Hemne kommune Kommunebilde 2017

(1)

Kommunebilde 2017 Hemne kommune

Et grunnlag for dialog mellom Hemne kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

15.03.2017.

(2)

1 Innledning og dialogtema

De kommunespesifikke kommunebildene er, sammen med Kommunestatistikken og Fylkesmannens samordnede kommunebesøk, viktige elementer i dialogen mellom fylkets kommuner og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. De gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunene i fylket enkeltvis, både for kommunen som helhet og for hvert enkelt tjenesteområde. Bildene utformes i forbindelse med Fylkesmannens samordnede kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Det vil si én gang i løpet av valgperioden.

Etter en innledning om hensikten med kommunebildet listes det opp tema som Fylkesmannen ut fra et bredt samfunnsperspektiv ønsker dialog om under det samordnede kommunebesøket.

Den øvrige delen av kommunebildet er inndelt i kapittel etter tema under følgende overskrifter:

1 Innledning og dialogtema 2

1.1 Dialogtema 3

2 Befolkning og samfunn 4

3 Økonomi og struktur 6

3.1 Økonomi og økonomistyring 6

3.2 Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid 7

4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 9

4.1 Folkehelsearbeid 9

4.2 Kommunale helse- og omsorgstjenester 10

4.3 Sosialtjenesten i NAV 12

4.4 Integrering og bosetting av flyktninger 13

5 Oppvekst, barnehager og opplæring 15

5.1 Barnehager 15

5.2 Grunnskoleopplæring 16

5.3 Barnevern 17

6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift 18

6.1 Arealdisponering 18

6.2 Jordbruk 19

6.3 Landbruksbaserte næringer 20

6.4 Skogbruk 20

6.5 Naturforvaltning 22

6.6 Klima og forurensning 23

7 Samfunnssikkerhet og beredskap 25

Hvert delkapittel er inndelt på følgende måte:

 Fylkesmannens fokusområder - konkret og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunene og øvrige forhold Fylkesmannen har hatt og har fokus på i sin dialog med kommunene i fylket.

 Fylkesmannens bilde av kommunen - kort oppsummert kommunens status,

utfordringer og muligheter sett i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold.

 Sentrale problemstillinger - dette er problemstillinger Fylkesmannen har fokus på, men hvor ikke alle er prioritert som dialogtema under kommunebesøket.

Kommunestatistikken er et hefte publisert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som har til hensikt å visualisere utvalgte demografiske data og en overordnet status av forvaltningen og tjenesteproduksjonen i kommunene i Sør-Trøndelag. Heftet som utgis to ganger i året, ca. 1.

april og ca. 15. august, bygger i hovedsak på data fra KOSTRA.

Forsidebilde: Fotograf Kristoffer Selbekk Hille

(3)

1.1 DIALOGTEMA

Med bakgrunn i kommunebildet og ut fra et bredt samfunnsperspektiv, ønsker Fylkesmannen en konstruktiv dialog med kommunen om følgende overordnede spørsmål under det

samordnede kommunebesøket:

Hemne kommune – tyngdepunkt i grenseland?

1. Hvordan vurderer Hemne sine fortrinn og muligheter som regionalt tyngdepunkt, og hvordan vil den nye kommunen bygge videre på disse fortrinnene?

2. Hvordan sikre involvering, lokaldemokrati og utvikling i alle deler av den nye kommunen?

3. Hvordan vurderer kommunen potensialet for samarbeid med nye og gamle nabokommuner?

4. På hvilken måte vil kommunen ivareta og utvikle sin «mestringsstrategi» i arbeidet med å skape et godt samfunn for alle innbyggere?

Fire elementer er viktige bærebjelker i kommunens rolle som samfunnsaktør og vil være sentrale dialogtemaer under kommunebesøket:

Samfunnsutvikling Tjenester

Myndighetsutøver Demokrati

(4)

2 Befolkning og samfunn

Befolkning og demografi

Det var ved inngangen til 2016 registrert 4 260 innbyggere i Hemne kommune. Dette utgjorde ca 1,4 % av fylkets innbyggere. Beregnet folkemengde ved utgangen av 2016 er 4 228, noe som gir en beregnet befolkningsnedgang på 32 innbyggere i 2016.

I 2015 hadde kommunen en befolkningsvekst på 6 innbyggere, noe som tilsvarte en prosentvis økning på 0,14 %. Til sammenligning hadde fylket og landet som helhet en befolkningsvekst på hhv. 1,07 % og 0,93 %. Kommunen hadde den 16. største prosentvise veksten i fylket i 2015. Den siste 10-årsperioden (t.o.m. 2015) har kommunen hatt en befolkningsnedgang på 33 innbyggere og en befolkningsøkning på 28 i siste halvdel av denne perioden. Den

prosentvise nedgangen for hele 10-årsperioden (-0,8 %), er den 9. største i fylket.

Kommunen hadde i 2015 et fødselsunderskudd på 9 personer som tilsvarer 0,21 % av folkemengden, og dermed det 9. høyeste fødselsunderskuddet i fylket prosentvis. Fylket og landet som helhet hadde et fødselsoverskudd på hhv. 0,44 og 0,35 %.

Kommunen hadde i 2015 en netto innvandring fra utlandet på 114 innbyggere, hvorav 121 innvandret til kommunen og 7 utvandret fra kommunen. Dette tilsvarte 2,68 % av

kommunens folkemengde. Til sammenligning hadde fylket og landet som helhet en netto innvandring på hhv. 0,45 % og 0,58 %. I tillegg flyttet det 100 innbyggere til kommunen fra andre steder i landet, mens 200 flyttet fra kommunen. Det var således en netto utflytting fra kommunen på 100 innbyggere, noe som tilsvarte 2,35 % av kommunens folkemengde. Fylket som helhet hadde en netto innflytting på 0,18 %.

Sammenlignet med landet som helhet hadde kommunen ved utgangen av 2015 en lavere andel innbyggere 0-5 år, marginalt lavere andel 6-15 år, høyere andel 16-24 år, noe lavere andel 25-66 år og vesentlig høyere andel 67-79 år og 80 år og over.

Figuren under viser SSB sin befolkningsframskriving fra 2016 for Hemne kommune

sammenlignet med tilsvarende framskriving for fylket som helhet. Det er MMMM-alternativet, med middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring, som er lagt til grunn.

Med bakgrunn i MMMM-alternativet anslås antallet innbyggere i arbeidsfør alder (20-66 år) i kommunen i forhold til antallet innbyggere 67 år og over, å gå ned fra 3,1 i 2016 til 2,5 i 2028.

Sør-Trøndelag uten Trondheim 2016 2016-2017 2016-2028 2016-2017 2016-2028

2016-2017 (%) 2016-2028 (%)

1,1 11,3

0,4 11,1

0,1 8,5 -2,1 -3,8 1,3 8,2 2,8 23,7

0,8 43,8 Befolkningsframskriving per 2016 (MMMM-alternativet), Kilde: SSB

-0,4

45,1 15,6 1,2 -18,1

-0,8 18,7

-0,9 1,4 0,8 -5,0 -3,4 -1

106

86

30

-47

-4

50

-2

8

20

-13

-17 herav 0-5 år

235

553

2 438

259

507

268

herav 80 år og eldre herav 67-79 år herav 20-66 år herav 16-19 år herav 6-15 år

Hemne

Folkemengde 1. januar (MMM-alternativet) 4 260 -5 221 -0,1^-0,1 5,2 -0,4

-3,4 -5,0

0,8 1,4 -0,9

5,2 18,7 -0,8

-18,1

1,2 15,6

45,1 2016-2017 2016-2028

(5)

Attraktivitet og lokal vekstkraft

NHOs Kommune-NM 2016 rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommunal økonomi (tallgrunnlag fra 2015). Hemne kommune ble rangert som nummer 164 og kategorisert blant de nest beste i landet totalt sett (161 i 2015). Kommunen ble videre rangert blant de beste på kompetanse, blant de nest beste på næringsliv og kommunal økonomi, som middels på

demografi og blant de nest dårligste på arbeidsmarked.

Arbeidsmarked

I 2015 var det 1 937 sysselsatte personer med arbeidssted i kommunen. Det tilsvarer en sysselsettingsandel på 71,8 % av arbeidsstyrken. Landsgjennomsnittet lå på 74,0 %. Andelen sysselsatte i privat sektor og offentlige foretak utgjorde samme år 71,4 % av de sysselsatte i kommunen. Landsgjennomsnittet lå på 68,3 %. Tabellen under viser den andelsmessige fordelingen av arbeidsplasser fordelt på bransje i kommunen.

I følge NAV var det ved utgangen av januar 2017 registrert 54 helt ledige i kommunen. Dette tilsvarte 2,6 % av arbeidsstyrken. Til sammenligning, var 3,2 % av arbeidsstyrken i landet helt ledig på samme tidspunkt.

Per 3. kvartal i 2016 var det registrert 88 arbeidstakere bosatt i kommunen med legemeldt sykefravær (SSB). Dette tilsvarte 4,7 % av arbeidstakerne i alt (3,9 % når justert for gradert sykemelding). Sykefraværsprosenten for både fylket og landet var på samme tidspunkt 5,2 %.

Sammenlignet med 3. kvartal 2015, gikk antallet arbeidstakere med legemeldt sykefravær ned med 20 arbeidstakere.

Ved utgangen av 2016 mottok 341 av kommunens innbyggere uføretrygd (NAV). Dette

tilsvarte 13,4 % av befolkningen i aldersgruppen 18 til 67 år. Tilsvarende tall for fylket var 9,4

% og landet som helhet 9,5 %. Sammenlignet med utgangen av 2015 gikk antallet mottakere av uføretrygd i kommunen ned med 8.

Sårbarhetsindeksen

Sårbarhetsindeksen, som er utarbeidet av Telemarksforskning (2012), sier noe om hvor sårbart næringslivet i kommunene er ved å kombinere tre indikatorer – hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkedsintegrasjon. Trondheim er den minst sårbare

kommunen i fylket, med en indeks på 1,8 og Frøya den mest sårbare, med en indeks på 57,5.

Gjennomsnittet for landet er på 17,2 mens Sør-Trøndelag med og uten Trondheim er på hhv.

18,5 og 19,2. Kommunene rundt Trondheim ligger på en indeks på under 10, mens de fleste distriktskommunene ligger på en indeks mellom 20 og 30. Hemne kommune har en indeks på 20,1.

Bransje Andel

Jord/skogbruk/fiske 11,9 %

Industri og olje 17,4 %

Byggevirksomhet 9,0 %

Varehandel 10,4 %

Overnatting og servering 1,2 %

Offentlig administrasjon 5,0 %

Undervisning 8,4 %

Helse-sosial 18,5 %

Tjenester 18,2 %

Kilde: SSB, 4. kvartal 2015

(6)

3 Økonomi og struktur

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til økonomi og økonomistyring samt interkommunalt samarbeid.

3.1 ØKONOMI OG ØKONOMISTYRING Fylkesmannens fokusområder

 Økonomisk status og bærekraft.

 Økonomistyring.

Fylkesmannens bilde av kommunen

Økonomisk oversikt for driftsregnskapet i KOSTRA (konsern) viser at Hemne kommune i 2015 hadde en omsetning (driftsinntekt) på 349,1 mill. kr og et mindreforbruk (overskudd) på 8,3 mill. kr. Kommunen hadde en netto bruk av avsetninger på 1,1 mill. kr, og herav ingen overføring til investeringsregnskapet.

Driftsresultat

For at kommunene skal ha god handlefrihet og for at kommunenes samlede formue (real- og finansformue) ikke skal reduseres, bør netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på makronivå over tid ligge på minimum 1,75 % (trappet ned fra 3,0 % i perioden 2009-2013 på grunn av endringer i føringen av mva-kompensasjon). KOSTRA (konsern) viser at kommunen hadde et driftsresultat på 2,1 % av driftsinntekten i 2015. Kommunen har hatt et driftsresultat på/over den anbefalte minimumsverdien i kun 4 av de siste 10 årene og et gjennomsnitt på 0,6 % for de siste 5 årene.

Skatteinngang og utgiftsbehov

Skatteinngangen per innbygger var i 2016 på 80,2 % av landsgjennomsnittet (80,8 % i 2015) og dermed kun marginalt under fylkesgjennomsnittet på 83,8 %. Kommunen er i

inntektssystemet for 2017 beregnet til å være 4,53 % «dyrere» å drive enn

gjennomsnittskommunen i landet og 0,26 prosentpoeng «rimeligere» enn i 2016. Kommunen har eiendomsskatt i hele kommunen med en generell skattesats på 7,0 promille.

Lånegjeld

Kommunens netto lånegjeld som andel av driftsinntektene har siden toppunktet i 2007 til utgangen av 2015 gått ned fra 73,5 % til 37,3 %, slik at kommunens andelsmessige lånegjeld ved utgangen av 2015 var vesentlig lavere enn både gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 2), fylkesgjennomsnittet (ekskl. Trondheim) og

landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo). I 2015 ble 72,3 % av investeringene finansiert ved bruk av lån og kommunens renteeksponering oppgitt til å være negativ (-10 %).

Soliditet og likviditet

Kommunenes soliditet og økonomiske buffer (disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene), som de siste 5 årene har ligget mellom 7,4 og 9,4 %, var ved utgangen av 2015 på 7,4 %.

Dette er vesentlig høyere enn gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 2) på 5 %. Selv om kommunens likviditet (arbeidskapital i prosent av driftsinntektene) de siste 5 årene er blitt betydelig redusert, var den ved utgangen av 2015 på 21,9 %. Dette er

vesentlig over gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 2) på 14,9 %.

Enhetskostnader

I forhold til gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 2) lå kommunens enhetskostnader for de ulike sektorene i 2015 høyere for barnehagetjenesten, marginalt høyere for grunnskoletjenesten og vesentlig lavere for kommunehelsetjenesten. Det ble ikke publisert tall for enhetskostnaden i hverken pleie- og omsorgstjenesten eller

(7)

barnevernstjenesten for kommunegruppene i 2015, men kommunens enhetskostnad i disse to tjenestene lå henholdsvis vesentlig lavere og høyere enn landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo).

Revisors beretning

Revisor har ingen merknader til kommunens regnskap i sin beretning.

Økonomistyring

Kommunen har ikke vært registrert i ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll).

Selv om kommunens netto driftsresultat de siste 5 årene har ligget godt under det anbefalte minimumsnivået (i makro) og kommunens likviditeten de siste 5 årene er betydelig redusert, har Fylkesmannen inntrykk av at kommunen har god styring og kontroll med kommunens økonomi.

Søknadsskjønn

Kommunen er gjennom søknadsskjønnet i perioden 2015-2017 tildelt midler til følgende prosjekter, tiltak eller forhold i egen kommune.

År Prosjekt/tiltak Beløp

2015 Særskilte utfordringer knyttet til langvarig opphold i asylmottak samt

minoritetsspråklige elever i skolen 800 000

Sentrale problemstillinger

1. Hvordan vil kommunen kommentere kommunens resultat for regnskapsåret 2016?

3. Hva anser kommunen selv som de største økonomiske utfordringene i årene som kommer og hvordan møter kommunen disse for å opprettholde handlingsrom og økonomisk bærekraft?

4. Hva er status på kommunens bygningsmasse?

3.2 KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID Fylkesmannens fokusområder

 Stortinget har vedtatt en kommunereform som innebærer at alle landets kommuner skal avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner.

 Kommunenes vedtak og Fylkesmannens tilråding er sendt til Kommunal –og

moderniseringsdepartementet, som vil fremme proposisjon til Stortinget før påske.

Stortinget behandler saken våren 2017.

Hemne ble opprettet som egen kommune i 1838. Heim ble skilt som egen kommune i 1011, Vinje og Snillfjord i 1924. Hemne ble sluttet sammen med deler av Vinje og Heim 1.1.1964.

Fylkesmannen mener at Hemne har arbeidet meget godt med kommunereformen. Kommunen har vurdert seg selv opp mot målene for reformen og kriteriene for god kommunestruktur. Det ble tidlig fra kommunes side tatt initiativ både til dialog med nabokommuner, og med egne innbyggere. Fylkesmannen ser at det også kunne ha vært ønskelig med et kunnskapsgrunnlag og mer dialog i forhold til Orkdalsalternativet, men det lot seg ikke gjøre. Det er gjennomført utredninger og inngått intensjonsavtaler med nabokommuner. Fylkesmannen mener

innbyggerdialogen har vært gjennomført på en meget tilfredsstillende måte, hvor de ulike grupperingene i kommunen er blitt inkludert gjennom hele prosessen.

Hemne har argumentert med at de ønsker en sterk kommune som kan danne et sterk

tyngdepunkt, som kan være robust både på tjenesteutvikling og ha kraft i samfunnsutvikling.

Hemne ønsker å skape kraft i kommunen selv, samtidig som en ny kommune må være god på

(8)

å samspille med sterke miljøer både vestover mot Hitra/Frøya, sørover og inn mot Trondheim.

Hemne mener at sammenslåing med Halsa og deler av Snillfjord vil gi en vekstkraftig kommune, men at løsningen ville blitt enda sterkere om Aure ble med. Fylkesmannens tilråding understøtter Hemne i denne vurderingen.

Hemne deltar i Orkdalsregionen, som hovedsakelig har fokus på utviklingsarbeid (nå strategisk næringsplan) og samferdselsspørsmål. Det er i flere omganger gjort forsøk på å etablere mange regionale samarbeidsløsninger i Orkdalsregionen, uten å lykkes. Det er imidlertid samarbeid på helseområdet gjennom SIO og LIO, og Hemne deltar her. Hemne har ellers en rekke bilaterale samarbeidsordninger bl.a. med Snillfjord.

I følge kartlegginger fra NIVI Analyse, økte Hemne fra 24 samarbeidsordninger i 2009 til 31 i 2013 (de var da på 13. plass i fylket).

1. Hva skal til for at Hemne, Halsa og deler av Snillfjord, utvikler seg til et tyngdepunkt i sør-vestlige del av nye Trøndelag?

2. Hvordan ser Hemne på forholdet den nye kommunen skal ha til nye Orkland kommune og hva blir rollen til Orkdalsregionen framover?

3. Hva er Hemnes erfaringer med å ligge på fylkesgrensen, både i kommunereform, men også mer generelt?

(9)

4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til velferd, helse og personlig tjenesteyting.

4.1 FOLKEHELSEARBEID Fylkesmannens fokusområder

 Helsestasjon og skolehelsetjeneste.

 Frisklivssentraler.

 Forankring av folkehelsearbeidet i kommunen.

Folkehelsebarometeret fra Folkehelseinstitutt for 2016 viser at kommunen har noen utfordringer sammenlignet med landet for øvrig. Særlig har kommunen en høy andel uføretrygdede i aldersgruppen 18-44 år, det er også en noe over gjennomsnittlig arbeidsledighet for unge mellom 15 og 29 år. Dette sammenholdt med lav deltagelse i

organiserte fritidsaktiviteter blant barn og unge og en høy andel unge som har vært beruset på alkohol. Dette gir grunn til oppmerksomhet på den yngre delen av befolkningen.

Det er høy gjennomsnittlig levealder for kvinner med 84 år, mens det for menn er noe under gjennomsnittet med 78 år.

Helsestasjon og skolehelsetjeneste

I 2015 gjennomførte fylkesmannen en kartlegging av tilbudet i helsestasjon og skolehelsetjenesten i fylket. Denne kartleggingen viser at Hemne kommune har en god styring og oversikt over tjenestetilbudet. Dette er også et inntrykk fylkesmannen har gjennom dialog og kontakt med kommunen. Fylkesmannen er kjent med at Hemne kommune har en stor andel enslige mindreårige flyktninger.

Helsestasjon og skolehelsetjenesten har de siste årene, også i 2017, vært et satsingsområde nasjonalt. Det har de siste årene vært økte bevilgninger til alle kommuner gjennom frie midler.

Som en del av rammeoverføringen til kommunen inngår tilskudd beregnet på styrking av helsestasjon og skolehelsetjeneste. For Hemne var dette kr 552 000 i 2016. Statsbudsjettet for 2017 legger opp til en ytterligere styrking.

Frisklivssentraler

Kommunebarometeret for 2016 viser at Hemne kommune ligger godt an sammenlignet med landsgjennomsnittet når det gjelder flere livsstilsykdommer. Det samme barometeret viser at kommunen har en høy andel med personer som har muskel- og skjelettlidelser. Fylkesmannen er kjent med at kommunen er i gang med å etablere frisklivstilbud.

Forankring av folkehelsearbeidet i kommunen

Fylkesmannens inntrykk er at kommunen jobber godt i folkehelsearbeidet. Dette er også beskrevet godt i kommunens planstrategi som har vært på høring til fylkesmannen i 2016.

Fylkesmannen samarbeider med Sør- Trøndelag fylkeskommune i folkehelsearbeidet.

Fylkeskommunen i samarbeid med Fylkesmannen har det siste året gjennomført dialogmøte med kommunen om folkehelsearbeidet, og i tillegg har fylkeskommunen gjennomført

kartlegginger av folkehelsearbeidet. Blant annet har fylkeskommunen etterspurt om kommunene har ferdigstilt oversiktsdokumentet jf. § 5 i folkehelseloven. Dette skal blant annet bidra til prioriterte områder å jobbe med.

(10)

1. Er ressurssituasjonen i helsestasjon og skolehelsetjenesten – herav jordmortjenesten, tilfredsstillende med tanke på det lokale behov og utfordringsbildet i kommunen?

2. Hva er status i arbeidet med å etablere frikslivstilbud?

3. Hvordan er folkehelsearbeidet forankret i kommunen og hvordan jobber kommunen tverrsektorielt med folkehelse?

4.2 KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Fylkesmannens fokusområder

 Personell og kompetanse.

 Habilitering og rehabilitering.

 Rettsikkerhet og saksbehandling.

 Omsorg 2020.

 Utredning av og tjenestetildeling til demente.

 Dimensjonering og rapportering for omsorgstjenestene.

 Kvalitet og kompetanse i tjenestene.

 Rettsikkerhet for personer med behov for offentlig bistand.

 Psykisk helse og rus.

Fylkesmannens bilde av kommunen Personell og kompetanse

Det er 22 % ufaglærte i helse- og omsorgstjenestene. Dette er samme andel som for Kostragruppen. For høyskoleutdannet helsepersonell beskriver kommunen i

handlingsprogrammet til økonomiplanen at det er utfordring med tilgang på ønsket

kompetanse. Kommunen ønsker et desentralisert utdanningstilbud for helsefagarbeidere og sykepleiere. Det er fem fastleger i kommunen og det er 88 ledige listeplasser. Samlet er det 4600 listeplasser og kommunen har 4254 innbygger per 01.01.2017.

Hemne kommune deltar i samarbeidet om legevakt i Orkdalsregionen.

Habilitering og rehabilitering

Hemne kommune har en tydelig profilering av koordinerende enhet (KE) på sin hjemmeside.

Den koordinerende enheten skal i Hemne kommune bidra til å sikre helhetlig tilbud til pasienter og brukere med behov for sosial, psykososial og/eller medisinsk habilitering og rehabilitering. Det er oppgitt kontaktpersoner som publikum kan henvende seg til ved spørsmål om KE og rehabilitering/habilitering.

Dekningsgrad for fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere var i 2015 på 6,1 og har de tre siste år vært stabil. Gjennomsnittet for Kostragruppen var 10,5. Hemne kommune tar imot turnusfysioterapeut, noe som bidrar til styrking av fagdekningen innen habilitering og rehabilitering.

Årsverk av ergoterapeuter per 10 000 innbyggere 2015 var på 7,0. Gjennomsnittet for

Kostragruppen var 2,9. Årsverk til rehabilitering pr. 10 000 innbyggere ligger for 2015 på 15,3 mot 13,8 for Kostragruppen. Tall for 2014 viste en dekningsgrad på 19,0 og for 2013 var den på 17,3. Her noteres en reduksjon i samlet tilbud.

Rettsikkerhet og saksbehandling

I 2016 mottok Fylkesmannen en klagesak fra Hemne kommune etter helse- og omsorgstjenesteloven. Saken omhandlet omsorgslønn og vedtaket ble stadfestet.

(11)

Omsorg 2020

Fylkesmannen har fått opplyst at kommunen har sertifisert sykehjemmet som Livsgledesykehjem, og at dette har vært nyttig.

Utredning av og tjenestetildeling til demente

Kommunen har demensteam og det arrangeres pårørendeskole og samtalegrupper. Hemne kommune har eget Dagsenter for demente og i tillegg dagplasser for demente på

sykehjemmet. 54,3 % av plassene i sykehjem er skjermet og særlig tilrettelagt for demente.

Dette er over alle sammenlignbare gjennomsnitt.

Dimensjonering og rapportering for omsorgstjenestene

Kommunen har 5,5 % eldre 80+ i befolkningen. Dette er lavere andel enn kommunegruppen, men høyere enn fylkes- og landsgjennomsnitt. Fra 2020 forventes antall og andel eldre 80+ å øke markant. Kommunen har lav dekningsgrad av sykehjemsplasser i forhold til innbyggere 80+ med 14,9 %. Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold med 25,7 % er høyere enn sammenlignbare gjennomsnitt. Alle sykehjemsplassene er enerom og brukertilpassede med eget bad/wc. Legetimer per pasient er 0,29 per uke, noe som er under alle sammenlignbare gjennomsnitt. Pleie- og omsorgssektoren prioriteres lavere enn sammenlignbare parametere (kommunegruppe, fylke, land) i forhold til eldre 80+. Dette målt i utgifter per innbygger. Som andel av netto driftsutgifter ligger kommunen på 30,0 %, noe som er under Kostragruppen.

Det er en høy andel innbyggere som mottar hjemmetjenester og det er lav kostnad per hjemmetjenestemottaker. Videre er det et lavt antall årsverk i brukerrettet tjeneste per hjemmetjenestemottaker.

I fireårig økonomiplan med handlingsprogram står det at kommunen har et marginalt antall sykehjemsplasser og at presset på åpen omsorg er økende.

Kommunen gjør brukerundersøkelser i pleie- og omsorgstjenestene.

Kvalitet og kompetanse i tjenestene

Fylkesmannen har fått opplyst at de ønsker bistand i rekrutteringsspørsmål. Aktuelle tiltak kan være lokale utdanningstilbud innen helse- og omsorgsområdet, eksempelvis desentralisert sykepleierutdanning i Orkdalsregionen og utdanning av helsefagarbeidere i Hemne.

Rettsikkerhet for personer med behov for offentlig bistand

I 2016 mottok Fylkesmannen fem vedtak fra Hemne kommune etter pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A (Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som

motsetter seg helsehjelpen mv.). Av disse ble tre tatt til etterretning, 1 vedtak opphevet og ett delvis endret.

Hemne kommune har ingen vedtak om makt og tvang overfor personer med psykisk utviklingshemming, jf. helse og omsorgstjenesteloven kap. 9.

Psykisk helse og rus

Tjenesten for psykisk helsearbeid er organisert under pleie- og omsorgstjenesten og ledes av en psykiatrisk sykepleier. De tilbyr individuell oppfølgning og gruppebaserte aktiviteter. To dager i uken har de et åpent dagsenter. Tjenesten samarbeider med andre kommunale etater og spesialisthelsetjenesten.

Tjenestene til rusmiddelavhengige er organisert under NAV. NAV Hemne har i perioden 2014 til 2016 fått et årlig tilskudd. I 2016 var tilskuddet på kr 600 000 fra ordningen kommunalt

rusarbeid (Helsedirektoratet). NAV Hemne har opprettet et lavterskel tilbud som blant annet samarbeider med etaten Teknisk Landbruk og Miljø om arbeidsledelse og oppfølgning.

(12)

1. Hvordan håndterer kommunen presset i omsorgstjenesten?

2. Har kommunen planer om å benytte erfaringene og metodikken fra Livsgledearbeidet for andre målgrupper eller tjenesteområder?

3. Hvordan håndterer kommunen rekrutterings- og kompetanseutfordringene?

4.3 SOSIALTJENESTEN I NAV Fylkesmannens fokusområder

 Kvalifiseringsprogrammet.

 Økonomisk rådgivning.

 Levekår for barnefamilier – barnefattigdom.

 Kompetansehevende tiltak i tjenestene.

 Rettsikkerhet og saksbehandling.

Fylkesmannens bilde av kommunen Økonomisk stønad

Hemne kommune har hatt en nedgang i antall personer som mottok økonomisk stønad, fra 104 i 2013, til 91 i 2014 og 96 i 2015. Av disse mottok henholdsvis 30 økonomisk stønad i 6 måneder eller mer i 2015, mens tilsvarende tall for 2013 og 2014 var 36 og 38. Andelen personer som hadde økonomisk stønad som hovedinntektskilde var 41,3 % i 2013, 27,5 % i 2014 og 21,9 % i 2015.

Unge mellom 18-24 år mottok økonomisk stønad i gjennomsnittlig 4,8 måneder i 2015, mens personer mellom 25-66 år mottok stønad i gjennomsnittlig 4,4 måneder. Tilsvarende tall for 2013 og 2014 var henholdsvis 4,5 og 5,2 måneder for ungdomsgruppen, og 4,9 og 5,2

måneder for gruppen 25-66 år (KOSTRA). Samlet utbetalt stønadssum er økt fra cirka 2,6 mill.

i 2013, 2,8 mill. i 2014, til cirka 3 mill. i 2015.

Kvalifiseringsprogrammet

Den månedlige Questbackundersøkelsen viser at Hemne kommune i gjennomsnitt hadde 2,3 deltagere i kvalifiseringsprogram i 2012, ingen i 2013, 0,3 i 2014 og 0,7 i 2015. Kommunen har ikke hatt deltagere i kvalifiseringsprogram etter juli 2015, men får overført tilskudd fra staten som tilsvarer fem deltagere i snitt/måned. NAV-kontoret opplyser at de bruker andre virkemidler for å hjelpe brukere i arbeid.

Økonomisk rådgivning

Økonomisk rådgivning er en individuell tjeneste i følge lov om sosiale tjenester i NAV § 17. Råd og veiledning er en tjeneste som det skal fattes vedtak om. I følge kommunens hjemmeside håndteres tjenesten i NAV-kontoret. Hemne kommune har en erfaren gjeldsrådgiver som deltar aktivt i faglige forum for gjeldsrådgivere og i andre kompetansehevende tiltak.

Levekår for barnefamilier – barnefattigdom

Lov om sosiale tjenester i NAV vektlegger særlig at utsatte barn og unge får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Barn og unge er spesielt sårbare i vanskelige situasjoner, og NAV- kontoret må sørge for at deres særskilte behov blir ivaretatt i familiens møte med kontoret.

Samarbeid med andre instanser vil ofte være nødvendig for å få et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Folkehelseprofilen (2016) for Hemne kommune viser at andel barn som lever i husholdning med lavinntekt er 8,2 %. Dette er under gjennomsnittet for landet (11 %) og fylket (8,4 %).

16 % av barna i Hemne har enslige forsørgere, noe som er noe over fylkes- og landsgjennomsnittet (15 %).

(13)

Kompetansehevende tiltak i tjenestene

Ansatte ved NAV Hemne har deltatt på Fylkesmannens fagdager og kompetansehevende tiltak, og har også bedt Fylkesmannen bistå ved fagdager internt i kontoret og sammen med

nærliggende kontor.

Rettsikkerhet og saksbehandling

Fylkesmannen mottok i 2016 to klagesaker etter sosialtjenesteloven. Ett vedtak ble stadfestet mens ett ble opphevet og sendt tilbake for ny behandling.

1. Hvordan vil kommunen arbeide for å sikre at personer som er aktuelle for kvalifiseringsprogram får oppfylt sin rett?

2. Hvordan sikrer kommunen at økonomisk rådgivning er tilgjengelig for dem som trenger tjenesten?

3. På hvilken måte arbeider NAV-kontoret med å utvikle samarbeidsformer i kommunen for å redusere fattigdom og sosial ekskludering blant barn, unge og barnefamilier?

4. På hvilken måte deltar NAV-kontoret i det tverrsektorielle folkehelsehelsearbeidet?

4.4 INTEGRERING OG BOSETTING AV FLYKTNINGER Fylkesmannens fokusområder

 Raskere bosetting av flyktninger - tilgang på boliger.

 Et introduksjonsprogram som kvalifiserer til arbeid og/eller utdanning.

I følge tall publisert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) startet Hemne kommune en fase med bosetting av flyktninger i 2012, og omfang av bosettinger har ligget mellom 5 og 14 personer per år. For 2016 ble kommunen anmodet om å bosette 17 personer, og den faktiske

bosettingen var 11 personer dette året.

Fylkesmannen hadde i 2016 tilsyn med Hemne kommune, på temaet helårig

introduksjonsprogram på full tid. Tilsynet viser at kommunen har utviklet gode rutiner rundt planlegging og gjennomføring av den enkelte deltakers introduksjonsprogram. På denne måten sikrer kommunen at nyankomne flyktninger har et program av god kvalitet, også i

voksenopplæringens ferie- og friperioder.

Befolkningsstatistikk publisert på IMDi sine nettsider viser at andelen innvandrere i Hemne kommune har økt over tid. Andelen var på 3,4 prosent i år 2000, og 6,7 prosent i 2016 (inkl.

norskfødte med innvandrerforeldre).

Sysselsettingsstatistikk publisert samme sted viser at sysselsettingen i innvandrerbefolkningen i Hemne kommune har falt en del i de senere årene. I 2015 var andelen som var sysselsatt 50,4 prosent, noe som er 13,6 prosentpoeng lavere enn sysselsetting i øvrig befolkning i kommunen. (På landsbasis var samme differanse 6 prosentpoeng i 2015.) I

innvandrerbefolkningen i kommunen har 36,3 prosent universitets- eller høyskoleutdanning (2015). I øvrig befolkning er dette tallet 22,7 prosent. Andelen personer som har

grunnskoleutdanning som høyeste utdanning er 16 prosent i innvandrergruppen og 19,8 prosent i befolkningen for øvrig.

Hemne kommune er vertskommune for Jarlen mottak, et asylmottak som drives av Hero Norge AS.

(14)

1. Hvilke utfordringer ser kommunen i sitt arbeid med å bosette de flyktningene kommunen er anmodet om å bosette?

2. Hvilke utfordringer ser kommunen i forhold til sysselsetting blant personer med innvandrerbakgrunn?

(15)

5 Oppvekst, barnehager og opplæring

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til oppvekst, barnehager og utdanning.

5.1 BARNEHAGER

Fylkesmannens fokusområder

 Lovfestet rett til plass i barnehage.

 Barnehagetilbud av høy kvalitet. Kompetanseutvikling og rekruttering av personale i barnehagen.

Fylkesmannens bilde av kommune Nøkkeltall

I Hemne kommune går ca. 230 barn i tre private og fire kommunale barnehager.

Hemne kommune ligger litt under landsgjennomsnittet når det gjelder antall barn per ansatt (5,8 for Hemne og 6,0 for landet). Hemne ligger over landsgjennomsnittet med hensyn til leke- og oppholdsareal per barn (Hemne 6,9 m2 per barn, landsgjennomsnittet er på 5,5), (kilde: Barnehagefakta.no.)

To av barnehagene oppfyller ikke pedagognormen, det vil si kravet som stilles om antall barn per barnehagelærer (kilde: BASIL).

Kompetanse

Hemne kommune deltar aktivt i Orkdal/Øy-regionens felles kompetansetiltak for ansatte i barnehagesektoren, i tråd med felles kompetanseplan for regionen, og Kompetanse for framtidens barnehage, Strategi for kompetanse og rekruttering 2014 – 2020.

Barnehagene deltar i den nasjonale realfagssatsingen.

Rett til barnehageplass

Hemne kommune innfrir retten til plass i barnehage, jf. rapportering fra kommunen per 19.10.2016. I løpet av våren 2017 vil Stortinget mest sannsynlig fatte endelig vedtak som også gir barn født i november rett til barnehageplass.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomfører p.t. tilsyn med Hemne kommune som barnehagemyndighet.

1. Vil en endring i regelverket om rett til plass i barnehage medføre utfordringer for kommunens barnehagekapasitet?

(16)

5.2 GRUNNSKOLEOPPLÆRING Fylkesmannens fokusområder

 Kompetanseutvikling.

 Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning.

 Elevenes læringsmiljø.

 Regelverksetterlevelse.

Fylkesmannens bilde av kommune Kompetanseutvikling

God kompetanse blant lærere er en viktig faktor for å skape en god skole. Fylkesmannen registrerer at Hemne kommune, de siste årene, har prioritert deltakelse i nasjonal

videreutdanningsstrategi for å øke lærernes kompetanse. Å heve lærernes kompetanse vil være nødvendig i tiden fremover. Fylkesmannen vil understreke at en bevisst satsing på videreutdanning, i stor grad avhenger av en god kompetansekartlegging i kommunen.

Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning

Resultater fra nasjonale prøver i lesing, skoleåret 2016/17, viser at 36,6 prosent av elevene på 5. årstrinn skårer på mestringsnivå 1 (lavt ferdighetsnivå). For regning er andelen elever på mestringsnivå 1 på 24,4 prosent. Det er verdt å merke seg at de samme elevene skårer så ulikt i henholdsvis lesing og regning. I tillegg varierer resultatene mye fra det ene året til det andre.

Elevenes læringsmiljø

Tall fra Elevundersøkelsen for 7. og 10. trinn viser at andelen elever i kommunen som

opplevde å bli mobbet, 2-3 ganger i måneden eller mer, varierer mye fra år til år. I snitt utgjør dette, for perioden 2013–2015, en andel på 5,6 prosent av elevene.

Tall fra Elevundersøkelsen i 2016 viser at 77,8 prosent av elevene på 7. trinn oppgir at de ikke blir mobbet i det hele tatt. Den resterende elevgruppen, det vil si 22,2 prosent av elevene, oppgir at de «en sjelden gang», «omtrent en gang i uken» eller «flere ganger i uken» opplever å bli mobbet. Blant elevene på 10. trinn oppgir 6,3 prosent at de blir mobbet 2-3 ganger i uken eller mer.

1. Hva gjør kommunen for å minimere antall elever som skårer på mestringsnivå 1 på nasjonale prøver?

2. Hva mener kommunen kan være årsaken til at resultatene på de nasjonale prøvene varierer mye fra år til år?

3. Hva mener kommunen kan være årsaken til at den samme elevgruppen skårer så ulikt i de ulike ferdighetene (lesing og regning)?

4. Hvordan arbeides det for fortsatt å redusere antall elever som opplever å bli mobbet?

5. Hvordan sikrer skoleeier at alle skolene er forberedt på endringene i kapittel 9A fra og med 1. august 2017?

(17)

5.3 BARNEVERN

 Tilsyn med alle barn som bor i fosterhjem i kommunen.

 Tverrfaglig samarbeid om utsatte barn og unge.

 Overholdelse av frister ved behandling av meldinger og undersøkelsessaker.

 Utarbeidelse av tiltaksplaner for barn som har hjelpetiltak fra barnevernet og omsorgsplaner for barn som er under omsorg.

Hemne kommune er vertskommune for en interkommunal barneverntjeneste sammen med Snillfjord kommune. Dette er en forholdsvis liten tjeneste, sammenlignet med andre

barneverntjenester i fylket. Fylkesmannen er kjent med at det over tid har vært en stabil bemanning i tjenesten.

Siste registrerte halvårsrapportering, per. 30.06.2016, viser at kommunen overholder fristene for behandling av meldinger og undersøkelser. Det er utarbeidet planer for alle barn som har tiltak og hjelp fra barnevernet.

Alle fosterbarn får tilsyn i henhold til lovens krav om et minimum antall tilsynsbesøk i fosterhjemmet.

1. Hvordan samarbeider barneverntjenesten med andre kommunale tjenesteområder om utsatte barn og unge?

(18)

6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til arealdisponering, landbruk, miljøvern og reindrift.

6.1 AREALDISPONERING Fylkesmannens fokusområder

 Oppfølging av nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging, vedtatt 12. juni 2015.

 Avveininger ut fra hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging, klima, produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk, herunder beiteressursene, naturmangfold/naturverdier, landskap, friluftsliv og strandsoneforvaltning.

 Arealforvaltning og jordvern.

Fylkesmannens bilde av kommunen Planer og dispensasjoner

Kommunen har relativt ny samfunns- og arealdel til kommuneplanen vedtatt i henholdsvis 2014 og 2015.

Antallet dispensasjoner de siste 5 årene har i gjennomsnitt vært på 19 per år. Dette er på nivå med gjennomsnittet for fylket, men hvor antallet i 2016 med 27 dispensasjoner viser en utvikling som over tid kan bli utfordrende. Med tanke på at kommunen har en relativt ny arealdel til kommuneplanen, synes det også noe merkelig at antallet dispensasjoner har hatt en så vidt sterk økning.

Fylkesmannen vil derfor henstille kommunen om å være restriktiv med å innvilge dispensasjoner for å unngå å undergrave intensjonen med kommuneplanens arealdel.

Ut fra det vi kan se er gjeldende landbruksplan for perioden 2011-2014. Det vil derfor være behov for revidering av denne, alternativt at landbruk inngår som en del av næringsplanen.

Jordvern og omdisponering

I følge KOSTRA er det i gjennomsnitt omdisponert 28 daa dyrka mark årlig i perioden 2011- 2015. Dette er på samme nivå som gjennomsnittet for kommunene i fylket. Kommunen vedtok ny arealdel til kommuneplanen i 2015. Selv om planen innebar noe nedbygging av dyrka mark, var vårt klare hovedinntrykk at jordvern ble lagt som premiss i kommuneplanarbeidet.

For å nå nasjonalt mål om at det i 2020 ikke blir omdisponert mer enn 4000 dekar dyrka jord, er det viktig at kommunen også framover viderefører sitt gode fokus på jordvern. Dette blant annet i forbindelse med utarbeiding av områdeplan for Kyrksæterøra, som er omgitt av dyrka mark på flere kanter. Effektiv arealbruk, særlig i sentrumsnære områder, blir viktig for å redusere presset på dyrka mark i et langsiktig perspektiv. Dette var et sentralt tema i

rulleringen av kommuneplanens arealdel. Her ble det gjort et godt arbeid, som vil være et bra utgangspunkt for utarbeidelsen av områdeplanen. Landbruket er avhengig av langsiktige grenser mot utbyggingsområder for å kunne drive lønnsomt, så det vil være en fordel å avklare slike grenser.

Når det gjelder dyrkbar mark, har 24 daa totalt blitt omdisponert i perioden 2011-2015.

Omdisponering av dyrkbar mark bør også ha fokus framover med tanke på behovet og muligheten for økt matproduksjon.

(19)

1. Hvordan kan kommunen også framover unngå å bygge ned verdifull dyrka mark og dermed følge opp ny jordvernstrategi?

2. Hvilke grep kan kommunen ta for å sikre effektiv arealbruk i eksisterende og fremtidige utbyggingsområder på Kyrksæterøra, herunder transformasjon?

6.2 JORDBRUK

 Økt bærekraftig matproduksjon og lønnsomhet i jordbruket.

 Styrke grovfôrbasert husdyrproduksjon, med særlig fokus på melk og tilhørende kjøttproduksjon.

Fylkesmannens bilde av kommunen Areal og klima

Hemne er en av fylkets kystkommuner. Omtrent tre prosent av kommunens areal, vel 20 000 dekar, er dyrka jord. Mesteparten av jordbruksarealet består av morenemasser og andre stabile avsetningsmasser. Dette gir mange steder et godt jordsmonn.

Klimaet i kystkommuner som Hemne er maritimt med relativt varme vintre og kjølige somre.

Klimaet endrer seg raskt med høyden, og en når snaufjellet ved omtrent 400 m høyde.

Kommunen får noe mer nedbør enn kommuner lengre inn i fylket. Dette gjør at kommunen egner seg meget godt til grovfôrproduksjon. Kornproduksjon kan være krevende og det dyrkes bare noen hundre dekar med korn.

Hemne er en av få kommuner i fylket som har hatt omtrent samme jordbruksareal i en årrekke. Dette arealet utgjør tre prosent av fylkets samla jordbruksareal. Antallet aktive jordbruksforetak er også mer stabilt enn i mange andre kommuner. De siste sju årene har Hemne hatt 95 aktive jordbruksforetak.

Produksjon

Melkeproduksjon er den viktigste enkeltproduksjonen og står for nesten to tredeler av

førstehåndsverdien i jordbruket i kommunen. Antall melkeforetak har gått noe nedover, og det var i 2016 i alt 32 aktive foretak som til sammen hadde 965 melkekyr. Hemne har hatt en betydelig økning i antall melkekyr fra foregående år da en hadde i underkant av 900 melkekyr.

Kombinasjonen av økt avdrått og flere melkekyr har gjort at melkeleveransene for Hemne har økt noe de siste åra. I 2015 ble det produsert 6,5 mill. liter melk. Dette utgjør vel 4 prosent av fylkets melkeproduksjon. Gjennomsnittlig leveranse per melkebruk var 190 000 liter, noe som er 10 000 liter over gjennomsnittet for fylket.

Produksjonen av ammekyr har økt gradvis over flere år, til 90 ammekyr i 2016. Antall produsenter har ligget nokså stabilt rundt 7 – 8 foretak over flere år.

Økologisk jordbruk omfatter 380 daa eller 1,9 % av jordbruksarealet. Det er 9 økologiske ammekyr i kommunen, men ingen økologiske melkekyr. Forholdene ligger godt til rette for økologisk drift på mange bruk med store beitemuligheter.

Miljøet for svineproduksjon i Hemne har ikke vært av de største, men har stor betydning for fylkets samla produksjon av svin. I 2016 kom 15 prosent av fylkets produksjon av avlssvin fra Hemne.

Kystkommunene har historisk vært de viktigste områdene for sauehold i fylket. Grunnen til dette var tilgangen på gode beiteområder. Hemne har i dag i overkant av 1 000 voksne søyer.

Dette tallet har vært svakt øktende. Siste år var det 25 foretak som hadde sau.

(20)

Fritidsboliger

Med sine varierte kystområder har Hemne blitt en attraktiv kommune for fritidsboliger.

Kommunen har i dag i underkant av 1 300 fritidsboliger. Dette utgjør omtrent fire prosent av fritidsboligene i fylket.

Sysselsetting

Jordbruket er en viktig næring i kommunen, og sysselsetter i dag rundt 130 personer. Dette utgjør i underkant av sju prosent av arbeidsstokken.

1. Hvordan kan kommunen bidra til økt bærekraftig matproduksjon – på kort og lang sikt? Herunder:

- god agronomi

- klimatilpasning og reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruksdrift 2. Hvordan kan melkeproduksjonen opprettholdes/styrkes framover?

3. Hvilken rolle har kommunen hatt og hva kan kommunen bidra med framover for å opprettholde et stabilt antall jordbruksforetak?

6.3 LANDBRUKSBASERTE NÆRINGER Fylkesmannens fokusområder

 Landbruksbaserte næringer – herunder lokalmat, reiseliv og Inn på tunet.

 Økt bruk av tre.

Landbruksbaserte næringer – herunder lokalmat, reiseliv og Inn på tunet

Ut fra det vi kjenner til er det en relativt beskjeden aktivitet innen lokal mat, landbruksbasert reiseliv og Inn på tunet i Hemne kommune. Vi tror imidlertid det er potensiale for økt

næringsutvikling med basis i gården, råvarer fra landbruk utmark, natur og kultur.

Økt bruk av tre

Hemne kommune er en viktig skogkommune med betydelig verdiskaping med basis i

bearbeiding av tre. Gjennom tredriverprosjektet i Trøndelag er det gjennomført kartlegging av lokale trebedrifter i fylket. I Hemne kommune er det 3 trebedrifter med 85 ansatte og en omsetning på vel 120 millioner kroner i 2014. En betydelig virksomhet med andre ord. I den forbindelse er det viktig å få fram at kommunen har en viktig rolle som tilrettelegger for lokale bedrifter, og også som pådriver for økt bruk av tre både som et viktig ledd i verdiskaping og bidrag til klimamål.

Sentrale dialogpunkter

1. Hvordan kan kommunen stimulere til utvikling av nye næringer, med utgangspunkt i landbrukets ressurser?

6.4 SKOGBRUK

 Kommunen kan være mer aktiv og synlig i rollen som tilsynsmyndighet i forhold til skogbrukslov og forskrifter.

 Oppfølging av hovedplan veger, vil legge til rette for å etablere bedre skogsveger.

 Effektiv bruk av tilgjengelig kompetanse og utvikling av kompetanse gjennom Lensa samarbeidet.

(21)

 Levering av nye skogbruksplaner i 2017 er viktig grunnlag for skogeierveiledning og aktivitetsøkning.

Fylkesmannens bilde av kommunen Avvikling og foryngelsesplikt

Kommunen har hatt forholdsvis lav avvirkning, men med en kraftig økning i 2016. Antall planter pr kbm viser bra oppfølging av foryngelsesplikt. Antall daa ungskogpleie, antyder at denne aktiviteten fortsatt kan økes. Det er da ikke hensyntatt omdisponeringer.

I Hemne har det tidligere pågått gjødsling av skog. Kommunen har således kompetanse og gjennomføringsevne til å ta i bruk klimatilskuddet «Gjødsling av skog».

Veinettet

Kommunen har en viktig rolle i å sikre at veinettet blir vedlikeholdt og opprustet til dagens standard, ikke minst med tanke på mer intensiv nedbør grunnet klimaendringer. Hovedplan er et godt redskap for prioritering av innsats.

Kommunen har gjort en positiv innsats med administrativ oppskriving av kommunale og fylkeskommunale veier med hensyn til nye tømmervogntogbestemmelser. Kommunen er en god tilrettelegger for vegbygging, og det er veldig positivt at politisk og administrativ ledelse støtter opp om dette viktige tiltaket for skogbruket. Vi viser i den forbindelse til deltagelse ved åpning av Lernesdalsveien.

Skogsbruksplaner

Det vil snart bli ferdigstilt nye skogbruksplaner med miljøregistreringer i kommunen. Mange skogeiendommer deltar og får nye skog og miljøopplysninger for sin eiendom. Dette gir godt grunnlag for skogeierveiledning. Data fra skogbruksplanene gir muligheter for god

tiltaksoppfølging på enkelteiendommer og for større områder.

Oppfølging og kontroll

Systematisk oppfølging og kontroll i forhold til etablering av ny skog er viktig etter avvirkning.

Det er svært tilfredsstillende at kommunen følger opp de kontrolloppgavene som er etablert.

Det er viktig at kontrollen gjennomføres fullt ut, dvs at udokumenterte avvik følges opp med vedtak om pålegg etter lov og forskrift. Kontrollene bidrar til høg skogproduksjon på de arealer det drives skogbruk, og legger grunnlaget for framtidig verdiskaping og klimabidrag.

En forutsetning for økt utnyttelse av skogen er en synlig skogbruksmyndighet som

gjennomfører tilsynsoppgaver etter skogbrukslov med tilhørende forskrifter. Kommunen har vært involvert i flere saker og tatt rollen som skogbruksmyndighet på en god måte.

Samarbeid

Samarbeidet gjennom Lensa gir god måloppnåelse. Erfaringen er at kommunal skogforvaltning oppnår bedre resultat som følge av samarbeidet. Dette bidrar til å utvikle kommunene som kompetansebase på skogbruk. Hemne kommune er en viktig pådriver i samarbeidet gjennom Ytre Kyst.

Sentrale dialogpunkter

1. Hvordan vil kommunen følge opp avvik som fremkommer i kontroll og tilsynsoppgaver fremover?

2. Hvordan vil kommunen bidra til tilrettelegging for økt utnyttelse av skogressursene framover blant annet gjennom nye skogbruksplaner?

3. Hvordan vil kommunen sikre tilstrekkelige pådrivingsressurser i tilknytning til skogeierveiledning?

(22)

6.5 NATURFORVALTNING Fylkesmannens fokusområder

Fylkesmannen ønsker at kommunen har et særlig fokus på:

 God kunnskap om hvordan naturen påvirkes av planer og vedtak.

 Å ta vare på kystnær furuskog.

 Å ta vare på verdifulle sjøområder.

 Å ta vare på vassdrag med villaks, sjøørret og elvemusling.

 Å ta vare på sine verneområder.

 Å ta vare på skog langs elver og bekker.

Kunnskapen om naturen i Hemne er bedre enn i mange kommuner

Selv om det fremdeles er mange områder i Hemne som er dårlig kartlagt så er kunnskapen om naturen i Hemne bedre enn i mange kommuner. Jevnt over er kunnskapen middels god.

Magerøya, vestsiden av Reinsjøen, Strengen, områder mellom Svanem og Sengsdal og Almlia i Mistfjorden er godt kartlagt. Strengen-Hammarkleivdalen og vestsiden av Reinsjøen er middels godt kartlagt. Skog er middels godt kartlagt. Myr er middels til mindre godt kartlagt. Det er særlig myr og fjell i kalkrike områder som bør kartlegges bedre. Sjøområdene i Hemne er ikke så godt kartlagt og det er vanskelig å si om kommunen har god eller dårlig kunnskap om marine naturtyper og arter. Dette må kommunen ta hensyn til i sin bruk av sjøarealer.

Hemne kommune har store naturverdier som det er svært viktig å ta vare på

Hemne har de største naturverdiene i skog og rike myr- og fjellområder. En spesiell verdi har den kystnære furuskogen som vokser i kommunen. Kommunen jobber godt med kulturbetinga natur, særlig slåttemark og har god kontakt med Fylkesmannen i dette arbeidet.

Hemne har tatt initiativ til å lage økologisk grunnkart og er en foregangskommune i arbeidet med å ta naturverdier inn som en viktig premiss i sin bruk av arealer

Oppstarten av dette arbeidet har været vellykket og det er gjennomført folkemøte hvor rundt 50 personer møtte opp. Dette er veldig flott og viser at naturforvaltning engasjerer mange i kommunen. Hemne har nå et godt grunnlag for en god prosess videre og et godt resultat og det er bare å ta kontakt med oss om det er noe vi kan bidra med.

Kantskog langs vann og vassdrag er viktig for villaks, sjøørret og insekter og for å redusere skader ved flom

Skog langs bekker og elver er svært viktig for villaks og sjøørret og insekter. Den gir skjul og oppvekstområder for yngel, mat og skygge på varme dager. En bred sone med kantskog er i tillegg svært viktig for å redusere skader ved flom og er et viktig tiltak for flomberedskap, og i klimatilpasningen. Det er derfor viktig at kommunen tar ansvar for å ta vare på mest mulig av kantskogen langs bekker og elver. Dette gjelder særlig i forhold til hogst og nydyrking.

Fylkesmannen registrerer mange tilfeller hvor det hogges helt ned til vannstreng og minner om at dette ikke er tillatt hverken etter vannressursloven eller forskrift om bærekraftig skogbruk.

Det er kommunens ansvar å følge opp forskrift om bærekraftig skogbruk som innebærer at kantsoner mot vann og vassdrag skal tas vare på. Det er også kommunens ansvar at

kantsoner langs vassdrag er intakte når produksjonstilskudd i landbruket vurderes. Kommunen bør følge opp bestemmelsene i forskrift om nydyrking og ikke tillate nydyrking for nære vann og vassdrag og påse at avstanden til de ferdige nydyrka områdene er slik som kommunen har vedtatt. Kommunen bør også informere grunneiere om viktigheten av kantskog. Fylkesmannen har laget en brosjyre som beskriver dette og som kan fås både digitalt og i papirutgave. Det er bare å ta kontakt.

Hemne har ansvar for å ta vare på elvemusling

Elvemuslingen finnes i flere vassdrag i kommunen. Elvemuslingen er helt avhengig av laksefisk og rent vann. For å ta vare på elvemuslingen må derfor arbeidet med vannforskriften følges opp. I tillegg må kommune legge til rette for gode laksefiskbestander gjennom å hindre

(23)

inngrep i elver og bekker osv. Vi opplever at administrasjonen i kommunen har høy bevissthet om dette.

Sjøørreten og villaksen i Hemne er negativt påvirka av vannkraft og inngrep i elver og bekker og av forurensning

For å ta vare på villaks, sjøørret og elvemusling er det svært viktig at kommune gjør tiltak for å redusere de negative påvirkningene. Det er sjølaksefiske og flere gode smålakselver i kommunen blant annet i Åelva, Søa og Fjelna. Flere er betydelig påvirket av

vannkraftregulering. Det er også flere gode ørret/sjøørret-vatn og vassdrag i kommunen.

Sjøørreten er sterkt negativt påvirket av inngrep og forurensning i bekker og sideelver i Hemne. I tillegg har den mye lakselus fra oppdrettsanleggene i kommunen.

Uten en felles organisering og drift av laksevassdrag kan laksefisket stenges

Alle laksevassdrag med gytebestandsmål over 100 kg hunnlaks skal ha en felles organisering og drift. Dette er ikke på plass i Søa (med Rovatnet), Åelva og Fjelna. Det er først og fremst et grunneiernes ansvar å få til dette. Kommunen har gjort en betydelig innsats for å få dette i havn. Vi minner om at hvis ikke dette kommer på plass så kan fisket etter laks bli stengt ved neste revisjon av fisketidsforskriftene.

Etter nye bestemmelser i lakseloven skal hensynet til fiskeinteressene og fiskens og andre ferskvannsorganismers økologiske funksjonsområder innarbeides i planer etter plan- og bygningsloven

Direkte inngrep i vassdrag som påvirker almene interesser, skal ha tillatelse etter vannressursloven (NVE) og/eller laks- og innlandsfiskeloven. Hvis vedtak etter plan- og bygningsloven påvirker naturverdier, så skal vedtaket inneholde en vurdering av hvordan tiltaket påvirker mangfoldet i naturen (jf. prinsippene i naturmangfoldloven § 4-14). Ofte kan det være nok å sett gode vilkår for å ta nok hensyn til livet i vann. Dette kan for eksempel være at tiltaket gjennomføres på rett tidspunkt i forhold til gyting osv.

Det er viktig å informere om konsekvenser av å spre fremmede arter Det finnes signalkreps i Hemne. Det er viktig at denne og andre fremmede

ferskvannsorganismer ikke spres. Kommunen har en viktig rolle for å legge til rette for et godt friluftsliv og bør informere om at det er forbudt å bruke levende agn og å transportere eller bære med seg levende fisk og kreps fra vassdrag til vassdrag.

Kommunen jobber godt med de verneområder kommunen er myndighet for Kommunen er forvaltningsmyndighet Vinnstormyra naturreservat (myr), Røstøya naturreservat (skogvern) og Soløya naturreservat (sjøfugl) og har god kontakt med Fylkesmannen i arbeidet.

1. Hvordan skal kommunen følge opp arbeidet med revisjon av naturforvaltningsvilkårene i vannkraftkonsesjonen for Søa?

2. Hvordan skal kommunen følge opp den gode starten av arbeidet med økologisk grunnkart framover?

6.6 KLIMA OG FORURENSNING Fylkesmannens fokusområder

Fylkesmannen ønsker at kommunen har et særlig fokus på:

 Den økologiske og kjemiske tilstanden i bekker, elver og vann er god.

 At farlig avfall og forurensa grunn håndteres på en god måte.

 At det gjennomføres tiltak for å redusere klimagassutslipp og at kommunen tilpasser seg klimaendringer og håndterer flom- og skred på en god måte.

 Tilsyn med forurensende virksomhet der kommunen er myndighet.

(24)

 Følge opp utslipp fra renseanlegg og annen avrenning, særlig til våtmark og vassdrag.

Det er fint om Hemne prøver å få til et samarbeid mellom kommuner i Søndre Fosen vannområde

Dette vil øke kapasiteten til å arbeide med vannforskriften og skape et større fagmiljø.

Miljøkonsulenten i kommunen tar et stort ansvar og gjør en god jobb i dette arbeidet. For å nå målene etter vannforskriften, er det viktig at alle som jobber med saker som påvirker vann innen landbruk, arealavrenning, nydyrking, kantsoner, avløp, villfyllinger og veg, tar hensyn til og følger opp forskriften. Det er blant annet viktig å gjennomføre tilsyn med kommunens ansvarsområder, for eksempel tilsyn med krav for å motta produksjonstilskudd i landbruket og tilsyn av avløpsløsninger.

Områdene rundt Bugen verft har forurensa grunn som bør ryddes opp

Kommunen må sørge for dette. I tillegg bør det gjennomføres undersøkelser i sjøen utenfor verftsområdet.

Hemne bør øke fokuset på arbeidet med planer for kommunens kystområder ved å lage en kystsoneplan

Dette arbeidet er viktig særlig for å hindre forurensning. Vi mener det er særlig viktig å vurdere hvor det er aktuelt å la akvakulturanlegg etablere seg og å sette av store nok arealer og hensynssoner rundt verneområder, friluftslivsområder og viktige områder for

naturmangfold.

Tilsyn er viktig for å kartlegge hvordan krav til ulike virksomheter blir fulgt opp

Kommunen er forurensningsmyndighet for blant annet forurensning fra landbruket, mindre avløpsanlegg og oljeutskillere, bygge -og riveavfall og forsøpling. Slike anlegg bør følges opp med tilsyn fra kommunen som forurensningsmyndighet.

Kommunen bør redusere utslipp av klimagasser, tilpasse seg til klimaendringer og håndtere akutte situasjoner ved skred og flom

Nasjonale forpliktelser etter klimatoppmøtet i Paris innebærer en reduksjon i utslippene av klimagasser på 40 prosent innen 2030. Kommunens klima- og energiplan bør tilpasses de nye målene og kommunen må innarbeide klimatilpasning i alle planer og sektorer for å bidra til at Norge når disse målene.

1. Når skal kommunen lage ny vann- og avløpsplan?

2. Hvordan ligger kommunen an i forhold til avfallsplaner i havner?

3. Hvordan arbeider kommunen med hensyn til klimautfordringene med å forebygge klimaendringer, tilpasse samfunnet til klimaendringene og håndtere klimarelaterte hendelser? Hvilke områder har kommunen fokus på i forhold til klimagassutslipp og ev. søknader på midler til prosjekter på dette?

4. Hvordan følger kommunen opp avløpsanleggene sine?

5. Hvordan følger kommunen opp miljøsaneringsplaner i byggesaker, og hvordan er kommunens rutiner når det gjelder forsøpling?

6. Hvordan bruker kommunen Grunnforurensningsbasen?

(25)

7 Samfunnssikkerhet og beredskap

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS).

 Overordnet beredskapsplan.

 Styringssystem for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB-CIM).

Kommunen fremstår generelt som en dyktig kommune som jobber systematisk og helhetlig med arbeidet innen samfunnssikkerhet og beredskap.

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse

Kommunen hadde tilsyn etter lov om kommunal beredskapsplikt i desember 2014. Tilsynet konstaterte at kommunen jobber godt med dette fagfeltet og arbeidet med den Helhetlige ROS analysen fra 2013 er utført på en grundig og bra måte.

Overordnet beredskapsplan

Tilsynet i 2014 hadde ingen merknader eller avvik med hensyn til beredskapsplanen i kommunen.

Beredskapsplanen ble etter fylkesmannens informasjon planlagt øvet i 2015 men ble utsatt pga. valg. Det er ikke kjent om kommunen har øvet siden.

Implementering av DSB-CIM

Kommunen har startet opp og implementert DSB-CIM i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap og behersker dette verktøyet på en god måte.

1. Hva er status i oppfølgingsarbeidet med helhetlig ROS? Er det noen spesielle utfordringer som man må ha ekstra fokus på i kommunen?

2. Har kommunen øvet i den senere tid og hva er erfaringene mht. gjennomføring av øvelser?