekniske kapasitet ved dagens lastutvikling på Senja. Spesielt utviklingen innen sjømat- industrien tilsier en fortsatt vesentlig vekst i kraftforbruk, og snarlig behov for økt overføringskapasitet.

Fornying og oppgradering av denne forbindelsen vil også legge til rette for en fremtidig 132 kV ring over Senja mot Kvaløya og Tromsø, som vil være et betydelig bidrag i arbeidet med å styrke forsyningssikkerheten til området. En slik ring

aktualiseres nå av vindkraftanleggene som er under bygging på Kvaløya.

Omsøkt linje mellom Finnfjordbotn og Silsand skal i så måte både sikre forsyningen til Senja, noe som uansett forutsetter en kapasitetsøkning, men også dimensjoneres for hensiktsmessig kapasitet i en fremtidig ringforbindelse mot søndre del av Kvaløya.

1.2 BESKRIVELSE AV SØKER

Søker er Troms Kraft Nett AS, med organisasjonsnummer: 979151950 Troms Kraft Nett AS er en del av Troms Kraft, som er Nord-Norges største energikonsern. Energikonsernet har følgende hovedkarakteristikk:

• Etablert i 1898

• Eies av Troms Fylkeskommune (60 %) og Tromsø kommune (40 %)

• Landsdelens ledende energikonsern, en betydelig kraftprodusent og

entreprenør, en av landets største netteiere og sterkt engasjert innen utvikling og salg av fornybar energi

• Omsetter for om lag 3,8 milliarder NOK årlig

• Omkring 325 medarbeidere (hvorav 10 lærlinger) og hovedkontor i Tromsø

• Nettkonsesjon i 15 av 24 kommuner i Troms

• Eier 11 vannkraftverk i Troms og en vindpark på Fakken i Karlsøy kommune

• Er deleier i Frost Kraft Entreprenør AS med 49%, Ymber med 16,7 %, Nordkraft AS med 5,3% og Salten Kraftsamband AS med 23,67 %.

• Total årlig egenproduksjon er om lag 1081 GWh

Troms Kraft Nett AS er et av landets største og mest effektive nettselskap, og utvikler, overvåker og vedlikeholder nettanlegg som blant annet består av 10 000 km kraft-

(10)

2019-04-23 | Side 8 av 66

ledninger, 4 500 nettstasjoner og 28 transformatorstasjoner. I tillegg utfører selskapet kontroll av elektriske installasjoner hos bedrifter og i private hjem. Døgnet rundt sørger medarbeiderne i Troms Kraft Nett for at nettet til enhver tid forsyner 68 000 kunder med stabil strøm. Selskapet har hovedkontor i Tromsø og har totalt 180 medarbeidere.

For flere opplysninger om konsesjonssøknaden og prosjektet kan følgende kontaktes:

• Fredd Arnesen, TKN; Tlf: 481 15 320; E-post: [email protected]

• Anita Foshaug, TKN; Tlf: 907 21 214; E-post: [email protected]

1.3 ANLEGGETS BELIGGENHET

Kraftledningen strekker seg fra Troms Kraft Netts transformatorstasjon ved Finnfjord smelteverk i Finnfjordbotn til Silsand transformatorstasjon på Senja. Den ligger dermed i Lenvik kommune, Troms fylke, jf. kartskissen i Figur 2.

Figur 2 Tiltaket ligger i Lenvik kommune, Troms fylke.

(11)

2 ^Søknad

Denne konsesjonssøknaden omfatter en ny 132 kV kraftledning fra utendørs koblingsanlegg ved Finnfjordbotn transformatorstasjon til Silsand transformatorstasjon, etter traséalternativ I eller II (se Figur 3):

• Traséalternativ I – har en trasélengde på 10,3 km, bestående av o en 0,3 km lang jordkabel ut fra stasjonen i Finnfjordbotn til

kabelendemast

o en 8,0 km lang luftledning fra Finnfjordbotn til Gisundet og o en 2,0 km lang sjøkabel over Gisundet og frem til Silsand

transformatorstasjon

• Traséalternativ II – har en total lengde på ca 8,2 km, er vårt foretrukne alternativ, og omfatter:

o en 1,7 km lang jordkabel ut fra stasjonen i Finnfjordbotn til Botnen o en 4,4 kilometer lang luftledning videre til Gisundet og

o en 2,0 kilometer lang sjøkabel over Gisundet og frem til Silsand transformatorstasjon

Figur 3 Oversiktskart med omsøkt kraftledninger

(12)

2019-04-23 | Side 10 av 66

Søknaden omfatter dessuten:

• Utvidelse av Silsand transformatorstasjon med to nye treviklings- transformatorer 132/66/22 kV og tilhørende GIS-anlegg for 132 kV spenningsnivå

• Tilrettelegging for innføring av den nye forbindelsen ved Finnfjordbotn transformatorstasjon

• Sanering av eksisterende 66 kV kraftledning mellom Finnfjordbotn og Silsand transformatorstasjoner

Ytterligere detaljer om, og beskrivelse av, omsøkt tiltak er gitt i delkapittel 2.3 til 2.6.

2.1 HVA SOM OMSØKES

Tiltakshaver Troms Kraft Nett AS søker om følgende:

1. Konsesjon i henhold til energiloven av 29.06.90 §3-1 for bygging og drift av tiltak som beskrevet i dette kapittelet.

2. Ekspropriasjonstillatelse i medhold av oreigningsloven av 23.10.59, § 2, punkt 19. Ekspropriasjonstillatelsen skal gjelde retten til å disponere nødvendig grunn for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport i forbindelse med anleggene.

3. Forhåndstiltredelse i medhold av oreigningsloven § 25, slik at arbeidet med det konsesjonsgitte anlegget kan settes i gang før skjønn er avholdt.

4. Samtykke til å benytte allmannastevning iht. oreigningslova § 20.

2.2 BEGRUNNELSE FOR KONSESJONSSØKNADEN

Senja har hatt, og forventes fortsatt å ha betydelig vekst i kraftforbruket.

Øya forsynes i dag via en 66 kV kraftlinje fra Finnfjordbotn til Silsand, som allerede i dag er belastet med over 80 % i tunglast. Med dagens lastutvikling, som følge av pågående næringsutvikling på Senja, vil det beskrevne snittet innen kort tid bli overbelastet.

I gjeldende kraftsystemutredning (2018) fremkommer det at for å kunne utsette investeringen i nytt nett i fem år gjennom lastflytting ved forbrukerfleksibilitet, må effektbehovet reduseres med omtrent 5 MW i forhold til fremskrevet behov, tilsvarende ca 13 % av tilgjengelig forbruk i området.

Etter ferdigstillelsen av nevnte kraftsystemutredning har Salmar satt i gang utbygging av et nytt anlegg for prosessering og bearbeiding av laks ved Klubben, like nord for Silsand, som i betydelig grad vil bidra til økt forbruk. Dette er et av flere prosjekt som ser ut til å bekrefte det aktuelle vekstscenariet som er lagt til grunn. Fokus på

(13)

forbrukerfleksibilitet vil være viktig, men gir ikke tilstrekkelig avlastning til at en utsettelse av fornying og oppgradering av forbindelsen kan forsvares.

Dersom det omsøkte tiltaket ikke realiseres, vil denne forbindelsen begrense muligheten for utvikling av næringslivet på Senja i betydelig grad.

2.2.1 Fremtidig nettløsning

Regionen rundt Senja er preget av betydelig vekst både innen næringsutvikling og kraftproduksjon. Troms Kraft Nett AS har i så måte stor aktivitet i forhold til

oppgradering og styrking av kraftnettet, med fokus på tilstrekkelig kapasitet og forsyningssikkerhet.

Omsøkt økning i kapasitet og spenningsnivå mellom Finnfjordbotn og Silsand vil også legge til rette for en fremtidig 132 kV ring over Senja via Mefjordaksla, mot Kvaløya og Tromsø. En slik ringforbindelse vil styrke både forsyningssikkerhet og -kapasitet til området vesentlig.

Omsøkt ledning vil gi en vesentlig kapasitetsøkning for kraftoverføring fra Senja til Finnfjordbotn.

En fornyelse og styrking av 132 kV forbindelsen mellom Bardufoss og Finnfjordbotn er også konsesjonssøkt og ligger nå for sluttbehandling hos myndighetene.

2.2.2 Bakgrunn for dimensjonering

Utgangspunktet for dimensjoneringen av den aktuelle kraftledningen er at den på sikt vil inngå i en sammenhengende forbindelse fra Kvaløya transformatorstasjon i Tromsø til Bardufoss transformatorstasjon i Bardufoss. Ut fra forbrukshensyn er det teknisk-økonomisk optimale tverrsnitt for forsyningen av Senja FeAl 240, men dette vil være et for lite tverrsnitt dersom den skal dimensjoneres for et utfall av linjen Håkøybotn-Tverråsan når vindkraftverkene Kvitfjell og Raudfjell går for fullt. Vi anser det som lite realistisk at vindkraftverkene har betalingsvillighet for å oppnå full n-1 mht. produksjonskapasitet, men dette vil bli avklart i forprosjektfasen. Ut fra dette omsøkes det et tverrsnitt inntil FeAl 329. En slik dimensjon er i grenseland for hva som kan bygges med trestolper og gjør dermed kompositt- og stålmaster mer aktuelt.

Likeså kan stål- og kompositt være kostnadseffektive løsninger for FeAl 240, spesielt ved stabilt gode grunnforhold som fjell mv.

En eventuell slik økning i dimensjon til FeAl 329 innebærer at tverrsnittet blir det samme som på eksisterende linje på Kvaløya mellom Håkøybotn og Brensholmen, samt som planlagt for ny linje mellom Bardufoss og Finnfjordbotn. Samme

dimensjoner på alle delstrekninger mellom Tromsø og Bardufoss vil også ha beredskapsmessige fordeler.

Over Gisundet er det forutsatt at det legges TKZA 3x1x800 CU, pluss en tilsvarende kabel i reserve. Jordkablene ut fra transformatorstasjonen i Finnfjordbotn blir TSLF med tverrsnitt inntil 4x1x1600 AL eller tilsvarende (dvs. med 1 reserveleder).

Av hensyn til kraftforsyningen på Senja må eksisterende 66 kV linje holdes i drift frem til ny linje er tatt i bruk. Men Troms Kraft Nett har til hensikt å rive eksisterende linje når den den nye 132 kV linjen er satt i drift.

(14)

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

2019-04-23 | Side 12 av 66

2.3 OMSØKTE TRASÉER

Omsøkte ledningstraséer er vist i Figur 1 på side 6, samt i vedlegg 3.

For strekningen mellom Finnfjordbotn og Gisundet er det to hovedtraséer som Troms Kraft Nett vurderer som tilnærmet likestilte, men der alternativ II er vårt primærvalg.

Det ene alternativet – Alternativ I innebærer en parallelføring med eksisterende 66 kV ledning, først med jordkabel langs eksisterende kabeltrasé ut fra uteanlegget ved Finnfjordbotn transformatorstasjon og frem til ny kabelendemast som plasseres ved siden av eksisterende endemast, så videre med luftspenn over Finnfjordveien (Fv86) og langs eksisterende linje forbi Resmålstuva. Deretter legges linjen i ny trasé rundt næringsområdet i Botnen, over Botnvatnets østlige del, og videre i rett linje over mot Gisundet noe høyere i terrenget enn eksisterende trasé.

Det andre omsøkte alternativet – Alternativ II omfatter jordkabler ut fra uteanlegget ved Finnfjordbotn transformatorstasjon og videre i gang- og sykkelveg mot Botnen.

Kabelendemast plasseres på jordet sør for avkjøringen fra fylkesvei 855 mot Senja videregående skole. En alternativ endemastplassering er omtrent 200 meter lenger opp og på motsatt side av fylkesvegen, denne omsøkes sekundært. Fra

kabelendemast strekkes linjen i ny trasé oppover Brattlia mot eksisterende 66 kV linjetrasé, og parallellføres så med denne frem mot Gisundet.

Ned mot Gisundet søker Troms Kraft Nett primært for en parallelføring med eksisterende linje mot Skipvika. Sekundært søkes det for en trasé som vinkles

sørover ved Skjellelvdalen, ned mot Skjellvika. I begge tilfeller vil endemast plasseres ovenfor bebyggelsen og kables ned til sundet.

Over Gisundet søkes det primært om kryssing med nye sjøkabler med landtak på Finnsnessiden i Skipvika, sekundært søkes det for landtak i Skjellvika. Det søkes for fire separate ledere (hvorav én er en reserve), som legges i hver sin trasé over sundet, innenfor avmerkede kabelkorridorer.

På Senja søkes det for landtak av sjøkablene i Galtevika og kabling i bakken opp til Silsand transformatorstasjon. Kablene legges parallelt med eksisterende linje, langs Heggevegen og over myrområdet frem til stasjonen.

2.4 OMSØKTE KABLER OG LEDNINGER

Omsøkt tiltak dimensjoneres for en nominell spenning på132 kV.

For luftledningene søkes det om tverrsnitt inntil FeAl 329 eller tilsvarende. Linene vil være blanke (uisolerte).

Behov for topp/jordliner vil bli avklart i prosjekteringsfasen, og vil eventuelt få dimensjoner tilsvarende øvrige liner. Ved planoppheng vil det eventuelt benyttes to toppliner, mens det ved trekantoppheng forutsettes én toppline.

(15)

Jordkabler vil være TSLF inntil 4x1x1600 AL eller tilsvarende (1 kabel i reserve).

Disse planlegges lagt i trekantforlegning, og i OPI-kanal eller tilsvarende der ekstra beskyttelse er påkrevet. Mest sannsynlig materialbruk blir ledere i aluminium med en skjerm av kobbertråder, isolasjonslag og ytterkappe i polyetylen.

For sjøkabler over Gisundet legges det TKZA 4x1x800 KQ, eller tilsvarende. Disse vil føres helt frem til endemast på Finnsnessidene og til transformatorstasjonen på Silsand.

Overføringskapasiteten til omsøkt kraftledning begrenses til 950 A av jordkablene (beregnet av leverandør).

Det er også aktuelt å legge fiber sammen med ledningen, i jordledning som OPGW eller som separat fiberledning/kabel.

2.4.1 Aktuelle mastetyper

Linjen vurderes bygget med:

• Gittermaster i stål

• Tremaster

• Tubulære master i komposittmateriale eller stål.

Det vil sannsynligvis benyttes trekantoppheng for gittermastene eller planoppheng med horisontal konfigurasjon på H-master for øvrige alternativ. Endemaster, vinkelmaster og forankringsmaster kan avvike fra øvrige master mht. materialbruk og utforming.

Normal bredde mellom ytterfasene forventes å bli 10 meter for planoppheng og vel 5 meter for trekantoppheng.

Mastehøyde vil typisk ligge i intervallet 15 - 25 meter. Master med trekantoppheng må forventes å bli minst 4 meter høyere enn ved horisontalt planoppheng, i og med at nederste fases avstand fra terreng vil være dimensjonerende.

For komposittmaster vil det være aktuelt å bardunere enkelte master, som vinkelmaster, forankringsmaster og endemaster. Behovet for bardunering kan reduseres/elimineres ved bruk av stålmaster i kritiske posisjoner.

De ulike mastetypene har forskjellige egenskaper forhold til fundamentering. På godt fjell forventes eksempelvis gittermaster å komme gunstig ut. Troms Kraft Nett

planlegger derfor å få gjennomført grunnundersøkelser i traséen.

(16)

2019-04-23 | Side 14 av 66

Figur 4 Skjematisk fremstilling de mastetyper som med størst sannsynlighet benyttes.

2.4.2 Spennlengder

Spennlengdene tilpasses terrengprofil, mastetype, ledningsdimensjoner og klimatiske forhold, og plassering av nye mastepunkter optimaliseres på bakgrunn av dette.

Vurderte alternativ innebærer høyere master og større bæreevne enn på eksisterende 66 kV linje, men økt tverrsnitt på lederne tilsier også en betydelig

vektøkning. Det forventes at middels spennlengde vil ligge på typisk 150 - 250 meter.

Eksakte spennlengder vil avklares i detaljprosjekteringen av utbyggingen.

2.4.3 Ryddegate

Kraftlinja får et rydde- og byggeforbudsbelte med bredde på vel 28 meter. Bredden vil variere noe avhengig av høyde på vegetasjon og terrengets helningsgrad sideveis.

Ved sanering av dagens 66 kV linje vil et omtrent 15 meter bredt ryddebelte frigis.

2.4.4 Rigg og base-områder

I tilknytning til bygging av den nye ledningen og sanering av eksisterende vil det være behov for rigg- og lagerområder samt baser for tromling av ledningene. Det er

foreløpig identifisert et egnet område for rigg og lager ved Sandviklia Alpinsenter.

Skissert areal er på omtrent 4 daa, men endelig utforming og omfang forutsettes avklart med grunneier/rettighetshavere i den videre planleggingen av prosjektet.

Tromle-/baseplasser vil etableres ved begge endemastlokalitetene samt i traséen der den krysser Kistefjellveien, se Figur 5.

(17)

Figur 5 Kartskisse over rigg- og tromle-/baseområder i Finnsnesmarka.

2.5 OMSØKTE TILTAK VED FINNFJORDBOTN

TRANSFORMATORSTASJON OG KOBLINGSANLEGG

Ved Finnfjordbotn transformatorstasjon kreves det tilrettelegging for innføring av den nye forbindelsen. Innføringen kommer som kabel inn i eksisterende koblingsanlegg.

Den nye 132 kV forbindelsen til Silsand knyttes direkte til 132 kV-anlegget ved hjelp av eksisterende T2-felt i friluftsanlegget. Her vil det være nødvendig med

• Stativ for kabelmuffer og nye avledere

• Nye spenningstransformatorer

• Nye fundament for skillebryter mot samleskinnen

(18)

132 kV Kraftledning Finnfjordb otn - Silsand | Konsesjonssøknad

\ \ nor consultad.com\ dfs\ nor\ oppdrag\ b egr enset\ 518\ 11\ 5181183\ 4 resultatdokumenter \ 45 søknad er \ 2019-04-23 konsesjonssøknad finnfjordb otn silsand - d04.docx

2019-04-23 | Side 16 av 66

2.6 OM SØK TE TI L TAK VED SI L SAND TRANSFORM ATORSTASJON

Ved Silsand transformatorstasjon søkes det utvidelser som vist på følgende situasjonsplan:

Figur 6 Situasjonsplan- tiltak ved Silsand transformatorstasjon. (Se vedl. 4 for større versjon.)

2.6.1 Tr ansform atorer

Det søkes om konsesjon for inntil to treviklings-transformatorer, hver med omsetning 132/66/22 kV og maks ytelse 70/70/35 MVA.

Den første transformatoren installeres i ledig transformatorcelle etter nødvendig utvidelse.

Den andre installeres etter at ny linje er satt i drift og erstatter T1 (10 MVA).

Hensiktsmessig tidspunkt for installasjon vil vurderes nærmere på bakgrunn av reell forbruksutvikling og øvrig planlagt nettutbygging i området.

Plassering er vist i Figur 6.

2.6.2 Bryterfel t og sam l eski nner

Det søkes om konsesjon for et dublert 132 kV anlegg 2N+2T.

Anlegget vil være et GIS-anlegg, plassert i nytt tilbygg.

(19)

2.6.3 Spoler

Det avsettes plass for to spoler på henholdsvis 22 og 132 kV ved Silsand transformatorstasjon. Planlagt avsatt areal omfatter T2-cellen der 22 kV spole allerede er montert. Dimensjonering og konsesjonssøknad forutsettes utarbeidet når behovene i tilgrensende nett avklares.

2.6.4 Transformatorbygg

Silsand transformatorstasjon søkes utvidet med et tilbygg i ett plan pluss kabelkjeller, med en grunnflate på 100 m² for plassering av nytt 132 kV GIS-anlegg.

Transformatorcellene 1 og 3 utvides begge med et areal på omtrent 15 m². Plassering er vist på kart i Figur 6 på side 16.

Detaljutforming forutsettes presentert i MTA for prosjektet.

2.7 FORVENTET UTBYGGINGSREKKEFØLGE

Utbyggingen planlegges gjennomført i to byggetrinn ved transformatorstasjonene:

Byggetrinn 1:

Omfatter ved Silsand alle byggetekniske arbeider, dvs. utvidelse av to transformatorceller (T1og T2) og nytt tilbygg med kabelkjeller, for kontroll- og apparatanlegg. Én av de to omsøkte treviklingstrafoene installeres. Det

monteres 3 stk dublerte GIS bryterfelt med tilhørende hjelpe- og kontrollanlegg for 132 kV transformatortilkobling og linja fra Finnfjordbotn. Tilkobling mot 66 og 22 kV vil skje via kabel til det eksisterende anlegget.

Trinn 1 skal være klart til ny 132 kV forbindelse Finnfjordbotn Silsand blir etablert.

Byggetrinn 2:

Omfatter utvidelse med ett dublert 132 kV felt slik at man for 132 kV anlegget da står med egne brytere for hver av linjene Mefjordaksla og Finnfjordbotn samt to 132 kV felt for transformatorene. Trinn 2 skal være klart når linja til

Mefjordaksla skal i drift.

(20)

2019-04-23 | Side 18 av 66

2.8 KOSTNADSBILDE

Kostnadsbildet for prosjektet domineres av investeringskostnadene.

Tabell 2-1Oversikt over stipulerte investeringskostnader og respektive nåverdier (referanseår 2018). Kostnadsbildet er vist for begge omsøkte traséalternativ.

Investeringskostnader for: Traséalternativ I Traséalternativ II

Nåverdi MNOK

Nyverdi MNOK

Nåverdi MNOK

Nyverdi MNOK

Ombygging Finnfjordbotn tr. st. 0,8 1,0 0,8 1,0

Ledning Finnfjordbotn - Silsand 49,6 62,8 46,8 59,2

Ny trafostasjon på Silsand 36,5 47,0 36,5 47,0

Sum før usikkerhet/uforutsatte kostnader 86,9 110,8 84,1 107,2

Usikkerhet/uforutsatte kostnader (10 %) 8,7 11,1 8,4 10,7

Sum inkl. usikkerhet/uforutsatte kostnader 95,6 121,8 92,5 117,9

En ny spole på 132 kV-nivå er ikke inkludert i kostnadene da dimensjonering må avklares nærmere i forhold til andre tilgrensende prosjekt som også er under planlegging. Som et første estimat antas imidlertid denne kostnaden å utgjøre omtrent 5 MNOK. (Spole vil være nødvendig for begge traséalternativ.) Stipulerte investeringskostnader dersom alternativ II bygges, forventes å ligge omtrent 3,9 MNOK lavere enn for alternativ I, svarende til en differanse i nåverdi på 3,1 MNOK (referanseår 2018).

Nåverdi av drift og vedlikehold er beregnet å øke med henholdsvis 22,8 og 22,3 MNOK for alternativ I og II, beregnet for 30 år. Økningene kommer som følge av mer omfattende nett og større komponenter som må skiftes ut.

Avbruddskostnader (nåverdi over 30 år) er stipulert til henholdsvis 1,0 og 1,6 MNOK for alternativ I og II.

En mer detaljert gjennomgang av de økonomiske vurderingene er gitt i vedlegg 1.

Totalt sett ligger kostnadsnivået for begge omsøkte alternativ så nær hverandre at rimeligste alternativ kan endres dersom det eksempelvis oppnås vesentlig lavere kostnader for linjebygging eller at kabelkostnadene blir høyere enn forutsatt.

2.9 GJELDENDE KONSESJONER

Troms Kraft Nett AS har konsesjon for den eksisterende 66 kV kraftlinjen mellom Finnfjordbotn og Silsand, (NVE-ref.: 201505477-3).

Direkte berørte stasjoner er Finnfjordbotn transformatorstasjon og Silsand

transformatorstasjon som begge eies av Troms Kraft Nett. I Finnfjordbotn er det et grensesnitt mot smelteverket Finnfjord AS jf. NVEs saksnummer 201301648.

Tilknyttet distribusjonsnett er omfattet av Troms Kraft Netts områdekonsesjon.

(21)

Finnsnes Fjernvarme har konsesjon for utbygging og distribusjon av fjernvarme i Finnsnes og omegn (201207756-19) basert på varme fra avfallsforbrenning ved Botnhågen og overskuddsvarme fra Finnfjord AS.

2.10 SAMTIDIGE SØKNADER

Troms Kraft Nett AS arbeider med et prosjekt for etablering av ny 132 kV forbindelse over Senja til Kvaløya. Følgende anlegg er meldt og er nå i

konsesjonssøknadsprosess med forventet ferdigstillelse innen 31.12.2019:

1. Etablering av ny 132 kV linje fra Silsand transformatorstasjon til Mefjordaksla, ca.

30 km.

2. Etablering av ny 132 kV ledning fra Brensholmen transformatorstasjon til

Mefjordaksla. Fra Brensholmen transformatorstasjon kabel ca. 1,5 km, sjøkabel 8 km og linje fram til Mefjordaksla, ca. 12 km.

3. Etablering av ny 20 MVA 132/22 kV transformatorstasjon på Mefjordaksla.

Det pågår et prosjekt for å etablere en ny forbindelse mellom Finnfjordbotn

transformatorstasjon via Bardufoss Kraftverk til Fossmoen transformatorstasjon (NVE saksnummer 201306840). Her er konsesjonssøknad til behandling hos Olje- og energidepartementet.

Disse nettene kan inngå som forsyningen av Silsand transformatorstasjon avhengig av investeringsrekkefølge.

Det arbeides også med å oppgradere forbindelsen mellom Håkøybotn

koblingsstasjon og Kvaløya transformatorstasjon (NVE saksnummer 201107537-29).

Dette nettet inngår i forsyningen av Brensholmen transformatorstasjon og forsterkning mot Meistervik transformatorstasjon.

2.11 EIER- OG DRIFTSFORHOLD

Troms Kraft Nett AS vil selv være eier og stå for driften av den omsøkte kraftlinjen og tilhørende transformatorstasjoner.

2.12 AVKLARINGER I FORHOLD TIL ANNET LOVVERK

Foruten Energiloven og Oreigningslova, som det søkes med hjemler i, må tiltaket avklares i forhold til en rekke lover og forskrifter. Noen av de mest sentrale er nevnt i det følgende.

2.12.1 Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften)

I henhold til beredskapsforskriftens § 5-9. Meldeplikt om sikringstiltak, skal Troms Kraft Nett senest ved søknad om konsesjon sende beredskapsmyndigheten skriftlig melding om hvilken klasse anlegget vil bli bygget etter, jf. § 5-2.

(22)

2019-04-23 | Side 20 av 66

2.12.2 Plan- og bygningsloven (pbl)

For kraftledninger gjelder pbl. kapittel 2 Krav om kartgrunnlag, stedfestet informasjon mv. som innebærer at kommunene kan kreve at planforslag, søknad og kart leveres på digital form. I tillegg gjelder Kapittel 14. Konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk. I dette tilfellet betyr det Energiloven hvor NVE er konsesjons- myndighet.

2.12.3 Lov om kulturminner

Tiltaket vil bli gjenstand for undersøkelser iht. kulturminnelovens §9. Disse er planlagt gjennomført før byggestart, og vil begrenses til omsøkt trasé. Se for øvrig kapittel 4.3.

2.12.4 Forurensningsloven

Forurensningslovens kapittel 6 Akutt forurensning legger rammer for håndtering av forurensningsrisiko og er spesielt relevant for anleggsfasen. Se kapittel 4.8.

Kommunen er normalt forurensningsmyndighet, men når det gjelder akutt

oljeforurensning i sjø vil Kystverket være tilsynsmyndighet, og må varsles/konsulteres i forhold til beredskap etc ved saneringen av oljefylte sjøkabler. (Her gjelder også Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning).

2.12.5 Drikkevannsforskriften/folkehelseloven

Der nedbørsfelt til drikkevannskilder berøres vil drikkevannsforskriftens §4 være relevant og Mattilsynet vil da være ansvarlig myndighet. Traséen berører ikke kjente drikkevannskilder, eventuelle private brønner som Troms Kraft Nett blir kjent med vil tas hensyn til i arbeidet med MTA.

2.12.6 Lov om vegar (Vegloven)

I veglovens § 32 forutsettes det at det må innhentes tillatelse for legging av elektriske ledninger over, under, langs eller nærmere offentlig veg enn tre meter fra vegkant, målt vannrett.

Tillatelser gis av regionvegkontoret for riksveger og fylkesveger.

2.12.7 Havne- og farvannsloven

Lov av 17. april 2009 nr. 19, om havner og farvann (havne- og farvannsloven) stiller krav om tillatelse for tiltak som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i sjøområder, og dette vil gjelde for kabler i sjø. Ansvarlig myndighet er Lenvik kommune og Samferdselsdepartementet representert ved Kystverket.

Da kabeltraseer krysser hovedleden i området vil tiltaket tilsi at søknad behandles av Kystverket. Se for øvrig avsnitt 4.7.6

(23)

2.12.8 Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder (BSL E 2-1)

Da kraftlinjen generelt vil ha høyder over 15 meter, er den å betrakte som luftfartshinder i henhold til forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder.

Tiltaket må om relevant rapporteres via Statens Kartverk til Nasjonalt register for luftfartshindre (NRL), dette skal skje senest tretti dager før oppføring. Luftfarts- hindre skal rapporteres med en nøyaktighet på tjue meter i horisontalplanet og én meter i vertikalplanet.

2.13 FREMDRIFT

Dersom tiltaket gis konsesjon, vil det gjenstå en del planlegging og prosjektering før selve utbyggingen kan starte. Foreløpig fremdriftsplan for prosjektet er som følger:

Aktivitet Milepæl Status

Prinsipiell investeringsbeslutning - BP0 28.10.2016 OK

Oppstart forprosjekt 23.02.2017 OK

Konsesjonssøknad 01.05.2019 OK

Konsesjonsvedtak 01.12.2019

Investeringsbeslutning 01.05.2020

Byggestart 01.05.2021

Ferdigstillelse, overlevering til drift - BP2 01.12.2022 Sanering av gammel linje/opptak sjøkabler 01.04.2023

Evaluering og avslutning – BP3 01.12.2023

(24)

2019-04-23 | Side 22 av 66

3 Utførte forarbeider

Troms Kraft Nett har vurdert det omsøkte prosjektet i gjeldende kraftsystemutredning, i henhold til forskrift om energiutredninger. Her er det identifisert et meget klart behov for prosjektet ut fra kapasiteten i dagens nett og framskrivninger av kraftforbruket i berørt område.

I sine forberedende arbeider har Troms Kraft Nett fått utarbeidet en nettutredning med teknisk-økonomisk analyse av ulike utbyggingsalternativ, jf. vedlegg 1 (unntatt offentlighet).

Det er også gjennomført kartlegging og utredning av sjøbunn for kryssing av Gisundet (jf. vedlegg 2).

Det er i en tidlig fase avholdt møter med Lenvik kommune og Statens vegvesen.

I tilknytning til utredningsarbeidet er det søkt innhentet opplysninger fra en rekke kilder. Dette omfatter blant annet:

• Lenvik kommune som er kontaktet vedrørende næringsinteresser, reiseliv, arealbruk, vann- og avløp, m.m

• Troms fylkeskommune, Sametinget og Tromsø museum vedrørende kulturminner

• Fylkesmannen i Troms vedrørende naturmangfold og reindrift

• Statens vegvesen vedrørende kabling langs veg og i bru

• Kystverket i forhold til sjøkabler og hensyn til sjøfart

• Telenor i forhold til telenett

• Midt-Troms friluftsråd er kontaktet vedrørende friluftsliv i berørte områder

3.1 VURDERTE TRASÉALTERNATIV

Den nye linjen skal i utgangspunktet erstatte eksisterende 66 kV-linje, men må, av hensyn til kraftforsyningen i området, bygges mens eksisterende linje fortsatt er i drift.

Det er derfor ikke aktuelt å bygge nytt i eksisterende trasé.

En rekke ulike traséer og tekniske løsninger er vurdert. Dette har vært gjort i en prosess hvor et sett av alternativ først ble gjennomgått i møter med kommunen og Statens vegvesen jf. alternativene A B, C, D og E, beskrevet i 0.

Et revidert sett med alternative traséer, som grunnlag for videre arbeid, ble så utarbeidet, basert på innspill fra nevnte møter og identifiserte traséspesifikke utfordringer av teknisk, økonomisk og miljømessig art. Revidert sett med traséalternativ er vist på kart i Figur 7. Disse er, med unntak av alternativ IV, konsekvensvurdert, jf. kapittel 4.

(25)

Figur 7 Kartskisse med vurderte traséalternativ.

3.1.1 Alternativer i Finnfjordbotn

Ut fra Finnfjordbotn transformatorstasjon er det av plasshensyn nødvendig å kable i bakken. Dette er også gjort på eksisterende 66 kV-linje. Her er det skissert tre

alternative kabeltraséer. Et alternativ er å kable langs eksisterende 66 kV-kabel, sette endemast i nærheten av dagens endemast, og krysse fylkesvegen med luftspenn øst for dagens linjetrasé (se alt. I vist med rød linje i Figur 7). De to øvrige alternativene (II og III) omfatter kabling i bakken gjennom veikroppen på Fylkesvegen. Her er det naturlig å velge en trasé som går mer direkte i terrenget opp mot fylkesvegen eller å følge eksisterende infrastruktur mellom stasjon og fylkesveg, (se blå stiplete linjer).

Gjennom Finnfjordbotn er det også sett på flere alternativ. Bebyggelse nær eksisterende linje gjør det imidlertid vanskelig å parallellføre med denne. Det vil forutsette flytting av både eksisterende 22 kV-linje og 66 kV-linje, samt flere ekstra

vinkelpunkter. Dette tilsier at en ny luftledning må gå i en annen trasé, jf.

traséalternativ I (rødt alternativ) rundt det meste av næringsområdet ved Botn og over Botnvatnets østlige del.

Som alternativ til luftledning kan jordkabler benyttes. Terreng og grunnforhold tilsier at en kabelgrøft langs eksisterende linjetrasé gir mye sprengningsarbeid og betydelige terrenginngrep. Alternativ II og III (henholdsvis blå og lilla trasé), hvor det kables fra Finnfjordbotn transformatorstasjon i gang og sykkelveg frem til Brattlia, er derfor identifisert som bedre traséer. Disse er også kortere enn både eksisterende linje og alternativ I.

(26)

2019-04-23 | Side 24 av 66

3.1.2 Alternativer mellom Finnfjordbotn og Finnsnes

Traséalternativ I (rødt alternativ) er, fra nordsiden av Botnvatnet, foreslått ført i rett linje mot Gisundet. Parallelføring nord for eksisterende linje vil på denne strekningen gi unødig mange vinkelpunkt og kompliseres av dels sidebratt terreng på nordsiden av eksisterende 66 kV-linje. Foreslått rød trasé innebærer derfor at linjen legges noe høyrere i terrenget enn eksisterende trasé.

For kabelalternativene II og III er to ulike plasseringer for en kabelendemast i Botnen vurdert. Den ene er på et jorde øst for fylkesvegen og like sør for avkjøringen til Finnfjord videregående skole. Den andre er vel 200 meter lenger opp og på motsatt side av fylkesvegen (se Figur 20 på side 43). Kraftledningen føres herfra videre som luftstrekk over mot Gisundet enten, som blå linje (alternativ II) på kartskissen i Figur 7 viser, tilnærmet parallelt med og sør for eksisterende trasé, eller som lilla linje

(alternativ III) illustrerer, litt lavere i terrenget.

Traséene er lagt noe lavere i terrenget enn eksisterende linje for å begrense den økte visuelle eksponeringen høyere master vil innebære.

3.1.3 Kryssing av Gisundet med sjøkabel

Alternativer for plassering av endemast og landtak i Gisundet.

Som det fremgår av kartet i Figur 7 er det sett på to ulike områder for å komme ned mot Gisundet. Eksisterende trasé til Skipvika er fortsatt aktuell, samtidig som Skjellvika noe lenger sør også er ansett som et godt alternativ. Her vil det være aktuelt for begge alternativ å kable i terrenget, opp til kryssende 22 kV kraftlinje. Dette gir to alternative ilandføringspunkt med tilhørende varianter av sjøkabeltraséer.

Sjøkabeltraséer

Kryssingen av Gisundet planlegges gjort med fire separate énledere, hvorav én er en reserve. Disse legges i hver sin trasé basert på en utført sjøbunnskartlegging.

Det ble i utgangspunktet identifisert traséer som gikk mer direkte mellom Skjellvika og Galtevika, men innspill fra Kystverket vedrørende potensiell konflikt i forhold til

fremtidig økning av seilingsdybde i skipsleia har medført at kablene nå planlegges lagt delvis i samme område som eksisterende sjøkabler. Dette innebærer noe lengre sjøkabler for ilandføring i Skjellvika enn for Skipvika.

På Silsandsiden vil sjøkablene få landtak i Galtevika, vest for eksisterende i land- føringspunkt.

3.1.4 Innføring av sjøkabel til Silsand transformatorstasjon

Nærhet til bebyggelse tilsier her at ny forbindelse må føres som kabel helt inn til Silsand transformatorstasjon. Kabeltrasé vurderes lagt parallelt med dagens linje, i kant og ved siden av langsgående veg, og videre over myra det siste stykket inn til stasjonen. Stasjonsbygget må utvides, og eksakt kabelføring inn må tilpasses dette.

(27)

3.1.5 Kryssing av Gisundet i Gisundbrua

Kabling i Gisundbrua er vurdert som alternativ til kryssing med sjøkabel. Dette

innebærer også kabling langs veg både på Finnsnes- og Silsandsiden. Kabellengden kan kortes noe ned ved å avslutte luftledningen så nærme bruhodet som mulig jf.

traséalternativ III.

Kryssing i brukonstruksjonen er imidlertid vurdert som teknisk/økonomisk vanskelig og risikabel løsning som følge av nødvendige tiltak knyttet til vedlikehold og

oppgradering av brukonstruksjonen, jf. innspill fra Statens vegvesen gitt i brev datert 5-10-2018.

3.1.6 Forventet kostnadsbilde for vurderte alternativ

I Tabell 3-1 oppsummeres de ulike traséalternativene for ny ledning med lengder og stipulert investeringskostnad.

Tabell 3-1 Oversikt over lengder fordelt på type kraftledning.

Alternativ Totallengde Luftledning Jordkabel Finnfjordbotn

Jordkabel Gisundet

Sjøkabel Estimert investeringskostnad

I 10300 m 8000 m 250 m 2000 m MNOK 64

I a 11400 m 8000 m 250 m 3050 m MNOK 57

II 8150 m 4400 m 1700 m 2000 m MNOK 60

II a 9250 m 4400 m 1700 m 3050 m MNOK 53

III 8600 m 4400 m 1700 m 2450 m MNOK 50

IV 10600 m 10 600m MNOK 110

l

Som det fremgår av tabellen vil sjøkabelalternativ IV gi en utbyggingskostnad som er i størrelsesorden dobbelt så stor som øvrige alternativ. Dette er derfor skrinlagt på et tidlig stadium.

3.1.7 Oppsummering vurderte alternativ

De tre rimeligste trasé-alternativene har alle til felles at de innebærer kabling i Gisundbrua, og er derfor skrinlagt, (jf. avsnitt 3.1.5.). I konsekvensvurderingene er derfor hovedfokus rettet mot alternativ I, II og linjedelen av alternativ III. (Sistnevnte er tatt med fordi den alternativt vil kunne kobles mot sjøkablene fra Skjellvika.)

(28)

2019-04-23 | Side 26 av 66

Figur 8 Oversiktskart med alternative traséer og skisserte endemastplasseringer.

(29)

3.1.8 Bakgrunn for valg av omsøkt traséalternativ Ut fra koblingsanlegg i Finnfjordbotn

Ved tilkobling i Finnfjordbotn søkes det om konsesjon for kabling ut fra koblingsanlegget ved stasjonen som følge av manglende inntaksarrangement og plass for innføring av luftledninger. Transformatorstasjonen er i dag utformet og orientert slik at luftspenn kommer inn fra sørøst, mens videre forbindelse nordover er kablet ut av stasjonen og forbi smelteverkets område, frem til en kabelendemast på nordsiden.

For alternativ I er det naturlig å legge kabeltraséen parallelt med eksisterende kabel og sette endemasten nær eksisterende endemast. En fordel med denne løsningen er at man slipper kabling gjennom fylkesvegen, med dertil hørende kostnader og

termiske reduksjonsfaktor i overføringskapasiteten på kabelen.

Alternativ II innebærer kabling over lengre strekk, men gir samtidig en vesentlig reduksjon i lengde på samlet ledningstrasé. Kapasitetsbegrensninger og sårbarhet for feil motvirkes ved å benytte en ekstra leder som reserve. Kablingen øker behovet for kompensering av reaktiv effekt, men gir også mindre konflikt i forhold til tema som friluftsliv, natur og miljø, reindrift og beslag av arealer, mm jf. kapittel 4.

Finnfjordbotn og Finnsnes

Mellom Finnfjordbotn og Silsand vurderes både alternativ I og II som gode alternativ.

Alternativ II er rimeligst med det kostnadsforholdet mellom luftledning og kabel som her er lagt til grunn, men dette bildet kan endres hvis vesentlig lavere priser oppnås for luftledning eller kablingen skulle vise seg å bli vesentlig dyrere. Generelt har alternativ II lavere konfliktpotensial i forhold til reindrift, verdifulle naturtyper og friluftsliv og reiseliv. Alternativ III var også et godt alternativ forutsatt kabling i

Gisundbrua, men denne traséen er ikke hensiktsmessig når brua ikke kan benyttes.

Kryssing av Gisundet

Det rimeligste alternativet for kryssing av Gisundet, ved kabling i Gisundbrua, vurderes som uhensiktsmessig som følge av bruas tilstand og Statens vegvesens kommende prosjekter for oppgradering med uavklart omfang og tidshorisont.

Sjøkabelalternativet vurderes derfor som det eneste alternativet som er realiserbart innenfor en tidshorisont som er akseptabel i forhold til forbruksutviklingen på Senja.

Silsand

Ved Silsand er det kun kabelinnføring som vurderes som aktuelt, som følge av nærheten til eksisterende boligbebyggelse.

Trasé i tilnærmet rett linje langs dagens luftledning gir kortest mulig trasé, og er uten vesentlige konflikter da arealet er båndlagt av eksisterende klausuleringsbelte.

(30)

2019-04-23 | Side 28 av 66

3.2 VURDERTE LØSNINGER VED FINNFJORDBOTN TRANSFORMATORSTASJON

3.2.1 Eksisterende 132 kV koblingsanlegg

132 kV-delen av koblingsanlegget ved Finnfjordbotn transformatorstasjon er et utendørsanlegg med to linjeavganger mot sørøst og med 4 trafofelt (T1, T2, T4 og T5). Stasjonen har begrenset plass for videre utvidelse, men sett i lys av ny planlagt 132 kV linje mot Bardufoss så vil det ikke bli nødvendig med et nytt felt.

3.2.2 Ny 132 kV avgang mot Silsand

Ny avgang mot Silsand ble vurdert å i første omgang tilkobles eksisterende 66 kV innendørs anlegg. Ekstra bestykning ville vært:

• Nye strømtrafoer

Ny 132 kV avgang mot Silsand planlegges tilknyttet ved bruk av T2-feltet i friluftsanlegget. Ekstra bestykning vil være:

• kabelendemuffer og avledere på nye eller eksisterende stativ

• spenningstransformatorer på eksisterende stativ Dette plasseres på nye fundamenter i uteanlegget:

• skillebryter mot samleskinne.

3.3 VURDERTE LØSNINGER VED SILSAND TRANSFORMATORSTASJON

3.3.1 Eksisterende transformatorstasjon

Silsand transformatorstasjon er fra 1982 og bygget i betong. Den ligger tilbaketrukket bak bebyggelse på flat tomt på 3,5 daa, fordelt på to eiendommer G.nr/b.nr: 60/268 (1,47 daa) og 60/270 (2,03 daa).

Stasjonen forsyner hele Senja og opererer i dag på 22 og 66 kV.

66 kV-anlegget omfatter i dag to avganger, én til Finnfjordbotn og én til Svanelvmo.

22 kV-anlegget omfatter fem avganger – Finnsnes 1, Fastlandet, Svanelvmo, Lysbotn og Gibostad.

3.3.2 Silsand transformatorstasjon – behov for utvidelse

Stasjonen har i dag én tom transformatorcelle. Overgangen til 132 kV spenningsnivå med nytt dublert apparatanlegg og ny(e) treviklings-transformator(er), krever likevel ombygging og utvidelse av stasjonen som vil innbefatte bygningsmessige tiltak.

(31)

Ved utforming av stasjonen tas det også høyde for:

• Et stadig økende forbruk i området rundt Silsand transformatorstasjon

• Eksisterende situasjon som krever at 66 kV spenningsnivå opprettholdes for avgang Svanelvmo

• Øvrige planlagte tiltak i regionalnettet

o Ny 132 kV forbindelse til Mefjordaksla og eventuelt til Kvaløya Med dette som utgangspunkt vurderes hensiktsmessig utbygging å omfatte:

• To nye treviklingstransformator 132/66/22 kV hvor tom trafocelle utvides i tilknytning til den nye 132 kV linjen mellom Finnfjordbotn og Silsand. Den andre trafocellen (T1 blir overflødig og kan flyttes) utvides for å sikre fremtidig kapasitetsøkning samt redundans. Trafocellen i midten rehabiliteres og klargjøres for jordspolene. 22 kV spole står allerede i cellen.

• Et dublert 132 kV GIS-anlegg med 2N+2T (2 avganger og 2 trafoer).

• Nytt EMP-sikkert kontrollrom

• Kabling på deler av linjen tilsier behov for ny 132 kV spole

• Det tas høyde for at det på sikt kan bli behov for utvidelse mot Svanelvmo

3.3.3 Bygningsmessig utvidelse av Silsand transformatorstasjon

Følgende utbyggingsløsninger er vurdert:

1. Nytt separat transformatorbygg på ett plan 2. Nytt separat transformatorbygg på to plan

3. Tilbygg til eksisterende transformatorbygg og utvidelse av eksisterende transformatorceller

Alternativ 1 innebærer at det bygges et nytt bygg sør for eksisterende bygg i ett plan.

Løsningen er arealkrevende, men bygningsteknisk gunstig. Aktuell plassering krever sannsynligvis noe sprengningsarbeid, men i begrenset omfang. Grunnflate blir her på 446 m²og byggekostnadene er stipulert til 9,5 MNOK (kun bygg).

(32)

132 kV Kraftledning Finnfjordb otn - Silsand | Konsesjonssøknad

\ \ nor consultad.com\ dfs\ nor\ oppdrag\ b egr enset\ 518\ 11\ 5181183\ 4 resultatdokumenter \ 45 søknad er \ 2019-04-23 konsesjonssøknad finnfjordb otn silsand - d04.docx

2019-04-23 | Side 30 av 66

Alternativ 2 innebærer et nytt separat bygg i to plan fortrinnsvis plassert vest for eksisterende på en utsprengt tomt. Løsningen er mindre arealkrevende enn alternativ 1, men foreslått plassering forutsetter omfattende sprengningsarbeid. Det er i

kostnadsberegningene forutsatt at transformator og GIS-anlegg legges til første etasje og øvrige rom i andre etasje. Grunnflate blir for dette alternativet 350 m²og byggekostnadene er stipulert til 10,5 MNOK (kun bygg, men inklusive 1,15 MNOK i sprengningarbeider)

Alternativ 3 innebærer at eksisterende bygg utvides med et tilbygg som huser nytt GIS-anlegg. Utvidelsen inkluderer kabelkjeller under tilbygget og ombygging for nye kabelføringer. Videre utvides transformatorcellene T1 og T3 for å gi rom for nye treviklings-transformatorer.

T3 er i dag tom og vil benyttes for ny transformator i byggetrinn 1. T1 kan frigjøres når den første transformatoren er satt i drift. Utvidelsen gir en økning i grunnflate på ca.

100 m²for nytt GIS-anlegg og samlet ca. 30 m²for utvidelse av de to transformatorcellene.

Byggekostnader er stipulert til 5,5 MNOK.

Følgende tabell oppsummerer stipulerte byggekostnader for nevnte alternativ:

Figur 9 Kartskisse med aktuelle plasseringer av ulike utbyggingsalternativ.

(33)

Tabell 3-2 Stipulerte byggekostnader for ulike utbyggingsalternativ ved Silsand transformatorstasjon.

3.3.4 Oppsummert utbygging ved Silsand transformatorstasjon

Da flere av faktorene det tas hensyn til ved vurdering av hensiktsmessig omfang av utbyggingen ved Silsand vil ligge noen år frem i tid, er det mulig å avvente

eksempelvis installering av den andre treviklings-transformatoren, og derved skyve på deler av investeringene.

Ny 132 kV forbindelse Finnfjordbotn-Silsand vil omfatte:

• Nye strømtrafoer

• Utvidelse av tom trafocelle for ny treviklingstransformator (132/66/22 kV) på max 70 MVA

• Nytt tilbygg med kabelkjeller for et nytt dublert 132 kV GIS-anlegg 2N+2T inkl. EMP kontrollrom

• Rehabilitering av bygget inkl. trafocellene

• To nye treviklingstransformator (132/66/22 kV) på max 70 MVA

• Tilkobling mot eksisterende 22 kV anlegg vil skje via ny kabel fra ny treviklingstrafo

• Rehabilitering av fasader (bygget er fra 1982)

• Andre innvendige moderniseringer

Dersom det blir behov for spole i Silsand vil ledig trafocelle i dagens anlegg benyttes til denne. Det er derfor ikke behov for å avsette av plass til spole i det nye anlegget.

3.3.5 Forventet kostnadsbilde for koblingsanlegg og transformatorer

Med utgangspunkt i stipulerte investeringskostnader hentet fra teknisk -økonomisk nettanalyse (vedlegg 1), kan utbygging av Silsand transformatorstasjon forventes å ligge på omtrent 59 MNOK. Dette omfatter en full utbygging, eventuelt over to byggetrinn.

Ser en kun på første byggetrinn omfatter dette omtrent 45 MNOK. Disse investeringskostnadene forutsetter valg av rimeligste utbyggingsalternativ. Valg av nytt separat bygg gir en kostnadsøkning på 4-5 MNOK for fase 1 svarende til omtrent 10%.

Drifts- og vedlikeholdskostnader er ikke beregnet for transformatorstasjonen alene, men det er det forventet at alternativene med nye bygg også gir økte kostnader fordi eksisterende bygning fortsatt skal driftes og vedlikeholdes videre. Bygningsrelaterte drifts- og vedlikeholdskostnader vil dermed være lavest for alternativ 3.

Troms Kraft Nett har derfor valgt å gå videre med alternativ 3.

Alternativ Grunnflate Stipulert byggekostnad

1 Nybygg i en etasje 446 m² 9,5 MNOK

2 Nybygg i to etasjer 350 m² 10,5 MNOK

3 Tilbygg med GIS-rom 100 m² 5,5 MNOK

(34)

2019-04-23 | Side 32 av 66

4 Konsekvensvurderinger

I dette kapittelet er forventede konsekvenser av tiltaket beskrevet. Konsekvensene er vurdert for de alternativ som i utredningsfasen er vurdert som realistiske. Dette omfatter traséalteternativ I, II og III, jf. avsnitt 3.1.7.

4.1 AREALBRUK

Berørte arealer består primært av utmark som i stor grad er skogdekt. Unntak er i Finnfjordbotn-området og på Silsand hvor nærings- og veiarealer også berøres.

Direkte arealbeslag langs luftledningen i form av rydde- og byggeforbudsbelte (klausuleringsbelte) vil utgjøre en korridor på normalt 28 meter langs kraftlinjen, forutsatt planoppheng. For trekantoppheng kan det vurderes om bredden skal

reduseres med omtrent 5 meter. Ved sanering av eksisterende 66 kV-linje vil et belte på rundt 15 meter frigis.

For kabeltraséer vil båndleggingen være vesentlig mer begrenset og forventes å typisk omfatte en bredde på 5 meter. I dette tilfellet vil kabling primært berøre arealer som allerede er båndlagt som gang- og sykkelveg eller annet veiareal. Når

eksisterende linje saneres vil dette dermed innebære en netto reduksjon av beslaglagt areal i Finnfjordbotn-området, og på Silsand

Den økte bredden på ryddebeltet for luftledninger i forhold til eksisterende 66 kV linje skyldes økt spenningsnivå med tilhørende større dimensjoner og avstandskrav, samt Troms Kraft Netts nye interne retningslinjer for å minimere faren for at trefall skal ramme kraftlinjen.

Konflikter i forhold til annen infrastruktur vil forekomme og avbøtende tiltak må vurderes i de enkelte tilfellene. Dette vil gjelde i forhold til andre kraftledninger på lavere spenningsnivå, fiberkabler, fjernvarmerør, samt vann- og avløpsledninger.

Linjetraséene berører ikke nedbørsfelt for kjente drikkevannskilder.

4.1.1 Forhold til kommunale planer

Alternativene som er vurdert kommer i liten grad konflikt med eksisterende reguleringsplaner.

Alternativ I er i all hovedssak lagt rundt de regulerte områdene, selv om den krysser over arealer regulert til masseuttak (Reguleringsplan 1931-354 Botnhågen

masseuttak, vedtatt i 2015), samt tangerer arealer avsatt til gravlund, campingplass og offentlige bygninger (plan nr. 1931_208, Reguleringsendring Industriområde - Botnhågen, adkomst, tomteareal, vedtatt i 1994).

(35)

I forhold til massetaket vil det være en potensiell direkte konflikt i forhold til anleggsaktivitet nær og under kraftlinjen.

Alternativ II og III vil ligge i eksisterende infrastruktur. Unntak er endemasten for alternativ II hvor foretrukket plassering ligger på arealer avsatt til boligformål i reguleringsplan 1931-61 Finnfjordbotn, vedtatt i 1983. For samme alternativ vil luftspennet ut fra endemasten også strekke seg over arealer avsatt til boligformål i Reguleringsplan for Botndalen "Lenvikstrand" 46/132, plan-id 1931-18, vedtatt i 1978.

Alderen på disse sistnevnte reguleringsplanene og det faktum at mange tomter fortsatt ikke er bebygd, tilsier at konfliktpotensialet i forhold til kraftlinjen er begrenset.

En alternativ endemastplassering lenger nord reduserer dette konfliktpotensialet, men kan gi tekniske utfordringer i forhold til bratt terreng,uavklarte grunnforhold og

begrenset tilgjengelig areal.

Figur 10 Regulerte arealer i Finnfjordbotn

(36)

2019-04-23 | Side 34 av 66

4.1.2 Eksisterende bebyggelse

Når det gjelder eksisterende boliger er disse, med tre unntak som er kommentert i neste avsnitt, mer enn 50 meter fra linjetraséen på alle strekninger hvor luftledning er foreslått benyttet. For dagens linjetrasé gjennom Finnfjordbotnen er det registrert to bolighus og en rekke andre bygninger av ulike kategorier, med avstander på vesentlig mindre enn 50 meter fra traséen. Det samme er tilfellet på begge sider av Gisundet.

(37)

Figur 11 Bebyggelse langs eksisterende og vurderte traséer i Finnfjordbotn.

132 kV kraftledning Finnfjordbotn - Silsand 132 kV kraftledning Bardufoss - Finnfjordbotn 132 kV kraftledning Finnfjordbotn - Silsand 132 kV kraftledning Bardufoss - Finnfjordbotn 132 kV kraftledning Finnfjordbotn - Silsand

132 kV kraftledning Finnfjordbotn - Silsand

132 kV kraftledning Bardufoss - Finnfjordbotn

132 kV kraftledning Finnfjordbotn - Silsand

132 kV kraftledning Bardufoss - Finnfjordbotn

132 kV kraftledning Finnfjordbotn - Silsand

Konsesjonssøknad

Innhold

Sammendrag

1 Innledning

2 Søknad

2.2.1 Fremtidig nettløsning

2.2.2 Bakgrunn for dimensjonering

2.4.1 Aktuelle mastetyper

2.4.2 Spennlengder

2.4.3 Ryddegate

2.4.4 Rigg og base-områder

2.6.3 Spoler

2.6.4 Transformatorbygg

2.12.1 Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften)

2.12.2 Plan- og bygningsloven (pbl)

2.12.3 Lov om kulturminner

2.12.4 Forurensningsloven

2.12.5 Drikkevannsforskriften/folkehelseloven

2.12.6 Lov om vegar (Vegloven)

2.12.7 Havne- og farvannsloven

2.12.8 Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder (BSL E 2-1)

3 Utførte forarbeider

3.1.1 Alternativer i Finnfjordbotn

3.1.2 Alternativer mellom Finnfjordbotn og Finnsnes

3.1.3 Kryssing av Gisundet med sjøkabel

3.1.4 Innføring av sjøkabel til Silsand transformatorstasjon

3.1.5 Kryssing av Gisundet i Gisundbrua

3.1.6 Forventet kostnadsbilde for vurderte alternativ

3.1.7 Oppsummering vurderte alternativ

3.1.8 Bakgrunn for valg av omsøkt traséalternativ Ut fra koblingsanlegg i Finnfjordbotn

Finnfjordbotn og Finnsnes

Kryssing av Gisundet

Silsand

3.2.1 Eksisterende 132 kV koblingsanlegg

3.2.2 Ny 132 kV avgang mot Silsand

3.3.1 Eksisterende transformatorstasjon

3.3.2 Silsand transformatorstasjon – behov for utvidelse

3.3.3 Bygningsmessig utvidelse av Silsand transformatorstasjon

3.3.4 Oppsummert utbygging ved Silsand transformatorstasjon

3.3.5 Forventet kostnadsbilde for koblingsanlegg og transformatorer

4 Konsekvensvurderinger

4.1.1 Forhold til kommunale planer

4.1.2 Eksisterende bebyggelse

2 ^Søknad