Fylkesmannens kommunebilde Grimstad kommune 2012

(1)

Fylkesmannens kommunebilde

Grimstad kommune 2012

(2)

Innhold:

1. Innledning ... 3

2. Planlegging og styring av kommunen ... 4

2.1. Demografi ... 4

2.2. Likestilling ... 5

2.3. Økonomi og økonomistyring ... 6

2.4. Samfunnssikkerhet og beredskap ... 11

3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling ... 12

3.1. Arealplanlegging ... 12

3.2. Naturforvaltning ... 13

3.3. Forurensning ... 14

3.4. Landbruk ... 16

4. Tjenesteyting og velferdsproduksjon ... 19

4.1. Barnehage ... 19

4.2. Grunnskole ... 21

4.3. Kommunehelse ... 23

4.4. Pleie og omsorg ... 28

4.5. Sosialtjenesten ... 30

4.6. Barnevern ... 32

Lenker: ... 33

Vedlegg: ... 33

(3)

1. Innledning

Kommunebildene er viktige elementer i styringsdialogen mellom fylkets kommuner og Fylkesmannen i Aust-Agder.

Kommunebildene

Kommunebildene er dokumenter som på et overordnet nivå gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunene i fylket. De utformes årlig for alle kommunene i Aust-Agder. Strukturen i dokumentet:

1. Innledning

2. Planlegging og styring av kommunen

3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling 4. Tjenesteyting og velferdsproduksjon

Hvert underpunkt i denne strukturen har følgende oppbygning:

 Fylkesmannens fokusområder - konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen.

 Fylkesmannens bilde av kommunen - kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold.

Det er viktig å understreke at Kommunebildet ikke uttømmende gjengir Fylkesmannens bilde av kommunen, men at Kommunebildet har fokus på forhold hvor kommunen har et handlingsrom eller utviklingspotensial.

(4)

2. Planlegging og styring av kommunen

2.1. Demografi Befolkningsutvikling:

Framskrevet folkemengde

16 375 16 662

16 874 17 003 17 359

17 608 17 817

18 041 18 304

18 549 18 727 18 885 19 224

19 536 19 809

20 111 20 497

20 823

21 301 21 403

15 000 16 000 17 000 18 000 19 000 20 000 21 000 22 000

1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 01.jul.12

Grimstad

Grimstad

Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM)

Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML)

Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH)

Lav nettoinnva ndring (Alternativ MMML)

Høy nettoinnva ndring (Alternativ MMMH)

Sterk aldring (Alternativ LHML)

Svak aldring (Alternativ HLMH)

Ingen nettoinnva ndring (Alternativ MMM0)

Ingen flytting (Alternativ MM00)

2012 0904 Grimstad 0-5 år 1667 1667 1667 1667 1667 1667 1667 1667 1667

6-15 år 2958 2958 2958 2958 2958 2958 2958 2958 2958

16-66 år 14142 14142 14142 14142 14142 14142 14142 14142 14142

67 år eller eldre 2534 2534 2534 2534 2534 2534 2534 2534 2534

21301 21301 21301 21301 21301 21301 21301 21301 21301

2020 0904 Grimstad 0-5 år 2017 1822 2199 1937 2078 1823 2195 1786 1637

6-15 år 3320 3238 3393 3251 3378 3239 3390 3122 2813

16-66 år 16041 15641 16353 15660 16338 15672 16322 14986 14376

67 år eller eldre 3347 3293 3380 3343 3348 3378 3298 3337 3327

24725 23994 25325 24191 25142 24112 25205 23231 22153

2030 0904 Grimstad 0-5 år 2222 1840 2686 2062 2433 1850 2676 1809 1711

6-15 år 3901 3387 4467 3662 4174 3398 4457 3243 2757

16-66 år 18192 17239 19361 17309 19309 17341 19270 15971 14578

67 år eller eldre 4220 4026 4402 4204 4233 4371 4054 4183 4115

28535 26492 30916 27237 30149 26960 30457 25206 23161

2040 0904 Grimstad 0-5 år 2274 1836 2991 2078 2690 1850 2973 1812 1654

6-15 år 4150 3392 5248 3787 4782 3408 5222 3271 2846

16-66 år 19709 17835 22651 18237 22242 18025 22424 16200 14230

67 år eller eldre 5479 5034 5899 5420 5544 5772 5148 5342 5067

31612 28097 36789 29522 35258 29055 35767 26625 23797

(5)

2.2. Likestilling

Figur 1 Likestilling - Andel barn 1-5 år med barnehageplass 2011

Figur 2 Likestilling 0

20 40 60 80 100 120

Andel barn 1-5 år med barnehageplass 2011

2011 Andel kvinner av kommunestyrerep.

Andel sysselsatte

kvinner som jobber

deltid

Andel fedre som tar ut fedrekvote

Hele landet 38,2 36,4 62

Aust-Agder 31,3 46,3 60,8

Risør 37,9 47,4 65,5

Grimstad 37,1 47,2 63,8

Arendal 28,2 43,1 58,9

Gjerstad 28,6 53,4 57,1

Vegårshei 42,9 53,1 61

Tvedestrand 20 48,7 54,1

Froland 26,3 48 61,7

Lillesand 22,2 44,7 70,5

Birkenes 33,3 53 59,5

Åmli 41,2 52,7 58,1

Iveland 29,4 54,3 58,6

Evje og

Hornnes 28,6 52,4 46,4

Bygland 33,3 53,4 46,7

Valle 46,7 44,2 65,2

Bykle 15,4 39,8 64,7

(6)

2.3. Økonomi og økonomistyring Ansvarlig: Hugo Pedersen

Fylkesmannens fokusområder

 Økonomisk status og balanse, herunder:

- driftsresultat - lånegjeld - fondsreserver

 Økonomistyring, herunder bruk av KOSTRA-tall

 Finansforvaltning. I tråd med ny finansforvaltningsforskrift skal kommunene minst 1 gang i kommunestyreperioden vurdere finansforvaltningsreglementet, herunder valg av risiko.

Fylkesmannens bilde av kommunen Driftsresultat

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og dermed en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Fylkesmannens anbefaling for god kommune økonomi er at netto driftsresultat av driftsinntektene er på 3-5 %

Grimstad kommune har hatt en negativ utviklingstrend siden 2003 frem til 2008 med unntak av en opptur fra 2005 til 2006. I 2003 var kommunens netto driftsresultat på 4,0 % mens i 2008 var sunket den til -4,5 %. Den tidligere negative trenden ser ut for å ha snudd til en

-60 000 -40 000 -20 000 0 20 000 40 000 60 000

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Budsjett

2010

2010 Budsjett 2011

2011 Budsjett 2012 -26 698

15 355 10 556

-16 979 13 879

-27 231

-49 980 -21 458

53 771

11 352 54 888

10 070 15 574 9 407

27 623 20 433

-8 977 25 884

-9 054

-44 342 -11 631

20 888 18 419 19 512 36 009

9 144

År

Hovedoversikt drift

C. Brutto driftsresultat (C=A-B) H. Netto driftsresultat (I)

. 1000 kr R2002 R2003 R2004 R2005 R2006 R2007 R2008 R2009 R2010 R2011 B2012

1 Skatt på inntekt og formue 252 537 273 374 297 770 304 671 386 430 400 670 408 900 472 194 457 602 439 616 475 300

+2 Eiendomsskatt 12 132 18 838 19 825 16 643 13 789 18 881 19 050 21 614 31 743 42 246 46 200

+3 Ordinært rammetilskudd 146 097 147 503 129 974 127 822 127 747 128 861 150 166 172 679 197 043 398 409 426 400

=4 Sum frie inntekter 410 766 439 715 447 569 449 136 527 966 548 412 578 116 666 487 686 388 880 271 947 900 +5 Øvrige driftsinntekter 242 368 257 072 282 534 298 855 310 044 343 968 411 439 453 716 494 052 335 780 333 908

=6 Sum driftsinntekter 653 134 696 787 730 103 747 991 838 010 892 380 989 555 1 120 203 1 180 440 1 216 051 1 281 808 -7 Sum driftsutgifter (eksl. Avskrivninger) 645 101 653 165 686 356 731 689 786 390 874 505 999 776 1 100 668 1 123 808 1 149 997 1 220 234

=8 Brutto driftsresultat 8 033 43 622 43 747 16 302 51 620 17 875 -10 221 19 535 56 632 66 054 61 574

-9 Netto renter og avdrag 1 374 -15 999 -23 314 -25 279 -25 734 -26 929 -34 121 -31 166 -38 211 -30 042 -52 430

10 Netto driftsresultat 9 407 27 623 20 433 -8 977 25 886 -9 054 -44 342 -11 631 18 421 36 012 9 144

10 i % av 6 (handlefrihet) 1,44 % 3,96 % 2,80 % -1,20 % 3,09 % -1,01 % -4,48 % -1,04 % 1,56 % 2,96 % 0,71 %

(7)

positiv utvikling. Kommunen fikk et netto driftsresultat på -1,0 % i 2009, 1,6 % i 2010 og 3 % i 2011.

Grimstad kommune ble utmeldt av ROBEK-listen sommer 2012.

Ser vi på gjennomsnittet i Aust-Agder (0,9 %) og i resten av landet (2,2 %) for 2011 ligger Grimstad (2,1 %) over snittet i Aust-Agder og på landsbasis.

Ut i fra siste prognosene fra Børre Stolp (prok1205ks) vil Grimstad få ca 11,4 millioner kroner mer i skatte- og rammeinntekt for 2012 i forhold til kommunen har budsjettert for 2012. Det er noen skatteytere i Grimstad kommune som tidligere har betalt inn mye i skatt, som gjør at snitt beregningen for skatteinntekt de siste tre årene kan gjøre at skatteinntekten til kommunen blir noe usikkert.

1,4 %

4,0 %

2,8 %

-1,2 %

3,1 %

-1,0 %

-4,5 %

-1,0 %

1,6 %

3,0 %

0,7 % 0,1 %

0,7 %

2,0 %

3,5 %

5,2 %

1,9 %

-0,6 %

2,7 %

2,3 % 2,2 %

2,9 %

2,5 %

3,0 % 2,9 %

4,1 %

2,3 %

-1,6 %

1,4 %

2,5 %

0,9 %

0,5 %

-6,0 % -4,0 % -2,0 % 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 %

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 B2012

Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Grimstad Landet eksl. Oslo Aust-Agder

(8)

Lånegjeld

Grimstad kommune har kr 37 326,- pr innbygger i netto lånegjeld i 2011 mot kr 36 645,- i 2010, det er en økning på kr. 681,- pr innbygger fra 2010 til 2011. Gjennomsnittet i Aust- Agder er på kr 58 072,- (økning på 3 733,-) og landsgjennomsnittet er på kr 48 326,- (økning på 3 197,-) pr innbygger i 2011.

6 916

34 132 40 990 28 202

36 645 45 129

51 651 58 706 54 339

56 611 64 004 49 803

58 666 66 416

80 792 76 038

99 471

5 863

33 152 33 988

34 806 37 326

48 326 57 624

57 970 58 072 58 083

61 463 64 092

65 134 73 100

75 432 81 710

100 738

0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000

Iveland Tvedestrand Bykle Evje og Hornnes Grimstad Landet uten Oslo Vegårshei Bygland Aust-Agder Risør Froland Åmli Arendal Birkenes Valle Lillesand Gjerstad

Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern

2011 2010

(9)

Frie inntekter

I 2011 ligger Grimstad under gjennomsnittet i landet og snittet i Aust-Agder. Grimstad har kr.

39 342,- pr innbygger mens snittet i Aust- Agder er kr. 41 753,- og landet er på kr. 42 636,-

0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000

Arendal Grimstad Lillesand Froland Aust-Agder Tvedestrand Birkenes Landet uten Oslo Risør Evje og Hornnes Gjerstad Vegårshei Iveland Valle Åmli Bygland Bykle

32 091 31 439

33 419 32 417

34 642 35 612 34 171

35 271 37 926 36 522

44 286 43 643

46 801 52 104 52 238

54 970

62 983

38 935 39 342

39 896 41 020

41 753 42 380

42 564 42 636 44 111 44 245

51 187 51 367

55 512 57 798

58 052 62 403

68 576

Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern

2011 2010

(10)

Finansforvaltningen

Nytt finansreglement - forskrift om finansforvalting i kommunene (notat til brev til dep)

Vedtatt innen 30. juni 2010

Kommune

Vedtatt i kommunestyret

Kvalitetssikret reglement før vedtak (jf. § 5)

Utarbeidet rutiner for sin

finansforvaltning (jf. § 8)

Rutinene er kvalitetssikret av en uavhenig

instans Notat

Arendal 17.06.2010Ok ^Ja ^Nei

Arbeidet med rutinen er satt i gang. Vil bli ferdig i løpet av november. Sendt purremail 17.01.11

Birkenes 22.06.2010Ok Ok Ok

Arbeid med rutinen settes i gang etter at budsjettet legges frem 2. nov. Fikk Rutinene og revisormelding 2. des 2010

Bygland 22.06.2010Ok OK OK

Skal utarbeide rutinene innen utgangen av november 2010. Har laget rutiner per 31. mai 2010. Ble ikke meldt i fra i brev til krd 28. okt 2010

Bykle 24.06.2010Ok OK Ok

Evje og Hornnes 11.06.2010Ok OK Ok

Froland Ikke vedtatt

Skal behandle både reglementet og rutinen i kommunestyremøte 25. nov. Sendt purremail 17.01.11. Ringte øk.sjef 4. feb. De er ikke ferdig med de prioriterer dette arbeidet fremover. Sendt purring 28. februar 2011

Gjerstad 15.12.2010ok ok ok

Utkastet til finansreglement er ferdig utarbeidet, håper å kunne behandle saken i kommunestyret torsdag 18.11.2010. Ny melding 17.11; Ble vedtatt 15.12.10

Grimstad 21.06.2010Ok Ok Ok

Iveland 09.06.2010Ok OK Ok

Lillesand 16.06.2010Ok Ok Ok

Har sendt rutinene til uavhengig instans for vurdering, men avventer svar. Rutinen ble ferdig rett etter at vi sendte brevet til dep

Risør 09.12.2010Ok OK Ok

Finansreglement og administrative rutiner er etablert, kvalitetssikret og akseptert av revisjonen hhv 30/9 og 22/10. Finansreglementet vedtatt i bystyretmøtet 9/12.

Tvedestrand 14.09.2010Ok OK Ok

Valle 30.06.2010Ok OK Ok

Vegårshei 15.06.2010Ok Ok OK

Kommunen har ikke etablert administrative rutiner.

Disse vil være på plass senest 15.11.2010. Sendt purremail 17.01.11 om rutinene. Sendt ny purring 28.

februar. Avventer svar fra revisjonen. Endelig bekreftelse 07.03.2011

Åmli 25.11.2010Ok Ok ok

Revidering av vårt finansforvaltningsreglement ble behandla i kommunestyret 25. november 2010. Sendt ny mail 28. februar om purring på de administrative rutinene

(11)

Skjønnstildeling

Fondsmidler

2.4. Samfunnssikkerhet og beredskap Ansvarlig: Dag A. Hagen

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)

Figur 3 Ref. Kommuneundersøkelsen 2012 Kommune

Hoved skjønn

5 mill til inntekts svake kom i Sør- Norge

Rest- skjønn

7 mill til inntekt s svake kom i Sør- Norge

Diff hoved og innt.

svake 2012- 2011

Risør 1 000 0 100 1 400 0 263 1 400 0 1 100 1 500 0 0 100

Grimstad 1 900 900 250 1 750 1 150 100 1 750 950 150 1 900 1 450 225 650

Arendal 4 050 2 000 900 4 000 2 250 800 4 000 1 950 400 3 750 2 550 750 350

Gjerstad 2 609 0 100 2 907 0 200 3 050 0 0 3 100 0 100 50

Vegårshei 2 600 0 450 2 600 0 100 2 850 0 0 3 000 0 100 150

Tvedestrand 1 300 700 300 1 200 850 520 1 000 700 150 700 1 100 0 100

Froland 600 300 30 500 400 0 500 300 0 400 500 75 100

Lillesand 1 700 700 496 1 550 850 100 1 700 700 200 1 400 900 1 250 -100

Birkenes 700 400 300 700 500 300 700 400 100 600 500 600 0

Åmli 2 600 0 50 2 700 0 400 2 700 0 400 2 710 0 250 10

Iveland 1 270 0 1 270 0 0 1 250 0 0 1 240 0 100 -10

Evje og Hornnes 500 0 600 0 0 600 0 0 500 0 0 -100

Bygland 1 000 0 295 1 100 0 440 1 100 0 0 1 000 0 0 -100

Valle 0 0 100 0 0 0 200 0 400 200 0 400 0

Bykle 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 250 0

Tilbakeholdt 3 371 3 223 0 3 000 0 4 100 0 1 100

Aust-Agder 25 200 5 000 3 371 25 500 6 000 3 223 25 800 5 000 2 900 26 100 7 000 4 100 2 300

30 200 31 500 30 800 33 100

2012 2011

2009 2010

1000 kroner 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Disposjonsfond 16 217 15 316 23 138 11 664 13 658 24 560 28 096 3 761 4 645 3 023

Bundne driftsfond 23 440 44 395 54 787 63 222 64 534 50 341 41 334 17 404 14 990 21 627 Ubundne investeringsfond 14 322 14 570 17 134 8 296 11 088 31 993 26 880 13 244 14 801 17 121 Bundne investeringsfond 5 669 5 895 6 196 12 487 22 309 25 019 20 201 14 709 21 484 28 717

Regnskapsmessig mindreforbruk 2 620 6 741 5 917 712 27 618 1 084 635 0 996 17 282

Regnskapsmessig merforbruk 0 0 0 0 0 0 -40 264 -27 850 -11 000 0

Udisponert i investeringsregnskapet 0 154 060 45 914 34 721 19 782 0 0 0 3 075 3 738

Udekket i investeringsregnskapet 0 0 -2 452 -3 596 -12 620 -16 643 -3 503 -14 396 0 0

Likviditetsreserve 130 598 -86 605 -76 556 -38 277 -34 003 -31 469 -19 709 0 0 0

Fylke Kommune Innbyggertall i kommunen

Har kommunen gjennomført en helhetlig ROS (jf forskrift om kommunal

beredskapsplikt § 2)? I så fall, når ble den sist gjennomført?

Er helhetlig ROS behandlet i kommunestyret (jf forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2)?

Aust-Agder Grimstad 20.000-49.999 I 2011 Ja

Aust-Agder Birkenes 2.000-4.999 I 2009 Ja

Aust-Agder Bykle Færre enn 2.000 I 2010 Ja

Aust-Agder Iveland Færre enn 2.000 I 2010 Ja

Aust-Agder Arendal 20.000-49.999 I 2011 Nei

Aust-Agder Froland 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Ja

Aust-Agder Risør 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Ja

Aust-Agder Tvedestrand 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Nei

Aust-Agder Lillesand 5.000-9.999 I 2011 Ja

Aust-Agder Gjerstad 2.000-4.999 I 2010 Ja

Aust-Agder Åmli Færre enn 2.000 I 2010 Nei

Aust-Agder Evje og Hornnes 2.000-4.999 I 2011 Ja

(12)

3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling

3.1. Arealplanlegging

Ansvarlig: Pia K. Hem (Miljø), Petter Vinje Svendsen (Beredskap), Arnstein E. Knutsen (Landbruk), (Helse og Sosial), (Familie og Utdanning)

Fylkesmannens fokusområder – Konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen

- Naturmangfold, vassdrag, viktige landskapsverdier og friluftsliv skal ivaretas gjennom arealforvaltningen.

- Strandsonen skal forvaltes i samsvar med statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen.

- Arealforvaltningen skal bidra til reduserte utslipp av klimagasser gjennom utbyggingsmønstre som reduserer energi- og transportbehovet, jf. statlig planretningslinje for kommunal klima- og energiplanlegging og rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging.

- Landbruksarealene skal sikres gjennom aktivt jordvern.

- Barn og unges interesser skal sikres gjennom arealforvaltningen.

- Samfunnssikkerhet og beredskap skal ivaretas i arealplanleggingen.

Fylkesmannens bilde av kommunen – kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold

- Kommunen har et stort antall dispensasjonssaker. De fleste av disse oversendes oss til uttalelse uten noen nærmere vurdering eller kontroll. Dette har medført at

miljøvernavdelingen må etterlyse dokumentasjon for å kunne avgi forhåndsuttalelse, ev. returnere saken grunnet manglende dokumentasjon. Dette må forbedres.

- Kommuneplanen ble rullert i 2011. Fylkesmannen hadde en del innsigelser til planen, men gjennom god dialog ble det funnet løsninger slik at innsigelsene kunne frafalles.

- Fylkesmannen opplever at det meldes oppstart om planer som ikke er i tråd med kommuneplanen. Dette bør unngås, særlig siden kommuneplanen nylig ble rullert.

- Fylkesmannen er positiv til kommunens bruk av områdereguleringsplaner.

- Klagesaker – antall: 2011: 7 (flest i fylket).

- Vurdering av dispensasjonsbruk: Bør strammes inn, jf. antallet klagesaker.

- FMs innsigelser – antall: 2 saker utenom kpl. (2011).

Dialogpunkter – Forhold hvor fylkesmannen ønsker dialog med kommunen (problemområder) - Etter Fylkesmannens vurdering må kommunen sikre at saker som oversendes Fylkesmannen til uttalelse er fullstendige. Her har kommunen forbedringspotensial.

- I dispensasjonssaker skal kommunen i tillegg til å vurdere ulempene, også vurdere fordelene ved å gi dispensasjon, og veie disse opp mot ulempene. Fylkesmannen ønsker at denne

vurderingen fremgår tydeligere i saksfremleggene/vedtakene.

- Kommunen bør sikre at saker som meldes oppstart på er i tråd med kommuneplanen.

(13)

3.2. Naturforvaltning Ansvarlig: Ingunn Løvdal (Miljø)

- Kommunen må sikre at det er tilstrekkelig kompetanse og oppmerksomhet på å utøve sin myndighet på forvaltning av naturmangfold.

- Kommunen må bruke nasjonale databaser for naturmangfold aktivt i sin arealforvaltning og legge til grunn naturmangfoldlovens prinsipper i sin myndighetsutøvelse.

- Kommunen har et eget ansvar for supplerende kartlegging og kvalitetssikring av viktige naturtyper både på land, i ferskvann og i sjø.

- Kommunen må i all relevant saksbehandling sørge for å klarlegge sakens konsekvens for forekomster av utvalgte naturtyper og ta særskilt hensyn til forekomstene.

- Følge opp vannforvaltningen i henhold til vannforskriften.

- Vann- og vassdragsforvaltningen må ha særlig fokus på laks- og sjøørretførende vassdrag.

- Kommunen må sikre oppfølging av kommunens myndighet og tilsynsansvar på miljøvernområdet.

- Kommunens oppfølging av forvaltningsplanen for Auesøya landskapsvernområde.

Naturmangfold

- Kommunen har ansvar for å ivareta naturmangfoldet i all arealforvaltning. Kommunen har relativt nylig fått en miljøvernrådgiver på deltid, og har med dette vesentlig økt sin

kompetanse på området. Det er ønskelig at denne kompetansen utnyttes i fremtidig planarbeid.

- Vurderingene etter naturmangfoldloven som fremgår i enkeltvedtak er ofte overordnede, særlig i plansaker.

- Kommunen har vært tidlig ute med kartlegging av viktige marine naturtyper, og datasettet er blant landets beste, men det gjenstår en del på kvalitetssikring av simulerte data.

- Kommunens landarealer har rimelig god dekning av kartlegging av viktige naturtyper (etter DN-håndbok 13) utenfor E18, og generelt lav dekning innenfor E18. Det er gjennomført 2 runder med naturtypekartlegging, hvor av den siste i 2009, men det pågår supplerende kartlegging og kvalitetssikring i 2012. Resultatene vil foreligge 2013.

Kvaliteten på dataene er generelt god. Kommunen bør vurdere behovet for supplerende kartlegging i alle nye byggeområder som foreslås, særlig innenfor E18, og bør bidra til at kartleggingsdekningen av viktige naturtyper innenfor E18, også i skog, bedres vesentlig.

Ivaretakelse av naturtypelokaliteter med C-verdi er et kommunalt ansvar. Etter Fylkesmannens vurdering tillates det for ofte skadelige inngrep i slike områder, noe kommunen bør søke å redusere.

- Kommunen har forekomster av utvalgte naturtyper; per 2012 omfatter dette kun “hule eiker”. Naturmangfoldloven § 53 krever at kommunen i all sin utøving av myndighet utviser særskilt hensyn til slike forekomster, og kommunen må derfor være oppdatert med hensyn til hvilke naturtyper som har status som utvalgt. Forslag om å gi ålegressenger

(14)

status som utvalgt naturtype er sendt på offentlig høring med frist 31.august 2012, og et vedtak om dette vil kreve økt fokus på Grimstad sitt ansvar for å klarlegge konsekvenser av planlagte inngrep i slike forekomster.

- Kommunen utviser godt samarbeid med Fylkesmannen om forvaltning av Auesøya landskapsvernområde.

- Narrmarihånd: Grimstad har, sammen med Lillesand, Norges eneste kjente forekomster av denne ville orkidéen (ca. 90 forekomster, status som nær truet (NT) på rødlista)), og kommunen har tidligere bidratt til å utarbeide forslag til handlingsplan for arten. Arten er per i dag ikke prioritert for videre arbeid med nasjonal handlingsplan. Kommunen har et stort ansvar for å bidra til å sikre langsiktig ivaretakelse av arten. Dette innebærer at det må være fokus på å hindre tiltak eller skjøtsel som virker negativt på leveområdene til arten og/eller gir negativ konsekvens for kommunens forekomster av arten.

- Grimstad har rike forekomster av svartelistearter med status “høy risiko”. Kommunen har et nasjonalt nedfelt sektoransvar for å bidra til å bekjempe og begrense utbredelsen av slike arter. Regional handlingsplan for fremmede arter vil være klar høsten 2012. Planen vil peke på kommunens ansvarsområder på temaet, og krever oppfølging både med konkret bekjemping, for eksempel i friluftsområder som kommunen drifter, langs kommunale veier, og i arealplanlegging (bestemmelser).

Vann- og vannressursforvaltning

- Fylkesmannen minner om kommunens ansvar for å ivareta fiskeinteresser og fiskens leveområder i arealforvaltningen, med særlig vekt på laks- og sjøørretførende

vassdrag. Kommunen må ha tilstrekkelig kompetanse og oppmerksomhet på denne oppgaven. Etter Fylkesmannens vurdering ivaretar kommunen denne oppgaven for tiden på en god måte.

- Viktig at Grimstad følger opp handlingsplan mot fremmede arter, også i ferskvann.

Forhindre videre spredning av bl.a. sørv.

- Kommunen må bidra til å forhindre forurensninger i vann og vassdrag.

- Kommunen skal i henhold til vannforskriften bidra i vannforvaltningen på

vannområdenivå. Etter Fylkesmannens vurdering bidrar kommunen på en god måte.

- Fylkesmannen har et generelt godt inntrykk av kommunens innsats på området.

Dialogpunkter – Forhold hvor fylkesmannen ønsker dialog med kommunen (problemområder) - Tiltak for å styrke kommunens miljøfaglige kompetanse.

3.3. Forurensning Ansvarlig: Eva Boman

- Kommunen har to roller – som forurenser og som forurensningsmyndighet.

Kommunen må være i stand til å ivareta begge rollene.

(15)

- Behandling av bygge- og rivningsavfall for å unngå forurensning.

- Forurensning i småbåthavner – i sjø og på opplagsområder.

- Behandling av forurenset grunn og forurensede sedimenter.

- Kommunen har hatt god oppfølging på forurensningsområdet tidligere, men Fylkesmannen er mer usikker på status nå, og ber om en oppdatering.

- Fylkesmannen ønsker at kommunen øker sin innsats med tilsyn. Først og fremst gjelder dette tilsyn med avløpsanlegg og ulovlig avfallshåndtering/forsøplingssaker.

Kommunen har krevende forsøplingssaker som må prioriteres.

- Bygge- og rivningsavfall. Hvordan sikrer kommunen at dette blir forsvarlig håndtert etter at ansvaret ble flyttet fra teknisk/forurensning til plan- og byggesaksavdelingen?

- Avløpsrenseanlegget i kommunen har for lav kapasitet sett i forhold til kommunens utviklingsprognoser. Fylkesmannen ber kommunen starte arbeidet med å finne en løsning som kan ivareta fremtidens behov.

Dialogpunkter – Forhold hvor fylkesmannen ønsker dialog med kommunen (problemområder) - Kommunen har tilsynsmyndighet etter forurensningsloven. Fylkesmannen er særlig opptatt av at kommunen følger opp tilsyn med avløpsanlegg og forsøpling. Hvordan utfører

kommunen tilsyn med forurensing og avfallsdisponering/forsøpling?

- Hvordan sikrer kommunen av bygge- og rivningsavfall blir forsvarlig håndtert?

- Fylkesmannen er kjent med at kommunens avløpsrenseanlegg har for liten kapasitet sett i forhold til utviklingen. Hvordan ser kommunen for seg å møte denne utfordringen i

fremtiden?

(16)

3.4. Landbruk Ansvarlig: Leif Løhaugen

Figur 4 Verdiskapningen i jordbruket i kommunene i 2009. Kilde: NILF.

Figur 5 Sysselsettingen i jordbruket i kommunene i 2009. Kilde: NILF

(17)

Tabellene under viser fordeling av ulike tilskuddordninger i jord- og skogbruket i kommunene i Aust-Agder i 2011.

ARENDAL BIRKENES BYGLAND BYKLE EVJE OG

(18)

HORNNES

Skog 200 000 490 000 230 000 10000 130 000

SMIL 260 000 150 000 280 000 195000 80 000

Skogsvei 45000 325000 390000

Produksjonstilskudd 14282266 6461640 5745074 1474388 7551354

Avløser 2281649 802168 890646 225653 975148

RMP 623780 172180 258160 121900 290600

Sum 17 692 695 8 400 988 7 403 880 2 026 941 9 417 102

FROLAND GJERSTAD GRIMSTAD IVELAND LILLESAND

Skog 560 000 210 000 150 000 90 000 60 000

SMIL 110 000 210 000 350 000 110 000 100 000

Skogsvei 410000 100000 435000 125000

Avløser 616815 418632 2141601 511579 440369

RMP 170250 131811 448385 124700 173600

Sum 6 141 568 4 623 535 16 656 782 4 177 979 5 184 557

RISØR TVEDESTRAND VALLE VEGÅRSHEI ÅMLI

Skog 80 000 215 000 45 000 460 000 280 000

SMIL 110 000 200 000 540 000 80 000 230 000

Skogsvei 421000 175000 530000 250000

Avløser 294722 592655 1259246 201353 997084

RMP 72440 122930 421575 54505 413542

Sum 3 000 434 5 509 568 10 039 186 2 487 486 9 861 334

(19)

4. Tjenesteyting og velferdsproduksjon

4.1. Barnehage

Ansvarlig: Karen Junker, Hege Lauvland

Figur 6 Barnehagefakta 2011

Figur 7 Fordeling offentlig / privat 0

1020 30 40 50 6070 80 90 100

Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 2011

(20)

Figur 8 Dekningsgrad barnehageplass

Figur 9 Fulltid / deltid 0

20 40 60 80 100 120 140

Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år

Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år

0 20 40 60 80 100 120

Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 2011

(21)

4.2. Grunnskole Ansvarlig: Karen Junker

Figur 10 Grunnskolepoeng (Kunnskapsløftet) 2010-11

Figur 11 Grunnskole - Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning

Offentleg

39,8 39,3 39,8 40 45 42,7 38,7 39 37,1 39,3 38,9 38,7 37,9 39 39,6 38,4 34,9 Indikator og nøkkeltall

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Aust-Agder fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Arendal kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Birkenes kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Bygland kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Bykle kommune

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Evje og Hornnes kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Froland kommune

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Gjerstad kommune

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Vegårshei kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Åmli kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nasjonalt

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Grimstad kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Iveland kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Lillesand kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Risør kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Tvedestrand kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Valle kommune

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18

Andel elever med vedtak om spesialundervisning 2011-12

(22)

Figur 12 Nasjonale prøver 5. trinn off. 2011-12

Figur 13 Læringsmiljø - Elevundersøkelse 7. trinn

(23)

4.3. Kommunehelse Ansvarlig: Anne-Sofie Syvertsen Folkehelseprofil 2012 (Kilde FHI)

Hovedtrekk i kommunens folkehelse

All statistikk er basert på kommunegrenser i 2011. Temaområdene er valgt ut i fra et

forebyggingspotensial, det gjelder også området helse og sykdom. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning.

Om befolkningen

 Det har vært befolkningsvekst i kommunen i 2010.

 Kommunen har en lavere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet.

 Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

Levekår

 Andelen med grunnskole som høyeste utdanning er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

 Kommunen er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet når det gjelder andelen personer i husholdninger med lav inntekt.

 Arbeidsledigheten er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

 Andel uføretrygdede under 45 år er høyere enn i landet forøvrig.

Miljø

 Andel personer tilknyttet vannverk med forskriftsmessig tilfredsstillende

analyseresultater mhp. E. coli, i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktig vannverk, ser ut til å være høyere enn ellers i landet.

 Antall som legges inn på sykehus for personskader etter ulykker er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

Skole

 Trivsel blant 10.-klassinger er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

 Andelen 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

 Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

Levevaner

 Røyking ser ut til å være et mindre problem enn ellers i landet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av befolkningen.

 Tall for overvekt på kommunenivå er under utarbeidelse.

Helse og sykdom

 Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet.

 Hjerte- og karsykdom er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus.

 KOLS og astma hos voksne ser ut til å være mer utbredt enn ellers i landet, basert på bruk av legemidler (45-74 år).

(24)

 Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet (30-74 år).

Sosial ulikhet i helse

De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen lengre forventet levetid enn personer med lavere utdanning og inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne.

Utjevning av sosiale helseforskjeller er derfor en viktig målsetting i folkehelsearbeidet.

Store forskjeller i utdanning og inntekt kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen.

Figuren er et bilde på inntektsulikhet i kommunen i 2009 sammenlignet med landet.

Inntektsulikhetsmålet (Ginikoeffisienten) som vises varierer mellom 0, som vil si at det

ikke er inntektsforskjeller, og 1, som vil si at én person eier all inntekt eller formue i kommunen.

Gini-koeffisienten blir sterkt påvirket av

ekstremverdier, for eksempel hvis få personer har svært høy inntekt. Den må derfor tolkes med varsomhet.

Arbeidsdeltakelse og sykefravær

Lange sykmeldinger øker risikoen for senere uførepensjon. Etter uføretrygding er det ofte mindre sjanse for å komme tilbake til arbeidslivet igjen.

Årsakene til sykefravær og uførepensjon er ofte sammensatte. Det er derfor viktig å tolke arbeidsledighet, sykefravær og uførhet i lys av kunnskap om lokale forhold.

Figuren viser andel uføretrygdede under 45 år i kommunen sammenlignet med landet (treårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2010 betyr her et gjennomsnitt for perioden 2008-2010.

Dagens velferdsordninger gir den enkelte et viktig sikkerhetsnett, men det kan også være uheldig for helsa dersom man ikke lenger har et arbeid å gå til. Man mister blant annet det sosiale nettverket som man har på jobben.

Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har ofte dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn personer som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land.

Skolemiljø og utdanning

Trivsel i undervisningssituasjonen påvirker elevenes motivasjon for læring og deres evne til å mestre faglige utfordringer. Trivsel og skoleprestasjoner i grunnskolen påvirker dermed mulighetene til å fullføre videregående utdanning. Gruppen som faller ut av videregående skole, har oftere dårligere helse, mindre sunne levevaner og dårligere økonomi.

(25)

Utdanning bidrar til å fremme helse videre i livet gjennom arbeid og deltakelse i samfunnet.

Skolen er dessuten en viktig sosial arena som gir venner, fellesskap og følelse av tilhørighet.

Data om faglige ferdigheter, trivsel og fravær av mobbing i barne- og ungdomsskolen kan sammen gi en bredere forståelse av skolemiljøet i kommunen og peke på områder for å forebygge frafall i videregående skole.

Figuren viser andel elever på 10. trinn som trives på skolen i 2011. Kommunen er sammenlignet med landet, og tallene er standardisert for kjønn. Året 2011 betyr her et femårig

gjennomsnitt for perioden 2007-2011. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Skader og ulykker

Dødeligheten av skader og ulykker har gått jevnt ned siden 1950-tallet. Likevel er skader og ulykker fortsatt et betydelig helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre.

Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. En sterkt medvirkende årsak til brudd blant eldre, særlig for kvinner, er lav benmasse (osteoporose). Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv.

Figuren viser personskader etter ulykker behandlet i sykehus (alle aldre) i 2010. Kommunen er sammenlignet med landet, og tallene er standardisert for alder og kjønn. Året 2010 betyr her et treårig gjennomsnitt for perioden 2008-2010. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Statistikk over dødsårsaker og sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste

ulykkesskadene. I tillegg er det mange mindre alvorlige ulykkesskader. Det arbeides med å få bedre oversikt over ulykker og skader i Norge.

Levevaner

Røyking er den levevanen som i dag har størst betydning for folkehelsa. Selv om andelen røykere har gått ned, røyker fortsatt en stor del av befolkningen. Hos eldre ser vi at mange rammes av røykerelaterte sykdommer som lungekreft, kols og hjerte- og karsykdommer.

Forekomsten av slike sykdommer i kommunen sier noe om tidligere års levevaner, se også punktet ”helse og sykdom” nedenfor.

Figuren viser røyking blant gravide ved første

svangerskapskontroll i kommunen sammenlignet med landet (tiårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder). Året 2010 betyr her et gjennomsnitt for perioden 2001-2010.

Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

(26)

Fysisk aktivitet, kosthold, sosiale aktiviteter og bruk av rusmidler er eksempler på andre levevaner som har stor betydning for fysisk og psykisk helse i alle aldersgrupper.

Tilrettelegging for fysisk aktivitet, gode nærmiljøer og stimulering av sosiale aktiviteter er eksempler på områder hvor kommunen har muligheter til å påvirke folkehelsa på en positiv måte.

Helse og sykdom

Forekomsten av hjerte- og karsykdommer, kols, diabetes og røykerelaterte kreftsykdommer forteller noe om befolkningens tidligere levevaner. Vi har imidlertid lite statistikk om forekomst av livsstilssykdommer i kommunene.

Figuren er basert på dødsårsaksregisteret og viser

utviklingen i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i aldersgruppen 0-74 år. Kommunen er sammenlignet med landet (tiårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2009 betyr her et gjennomsnitt for perioden 2000-2009. Hvis dødeligheten er høy, er det ofte et signal om høy sykelighet av blant annet infarkt og hjerneslag. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Også legemiddelstatistikken kan indirekte si noe om forekomsten av livsstilssykdommer, men data fra Reseptregisteret må tolkes varsomt. Forskrivningspraksis kan variere mellom

kommuner, og et legemiddel brukes ofte mot flere ulike sykdommer.

Folkehelsebarometer for din kommune

I oversikten nedenfor sammenlignes noen nøkkeltall i kommune og fylke med landstall.

Kommuner og fylker kan ha en alders- og kjønnssammensetting som avviker fra landsgjennomsnittet, og dette tas det hensyn til i tallkolonnene til venstre og i figuren. I kolonnene til høyre finner du nøkkeltallets omfang uten alders- og kjønnskorrigering.

Figuren fremstiller forholdstallene på en skala som øker fra 50 til 200 eller synker fra 200 til 50, avhengig av indikator. Forholdstall som er lavere enn 50 eller høyere enn

200 vises som en halvsirkel i figurens ytterkant. Forskjellen mellom kommunen og landet er testet for statistisk signifikans, se www.fhi.no/kommunehelsa

(27)

Utfordringsbilde

Våren 2012 hadde Fylkesmannen i Aust-Agder og Aust-Agder Fylkeskommune ved

folkehelserådgiverne en runde til alle kommunene for å kartlegge status i folkehelsearbeidet.

Dette i forbindelse med samhandlingsreformens fokus på forebygging, ny folkehelselov og fylkeskommunens samarbeidsavtaler med alle kommunene i Aust-Agder. Temaene vi fokuserte på var om kommunene hadde egne folkehelsegrupper og folkehelsekoordinator, deres organisatoriske plassering, om folkehelse var tema i kommuneplanen og om det forelå en egen folkehelseplan. I tillegg om kommunene er i gang med helseovervåkning etter den nye loven og hvilke satsingsområder som nå er aktuelle. Grimstad kommune har en

folkehelsegruppe med fagfolk fra helse og kultur og representanter fra frivillige

organisasjoner. De har ansatt en folkehelsekoordinator i 60 % stilling, som er sentralt plassert i helseavdelingen. Kommunen har folkehelse og levekår som ett av fire satsingsområder i kommuneplanen fra 2011, med konkrete mål og tiltak. Det er nå nedsatt en gruppe som skal gå i gang med helseovervåkning. Det største satsingsområdet til Grimstad kommune er fysisk aktivitet, både i planarbeid og i konkrete tiltak, men satser også på forebyggende aktivitet innen rus, psykisk helse, tobakk og kosthold.

(28)

4.4. Pleie og omsorg Ansvarlig: Ester Hassel

Figur 14 Mål i omsorgsplanen 2015 er 12 000 nye årsverk med relevant fagutdanning. Tabell viser utviklingen i Aust- Agder

Oversikten viser at Aust Agder har hatt en nedgang i antall årsverk i perioden 2007 – 2010.

Ser vi isolert på perioden fra 2009 til 2010 har det vært en liten økning på 36 årsverk for fylket som helhet. Blant de større kommunene er det særlig Grimstad og Lillesand som har hatt økning, mens det i Arendal, Risør og Tvedestrand har vært en reduksjon i hele perioden.

De mindre kommunene har til dels en betydelig vekst i årsverk, for eksempel Gjerstad med over 20 % og Birkenes med over 18 % økning.

(29)

Figur 15 Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere i brukerrettet pleie og omsorg, fordelt etter avtalt arbeidstid 2010

Aust-Agder inntil 9 timer 10 -19 timer 20-29 timer 30 timer og mer

0901 Risør 2,6 % 16,5 % 44,3 % 36,5 %

0904 Grimstad 10,8 % 32,7 % 43,0 % 13,5 %

0906 Arendal 4,9 % 23,9 % 43,3 % 27,9 %

0911 Gjerstad 4,1 % 18,4 % 49,0 % 28,6 %

0912 Vegårshei 8,6 % 25,7 % 51,4 % 14,3 %

0914 Tvedestrand 4,7 % 40,0 % 38,8 % 16,5 %

0919 Froland 8,2 % 14,3 % 44,9 % 32,7 %

0926 Lillesand 7,6 % 40,9 % 35,6 % 15,9 %

0928 Birkenes 12,1 % 27,3 % 34,8 % 25,8 %

0929 Åmli 8,3 % 27,8 % 38,9 % 25,0 %

0935 Iveland 0,0 % 16,7 % 66,7 % 16,7 %

0937 Evje og Hornnes 9,6 % 44,2 % 30,8 % 15,4 %

0938 Bygland 12,9 % 22,6 % 25,8 % 38,7 %

0940 Valle 4,0 % 16,0 % 44,0 % 36,0 %

0941 Bykle 0,0 % 9,1 % 27,3 % 63,6 %

Sum Aust-Agder 6,7 % 27,2 % 41,6 % 24,5 %

Landet 4,4 % 18,8 % 37,8 % 39,1 %

(30)

4.5. Sosialtjenesten Ansvarlig: Knut Kleven VELFERDSPROFIL

Nedgang andel sosialhjelpsmottakere i befolkningen og markant nedgang andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde. Stønadslengden ligger litt høyere en det de andre variablene, størst forskjell i forhold til kommunens KOSTRA gruppe. Andelen

sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt økt fra 2010 til 2011.

0 1 2 3 4

2009 2010 2011

Aksetittel

Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere

0904 Grimstad EKA09 Aust-Agder EKG08 Kostragruppe 08 EAK Landet

0 10 20 30 40 50 60

2009 210 2011

Aksetittel

Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde

0 10 20 30 40 50

2009 2010 2011

Aksetittel

Fylkesmannens kommunebilde Grimstad kommune 2012