Søknad om anleggskonsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Ny 132 (66) kV forbindelse Dal - Hovinmoen

(1)

Ny 132 (66) kV forbindelse Dal - Hovinmoen

Søknad om anleggskonsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse

(2)

Elvia

Ny 132 kV kraftledning Dal – Hovinmoen - Søknad om anleggskonsesjon, ekspropriasjon og forhåndstiltredelse

Rådgiver:

Jøsok prosjekt AS Kokstaddalen 26 5257 Kokstad

E01 2020-05-12 Oppdatert selskapsinformasjon HB

Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

(3)

Elvia

Forord / sammendrag

Elvia søker om anleggskonsesjon, ekspropriasjonstillatelse og rett til forhåndstiltredelse for ny 132 kV dobbelkurs kraftledning mellom Dal transformatorstasjon og Hovinmoen transformatorstasjon.

Omsøkte nettanlegg ligger i Eidsvoll og Ullensaker kommune.

Ny 132 kV kraftledning skal erstatte dagens 66 kV kraftledning mellom Dal og Hovinmoen. Dagens ledning er ca. 8,4 km lang og ble bygget i 1980-81.

Ny 132 kV kraftledning omsøkes bygget med rørmaster i galvanisert stål. Dagens 66 kV ledning er bygget med enkeltkurs H-master i kreosotimpregnert tre.

Dagens 66 kV kraftledning passerer gjennom boligfelt og naturområde. Ny ledning omsøkes bygget i nye trasealternativer i nærhet til E6. Et av alternativene omsøkes med gjenbruk av en kortere strekning av eksisterende trasé. Eksisterende 66 kV kraftledning Dal – Garder omsøkes kablet ved Dal transformatorstasjon for å frigjøre plass til ny kraftledning.

I tilknytting til omsøkte nettanlegg skal Dal transformatorstasjon oppgraderes. Dette omsøkes i egen konsesjonssøknad.

Omsøkte nettanlegg er nødvendig for å dekke effektbehovet i Ullensaker kommune med

hovedtyngde for området rundt Oslo hovedflyplass (OSL). Tiltaket vil også styrke den gjensidige reserven i regionalnettet mellom Statnetts transformatorstasjoner i Frogner og Minne.

Høringsuttalelser sendes til: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091, Majorstuen

0301 Oslo [email protected]

Oslo, mai 2020

(4)

Elvia

INNHOLDSFORTEGNELSE:

1.0 GENERELLE OPPLYSNINGER ...6

1.1OPPLYSNINGER OM SØKEREN ...6

1.2BEGRUNNELSE FOR TILTAKET ...7

2 FORMELLE FORHOLD ...7

2.1ENERGILOVEN ...7

2.2EKSPROPRIASJONSTILLATELSE ...8

2.3FORHÅNDSTILTREDELSE ...8

2.4GJELDENDE KONSESJONER ...9

2.5EIER – OG DRIFTSFORHOLD ...9

2.6ØVRIGE NØDVENDIGE TILLATELSER ...9

2.6.1 Plan og bygningsloven ...9

2.6.2 Lov om kulturminner ...9

2.6.3 Vedtak etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag ...9

2.6.4 Tillatelse og tiltak i forbindelse med kryssing av veier og ledninger ...10

2.6.5 Forholdet til forurensingsloven ...10

2.6.6 Forholdet til offentlige planer ...10

2.6.7 Luftfartshindre ...10

2.6.8 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) ...10

2.7UTFØRTE ARBEIDER ...10

3 LØSNINGER OG ALTERNATIVER ...11

3.1DAGENS KRAFTSYSTEM ...11

3.20-ALTERNATIVET ...11

3.3UTREDETE, IKKE OMSØKTE LØSNINGER ...11

3.4OMSØKTE LØSNINGER ...12

3.3.2OMBYGGING AV EKSISTERENDE 66 KV LEDNING DAL -GARDER ...16

3.3.3NØDVENDIGE TILTAK I ENDEPUNKTENE ...17

3.5JORDKABEL SOM ALTERNATIV TIL LUFTLEDNING ...19

4 OMSØKTE ALTERNATIVER ...20

5 TEKNISKE SPESIFIKASJONER ...21

5.1132 KV MAST DAL -HOVINMOEN ...21

5.2132 KV JORDKABEL DAL -GARDER ...23

5.3132 KV KABELMAST DAL -GARDER ...24

6 KABLING OG SANERING AV 22 KV OG 66 KV NETT ...24

7 FREMDRIFTSPLAN FOR DE KONSESJONSSØKTE ANLEGG ...25

8 INNVIRKNING PÅ MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNNSINTERESSER ...25

8.1AREALBRUK ...25

8.2BEBYGGELSE OG BOMILJØ ...34

8.2.1 Magnetfelt fra kraftledninger og helse ...34

8.2.2 Beregning av magnetfelt ...35

8.2.3 Støy fra ledninger ...37

8.3INFRASTRUKTUR OG BIANLEGG ...37

8.4FRILUFTSLIV OG REKREASJON ...37

8.5KULTURMINNER OG KULTURMILJØ ...38

8.5.1 Kulturminner og SEFRAK - registreringer ...38

8.5.2 Kulturmiljø og – landskap ...43

8.6VERN ...43

8.7NATURMANGFOLD ...43

8.7.1 Generelt om kraftledningene og konsekvenser for biologisk mangfold ...44

8.7.2 Fauna ...48

(5)

Elvia

8.7.3 Flora ...49

8.7.4 Naturtyper ...50

8.7.5 Tap av INON - areal ...51

8.8NÆRINGS – OG SYSSELEFFEKT ...51

8.9LUFTFART OG KOMMUNIKASJON ...51

9 RETTIGHETER OG GRUNNEIERE ...51

1. RETT TIL BYGGING OG FREMTIDIG DRIFT AV ANLEGG ...51

2. RETT TIL TRANSPORT OG ADKOMST ...52

3. BYGGEFORBUD ...52

4. SKOGRYDDING ...52

4.1 Ryddebelte ...52

4.2 Skjøtselsbelte ...52

5ANDRE ULEMPER ...54

6MINNELIG AVTALE ELLER RETTSLIG SKJØNN ...54

10 TRANSPORTBEHOV I ANLEGGS – OG DRIFTSFASEN ...54

10.1.ANLEGGSFASEN...54

10.2.DRIFTSPERIODEN ...54

10.3.RIGGPLASSER ...54

11 GENERELLE AVBØTENDE TILTAK ...57

11.1FUGLEAVVISERE ...58

11.2FARGESETTING AV MASTER ...58

11.3FARGESETTING AV LINER ...58

11.4SKOGSKJØTSEL ...58

11.5VARSELBÅND ...58

12 KOSTNADER OG ØKONOMI ...58

12.1KOSTNADSOVERSLAG ...58

13 SAMFUNNSØKONOMISK EVALUERING ...59

Vedlegg:

1. Oversiktskart for omsøkte traséer

Tegningsnummer 2708-B-21240: Målestokk 1:50000 2. Detaljkart for utredede og omsøkte trasealternativer:

Tegningsnummer 2708-B-21261: Trasekart 1-10. Målestokk 1:5000 (A3) 3. Grunneierliste

4. Forhåndsuttalelser 5. Kostnadsoverslag

(6)

Elvia

1.0 GENERELLE OPPLYSNINGER 1.1 Opplysninger om søkeren

Søker er Elvia AS (Elvia), tidligere Hafslund Nett AS. Elvia eier og driver strømnett i Innlandet, Viken og Oslo fylker. Kraftoverføringen i nettet består av kraft som er produsert i flere småkraft- og vindkraftanlegg, Akershus Krafts- og Hafslund E-COs kraftstasjoner i Viken og Innlandet, samt kraft tatt ut fra/levert til transmisjonsnettet i Statnetts innføringsstasjoner i konsesjonsområdet. En mindre del er dessuten levert fra/til nabo-regionalnett. Nettkunder til Elvias regionalnett er nettselskap med distribusjonsnett inkludert Elvia, Bane Nor, samt større industribedrifter. Elvia har tilsammen over 900 000 abonnenter. Det er forventet at befolkningen i Innlandet, Viken og Oslo vil øke med over en halv million innbyggere innen 2040. For å møte denne utviklingen er strømnettet kontinuerlig i utvikling og oppgradering. Elvia har i dag ca 65 600 km med luftledninger / kabler og 250

transformatorstasjoner som transformerer spenning fra 132/66/47 kV til 22/11 kV. Maksimalt forbruk i regionalnettet er målt til 7 200 MW, mens overført energimengde er i underkant av 23 TWh. For ytterligere informasjon: www.elvia.no

Konsesjonssøker Elvia AS

Vangsvegen 73 2317 Hamar

Hjemmeside: www.elvia.no

Organisasjonsnummer: NO 980 489 698 MVA Kontaktperson i Elvia for konsesjonssøknaden:

Håvard Bårli, [email protected] / mobil 928 41 159

Nærmere informasjon om prosjektet finnes under www.hafslundnett.no – prosjekter og utbygging Informasjonen vil bli videreført under Elvias hjemmesider www.elvia.no når disse er klare.

(7)

Elvia

1.2 Begrunnelse for tiltaket

Ullensaker kommune og områdende rundt Gardermoen flyplass er der hvor effektveksten i dag er størst i hele Elvias forsyningsområde. Det har siden 2010 vært gjort en rekke tiltak for å øke overførings- og transformatorskapasiteten inn mot kommunen.

I 2012 ble kapasiteten på kraftledningene mellom Frogner og Gjestad transformatorstasjon økt ved å øke linenes maksimale temperaturgrense fra + 50°C til + 80°C. Samtidig ble

transformatorkapasiteten økt i transformatorstasjonene Gotland og Gjestad.

Kraftledningen fra Minne til Dal planlegges temperaturoppgradert fra +50°C til +80°C 2018. Nye Hovinmoen transformatorstasjon er blitt oppgradert og stod ferdig i 2019.

Med forventet økning i effektforbruket, er det behov for å øke kapasiteten i 66kV nettet ytterligere.

Oppgradering av dagens 66 kV kraftledning mellom Dal – Hovinmoen vil derfor være neste steg.

Dagens ledning ble bygget i 1981 som enkeltkurs på kreosotimpregnerte tremaster. Ny forbindelse omsøkes bygget som dobbeltkurs fremført på galvaniserte rørmaster.

Utover å øke kapasiteten mot Gardermoen-området, vil tiltaket gi bedre fleksibilitet og redundans i nettet på Øvre Romerike. Blant annet muligheter for innmating fra to ulike stasjoner i sentralnettet, det vil si Minne og Frogner.

Koblingsanlegget i Dal transformatorstasjon er i dag delvis basert på T-avgreninger. For å bedre fleksibiliteten og for å kunne koble til kurs nummer to mot Hovinmoen må koblingsanlegget bygges om med separate bryterfelt og omlegging av innkommende kraftledninger. Oppgraderingen av Dal transformatorstasjon omhandles i egen konsesjonssøknad.

Det er i dag arealbegrensninger på sørvestsiden av Dal transformatorstasjon. Det er i dag 3 stk. 66 kV kraftledninger som går sørover fra Dal. For å få plass til ny 132 kV dobbelkursledning Dal – Hovinmoen må innføringen av eksisterende 66 kV kraftledning Dal – Garder mot Dal stasjon rives og erstattes med jordkabel.

2 FORMELLE FORHOLD

Elvia søker om å få bygge en ny 132 kV dobbelkurs kraftledning mellom Dal transformatorstasjon Eidsvoll kommune og nye Hovinmoen transformatorstasjon i Ullensaker kommune. Ny kraftledning vil erstatte dagens 66 kV kraftledning bygget i 1980-81.

Eksisterende 66 kV kraftledning Dal – Garder omsøkes revet og erstattet med jordkabel ved innføringen til Dal transformatorstasjon. Den nye kabelen vil driftes med 66 kV spenning, men isoleres for 132 kV slik at den er forberedt for fremtidig spenningsoppgradering.

2.1 Energiloven

I medhold av lov 29. juni 1990 nr. 50 «energiloven» § 3-1 søkes det om anleggskonsesjon for bygging og drift av følgende nettanlegg:

 Ny 132 kV dobbelkurs kraftledning mellom Dal transformatorstasjon og Hovinmoen transformatorstasjon. Lengde ca. 8,65 – 8,70 km, avhengig av trasealternativ.

 Ny 132 kV jordkabel som innføring mot Dal transformatorstasjon på eksisterende 66 kV kraftledning Dal – Garder. Lengder alternativ 1: ca. 470 – 480 meter / alternativ 2: ca. 50 meter

(8)

Elvia

2.2 Ekspropriasjonstillatelse

Elvia vil forsøke å oppnå frivillige avtaler med de berørte grunneierne. Dersom slike forhandlinger ikke fører frem, søkes det i medhold av lov om oreigning av fast eiendom av 23. oktober 1959 (oreigningslova) § 2 nr. 19, om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene og tilhørende bianlegg samt utvidet skjøtselbelte, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel, transport og riggplasser.

Elvia legger til grunn at ny kraftledning etableres med stedsevarig (evigvarende) rettigheter.

Stedsevarig rett er viktig for Elvia for å sikre gode og forutsigbare rettigheter.

Rettigheter for ny 132 kV dobbelkurs luftledning

Nødvendig areal for fremføring av luftledning vil bli klausulert mot bygging (byggeforbudsbelte) og rettigheter for ryddebelte for vegetasjon.

Byggeforbudsbelte omsøkes til totalt 30 meter, 15 m til hver side av ledningens senter.

Ryddebeltet omsøkes totalt 20 meter (10 m + 10 m) pluss et skjøtselsbelte på 20 meter til hver side for ryddebeltet. Rettighet til sikringshogst skal kunne utføres i sonen for skjøtselsbeltet.

Sikringshogst må kunne utføres både ved etablering av linjetraséen og ved fremtidig drift og vedlikehold av kraftledningen.

Rettigheter for ny 132 kV kabel

For 132 kV kabel omsøkes rettighetsbeltet til totalt 4 m, det vil si 2 m til hver side for kabelens senterlinje.

Transport

Både i anleggsfasen og for senere drift og vedlikehold av anlegget vil det være behov for adkomst og maskinell ferdsel i rettighetsbeltet. Landing med helikopter skal kunne utføres på egnede plasser.

Det vil derfor være behov for nødvendige rettigheter til planlegging, bygging, drift, vedlikehold, oppgradering og fornyelse av forbindelsen. Dette vil i praksis si nødvendige rettigheter til adkomst og transport av utstyr, materiell og mannskap på private og offentlige veier inn mot og i

ledningstraséen. Det omsøkes også rett til nødvendige utbedringer av veiene.

Bruksretten må også omfatte adkomst i forbindelse med skogrydding og uttransport av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget både i anleggs- og driftsfasen. Transporttillatelsene skal også gjelde for fjerning av eksisterende forbindelse og uttransport av gammelt materiell.

Riggplasser og tilkomstveier

Det omsøkes rett til å etablere nødvendige rigg- og anleggsplasser. Plassene vises i kapittel 10 og i vedlagt Trasékart. Det søkes også om bruk av eksisterende veinett samt rett til å etablere

nødvendige anleggsveier. Dette både i forbindelse med anleggsvirksomheten og for senere drift og vedlikehold.

Etablerte plasser og anleggsveier vil bli fjernet ved anleggets slutt så fremt ikke disse er nødvendige for senere utførelse av drift og vedlikehold av ledningsanlegget.

2.3 Forhåndstiltredelse

I medhold av oreigningslova § 25 søkes det om tillatelse til å ta rettighetene i bruk slik at anleggene kan bygges før rettskraftig skjønn er avholdt. Bakgrunnen for dette er at store samfunnsinteresser kan gå tapt derom de elektriske overføringsanleggene ikke blir ferdig i tide.

(9)

Elvia

2.4 Gjeldende konsesjoner

Elvia ble i forbindelse med sammenslåing av regionalnettene i Østfold, Oslo og Akershus tildelt samlekonsesjoner for luftledninger og transformatorstasjoner. Dette referansenummeret er 201504174-4.

Det omsøkte tiltaket vil direkte påvirke de konsesjoner som er vist i tabellen under. Det er et omfattende 66 kV regionalnett i området. Disse er imidlertid ikke tatt med i underliggende tabell.

Tabell 1. Direkte og indirekte påvirkede konsesjoner.

Punkt i konsesjon

Konsesjonær Konsesjon 76

Hafsund Nett

66 kV forbindelse Dal – Hovinmoen

54 66 kV forbindelse Dal – Garder

3 66/22 kV Dal transformatorstasjon

51 66 kV forbindelse Dal - Minne

I tillegg vil konsesjonen til ny 66 (132) / 22 kV transformatorstasjon på Hovinmoen bli påvirket av de omsøkte tiltak. Konsesjonsnummer på nye Hovinmoen transformatorstasjon er 201504190.

2.5 Eier – og driftsforhold

Elvia skal eie og drifte de omsøkte nettanlegg.

2.6 Øvrige nødvendige tillatelser 2.6.1 Plan og bygningsloven

Ny plandel av plan- og bygningsloven trådte i kraft 1. juli 2009. Det fremgår av lovens § 1-3 at anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner, er unntatt fra store deler av plan- og bygningsloven. Kun plan- og bygningslovens kapitler om kartfesting av anlegg (kapittel 2) og konsekvensutredninger (kapittel 14) gjelder for denne typen anlegg. Tilhørende konstruksjoner og nødvendige adkomstveier omfattes av konsesjonsbehandlingen og er også unntatt fra plan- og bygningsloven.

For kraftledninger og trafostasjoner medfører dette at anlegg som bygges eller etableres i medhold av energiloven (anleggskonsesjon) er unntatt fra plan- og bygningsloven.. Unntaket medfører blant annet:

 Konsesjon kan tildeles og anlegget kan etableres uavhengig av planstatus

 For kraftledninger og trafostasjoner skal det ikke vedtas reguleringsplan eller gis

dispensasjon fra gjeldende arealplaner. Konsesjonsprosessen etter energiloven vil ta stilling til slike forhold.

2.6.2 Lov om kulturminner

Behov for registreringer vil bli avklart med kulturmyndighetene slik at kulturminnelovens § 9

oppfylles før anleggsstart. Dette gjelder registreringer ved ledningstraseer, mastepunkter, rigg – og anleggsplasser samt transportveier.

Vanlige avbøtende tiltak for direkte konflikter med fornminner er trasejustering og/eventuelt å flytte master enten fra/tilbake i linjeretning eller sideveis.

2.6.3 Vedtak etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag

ELVIA trenger ikke særskilt tillatelse til motorferdsel i forbindelse med bygging og drift av elektriske ledningsanlegg, jf. lov om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4.

(10)

Elvia

Når det gjelder forholdet til grunneiere som blir berørt av anleggstransport over sin eiendom, så vil Elvia søke å løse dette gjennom minnelige avtale.

2.6.4 Tillatelse og tiltak i forbindelse med kryssing av veier og ledninger

I forbindelse med bygging vil Elvia ta kontakt med eiere av ledninger, veier og lignende for å inngå avtaler om kryssing eller nærføring med disse, jf. forskrift for elektriske forsyningsanlegg.

”Tiltakshaver vil søke vedkommende eier eller myndighet om tillatelse til kryssing eller nærføring med eksisterende ledninger, veier og annet i henhold til forskrifter for elektriske forsyningsanlegg, forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg og veilovens § 32”

For tiltaket i denne konsesjonssøknad må ELVIA ta kontakt med følgende:

 Vegeier(e) ved kryssing av offentlig veg.

o E6 krysses en gang uavhengig av omsøkt trasealternativ

o Fylkesveg 504 krysses en gang uavhengig av omsøkt trasealternativ o Fylkesveg 462 krysses en gang uavhengig av omsøkt trasealternativ o Fylkesveg 454 krysses to ganger uavhengig av omsøkt trasealternativ o Fylkesveg 461 krysses en gang uavhengig av omsøkt trasealternativ

2.6.5 Forholdet til forurensingsloven

Det kreves vanligvis ikke egen søknad etter forurensingsloven for bygging av elektriske ledningsanlegg.

2.6.6 Forholdet til offentlige planer

Behovet for bygging av ny 132 kV dobbelkurs kraftledning Dal – Hovinmoen er forankret i Elvias KSU (Kraftsystemutredning) 2016 – 2036.

Langs E6 er det etablert en miljøsone på 150 meter fra veiens senter.

Senterlinjen for ny 132 kV dobbelkursledning vil ligge ca. 70 – 100 m fra senter av E6. I all hovedsak vil ny 132 kV dobbelkursledning og rettighetsbeltet ligge innenfor 150 meters sonen ved alternativ A og E.

2.6.7 Luftfartshindre

Luftfartshinder vil bli merket etter gjeldende forskrifter (forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder).

2.6.8 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Naturmangfoldloven §§ 8-12 skal ligge til grunn for offentlig beslutningstaking, jfr. nml § 7. For vurderinger knyttet til naturmangfoldet vises det til punkt 5.6.

2.7 Utførte arbeider

Elvia har gjennomført flere analyser og utredninger i forbindelse med fremtidig utvikling av regionalnettet i området mellom Minnesund og Frogner. Dette er kontinuerlige arbeidsprosesser som til enhver tid fremmer de beste prosjektene å gjennomføre under de gjeldende forutsetninger.

Videre er informasjon om planene for det omsøkte tiltaket sendt ut til følgende adressater med ønske om forhåndsuttalelse:

(11)

Elvia

 Fylkesmannen i Oslo og Akershus

 Akershus fylkeskommune

 Eidsvoll kommune

 Ullensaker kommune

 Statens Vegvesen

 Statskog

 Telia

 Telenor

 Berørte grunneiere innenfor en sone på 50m (25+25) for dagens trase

 Berørte grunneiere innenfor en sone på 100 m (50+50) for omsøkte traseer

3 LØSNINGER OG ALTERNATIVER 3.1 Dagens kraftsystem

66 kV nettet i området forsynes i dag fra to sentralnetts transformatorstasjoner eid av Statnett. Disse er Minne transformatorstasjon i Eidsvoll kommune og Frogner transformatorstasjon i Lillestrøm kommune (tidl. Sørum). Minne ligger ca. 16 km nord for Dal transformatorstasjon, mens Frogner ligger ca. 27 km sør for Dal transformatorstasjon.

66 kV regionalnettet mellom Minnesund og Frogner er tilknyttet 10 stk. 66/22 kV

transformatorstasjoner. Dette er inklusive nye Hovinmoen transformatorstasjon som ble i driftsatt høsten 2019. Elvekraftverket Funnefoss i Nes kommune leverer også strøm inn på dette

regionalnettet.

3.2 0-alternativet

0-alternativ er å ikke gjennomføre tiltakene, men å utbedre dagens ledning stykkvis etter hvert som komponenter må byttes.

Tremastledninger har normalt en levetid på 40-50 år. Dagens ledning mellom Dal og Hovinmoen nærmer seg 40 år. Dersom ledningen ikke blir reinvestert innebærer det at enkelte stolper, isolatorer, liner og opphengsmateriell må skiftes ut hvert år buten at dette medfører

kapasitetsøkning. Dette er normalt ved vedlikehold, men ikke ved reinvestering som i tillegg krever kapasitetsøkning.

Det kan skje ulike hendelser på øvre Romerike som vil føre til omfattende og langvarige strømbrudd.

Det er valgt å peke på to scenarier som har samme konsekvens, dvs. utfall av forsyningen fra Statnetts transformatorstasjon i Frogner eller på 66 kV kraftledningene mellom

transformatorstasjonene Frogner og Gjestad. Alle transformatorstasjonene som normalt forsynes fra Frogner må da forsynes fra Statnetts transformatorstasjon i Minne, dvs. stasjonene Gotland,

Gjestad, Gran, Hovinmoen og Dal.

Dagens kraftledning mellom Dal-Hovinmoen kan overføre 120 MW. Det innebærer at hele Gotland og deler av Gjestad ikke kan forsynes før feilen er rettet opp. Det kan ta opptil 2 døgn å rette feilen. I 2021 innebærer dette langvarig utkobling av 77 MW med KILE-kostnader i størrelsesorden 88 mill.

Pga. forbruksøkning vil tilsvarende tall i 2026 og 2040 være hhv. 112 MW (140 mill.) og 216 MW (276 mill.).

3.3 Utredete, ikke omsøkte løsninger

Det er utredet, men ikke omsøkt alternative traséer. Bokstavkodene nedenfor gjengis i kartserien

«132 kV-trasé Dal - Hovinmoen» blad 1-10 (vedlegg 2):

(12)

Elvia

Trasealternativ A/D - B Alternativ A

Alternativet benytter dagens linjetrasé fra Dal transformatorstasjon og frem til den møter

traséalternativ B på vestsiden av E6. Alternativet krever at 22 kV ledningen på samme strekning kables frem til E6. Alternativet omsøkes ikke i kombinasjon med alternativ B.

Alternativ D

Alternativet benytter samme trasé som dagens 66 kV ledning Dal – Garder. Løsningen krever at Dal – Garder kables fra Dal transformatorstasjon og frem til østsiden av E6.

Traséen vinkler så sørover til den møter felles punkt mellom alternativ A og B. Alternativet omsøkes ikke i kombinasjon med alternativ B.

Alternativ B

Gjenbruk av delstrekningen for dagens trasé på vestsiden av E6 krever at dagens ledning må rives før ny ledning kan bygges.

Permanent frafall av denne forbindelsen vil svekke forsyningssikkerheten i regionalnettet rundt Gardermoen / Jessheim i anleggsperioden. Det er mulig å rive/bygge ny ledning seksjonsvis, men er slik løsning er mer tidkrevende og kostbar og anbefales derfor ikke.

Traséen passerer gjennom boligfeltet Møllerstua ved Mogreina og videre forbi boliger og over gårdsbruk samt gjennom en nedlagt campingplass, Hærstua camping. Ny ledning består av to linekurser i vertikaloppheng og dertil høyere og bredere master. Visuelt vil ny ledning bli mer synlig i nærheten av boliger enn dagens enkeltkurs ledning med planoppheng.

En stor del av traséen berører også et område regulert til naturvernområde. Reguleringen ble gjort etter at dagens ledning ble bygget. Det vurderes som negativt å reinvestere i en større kraftledning en dagens gjennom dette området.

En 22 kV ledning som går parallelt med 66 kV ledningen mellom Dal – Hovinmoen, må påregnes kablet på delstrekninger for å frigjøre plass til ny 132 kV ledning. Dette vil være avbøtende, men medfører økte kostnader.

3.4 Omsøkte løsninger

Det er vurdert totalt fem traséalternativer hvor av fire omsøkes. Bokstavkodene nedenfor gjengis i kartserien «132 kV-trasé Dal - Hovinmoen» blad 1-10 (vedlegg 2):

Traséer som omsøkes

Følgende kombinasjoner av alternativene A, E og D omsøkes i prioritert rekkefølge:

1. D-E-A 2. A-E-A 3. D-A 4. A

(13)

Elvia

Traséalternativ A

Traséen starter ved Dal transformatorstasjon og gjenbruker dagens linjetrasé frem til den møter traséalternativ B ved E6. Derfra fortsetter traséen sørover langs med og på vestsiden av E6 ned til Hovinmoen. Traséen vil passere mellom E6 og boligfeltet Møllerstua ved Mogreina.

Traséalternativ D

Fra Dal transformatorstasjon benyttes traséen til 66 kV ledningen Dal – Garder. Løsningen krever at Dal – Garder kables fra Dal transformatorstasjon og frem til E6.

Traséen følger så E6 sørover til den møter traséalternativene A og E.

I kombinasjon med alt. A vil krysningspunktet over E6 måtte kunne trekkes rett på nordsiden av dagens krysningspunkt (se stiplet).

I kombinasjon med alternativene A og E vil traséen delvis ligge innenfor byggeforbudsområdet til E6.

Dette er et område som normalt ikke benyttes til boliger som er positivt med tanke å unngå at ledningen kan komme i konflikt med slik utbygging i fremtiden. Selv om ledningen vil være synlig fra E6, vurderes dette som mindre negativt enn gjenbruk av dagens trasé (alt. B) som går tett på boliger og skole.

Figur 1. Omsøkte traséalternativer på strekningen Dal transformatorstasjon – E6.

Traséalt. E

Traséalternativ A (Eksisterende trasé 66 kV ledning Dal – Hovinmoen).

Eksisterende trase 66 kV ledning Dal – Garder.

Alt. D: 66 kV ledning Dal – Garder kables fra Dal transformatorstasjon og hit.

Traséalt. D

Alt. A: 66 kV ledning Dal – Garder kables fra Dal transformatorstasjon og hit.

(14)

Elvia

Figur 1.1 Omsøkte traséalternativer A og E ved Mogreina

Traséalternativ E

Alternativ E starter i punktet hvor D og A møtes (se kart figur 1). Traséen går sørover på østsiden av E6 frem til punkt på nordsiden av viltovergangen ved Mogreina, hvor traséen krysser over på

vestsiden av E6 og møter traséalternativ A. Lengde på delstrekningen er ca. 2,5 km.

Avstand fra krysningspunktet over E6 til Hovinmoen transformatorstasjon er ca. 6 km.

(15)

Elvia

Figur 2. Oversiktsbilde. Deltrase A og E møtes ved viltovergangen ved Mogreina

Figur 3. Oversiktsbilde Hovinmoen transformatorstasjon. Stasjonstomten er omrammet og markert med rød farge.

Traséalternativene B (gul farge) og A (brun farge) Traséalt. E Traséalt. A

Viltovergang Mogreina

(16)

Elvia

Figur 4. Oversiktsbilde Hovinmoen transformatorstasjon.

Kilde konsesjonssøknad/tilleggssøknad ny Hovinmoen transformatorstasjon (Hafslund/Multiconsult).

Linene fra ny 132 kV dobbelkurs kraftledning Dal – Hovinmoen strekkes inn på eksisterende mast inne på tomten til Hovinmoen transformatorstasjon (mast nr. 1. figur 4).

Hovinmoen transformatorstasjon, kabler mellom mast – koblingsanlegg

Fra mast nr.1 føres 132 kV forbindelsen som jordkabel inn til 132/66 kV GIS bryteranlegg i

Hovinmoen transformatorstasjon. For å etterkomme luftledningens overføringskapasitet benyttes to sett kabler pr. kurs. Kabeltype: 132 (145) kV, 1600 mm² Al.

3.3.2 Ombygging av eksisterende 66 kV ledning Dal - Garder Alternativ D

Figur 5 viser trasé for kabling av delstrekning i 66 kV ledningen Dal – Garder. Tiltaket omsøkes for å frigjøre plass til ny dobbeltkurs 132 kV kraftledning Dal – Hovinmoen i samme trasé.

Figur 5. Omlegging av 66 kV ledning Dal – Garder.

Mast nr. 1

(17)

Elvia

Trasélengde for ny jordkabel blir ca. 480 m. Tilknytning i Dal transformatorstasjon skjer i nytt 66 kV bryterfelt. Bryterfeltet etableres på vestsiden inne på Dal transformatorstasjon.

3.3.3 Nødvendige tiltak i endepunktene

Omsøkt 132 kV dobbelkurs kraftledning vil få endepunkt i Dal og Hovinmoen transformatorstasjoner.

Dal transformatorstasjon

Tiltak for mottak av ledningen samt behov for øvrig oppgradering i Dal transformatorstasjon omhandles i egen konsesjonssøknad som omsøkes behandlet parallelt med denne søknaden.

Hovinmoen transformatorstasjon

Ny transformatorstasjon på Hovinmoen ble satt i drift oktober 2019. Stasjonen er forberedt for tilknytning av ny 132 kV dobbelkurs kraftledning fra Dal. Det er derfor ikke behov for å omsøke ytterligere tiltak i Hovinmoen for tilknytning av omsøkte ledning.

Eksisterende jordslutningsspole (p-spole) på 70A i Dal transformatorstasjon har ikke tilstrekkelig kapasitet til å dekke økningen i ladestrøm for det omsøkte lednings- og kabelanlegget. Ny p-spole er derfor montert i Hovinmoen transformatorstasjon.

Visualiseringer

Under kan en se bilder som viser hvordan den nye ledningen vil se ut i terrenget. Dette er 3D- modeller som er satt inn i bilde og en vil understreke at ferdige stolper vil ha en annen mykere farge når de er ferdigstilt, samt at liner og master vil mattes over tid.

Figur 6. Siste mast ved stasjonsområde Dal, dagens situasjon (bilde hentet fra Google streetview)

(18)

Elvia

Figur 7. Siste mast ved stasjonsområde Dal, visualisering av nye master ved alt. D (bilde hentet fra Google streetview)

Figur 8. Strekning lags E6 retning sør ved avkjøring til Mogreina (bilde hentet fra Google stretview)

(19)

Elvia

Figur 9. Strekning lags E6 retning sør ved avkjøring til Mogreina, visualisering av Alt. A (bilde hentet fra Google streetview)

3.5 Jordkabel som alternativ til luftledning

I 2001 vedtok Stortinget proposisjon nr. 19, som resulterte i følgende kablingspolitikk:

 Kabling av luftledninger er mest aktuelt ved lavere spenninger, 22 kV og 33 kV.

 For 132 kV og 66 kV blir normalt luftledning valgt. I spesielle tilfeller med sterke verneinteresser eller store estetiske ulemper kan man velge kabel på kortere strekk.

NVE er myndighetenes faginstans, som fatter konsesjonsvedtak på kabel eller luftledning. Følgende er et utdrag av NVE sin fagrapport” Kabel som alternativ til luftledning”, rev. 16.1.2004, og den stadfester følgende kablingspraksis:

” Vurdering av kabel kontra luftlinje blir som regel en vurdering av om merkostnaden ved kabling står i et rimelig forhold til den nytte som oppnås. NVE legger til grunn at kostnadsforholdene for

kabelanlegg tilsier at det er mest å oppnå i forhold til estetikk, nærmiljø og arealbruk ved at kabling prioriteres i distribusjonsnettet. Nettkundene må dekke utgiftene ved økt bruk av kabel. Med den sterke fokus mange har på nettleien, må en forvente at en fremtidig vekst i nettleien vil vekke reaksjoner.

Hensynet til likebehandling og forutsigbarhet for direkte og indirekte berørte interesser, abonnentene og

e-verkene tilsier at den policy som nå gjelder, blir liggende fast i årene som kommer. NVE oppfatter ikke at tiltakende krav om kabling bør være avgjørende for de vurderinger som energimyndighetene skal gjøre. Kompromissorientering i denne type saker vil lett kunne bryte med hva som skal og bør oppfattes som god forvaltningsskikk. Det er viktig at valg av løsning i enkeltsaker ikke utfordrer verdiene knyttet til likebehandling og forutsigbarhet, og samtidig introduserer mulige

(20)

Elvia

presedensvirkninger, med de uheldige økonomiske effektene dette kan få på lengre sikt for abonnentene.”

Utover dette vil Elvia påpeke følgende negative sider med kabel:

 Kabelanlegg er dyrere enn luftledning (normalt 3 – 5 ganger dyrere, avhengig av terreng- og grunnforhold).

 Trasélengde blir vanligvis lengre enn for luftledning.

 Kabelanlegg er mindre robust til å tåle kortvarig overbelastning enn ledningsanlegg.

 Feilsøking og reparasjonstider er lengre for kabel enn for luftledninger.

 Basert på tilgjengelig feilstatistikk er utetid over året lengre for kabelanlegg enn for

luftledninger. Dette har sammenheng med vesentlig lengre reparasjonstid for kabelanlegg.

(Imidlertid vil det være store lokale variasjoner for dette, avhengig av klima og grunnforhold)

 Graving i myrområder vil slippe ut Co2

Kabelanlegg for 132 kV nivå medfører synlige inngrep i naturen der man ikke kan følge eksisterende veganlegg, herunder:

 Etablering av veganlegg for å transportere frem kabel og kabelsand

 Skogrydding i ca. 4 - 5 meters bredde ved føring av kabel i skogområder.

 Sprenging av kabelgrøft ved føring av kabel i områder med mye berg og fjell.

Kommentar: I utmark blir konsekvensen ofte, spesielt ved kabelanlegg på høyere spenninger, at det i realiteten blir etablert en gruset tursti/veg på ca. 2-3 meter i hele kabellengdens utstrekning.

For tiltaket i denne søknad er det vurdert slik at kabelanlegg ikke er ønskelig å omsøke.

Hovedsakelig på grunn av kostnadsmessige hensyn.

En 132 kV dobbelkurs luftledning som her er omsøkt på et gitt strekk koster ca. 4,5 millioner NOK pr km. Herunder er materiell, arbeidskostnader og grunneiererstatning inkludert.

Om dette skulle gjennomføres med 132 kV jordkabler, ville dette koste ca. 22 – 25 millioner NOK pr km. Det er da forutsatt totalt 4 stk. kabelsett som erstatning for 132 kV dobbelkursledning. Det er da gjennomført en grov kostnadsberegning av en kabeltrase omtrent identisk med trasealternativ A-D-E fra Dal transformatorstasjon og sørover til nordsiden av Rissa.

4 Omsøkte alternativer

Det søkes om konsesjon, ekspropriasjon og forhåndstiltredelse til å bygge og drifte en ny 132 kV forbindelse mellom transformatorstasjonene Dal og Hovinmoen. Det omsøkes fire ulike

kombinasjoner av trasealternativer. Samtlige alternativer omsøkes med samme rettigheter til å etablere anleggsveier, riggplasser og nødvendig opparbeidelse av trasé (skogrydding).

Uavhengig av hvilke traséalternativer som velges, omsøkes eksisterende 66 kV ledning Dal – Garder erstattet med 132 kV jordkabel på delstrekninger ut fra til Dal transformatorstasjon. Dette for å redusere trasébredden inn mot transformatorstasjonen samt gi mer plass til utvidelse av de elektriske anleggene innenfor eksisterende stasjonstomt.

(21)

Elvia

Tabell 2. Oversikt over omsøkte alternativer for 132 kV forbindelse fra Dal – Hovinmoen

Trasealternativ

Lengde ny luftledning /

dobbelkurs [km]

Lengde ny jordkabel ^x)

[km]

D-E-A* 8,70 0,48

A-E-A** 8,65 0,05

D-A* 8,70 0,48

A 8,65 0,05

x) Inkluderer kabling av ca. 480 m av eksisterende 66 kV ledning Dal – Garder ut fra Dal transformatorstasjon.

xx) Inkluderer kabling av ca. 50 m av eksisterende 66 kV ledning Dal – Garder ut fra Dal transformatorstasjon.

For alternativ A vil det være nødvendig å rive og kable ca. 50 m av eksisterende 66 kV ledning Dal – Garder for å få plass til ny 132 kV dobbelkurs kraftledning Dal – Hovinmoen. En må også kable om lag 500 meter av den parallelle 22 kV luftledningen på strekningen E6 – Dal transformatorstasjon for å frigjøre plass til den nye ledningen.

Alternativ B krever kabling av ca. 850 meter av den parallelle 22 kV ledningen gjennom boligfeltet Møllerstad ved Mogreina for å frigjøre plass til den nye ledningen.

5 Tekniske spesifikasjoner 5.1 132 kV mast Dal - Hovinmoen

Tabell 3. Spesifikasjon 132 kV rørstålmast, dobbelkursledning.

SPESIFIKASJON

Type Rørstålmast, dobbelkurs

Travers Stål

Systemspenning 132 kV (driftes på 66 kV inntil videre) Isolasjonsnivå 145 kV (isolasjonsnivå etter Nek 391)

Strømførende liner 454 – Al59 legert aluminium på begge kurser. Simplex utførelse pr kurs.

Toppliner 1 stk. toppline / jordline på hele strekningen. Denne kan være av typen OPGW

Isolatorer Isolatorer i kompositt utførelse Avstand ytterfase - ytterfase Ca. 7,3 meter

Rettighetsbelte/byggeforbud 30 m, se figur 13

Mastebilde Se figur 10

(22)

Elvia

2,55 m

3,8 m

3,45 m

2 m 2,45 m

3,8 m

Figur 10. Mastebilde, 132 kV rørstålmast, dobbelkursledning

(23)

Elvia

5.2 132 kV jordkabel Dal - Garder

Tabell 4. Tekniske spesifikasjoner for 132 kV jordkabel.

Spesifikasjon

Type Jordkabel (TSLF)

PEX isolert 1-leder Al-kabel

Systemspenning 66 kV inntil fremtidig oppgradering til 132 kV

Isolasjonsnivå 145 kV

Strømførende leder 3x1x1600 mm² Al Milliken Forlegning Trekantforlegning i kabelgrøft Fiberforbindelse Kan inkluderes i kabelgrøft Grøfteprofil Se figur 11

Figur 11. Grøfteprofil

(24)

Elvia

5.3 132 kV kabelmast Dal - Garder

Tabell 5. Spesifikasjon 66 (132) kV kabelendemast.

SPESIFIKASJON

Type AH-mast i tre eller kompositt, enkeltkurs

Travers Aluminium og stål

Systemspenning 132 kV (driftes på 66 kV inntil videre) Isolasjonsnivå 145 kV (isolasjonsnivå etter Nek 391) Strømførende liner FeAl nr. 3 x 1 x 150 26/7

Toppliner 2 x Fe 35 mm2

Isolatorer Isolatorer i kompositt Avstand ytterfase -

ytterfase

7 meter

Figur 12. Mastebilde, 66(132) kV kabelendemast

6 Kabling og sanering av 22 kV og 66 kV nett

For å føre ny 132 kV kraftledning Dal – Hovinmoen til Dal transformatorstasjon etter omsøkte alternativ D og A, må deler av eksisterende 66 kV kraftledning Dal - Garder kables fra vestsiden av E6 inn til Dal.

Alt D: Det søkes om å rive og kable ca. 420 m av 66 kV kraftledning Dal – Garder på ovennevnte strekning. Kabelanlegget søkes etablert innenfor rettighetsbeltet til ny 132 kV ledning.

Alt. A: Det søkes om å rive og kable ca. 50 m av 66 kV kraftledning Dal – Garder på ovennevnte strekning. Kabelanlegget søkes etablert innenfor ledningens eksisterende rettighetsbelte. En vil

(25)

Elvia

også være nødt til å kable 22 kV ledningen som går parallelt med dagens ledning de siste 500 m inn til stasjonen.

Alt. B: For å få plass til ny 132 kV ledning i eksisterende trasé vil en være nødt til å kable den parallelle 22 kV ledningen til Elvia AS gjennom Møllerstad boligfelt ved Mogreina og mellom E6 – Dal transformatorstasjon (samme strekning som i Alt. A), som utgjør totalt ca. 1,35 km.

Tiltakene i 22 kV nettet inngår i Elvias områdekonsesjon for distribusjonsnettet.

Det søkes om å få rive dagens 66 kV kraftledning Dal – Hovinmoen, lengde 8,4 km.

7 Fremdriftsplan for de konsesjonssøkte anlegg

I samsvar med krav i energiloven vil NVE sende konsesjonssøknaden på høring til lokale og

regionale myndigheter/organisasjoner. I forbindelse med høringsperioden, som normalt strekker seg over 4-6 måneder, vil det bli arrangert åpne informasjonsmøter sentralt i området. ELVIA ser for seg en foreløpig fremdriftsplan som vist i tabell 6.

Tabell 6. Foreløpig fremdriftsplan

Prosess 2020 2020 2021

Søke konsesjon hos NVE Høring av søknad

Konsesjonsbehandling Planlegging og

prosjektering Bygging av anlegg

Kommentar: Eventuelle klager på NVE sine vedtak om konsesjon og MTA-plan som skal behandles av Olje- og energidepartementet (OED), vil kunne medføre at sluttidspunktet for byggetiden utsettes med 6-12 måneder.

8 INNVIRKNING PÅ MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNNSINTERESSER 8.1 Arealbruk

Beskrivelse av rettighetsbelter og klausulert areal

Ny 132 kV kraftledning vil i stor grad gå isolert fra andre kraftledninger ved unntak gjenbruk av eksisterende trasé der 22 kV går parallelt på hele strekningen. De forskjellige trasealternativene er på mellom 8,45 – 8,70 km.

Den nye 132 kV dobbelkursledningen omsøkes med et rettighetsbelte på 30 m. Totalt klausulert areal for trasealternativene blir da som følger:

D-E-A og D-A 8,70 km x 30 m = ca. 261,0 daa A og A-E-A 8,65 km x 30 m = ca. 259,5 daa D/A-B (ikke omsøkt) 8,45 km x 30 m = ca. 253,5 daa

For alt. B kables 22 kV ledningen gjennom Møllerstadfeltet ved Mogreina og mellom Dal

transformatorstasjon – E6 slik at det gis plass til ny ledning, henholdsvis 850 meter og 500 meter.

Ved alt. A kables kun en 22 kV ledningen mellom Dal transformatorstasjon – E6. Da vil dagens rettighetsbelte på denne strekningen som er. 33 m kunne reduseres til 30 m. Dette vil frigjøre noe

(26)

Elvia

areal:

B 1,3 km x 3 m = ca. 3,9 daa

A 0,5 km x 3 m = ca. 1,5 daa

Sterkere skog

Metoden «Sterkere skog» omfatter et rettighetsbelte på 60 m, det vil si 30 meter til hver side for traséens senterlinje. Byggeforbudsbeltet er fremdeles 30 m (15 + 15), men Hafslund har rett til å pleie skogen etter «Sterkere skog» prinsippene. Klausulert areal blir da:

D-E-A og D-A 8,70 km x 60 m = ca. 522,0 daa A og A-E-A 8,65 km x 60 m = ca. 519,0 daa

B 8,45 km x 60 m = ca. 507,0 daa

Beskrivelse av dagens rettighetsbelter og klausulert areal

Den nye 132 kV kraftledningen skal erstatte dagens 66 kV kraftledning mellom Dal og Hovinmoen.

På hele denne strekningen går dagens 66 kV kraftledning parallelt med en 22 kV ledning.

Klausulert rettighetsbelte på dagens 66 kV ledning er 30 meter (15 + 15). 22 kV ledningen er bygget i henhold til Forskrifter for elektriske forsyningsanlegg. Avstandskravet til hver side fra ytterste strømførende line til såkalt viktige bygninger (bygninger hvor det enten permanent eller midlertidig oppholder seg mennesker) er på 6 meter.

Totalt utgjør bredden på rettighetsbeltet for de to ledningene ca. 33 meter. Målet kan variere noe ut fra ledningenes innbyrdes avtand. Trasélengden mellom Dal - Hovinmoen er ca. 8,45 km. Arealet som omfattes av bruksretten for de to ledningene blir da:

8,45 km x 33 m = ca. 278,8 daa

Når dagens 66 kV ledning rives, vil fortsatt rettighetsbeltet til 22 kV ledningen stå igjen. Det klausulerte arealet til dagens 22 kV ledning blir da:

8,45 km x 15,5 m = ca. 130,9 daa

Differansen med og uten dagens 66 kV ledning Dal – Hovinmoen utgjør ca. 147,9 daa klausulert areal.

Netto økning i klausulert areal

Netto økning i klausulert areal blir som følger:

D-E-A og D-A 261,0 daa – 147,9 daa = ca. 113,1 daa A og A-E-A 259,5 daa – 147,9 daa = ca. 111,6 daa B Frigjør ca. 3 meter trasébredde = ca. -3,90 daa

(27)

Elvia

Rettighetsbelter for 132 kV luftledning

SKOGRYDDEBELTE

3,5 m 3,5m

3m 3m

Normalt min 11-12 m

132 kV 132 kV

3,5 m 3,5m

Rett til å hugge skog 30 m min

2-4m min

5,0m

Normalt min 11-12 m

BYGGEFORBUDSBELTE

Normalt byggeforbudsbelte 30 m

Figur 13. Rettighets – og skogryddebelte for 132 kV dobbeltkurs luftledning.

Arealplaner

Trase for ny 132 kV er vurdert opp mot tilgjengelig offentlig informasjon om arealplaner i Eidsvoll og Ullensaker kommuner sine kartløsninger. Arealene den nye 132 kV kraftledningen berører i de gjeldende kommuneplanene er avsatt til følgende:

 LNF

 Næringsbebyggelse (ett område øst for Gardermoen (g/bnr 176/2) og området vest for Dal transformatorstasjon)

 Det er inntatt en sikringssone (H130) rundt E6 i kommuneplanen til Ullensaker

(28)

Elvia

Figur 14 1 og 2 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel (og områdeplan) ved Hovinmoen transformatorstasjon (137/81) i Ullensaker kommune

Figur 14: Hovinmoen transformatorstasjon vises med sorte piler i kartene. Området hvor transformatorstasjonen er etablert, ligger innenfor områdereguleringen for nordre del av Gardermoen næringspark. Omsøkt trasé for ny kraftledning vil krysse fremtidig adkomstvei til næringsparken. Traséen vises med mørk rød strek plassert inne i sikringssonen langs E6 i det høyre kartet. Et mindre næringsområde som blir berørt av ny kraftledning. Dette er omrammet med rødt i det venstre kartet. Dagens ledning vises med mørk gul farge i det venstre kartet.

I reguleringsplan for E6 mellom Hovinmoen og Dal er det regulert en byggegrense på 150 meter til E6. Omsøkt kraftledning vil i all hovedsak ligge innenfor byggegrensen, og arealet som berøres er i det vesentlige regulert til jord- og skogbruk.

Eksisterende trasé (Alt. B) går gjennom friluftsområde, område for boligbebyggelse og passerer nært ved område for offentlig eller privat tjenesteyting samt område for gravlund (Mogreina kirke).

Figur 15: Utsnitt fra kommuneplanens arealdel.

(29)

Elvia

Figur 16 Utsnitt fra reguleringsplanen ved Dal transformatorstasjon (Eidsvoll kommune)

Figur 16: Næringsområdet vest for Dal transformatorstasjon blir berørt av omsøkt ledningstrasé og kabeltrasé. Området er merket med rødt i figur 16. Det presiseres at det i dag går en enkeltkurs 66 kV ledning (Dal – Garder) i samme trasé. Denne ledningen har et rettighetsbelte (byggeforbudsbelte og ryddebeltet) på 21 m (10,5 +10,5). Ny 132 kV dobbelkursledningen omsøkes med et

rettighetsbelte på 30 meter. Ved plassering av nye master i samme senterlinje som dagens ledning, vil rettighetsbeltet utvides med 9 meter, fordelt på hver side av fra ledningens senterlinje. Eksakt masteplassering vil avgjøres i detaljprosjekteringen.

(30)

Elvia

Jordbruk

Ny 132 kV kraftledning, uavhengig av trasealternativ, vil i ulik grad berøre/krysse gjennom areal som benyttes til jordbruk.

Figur 17. Oversikt over berørt jordbruksareal i Eidsvoll.

Figur 17: Eksisterende 66 kV (deltrase A-B) ledning som berører jordbruksareal i Eidsvoll kommune, både på vestsiden og østsiden av E6.

De omsøkte deltrasèene (D, A og E) for ny 132 kV kraftledning vil i mindre grad berøre jordbruksareal i Eidsvoll kommune.

Deltrase A

Deltrase E

Dagens 66 kV ledning, saneres Deltrase D

(31)

Elvia

Klausulert areal i Ullensaker

I Ullensaker kommune er det i hovedsak to områder med jordbruksareal som blir berørt av ny 132 kV kraftledning, se figurer under.

Figur 18. Oversikt over berørt jordbruksareal i Ullensaker, nordøst for Stensrud.

Deltrase A

Deltrase E Dagens 66 kV

ledning, Deltrase B

(32)

Elvia

Figur 19. Oversikt over berørt jordbruksareal i Ullensaker, vest for Hauerseteren.

De tre figurene 17-19 over viser at jordbruksareal vil bli klausulert i forbindelse med bygging av ny 132 kV dobbelkursledning mellom Dal og Hovinmoen transformatorstasjoner.

Mengde netto økning i klausulert jordbruksareal i Eidsvoll

Tabell 7. Jordbruksareal Eidsvoll

Post Trasealternativ

D-E-A og D-A Trasealternativ

A og A-E-A Trasealternativ A-B Klausulert jordbruksareal ny 132 kV ledning Ca. 8,1 daa Ca. 12,0 daa 0 daa Frigjort jordbruksareal for gammel 66 kV

ledning

Ca. 7,7daa Ca. 7,7 daa Ca. 1,3 daa Netto økning i klausulert jordbruksareal Ca. 0,4 daa Ca. 4,3 daa Ca. -1,3 daa

Deltrase A

(33)

Elvia

Mengde netto økning i klausulert jordbruksareal i Ullensaker

Tabell 8. Jordbruksareal Ullensaker

D-E-A og D-A

Trasealternativ A og A-E-A

Trasealternativ A-B Klausulert jordbruksareal ny 132 kV ledning Ca. 30,0 daa Ca. 35,1 daa 0 daa Frigjort jordbruksareal for gammel 66 kV

ledning Ca. 25,0 daa Ca. 25,0 daa Ca. 4,3 daa

Netto økning i klausulert jordbruksareal Ca. 5,0 daa Ca. 10,1 daa Ca. -4,3 daa De omsøkte trasealternativene vil medføre en økning i klausulert bruksrett til jordbruksareal på henholdsvis ca. 5,4 daa og 14,4 daa. Hovedårsaken til forskjellen mellom de to trasealternativene ligger i at alternativ E føres over lengre strekning med dyrket mark på østsiden av E6 i området rundt Baaskop og Smedbråten.

Ved utvidet skjøtselsbelte vil en få noe mer klausulert areal:

Mengde netto økning i klausulert jordbruksareal i Eidsvoll

D-E-A og D-A

Trasealternativ A og A-E-A

Trasealternativ A-B Klausulert jordbruksareal ny 132 kV ledning Ca. 16,2 daa Ca. 24,0 daa Ca. 26.4 daa Frigjort jordbruksareal for gammel 66 kV

ledning

Ca. 7,7daa Ca. 7,7 daa 0 daa Netto økning i klausulert jordbruksareal Ca. 8,5 daa Ca. 16,3 daa Ca. 26.4 daa Mengde netto økning i klausulert jordbruksareal i Ullensaker

D-E-A og D-A Trasealternativ

A og A-E-A Trasealternativ A-B Klausulert jordbruksareal ny 132 kV ledning Ca. 30,0 daa Ca. 35,1 daa 85,7 daa Frigjort jordbruksareal for gammel 66 kV

ledning

Ca. 25,0 daa Ca. 25,0 daa 0 daa Netto økning i klausulert jordbruksareal Ca. 5,0 daa Ca. 10,1 daa Ca. 85,7 daa

Skogbruk

Det drives i dag skogdrift langs omsøkt trase for ny 132 kV kraftledning mellom Dal og Hovinmoen transformatorstasjon. Skogsdriften befinner seg i hovedsak på begge sider av E6 fra Mogreina og sørover mot Hovinmoen.

(34)

Elvia

Kraftledningen vil gi driftsulemper dersom det utøves skogbruk, da det må tas hensyn til linene og stolpene ved hogst av trær samt under transport og lagring av trær.

I stor grad består skogen av barskog (furu/gran), og boniteten er god med stort sett høy som registrering.

Det er også registrert plantefelter langs E6. Disse ligger i hovedsak sør for Mogreina.

Langs hele strekningen fra Mogreina og sørover til Hovinmoen er forholdene gode for å ta ut skog. Her eksisterer mange vegforbindelser inn i terrenget som stort sett er skogsveier.

Ved arbeid under og nærmere enn 30 meter fra kraftledningen må netteier informeres.

I områder der kraftledningen føres gjennom forholdsvis flate områder, slik som her, som er tilgjengelig med maskiner, antas konsekvensen for skogbruket er være liten eller moderat.

Figur 20. Oversikt Bonitet langs E6.

I noen tilfeller kan man gjennom minnelige avtaler blir enige om å etablere nye skogsveier eller forlengelser av eksisterende skogsveger. Dette gjøres kun dersom det er behov for nye skogsveger for å bygge kraftledningen. Skogsveien vil da bli overført til grunneier i etterkant.

8.2 Bebyggelse og bomiljø

8.2.1 Magnetfelt fra kraftledninger og helse

Kraftledninger og andre strømførende installasjoner omgir seg bl.a. med lavfrekvente

elektromagnetiske felt. Det er fortsatt usikkerhet omkring helsemessige virkninger av slike felt.

Konklusjonene fra 2 ekspertutvalg nedsatt av Sosial- og Helsedepartementet i 1994 og 2000 konkluderer med at:

”-verken epidemiologiske eller eksperimentelle data gir grunnlag for å klassifisere lavfrekvente elektromagnetiske felt som kreftfremkallende. De er heller ikke funnet sikre vitenskapelige

holdepunkter for at andre sykdommer, skader eller plager kan være forårsaket av elektromagnetiske felt av art og styrke som man kan bli eksponert for i dagliglivet eller i de fleste yrker. Epidemiologiske undersøkelser taler for at leukemi forekommer oftere blant barn som bor nær kraftledninger enn hos andre barn, men de foreliggende data er ikke tilstrekkelige til å avgjøre en årsakssammenheng.

Avgjørende spørsmål om eventuelle biologiske virkningsmekanismer, dosedefinisjoner og doseeffektrelasjoner er ubesvarte.”

I rapport avgitt av en arbeidsgruppe 1. juni 2005 nedsatt for å vurdere:

”Forvaltningsstrategien ved anlegg av nye høyspentledninger og ved anlegg av boligområder, skole og barnehager etc. i nærheten av høyspentledninger…” sammenfatter arbeidsgruppen følgende:

”Kunnskapssituasjonen er i dag er mer avklart enn tidligere og omfattende forskning kan

sammenfattes med at det er en mulig økt risiko for utvikling av leukemi hos barn der magnetfeltet i boligen er over 0,4 T, men den absolutte risikoen vurderes fortsatt som meget

lav……...Arbeidsgruppen anbefaler ikke innføring av nye grenseverdier………Ved bygging av nye Dal

Hovinmoen

(35)

Elvia

boliger eller nye høyspentanlegg anbefales det å gjennomføre et utredningsprogram som grunnlag for å vurdere tiltak som kan redusere magnetfelt. Det anbefales 0,4 T som utredningsnivå for mulige tiltak og beregninger som viser merkostnader og andre ulemper”

Fra 2006 er det offisiell forvaltningsstrategi i Norge at det ved bygging av nye ledninger eller ved etablering av bygg nær kraftledninger, så skal det utredes mulige tiltak og kostnader ved disse, dersom gjennomsnittlig strømstyrke i ledningene gir et sterkere magnetfelt enn 0,4 microTesla [T] i bygninger for varig opphold av mennesker. Eventuelle avbøtende tiltak kan være flytting av linjen eller endring av linekonfigurasjonen.

8.2.2 Beregning av magnetfelt

For å kartlegge hvor utredningsgrensen går er det utført magnetfeltberegninger for å utrede hvilket magnetfelt som oppstår rundt den nye 66(132) kV ledningen mellom Dal og Hovinmoen

transformatorstasjon.

Gjennomsnittlig strømbelastning på den nye kraftledningen er ca. 440 A på hver av de to kursene.

Dette tilsvarer ca. 50 MW gjennomsnittlig belastning på hver av kursene.

Følgende mastebilde er det analysert magnetfelt rundt:

Faseoppheng Tokursmast med vertikalt lineoppheng (faseavstand) Faseavstand 3,8 m avstand vertikalt. 4,9 – 6,9 m avstand horisontalt

Pilhøyde Gjennomsnittlig 18 m pilhøyde på de nederste fasene på hver kurs Målehøyde Det måles magnetfelt 2 m over bakkenivå

Faserekkefølge Det antas motsatt faserekkefølge for å minimere magnetfelt. Det vil si at om fase R er nederst på den ene kursen, vil fase R på den andre kursen være øverst.

(36)

Elvia

Figur 21. Magnetfeltberegning.Faserekkefølge som vist i figur.

Vurdering: Ved alternativ A vil ledningen gå gjennom et boligfelt ved Homlenvegen (mellom Dal transformatorstasjon – E6). Her vil det være 3 hus som er innenfor 17 meter, der nærmeste er om lag 14 m fra senterstolpe.

Ved Alternativ B (eksisterende trase) vil en gå gjennom boligfeltet Møllerstua ved Mogreina, her vil det være 14 hus innenfor 0,4 µT (17 meter) der nærmeste hus er om lag 12 m unna senterstolpe.

Eventuelle avbøtende tiltak er å skifte oppheng for ledningen slik at en får noe mindre faseavstand, henholdsvis 3,5 meter mellom ytterfasene. Dette vil gjøre at 0,4 µT vil være med ca. 11 meter. Det er noe fordyrende og setter en større begrensing på spennlengder. Kostnaden blir om lag 800 000,- pr. ekstra mastepunkt.

R T S S T R

Utredningsgrense 0,4 uT

66(132) kV luftledning:

Strøm i ledningen: 440 A pr kurs.

Felt beregnet 2 m over bakken.

Magnetisk feltstyrke:

Maks feltstyrke senter ledning: 0,92 T Utredningsgrense på 0,4 T: 17 meter Avstand 30 meter fra midtfase: Ca. 0,15 T

(37)

Elvia

Elektromagnetisk felt er imidlertid en del av vår elektriske hverdag. Som en sammenligning kan man se det elektromagnetiske feltet fra vanlige husholdningsapparater i tabell 11.

Tabell 11. Oversikt elektromagnetisk felt fra vanlig husholdningsapparater.

Apparat Avstand Elektromagnetisk felt

Elektriske ovner 30 cm 0,15 - 0,5 T Mikrobølgeovner 30 cm 4 – 8 T Oppvaskmaskiner 1 m 0,07 – 0,3 T Kjøleskap 1 m < 0,01 T Vaskemaskiner 30 cm 0,15 – 3 T Kaffetraktere 30 cm 0,08 – 0,15 Strykejern 30 cm 0,12 – 0,3 T

Støvsuger 1 m 0,13 – 2 T

Barbermaskiner 3 cm 15 – 1500 T Varmekabler i

gulv

5 cm 0,2 – 3 T Vannseng 10 cm 0,04 – 2,5 T

Fotbad 10 cm Ca. 200 T

8.2.3 Støy fra ledninger

Støy fra denne type kraftledninger er ikke noe problem for folk flest. Kun under spesielle værforhold, med rim eller dogg på liner og isolatorer, kan det høres en svak knitrende lyd (også kalt Korona effekt). Lydnivået er imidlertid veldig svakt, og dempes fort. Lyden kan neppe høres mer enn 10-15 meter fra ledningen. Ved alternativ B ligger noen hus innenfor denne grensen.

8.3 Infrastruktur og bianlegg

Det omsøkte tiltaket krysser følgende veier:

 E6 krysses en gang uavhengig av omsøkt trasealternativ

 Fylkesveg 504 krysses en gang uavhengig av omsøkt trasealternativ

 Fylkesveg 454 krysses to ganger uavhengig av omsøkt trasealternativ

Disse vegene må stenges i kortere perioder når eksisterende kraftledning skal demonteres samt når ny kraftledning skal bygges/ liner trekkes fra mast til mast.

Stenging av veger vil bli nærmere avtalt med vegeiere og Statens Vegvesen.

Enkelte steder vil ny 132 kV kraftledning krysse eksisterende 22 kV ledninger. Disse ledningene er eid av ELVIA, og planlegging av tiltak f.eks. kabling i krysningspunktet vil avklares internt i ELVIA.

8.4 Friluftsliv og rekreasjon

Det kan vanskelig unngås at nye ledninger i benyttede friluftsområder vil bli oppfattet som negativ, og dermed forringer opplevelsen av friluftsliv/rekreasjon. Imidlertid vil traseene bli forsøkt lagt slik at de passer best mulig inn i landskapet. Det vil si at ledningen vil bli lagt i landskapsformasjoner som bidrar til å gjøre den minst mulig synlig, samtidig som det innenfor rimelighetens grenser skal avpasses med de tekniske krav. Andre avbøtende tiltak kan være fargesetting av liner, master og traverser.

Når det gjelder ledningstraseene som er omsøkt her, så er de lagt i et terreng som er relativt lite

(38)

Elvia

ledning. Således vurderes konsekvensen for friluft for friluftsliv og rekreasjon som liten. Det kan likevel ikke utelukkes at enkelte benytter de berørte områdene til rekreasjon/friluftsliv, og at tiltaket vil bli oppfattet som negativ i den sammenheng.

De omsøkte trasealternativene vil gå i et område hvor det i dag allerede er store naturinngrep. Ny 132 kV ledning vil gå parallelt med E6 som er en 4 – felts motorvei. Bredden på vegen er ca. 80 meter inkludert midtdeler og selve oppbyggingen av veistrukturen.

8.5 Kulturminner og kulturmiljø

8.5.1 Kulturminner og SEFRAK - registreringer

Det er benyttet kulturminnedatabasen Askeladden og Riksantikvaren sine nettsider for å undersøke om det befinner seg registrerte kulturminner langs omsøkt linjetrase. ELVIA tar forbehold om at datagrunnlaget for disse databasene kan være mangelfull. I tillegg er det innhentet forhåndsuttalelse fra Akershus fylkeskommunes avdeling for kulturminnevern.

Når det gjelder kulturlandskaper så er databasen «naturbase» benyttet. Også her forbeholder ELVIA om at datagrunnlaget kan være mangelfull.

Kulturminner

Figur 22. Kulturminneregistreringer mellom Mogreina og sørover mot viltovergangen her.

Rød registrering betyr automatisk fredet.

Figur 23. Kulturminneregistreringer mellom viltovergangen og sørover mot Andorstuvegen.

Deltrase A

Deltrase E

Deltrase A

Deltrase E

(39)

Elvia

Figur 24. Kulturminneregistreringer mellom Andorstuvegen og bassengene øst for Kloppeløkken.

Figur 25. Kulturminneregistreringer mellom bassengene øst for Kloppeløkken og sørover mot Skinnesmievegen.

Grå registrering betyr fjernet kulturminne (aut. fredet).

Deltrase A

(40)

Elvia

I forbindelse med bygging av ny E6 gjennom Akershus ble det gjennomført grundige undersøkelser for å avdekke eventuelle kulturminner som lå i traseen for E6. Som figur 22-27 viser er det mange kulturminner som ligger langs traseen for E6.

Da trase for ny 132 kV dobbelkursledning mellom Dal og Hovinmoen hovedsakelig går parallelt med E6, vil ny ledning komme i konflikt med kulturminner som ble avdekket i forbindelse med byggingen av vegen.

Det er i all hovedsak 2 stk. typer av kulturminner som er registrert langs E6:

 Kullfremstillingsanlegg

 Utmarkskulturminner

Dagens ledning går gjennom dette

kulturminnet ved bruk av traséalternativ B vil en søke å ikke plassere master innenfor dette område.

Figur 28: Kulturminneregistrering nord for Mogreina.

I tillegg vil trase for ny 132 kV kraftledning krysse et kulturminne som kalles «Bergerlinna». Dette er et ikke automatisk fredet kulturminne, definert som teknisk/industrielt minne. Dette er deler av en hestejernbane som gikk fra Berger bruk til Dal stasjon. Dagens 66 kV kraftledning Dal – Hovinmoen krysser dette kulturminnet også.

Figur 29. Oversikt over Bergerlinna. Blå-hvit skravur angir kulturminnet.

Bergerlinna