SØKNAD OM
ANLEGGSKONSESJON,
EKSPROPRIASJONSTILLATELSE OG FORHÅNDSTILTREDELSE
FOR NY
NIINGEN TRANSFORMATORSTASJON OG TILKOBLING AV
132 kV-FORBINDELSER
KVANDAL – KANSTADBOTN/ KVANDAL KVITNES
INNHOLDSFORTEGNELSE
1. SAMMENDRAG 4
2. GENERELLE OPPLYSNINGER 5
2.1 SØKER – HÅLOGALAND KRAFT NETT AS 5 2.2 KONTAKTINFORMASJON HLK NETT AS 5
2.3 TILLATELSE SOM SØKES 6
2.3.1 Energiloven 6
2.3.2 Ekspropriasjonstillatelse 7
2.3.1 Forhåndstiltredelse 7
2.4 ANLEGGETS BELIGGENHET 7
2.5 KONSESJONER SOM PÅVIRKES 8
2.6 SAMTIDIGE SØKNADER I SAMME OMRÅDE ELLER ALLEREDE GITTE
TILLATELSER 8
2.7 EIER OG DRIFTSFORHOLD FOR OMSØKT ANLEGG 8 2.8 TILLATELSER FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER ETTER ANNET LOVVERK 8
2.8.1 Plan og bygningsloven 8
2.8.2 Kulturminneloven 9
2.8.3 Forurensningsloven 10
2.8.4 Naturmangfoldloven 10
2.8.5 Forskrift om konsekvensutredninger 11
2.8.6 Motorferdsel i utmark og vassdrag 11
2.8.7 Veiloven 12
2.9 TIDSPLAN FOR GJENNOMFØRING 12
3. UTFØRTE FORARBEIDER 13
3.1 OVERORDNE VURDERINGER AV SYSTEMLØSNINGER 13 3.2 PLANLEGGING OG KONTAKTEDE INSTANSER 15 3.2.1 Utarbeidelse av overordnet systemløsning 15
3.2.2 Konsesjonssøknad 15
3.3 ALTERNATIVE LØSNINGER SOM ER VURDERT, MEN IKKE OMSØKT 16
3.3.1 Stasjonsplassering 16
3.3.2 AIS/utendørs koblingsanlegg 16
3.3.3 Systemløsning 17
3.3.4 Plassering av kabelendemaster for 132 kV Kvandal – Kvitnes 18
3.4 KONSEKVENSANALYSER 18
4. BESKRIVELSE AV ANLEGGET 19
4.1 BEGRUNNELSE 19
4.2 BESKRIVELSE AV DET SOM SKAL BYGGES 19
4.2.1 Stasjonsanlegg 19
4.2.2 132 kV Kabelanlegg 20
4.3 ANDRE ANLEGG 21
4.3.1 Adkomstveier 21
4.3.2 Masseuttak og massedeponi 21
4.3.3 Riggplasser 21
4.4 NØDVENDIG HØYSPENNINGS APPARATANLEGG 22
4.5 SYSTEMLØSNING 22
4.5.1 Valg av transformatorytelse 22
4.5.2 Utforming av stasjonsanlegg 23
4.5.3 132 kV kabelanlegg 23
4.5.4 P-spole og jordingsform 23
4.5.5 Forsyningssikkerhet og spenningskvalitet 24 4.5.6 Tiltakets innvirkning på forventet forbruk og produksjon 24 4.5.7 Tiltakets innvirkning på eksisterende og fremtidig nettstruktur 24 4.5.8 Andre tiltak i kraftsystemet som kan påvirke tidspunkt og gjennomføring 24
4.6 SIKKERHET OG BEREDSKAP 24
4.7 SIKKERHET MOT FLOM OG SKRED 25
4.8 GRUNNFORHOLD 26
4.9 TEKNISK/ØKONOMISK VURDERING 27
5. VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN 29
5.1 AREALBRUK 29
5.1.1 Arealbehov 29
5.1.2 Forhold til andre offentlige og private planer etter Plan og – Bygningsloven 29
5.2 BEBYGGELSE OG BOMILJØ 29
5.3 INFRASTRUKTUR OG BIANLEGG 30 5.4 FRILUFTSLIV OG REKREASJON 30 5.5 LANDSKAP OG KULTURMINNER 30
5.6 NATURMANGFOLD 30
5.6.1 Brattåsmyra 30
5.6.2 Fløya 31
5.6.3 Rødlistede arter 31
5.7 ANDRE NATURRESSURSER 31
5.8 REINDRIFT 31
5.9 SAMFUNNSINTERESSER 32
5.10 LUFTFART OG KOMMUNIKASJONSSYSTEMER 32
5.11 UTSLIPP OG FORURENSNING 32
6. AVBØTENDE TILTAK 32
7. OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK 32
8. INNVIRKNING PÅ PRIVATE INTERESSER 33
8.1 GENERELT 33
8.2 ERSTATNINGSPRINSIPP 33
8.3 KONTAKT MED GRUNNEIERE 33
8.4 BEKREFTELSE PÅ MINNELIGE AVTALER 33 8.5 GRUNNEIERFORHOLD FOR TRANSFORMATORSTASJONENE 33
VEDLEGG OG TEGNINGER Offentlige
Vedlegg 2 Høringsbrev sendt ut
Vedlegg 3 Svar fra Statens Vegvesen, og Fylkesmannen i Nordland, Nordland Fylkeskommune og Sametinget
Vedlegg 5 Skredvurdering fra NGI
Tegning 303012-110 Oversiktskart samt rigg og midlertidig deponiplass Tegning 303012-130 Oversiktskart ekspropriasjonssøknad
Tegning 303012-210 Situasjonsplan med tilkobling 132kV Kvandal – Kanstadbotn og 132 kV Kvandal – Kvitnes
Tegning 303012-300 Skisse 132 kV kabelendemaster
Tegning 303012-520 Fasadetegninger av GIS-anlegg / stasjonsbygg Unntatt offentligheten
Vedlegg 1 HLK Nett Nettstruktur 2017-2025, DP01 Forprosjekt Vedlegg 4 Høringssvar fra Statnett
Tegning 303012-101 Enlinjeskjema Niingen transformatorstasjon, alternativ med tilkobling Kvandal – Kanstadbotn og Kvandal - Kvitnes
Tegning 303012-510 Plantegning stasjonsbygg
1. SAMMENDRAG
Hele Evenes kommune, deler av Tjeldsund kommune og større deler av Skånland kommune har i tunglastperioder dårlig forsyningssikkerhet. Regionalnettet i området er i tillegg aldrende med påbegynnende dårlig tilstand på spesielt stolper og traverser. Det er derfor sterkt behov for å rehabilitere regionalnettet. Samtidig er det to andre pågående prosjekter i området som innvirket på planene:
Statnett har søkt om å fornye sitt 132 kV sentralnett mellom Kvandal og Kanstadbotn.
Forsvaret vil bygge ut Evenes flyplass.
I Kraftsystemutredningen (KSU) 2016 ble det vurdert fire løsninger for Evenesområdet:
1. Nullalternativ: Reinvestere dagens regionalnett og løsninger ved utløpt levetid 2. Alternativ 1: Reinvestere i to nye trafostasjoner 132/22 kV i Boltås og Niingen,
demontere store deler av 66 kV-nettet (Kanstadbotn-Kilbotn-Otterå).
3. Alternativ 2: Ny 132kV linje fra Kvitnes til Boltås, ny trafostasjon Boltås 132/66/22 kV, reinvestere resterende 66 kV nett Ramsund – Boltås – Niingen.
4. Alternativ 3: Ny 132kV linje fra Kvitnes til Boltås, ny trafostasjon Boltås 132/22 kV, reinvestere deler av 66 kV nettet til 132 kV Ramsund – Boltås – Niingen.
I KSU 2016 fremstod alternativ 1 som den beste samfunnsøkonomiske løsningen.
Sommeren 2017 videreutviklet HLK Nett disse fire alternativene i et eget forprosjekt. Det ble gjort ytterligere beregninger av investeringskostnader, netttap, drift/vedlikehold, avbrudd og tatt hensyn til restverdi. Beregningene viste at alternativ 1 fremstod som den beste samfunnsøkonomiske løsningen. På bakgrunn av de overordnede vurderingene vil HLK Nett bygge Niingen transformatorstasjon. Niingen transformatorstasjon henger tett sammen med ny132 kV Kvandal – Kanstadbotn og Boltåsen transformatorstasjon.
Forbi Niingen går i dag ledningene 132 kV Kvandal –Kanstadbotn og 132 kV Kvandal – Kvitnes. Det er aktuelt at begge ledninger eller bare en av dem kobles til Niingen, men det bestemmes ikke på nåværende tidspunkt. Dette skyldes at valg av tilkoblingsløsning henger sammen med blant annet valg av jordingen av Sørnettet (sentralnettet i Ofoten, Vesterålen og Lofoten). Valg av jordingsform vil avklares i 2019. HLK Nett søker om tilkobling for begge ledninger, men med en betingelse om at endelig tilkoblingsløsning avklares i samråd mellom HLK Nett og Statnett når valg av jordingsform til Sørnettet er gjort.
Niingen transformatorstasjon vil bestå av et innendørs 132 kV GIS-anlegg. Avhengig av hvilket alternativ som velges vil det komme tre eller fem 132 kV felt på GIS-anlegget. Det vil installeres en 30MVA 132/22 kV transformator, 22kV anlegg og hjelpeanlegg. Det er satt av plass til en ev. 22 kV spole i bygget.
Det er begrensede konsekvenser med etablering av transformatorstasjonen. Stasjonen vil bygges i et område der forsvaret tidligere hadde lager. HLK Nett har overtatt det største lagerbygget, mens de mindre lagerbyggene eies av grunneier. Tiltaket berører ingen vernede områder, området er ikke brukt til landbruk eller reindrift, det er god avstand til bebyggelse og det er ingen kjente kulturminner i området. NGI har gjennomført rasvurdering av området og stasjonen er plassert utenfor rasfarlig område.
2. GENERELLE OPPLYSNINGER
2.1 SØKER – HÅLOGALAND KRAFT NETT AS
Hålogaland Kraft Nett AS (heretter HLK Nett). HLK Nett AS er et datterselskap til Hålogaland Kraft. Hålogaland Kraft driver operativ virksomhet innen Kraftproduksjon, krafttransport, kraftsalg og breiband. Selskapet har en desentral organisasjon med stasjoner i Bjarkøy, Gratangen, Harstad, lbestad, Lødingen, Skånland og Evenes. Selskapets forretningskontor og hovedadministrasjon er i Harstad.
Selskapet har kraftproduksjon i Nedrefoss Gausvik, Øvrefoss Gausvik, Skoddeberg, Helleren, Nord-Forså, Sør-Forså, Storelva og Fossan.
Hålogaland Kraft AS eier 69 % i Niingen Kraftlag AS og 16,66 % av Nordkraft AS.
Innenfor konsesjonsområdet forsyner selskapets 7 eierkommuner (unntatt deler av Kvæfjord). Selskapet driver krafttransport i regional- og distribusjonsnett. Totalt eier og drifter selskapet et nett med utstrekning 3 068 km bestående av høyspent- og lavspent linjer, jordkabler og sjøkabler. Selskapet drifter 1 255 nettransformatorer med en samlet ytelse på 319 439 kVA og har 24 046 målepunkter mot nettkunder
Selskapet eies av 7 kommuner i Sør-Troms og Nordre Nordland. Eierfordelingen er følgende: Gratangen 8,57%, Harstad 48,57%, Ibestad 8,57%, Kvæfjord 8,57%, Lødingen 8,57%, Skånland 8,57% og Tjeldsund 8,57%
Niingen transformatorstasjon vil bli delt mellom Statnett SF og HLK Nett. Statnett vil eie og drive ledningsfeltene mot Kvandal og Kanstadbotn og Kvitnes samt samleskinne, mens HLK Nett vil drive transformatorfeltet med transformator. Konsesjonen for deler av anlegget må overføres fra HLK nett til Statnett før idriftsettelse.
2.2 KONTAKTINFORMASJON HLK NETT AS Konsesjonssøker er:
HLK Nett AS
Rødbergveien 14, 9408 Harstad. Tlf. 77 04 26 26 Organisasjonsnummer: NO 985 411 131 MVA
Spørsmål om konsesjonssøknad kan rettes til HLK Nett AS ved:
Prosjektleder Knut Fagerheim,
Epost: [email protected],
Tlf 770 42 500
Høringsuttalelser til konsesjonssøknad skal sendes som epost til: [email protected] eller pr post til Norges vassdrags- og energidirektorat, PB 5091 Majorstua, 0301 OSLO
2.3 TILLATELSE SOM SØKES 2.3.1 Energiloven
I medhold av lov av 29.06.90 nr. 50 «Energiloven» søkes det om anleggskonsesjon for bygging og senere drift av anleggene etter § 3-1 (konsesjon på anlegg):
Innendørs GIS anlegg med nominell spenning 132kV
4 stk 132 kV ledningsfelt med doble effektbrytere
1 stk 132 kV transformatorfelt med doble effektbrytere
Dobbel 132 kV samleskinne
1 stk 30 MVA 132/22 kV transformator Kabelanlegg for 132 kV Kvandal – Kanstadbotn
Etablering av to nye kabelendemaster på ledningen 132kV Kvandal - Kanstadbotn
Etablering av kabelanlegg fra de to nye kabelendemaster på ledningen 132kV Kvandal- Kanstadbotn til GIS-anlegget
Lengde på kabelanlegget vil være ca. 150 meter.
Det legges 132 (170) kV PEX-isolert TSLF 2x3x1x1200 mm² pr avgang.
Kabelanlegg for 132 kV Kvandal – Kvitnes
Etablering av to nye kabelendemaster på ledningen 132kV Kvandal - Kvitnes
Etablering av kabelanlegg fra de to nye kabelendemaster på ledningen 132kV Kvandal- Kvitnes
Lengden på kabelanlegget vil være ca. 100 meter.
Det legges 132 (170) kV PEX-isolert TSLF 2x3x1x1200 mm² pr avgang.
Stasjonsbygg
Stasjonstomt med adkomstvei til stasjonen
Stasjonsbygg på 750 m² med
o Transformatorsjakt og sjakt for 22kV spole o 132 kV innendørs GIS-anlegg
o 22 kV koblingsanlegg o Hjelpeanlegg
o Kontrollanlegg
o Tekniske rom og toalett/garderober Rigg og midlertidig deponiområde
Det søkes om tilkobling både mot 132 kV Kvandal – Kanstadbotn og 132 kV Kvandal – Kvitnes. Endelig tilkoblingsløsning vil avklares i samråd mellom HLK Nett og Statnett når valg av jordingsform til Sørnettet er gjort.
2.3.2 Ekspropriasjonstillatelse
Ved bygging av energianlegg som krever anleggskonsesjon etter Energiloven § 3-1 må tiltakshaver skaffe seg nødvendig grunn og rettigheter for anleggene. Dette kan enten skje gjennom frivillige avtaler eller ved ekspropriasjon. HLK Nett tar sikte på å oppnå minnelig avtale med berørte grunneiere. I tilfelle forhandlingene ikke fører frem, søkes det etter Oreigningslova § 2 nr. 19 om ekspropriasjonstillatelse for grunn og nødvendige rettigheter som trengs for bygging og drift av anleggene.
Søknaden om ekspropriasjon omfatter:
Stasjonstomt 4 300 m²
Kabelendemaster 4 stk, ca 30 m² pr stk Trase for 132 kV kabelanlegg 1000 m²
Anleggsfasen
Rigg og midlertidig deponi 7 100 m² (midlertidig anlegg)
Anleggene er vist på oversiktskart for ekspropriasjonssøknad 303012-130.
2.3.1 Forhåndstiltredelse
HLK Nett søker om tillatelse etter Oreigningslova § 25, om å ta rettighetene i konsesjonsvedtakene i bruk før rettskraftig skjønn er avholdt.
2.4 ANLEGGETS BELIGGENHET
Det omsøkte anlegget ligger i Evenes kommune i Nordland fylke.
Figur 2-1 Lokalisering av Niingen
2.5 KONSESJONER SOM PÅVIRKES
Etablering av Niingen transformatorstasjon vil påvirke den pågående konsesjonssøknaden til Statnett for ny 132kV Kvandal – Kanstadbotn. I konsesjonssøknaden for 132 kV Kvandal – Kanstadbotn har Statnett allerede omsøkt to forankringsmaster for Niingen transformatorstasjon. Tiltakene vil samordnes slik at en får en teknisk løsning som gagner begge prosjektene.
Dersom det blir tilkobling til 132 kV Kvandal-Kvitnes vil denne konsesjonen påvirkes. Det vil være behov for å etablere to nye kabelendemaster på ledningen og etablere 132 kV kabel frem til Niingen transformatorstasjon.
Som en del av prosjektet vil en etter at både Boltåsen og Niingen transformatorstasjon er satt i drift sanere store deler av 66 kV nett i området (Kanstadbotn-Kilbotn-Otterå). Det vil sendes inn egne konsesjonssøknader når 66kV anlegget skal saneres. Dette vil påvirke konsesjonen til Niingen kraftlag. Niingen kraftverk er koblet til 66kV forbindelsen Niingen- Evensmark, som er planlagt sanert. Når Niingen transformatorstasjon bygges ønsker HLK Nett at kraftverket skal kobles til 22kV anlegget.
2.6 SAMTIDIGE SØKNADER I SAMME OMRÅDE ELLER ALLEREDE GITTE TILLATELSER
Statnett har sendt inn konsesjonssøknad om ny ledning 132 kV Kvandal – Kanstadbotn.
HLK Nett har sendt inn en konsesjonssøknad for ny 132/22 kV transformatorstasjon i området ved Boltåsen i Skånland kommune.
2.7 EIER OG DRIFTSFORHOLD FOR OMSØKT ANLEGG
Det vil være delt eierskap mellom Statnett og HLK Nett for transformatorstasjonen.
Statnett SF vil eie og drive de to linjefeltene mot Kanstadbotn og Kvandal inkludert samleskinnene. Samleskinnene regnes som en del av transmisjonsnettet (sentralnettet).
Statnett SF vil eie og drive 132 kV kabelanlegg inkl kabelendemaster
HLK Nett AS vil eie og drive transformatorfeltet og transformator
HLK Nett AS vil eie stasjonsbygget, men det vil være delt bruk av bygget. Statnett vil ha egne rom for sine anlegg.
HLK Nett AS vil eie og drive hele 22 kV anlegget.
2.8 TILLATELSER FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER ETTER ANNET LOVVERK
2.8.1 Plan og bygningsloven
Sentral- og regionalnettanlegg, transformatorstasjoner og andre større kraftledninger som søker anleggskonsesjon etter energiloven er unntatt fra plan- og bygningsloven. Kun bestemmelsene om konsekvensutredninger og informasjon, behandles etter plan- og bygningsloven. Dette betyr at det kan gis konsesjon og bygges anlegg uavhengig av
planstatus, at det ikke skal lages reguleringsplan eller gis dispensasjon for denne typen anlegg, og at det ikke skal vedtas planbestemmelser. Etter ikrafttredelse av ny plan- og bygningslov, kan ikke reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser, endre trasé eller løsninger.
Tilhørende konstruksjoner og nødvendige adkomstveier omfattes av konsesjonsbehandlingen og er også unntatt fra plan- og bygningsloven. Slike anlegg skal inntegnes på kart, gjennomgå offentlig høring og inkluderes i konsesjonsvedtaket.
Veianlegg som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven. Dette kan være midlertidige veier i byggefasen og utbedring av eksisterende veier. Servicebygg og lignende som ikke omfattes av konsesjonsbehandlingen, krever ordinær behandling etter plan- og bygningslovens byggesaksregler.
2.8.2 Kulturminneloven
I henhold til lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 § 9 og 10 skal konsesjonssøker melde fra til kulturmyndighetene om den planlagte utbyggingen. Det foreligger ikke informasjon om kulturminner i området i databasen til Riksantikvaren. Nordland fylkeskommune og Sametinget ble orientert om tiltaket via epost.
Opprinnelig hadde en plassert stasjonen 500 meter lenger øst, ved Niingen kraftverk. De utsendte høringsbrevene var basert på denne plasseringen. Pga rasfare har en senere flyttet plasseringen. De uttalelsene som er sitert nedenfor er for den opprinnelig plasseringen.
Sametinget har uttalt følgende:
Etter vår vurdering av beliggenhet, omfang og annet kan vi ikke se at det er fare for at de omsøkte tiltak kommer i konflikt med automatisk fredete, samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til nevnte konsesjonssøknader.
Skulle det likevel under arbeid i marken oppdages gjenstander eller andre spor som tyder på eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) § 8 annet ledd. Sametinget forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken.
Fylkeskommune i Nordland har ikke svart.
Statnett har for 132 kV kraftledning Kvandal – Kanstadbotn gjort avtale med Sametinget og Nordland Fylkeskommune om gjennomføring av §9 undersøkelser langs ledningen.
Stasjonsområdene vil bli omfattet av de samme utredningene.
132 kV ledningen Kvandal – Kanstadbotn går gjennom to fylker. Statnett har sammen med de to fylkeskommunene blitt enig om at Nordland Fylkeskommune utfører §9 undersøkelser for hele traseen.
2.8.3 Forurensningsloven
Det vurderes ikke som nødvendig å søke tillatelser fra offentlige myndigheter i forhold til forurensningsloven. Gjennomføringen av anleggsarbeidet vil forholde seg til loven.
Det vil etableres oljeberedskap for transformatorsjakten.
2.8.4 Naturmangfoldloven
I nærområdet ligger det to områder som er registrert som viktig naturtype. Det er Brattåsmyra og Fløya. Det omsøkte tiltaket ikke komme i konflikt med disse områdene eller andre områder vernet eller foreslått vernet etter naturmangfoldloven.
Brattåsmyra er registrert som en viktig rikmyr med forekomster av flere kalkkrevende arter og en rødlistet art. Både orkideene lappmarihand og engmarihand er registrert her i tillegg til at flekkmarihand er svært vanlig.
Fløya er en viktig bjørkeskog med høgstauder med innslag av flere kravfulle, mindre vanlig arter.
Figur 2-2 Viktig naturtyper i nærområdet til omsøkt tiltak.
Bilde 2-1 Brattåsmyra
2.8.5 Forskrift om konsekvensutredninger
De omsøkte tiltakene faller ikke inn under kravene om planer og tiltak som skal konsekvensutredes eller vurderes konsekvensutredes.
132 kV Kvandal – Kanstadbotn er omfattet av kravene om konsekvensutredning. Traseen til kraftledningen går like ved den aktuelle lokaliseringen til Niingen transformatorstasjon.
Flere av de fagutredningene er derfor relevante for denne konsesjonssøknaden og er vist til i denne søknaden. Dette er gjort i samråd med Statnett.
2.8.6 Motorferdsel i utmark og vassdrag
Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4 første ledd bokstav e, gir HLK Nett tillatelse til motorferdsel i utmark i forbindelse med bygging og drift av transformatorstasjonen. Det er derfor ikke nødvendig med andre tillatelser til motorferdsel enn grunneiers samtykke.
Tillatelse til anleggstransport over andre eiendommer enn den vei- eller transformatorstasjon berører, vil HLK Nett søke å løse gjennom minnelige avtaler.
2.8.7 Veiloven
Transformatorstasjonen plasseres rett ved Niingensveien som er en kommunal vei. En vil avklare med kommunen om en må søke om utvidet bruk av eksisterende avkjørsel.
2.9 TIDSPLAN FOR GJENNOMFØRING
Nedenfor har en satt opp en tidsplan for gjennomføring av prosjektet.
Innsendelse av konsesjonssøknad Høsten 2018
Saksbehandling NVE Høsten 2018 – Våren 2019
Anleggskonsesjon Sommer 2019
Anskaffelser 2022
Byggestart 2023
Ferdigstillelse 2024
Det er et opphold mellom antatt anleggskonsesjon og ønsket byggestart. Dette skyldes at HLK Nett ønsker å bygge Niingen etter Boltåsen transformatorstasjon. Årsaken til at en søker om anleggskonsesjon nå, er at da kan en ha samtidig konsesjonsbehandling med 132kV Kvandal – Kanstadbotn og Boltåsen transformatorstasjon. Disse prosjektene påvirker hverandre i form av både tekniske valg og gjennomføring. Det er en fordel for konsesjonsbehandlingen at dette behandles parallelt.
3. UTFØRTE FORARBEIDER
3.1 OVERORDNE VURDERINGER AV SYSTEMLØSNINGER
Det er utført en overordnet vurdering av systemløsninger i HLK Nett. Rapporten er Nettstruktur HLK NETT 2017-2025, DP01 Forprosjekt. Denne er tatt med som vedlegg 1 (unntatt offentligheten). Nedenfor har en gitt et offentlig sammendrag av rapporten.
Formålet med rapporten var at HLK Nett kan ivareta synergier ifm. egne nødvendige investeringer i nettet. Det er derfor etablert en helhetlig plan for HLK Netts nettstruktur i de berørte områdene, som igjen skal legge til rette for flere konkrete utbyggingsprosjekter. Det i sin tur legger føringer for blant annet oppdatert LTP (HLK Nett sin langtidsplan) og HLK Netts investeringsplan for KSU 2018 (Regional kraftsystemutredning område 20). KSU 2018 er under utarbeidelse og ikke endelig klar.
Hele Evenes kommune, deler av Tjeldsund kommune og større deler av Skånland kommune har i tunglastperioder dårlig forsyningssikkerhet. Regionalnettet i området er i tillegg aldrende med påbegynnende dårlig tilstand på spesielt stolper og traverser. I kraftsystemutredning for 2016 ble dette området indentifisert som et større geografisk område med manglende N-1, selv etter omkobling i distribusjonsnettet, på regionalnettsnivå. Det at dette området forsyner viktige samfunnsaktører førte til at det ble vurdert som hovedprioritet. Det ble derfor utarbeidet planer med alternative løsninger i KSU 2016 inkludert relativt detaljerte samfunnsøkonomiske beregninger, understøttet av nettanalyser på regionalnettsnivå.
Utover våren 2016 ble det kjent at Statnett også ønsker å fornye sitt 132 kV sentralnett mellom Kvandal og Kanstadbotn. Framdrift og planer for dette korrelerte med HLK Netts planer for området, herunder planer for nye nedtransformeringer, og i løpet av 2017/2018 har dialogen med Statnett videreutviklet disse planene.
Forsvaret kom i løpet av 2017 med mer konkretiserte planer for den militære utbyggingen av Evenes flyplass, og har nå meldt et relativt stort samlet effektbehov med høye krav til forsyningssikkerheten til nettet. Med dagens nett vil HLK Nett verken kunne forsyne forsvaret med ønsket kapasitet eller ha tilstrekkelig forsyningssikkerhet. Per juni 2018 er det behovet til Forsvarsbygg og selve behovet for økt kapasitet og forsyningssikkerhet som gir HLK Nett størst tidspress til å finne en fullverdig nettløsning. Utbyggingen av Evenes ble vedtatt i Stortinget den 5. juni 2018, jfr sak Prop. 66 S (2017-2018). Investeringar i Forsvaret og andre saker.
I KSU 2016 ble det vurdert tre alternative løsninger for Evenesområdet i tillegg til nullalternativet som bestod i å skifte ut det eksisterende nettet 1:1.
1. Nullalternativ: Reinvestere dagens regionalnett og løsninger ved utløpt levetid
2. Alternativ 1: Reinvestere i to nye trafostasjoner 132/22 kV i Boltås og Niingen, demontere store deler av 66 kV-nettet (Kanstadbotn-Kilbotn-Otterå).
3. Alternativ 2: Ny 132kV linje fra Kvitnes til Boltås, ny trafostasjon Boltås 132/66/22 kV, reinvestere resterende 66 kV nett Ramsund – Boltås – Niingen.
4. Alternativ 3: Ny 132kV linje fra Kvitnes til Boltås, ny trafostasjon Boltås 132/22 kV, reinvestere deler av 66 kV nettet til 132 kV Ramsund – Boltås – Niingen.
KSU 2016 viste at alternativ 1 var det beste samfunnsøkonomiske løsningen. Sommeren 2017 igangsatte HLK Nett et forprosjekt for å utrede alternativene ytterligere. Det resulterte i rapporten Nettstruktur HLK NETT 2017-2025, DP01 Forprosjekt. Denne er tatt med som vedlegg 1 til konsesjonssøknaden. (Unntatt offentligheten)
Av de ovennevnte alternativene ble alternativ 1 på nytt den beste samfunnsøkonomiske løsningen. Alternativ 1 har lavest investeringskostnader i løpet av analyseperioden.
Sammenlignet med nullalternativet har alternativ 1 også fordeler av reduserte tapskostnader, avbruddskostnader samt drift- og vedlikeholdskostnader. Dette henger sammen med at en kan utnytte ny 132kV Kvandal - Kanstadbotn som bygges og unngår å bruke mye kostnader på reinvesteringer i 66kV ledningsanlegg.
Figur 3-1 Forenklet figur som viser dagens situasjon og fremtidig situasjon der Alternativ 1 er ferdig gjennomført. Det er ikke bestemt hvordan Niingen skal kobles til 132 kV ledningene, for denne figuren har en vist en løsning der kun ledningen Kvandal- Kanstadbotn er koblet til.
3.2 PLANLEGGING OG KONTAKTEDE INSTANSER 3.2.1 Utarbeidelse av overordnet systemløsning
Som en del av vurdering av ny nettstruktur i området, jfr vedlegg 1, har det vært kontakt med Statens Vegvesen i fm ny E10, Forsvarsbygg og kommunene.
3.2.2 Konsesjonssøknad
I forkant av konsesjonssøknaden er det sendt ut høringsbrev til følgende parter:
Statens Vegvesen Region Nord og Region Nord, Hålogalandsvegen,
Statnett
Sametinget
Roabat / Grovfjord reinbeitedistrikt
Nordland Fylkeskommune
Fylkesmannen i Nordland
Evenes kommune
En har fått svar fra følgende parter:
Statens Vegvesen
Statnett
Fylkesmannen i Nordland
Sametinget
På tidspunkt når høringsbrevene ble sendt ut, var det tenkt at ny stasjon skulle plasseres like ved Niingen kraftverk. Pga rasfare som ble avdekket, har HLK Nett flyttet plasseringen 500 meter lenger vest. Det er ikke sendt ut nytt høringsbrev etter at man har justert stasjonsplasseringen, slik at partene kan ha andre merknader til den nye plasseringen.
Nedenfor har en tatt oppsummering de innkomne svarene til den opprinnelige plasseringen.
Høringsbrev er tatt med som vedlegg 2, mens svarbrev er tatt med i sin helhet i vedlegg 3 og vedlegg 4:
Statens Vegvesen
Statens vegvesen hadde ingen merknader til Niingen transformatorstasjon.
Statnett
Statnett har underlagt svarbrevet sitt taushetsplikt etter energiloven § 9-3. jf. bfe § 6-2 og unntatt fra innsyn etter offentleglova § 13.
Oppsummert Statnett tar opp flere tekniske avklaringer til utforming til anlegget og tilkobling til linjer. De tar opp også begrunnelser for gjennomføring av prosjektet.
Fylkesmannen i Nordland
Etter det vi kan se vil ikke etableringen av en ny transformatorstasjon ved Niingen kraftverk ha virkning for de interessene Fylkesmannen skal ivareta. Vi har derfor ingen særskilte innspill til planen.
Sametinget
Etter vår vurdering av beliggenhet, omfang og annet kan vi ikke se at det er fare for at de omsøkte tiltak kommer i konflikt med automatisk fredete, samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til nevnte konsesjonssøknader.
3.3 ALTERNATIVE LØSNINGER SOM ER VURDERT, MEN IKKE OMSØKT 3.3.1 Stasjonsplassering
Opprinnelig vurderte HLK Nett en plassering av ny transformatorstasjon rett ved Niingen kraftverk. Dette er også angitt i Statnett sin konsesjonssøknad for ny 132 kV Kvandal – Kanstadbotn. På grunn av omfattende rasfare og komplisert å sikre området mot ras, har en valgt å gå vekk fra den plasseringen. Istedenfor har en sett på et område som ligger ca. 500 meter lenger vest.
Figur 3-2 Opprinnelig vurdert plassering og omsøkt plassering.
3.3.2 AIS/utendørs koblingsanlegg
Det er vurdert om en kunne bygge et AIS-anlegg (vanlig luftisolert utendørs koblingsanlegg). Et luftisolert 132kV koblingsanlegg krever større plass enn et GIS-anlegg.
Boltåsen transformatorstasjon med seks 132 kV felt og stasjonsbygg/sjakter krever et areal på 15 000 m² tomt, mens Niingen som GIS-anlegg krever 4300 m² tomt.
En ville ikke fått plass til et luftisolert koblingsanlegg uten at en måtte tatt i bruk Brattåsmyra som tomt. HLK Nett vil ikke etablere anlegg på Brattåsmyra av to årsaker:
Brattåsmyra er registrert som en viktig naturtype og som bør tas vare på.
Bygging av anlegg på myr krever større masseutskiftninger og økt byggekostnad.
3.3.3 Systemløsning
Ved Niingen går det to 132 kV ledninger. Det er 132 kV Kvandal – Kanstadbotn og 132 kV Kvandal – Kvitnes. Begge ledningene eies og drives av Statnett SF. Som beskrevet tidligere har Statnett en konsesjonssøknad inne om fornyelse av 132 kV Kvandal – Kanstadbotn.
Statnett har ingen planer om ombygging eller fornyelse av 132 kV Kvandal – Kvitnes.
Det er vurdert tre alternativer for tilkobling til Niingen transformatorstasjon til disse to ledningene. Det er:
Alternativ 1 – tilkobling til 132 kV Kvandal – Kanstadbotn
Alternativ 2 tilkobling til både 132 kV Kvandal – Kanstadbotn og 132 kV Kvandal – Kvitnes
Alternativ 3 tilkobling til 132 kV Kvandal – Kvitnes.
Bilde 3-1 Kraftledningene forbi Niingen. 132 kV Kvandal – Kvitnes lengst til høyre, så 132 kV Kvandal – Kanstadbotn. Tremaster er for 66 kV Niingen – Evensmark.
Det er flere forhold som vil påvirke valg av løsning, blant annet:
Driften av 22 kV distribusjonsnett under Niingen og Boltåsen.
Driften / lastflyten på transmisjonsnettet over Vestsnittet og produksjon fra Niingen kraftverk, der Niingen kraftverk kan avlaste forbindelsen, både i normal situasjon og i en feilsituasjon.
Produksjonsmønsteret til Niingen kraftverk inkl hensyn til marginaltap.
Valg av jordingsform til Sørnettet, jfr delkapittel 4.5.4, her vil det komme en avgjørelse i løpet av 2019 på valg av driftsform på Sørnettet.
Det som gjør at en ikke kan ta en endelig beslutning nå, er utredningen om valg av jordingsform i det overliggende nettet samt at en ikke har endelig oversikt over lastflyten med Niingen transformatorstasjon i drift. HLK Nett velger derfor å søke om tilkobling til begge ledninger, men at en endelig tilkoblingsløsning avklares i samråd mellom HLK Nett og Statnett når valg av jordingsform til Sørnettet er gjort.
Dersom en velger en løsning med å kun tilkoble en ledning, vil konsekvensen være positive i forhold til samfunn og miljø. Dette da det blir færre endemaster og kabler.
3.3.4 Plassering av kabelendemaster for 132 kV Kvandal – Kvitnes
Kabelendemaster til 132 kV Kvandal – Kanstadbotn er plassert slik at de er utenfor skrefarlige områder, jfr NGI sin skredfarevurdering i vedlegg 5.
Dersom en også skal koble til 132 kV Kvandal – Kvitnes til Niingen transformatorstasjon kan disse delvis komme innenfor skredsonen. Det er vurdert å plassere kabelendemastene til Kvandal – Kvitnes vest for Niingenveien for å unngå skrefarlig områder, men da kommer kabelendemastene i berøring med Brattåsmyra. Som beskrevet tidligere ønsker HLK Nett å unngå tiltak på denne myra.
3.4 KONSEKVENSANALYSER
Det er ikke utført egne konsekvensanalyser for Niingen transformatorstasjon.
Konsesjonssøknaden er basert på eksisterende informasjon samt utredninger som er gjort av Statnett som en del av ny kraftledning.
4. BESKRIVELSE AV ANLEGGET
4.1 BEGRUNNELSE
HLK Nett har gjort flere vurderinger av nettet i Evenes-området. Hele Evenes kommune, deler av Tjeldsund kommune og større deler av Skånland kommune har i tunglastperioder dårlig forsyningssikkerhet. Området forsyner videre viktige samfunnsaktører som er utsatt for økt risiko for utfall.
I KSU 2016 ble det vurdert tre alternative løsninger for Evenesområdet i tillegg til nullalternativet som bestod i å skifte ut det eksisterende nettet 1:1. Av disse vurderingene viste det seg at bygge nye 132/22 kV stasjoner på Boltåsen og Niingen samt sanere 66kV anlegg (og dermed unngå å bruke investeringer på å rehabilitere dette nettet), var det beste samfunnsøkonomiske alternativet. Disse ble videreutviklet i rapporten Nettstruktur HLK NETT 2017-2025, DP01 Forprosjekt, som bekreftet konklusjonen fra KSU 2016.
Niingen velges da det er behov for en nedtransformering i området, for å kunne levere stabil strømforsyning til kundene. Plasseringen er også veldig nært Niingen kraftverk og det er mye produksjon som skal ut på sentralnettet. Nærheten til kraftverket er en fordel med hensyn på nettap, forsyningssikkerhet og stabilitet.
4.2 BESKRIVELSE AV DET SOM SKAL BYGGES
Tegningen 303012-210 viser situasjonsplanen med løsning der begge ledningen er koblet til Niingen transformatorstasjon. Tegningen 303012-110 viser oversiktskart samt rigg og midlertidig deponiplass.
4.2.1 Stasjonsanlegg
Det skal settes opp et bygg på ca. 750 m². Fasadetegninger og 3D modell er vist i tegning 303012-520 blad 1-6. Plantegning av stasjonsbygget er vist på tegning 303012-510 (unntatt offentligheten). Bygget vil være ca. 10 meter høyt på det meste. Stasjonsbygget vil bygges i betong.
I bygget vil det være følgende rom
132 kV GIS-anlegg med plass til 6 felt
Transformatorsjakt for 30 MVA 132/22 kV transformator
22 kV koblingsanlegg
22 kV spole
Kontrollanlegg
Hjelpeanlegg.
Teknisk rom/ wc etc
HLK Nett vil etablere felles bygg for hele transformatorstasjonen og alt vil være under tak.
Dette er en vanlig løsning for tilsvarende stasjoner. Rommene vil etableres som egne brannceller. 22 kV og 132 kV kablene vil legges inn via kabelkjeller. Spesielt for 22kV kablene fra transformatoren til 22 kV koblingsanlegget er det en klar fordel med felles bygg
og kabelkjeller pga overføringsevnen til kablene er bedre enn dersom det må legges i kabelgrøft. På 22 kV kablene fra transformatorene vil det gå mye strøm.
4.2.2 132 kV Kabelanlegg
Det vil settes opp to kabelendemaster pr avgang. Plasseringen er vist på situasjonsplanene, mens skisse av kabelendemastene er vist på tegning 303012-300. Et bilde av kabelendemasten er vist nedenfor. Endemastene vil bli ca. 12 meter høye og bygges i stål.
Fra hver kabelendemast vil det legges to sett med 1200 mm² PEX 132 (170) kV som legges i kabelgrøft, jfr Figur 4-1. For 132 kV Kvandal – Kanstadbotn vil lengden på traseen være ca. 150 meter, mens for 132 kV Kvandal – Kvitnes vil lengden være ca. 100 meter. Traseen er vist på situasjonsplanen.
Kabelendemastene vil settes mot hverandre slik at Statnett kan loope gjennom ved behov.
Bilde 4-1 Kabelendemast, fra 132kV Rød - Jåberg i Vestfold.
Figur 4-1 Grøftesnitt for kabelanlegg - en avgang.
4.3 ANDRE ANLEGG 4.3.1 Adkomstveier
Det vil etableres to avkjørsler fra Niingeveien til stasjonstomten. Den ene avkjørselen er tenkt brukt i forbindelse med transformatortransport og vil ellers være stengt. Niingenveien kan måtte forsterkes/utbedres for anleggsfasen og transformatortransporten.
Bilde 4-2 Niingenveien
4.3.2 Masseuttak og massedeponi
En vil tilstrebe å oppnå massebalanse for prosjektet. Det vil ikke være noe behov for eget permanent masseuttak eller massedeponi. Ev masseoverskudd vil leveres til andre massedeponi.
Toppdekket vil lagres på et midlertidig deponi for å bli brukt til istandsetting. Dette er planlagt på nærliggende jorde, jfr tegning 303012-110.
4.3.3 Riggplasser
En søker om å ha riggplasser på nærliggende områder, jfr tegning 303012-110. HLK Nett sitt lagerbygg vil også brukes til lagring av materiell i anleggsfasen.
Bilde 4-3 Nedlagte anlegget til forsvaret. HLK Nett har overtatt lagerbygg til høyre.
Bygget til venstre tilhører grunneieren.
4.4 NØDVENDIG HØYSPENNINGS APPARATANLEGG
Det vil komme et innendørs 22kV anlegg på stasjonen og stasjonstransformator. Dette ligger under områdekonsesjonen til HLK Nett og er derfor ikke konsesjonssøkt.
4.5 SYSTEMLØSNING
4.5.1 Valg av transformatorytelse
Det vil installeres en stk 132/22 kV transformatorer med ytelse på 30MVA.
Ytelsen 30MVA gjenspeiler valgene i Boltåsen transformatorstasjon da Niingen skal fungere som N-1 stasjon for denne. Det er også tatt hensyn til generatoren til Niingen kraftverk på 18 MW.
4.5.2 Utforming av stasjonsanlegg
3D modell av anlegget er vist nedenfor. Det kommer et felles bygg for 132kV GIS-anlegg, 132/22 kV transformator, 22 kV anlegg, kontroll- og hjelpeanlegg. Utformingen av rommet for 132 kV GIS-koblingsanlegg er i henhold Statnetts standard. HLK Nett og Statnett vil ha separate rom for kontroll- og hjelpeanlegg.
Figur 4-2 3D modell av stasjonsbygget
4.5.3 132 kV kabelanlegg
Det søkes om å legge 1200 mm² PEX-kabler. For å kunne overføre mer enn ledningene må det legges to sett med kabler. Et sett 1200 mm² kan overføre rundt 1000 A, noe som er lavere enn overføringsevnen til 132 kV Kvandal – Kanstadbotn på 1400 A.
I detaljprosjekteringsfasen vil det ses på muligheten for å oppnå nok strømføringsevne med et sett kabler a 1600mm² eller 2000mm².
4.5.4 P-spole og jordingsform
Det pågår for tiden hos Statnett og de regionale netteiere en utredning og et prosjekt knyttet til endring av jordingsform i de overliggende nettet (kalt Sørnettet). I og med at dette arbeidet ikke er avklart må konsesjonssøknaden ivareta at ulike løsninger kan bli aktuelt.
Nærmere avklaringer knyttet til jordingsformen i Sørnettet vil antakelig komme i 2019.
Det vurderes i prosjektet om en skal etablere direktejordet eller spolejordet anlegg i området.
Det kan også være aktuelt med en kombinasjon av de to løsningene.
I prosjektet er det vurdert at HLK Nett kan måtte installere 132 kV spole på Boltåsen transformatorstasjon og ikke Niingen transformatorstasjon.
Stasjonen vil bygges eller klargjøres for drift med direktejordet nullpunkt, inklusive transformering.
4.5.5 Forsyningssikkerhet og spenningskvalitet
Tiltaket vil virke sterkt positivt på forsyningssikkerheten i Evenes-området. Niingen transformatorstasjon vil også bidra med redundans i system for andre stasjoner i distribusjonsnettet.
4.5.6 Tiltakets innvirkning på forventet forbruk og produksjon
Tiltaket er tilpasset forbruket som er i Evenes-området og produksjonen fra Niingen kraftverk på 18MW.
Niingen kraftverk er planlagt koblet til Niingen transformatorstasjon. Den korte avstanden fra Niingen kraftverk til transmisjonsnettet vil redusere marginaltapene og vil virke positivt for kraftverket og 132kV nettet.
4.5.7 Tiltakets innvirkning på eksisterende og fremtidig nettstruktur Tilkobling Niingen kraftverk
Det er forutsatt at Niingen kraftverk skal kobles seg til Niingen transformatorstasjon via en ny 22kV forbindelse. HLK Nett eier 69% av Niingen kraftlag og vil være med på prosjektet.
Sanering av 66kV anlegg
Når en har satt i drift Boltåsen og Niingen transformatorstasjon samt bygd om Ramsund transformatorstasjon, har en mulighet til å sanere store deler av 66 kV anlegget i området.
Det gjelder Tjeldsund og Evensmark transformatorstasjoner og tilhørende 66kV ledninger, jfr figur 3-1.
4.5.8 Andre tiltak i kraftsystemet som kan påvirke tidspunkt og gjennomføring Etablering av nye 132 kV Kvandal – Kanstadbotn kan påvirke tidspunkt og gjennomføring tiltaket. Dette dersom ny stasjon skal kobles til denne ledningen.
Samtidig med denne søknaden har HLK søknad inne for Boltåsen transformatorstasjon.
HLK ønsker ikke at disse bygges samtidig, men at en starter byggingen av Niingen etter Boltåsen.
4.6 SIKKERHET OG BEREDSKAP
Niingen transformatorstasjon vil bygges i henhold til Beredskapsforskriften klasse 2 anlegg.
Det vil være dobbel samleskinne og doble brytere på koblingsanlegget. Det vil også være doble strømtransformatorer per avgang samt en utforming av GIS anlegget som vil forhindre at en enkelt feil vil føre til stans av hele anlegget. Stasjonsbygget vil ha alarm for å registrere innbrudd og brann. Kontrollanlegget vil EMP-sikres i henhold til kravene i Beredskapsforskriften.
Kabelendemastene vil bygges slik at Statnett kan loope gjennom ledningene dersom det skal være behov for det i fremtiden.
Det vil bygges et 132 kV GIS-anlegg. HLK Nett er medlem av REN. REN har startet et prosjekt med å etablere en felles beredskapsorganisasjon for 132 kV GIS-anlegg. HLK Nett vil være med på dette for å sikre beredskap ved feilretting i ekstraordinære situasjoner.
Statnett har også beredskap for 132 kV GIS-anlegg.
4.7 SIKKERHET MOT FLOM OG SKRED
NGI har på oppdrag for HLK Nett vurdert skredfaren ved Niingen i Bogen hvor det planlegges en ny transformatorstasjon. Bakgrunnen for oppdraget er at deler av området er avmerket som aktsomhetsområde for skred på NVEs aktsomhetskart. Rapporten er tatt med som vedlegg 5.
HLK Nett har definert at oppdraget er å vurdere skredfaren og finne mulig plassering av trafo som tilfredsstiller TEK17 skredkrav for sikkerhetsklasse S2 og flomkrav for sikkerhetsklasse F2. Dette betyr at trafoen skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred med største nominelle årlige sannsynlighet på 1/1000 og flom med største nominelle årlige sannsynlighet på 1/200.
NGI vurderer at hele arealet innenfor den svarte linjen i figurene nedenfor tilfredsstiller TEK17 skredkrav for sikkerhetsklasse S2 (skred) og F2 (flom) som er sikkerhetskravet for trafoen.
Figur 4-3 Utklipp fra figur 6.1 til rapporten fra NGI.
Grønt er områder som er utsatt for skredfare.
Stasjonsbygget er plassert utenfor området som er utsatt for skredfare og flomfare.
Kabelendemastene for 132 kV Kvandal – Kanstadbotn er også utenfor fareområdet, mens ev. kabelendemaster 132 kV Kvandal – Kvitnes vil kunne bli noe berørt av rasfare.
Bilde 4-4 Elva Rognåa.
4.8 GRUNNFORHOLD
I databasen til NGU er grunnforholdene registrert som morenemasser. Det er observert fjell i dagen like ved elva Rognåa. Området ligger under marin grense.
Figur 4-4 Grunnforhold, jfr NGU sin kartdatabase.
4.9 TEKNISK/ØKONOMISK VURDERING
I rapporten som er tatt med som vedlegg 1 er det utført omfattende vurdering av utbedring av nettet og forskjellige løsninger. Fire løsninger ble vurdert og beregnet. Av disse kom alternativ 1 frem som det beste. Alternativ 1 innebærer følgende:
Investere i to nye trafostasjoner 132/22 kV i Boltås og Niingen og demontere store deler av 66 kV-nettet (Kanstadbotn-Kilbotn-Otterå-Evenesmark-Niingen) når behovet for 66 kV er borte.
Niingen transformatorstasjon er kostnadsberegnet til 60 millioner kroner. Imidlertid må Niingen transformatorstasjon sees i sammenheng med de andre investeringer som må gjøres i regionalnettet. Som en del rapporten i vedlegg 1 er det også utført beregninger av kostnader, tap, drift og vedlikeholdskostnader for alle tiltakene samlet.
Investeringskostnader
Investeringskostnader tar utgangspunkt i kostnadskatalogen fra Planbok 2005 (middels forhold), oppjustert til dagen kostnadsnivå basert på erfaringer. I tillegg er det gjort individuelle vurderinger for hver anleggsdel for å legge til kostnader for bl.a. planlegging, konsesjonsarbeid/forelegging, erverv av rettigheter til grunn, kontrahering, terrengtillegg og evt. rivekostnader.
Restverdi for anlegg hensyntas ved å beregne samlet nåverdi av hvert enkelt anleggs restverdi ved analyseperiodens slutt.
Tapskostnader
Tapsbetraktninger er gjort i forprosjektet for sentrale endringer i de ulike løsningene. Det har vært fokus på hendelser som påvirker tapene nevneverdig. Tapsreduksjoner som følge av investeringer i distribusjonsnettet der reduksjonene ikke utgjør noen forskjeller for de ulike alternativene er derfor utelatt i betraktningen.
Drift- og vedlikeholdskostnader
For drift- og vedlikeholdskostnader er det for eldre nettanlegg lagt inn 1,5 % av nyverdi som årlige kostnadsgrunnlag. Tilsvarende for eldre stasjonsanlegg er det lagt inn 2 % årlige kostnader til drift og vedlikehold. I beregningsmodellen er det fokusert på endringskostnader, ved reinvesteringer reduseres drift- og vedlikehold med 50 % for aktuelle anlegg, for nyinvesteringer legges det til 50 % av drift- og vedlikehold for eldre anlegg og for anlegg som saneres reduseres drift- og vedlikehold med 100 %.
KILE-kostnader/avbrudd
KILE-beregninger er utført for kritiske forsyningsanlegg til Lødingen og Evenesområdet med fokus på hvilken risiko dagens nettløsning utgjør. Det er videre gjort antagelser for hvor mye hvert nettiltak i de ulike case betyr med tanke på årlig reduksjon av risiko/avbruddskostnader
Sammendrag av beregningene fra Nettstruktur HLK NETT 2017-2025, DP01 Forprosjekt er vist i tabellen på neste side.
Tabell 4-1 Samfunnsøkonomiske beregninger
Tallene for drift/vedlikehold, tap, avbrudd og restverdi er negative i tabellen. Dette da investeringene vil virke positiv på disse fire forholdene. Nyere anlegg gir lavere kostander til avbrudd, drift og vedlikehold. Endringer i tap for alternativ 0 er kr 0, da en ikke endrer systemløsningen.
Som en del av forprosjektet har en også beregnet endring i effektivitet for regionalnett med og uten anleggsbidrag fra Forsvaret. For disse vurderingene er det brukt verktøyet Adaptiv 2018. Adaptiv er et beregningsverktøy for nettselskapers inntektsramme, verktøyet kan brukes til å vurdere hvilke utslag investeringer potensielt kan føre til i inntekstrammereguleringen, og videre hvilke endringer dette gjør i effektiviteten til nettselskap. Verktøyet tar utgangspunkt i data fra NVE, samt NVEs DEA-modell.
Beskrivelse Alt 0 Alt 1 Alt 2 Alt 3
Investeringskostnader HLKN over perioden kr 404 455 kr 242 999 kr 304 085 kr 340 630 Nåverdi kostnader kr 271 511 kr 196 818 kr 232 333 kr 263 488 Nåverdi drift og vedlikehold ‐kr 29 987 ‐kr 39 258 ‐kr 27 483 ‐kr 21 635
Nåverdi tap kr 0 ‐kr 36 717 ‐kr 41 039 ‐kr 41 039
Nåverdi avbrudd ‐kr 6 847 ‐kr 24 735 ‐kr 11 248 ‐kr 13 604
Nåverdi restverdi ‐kr 23 297 ‐kr 12 613 ‐kr 16 554 ‐kr 17 335
Nåverdi totalt kr 211 380 kr 83 495 kr 136 009 kr 169 874
5. VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN
5.1 AREALBRUK 5.1.1 Arealbehov Arealbehovet er følgende:
Stasjonstomt 4 300 m²
Kabelanlegg fra endemast til stasjonstomt:
132 kV Kvandal - Kanstadbotn 600 m² 132 kV Kvandal – Kvitnes 400 m²
Det er i all hovedsak gran og bjørkeskog i området der transformatorstasjonen og kabelanlegget kommer.
5.1.2 Forhold til andre offentlige og private planer etter Plan og – Bygningsloven Området er i arealplanen til Evenes kommune satt av til LNF-område.
Figur 5-1 Utklipp fra arealplanen til Evenes kommune.
5.2 BEBYGGELSE OG BOMILJØ
Avstanden fra til nærmeste bolighus fra transformatorstasjonen er ca. 170 meter.
Bebyggelse og bomiljø vil i liten grad bli berørt av tiltaket.
Det anses ikke behov for å gjøre noen egen støyberegning av tiltaket, da avstanden til transformatoren minst 170 meter og den er innendørs.
I samme området som anlegget skal etableres er det et nedlagt lageranlegg til Forsvaret. Det består av et stort lagerbygg og fire mindre bygg. HLK Nett har overtatt det store lagerbygget, mens de andre byggene tilhører grunneieren. Tiltaket vil ikke ha noen konsekvenser for lagerbyggene.
5.3 INFRASTRUKTUR OG BIANLEGG
Det vil etableres avkjørsler fra Niingenveien inn til transformatorstasjonen.
Transformatorstasjonen vil kobles til eksisterende vannledninger som er i nærheten. For avløp en fungere retningslinjene til Evenes kommune. Det legges opp til lukket tank for kloakk, mens for gråvann vil renses via sandfilter.
5.4 FRILUFTSLIV OG REKREASJON
På motsatt side av Niingenveien i forhold til omsøkt plassering er det starten på tursti som går oppover fjellet. Ved denne er det også en parkeringsplass for turgåere. Det omsøkte anlegget vil ikke påvirke bruken av området til friluftsliv. I anleggsperioden vil en ta hensyn til turgåere. Parkeringsplassen til turgåere vil ikke benyttes i anleggsperioden.
5.5 LANDSKAP OG KULTURMINNER
Det er i Riksantikvarens database Askeladden ikke registrert noen kjente automatiske fredede kulturminner i eller ved den omsøkte plasseringen.
5.6 NATURMANGFOLD 5.6.1 Brattåsmyra
Rett nedenfor det omsøkte tiltaket ligger Brattåsmyra. Det er en åpen intermediær og rikmyr i lavlandet. Lokaliteten har en klar verdi som viktig - B. Innslaget av flere sjeldne og kravfulle arter, inkludert en rødlisteart, gir begrunnelse for dette. Siden det finnes en del rikmyr i distriktet, vurderes det derimot ikke som riktig å sette verdien enda høyere.
På noen flate til svakt hellende partier mot sør på begge sider av elva Rognsåa er det her dannet en del myr. Lokaliteten grenser stort sett skarpt til fastmark på alle kan-ter, men lokalt er det diffuse overganger til fuktig skog. Av arronderingsmessige årsaker er mindre partier med fastmark inkludert i lokaliteten. Det er tydelig ganske kalkrik mark her, med glimmerskifer og kalkstein i berg-grunnen. Det er mest løsmasser rundt myra, trolig delvis marine avsetninger. Ei mindre elv skjærer gjennom lokaliteten. På vestsida er det flere kildepregede fukt-sig, dels i overgang mot fuktskog (det er også ei og anna kilde på østsiden opp mot skogkanten).
Det omsøkte tiltaket vil ikke medføre inngrep i Brattåsmyra.
5.6.2 Fløya
Vest for omsøkt tiltak ligger Fløya, en bjørkeskog med høgstauder. Lokaliteten har en klar verdi som viktig - B. Innslaget av flere kravfulle, mindre vanlige arter forsvarer dette. Det er et potensial for flere sjeldne og kanskje rødlistede arter her, noe funn av fuglereir (NT) i lia litt lenger øst viser, og en kan ikke helt utelukke at verdien kan oppjusteres ved supplerende undersøkelser.
Her er det ei bratt, sørvendt lauvskogsli under noen store berghamre. Lokaliteten avgrenses mot antatt fattigere skog (ikke sjekket) på oversiden av berghamrene, dels mot elva i nedkant, samt mer diffust mot gradvis fattigere skog i øst og vest. Det er mulig lokaliteten kan forlenges lenger mot vest. Berghamrene er sannsynligvis primært kalkspatmarmor, og det ligger også store steinblokker nede i lia av antatt samme bergart. Rasmarkene under berget har ellers trolig en del glimmerskifer. Området er soleksponert og har utvilsomt godt lokalklima. Lengst nede i lokaliteten er det overgang mot mer finkornede løsmasser, kanskje rester av marine avsetninger, med enkelte fuktsig.
I bergveggene og Fløyskaret vokser fjellplanter som rødsildre, gulsildre, rynkevier, bergstarr, fjellbakkestjerne, bergveronika og flekkmure. Her ble også mer varmekjære kalkskrentarter som rødflangre og kalktelg funnet spredt. Den frodige høgstaudeskogen har innslag av varmekjære arter som skogsvinerot og tyrihjelm, sammen med andre typiske høgstauder som firblad, linesle, strutseving, skogstjerneblom, turt, rips, kranskonvall, myskegras, hundekveke og trollbær. På rikbarkstrær vokser spredt med skrubbenever, grynvrenge, glattvrenge og stiftfiltlav.
Det omsøkte tiltaket vil ikke medføre inngrep i bjørkeskogen.
5.6.3 Rødlistede arter
I artsdatabanken er det ikke registrert innenfor det omsøkte området.
5.7 ANDRE NATURRESSURSER
I anleggsfasen vil en bruke eksisterende jorde til midlertidig deponi. Det fører til redusert grasproduksjon når byggeprosjektet pågår.
5.8 REINDRIFT
Tiltaket berører Roabat / Grovfjord reinbeitedistrikt. Grovfjord rbd. ligger både i Troms og Nordland og omfatter hele Skånland og Evenes kommune, samt deler av Narvik, Tjeldsund og Gratangen kommuner. I øst grenser distriktet mot Gielas rbd. og grensen går ved E6.
Ellers grenser distriktet mot sjø i nord, sør og vest. Grovfjord rbd. består av to driftsenheter som drives mer eller mindre sammen. Dette distriktet er et helårsdistrikt og reintallet i driftsåret 2015/2016 var på 367 dyr (Landbruksdirektoratet, 2016). Distriktet disponerer ca.
1000 km² til netto beiteareal.
På geonorge.no er områdene ikke registrert brukt til reindrift, jfr figurene nednefor.
Figur 5-2 Utsnitt fra geonorg.no og beiteområdet ved Niingen.
5.9 SAMFUNNSINTERESSER
Etablering av Niingen transformatorstasjon og de andre tiltakene til HLK Nett vil bidra positivt på samfunnsinteressene. Det vil legge til rette for å sikre den anstrengte forsyningen i Evenesområdet inkludert flyplassen, ny europavei og annen næringsvirksomhet.
5.10 LUFTFART OG KOMMUNIKASJONSSYSTEMER
Niingen transformatorstasjon vil ikke ha noen konsekvenser for luftfart og kommunikasjonssystemer.
5.11 UTSLIPP OG FORURENSNING
Det vil ikke komme noe forurensning fra transformatorstasjonen.
Det vil etableres oljeberedskap for sjaktene.
6. AVBØTENDE TILTAK
En anser det ikke er behov for noen avbøtende tiltak.
7. OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK
Niingen kraftlag må bygge om trafoen/koblingsanlegg på kraftverket slik at det kobles til 22 kV anlegget på Niingen. Utover det er ikke behov for andre offentlig eller private tiltak
8. INNVIRKNING PÅ PRIVATE INTERESSER
8.1 GENERELT
Gjennomføringen av prosjektet krever at det avstås nødvendig areal og rettigheter for etablering av ny transformatorstasjon med adkomstvei. Det kan også oppstå behov for rettigheter til føringsvei for vann- og avløpsrør, fiber.
8.2 ERSTATNINGSPRINSIPP
HLK Nett vil gjennom forhandlinger med berørte grunneiere forsøke å komme frem til en minnelig løsning om avståelse av areal og nødvendige rettigheter.
Erstatningene som tilbys ved minnelige forhandlinger vil ta utgangspunkt i verdsettingsprinsipper brukt ved ekspropriasjon. Dette for å sikre en likebehandling av grunneiere som blir berørt av infrastrukturutbygging som herværende tiltak. En avståelse av grunn til transformatorstasjon må gi netteier den fulle råderett over nødvendig areal som skal fradeles som en egen eiendom som netteier skal eie og være hjemmelshaver til.
Det vil også være nødvendig å sikre nødvendige rettigheter og areal for adkomst til den nye eiendommen som ivaretar netteiers behov.
8.3 KONTAKT MED GRUNNEIERE
HLK Nett har vært i kontakt med grunneiere om planene.
8.4 BEKREFTELSE PÅ MINNELIGE AVTALER
Bekreftelser på minnelige avtaler vil ettersendes direktoratet når disse er inngått.
8.5 GRUNNEIERFORHOLD FOR TRANSFORMATORSTASJONENE
Det er pr september 2018 registrert følgende hjemmelshaver for de berørte eiendommene.
Stasjonstomt / rigg
Gnr 23 Bnr 5 Yngve Johan Hansen
132 kV kabelanlegg/kabelendemaster Gnr 23 Bnr 49 Leif Per Rekstad
Gnr 23 Bnr 57 Geir Solvang og Anita Moen Midlertidig deponi
Gnr 23 Bnr 40 Jack Arvid Lambertsen
