Bakgrunn for vedtak
66(132) kV luftledning Eidesfossen–
Herand og ny transformatorstasjon ved Herand
Jondal kommune i Hordaland fylke
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223
0301 OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Hardanger Energi Nett AS
Referanse 201602636-42
Dato 5. januar 2018
Notatnummer 9/2017
Ansvarlig Siv Sannem Inderberg
Saksbehandler Lars Hagvaag Seim
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Hardanger Energi Nett AS tillatelse til å bygge en ny ca. 10,1 km lang 66 (132) kV-kraftledning mellom Eidesfossen transformatorstasjon og Herand, samt en ny transformatorstasjon ved Herand. Nettanlegget ligger i Jondal kommune. NVE gir samtidig Hardanger Energi Nett samtykke til ekspropriasjon av grunn og rettigheter for bygging og drift av nettanlegget. NVE setter vilkår om at minst 24 MW ny kraftproduksjon må realiseres for at nettanlegget kan bygges.
Hva gir NVE konsesjon til?
NVEs tillatelse forutsetter at kraftledningen skal bygges etter ett av to traséalternativer som avhenger av realiseringen av de konsesjonsgitte kraftverkene Krossdalselvi og Vassendelva.
1. Dersom ingen av kraftverkene bygges, eller dersom kun Krossdalselvi bygges, gir NVE tillatelse til å bygge ledningen etter alternativ 3-m-l-f (se kartet nedenfor). Traseen består av en ca. 2,7 km lang jordkabel mellom Eidesfossen transformatorstasjon og Molve. Fra Molve til nye Herand transformatorstasjon ved Unndal består alternativet av en ca. 7,4 km lang luftledning.
2. Dersom Vassendelva kraftverk bygges, gir NVE tillatelse til å bygge ledningen etter alternativ 3- m-f. Denne traseen består av en ca. 3,9 km lang jordkabel mellom Eidesfossen
transformatorstasjon og Dyrselhaugen. Fra Dyrselhaugen til ny transformatorstasjon ved Unndal består alternativet av en ca. 6,6 km lang luftledning.
NVE forutsetter at 22 kV- tilknytningskabel til Krossdalselvi og/eller Vassendelva kraftverk legges i samme kabelgrøft som 66(132) kV-kabelen mellom Eidesfossen og Molve. For alternativ 3-m- f forutsetter NVE at 66(132) kV-kabelen legges i rørgatetraseen til Vassendelva kraftverk mellom Molve og Dyrselhaugen.
NVE gir også tillatelse til å bygge nye Herand transformatorstasjon ved Unndal med et
stasjonsareal på ca. 1400 m2 og et stasjonsbygg på ca. 70 m2 etter
stasjonsalternativ I. Dette muliggjør transformering fra 66 (132) kV til 22 kV.
Hvorfor gir NVE konsesjon?
En ny 66 (132) kV-ledning mellom Eidesfossen og Herand og en ny transformatorstasjon er etter NVEs vurdering nødvendig for å gi nettkapasitet til Herand kraftverk. Den nye transformatorstasjonen vil også bidra til å øke forsyningssikkerheten i Jondal og i Ullensvang vest for Sørfjorden. Tiltaket vil også redusere nettapene for eksisterende og planlagt kraftproduksjon i området.
Etter NVEs vurdering må det tas investeringsbeslutning om å bygge ut Herand kraftverk (minst 24 MW) kraftproduksjon før nettanlegget kan bygges. Dersom kraftutbyggingen blir på mindre enn 24 MW, er det etter NVEs vurdering ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge nettanlegget. NVE har derfor satt vilkår om et minstevolum av ny produksjon for at konsesjonen skal være gyldig.
Hva er virkningene av kraftledningen?
NVE har vurdert elleve ulike traséalternativer for ny ledning mellom Eidesfossen og Herand. På grunnlag av en samlet vurdering av samfunnsmessige og miljømessige virkninger av de omsøkte traseene, mener NVE at enten alternativ 3-m-l-f eller 3-m-f er de alternativene som gir minst virkninger.
Alternativet vi gir konsesjon til vil i større grad enn de øvrige omsøkte alternativene gå utenom det som kan betraktes som et sammenhengende naturområde med urørt preg mellom Eidesfossen og Herand med flere registrerte naturtyper og viktige dyrearter som hvitryggspett, storfugl og hønsehauk. Området er også brukt til jakt, friluftsliv og fotturisme.
Jordkabel mellom Eidesfossen og Molve gir minimale visuelle virkninger i Krossdalen, og løsningen gir ingen visuelle virkninger i Selsvik og Svåsand. En ny ledning etter alternativ 3-m-l-f kan bli synlig fra deler av turområder mellom Vassendvatnet og Bjørndalane. Ved overgangen mellom jordkabel og luftledning ved Molve vil en ny kabelendemast trolig bli synlig fra bebyggelsen her. Luftledningen mellom Molve og Dyrselhaugen kan også være til ulempe for skogbruksinteresser. Mellom Dyrselhaugen og Kvamshaugen kan luftledningen utgjøre en kollisjonsrisiko for særlig orrfugl og storfugl. NVE setter derfor vilkår om at det monteres fugleavvisere på ledningen mellom Dyrselhaugen og Kvamshaugen.
NVE mener at de negative virkningene er akseptable sett i forhold til nytten av prosjektet.
Innhold
Sammendrag ...3
Innhold ...5
1 Søknaden ...7
1.1 Omsøkte nettanlegg ...7
1.1.1 Traséalternativer for kraftledning ...7
1.1.2 Ny transformatorstasjon ved Herand ...10
1.1.3 Tilkobling ved Eidesfossen transformatorstasjon ...10
1.2 Utforming av ny 66 (132) kV-ledning...11
2 NVEs behandling av søknadene ...11
2.1 Oppsummering av konsesjonssøknad med tilleggssøknader...12
2.1.1 Opprinnelig konsesjonssøknad ...12
2.1.2 NVEs krav om tilleggsopplysninger ...12
2.1.3 Tilleggsopplysninger og tilleggssøknad I ...13
2.1.4 Tilleggssøknad II ...14
2.1.5 Tilleggssøknad III ...17
2.1.6 Tilleggssøknad IV ...18
2.2 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon ...18
2.2.1 Høring av tilleggssøknad I og tilleggsopplysninger ...19
2.2.2 Høring av tilleggssøknad II ...19
2.2.3 Høring av tilleggssøknad III ...19
2.3 Innkomne merknader ...19
2.3.1 Merknader til konsesjonssøknad av 09.05.2016 ...19
2.3.2 Merknader til tilleggsopplysninger og tilleggssøknad I av 17.02.2017 ...20
2.3.3 Merknader til tilleggssøknad II av 10.05.2017 ...21
2.3.4 Merknader til tilleggssøknad III av 07.09.2017 ...22
3 NVEs vurdering av ikke-omsøkte løsninger ...24
3.1.1 Deltraséalternativ i, j, g og h ...24
3.1.2 Deltraséalternativer i alternativ 2 ...24
3.1.3 Alternativ 3-l-f ...25
3.1.4 Traséalternativer nærmere fjorden ...25
4 NVEs vurdering av søknad etter energiloven ...27
4.1 Vurdering av behovet for nettinvesteringer ...27
4.1.1 Dagens nettanlegg ...27
4.1.2 Ny kraftproduksjon ...28
4.1.3 Forsyningssikkerhet ...29
4.2 Teknisk og økonomisk vurdering ...30
4.2.1 Kostnader for omsøkte traséalternativer ...30
4.2.2 Utbyggingsalternativer i nettet mellom Mauranger og Herand ...31
4.2.3 Prissatte virkninger ...32
4.2.4 Ikke-prissatte virkninger ...33
4.2.5 Totalvurdering ...33
4.2.6 Krav om minstevolum for kraftproduksjon ...35
4.2.7 Nettanleggets utforming ...35
4.2.8 Jordkabel som alternativ til luftledning ...36
4.3 Visuelle virkninger og virkninger for friluftsliv og reiseliv ...39
4.3.1 Landskap ...40
4.3.2 Friluftslivsområder og turstier ...41
4.3.3 Visuelle virkninger fra bebyggelse ...44
4.4 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø ...46
4.5 Vurdering av virkninger for naturmangfold ...47
4.5.1 Kunnskapsgrunnlaget ...48
4.5.2 Virkninger for naturtyper ...49
4.5.3 Gullbergnotten naturreservat ...51
4.5.4 Større, sammenhengende naturområder med urørt preg ...51
4.5.5 Virkninger for biologisk mangfold ...54
4.5.6 Samlet belastning på økosystemer, § 10 ...59
4.5.7 Kostnadene ved miljøforringelse, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, §§ 11 og 12 61 4.5.8 Avbøtende tiltak ...61
4.6 Virkninger for arealbruk ...62
4.6.1 Skogbruk ...62
4.6.2 Jord- og landbruk ...64
4.6.3 Virkninger for annen arealbruk ...64
4.7 Virkninger for luftfart og tekniske anlegg ...64
4.8 Vurdering av elektromagnetiske felt ...65
5 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven ...66
5.1 Oppsummering av NVEs vurderinger ...66
5.1.1 Vurdering av ledningen mellom Eidesfossen og Herand ...66
5.1.2 Plassering av ny transformatorstasjon ved Herand ...69
5.1.3 Oppsummering av fordeler og ulemper ...69
5.1.1 Vurdering av usikkerhetsfaktorer i prosjektgjennomføringen ...70
5.2 NVEs vedtak...70
6 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ...72
6.1 Hjemmel ...72
6.2 Omfang av ekspropriasjon ...72
6.3 Interesseavveining ...72
6.3.1 Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé ...73
6.3.2 Vurdering av alternative løsninger ...73
6.3.3 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade ...73
6.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon ...73
6.5 Forhåndstiltredelse ...74
7 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess ...75
8 Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser ...77
8.1 Innkomne merknader til opprinnelig konsesjonssøknad ...77
8.2 Innkomne høringsuttalelser til tilleggssøknad I ...88
8.3 Innkomne høringsuttalelser til tilleggssøknad II ...92
8.4 Innkomne høringsuttalelser til tilleggssøknad III ...101
Vedlegg A: Oversikt over lovverk
Vedlegg B: Innkomne merknader til søknad og tilleggssøknader
1 Søknaden
Hardanger Energi Nett AS søkte den 09.05.2016 om anleggskonsesjon til en ny 66(132) kV-luftledning fra Eidesfossen transformatorstasjon til Herand samt bygging av en ny transformatorstasjon ved Herand i Jondal kommune. Hardanger Energi Nett søkte også om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova til nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive kraftledningen og transformatorstasjonen. De søkte om forhåndstiltredelse, som innebærer rett til å ta grunn og rettigheter i bruk før skjønn er avholdt.
Begrunnelsen for søknaden er behov for økt nettkapasitet for nettilknytning av Herand kraftverk. Olje- og energidepartementet (OED) ga i 2014 Herand Kraft AS konsesjon etter vannressursloven til å bygge Herand kraftverk med en installert effekt på 24 MW og midlere årsproduksjon på 74 GWh. Småkraft AS fikk også i 2014 konsesjon til Øvre Alsåker kraftverk (5,75 MW, 16,20 GWh) ca. 7 km nord-øst for Herand. Dersom det eksisterende 22 kV-nettet mellom Eidesfossen og Herand oppgraderes med større linetverrsnitt, er det driftsmessig forsvarlig å knytte til Øvre Alsåker kraftverk. Det er imidlertid ikke ledig kapasitet til å knytte til Herand kraftverk.
Søknaden må ses i sammenheng med planlagt kraftproduksjon i Jondalsområdet, søknaden fra Statnett SF om å oppgradere 66 kV-kraftledningen på strekningen Mauranger–Jukla–Eidesfossen, samt Statnetts planer om å oppgradere transformeringsytelsen i Mauranger transformatorstasjon.
Hardanger Energi Nett gjorde flere endringer i den opprinnelige konsesjonssøknaden av 09.05.2016. NVE har i perioden februar–oktober 2017 behandlet totalt fire tilleggssøknader der Hardanger Energi Nett har omsøkt nye traséalternativer og gitt tilleggsopplysninger som NVE har etterspurt. Tre av disse
tilleggssøknadene har vært til offentlig høring. NVE oppsummerer i dette kapittelet tiltakene som er endelig omsøkt og som legges til grunn for vår vurdering av konsesjon etter energiloven. Hovedpunktene fra konsesjonssøknaden og tilleggssøknadene vil bli gjennomgått under kapittel 2 om NVEs behandling av søknadene.
1.1 Omsøkte nettanlegg
1.1.1 Traséalternativer for kraftledning
Hardanger Energi Nett søker om tre hovedalternativer for traseen til den nye 66(132) kV-ledningen mellom Eidesfossen og Herand. Innenfor hvert hovedalternativ søker de også om deltraseer som er angitt med bokstaver. Alternativene fremgår av Tabell 1 og av Kart 1 og Kart 2.
Alternativ Lengde
1-a-e 9,0 km luftledning
1-k-e 9,5 km luftledning
2-k-e 9,6 km luftledning
2-k-f 9,7 km luftledning
3-b-f 9,7 km luftledning
3-c-f 9,6 km luftledning
3-k-f 10,4 km luftledning
3-m-f 3,9 km jordkabel + 6,6 km luftledning
3-n-f 4,0 km jordkabel + 6,6 km luftledning
3-m-l-f 2,7 km jordkabel + 7,4 km luftledning
3-n-l-f 2,9 km jordkabel + 7,4 km luftledning
Tabell 1: Omsøkte traséalternativer.
Kart 1: Omsøkte traséalternativer for ny 132 kV luftledning mellom Eidesfossen og Herand.
Kart 2: Omsøkte kabeltraseer 3-m-f og 3-n-f. Kabeltraseen er angitt med stiplet strek.
Hovedalternativ 1
Ledningen etter alternativ 1-a-e føres fra Eidesfossen og mot Tofjellet og videre nordøstover i randsonen av Gullbergnotten naturreservat. Ledningen krysser så Gjeskedalen ca. 180 meter sør for skytebanen på Solesnes. Fra skytebanen går ledningen videre nordøstover mot Djupadalen og kysser denne ca. 200 meter fra de to hyttene øverst i dalføret. Ledningen føres deretter nordøstover og opp på platået Storevarden/Skorpa/Varden. Ved østenden av dette platået dreier traseen nordover mot Unndal. Herfra følger den stort sett eksisterende grusvei frem til ny transformatorstasjon ved Trå.
Ledningstrasé 1-k-e skiller seg fra alternativ 1-a-e ved at ledningstraseen går parallelt med eksisterende 22 kV-ledning fra Eidesfossen og opp Skardet, for deretter å vende nordøstover ved utkanten av Gullbergnotten naturreservat.
Hovedalternativ 2
Alternativ 2-k-e og 2-k-f går som alternativ 1-k-e parallelt med eksisterende 22 kV-ledning fra Eidesfossen og opp Skardet. Ledningstraseene vender nordøstover ved utkanten av Gullbergnotten naturreservat. De skrår deretter østover mot Seljetoni og videre over Djupadalen ved Kleppesbrekkane og videre gjennom Bjørkeli og på vestsiden av stølen Løefall. Hardanger Energi Nett har omsøkt to
deltraseer (e og f) forbi Skorpa og videre ned til den omsøkte transformatorstasjonen ved Unndal.
Deltrasé e går nær fjellet Skorpa mens delalternativ f går noe lengre ned i dalføret ved Haugselvi.
Hovedalternativ 3
Under hovedalternativ 3 har Hardanger Energi Nett omsøkt tre luftledningsalternativer og fire alternativer med delvis jordkabel fra Eidesfossen. Deltraseene 3-b-f og 3-c-f med luftledning går nordover fra
Eidesfossen forbi vestsiden av Espelandsvatnet og videre opp mot Ilaskori østover mot Vassendvatnet.
Fra Dyrselhaugen går traseen nordøstover på vestsiden av Vassendvatnet forbi Raudsteinmyrane, Storhaugen og videre på østsiden av Løefall. Deltrasé f innebærer at ledningen føres langs Haugselvi nordover mot ny transformatorstasjon ved Unndal. Alternativ 3-k-e er identisk med alternativene 1-k-e og 2-k-e/f frem til Ilaskori. Herfra er alternativet identisk med 3-b-f og 3-c-f.
Alternativ 3-m-f, 3-n-f, 3-m-l-f og 3-n-l-f har alle delstrekninger med delvis jordkabel. 3-m-f går som jordkabel ut fra Eidesfossen stasjon og videre langs eksisterende vei sørøstover langs sørsiden av åsen Hovden videre mot gården Leitet. Alternativ 3-n-f går på nordsiden av Hovden ut fra Eidesfossen og videre bort til Leitet. Her er det delvis en sti der kabeltraseen kan gå. Fra Leitet til Dyrselhaugen er de to traseene identiske. Ved Dyrselhaugen søker Hardanger Energi Nett om å bygge en kabelendemast og bygge luftledning videre herfra mot ny transformatorstasjon ved Unndal.
Alternativ 3-m-l-f og 3-n-l-f er identisk med 3-m/n-f frem til Molve. Fra Molve søker Hardanger Energi Nett om å sette opp en kabelendemast og fortsette med luftledning opp til Dyrselhaugen og videre mot Unndal.
Hardanger Energi Nett ser for seg at 132 kV-kabelen kan legges i samme grøft som en ny 22 kV-kabel til de planlagte kraftverkene Vassendelva og Krossdalselvi fra Eidesfossen transformatorstasjon. Dette vil redusere grøftekostnadene og samle de tekniske inngrepene i området. Dersom Vassendelva kraftverk bygges ut, kan Hardanger Energi Nett legge 132 kV-kabelen (3-m-f eller 3-n-f) parallelt og i samme grøft som inntaksrøret til kraftverket mellom Steintveithaugen/Molve og Dyrselhaugen.
Prioritering av alternativ
Hardanger Energi Nett prioriterte hovedalternativene slik:
1. Alternativ 2 2. Alternativ 3 3. Alternativ 1
1.1.2 Ny transformatorstasjon ved Herand
Hardanger Energi Nett søker også om å bygge en ny transformatorstasjon ved Herand med en 40 MVA transformator med omsetning 66(132)/22 kV og ett 132 kV utendørs bryterfelt. Anlegget er planlagt driftet på 66 kV i en periode frem til omlegging til 132 kV. Omleggingen skal koordineres med Statnett.
De søker om to alternative plasseringer av stasjonen, der stasjonsalternativ I beslaglegger et areal på ca.
1680 m2 og alternativ II et areal på ca. 1670 m2. Alternativene fremgår av Kart 3.
Stasjonsbygningen skal inneholde blant annet oppholdsrom, nødstrømanlegg og kontrollanlegg. Ifølge Hardanger Energi Nett er det knyttet usikkerhet til den fremtidige utviklingen av regionalnettet i Hardanger. Derfor ønsker de å utforme stasjonen slik at det er mulig å utvide 132 kV-nettet nordover.
Hardanger Energi Nett legger derfor til rette for et andre byggetrinn med utvidelse av 132 kV- bryteranlegg, samleskinne og utvidet kontroll- og vernbestykning.
Det må etableres adkomstvei til stasjonsområdet. Veien blir mellom 6-10 meter lang og ca. 5 meter bred avhengig av stasjonsalternativ.
Kart 3: Omsøkte alternativer for plassering av ny transformatorstasjon.
1.1.3 Tilkobling ved Eidesfossen transformatorstasjon
Statnett eier 66 kV-koblingsanlegget og 66 (132)/22 kV-transformatoren i Eidesfossen
transformatorstasjon, men Statnett har ennå ikke avgjort hvordan det fremtidige bryteranlegget i stasjonen skal utformes med tanke på en heving av systemspenningen fra 66 kV til 132 kV. Hardanger Energi Nett søker derfor om en midlertidig løsning for å tilkoble den nye 66(132) kV-ledningen i
transformatorstasjonen. Luftledningen er planlagt koblet til den eksisterende eller eventuelt den nye 132 kV-ledningen Eidefossen–Jukla med en T-avgreining med enkel skillebryter. Hardanger Energi Nett planlegger også å flytte eksisterende 22 kV-ledning Eidesfossen–Herand til en annen trasé inn mot
Eidesfossen stasjon. Dette vil frigjøre mer plass til innføring av den omsøkte 132 kV-ledningen fra Herand. Alle tiltak er planlagt innenfor eksisterende eiendomsgrenser.
For kabelalternativene er det mest hensiktsmessig å etablere en 132 kV skillebryter mellom
stasjonsbygningen og det eksisterende 66 kV bryteranlegget. En ny 132 kV jordkabel blir ført inn på den ene siden av skillebryteren via kabelendemuffer, mens det fra den andre siden av skillebryteren blir ført looper opp i eksisterende eller ny 66(132) kV-ledning.
1.2 Utforming av ny 66 (132) kV-ledning
66 (132) kV-ledningen er planlagt bygget med H-master med kreosotimpregnerte trestolper, plant lineoppheng med en faseavstand på 4,5 meter og underliggende jordline, som vist i Figur 1. Hardanger Energi Nett søker om strømførende liner med en strømføringsevne tilsvarende FeAl 150. Mastene får en høyde på 12–18 meter avhengig av terreng. De søker om å bruke traverser i galvanisert stål og
hengeisolatorer i glass, men komposittisolatorer er også en mulighet her for å redusere visuelle virkninger.
Figur 1: Illustrasjon av mastene som omsøkes. Faseavstanden er normalt 4,5 meter og mastens høyde er mellom 12-18 meter avhengig av terreng.
2 NVEs behandling av søknadene
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og
naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
Søknaden har blitt behandlet samtidig med konsesjonssøknaden fra Statnett SF om bygging av ny 66 (132) kV-luftledning mellom Mauranger og Eidesfossen transformatorstasjon via Jukla kraftstasjon i Kvinnherad og Jondal kommuner.
I dette kapittelet vil vi først oppsummere hovedpunktene fra konsesjonssøknaden og tilleggssøknadene.
Deretter redegjør vi for de offentlige høringene av søknadene. Til slutt oppsummerer vi de innkomne merknadene til søknadene.
2.1 Oppsummering av konsesjonssøknad med tilleggssøknader 2.1.1 Opprinnelig konsesjonssøknad
Hardanger Energi Nett søkte den 09.05.2016 om tre hovedalternativer for traseen til en ny 66(132) kV- ledning mellom Eidesfossen og Herand. Innenfor hvert hovedalternativ søkte de også om deltraseer som er angitt med bokstaver. Alternativene fremgår av under Kart 4.
Kart 4: Opprinnelig omsøkte traséalternativer for ny 132 kV-luftledning mellom Eidesfossen og Herand.
2.1.2 NVEs krav om tilleggsopplysninger
På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser til søknaden og egne vurderinger, etterspurte NVE i brev av 05.12.2016 tilleggsopplysninger fra Hardanger Energi Nett.
NVE ba Hardanger Energi Nett om følgende:
Gi tilleggsopplysninger om naturmangfold basert på eksisterende kunnskapsgrunnlag, med spesielt fokus på storfugl, rødlista arter og rovfugl jf. høringsuttalelsene fra Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland fylkeskommune og Forum for natur og friluftsliv (FNF).
Vurder hvor det kan være aktuelt å montere fugleavvisere på ledninger i områder med registrerte/typiske trekkruter for fugl.
Lag visualiseringer som viser hvordan ledningen ligger i terrenget fra noen aktuelle standpunkt i de etablerte turområdene.
Skisser turstier og skiløyper i et kart som også viser de omsøkte traseene.
Konkretiser eventuelle permanente anleggsveier som må etableres og vis disse i et kart. Gi også en beskrivelse av riggplasser og presisering om noen av tiltakene er permanente inngrep.
Utred alternativ trasé foreslått av grunneier Leidulv Handegard med hensyn til teknisk løsning, økonomi og miljøkonsekvenser. Søk om alternativet dersom det er aktuelt.
NVE ønsket også at Hardanger Energi Nett begrunnet hvorfor de ikke omsøker en omkoblebar 66 (132) kV-transformator i nye Herand stasjon, siden ledningen høyst sannsynligvis skal driftes på 66 kV frem til Statnett skifter spenningsnivå til 132 kV.
I tillegg ba NVE Hardanger Energi Nett avklare om de stilte seg bak den samfunnsøkonomiske analysen som Statnett har gjort i forbindelse med søknad om spenningsoppgradering av ledningen Mauranger–
Jukla–Eidesfossen.
2.1.3 Tilleggsopplysninger og tilleggssøknad I
I et brev av 17.02.2017 svarte Hardanger Energi Nett på NVEs krav om tilleggsopplysninger.
Naturmangfold
Ifølge Hardanger Energi Nett ble Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland fylkeskommune og Forum for natur og friluftsliv i Hordaland (FNF Hordaland) kontaktet for å få en avklaring av det eksisterende datagrunnlaget om storfugl, rødlistearter og rovfugl i planområdet. De fikk ikke svar fra FNF Hordaland.
Fylkesmannen i Hordaland oversendte relevant informasjon fra viltkartlegging i det aktuelle området. Det er registret hekkeplasser for hønsehauk i planområdet, men hekkeplassene er ikke i direkte konflikt med noen av de omsøkte traséalternativene. Det er registrert fire spillplasser for storfugl i planområdet, der én spillplass er i direkte konflikt med traséalternativ 2-d. Det er registrert et par observasjoner av
hvitryggspett i nærheten av alternativ 1 og 2.
Ut fra de opplysningene som Hardanger Energi Nett har, er det ikke registrert noen trekkruter for fugl i planområdet. Hardanger Energi Nett viser for øvrig til rapporten Viltet i Jondal – Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane fra 2007 (Jondal kommune og Fylkesmannen i Hordaland). De skriver at detaljprosjektering etter endelig konsesjon vil vise hvor det kan være fornuftig å benytte fugleavvisere for å redusere kollisjonsrisiko for fugl.
Friluftsliv og turstier
I tilleggssøknaden presenterte Hardanger Energi Nett bilder fra aktuelle standpunkter i de etablerte turområdene med visualisering av den omsøkte ledningen. Tre av bildene er i nærheten av traséalternativ 3 ved henholdsvis Bjørndalane, Kvamshaugen og Storhaugen, ett bilde er tatt i nærheten av traséalternativ 1 ved Dalen, og ett bilde er tatt i nærheten av felles traséalternativ ved Bjørkeli. På grunn av mye snø var det ikke mulig å ta bilde av Haugsvarden.
Hardanger Energi Nett laget et kart hvor både de omsøkte traséalternativene og merkede turstier er skissert. Nærmeste skiløype ble angitt på et eget kart som viser at skiløypa går fra en skogsbilveg ved Vassendvatnet nordøstover mot Vatnasetvatnet og Hovden.
Anleggsveger og riggplasser
Ifølge Hardanger Energi Nett vil det ikke bli etablert permanente veger eller riggplasser for det omsøkte tiltaket. Riggplassene vil være av midlertidig karakter og eksisterende grus- og traktorveger vil benyttes etter avtale med berørte grunneiere. Aktuelle anleggsveger kan avklares når endelig konsesjon er på plass og traséalternativ er fastlagt. I tilleggsopplysningene er det vedlagt kart som viser aktuelle eksisterende anleggsveger. En eventuell utvidelse av riggplasser skal beskrives i miljø-, transport- og anleggsplanen som må godkjennes av NVE før byggestart.
Tilleggssøknad I – ny deltrasé k
Hardanger Energi Nett vurderte høringsuttalelsen til grunneier Leidulv Handegard og hans forslag til alternativ ledningstrasé ut fra Eidesfossen transformatorstasjon. De vurderte også virkningen på
registrerte naturtyper av de omsøkte ledningstraseene. På bakgrunn av dette søker Hardanger Energi Nett om den justerte ledningstraseen k fra
Eidesfossen stasjon, vist i Kart 5.
Traseen følger eksisterende 22 kV-trasé nordvestover opp Skardet, for så å vende nordøstover ved utkanten av Gullbergnotten naturreservat.
Traséalternativet går utenom
naturtypeområdet «Byrkjedalsvatnet nord» (ID: BN00083674). Deltraseen fortsetter videre mot hovedalternativ 2 noe lenger sør sammenlignet med deltrasé d. Deltrasé k går utenom den registrerte naturtypen «Hædna» (ID:
BN00029620). (Navnet til naturtypen ble endret til «Gjeskedalen» i 2017
etter tilleggssøknad I ble sendt). Deltrasé k omsøkes for samtlige tre hovedalternativer.
Deltraseene 2-b, 2-c og 2-d trekkes fra søknaden. Hardanger Energi Nett oppgir at den justerte traséen vil medføre noen større og kraftigere master på grunn av større vinkler mellom enkelte mastepunkter. Dette øker kostnadene.
Hardanger Energi Nett stiller seg bak den samfunnsøkonomiske analysen som Statnett har gjort av en ny 132 kV-ledning mellom Eidesfossen og Herand. De bemerker at Statnett sannsynligvis har benyttet noe høye kraftpriser i sine analyser. Hardanger Energi Nett mener også at den samfunnsøkonomiske analysen ikke i stor nok grad tar høyde for hvor viktig kraftledningen er for forsyningssikkerheten i
Jondalsområdet.
Hardanger Energi Nett er enig i at nettanlegget må utformes slik at det er mulig å drifte det på 66 kV frem til Statnett hever spenningsnivået til 132 kV. De søker derfor de om en omkoblebar 66 (132)/22 kV- transformator med ytelse 40 MVA.
2.1.4 Tilleggssøknad II
Basert på de innkomne høringsuttalelser til tilleggsopplysningene og tilleggssøknaden av 17.02.2017, valgte Hardanger Energi Nett den 10.05.2017 å sende en ny tilleggssøknad med et nytt traséalternativ. I søknaden vurderer Hardanger Energi Nett tre alternative ledningstraseer nærmere Hardangerfjorden, men disse ble ikke omsøkt. Nedenfor følger en oppsummering av hovedpunktene i tilleggssøknad II.
Kart 5: Ny deltrasé k, vist med stiplet strek.
Nytt traséalternativ 3-l-f med jordkabel
I tilleggssøknad II søker Hardanger Energi Nett om det nye traséalternativet 3-l-f som er en variant av hovedalternativ 3 i opprinnelig konsesjonssøknad, vist i Kart 6. Traséalternativet innebærer en ca. 2,5 km lang 132 kV-jordkabel mellom Eidesfossen og Steintveithaugen/Molve. Alternativet går utenom
skogsområdene mellom Eidesfossen og Hædna. Hardanger Energi Nett ser for seg at kabelen kan legges i samme kabelgrøft som en 22 kV-kabel til de konsesjonsgitte kraftverkene Vassendelva og Krossdalselvi som Blåfall AS har planer om å bygge ut. Fellesføringen vil redusere grøftekostnadene for kabeltraseen.
Fra Steintveithaugen/Molve søker de om å bygge en ca. 1,7 km lang 132 kV-luftledning frem til Dyrselhaugen, der det nye traséalternativet vil møte hovedalternativ 3. Fra Dyrselhaugen til ny
transformatorstasjon ved Herand er det ca. 6,2 km. Luftledningen etter alternativ 3-l-f er ca. 7,9 km lang, og totallengden på hele traséalternativet er ca. 10,4 km.
Kart 6: Oversikt over samtlige omsøkte traséalternativer per 10.05.2017. Kabeltraseen etter alternativ 3-l-f er merket med blå, stiplet linje.
I forbindelse med alternativ 3-l-f søker Hardanger Energi Nett også om en enkel 132 kV-skillebryter plassert mellom stasjonsbygningen på Eidesfossen og eksisterende 66 kV-bryteranlegg. Jordkabelen skal føres inn på den ene siden av skillebryteren.
Utredning av alternative traseer nærmere Hardangerfjorden
Under høringen av de foregående søknadene etterspurte flere høringsparter en utredning av alternative ledningstraseer nærmere Hardangerfjorden. De mente at tiltakshaver i for liten grad hadde undersøkt mulighetene for en trasé som ikke berører de urørte skogsområdene mellom Eidesfossen og Herand.
I tilleggssøknad II beskriver Hardanger Energi Nett tre traséalternativer som delvis går parallelt med eksisterende 22 kV-luftledning gjennom Gullbergnotten naturreservat og videre langs fjorden mot stasjonsalternativene på Herand. Alternativene fremgår av Kart 7. Ingen av alternativene ble omsøkt.
Kart 7: Oversiktskart over traséforslag gjennom Gullbergnotten naturreservat og nærmere Hardangerfjorden. Blå, stiplet linje er mulig jordkabeltrasé og rød linje er mulig luftledningstrasé.
Traséalternativ a er ca. 10,9 km lang og består utelukkende av luftledning. Alternativ b er ca. 7,9 km luftledning og ca. 3 km jordkabel lagt i eller ved fylkesvei 550 mellom Svåsand og Strondi. Alternativ c innebærer en lengre kabeltrasé mellom Selsvik og Strondi, også denne langs fylkesvei 550. Alternativet består av ca. 5,8 km jordkabel og ca. 6 km luftledning.
Hardanger Energi Nett mener at de samlede ulempene med alternativ a, b og c er vesentlig større enn ulempene med de opprinnelig omsøkte hovedalternativene. Kabelalternativene er kostbare og samtidig vanskelig å gjennomføre siden fylkesvei 550 har status som kulturminne og Statens Vegvesen stiller krav til minimumsavstand til veien for kabelgrøft. Hardanger Energi Nett viser videre til høringsuttalelser som kom inn til den opprinnelige konsesjonssøknaden. Her var det flere som ikke ønsket hovedalternativ 1 fordi ledningstraseen ville komme for nær boligbebyggelse. Luftledningsalternativ a vil ligge nærmere eksisterende bebyggelse enn alternativ 1. Hardanger Energi Nett mener for øvrig at en luftledningstrasé parallelt med eksisterende 22 kV-ledning gjennom Gullbergnotten naturreservat ikke er et godt alternativ på grunn av områdets vernestatus. NVE viser til kapittel 4.2.8 for vår vurdering av jordkabelalternativene.
2.1.5 Tilleggssøknad III
På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser og Hardanger Energi Netts kommentarer til disse, ba NVE i brev av 16.08.2017 Hardanger Energi Nett om å vurdere en forlengelse av kabelalternativ 3-l-f frem til Dyrselhaugen. Den 07.09.2017 sendte Hardanger Energi Nett en ny tilleggssøknad der de trekker alternativ 3-l-f og i stedet søker om to nye jordkabelalternativer, 3-m-f og 3-n-f mellom Eidesfossen og Dyrselhaugen, vist i Kart 8. Mellom Eidesfossen og Leitet går alternativ 3-m-f ut fra Eidesfossen langs eksisterende vei sørøstover langs sørsiden av åsen Hovden videre mot gården Leitet. Alternativ 3-n-f går på nordsiden av Hovden ut fra Eidesfossen og videre bort til Leitet. Her er det delvis en sti kabeltraseen kan gå. Fra Leitet til Dyrselhaugen er de to traseene identiske. Hardanger Energi Nett ser for seg at kabelen kan legges i samme grøft
som en ny 22 kV-kabel til de planlagte kraftverkene
Vassendelva og Krossdalselvi.
Dette vil redusere
grøftekostnadene. Dersom Vassendelva kraftverk bygges ut, kan Hardanger Energi Nett legge 132 kV-kabelen parallelt og i samme grøft som inntaksrøret til kraftverket mellom
Steintveithaugen/ Molve og Dyrselhaugen.
Ved Dyrselhaugen søker Hardanger Energi Nett om å bygge en kabelendemast og herfra bygge en ca. 300 meter lang luftledning frem til tidligere omsøkt hovedalternativ 3.
Jordkabelkabeltraseen blir ca. 3,9–4,0 km lang.
Hardanger Energi Nett ser for seg å måtte erverve nødvendig rettigheter innenfor et belte på ca. 6 meter, dvs. 3 meter på hver side av kabelens senterlinje. Rettighetsbeltet kan benyttes til blant annet dyrket mark, hagebruk og gårdsveier som før, men det vil ikke være tillatt å plante trær, utføre gravearbeid eller annet arbeid som kan skade kabelen. Hardanger Energi Nett anslår at det båndlagte arealet totalt vil utgjøre ca.
212 daa.
Ifølge Hardanger Energi Netts kostnadsoverslag vil alternativ 3-m-f gi en investeringskostnad på ca. 54,9 mill. kr, mens alternativ 3-n-f vil koste ca. 55,2 mill. kr.1
Siden det per i dag ikke er enighet om kontraktsvilkår mellom Blåfall AS (utbygger av Krossdalselvi og Vassendelva kraftverk) og fallrettighetshaverne, er det en risiko for at Vassendelva kraftverk ikke realiseres. Hvis Blåfall ikke bygger kraftverket, forsvinner kostnadsbesparelsen av en felles grøft med inntaksrøret til kraftverket. Ifølge Hardanger Energi Nett vil dette øke grøftekostnaden med ca. 400 000 kr.
1 Kostnadsoverslaget er noe lavere enn det som ble oppgitt i tilleggssøknad III. Kostnadene ble oppdatert av Hardanger Energi Nett i en e-post av 06.11.2017 til NVE.
Kart 8: Omsøkte kabeltraseer 3-m-f og 3-n-f vist med stiplet strek i kartet.
2.1.6 Tilleggssøknad IV
I tilleggssøknad III trakk Hardanger Energi Nett alternativ 3-l-f for å erstatte dette med alternativ 3-m/n-f.
På grunn av usikkerheten knyttet til realisering av Vassendelva kraftverk og mulighet for fellesføring av 132 kV jordkabel og rørgatetrasé, ba NVE i november 2017 Hardanger Energi Nett om å vurdere og eventuelt omsøke en modifisert variant av 3-l-f med jordkabel frem til Steintveithaugen/Molve og luftledning videre til Dyrselhaugen. NVE ba om at Hardanger Energi Nett tok hensyn til endringene som ble gjort av kabeltraseen på strekningen Eidesfossen–Molve i alternativ 3-m/n-f.
Den 17.11.2017 søkte Hardanger Energi Nett om alternativ 3-m/n-l-f vist i Kart 9. Alternativet er identisk med alternativ 3- m/n-f mellom Eidesfossen og Molve, men i stedet for jordkabel til Dyrselhaugen, bygges det luftledning fra Molve.
NVE vurderte at det ikke var nødvendig å sende denne tilleggssøknaden på offentlig høring, siden både 3-l-f og 3-m/n-f allerede hadde vært på høring.
2.2 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon
Konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse av 09.05.2016 ble sendt på høring 03.06.2016 sammen med søknaden fra Statnett SF. Fristen for å komme med høringsuttalelser til søknadene ble satt til 26.08.2016. Forum for natur og friluftsliv i Hordaland, Bård Kråkevik m.fl., Fylkesmannen i Hordaland og Kvinnherad kommune fikk utsatt frist til 10.09.2016. Hordaland fylkeskommune oversendte sin uttalelse 07.10.2016.
De berørte kommunene ble bedt om å legge søknadene ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknadene ble kunngjort to ganger i Hordaland folkeblad og Hardanger folkeblad og én gang i Norsk lysingsblad.
Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B.
NVE arrangerte informasjonsmøte med Jondal og Kvinnherad kommuner mandag den 27.06.2016, og Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland var også invitert til disse møtene. NVE arrangerte også offentlig møte ved Jondal Ungdomshus på kvelden. Samme dag gjennomførte NVE befaring av utvalgte områder langs de omsøkte traseene sammen med tiltakshaverne. Breidsete, Eidesfossen og Herand/Unndal-området ble befart.
Kart 9: Nytt omsøkt alternativ 3-l-f mellom Eidesfossen og Molve.
2.2.1 Høring av tilleggssøknad I og tilleggsopplysninger
Hardanger Energi Nett svarte på NVEs krav om tilleggsopplysninger i brev av 17.02.2017. Hardanger Energi Nett søkte samtidig om en ny deltrasé k ut fra Eidesfossen og trakk deltraseene 2-b, 2-c, og 2-d fra søknaden.
Tilleggssøknaden ble sendt på offentlig høring den 03.03.2017 med høringsfrist den 20.03.2017. Bård Kråkevik m.fl. fikk utsatt høringsfrist til 25.03.2017.
Høringen ble kunngjort to ganger i Hordaland folkeblad og Hardanger folkeblad og én gang i Norsk lysingsblad.
2.2.2 Høring av tilleggssøknad II
Hardanger Energi Nett kommenterte ikke de innkomne høringsuttalelser til tilleggsopplysningene og tilleggssøknaden av 17.02.2017. I stedet sendte Hardanger Energi Nett den 10.05.2017 inn en ny tilleggssøknad med et nytt traséalternativ i et forsøk på å imøtekomme noen av høringsuttalelsene.
Tilleggssøknad II ble sendt på offentlig høring den 16.05.2017 og høringsfristen ble satt til 14.06.2017.
Fylkesmannen i Hordaland, FNF Hordaland og Bård Kråkevik med ti andre fikk utsatt frist til 23.06.2017.
Høringen ble kunngjort to ganger i Hordaland folkeblad og Hardanger folkeblad og én gang i Norsk lysingsblad.
2.2.3 Høring av tilleggssøknad III
Tilleggssøknad III ble sendt på offentlig høring den 12.09.2017 med høringsfrist den 03.10.2017. Jondal kommune gikk utsatt fristen til 06.10.2017.
Høringen ble kunngjort to ganger i Hordaland folkeblad og Hardanger folkeblad og én gang i Norsk lysingsblad.
2.3 Innkomne merknader
2.3.1 Merknader til konsesjonssøknad av 09.05.2016
NVE mottok totalt 22 høringsuttalelser til den opprinnelige konsesjonssøknaden av 09.05.2016.
Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Hardanger Energi Nett kommenterte uttalelsene i brev av 03.10.2016. De kommenterte uttalelsen fra Hordaland fylkeskommune i e-post av 25.10.2016.
Under følger en kort oppsummering av høringsuttalelsene.
FNF Hordaland, Sveinung Selsvik, Jondal Naturvernlag, Bård Kråkevik med ti andre, Folgefonna Breførarlag, Fylkesmannen i Hordaland og Hordaland fylkeskommune har flere merknader til søknaden som er knyttet til naturvern- og friluftslivsinteresser. De mener at samtlige omsøkte hovedalternativer berører verdifull natur mellom Eidesfossen og Herand. Flere mener at en luftledning gjennom disse naturområdene vil påvirke det biologiske mangfoldet negativt. Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland fylkeskommune og FNF Hordaland mener at kunnskapsgrunnlaget om biologisk mangfold er
utilstrekkelig. De mener det må gjennomføres nye feltundersøkelser for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget, spesielt med hensyn på fuglefaunaen
FNF Hordaland, Bård Kråkevik m.fl., Folgefonna Breførarlag og Jondal Naturvernlag er spesielt opptatt av verdien av det sammenhengende, urørte skogsområdet som de omsøkte ledningstraseene vil gå
igjennom. De mener skogsområdet med mye gammel urskog og rikt dyreliv er unikt for
Folgefonnshalvøya, og at tiltakshaver i for liten grad har vurdert hvordan tiltaket vil påvirke friluftslivet i området. De mener det må utredes traséalternativer nærmere Hardangerfjorden som ikke splitter opp det sammenhengende skogsområdet. Fylkesmannen i Hordaland mener eksisterende turstier i området er mangelfullt beskrevet i søknaden.
FNF Hordaland mener NVE burde vurdere 132 kV-ledningen Eidesfossen–Herand sammen med 66 (132) kV-ledningen Mauranger–Jukla–Eidesfossen som Statnett har omsøkt. FNF mener det er en saklig sammenheng mellom de to prosjektene og at ledningstraseene derfor må behandles som én
sammenhengende trasé og ett prosjekt, noe som utløser krav om en felles konsekvensutredning i henhold til plan- og bygningsloven.
Noen av høringspartene, inkludert Fylkesmannen i Hordaland og Hordaland fylkeskommune, ønsker at det utredes et traséalternativ som går parallelt med eller på samme masterekke som eksisterende 22 kV- ledning ut fra Eidesfossen. Traseen vil gå nærmere Hardangerfjorden og eksisterende boligbebyggelse, men samtidig vil en slik trasé gjøre at de tekniske inngrepene samles. Selv om traseen må gå gjennom Gullbergnotten naturreservat, mener Fylkesmannen at et slikt alternativ bør vurderes nærmere med tanke på det høye konfliktnivået knyttet til hovedalternativene.
Flere av høringspartene som er bosatt i Svåsand og Selsvik ønsker ikke hovedalternativ 1. De fleste begrunner dette med at de ikke ønsker en ny ledning så tett innpå eksisterende boligbebyggelse, både med hensyn til visuelle virkninger og elektromagnetiske felter. Hvis NVE gir konsesjon, mener de at enten hovedalternativ 2 eller 3 velges.
Fem grunneiere ved Eidesfossen og Espelandsvatnet mener traséalternativ 2 med noen justeringer bør velges. De foreslår to alternative deltraseer mellom Eidesfossen og Krosstuvdalen, der den ene går på nordsiden av Tofjellet innenfor Gullbergnotten naturreservat og den andre går på sørsiden av Tofjellet langs grensen av naturreservatet. De begrunner traséforslaget med at de opprinnelig omsøkte deltraseene ut fra Eidesfossen er et alvorlige inngrep i gammel skog mellom Toni og Espelandsvatnet. De mener de omsøkte deltraseene vil bli svært synlig i dalsiden både for grunneiere/fastboende og turister.
Leidulv Handegard som er grunneier og gårdbruker ved Eidesfossen er bekymret for alle ledningene som vil gå over eiendommen hans. Han mener deltrasene ut fra Eidesfossen vil gjøre det umulig med
skogsbruk i dette området, og mener deltraseen må gå på baksiden av Tofjellet og videre bort til traséalternativ 1.
Jondal kommune mener traséalternativ 1 blir mest synlig av hovedalternativene. Alternativ 3 vil gå gjennom et område med stølshus og hytter som er mye brukt til turer og friluftsliv hele året. Kommunen mener derfor alternativ 2-c-e/f er det beste alternativet.
2.3.2 Merknader til tilleggsopplysninger og tilleggssøknad I av 17.02.2017
NVE mottok i alt sju høringsuttalelser til tilleggsopplysningene og tilleggssøknad I. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Under følger en kort oppsummering av høringsuttalelsene.
Fylkesmannen i Hordaland mener at tilleggsopplysningene fremdeles gjør det vanskelig å vurdere konfliktgraden ved kraftledning i dette området. De mener fotovisualiseringene i tilleggssøknaden virker tilfeldige og lite systematiske med hensyn til temaene landskap, friluftsliv og opplevelsesverdi.
Fylkesmannen registrerer at den nye omsøkte deltraseen langs grensen til Gullbergnotten naturreservat i mindre grad en tidligere alternativ er i konflikt med registrerte naturtyper. Likevel presiserer de at traséalternativene går gjennom områder med vesentlige natur- og miljøverdier. Fylkesmannen mener de
omsøkte tiltakene fremdeles er for dårlig opplyst og ønsker en felles befaring av tiltaksområdet før NVE fatter endelig konsesjonsvedtak.
FNF Hordaland mener også det er behov for å kartlegge tiltaks- og influensområde gjennom innhenting av ny kunnskap om naturverdiene. De mener også at det ikke er riktig å fokusere utelukkende på merkede sommer- og vinterløyper. Det enkle friluftslivet i lite tilrettelagte naturområder er truet, spesielt i Sør- Norge, og dette må tas hensyn til ved valg av nye ledningstraseer. FNF mener Hardanger Energi Nett kun overfladisk kommenterer høringsuttalelsene som argumenterer for fellesføring av ny ledning med
eksisterende 22 kV-ledning. FNF ønsker at Hardanger Energi Nett utreder en alternativ trasé nærmere fjorden.
Grunneier Leidulv Handegard skriver at tiltakshaver har misforstått hans første uttalelse. Handegard ønsket at deltraseen ut fra Eidesfossen skulle gå på vestsiden av Tofjellet, ikke på østsiden slik Hardanger Energi Nett har foreslått.
Sveinung Selsvik mener den nye omsøkte deltraseen er et svært dårlig alternativ som blir svært synlig fra Krossdalen. Han går imot alle traséalternativer som går gjennom det urørte skogsområdet mellom Eidesfossen og Herand. Selsvik reagerer på at Hardanger Energi Nett ikke utreder en trasé som går parallelt med eksisterende 22 kV-ledning, særlig med tanke på at fylkesmannen i sin uttalelse ikke utelukker en dispensasjon fra verneforskriften for Gullbergnotten naturreservat.
Bård Kråkevik m.fl. skriver i en felles høringsuttalelse at NVE må pålegge Hardanger Energi Nett å utrede en trasé som går mellom omsøkte traséalternativ 1 og Hardangerfjorden. De mener det er fullt mulig å bygge ledningen på en slik måte at de visuelle virkningene ikke blir så skjemmende som Hardanger Energi Nett og andre høringsparter frykter. De mener den nye omsøkte deltrasé k blir svært synlig sett fra Krossdalen og at NVE derfor ikke må gi konsesjon til dette alternativet. De understreker viktigheten av at NVE vurderer den samlede belastningen av både nett- og kraftverksutbygging i Hardanger. Under konsesjonsbehandlingen av Herand kraftverk ble det forutsatt at kraftverket skulle tilknyttes den eksisterende 22 kV-ledningen. Hadde de vært klar over at det måtte bygges en ny 132 kV- ledning for å tilknytte kraftverket, ville dette gitt en sterkere argumentasjon mot utbygging under konsesjonsbehandlingen.
2.3.3 Merknader til tilleggssøknad II av 10.05.2017
NVE mottok i alt sju høringsuttalelser til tilleggsopplysningene og tilleggssøknad II. Hardanger Energi Nett kommenterte uttalelsene i brev av 03.07.2017 og 11.07.2017. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Under følger en oppsummering av høringsuttalelsene.
Jan-Egil Haugen mener at det nye omsøkte traséalternativ 3-l-f er et fornuftig alternativ. Haugen er hytteeier ved Vassenden og innser at han kommer til å se ledningen dersom dette alternativet velges.
Likevel mener han at dette er et bedre alternativ enn å bygge ledningen nærmere fjorden. Han mener traséalternativene nærmere fjorden ikke må omsøkes, da disse alternativene gir for store visuelle virkninger i Svåsand, Solesnes og Selsvik. Han mener videre at det burde være mulig å forlenge kabeltraseen helt opp til Dyrselhaugen, siden den kan legges langs Vassendvegen og den nye planlagte rørgatetraseen til Vassendelva kraftverk.
Leidulv Handegard skriver at han vil få kabeltraseen etter alternativ 3-l-f over sin eiendom. Han forventer at den eksisterende 22 kV-luftledningen som går over hans eiendom i dag, også legges som jordkabel dersom alternativ 3-l-f velges.
Rannveig Espeland Øye og Bjørn Kåre Øye påpeker at plasseringen av kraftverket på Espeland er feil slik det fremgår av kartet i søknaden. I henhold til det endelige konsesjonsvedtaket fra OED skal kraftverket ikke påvirke deres eiendom. De ber Hardanger Energi Nett rette opp i dette. De kan heller ikke godta at det graves ned en jordkabel på deres eiendom. Øye skriver at de pakter og driver jorda på
Steintveithaugen. De protesterer mot at det plasseres master og ledninger her, og ønsker ikke at det bygges en ny ledning til Dyrselhaugen, da dette vil forringe skogseiendommene i området.
Fylkesmannen i Hordaland er fremdeles i tvil om søknadene gir tilstrekkelig grunnlag for å vurdere tiltakenes konsekvenser for natur og miljø. De mener det fremdeles er uheldig å etablere en ny
kraftledning gjennom fjellområdet mellom Krossdalen og Herand som vil medføre tap av nærmere 1900 daa av et større, sammenhengende naturområde, med kvaliteter knyttet til naturverdier, landskap og friluftsliv. Fylkesmannen understreker også at OED i vassdragskonsesjonen til Herand kraftverk la til grunn at kraftverket skulle tilknyttes eksisterende 22 kV-ledning. Fylkesmannen viser til veileder fra Klima og miljødepartementet om naturmangfold kapittel II, og understreker at ny kraftledning og transformatorstasjon må vurderes sammen med kraftverkene og andre naturinngrep i området. Det er særlig viktig å få frem dokumentasjon om sumvirkninger og samlet belastning på landskap og naturområder for alle aktuelle alternativ.
FNF Hordaland gjentar at de to ledningsprosjektene Eidesfossen–Herand og Mauranger–Jukla–
Eidesfossen må vurderes som en sammenhengende trasé og underlegges et
konsekvensutredningsprogram. De mener videre at konsekvensene for friluftslivet er meget sparsomt omtalt i tilleggssøknad II. Som Fylkesmannen ønsker FNF at NVE gjennomfører en felles befaring av tiltaksområdet med høringspartene for å opplyse saken tilstrekkelig før et konsesjonsvedtak.
Bård Kråkevik m.fl. skriver at de setter pris på at deres forslag til en trasé nærmere fjorden er vurdert av Hardanger Energi Nett, men de er skuffet over at Hardanger Energi Nett ikke har omsøkt noen av disse alternativene. De mener Hardanger Energi Nett må søke Statens Vegvesen om fritak fra vernet av fylkesvei 550 slik at ledningen kan legges som jordkabel i vei eller veiskulder. Etter deres vurdering er den ekstra kostnaden akseptabel, særlig når man tar høyde for naturverdiene som spares. De går sterkt imot den nye omsøkte traseen 3-l-f. De kan ikke godta at et INON-område på 2000 daa forsvinner som følge av dette traséalternativet. Videre mener de det er stor sannsynlighet for at de konsesjonsgitte kraftverkene nedenfor Steintveithaugen ikke blir realisert. Dermed blir kostnaden for kabling av ledningen fra Eidesfossen vesentlig større enn det Hardanger Energi Nett har forutsatt. Ifølge dem er Steintveithaugen et av de vakreste tunene i Jondal og de mener SEFRAK-registreringene er mangelfulle i dette området. De er enige i at det ikke er ønskelig med en ny ledning gjennom Gullbergnotten
naturreservat, men hvis ledningen bygges på felles masterekke med 22 kV-ledningen og går gjennom Skardet, så vil ledningen bli lite synlig i resten av skogsområdet og gi akseptable virkninger. Hardanger Energi Nett burde vurdere en slik løsning. De mener Hardanger Energi Nett fra starten av har gitt svært mangelfull informasjon om konsekvensene av den nye ledningen. Med hensyn til dette og konfliktnivået i saken, forventer de at NVE gjennomfører en felles befaring før et konsesjonsvedtak.
2.3.4 Merknader til tilleggssøknad III av 07.09.2017
NVE mottok i alt åtte høringsuttalelser til tilleggssøknad III. Hardanger Energi Nett kommenterte
uttalelsene i brev av 03.07.2017 og 11.07.2017. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Under følger en oppsummering av høringsuttalelsene.
Samtlige høringsparter er positive til det omsøkte jordkabelalternativet 3-m/n-f mellom Eidesfossen og Dyrselhaugen. De fleste er imidlertid også kritisk til en luftledning fra Dyrselhaugen forbi Vassendvatnet
mot Herand etter hovedalternativ 3. Blant annet Jondal kommune mener alternativet vil gi negative virkninger for friluftsliv og stølsmiljøet på denne strekningen. De mener også at delalternativ 2-k er et dårlig alternativ som vil bli synlig mot Tofjell og medføre nærføring med Gullbergnotten naturreservat.
Sveinung Selsvik og Jondal Naturvernlag er også imot alternativ 2-k pga. av de visuelle virkningene dette alternativet medfører. Jondal kommune står ved at alternativ 2-c, som nå er trukket av Hardanger Energi Nett, er det beste alternativet.
Jondal kommune, Sveinung Selsvik, Jondal Naturvernlag og Bård Kråkevik m.fl. mener alle at alternativ 3-m/n burde gå videre opp Djupadalen forbi stølen Klepp. De tre førstnevnte mener alternativ 3-m/n på denne måten kan kombineres med alternativ 2 ved å bygge en ny luftledningstrasé på strekningen Dyrselhaugen–Djupadalen (Klepp)–Bjørkeli. Bård Kråkevik m.fl. mener jordkabeltraseen kan forlenges fra Dyrselhaugen videre opp i Djupadalen forbi Klepp. Herfra kan man gå videre med luftledning
nordover og krysse et høydedrag mot Hereiane ca. 100 meter ovenfor eksisterende 22 kV-ledning. Videre mot Herand burde 132 kV-ledningen gå med god avstand til gården Hereiane, men deretter gå parallelt med 22 kV-ledningen fra ovenfor Strondi og videre mot Herand. Deretter kan traseen skrå opp mot ny transformatorstasjon ved Unndal. Jondal Naturvernlag er på sin side ikke helt avvisende til alternativ 3 siden området allerede er åpnet for inngrep ved Herand og Bjørndalane.
På generelt grunnlag understreker Fylkesmannen i Hordaland at en ny ledning etter de omsøkte alternativene vil gå gjennom et større, sammenhengende naturområde med urørt preg. De mener det er viktig at saken blir godt opplyst ut fra vurderingen om samlet belastning på landskap og biologisk mangfold. Fylkesmannen peker på behovet for en felles befaring i regi av NVE før sluttbehandling av søknaden.
Bård Kråkevik m.fl. mener for øvrig at det er høyst usikkert om Blåfall AS vil bygge ut kraftverkene Vassendelva, Krossdalselvi og Brattabøelvi pga. uenighet om kontraktsvilkår med fallrettighetshavere.
Dermed er synergieffekten med felles kabelgrøft også høyst usikker. De understreker videre at NVE bør pålegge Hardanger Energi Nett å søke Fylkesmannen om dispensasjon fra verneforskriften for
Gullbergnotten naturreservat slik at en 132 kV-ledning og 22 kV-ledning kan bygges på en felles masterekke gjennom Skardet i reservatet. De mener videre at Hardanger Energi Nett på feil grunnlag avviser en jordkabeltrasé i eller langsmed fylkesvei 550 som et mulig alternativ. Fylkeskonservatoren har over telefon informert dem om at det er fylkeskonservatoren som gjør det faglige vurderingen av tiltak i fylkesveien som angår veiens vernestatus. De hevder at fylkeskonservatoren slett ikke var kategorisk imot å legge jordkabel i fylkesveien. Selv om et jordkabelalternativ etter alternativ b vil bli ca. 4,5 mill. kr dyrere enn alternativ 3-m/n-f, så mener de denne ekstrakostnaden kan forsvares med hensyn til naturverdiene som dermed skånes for inngrep.
Folgefonni Breførarlag påpeker at fotturisme er en av de viktigste og mest populære turistaktivitetene de tilbyr i Jondal. For noen år siden ble det lagt ned mye dugnadsarbeid i bygda for å merke de over 35 turstiene i området. Turtilbudet er særegent i og med at det finnes stier som går helt fra fjorden gjennom skogsområder til høyfjellet. De er helt tydelige på at en ny kraftledningen gjennom deler av disse turområdene vil være et stort tap for de som ønsker naturopplevelser i Jondal. De ber derfor NVE vektlegge hensynet til fotturismen i konsesjonsbehandlingen.
Sveinung Selsvik går sterkt imot tidligere omsøkt delalternativ 2-k siden alternativet vil bli svært synlig fra store deler av Krossdalen.
Jon Handegard, Sverre Leo Handegard og Alv Espeland som er grunneiere på Handegard, går sterkt imot alternativ 3 om Vassenden. De står fast på at alternativ 2-k-e/f er det beste alternativet.
3 NVEs vurdering av ikke-omsøkte løsninger
3.1.1 Deltraséalternativ i, j, g og h
I forbindelse med arbeidet med den opprinnelige konsesjonssøknaden vurderte Hardanger Energi Nett deltraseene g og h som en variant av henholdsvis hovedalternativ 2 og 3. Med disse alternativene oppsto to alternative deltraseer (i og j) inn mot stasjonsalternativ I og II. Ifølge Hardanger Energi Nett ble det i dialogen med berørte grunneiere klart at det var liten aksept for deltraseene g og h. Flere grunneiere hadde også innvendinger mot plassering av transformatorstasjon etter alternativ II på Kart 10. Hardanger Energi Nett bestemte seg derfor for ikke å søke om deltraseene g og h. Med dette ble også deltraseene i og j uaktuelle. I konsesjonssøknaden flyttet Hardanger Energi Nett også stasjonsalternativ II 70 meter i sørvestlig retning for å imøtekomme grunneiernes ønsker.
NVE konstaterer at alternativ g og h ikke er vesentlig kortere enn de omsøkte traséalternativene og at det sannsynligvis ikke er vesentlige kostnadsforskjeller mellom dem. NVE har ingen innvendinger mot endringene som ble gjort i forarbeidet til den opprinnelige konsesjonssøknaden.
Kart 10: Vurderte, men ikke omsøkte traséalternativer.
3.1.2 Deltraséalternativer i alternativ 2
I den opprinnelige konsesjonssøknaden av 09.05.2016 søkte Hardanger Energi Nett om
deltraséalternativene 2-ad-e, 2-ad-f, 2-b-e, 2-b-f, 2-c-e og 2-c-f. I tilleggssøknad I av 17.02.2017 trakk Hardanger Energi Nett disse traséalternativene fra søknaden fordi de var i konflikt med skogressurser mellom Espelandsvatnet og Tofjellet. I stedet omsøkte Hardanger Energi Nett en ny deltrasé k som følger Skardet opp til Gullbergnotten naturreservat og deretter følger grensen til naturreservatet forbi Tofjellet.
Med hensyn til skogbruk er deltrasé k etter NVEs vurdering en noe bedre trasé enn de opprinnelig omsøkte deltraseene ut fra Eidesfossen, da den ikke er til hinder for grunneiernes utnyttelse av skogressursene. De berørte grunneierne gir også uttrykk for dette i sine høringsuttalelser. Traseen går også utenom naturtypeområdet «Byrkjelandsvatnet - nord» og går ikke gjennom naturtypen
«Gjeskedalen» slik tidligere omsøkt deltrasé d gjorde. NVE har derfor ingen vesentlige innvendinger mot at Hardanger Energi Nett trakk disse deltraseene fra søknaden.
3.1.3 Alternativ 3-l-f
I tilleggssøknad II søkte Hardanger Energi Nett om et nytt alternativ 3-l-f som del av hovedalternativ 3.
Vi har redegjort for dette alternativet i avsnitt 2.1.4. I tilleggssøknad III trakk Hardanger Energi Nett dette alternativet og omsøkte i stedet for alternativ 3-m/n-f. NVE mente at alternativ 3-l-f likevel burde vært omsøkt og ba Hardanger Energi Nett om å søke om en modifisert variant av dette alternativet. I avsnitt 2.1.6 har vi redegjort for dette.
3.1.4 Traséalternativer nærmere fjorden
I tilleggssøknad II av 10.05.2017 vurderer Hardanger Energi Nett tre traséalternativer som delvis går parallelt med eksisterende 22 kV-luftledning gjennom Gullbergnotten naturreservat og videre langs fjorden mot stasjonsalternativene ved Unndal/Herand. I avsnitt 2.1.4 over beskriver vi alternativene og redegjør for Hardanger Energi Netts begrunnelse for ikke å søke om noen av disse alternativene.
Bård Kråkevik med ti andre har i sine høringsuttalelser til tilleggssøknad II og III påpekt at det er fylkeskonservatoren ved Rogaland fylkeskommune som gjør de faglige vurderingene av fylkesveienes verneverdier og ikke Statens vegvesen, slik Hardanger Energi Nett skriver i søknaden. De mener det ikke er åpenbart at fylkeskonservatoren ikke ville gitt tillatelse til å legge en ny jordkabel i eller like ved fylkesvei 550.
NVE har kontaktet Statens vegvesen for å avklare dette spørsmålet. Statens vegvesen svarer i en e-post til NVE den 29.11.2017 at de har delegert myndighet til å behandle søknader om dispensasjon fra vernet til fylkesvei 550. Siden Hordaland fylkeskommune er veieier, må trolig Statens vegvesen konsultere fylkeskommunen i søknadsbehandlingen. Statens vegvesen kan ikke uttale seg om en jordkabeltrase vil være i konflikt med veiens vernestatus uten at det foreligger en konkret dispensasjonssøknad. De opplyser videre om at de har fagfolk som jobber med veirelaterte kulturminner som vil ta stilling til denne saken, både på regionalt nivå og i Vegdirektoratet.
En sammenligning av alternativ a, b og c med de omsøkte alternativene i Tabell 2 viser at
luftledningsalternativ a er ca. 5,3 % dyrere enn det rimeligste omsøkte traséalternativet 1-a-e og dermed rimeligere enn de omsøkte alternativene 3-m-f, 3-n-f og 3-m/n-l-f med delvis jordkabel og
luftledningsalternativet 3-k-f. Vi merker oss at alternativ a er ikke spesielt kostbart sammenlignet med de andre luftledningsalternativene.
Alternativ b og c utmerker seg som spesielt kostbare traseer med en investeringskostnad som er henholdsvis 18,5 % og 34,7 % større enn det rimeligste alternativet.
Alternativ 1-a-e 3-b-f 3-c-f 1-k 2-k-e 2-k-f 3-k-f 3-m-f 3-n-f 3-m/n-l-f a b c Inv. kost.
(mill.kr)
50,7 52,5 52,2 52,1 52,5 52,7 54,4 54,9 55,2 54,4–54,7 53,4 60,1 68,3 Differanse ref. 3,4% 2,8% 2,8% 3,5% 3,9% 7,2% 8,3% 8,8% 7,3–7,9% 5,3% 18,5% 34,7%
Tabell 2: Sammenligning av investeringskostnader (Kilde: Hardanger Energi Nett)
Alternativ a, b og c forutsetter at luftledningen legges relativt nær bebyggelse mellom Selsvik og Strondi.
Dette gjør at luftledningen får flere vinkelpunkter som igjen medfører tykkere stolper og mer bardunering, da vinklene gir en høyere mekanisk belastning på mastene. Dette øker kostnadene på luftledningen.
Fordeler og ulemper med alternativ a, b eller c
De omsøkte hovedalternativene 1, 2 og 3 vil, om enn i ulik grad, føre til en fragmentering av et
sammenhengende naturområde og en reduksjon av flere INON-områder på mellom 1235 daa og 1870 daa avhengig av traséalternativ. Noen av høringspartene, deriblant Fylkesmannen i Hordaland og FNF
Hordaland, påpeker de negative konsekvensene de omsøkte ledningstraseene vil ha for naturmangfoldet, jakt og friluftsliv i området.
Bård Kråkevik m.fl. (18.09.2016) og Folgefonni Breførarlag (19.09.2016) mener det sammenhengende skogsområdet mellom Eidesfossen og Herand er unikt for Folgefonnshalvøya og Hardanger. De påpeker at det er uvanlig å oppleve slik sammenhengende inngrepsfri natur som strekker seg fra fjorden og helt opp på fjellet. De mener verdien av den urørte naturen må tillegges betydelig vekt i NVEs vurdering.
NVE er enig i at alternativ a, b eller c medfører mindre negative virkninger for det større,
sammenhengende naturområdet som de omsøkte ledningstraseene i forskjellig grad berører. Selv om alternativ går gjennom Gullbergnotten naturreservat, vil alternativene i mindre grad enn alternativ 1 og 2 påvirke viktige og lokalt viktige naturtyper i skogsområdet mellom Eidesfossen og Herand. Parallelføring av ny 132 kV-ledning med eksisterende 22 kV-ledning gjennom Skardet gjør at tekniske inngrep i reservatet samles. Men selv om ryddebeltet sannsynligvis kan overlappe noe med ryddebeltet til 22 kV- ledningen, vil den nye traseen medføre felling av skog innenfor reservatet. NVE registrerer at
Fylkesmannen i sin høringsuttalelse til tilleggssøknad I skriver at det er en åpning for å få dispensasjon fra verneforskriften dersom inngrepet i reservatet åpenbart forebygger inngrep i andre viktige
naturområder. NVE mener derfor at vernestatusen til Gullbergnotten naturreservat alene ikke er en tilstrekkelig begrunnelse for å ikke omsøke et traséalternativ parallelt med dagens 22 kV-ledning.
NVE registrerer at Jondal kommune og flere andre fastboende i Svåsand- og Selsvik-området i sine høringsuttalelser gir uttrykk for at alternativ 1 ikke er et godt alternativ siden ledningen vil komme for nær fjordbygdene. Solesnes og Svåsand Grendalag (26.08.2016) skriver i sin uttalelse at 22 kV-ledningen som går gjennom Selsvik og Svåsand i dag allerede er til hinder for vekst og utvikling av bosteder og næringsvirksomhet i bygdene, og at en ny og større ledning vil forverre situasjonen. Jondal kommune, Ole Svåsand (24.08.2016), Jan Svåsand (24.08.2016) og Jan Egil Haugen (24.08.2016) mener alternativ 1 i kombinasjon med den eksisterende 22 kV-ledningen vil gi for store visuelle virkninger i områder med bebyggelse og være til hinder for arealbruken, blant annet til hytteutbygging og skogbruk.
Selv om alternativ a går i bakkant av bebyggelsen i Selsvik og Svåsand, vil alternativet etter NVEs vurdering gi de samme og trolig større negative virkninger for bygdene enn alternativ 1. Alternativ b går i bakkant av Selsvik og krysser eksisterende 22 kV-ledning ved Lyingahaugen for så å gå som jordkabel forbi Svåsand frem til Strondi. NVE mener alternativ b vil bli mer synlig enn alternativ 1 på strekningen Selsvik frem til Svåsand, mens Svåsand i liten grad berøres av dette alternativet. Alternativ c vil trolig ikke være synlig fra bebyggelse i Svåsand og Selsvik.
Selv om alternativ a, b eller c i mindre grad påvirker naturmangfoldet i de sammenhengende skogsområdene, kan også disse alternativene gi negative virkninger for naturmangfoldet. Samtlige alternativ, slik de er skissert av tiltakshaver, medfører at luftledningstraseen går gjennom den viktige naturtypen «Haugshagen nordvest» (ID: BN00029613) (B-verdi) mellom Hustangen og Varden. Ifølge Naturbase består naturtypen av mye gammel, boreal løvskog der gamle ospetrær er viktig for flere sjeldne
arter. Dette området og nordsiden av fjellet Skorpa er i tillegg et viktig område for hvitryggspetten, som Miljødirektoratet har definert som en art av særlig stor nasjonal forvaltningsinteresse.
Konklusjon
Etter NVEs syn vil alternativ a medføre større visuelle virkninger for bebyggelsen langs fjorden enn noen av de omsøkte alternativene. Alternativet vil også gi negative virkninger for naturmangfoldet ved
naturtypen «Haugshagen nordvest». I tillegg går ledningstraseen gjennom Gullbergnotten naturreservat som i henhold til verneforskriften skal beskyttes mot slike tekniske inngrep. Selv om alternativ a ikke er vesentlig dyrere enn de omsøkte alternativene, mener NVE at de samlede ulempene er store. NVE er enig i Hardanger Energi Netts avgjørelse om å ikke søke om dette alternativet.
Alternativ b og c har etter NVEs vurdering mange av de samme ulempene som alternativ a, men de visuelle virkningene er mindre da ledningen legges som jordkabel i eller ved fylkesveien på
delstrekninger. NVE konstaterer at det er usikkerhet rundt kabelforlegning i eller ved fylkesveien, og at alternativ b og c er vesentlig dyrere sammenlignet med de omsøkte alternativene. NVE er derfor enig med Hardanger Energi Netts avgjørelse om å ikke søke om alternativ b eller c. Vi viser for øvrig til avsnitt 4.2.8 om vurdering av jordkabel som alternativ til luftledning.
4 NVEs vurdering av søknad etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader.
Først vurderer vi behovet for det omsøkte nettanlegget, dernest vurderer vi tekniske og økonomiske forhold. Videre vurderer NVE anleggenes visuelle påvirkning på eksisterende bebyggelse, landskap og friluftsliv. I de påfølgende kapitlene vurderer vi tiltakets påvirkning på temaene kulturminner, kulturmiljø og naturmangfold. Vi vurderer også virkninger med hensyn på temaene luftfart, andre tekniske anlegg og elektromagnetiske felt. I kapittel 5 er det en oppsummering med NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 6 er gjort en vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse.
4.1 Vurdering av behovet for nettinvesteringer 4.1.1 Dagens nettanlegg
Jondal kommune blir i dag forsynt via et 22 kV-distribusjonsnett fra Eidesfossen transformatorstasjon. I Eidesfossen er det i dag et kraftverk med en installert effekt på 3,8 MW, samt en 66 (132)/22 kV-
transformator med ytelse 50 MVA og tilhørende koblingsanlegg. Stasjonen er tilknyttet 66 kV-ledningen fra Jukla og Mauranger. Det er i dag fire kraftverk i Jondal med en samlet installert effekt på 18,7 MW som mater inn mot Eidesfossen via 22 kV-nettet. På grunn av kapasitetsbegrensninger på dagens 66 kV- nett mellom Eidesfossen og Mauranger, er imidlertid maksimalt tillatt produksjon på disse kraftverkene kun ca. 12 MW.
Statnett SF har søkt om å bygge en ny 66 (132) kV-ledning fra Mauranger via Jukla kraftverk til
Eidesfossen. I tillegg fikk Statnett anleggskonsesjon i 2014 for å øke transformatorytelsen og utvide 132 kV-koblingsanlegget i Mauranger transformatorstasjon (NVE ref. 201200883-30) og Eidesfossen transformatorstasjon (NVE ref. 201202035-27). Begrunnelsen for tiltakene var tilrettelegging for innmating av ny kraftproduksjon i Jondal og Kvinnherad. I henhold til konsesjonen har Statnett nå
installert en 66 (132)/22 kV transformator med ytelse 50 MVA i Eidesfossen stasjon. Dette gir tilstrekkelig kapasitet for tilknytning av konsesjonsgitte småkraftverk i Jondalsområdet.
Oppgradering av transformeringsytelse i Mauranger stasjon er ikke gjennomført, og på grunn av usikkerheten knyttet til realisering av kraftproduksjon i området, søkte Statnett i november 2016 om å endre fristen for idriftsettelse til 31.12.2021. NVE ga den 08.06.2017 Statnett tillatelse til å utsette gjennomføringen av de konsesjonsgitte tiltakene i stasjonen frem til aktørene har tatt
investeringsbeslutning om realisering av en tilstrekkelig mengde kraftproduksjon som gjør investeringen samfunnsøkonomisk lønnsom.
4.1.2 Ny kraftproduksjon
Totalt 24 MW fordelt på seks kraftverk underlagt Eidesfossen transformatorstasjon har fått
vassdragskonsesjon. I tillegg fikk Herand Kraft AS i 2014 konsesjon til å bygge Herand kraftverk med en installert effekt på 24 MW. Småkraft AS har også fått konsesjon til Øvre Alsåker kraftverk ca. 7 km nord- øst for Herand.
Kart 11: Oversikt over kraftverk i Jondal- og Herand-området med gyldig konsesjon, avslått konsesjon og konsesjonsfritak.
Det er i dag i underkant av 80 MW produksjon i drift under Mauranger transformatorstasjon. Da ser vi bort fra Mauranger kraftverk som har egen transformering mot sentralnettet. Samtidig er det gitt
konsesjon til nærmere 61 MW ny kraftproduksjon i området (inkludert produksjon under Eidesfossen) og ytterligere 5 MW produksjon er konsesjonssøkt. Tabell 3 gir en oversikt over idriftsatt, konsesjonsgitt og konsesjonssøkt kraftproduksjon kategorisert etter overliggende transformatorstasjon.
