Bakgru nn for vedtak
Omlegging av 132 kV kraftledninger rundt Eid transformatorstasjon
Stad kommune i Vestland fylke
E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver SFE Nett
Referanse 201603064-42
Dato 16.04.2020
Ansvarlig Lisa Vedeld Hammer
Saksbehandler Sondre Moe Knudsen
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Side 1
Sammendrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir SFE Nett tillatelse til å bygge om nettanlegg inn til Eid transformatorstasjon i Stad kommune. Tillatelsen berører 66 kV ledningene Eid-Åmela, Eid- Leivdal og Eid-Øksenelvane.
Hva gir NVE konsesjon til?
NVE har i dag gitt SFE Nett konsesjon og ekspropriasjonstillatelse for å bygge og drive ca. 1370 meter jordkabel og ca. 410 meter luftledning mellom Eid transformatorstasjon og et tilknytningspunkt ved Stigen på 132 kV ledningen Eid-Åmela. NVE har også gitt tillatelse til å bygge ca. 400 meter jordkabel og 200 meter ny luftledning mellom Eid transformatorstasjon og tilknytningspunkt nord for E39 på 132 kV ledningen Eid-Leivdal.
Det gis også konsesjon til å rive ca. 1400 meter luftledning mellom Labakkane og Stigen på ledningen Eid-Åmela. Det gis også tillatelse til å rive ca. 500 meter luftledning mellom Eid transformatorstasjon og vinkelpunkt nord for E39 på ledningen Eid-Leivdal. Videre skal også ca. 850 meter luftledning ved Skipenes og ca. 9,6 km luftledning mellom Øksenelvane og Åshammaren rives av ledningen Eid- Øksenelvane.
Bakgrunnen for søknaden er at Statens vegvesen skal bygge ny Skipenes bro. I utgangspunktet medfører vegutbyggingen behov for en midlertidig kabel. I stedet for å søke om denne midlertidige kabelen har SFE Nett søkt om å permanent legge om deler av kraftledningsnettet inn mot Eid transformatorstasjon.
NVE mener omsøkte Alternativ A (1. prioritet) samlet sett er den beste løsningen.
Investeringskostnadene for de konsesjongitte anleggene er estimert til 14,8 millioner kroner. NVE legger til grunn at SFE Netts alternative løsninger ved å bygge en luftledning over Rotineset og Eidselva (Alternativ B, 3. prioritet) er billigere, men har ulemper ved høyere ikke-prissatte kostnader som NVE vekter høyere i denne saken. De ikke-prissatte kostnadene omhandler større ulemper knyttet til visuelle virkninger, bevaring av Eidselva og naturlandskapet rundt, fritids- og næringslivsinteresser i området, arealbruk, samt innvirkninger på landbruk og dyrket mark. Alternativ C (2. prioritet) har også få ikke-prissatte kostnader, men er dyrere enn Alternativ A.
Samtykke til ekspropriasjon
NVE gir samtidig SFE Nett ekspropriasjonstillatelse til erverv av grunn og rettigheter til bygging og drift av de konsesjonsgitte jord- og luftledningene inn mot Eid transformatorstasjon. Det forventes at SFE Nett forsøker å inngå minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere.
I nnhold
Sammendrag... 1
Innhold ... 2
1. Søknaden ... 3
1.1. Omsøkte tiltak ... 3
Alternativ A (prioritet 1) ... 5
Alternativ C (prioritet 2)... 7
Alternativ B (prioritet 3)... 7
1.2. Tilleggssøknad... 8
2. NVEs behandling av søknaden... 9
2.1. Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon ... 9
2.2. Innkomne merknader... 10
3 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven... 10
Teknisk-økonomisk vurdering ... 11
3.1.1 Teknisk beskrivelse og vurdering av anlegg ... 11
3.1.2 Vurdering av omsøkte alternativer og nullalternativ... 11
3.1.3 Forenklet samfunnsøkonomisk vurdering ... 12
Vurdering av virkninger for miljø og samfunnsinteresser... 13
Alternativ A (1. prioritet) ... 14
Alternativ C (2. prioritet)... 17
Alternativ B (3. prioritet)... 19
Miljø-, transport og anleggsplan (MTA) ... 20
Konklusjon og NVEs vedtak ... 21
4 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ... 23
Hjemmel ... 23
Omfang av ekspropriasjon... 23
Interesseavveining... 23
NVEs samtykke til ekspropriasjon... 24
Forhåndstiltredelse ... 24
5 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess... 25
6 Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser ... 27
Side 3
1. Søknaden
1.1. Omsøkte tiltak
NVE mottok den 07.11.2019 en søknad fra SFE Nett om omlegging av 66/132 kV kraftledningene fra Eid transformatorstasjon i Nordfjordeid i Stad kommune.
SFE Nett AS søker om følgende:
1) Omlegging og delvis kabling av 66 kV Eid-Åmela (mellom 0,2 - 1,5 km) 2) Omlegging og delvis kabling av 66 kV Eid-Leivdal (mellom 0,5 – 1,5 km)
3) Riving av deler av dagens ledninger Eid-Åmela og Eid-Leivdal. Omfanget her er avhengig av trasé valgt i punkt 1 og 2 (mellom 0,5 - 2,1 km).
4) Riving av dagens 66 kV kraftledning Eid-Øksenelvane (ca. 9,5 km).
Nye innføringsledninger/kabler vil isoleres for 132 kV driftsspenning. Dette for å klargjøre for senere drift på 132 kV.
Bakgrunnen for søknaden er at Statens Vegvesen vil igangsette arbeid på Skipenes bru. Dette medfører i utgangspunktet et behov for en midlertidig innskutt kabel. I stedet for en midlertidig løsning med innskutt kabel, ønsker SFE Nett å legge om ledningene i området permanent. Alderen på det eksisterende nettet og arbeidet med omlegging fra 66 kV til 132 kV anses derfor som en
forskuttering av planlagte reinvesteringer av ledningene.
SFE Nett har valgt å søke om tre ulike løsninger med forskjellig prioritering. Alle alternativene innebærer en fjerning av ca. 500 meter av dobbeltkurs luftledningene over E39 nord for Eid transformatorstasjon, markert i Figur 1 som Eid-Åmela og Eid-Leivdal (sort stiplet linje).
Figur 1: Svart stiplet linje viser luftledning mellom Eid transformatorstasjon og punkt nord for E39 som rives ved konsesjon til et av de omsøkte alternativene.
Alle de omsøkte alternativene innebærer også at deler av 66 kV ledningen Eid-Øksenelvane rives. Ett parti på ca. 9,6 km fra og med fjordspennet til Åshammaren (Figur 2), samt ca. 850 meter ved
Skipenes (Figur 3) vil rives. Ved Skipenes går det i dag 22 kV og 66 kV i en dobbel luftledning på samme masterekke. Ved konsesjon til et av de omsøkte alternativene vil 66 kV ledningen rives, og 22 kV ledningen vil graves ned som jordkabel. Strekningen på ca. 850 som er søkt revet vises i figur 3.
Figur 2: Strekning som skal rives fra Åshammaren til fjordspennet.
Side 5
Figur 3: Den sorte stiplede linjen viser 66 og 22 kV luftledning ved Skipenes som skal rives og graves ned.
SFE Nett har prioritert Alternativ A fordi dette alternativet innebærer at 1400 meter av eksisterende 66 kV luftledning mellom Labakkane og Stigen kan fjernes. Denne strekningen er vist med en sort stiplet linje markert «Eid-Åmela» i Figur 4. SFE Nett sine tre omsøkte alternativer er presentert under. Figur 4 viser et oversiktskart over traseene som danner de forskjellige alternativene.
Alternativ A (prioritet 1)
Eid-Åmela etter trasealternativ 1.0-1.1/1.2. Det søkes om å bygge ca. 1 370 meter jordkabel og ca. 410 meter luftledning. Luftledningen bygges som H-mast med trestolper og ståltraverser. SFE Nett har ikke prioritert mellom traseene 1.1 og 1.2.
Eid-Leivdal etter trasealternativ 1.0.1-4.1-4.0. Det søkes om å bygge ca. 200 meter felles kabelgrøft med ny Eid-Åmela frem til nord for E39, deretter ca. 300 meter ny luftledning før dagens ledningstrase (4.0) gjenbrukes frem til Labakkane.
Dette alternativet innebærer også at ca. 1400 meter av eksisterende 66 kV Eid-Åmela luftledning mellom Labakkane og Stigen kan fjernes.
Figur 4: Alternativ A (1. prioritet)
Side 7
Alternativ C (prioritet 2)
Eid-Åmela etter trasealternativ 1.0.1 – 3.0. Løsningen innebærer en
sammenhengende jordkabel mellom Eid transformatorstasjon og Labakkane på ca.
1 470 meter.
Eid-Leivdal etter trasealternativ 1.0.1-4.1-4.0. Det søkes om å bygge en ca. 200 meter felles kabelgrøft med ny 132 (66) kV ledning Eid-Åmela og ca. 300 meter ny ledningstrase før dagens ledningstrasé (4.0) gjenbrukes frem til Labakkane.
Figur 5: Alternativ C (2. prioritet)
Alternativ B (prioritet 3)
Eid-Åmela etter trasealternativ 1.0.1-4-1-4.0. Det søkes om å bygge ca. 200 meter felles kabelgrøft med ny Eid-Åmela frem til nord for E39 og ca. 300 meter ny luftledning før dagens ledningstrase (4.0) gjenbrukes frem til Labakkane. Liner og travers for gjenstående forbindelse på dobbelkursledningen kan fjernes.
Eid-Leivdal etter trasealternativ 2.0. Det søkes om å bygge ca. 490 meter jordkabel og ca. 1 040 meter luftledning.
Figur 6: Alternativ B (3. prioritet)
1.2. Tilleggssøknad
NVE mottok en høringsuttalelse fra Ingar Os om at hans eiendom på nordsiden av E39 ville bli berørt av den omsøkte luftledningen som følger trase 4.1. Denne luftledningen er søkt om i alle tre
alternativene. Han ber om at plassering for kabelendemast på hans eiendom flyttes ca. 90 meter
østover. Løsningen innebærer at jordkabellengden blir ca. 400 meter, og luftledningen ca. 200 meter.
Etter en befaring og samtale med SFE Nett ble sett på en Alternativ plassering av endemast i grensen mellom Os og naboen. Denne plasseringen ble akseptert av begge grunneierne. SFE Nett søker derfor om denne justeringen. Endringen vil kun medføre mindre visuelle inntrykk i området. NVE har ikke sendt søknaden om denne justeringen på høring, i medhold av energiloven § 2-1, ettersom alle parter er enige om løsningen.
Side 9
Figur 7: Endret trase ved E39 for å ta hensyn til grunneiere, markert i oransje tusj.
2. NVEs behandling av søknaden
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter ekspropriasjonsloven. Konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen behandles også etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
2.1. Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon
Konsesjonssøknaden med konsekvensutredning, og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for omlegging av 132 kV kraftledninger rundt Eid transformatorstasjon av 07.11.2019 ble sendt på høring 13.11.2019. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 07.01.2020. Den offentlige høringen av søknaden med konsekvensutredning ble kunngjort i Fjordabladet og Fjordenes Tidende den 15.11.2019.
Hvilke instanser som fikk søknaden på høring, framgår av vedlegg B.
2.2. Innkomne merknader
NVE mottok 18 høringsuttalelser til konsesjonssøknaden. Samtlige uttalelser er sammenfattet under.
SFE Nett kommenterte uttalelsene i e-post av 10. januar 2020.
Stad kommune skriver i sin uttalelse at det er ønskelig at endemast ved overgang til luftledning ved trase 1.1 gjøres så lite dominerende som mulig grunnet bolig i nærheten og høydeforskjell mellom bolig og mast (Figur 8). De fleste andre høringspartene, inkludert Fylkesmannen i Vestland, ønsker ikke Alternativ B (3. prioritet) grunnet forskjellige forhold som beslag av dyrkbar mark, bevaring av Eidselva som nasjonalt laksevassdrag og andre miljø- og samfunnshensyn.
Figur 8: Viser masten omtalt i Stad kommune sin høringsuttalelse
3 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de
negative, jf. energiloven § 1.
Det er kun noen virkninger av tiltaket som kan tallfestes og som kan omtales som prissatte virkninger (investeringskostnader, endringer i taps- og avbruddskostnader osv.). De aller fleste virkningene ved etablering av kraftoverføringsanlegg, er såkalt ikke-prissatte virkninger (virkninger for landskap, kulturmiljø, friluftsliv, bomiljø, naturmangfold osv). Slike virkninger kan vanskelig tallfestes, og de samlede konsekvensene kan dermed heller ikke summeres opp til et positivt eller negativt resultat i kroner og øre. NVEs vurdering av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er derfor en faglig skjønnsvurdering.
NVE vil først gjøre en vurdering av de tekniske og økonomiske konsekvensene av tiltaket. Deretter vil vi vurdere de hvordan de ulike omsøkte alternativene vil medføre visuelle virkninger, gi konsekvenser for naturmangfold, kulturminner og arealbruk.
Side 11
Teknisk-økonomisk vur der ing
3.1.1 Teknisk beskrivelse og vurdering av anlegg
NVE anser de tekniske valgene i omsøkte tiltak som gode. Det foregår en restrukturering av nettstrukturen i området til SFE Nett hvor store deler av dagens 66 kV-nett byttes ut med 132 kV driftsspenning. Dette er blitt tatt hensyn til for disse anleggene, der SFE Nett søker om å bygge anleggene for å kunne drifte de på 132 kV senere.
Overføringskapasiteten ved omsøkte tiltak er planlagt dimensjonert for 124 MVA ved null grader (62 MVA fra både Åmela og Leivdal). Dette er en del lavere enn dagens overføringskapasitet inn til Eid stasjon, som er omtrent 170 MVA ved null grader. Planlagt overføringskapasitet ansees likevel som tilstrekkelig fordi man ikke forventer at forbruket vil overstige kapasiteten de neste 20 årene, og fordi fremtidig oppgradering til 132 kV vil gi betydelig kapasitetsforsterkning.
3.1.2 Vurdering av omsøkte alternativer og nullalternativ
0-alternativet i søknaden innebærer at det ikke blir gjennomført en omlegging av innføringene til forbindelsene fra Åmela og Leivdal. Det må da etableres en midlertidig innskutt kabel på ledningen Eid-Øksenelvane i forbindelse med arbeidene til Statens Veivesen på Skipenes bru. Videre må Eid- Øksenelvane reinvesteres i 2023. Dette alternativet har i den samfunnsøkonomiske tabellen navnet
«Investering Øksenelvane».
Omsøkte tiltak innebærer å legge om en av innføringsledningene fra Åmela eller Leivdal langs dagens dobbeltkurs. Med dette tiltaket trenger man ingen reinvestering i ledningen Eid-Øksenelvane i 2023, da Eid stasjon kan forsynes med tilstrekkelig redundans fra ledningene mot Åmela og Leivdal. SFE Nett skisser i konsesjonssøknaden tolv ulike omleggingsalternativer for splitting av dobbeltkursen. I åtte av alternativene vil ledningen mot Åmela legges til ny trase, mens ledningen mot Leivdal vil gjenbruke dagens masterekke (kun små trasejusteringer skiller de åtte alternativene fra hverandre). I de resterende fire alternativene er det ledningen mot Leivdal som vil legges i ny trase, mens ledningen mot Åmela vil gjenbruke dagens masterekke. Valg av hvilken ledning som skal legges i ny trase er viktig, da det er denne ledningen det i hovedsak investeres i. En investering i ledningen mot Åmela er å anse som en forskuttering av planlagte reinvesteringer langs denne ledningen. Dette er fordi man planlegger å gjenbruke dagens trase når denne reinvesteres etter endt teknisk levetid (antatt i 2035).
Dette alternativet blir kalt «Investering Åmela».
En investering i ledningen mot Leivdal, derimot, blir av SFE ikke ansett som en forskuttering av planlagte reinvesteringer. Dette er fordi ledningen mot Leivdal muligens vil legges til en annen trase når denne reinvesteres etter endt teknisk levetid (antatt i 2040). Grunnen for at dagens trase muligens ikke blir aktuell i fremtiden er at det finnes andre traséalternativ som kan være mer hensiktsmessige, for eksempel å koble seg på allerede eksisterende 132 kV-nett sør for Eid stasjon. Dette alternativet blir kalt «Investering Leivdal». Alle alternativene som SFE Nett foreslår legger til grunn et krav om at Eid stasjon skal forsynes fra to uavhengige forsyningsledninger.
NVE har vurdert et annet nullalternativ som ser på konsekvensene ved å drifte Eid stasjon uten fullverdig N-1. I denne løsningen vil man ikke gjøre noen investering, men beholde dagens doble innføringsledning også etter at forsyningen fra Øksenelvane forsvinner. Dette alternativet viser hvorvidt KILE-kostnadene er store nok til å forsvare investering i nytt nett. NVE mener denne
løsningen er å anse som et mer reelt nullalternativ, og har derfor inkludert dette som «nullalternativet»
i den samfunnsøkonomiske analysen.
3.1.3 Forenklet samfunnsøkonomisk vurdering
Tabellen under er en oppsummering av kostnadsanalysene gjort av SFE Nett for omsøkte tiltak og alternative løsninger. Alle kostnadene er oppgitt i nåverdi, relativt til nullalternativet.
Tabell 1: Oversikt over kostnader og nåverdi for byggingen av de ulike alternativene. Alternativ Åmela er omsøkt alternativ.
Alternativet Investering Åmela kommer best ut av den samfunnsøkonomiske analysen, med en gevinst på nesten 5 MNOK sammenlignet med å ikke gjøre noen investering. Alternativet Investering Leivdal gir også en samfunnsøkonomisk gevinst sammenlignet med å ikke gjøre noen investering. Alternativet som kommer dårligst ut av den samfunnsøkonomiske analysen er midlertidig kabling og oppgradering av ledningen mot Øksenelvane.
Eid kommune og Eid Industrihus KF har fremmet et ønske om at det i forbindelse med omlegging av innføringsledningene også kables et strekk på omtrent 200 m der dagens ledning krysser næringsareal nær Eid stasjon. Kabling utgjør en merkostnad på omtrent 3,8 MNOK. Denne merkostnaden er ikke inkludert i investeringskostnadene i den samfunnsøkonomiske analysen, da denne kostnaden ikke skal dekkes av SFE Nett.
Splitting av innføringsledningene legger opp til mindre luftledning og mer kabel i forhold til
nullalternativet, og fører derfor til negative drift- og vedlikeholdskostnader sammenlignet med ingen investering. Vedlikeholdskostnadene i alternativet «Investering Øksenelvane» er relativt høye, da man i dette alternativet også må drifte den 15 km lange ledningen Eid-Øksenelvane. Bruk av kabel gir lavere tapskostnader, så alternativene med mest kabel gir de største besparelsene i tapskostnader.
Luftlinje tåler høyere termisk belastning, men gir da også større tap. Tapskostnadene for alternativ
«Investering Øksenelvane» i tabellen inkluderer kun tapskostnadene knyttet til drift av eksisterende innføringsledning fra Åmela og Leivdal, og er følgelig like som for nullalternativet. Øvrige
Side 13
tapskostnader knyttet til drift av ledningen mot Øksenelvane mangler i søknaden fra SFE Nett. Å inkludere disse vil øke kostnadene for alternativet «Investering Øksenelvane», eller gi større reduserte tapskostnader for Åmela- og Leivdal-alternativene, men NVE mener at det vil ikke ha betydning for utfallet av den samfunnsøkonomiske analysen og har derfor ikke etterspurt dem. Den største gevinsten ved å splitte innføringsledningen kommer fra sparte avbruddskostnader. Fratrekk for sparte kostnader til reinvestering av ledningen til Åmela gjør at alternativet «Investering i Åmela» kommer bedre ut enn alternativet «Investering i Leivdal».
NVE mener SFE Nett har omsøkt den løsningen som fremstår som den beste tekniske og økonomiske løsningen. NVE mener at det bør gis konsesjon av hensyn til forsyningssikkerheten i området. Av tekniske og økonomiske hensyn er det Alternativ A og C i søknaden som er de beste alternativene (alternativet med investering i ledningen til Åmela).
Vur der ing av vir kninger for milj ø og samfunnsinter esser
I dette kapittelet vurderer NVE virkningene de tre ulike omsøkte alternativene har for miljø og samfunnsinteresser.
Bekymringer rundt magnetfelt fra de nye tiltakene kommer frem fra noen av høringsuttalelsene. Ingen av de omsøkte tiltakene vil føre til magnetfelt med verdier over utredningsgrensen på 0,4 µT
(mikrotesla) i bolighus med varig opphold. Nord for Stokkenes der trase 4.0 gjenbrukes vil noen garasjebygg ha teoretisk mulighet for verdier over utredningsgrensen. Dette er en eksisterende luftledning og alle bygninger som faller innenfor utredningsgrensen for magnetfelt er garasjer, og regnes dermed ikke som steder for varig opphold. Bygninger uten varig opphold er ikke omfattet av forvaltningsstrategien for magnetfelt. NVE slår fast at det ikke vil være behov for å vurdere tiltak for reduksjon av magnetfeltet.
I henhold til naturmangfoldloven § 7 plikter NVE å legge til grunn prinsippene i naturmangfoldloven
§§ 8–12 når det skal vurderes om det skal gis konsesjon til et tiltak eller ikke. Vurderingen av om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig henger sammen med hvilke vurderinger vi mener er nødvendige for å danne bildet av de samlede virkningene av tiltakene. Kunnskapsgrunnlaget skal være
beslutningsrelevant med hensyn til de konkrete vurderingene.
Vurdering av konsekvenser for naturmangfold ved bygging av store kraftledninger knytter seg i hovedsak til risiko for fuglekollisjoner og direkte arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller viktig vegetasjon. Direkte inngrep i viktige naturtyper kan ofte unngås med justering av traseen eller masteplasseringer. Risiko for fuglekollisjoner vil være avhengig av hvilke arter som finnes i et
område, ledningens plassering i terrenget og mastetype/lineoppheng. NVE fokuserer i vurderingene på arter/naturtyper som står på den norske rødlisten, prioriterte arter, jaktbare arter eller norske
ansvarsarter, rovfugl og viktige eller utvalgte naturtyper.
I de neste kapitlene vurderer NVE de tre alternative løsningene og hvilke visuelle virkninger de har, hvilke virkninger de gir for kulturminner, naturmangfold og arealbruk.
Figur 9: Alternativ A (1. prioritet)
Side 15
Alternativ A (prioritet 1)
Eid-Åmela etter trasealternativ 1.0-1.1/1.2. Det søkes om å bygge ca. 1 370 meter jordkabel og ca. 400 meter luftledning. Luftledningen bygges som H-mast med trestolper og ståltraverser. SFE Nett har ikke prioritert mellom traseene 1.1 og 1.2.
Eid-Leivdal etter trasealternativ 1.0.1-4.1-4.0. Det søkes om å bygge ca. 400 meter felles kabelgrøft med ny Eid-Åmela frem til nord for E39 ca. 200 meter ny luftledning før dagens ledningstrase (4.0) gjenbrukes frem til Labakkane.
Dette alternativet innebærer også at ca. 1400 meter av eksisterende 66 (132) kV Eid- Åmela luftledning mellom Labakkane og Stigen kan fjernes.
Visuelle virkninger
Ut fra Eid transformatorstasjon kables de to 66 kV ledningene over en strekning på ca. 200 meter frem til nord for E39.
Etter disse 200 meterne i felles kabelgrøft fortsetter ledningen Eid-Åmela som jordkabel nordover langs dyrket mark, over utmark og langs eksisterende veier forbi Norsk Fjordhestsenter. Herfra fortsetter kabelen nordover mellom regulerte områder for boliger og langs en gammel ferdselsvei.
NVEs vurdering er at den omsøkte jordkabelen ikke vil gi noen visuelle virkninger.
Ved Alternativ A vil det bygges en ny luftledning i bakkant av utbygde boligområder (blå farge markert 1.1 i figur 9 over). Øst for eksisterende bebyggelse og de omsøkte alternativene 1.1 og 1.2 med luftledning er det regulert for boliger. Stad kommune kommenterer i sin uttalelse at masten ved overgang til kabel i trase 1.1 vil være 14 meter i høydeforskjell med nærmeste bolig 80-90 meter unna.
NVE mener det er viktig at SFE Nett i overgangen mellom luftledning og kabel vurderer nøye hvordan kabelendemasten kan plasseres for å bli minst mulig synlig for eksisterende og planlagte boliger.
Dersom det gis konsesjon bør det komme frem i MTA-planen hvordan skogrydding kan minimeres for å skjerme for innsyn til ledningstraseen.
Nord for E39 der de to ledningene skiller vei skal Eid-Leivdal gå over til luftledning. Fra dette punktet skal det bygges 200 meter ny luftledning før den eksisterende luftledningstraseen gjenbrukes frem til Labakkene. Dette betyr at de visuelle virkningene hovedsakelig blir som i dag, men at det kables en mindre strekning av ledningen inn mot Eid transformatorstasjon. Der eksisterende masterekke blir værende vil det ene luftledningssettet fjernes.
Alternativ A innbærer også at man kan rive 1400 meter luftledning av den eksisterende kraftledningen Eid-Åmela på strekningen mellom Labakkane og Stigen. Ca. 10 km av ledningen mellom Eid og Øksenelvane vil også kunne rives. NVE anser dette som positivt for synligheten av ledningene.
NVE vurderer de samlede visuelle virkningene fra alternativ A til å være små, og vi kan ikke se at det er store forskjeller på de visuelle virkningene av omsøkte alternativ 1.1 og 1.2.
Kulturminner
Det eneste registrerte kulturminnet vi vurderer at kan bli påvirket av tiltaket er en stedvis oppmurt gammel ferdselsvei i Hogaåsen reguleringsområde. Trasealternativene 1.1 og 1.2 går langs
sikringssonen til dette kulturminnet. Etter videre undersøkelser kom SFE Nett frem til at alternativ 1.1 vil gi den minste påvirkningen av kulturminnet. Vi vurderer dermed denne traseen til å være den beste
av de to, ettersom de ellers er likestilt. NVE kan ellers ikke se at kulturminner blir påvirket av tiltaket.
Trasealternativ 1.1 og 1.2 vil ifølge SFE Nett kreve at det fremmes en søknad om dispensasjon fra kulturminneloven. SFE Nett oppfatter tilbakemeldingen fra fylkeskommunen slik at en eventuell dispensasjonssøknad vil få en positiv innstilling gitt at kulturminnet krysses (kabeltrase og ev.
midlertidig anleggsveier) ved samme sted som tidligere inngrep/regulerte fremtidige veitraseer for utvidelse av boligfeltet. NVE forutsetter at dispensasjon er gitt før anleggsarbeidet starter.
Etter videre vurdering kom SFE Nett frem til at trase 1.1 (jordkabel vest for det registrerte
kulturminnet) vil gi minst innvirkning på kulturminnet. NVE vurderer derfor trase 1.1 til å være det gunstigste trasealternativet blant de to for kulturminner.
Naturmangfold og miljø
Alternativ A berører ikke noen registrerte naturverdier. Det fremkommer ikke noen registrerte rødlistede arter i området traseene vil gå i. Trase 1.2 vil medføre at noe skog må ryddes, men dette område er allerede vedtatt utbygd gjennom godkjent reguleringsplan for Langelandåsen boligfelt. Vi vurderer de samlede konsekvensene for natur og miljø av alternativ A til å være ubetydelige.
Arealbruk, bebyggelse og landbruk
Dette trasealternativet vil medføre ny arealbruk. Arealbruken blir 11,6 dekar fra luftledning, og 8,2 dekar for jordkabel på strekningen Eid-Åmela og 8,7 dekar fra luftledning og 1,3 dekar fra jordkabel for Eid-Leivdal. Alternativet har et større arealbehov enn alternativ C, grunnet en lengre strekning med luftledning som vil ha et større arealbeslag enn jordkabler. NVE vurderer allikevel at arealet beslaglagt av luftledningene stort sett ikke vil ha betydelige konsekvenser for nærmiljøet.
Utbygging av dette tiltaket vil føre til at luftledningen mellom Labakkane og Stigen kan rives. Denne traseen går i dag gjennom områder med blandingsskog, med noe myr. NVE anser det som positivt at dette området frigjøres. Dette arealbeslaget utgjør i dag ca. 35,3 dekar.
Oppsummering alternativ A
Totalt sett mener vi alternativet har små konsekvenser for miljø og samfunnsinteresser. Traséalternativ A vurderes å totalt sett gi få virkninger fordi det innebærer få visuelle virkninger, ingen eller
ubetydelige virkninger på miljø og natur, samt at det muliggjør riving av luftledningen Åmela-Eid mellom Stigen og Labakkane. NVE vurderer trasealternativ 1.1 til å være det alternativet som har minst virkninger , ettersom det i mindre grad påvirker det nærliggende kulturminnet, og er kostnadsmessig sidestilt mest trasealternativ 1.2.
Side 17
Alter nativ C (2. pr ior itet)
Figur 10: Alternativ C (2. prioritet) Alternativ C (prioritet 2)
Eid-Åmela etter tr asealter nativ 1.0.1 – 3.0. Løsningen innebærer en
sammenhengende jordkabel mellom Eid transformatorstasjon og Labakkane på ca.
1 470 meter.
Eid-L eivdal etter tr asealter nativ 1.0.1-4.1-4.0. Det søkes om å bygge en ca. 400 meter felles kabelgrøft med ny 132 (66) kV ledning Eid-Åmela og ca. 200 meter ny luftledning før dagens ledningstrasé (4.0) gjenbrukes frem til Labakkane. Liner og travers for gjenstående forbindelse på dobbelkursledningen kan fjernes.
Visuelle virkninger
I alternativ C søkes det om at ledningen Eid-Åmela legges som en jordkabel fra Eid
transformatorstasjon og frem til Labakkene (trasealternativ 1.0.1 og 3.0). NVE mener kabelen ikke vil medføre noe visuelle virkninger.
Ledningen Eid-Leivdal planlegges å kables de første 400 meterne i felles grøft som Eid-Åmela frem til nord for E39. Deretter skal det bygges ca. 200 meter med ny luftledning før dagens trasé skal
gjenbrukes frem til Labakkene. Dette betyr at de visuelle virkningene hovedsakelig blir som i dag, men at det kables en mindre strekning av ledningen inn mot Eid transformatorstasjon. Der
eksisterende masterekke blir værende vil det ene luftledningssettet fjernes.
I dette alternativet kan man ikke rive ca. 1400 meter av meter luftledning av den eksisterende kraftledningen Eid-Åmela på strekningen mellom Labakkane og Stigen.
Men ca. 10 km av ledningen mellom Eid og Øksenelvane vil kunne rives. NVE anser det som positivt for synligheten av ledninger i området rundt Nordfjordeid at man kan rive ledninger.
Kulturminner
Det foreligger ingen registrerte kulturminner som berøres av alternativ C.
Naturmangfold og miljø
Tiltaket vil gå som en kabel langs E39 mesteparten av traseen, og alternativ 2 vil etter vår vurdering heller ikke ha noen betydelig innvirkning på natur og miljø i område.
Arealbruk, bebyggelse og landbruk
Dette alternativet er det med minst nytt arealbruk, grunnet at det skal brukes jordkabel hele veien mellom Eid transformatorstasjon og Labakkane. Arealbeslaget er 9,3 dekar for jordkabelen på strekningen Eid- Leivdal og 8,7 dekar fra luftledning og 8,3 dekar fra jordkabel for Eid-Åmela.
Anleggsarbeidet vil derimot være mer omfattende grunnet legging av en lengre jordkabel langs veien.
Dagens luftledning mellom Stigen og Labakkane (Eid-Åmela ledningen) vil heller ikke kunne rives.
Oppsummering alternativ C
Totalt sett mener NVE alternativet har små konsekvenser for miljø og samfunnsinteresser.
Traséalternativ C vurderes å totalt sett gi minst virkninger i forhold til natur, miljø og det visuelle fordi det er det alternativet som innehar mest jordkabel. Dette medfører at virkningene i driftsfasen blir små, men alternativet kan innebære større virkninger under anleggsfasen.
Side 19
Alter nativ B (3. pr ior itet)
Figur 11: Alternativ B (3. prioritet)
Eid-Åmela etter tr asealter nativ 1.0.1-4-1-4.0. Det søkes om å bygge ca. 400 meter felles kabelgrøft med ny Eid-Åmela frem til nord for E39 og ca. 200 meter ny luftledning før dagens ledningstrase (4.0) gjenbrukes frem til Labakkane. Liner og travers for gjenstående forbindelse på dobbelkursledningen kan fjernes.
Eid-L eivdal etter tr asealter nativ 2.0. Det søkes om å bygge ca. 490 meter jordkabel og ca. 1 040 meter luftledning.
Visuelle virkninger
I dette alternativet søkes det om å bygge om Eid-Åmela etter samme traséalternativer som man i alternativ A omsøkte for Eid-Leivdal. Ut fra Eid transformatorstasjon kables ledningen over en strekning på ca. 400 meter frem til nord for E39. Nord for E39 skal Eid-Åmela gå over til luftledning.
Fra dette punktet skal det bygges 200 meter ny luftledning før den eksisterende luftledningstraseen gjenbrukes frem til Labakkene. Dette betyr at de visuelle virkningene hovedsakelig blir som i dag, men at det kables en mindre strekning av ledningen inn mot Eid transformatorstasjon. Der
eksisterende masterekke blir værende vil det ene luftledningssettet fjernes.
Ledningen Eid-Leivdal omsøkes i en helt ny trasé østover ut av stasjonen. Først som ca. 490 meter kabel og deretter som ny luftledning frem til litt øst for Labakkane. Denne traseen går over
jordbruksareal og krysser Eidselva to ganger. Mange av høringsuttalelsene handler om området rundt Eidselva og viktigheten av dette området for rekreasjons- og fritidsmuligheter. Sameiet Rotineset peker også på området som viktig for fisketurisme, som utgjør en viktig tilleggsinntekt for grunneierne.
flere boliger som ligger rundt 75 meter unna, samt fra E39 som går nord for Eidselva. Dersom man vil vurdere å øke mastehøyder for å eventuelt bevare kantvegetasjon ved elva vil mastenes synlighet øke betraktelig. Dette kan oppfattes som negativt for friluftsinteresser rundt elva. NVE vurderer derfor de visuelle virkningene av dette alternativet til å være større enn ved alternativene A og C.
I dette alternativet kan man ikke rive ca. 1400 meter av meter luftledning av den eksisterende kraftledningen Eid-Åmela på strekningen mellom Labakkane og Stigen.
Men ca. 10 km av ledningen mellom Eid og Øksenelvane vil kunne rives. NVE anser det som positivt for synligheten av ledninger i området rundt Nordfjordeid at man kan rive ledninger.
Kulturminner
Det foreligger ingen registrerte kulturminner som berøres av alternativ B.
Naturmangfold og miljø
Eidselva er en del av den nasjonalt vernede laksefjorden Nordfjord. Mange av de mottatte høringsuttalelsene ytrer at denne elva er en viktig den av naturlandskapet i Nordfjordeid.
Eidselva er en anadrom elv med god, velutviklet kantvegetasjon. Denne kantvegetasjonen er et viktig næringsgrunnlag for fisk i elva, som Eid Elveeierlag viser til i sin høringsuttalelse. Det er også gjort mye arbeid for å motvirke erosjon langs Eidselva. Alternativ B vil kreve et ryddebelte som vil bryte opp vegetasjonsbelte langs elva, som kan ha negative effekter på både fisken i elva og
erosjonsbekjempelsen i område. En eventuell konsesjon til dette alternativet vil kreve en vurdering av mastehøyde og plassering for å minimere virkningene for kantvegetasjon og elva. Alternativ B er vurdert til å ha den største påvirkningen på natur og landskap blant de omsøkte alternativene.
Fylkesmannen i Vestland fraråder dette alternativet, da området er en viktig grøntkorridor.
NVE mener dette alternativet har de største virkningene for naturmangfold på grunn av at en ledning over Eidselva kan påvirke kantvegetasjon og erosjonsforhold.
Arealbruk, bebyggelse og landbruk
Alternativ B fører til mest arealbruk, ca. 40 dekar for Eid-Leivdal og 8,7 dekar fra luftledning og 1,3 dekar fra jordkabel for Eid-Åmela. Strekningen har også den største innvirkningen på landbruket.
Luftledningene over jordbruksareal vil kunne sette begrensninger på hvordan jordene gjødsles, og mastepunktene vil føre til at deler av landbruksarealet blir beslaglagt. Totalt sett er dette beslaget ikke stort, men de andre alternativene er gunstigere på dette området. NVE vurderer dette alternativet til å være det minst gunstige med tanke på arealbruk og landbruk.
Oppsummering alternativ B
Totalt sett mener NVE alternativet har samlet sett de største konsekvensene for miljø- og
samfunnsinteresser. Traséalternativ B vurderes å totalt sett gi størst virkninger fordi luftledningen går over områder med frilufts- og næringsinteresser, samt flere jordbruksområder. Dette alternativet vil også føre til de største visuelle konsekvensene.
M ilj ø-, tr anspor t og anleggsplan (M TA)
Energimyndighetene fastsetter i medhold av energiloven hvilke vilkår en kraftledning skal bygges og drives etter. Dette kan for eksempel være pålegg om utarbeidelse av en miljø-, transport- og
Side 21
anleggsplan (MTA-plan), tiltak for å redusere estetiske eller andre ulemper, i tillegg til andre spesifikke krav til hvordan anlegget skal bygges. Vilkår om avbøtende tiltak vurderes konkret i hver sak basert på de opplysninger som foreligger om virkningene av kraftledningen. Avbøtende tiltak er tiltak som reduserer antatte negative virkninger. I mange tilfeller kan ulemper ved en kraftledning reduseres innenfor akseptable kostnadsrammer.
Etter NVEs erfaring kan en MTA-plan bidra til å redusere eller unngå negative miljøvirkninger ved bygging, drift og vedlikehold av kraftledninger. Denne er forpliktende for entreprenør og byggherre.
Agder Energi Nett beskriver hvordan anleggsvirksomheten er planlagt gjennomført. NVE forutsetter at terrenginngrep begrenses i størst mulig grad under anleggsarbeidet, og at opprydding vil bli gjort på en skånsom måte.
Vi mener en MTA-plan vil kunne bidra til at hensynet til blant annet naturmangfold og lokalmiljø kan ivaretas på en god måte under anleggsarbeidet, og for å redusere de totale negative virkningene av tiltaket. NVE vurderer at de største negative virkningene er knyttet til selve anleggsarbeidet. Måten disse gjennomføres på er derfor helt avgjørende for hvordan andre interesser påføres ulemper. NVE ber om at det fremgår i MTA hvordan skogrydding kan minimeres for å skjerme for innsyn til ledningstraseen.
NVE har utarbeidet en veileder for utforming av MTA-plan. Der går det frem at tiltakshaver blant annet skal beskrive nødvendig transport og anleggstrafikk og foreslå en plan for istandsetting skal inkluderes. NVE forutsetter at denne veilederen følges ved utarbeidelse av en MTA-plan.
K onklusj on og NVEs vedtak
NVE mener at det er det omsøkte alternativet som er den beste tekniske og økonomiske løsningen. En ny trasé gir også bedre forsyningssikkerhet til regionen. Under er en oppsummering av virkninger for allmenne miljø- og arealbruksinteresser som NVE mener totalt sett vil ha minst negative virkninger for miljø- og arealbruksinteresser.
Bakgrunnen for søknaden er et veiprosjekt som påvirker en av kraftledningene inn til Eid transformatorstasjon. Uten tiltaket må det legges en midlertidig kabel forbi veiprosjektet, for å opprettholde forsyning av elektrisitet til Nordfjordeid ved en feil i nettet. NVE vurderer at en
forskuttering av oppgradering av nettet vil være mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn en midlertidig kabel. Dette er grunnet alderen på dagens anlegg, som gjør at en reinvestering er aktuell i løpet av kort tid.
NVE mener det er hensiktsmessig at det førsteprioriterte tiltaket (alternativ A) til SFE Nett får konsesjon. Selv om tiltaket er litt dyrere (har høyere investeringskostnad) enn det billigste (Alternativ B, prioritet 3) vurderes tiltaket til å ha den klart minste innvirkning på natur- og samfunnsmessige interesser. Det er også foretrukket av kommune, fylke og flertallet av de mottatte høringsuttalelsene.
Figur 8: Konsesjonsgitt tiltak, Eid sentrum
NVE mener at tiltaket som helhet vil gi små virkninger for allmennheten og naturmangfold. En konsesjon til det omsøkte tiltaket vil også føre til at betydelig areal kan frigjøres ved riving av andre kraftledninger.
NVE mener at de samfunnsmessige fordelene ved det omsøkte tiltaket er større enn ulempene, og vi gir derfor SFE Nett konsesjon i medhold av energiloven § 3-1 til følgende elektriske anlegg etter Alternativ A:
Eid-Åmela etter trasealternativ 1.0-1.1
NVE gir tillatelse til å bygge ca. 1 370 meter jordkabel og ca. 410 meter luftledning fra Eid transformatorstasjon til tilknytningspunkt ved Stigen.
Eid-Leivdal etter trasealternativ 1.0.1-4.1-4.0. NVE gir tillatelse bygge ca. 400 meter felles kabelgrøft med ny Eid-Åmela frem til nord for E39 ca. 200 meter ny luftledning før dagens ledningstrase (4.0) gjenbrukes frem til Labakkane.
Det gis også konsesjon til riving av de omsøkte anleggene. Dette gjelder følgende strekninger:
Ca. 1400 meter av dagens 66 kV Åmela-Eid luftledning mellom Labakkane og Stigen.
Ca. 500 meter av dagens 66 kV Eid-Leivdal luftledning med dobbeltkurs fra Eid transformatorstasjon til vinklepunkt nord for E39.
Ca. 9,6 km av dagens 66 kV Øksenelvane-Eid luftledning fra fjordspennet til Åshammaren, samt ca. 850 meter ved Skipenes.
Side 23
4 NVEs vur der ing av søknad om ekspr opr iasj on og for håndstiltr edelse
Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning.
Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. ekspropriasjonsloven § 12.
Hj emmel
SFE Nett har i medhold av lov om oreigning av fast eigedom av 23. oktober 1959
(ekspropriasjonsloven) § 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Ekspropriasjonsloven § 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere «så langt det t re ngst t il el ler f or (…) varmek raft ver k, vi ndkr af tve rk, kr aft li nj er , t ransformatorstasj onar og andre elektriske anlegg.»
Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller
bruksrettigheter for å bygge og drive de omsøkte anleggene. Totalt har ca. 104 grunneierne vært berørt av de alternative løsningene som har vært vurdert i konsesjonsprosessen. Omtrent 51 grunneiere blir berørt av tiltakene som NVE meddeler konsesjon til.
Omfang av ekspr opr iasj on
Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og
drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene.
SFE Nett søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer:
Kraftledningsgaten
Her vil nødvendig areal for fremføring av ledning bli klausulert. For 132 kV luftledningene vil klausuleringsbeltet utgjøre ca. 29 meter. For jordkabel blir klausuleringsbelte på ca. 6 meter. Retten omfatter også rydding av skog i traseen i driftsfasen.
Lagring, ferdsel og transport
Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanleggene og terrengtransport i ledningstraséen. Bruksretten gjelder også for uttransportering av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget, og rett til å lande med
helikopter.
I nter esseavveining
SFE Nett har søkt om ekspropriasjon for alle trasealternativer det er søkt om konsesjon til. Det vil være disse løsningene som til sammen skal vurderes ved den interesseavveining som skal gjøres for å ta stilling til ekspropriasjon. Det vil videre være den løsning det er gitt konsesjon for som danner utgangspunktet for interesseavveiningen.
For vurdering av konsekvenser av anleggene, viser NVE til kapittel 3. Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i at nettet blir flyttet og oppgradert, og noen
berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand. Bakgrunnen for søknaden er at Statens Vegvesen vil igangsette arbeid på Skipenes bru. Dette medfører et behov for en midlertidig innskutt kabel. Alderen på det eksisterende nettet og arbeidet med omlegging fra 66 kV til 132 kV anses derfor som en forskuttering av planlagte reinvesteringer av ledningene. Dette vil kunne spare SFE Nett og derfor deres nettkunder for kostnader.
Enkeltpersoner blir i varierende grad blir direkte berørt av bygging og drift av de anleggene det er gitt konsesjon til. NVE mener allikevel at de samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre.
NVEs samtykke til ekspr opr iasj on
Det foreligger grunnlag etter ekspropriasjonsloven § 2 annet ledd, jf. § 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for bygging av alternativ A . Eid-Åmela skal bygges om etter trasealternativ 1.0-1.1, og ledningen Eid-Leivdal skal bygges etter trasealternativ 1.0.1-4.1-4.0. NVE viser til vedtak om
samtykke til ekspropriasjon, NVE-ref. 201603064-44 .
NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. ekspropriasjonsloven § 16.
NVE forutsetter at SFE Nett forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn.
For håndstiltr edelse
SFE Nett søker også om forhåndstiltredelse etter ekspropriasjonsloven § 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt.
Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. Vi har foreløpig ikke
realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.
Side 25
5 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess
A.1 Energiloven
For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven § 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner.
A.2 Ekspropriasjonsloven
Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter
ekspropriasjonsloven. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter ekspropriasjonsloven § 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter ekspropriasjonsloven § 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter ekspropriasjonsloven.
A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven
Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at:
konsesjon kan gis uavhengig av planstatus
det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon
det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg
Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter
ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven § 2-1.
Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende
konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under
forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.
Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger.
Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for
eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet.
Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig.
Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven.
Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke tiltakshaver søkt om slike byggverk.
A.3.2 Kulturminneloven
Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. § 9.
Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven.
A.3.3 Naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen.
Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.
Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for
forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.
Side 27
6 Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser
Søknaden ble sendt på høring 13.11.2019 til Eid Jeger- og fiskerforening, Eid kommune,
Fylkesmannen i Vestland, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Statens Vegvesen - region vest, og Statnett. I tillegg ble SFE Nett bedt om å orientere grunneiere og rettighetshavere om høringen. Fristen for å komme med høringsuttalelse ble satt til 07.01.2020. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort i Fjordabladet og Fjordenes Tidende den 15.11.2019.
SFE Nett orienterte berørte grunneiere og tekniske etater om søknaden og om fristen for å komme med uttalelser.
Innkomne merknader
NVE mottok 18 høringsuttalelser til konsesjonssøknaden. Samtlige uttalelser er sammenfattet under.
SFE Nett kommenterte uttalelsene i e-post av 10. januar 2020. Kommentarene fra søker er sammenfattet under de respektive uttalelsene.
Stad kommune er positive til at SFE Nett har prioritert en løsning som medfører at kraftledningen mellom Stokkenes/Myklebust næringspark blir lagt som jordkabel. De påpeker at det ved trase 1.1 vil være en høydeforskjell mellom mastepunktet og nærmeste bolig på 14 meter. De ber derfor om at denne masten blir gjort så lite dominerende som mulig.
SFE mener Stad kommune støtter SFEs prioritering, og vil gjøre det de kan for å dempe visuelle inntrykk.
Fylkesmannen i Vestland har ingen særlige merknader til prioriteringene i søknaden. De mener at utbyggingsalternativ B ikke bør gjennomføres, ettersom område er en viktig grøntkorridor i området, med viktige naturverdier samt frilufts- og landskapsverdier.
SFE svarer at de er kjent med Eidselvas verdier og at de har gitt denne løsningen 3. prioritet.
Statens vegvesen viser til gjeldene regler i Veglova, samt nødvendige søknader rundt byggegrense til vei, avkjørsler og bruk av spesialtransport.
SFE har ikke søkt om nye veier eller avkjørsler, og vil benytte eget areal som riggområdet.
Joar Sneen viser til alternativ hvor jordkabel kan krysse deres innkjøring til Bygger’n Eid, og sier de er avhengige av at veien ikke stenges i butikkens åpningstid eller ved varelevering.
SFE vil ta kontakt med Bygger’n før eventuell grøftegraving.
Inger Oline Bruland ønsker alternativ B, men vil at strømledningen blir lagt i jord.
SFE har satt alternativ B som 3. prioritet grunnet store visuelle og landskapsmessige ulemper.
John Bernhard Grinde ønsker ikke alternativ B, da kraftledningen vil skjemme for utsikten hans, samt frykt knyttet til stråling.
SFE sier at stråleverdiene for linjen vil være under utredningsverdien, men ha visuelle virkninger.
SFE har satt alternativ B som 3. prioritet.
Ottar Vindfjell ønsker ikke alternativ B.
SFE har alternativ B som 3. prioritet.
Eid Elveeigarlag kommenterer kun alternativ B, da dette påvirker elva. De mener det er viktig med fokus på gode grunnforhold, med mye vegetasjon og skog. De påpeker at en kraftledning vil kreve hogst av vegetasjon og skog, samt at stolpepunkt vil kunne være problematiske ettersom
grunnforholdene er varierende. En kraftledning i område vil også ha en negativ for elvens rekreasjonsmuligheter, samt føre til et negativt fokus og reduserte utleieverdier for elveeierne.
SFE vil ta hensyn til at Eidselva er et nasjonalt laksebassdrag og vil ta hensyn til dette. Alternativ B er SFEs 3. prioritet.
Advokat Jan Erik Mardal uttaler seg på vegne av sameiet Rotineset med flere som blir sterkt rammet av Alternativ B. De kommenterer at søker har dette alternativet som sisteprioritet og at søker selv peker på alternativet som den miljømessige dårligste løsningen. Det påpekes at Rotineset er et unikt område for grunneiere, turgåere og sportsfiskere og at fisketurisme er en viktig tilleggsinntekt for grunneierne. Det har vært gjort mye arbeid med tilbakeføring av kulturbeitet for å gjøre område mer tilgjengelig, og de mener at en kraftledning vil rasere naturområdet, fiskeplasser og gjøre området mindre attraktivt for turgåere. De frarår sterkt at det blir gitt konsesjon til alternativ B og mener at det ikke er grunnlag for ekspropriasjon etter Oreigningslova ettersom tiltaket vil være mer til skade enn gagn.
SFE er enige i at alternativ B har størst negativ påvirkning på miljø andre interesser. Alternativet har derfor 3. prioritet.
Rune Sveinung Høydal viser til at kraftledningen ved Alternativ B vil bli veldig synlig for dem og at det bør være fokus på alternativer som fjerner luftledninger fremfor å lage nye.
SFE er enige i at alternativ B har størst negativ påvirkning på miljø andre interesser. Alternativet har derfor 3. prioritet.
Harald Joakim Hillestad Mikalsen skriver på vegne av sin far, Arnold Mikalsen, at alternativene A eller C bør velges. De mener at alternativ B vil påvirke en allerede belastet lakse- og sjøørrettbestand i et vernet nasjonalt laksevassdrag, samt hindre fremtidige utbygginger på nordsida av elva.
SFE er enige i at alternativ B har størst negativ påvirkning på miljø andre interesser. Alternativet har derfor 3. prioritet.
Eid sportsfiskelag mener at alternativ B bryter med vernet av elva som et nasjonalt laksevassdrag.
Vegetasjon og skog nær elva sørger for næring til elva og felling av disse vil komme i konflikt med både fiskeinteresser, elva og fisken i denne. De påpeker også området som et viktig rekreasjonsområde og at urørt natur i område er viktig. De ønsker dermed et annet alternativ enn B.
SFE er enige i at alternativ B har størst negativ påvirkning på miljø andre interesser. Alternativet har derfor 3. prioritet.
Anne Stokkenes og Jørgen Langeland mener at søknad generelt er god, gjennomført og tydelig. De påpeker at Eid transformatorstasjon etter hvert har havnet i Nordfjordeid sentrum og at det dermed må unngås nye sentrumsnære luftledninger. De mener at alternativ B er det eneste alternativet med klare negative konsekvenser. De vil prioritere alternativ D grunnet fjerning av eksisterende luftledninger og kabling av hele traseen. Deretter prioriteres alternativ A/C. Han savner et alternativ der alternativ A brukes mellom Eid-Åmelia og Eid-Leivdal legges i kabel fra Eid stasjon til Labakkane, slik at luftspenn fra Eid stasjon til Labakkane og fra Labakkane til Stigen kan fjernes. Spesielt for Anne
Side 29
Stokkenes vil alternativ B gå som luftledning nære driftsbygninger og gårdstunet og være negativt estetisk og muligens med tanke på stråling. Alternativ B vil også være til hinder for gårdsdriften med tanke på maskinell gjødsling og vanning, samt eventuell ny driftsbygning på gården. Alternativ B er dermed et svært forringende tiltak for gården. Spesielt for Jørgen Langeland vil alternativ B også ha de samme negative effektene på gårdsbruket, samt gå nær bosetninger ved riksveien.
SFE oppfatter at høringsuttalelsen i hovedsak støtter deres prioritering. En jordkabel helt til Stigen vil gi en urimelig kostnad. Luftledning vil være i tråd med NVEs kabelpolicy.
Per Ingvar Langeland har kommentarer til alternativ B. Han mener at det er gjort et viktig arbeid i å motvirke erosjon og at det kun er gjort undersøkelse av grunnforholdene på generelt grunnlag. Han savner en grundigere undersøkelse av grunnforhold, samt kvikkleireskred og jordskred langs elvekanten. Han mener også at ledningen vil ha flere ulemper for gårdsdrift, spesielt med tanke på gjødsling og vanning. Han mener også at alternativ B vil ha store konsekvenser for kulturlandskapet langs Eidselva og ønsker et av alternativene der mest mulig jordkabel blir brukt.
SFE vil måtte undersøke kvikkleire hvis alternativ B får konsesjon. SFE er enige i at alternativ B har størst negativ påvirkning på miljø andre interesser. Alternativet har derfor 3. prioritet.
Kjell Magne Åshamar og andre grunneiere har en innvending mot at det ikke er søkt sanering av ledningen mellom kablingen omtalt på side 32 i søknaden og trafomasta på g. nr. 13/1. Han mener at linjen er 70 år gammel med tydelige skader og ikke lenger sikker, samt at grunneierne ble lovet at mastene snart skulle bort. Han mener det er NVEs ansvar at utvikling og sanering av ledninger blir gjort etter en helhetlig og ressursbesparende plan. Han mener det er ufornuftig å kable noe av ledningen og etterlate noe av en saneringsklar linje. Han foreslår å kable langs veien helt inn til hans bruk og videre til Takloelva, hvor ledningen er utenfor dyrket mark. Han mener et slikt tiltak vil være besparende.
SFE sier at luftledningen som går forbi husene er fra 1953 og har både 66 og 22 kV ledninger.
Dersom SFE får konsesjon vil 66 kV ledningen kunne rives mellom Eid til Mettenes. Det er ingen umiddelbare planer om å rive 22 kV ledningen, men ledningen er gammel og vil etter hvert tas inn i planen for reinvestering, hvor andre mulige løsninger vil bli undersøkt.
Petter Bakke har luftledningen mellom Labakkene og Eid transformatorstasjon på nordsiden av sin eiendom. De har fått forespeilet i flere år at SFE skulle fjerne denne ledningen. De påpeker at det er høy alder på nåværende luftledning og er bekymret for at stolpene skal tåle neste storm. De bor ved en knekk i traseen og er redde for at et stolpebrudd vil falle på deres hus. Videre sier de at mange med hus nære linjen er bekymret for stråling. De ønsker derfor luftledningen fjernet fra Eid
transformatorstasjon til forbi Alsaker.
SFE sier at alternativ D er utredet, men ikke søkt om grunnet høye kostnader. SFE er ikke kjent med å ha forespeilet en sanering av linjen ved Bakke. Det er usikkert hvordan kraftnettet vil se ut ved overgang til 132 kV. Omleggingen til 132 kV er ikke i SFEs 10-årsplan, og ledningen forbi huset til Bakke har fortsatt en lang restlevetid.
Marit Skaugset Olderkjær, Nils Petter Skaugset og Kjetil Bjørn Skaugset støtter sanering av trase 4.0 fra Eid transformatorstasjon til vinklingspunkt nord for E39. De ønsker ikke et nytt luftspenn i sentrumsnære områder som i trase 4.1. De ønsker at 4.1 blir lagt som kabel, eller utbyggingsalternativ D. De setter seg også sterkt imot et eventuelt bruk av gammel 4.0 trase.
SFE har utredet alternativ D med kun jordkabel, men ble ikke søkt om grunnet høy kostnad. SFE sier at et hus langs dagens trase (4.0) er akkurat utenfor utredningsgrensen med dagens last. SFE har derfor trukket endemasten lenger vest, slik vist i trase 4.1. Det kan være mulig å justere plassering.
Ingar Os har ingenting imot trase 1.0.1 med jordkabel, men han mener at trase 4.1. er uaktuelt. Han påpeker at arealet allerede er for lite for dyrehold, og at ingenting kan avsees. Han mener også at dette forslaget vil forringe verdien på deres eiendom. Han påpeker at en mulighet er at grøften der deler av dagens linje legges i rør og fylles igjen, ettersom det da kan lages plass til en ny mast med kabel fra riksveien.
SFE har blitt enige med Ingar Os og en annen grunneier om ny plassering av endemasta. Alle parter aksepterer den nye løsningen.
