Klæbu kommune Kommunebilde 2017

(1)

Kommunebilde 2017 Klæbu kommune

Et grunnlag for dialog mellom Klæbu kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

29.03.2017.

(2)

1 Innledning og dialogtema

De kommunespesifikke kommunebildene er, sammen med Kommunestatistikken og Fylkesmannens samordnede kommunebesøk, viktige elementer i dialogen mellom fylkets kommuner og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. De gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunene i fylket enkeltvis, både for kommunen som helhet og for hvert enkelt tjenesteområde. Bildene utformes i forbindelse med Fylkesmannens samordnede kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Det vil si én gang i løpet av valgperioden.

Etter en innledning om hensikten med kommunebildet listes det opp tema som Fylkesmannen ut fra et bredt samfunnsperspektiv ønsker dialog om under det samordnede kommunebesøket.

Den øvrige delen av kommunebildet er inndelt i kapittel etter tema under følgende overskrifter:

1 Innledning og dialogtema 2

1.1 Dialogtema 3

2 Befolkning og samfunn 4

3 Økonomi og struktur 6

3.1 Økonomi og økonomistyring 6

3.2 Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid 8

4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 9

4.1 Folkehelsearbeid 9

4.2 Kommunale helse- og omsorgstjenester 10

4.3 Sosialtjenesten i NAV 12

4.4 Integrering og bosetting av flyktninger 13

5 Oppvekst, barnehager og opplæring 14

5.1 Barnehager 14

5.2 Grunnskoleopplæring 14

5.3 Barnevern 15

6 Arealdisponering, landbruksforvaltning og miljøvern 17

6.1 Arealdisponering 17

6.2 Jordbruk 18

6.3 Landbruksbaserte næringer 19

6.4 Skogbruk 20

6.5 Naturforvaltning 21

6.6 Klima og forurensning 23

7 Samfunnssikkerhet og beredskap 24

Hvert delkapittel er inndelt på følgende måte:

 Fylkesmannens fokusområder - konkret og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunene og øvrige forhold Fylkesmannen har hatt og har fokus på i sin dialog med kommunene i fylket.

 Fylkesmannens bilde av kommunen - kort oppsummert kommunens status,

utfordringer og muligheter sett i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold.

 Sentrale problemstillinger - dette er problemstillinger Fylkesmannen har fokus på, men hvor ikke alle er prioritert som dialogtema under kommunebesøket.

Kommunestatistikken er et hefte publisert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som har til hensikt å visualisere utvalgte demografiske data og en overordnet status av forvaltningen og tjenesteproduksjonen i kommunene i Sør-Trøndelag. Heftet som utgis to ganger i året, ca. 1.

april og ca. 15. august, bygger i hovedsak på data fra KOSTRA.

Forsidebilde: Trongfoss.

(3)

1.1 DIALOGTEMA

Med bakgrunn i kommunebildet og ut fra et bredt samfunnsperspektiv, ønsker Fylkesmannen en konstruktiv dialog med kommunen om følgende overordnede spørsmål under det

samordnede kommunebesøket:

Klæbu kommune – kraftig utvidet fra 2020?

1. Kommunen har gjennomført en god prosess i forbindelse med sammenslåing med Trondheim. Hva har vært suksesskriteriene?

2. Hvordan samordne og tilpasse tjenestetilbudet i perioden fram til 2020, og sikre en god overgang?

3. Hvordan sikre involvering, lokaldemokrati og utvikling i alle deler av den nye kommunen?

4. Hvordan kan den nye kommunen utnytte potensialet som Klæbu har mht nærings- og friluftsområder?

5. Hvordan vil Klæbu nå målet om å bli en av de mest attraktive bydelene i Trondheim?

Fire elementer er viktige bærebjelker i kommunens rolle som samfunnsaktør og vil være sentrale dialogtemaer under kommunebesøket:

Samfunnsutvikling Tjenester

Myndighetsutøver Demokrati

(4)

2 Befolkning og samfunn

Befolkning og demografi

Det var ved inngangen til 2017 registrert 6 050 innbyggere i Klæbu kommune. Dette utgjorde ca 1,9 % av fylkets innbyggere. I 2016 hadde kommunen en befolkningsnedgang på 17 innbyggere. Dette tilsvarer 0,3 % og er den 3. største nedgangen i fylket prosentvis. Til sammenligning hadde fylket og landet som helhet en befolkningsvekst på hhv. 1,3 % og 0,9

%. I 10-årsperioden 2005-2015 hadde kommunen en befolkningsvekst på 714 innbyggere, herav en befolkningsøkning på 173 i siste halvdel av perioden. Den prosentvise veksten for hele 10-årsperioden på 13,3 %, var den 6. største i fylket.

Kommunen hadde i 2016 et fødselsoverskudd på 43 personer, som tilsvarer 0,71 % av kommunens folkemengden ved inngangen til 2016 og det 3. høyeste fødselsoverskuddet i fylket prosentvis. Fylket og landet som helhet hadde til sammenligning et fødselsoverskudd på hhv. 0,44 og 0,35 %.

Kommunen hadde i 2016 en netto innvandring fra utlandet på 6 innbyggere; 31 innvandret til kommunen og 25 utvandret fra kommunen. Dette tilsvarer 0,1 % av kommunens folkemengde ved inngangen til 2016. Til sammenligning hadde både fylket og landet som helhet en netto innvandring på 0,50 %. I tillegg flyttet det 291 innbyggere til kommunen fra andre steder i landet, mens 357 flyttet fra kommunen. Det var således en netto innenlandsk utflytting fra kommunen på 66 innbyggere, noe som tilsvarte 1,09 % av kommunens folkemengde ved inngangen til 2016. Fylket som helhet hadde til sammenligning en netto innflytting på 0,33 %.

Sammenlignet med landet som helhet hadde kommunen ved inngangen til 2016 en høyere andel innbyggere 0-5 år, vesentlig høyere andel 6-15 år, høyere andel 16-24 år, lavere andel 25-66 år og vesentlig lavere andel 67-79 år og 80 år og over.

Figuren under viser SSB sin befolkningsframskriving fra 2016 for Klæbu kommune

sammenlignet med tilsvarende framskriving for fylket som helhet. Det er MMMM-alternativet, med middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring, som er lagt til grunn.

Med bakgrunn i MMMM-alternativet anslås antallet innbyggere i arbeidsfør alder (20-66 år) i kommunen i forhold til antallet innbyggere 67 år og over, å gå ned fra 5,5 i 2016 til 4,3 i 2028.

Attraktivitet og lokal vekstkraft

NHOs Kommune-NM 2016 rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommunal økonomi

Sør-Trøndelag uten Trondheim 2016 2016-2017 2016-2028 2016-2017 2016-2028

2016-2017 (%) 2016-2028 (%)

1,1 11,3

0,4 11,1

0,1 8,5 -2,1 -3,8 1,3 8,2 2,8 23,7

0,8 43,8 Befolkningsframskriving per 2016 (MMMM-alternativet), Kilde: SSB

-0,4

130,7 27,0 17,9 -2,8 1,1 13,0

5,1 3,9 2,2 -3,9 1,0 -2

179

140

640

-11

11

64

7

20

77

-15

10 herav 0-5 år

137

518

3 576

386

959

491

herav 80 år og eldre herav 67-79 år herav 20-66 år herav 16-19 år herav 6-15 år

Klæbu

Folkemengde 1. januar (MMM-alternativet) 6 067 97 1 023 1,6 ^1,6 16,9 -0,4

1,0 -3,9

2,2 3,9 5,1 16,9 13,0 1,1 -2,8

17,9 27,0

130,7 2016-2017 2016-2028

(5)

(tallgrunnlag fra 2015). Klæbu kommune ble rangert som nummer 127 og kategorisert blant de nest beste i landet totalt sett (109 i 2015). Kommunen ble videre rangert blant de beste på demografi, blant de nest beste på kommunal økonomi, som middels på næringsliv og

arbeidsmarked og blant de nest dårligste på kompetanse.

Arbeidsmarked

I 2015 var det 1 229 sysselsatte personer med arbeidssted i kommunen. Det tilsvarer en sysselsettingsandel på 31,0 % av arbeidsstyrken. Landsgjennomsnittet lå på 74,0 %. Andelen sysselsatte i privat sektor og offentlige foretak utgjorde samme år 52,4 % av de sysselsatte i kommunen. Landsgjennomsnittet lå på 68,3 %. Tabellen under viser den andelsmessige fordelingen av arbeidsplasser fordelt på bransje i kommunen.

I følge NAV var det ved utgangen av januar 2017 registrert 87 helt ledige i kommunen. Dette tilsvarte 2,7 % av arbeidsstyrken. Til sammenligning var 3,2 % av arbeidsstyrken i landet helt ledig på samme tidspunkt.

Per 3. kvartal i 2016 var det registrert 167 arbeidstakere bosatt i kommunen med legemeldt sykefravær (SSB). Dette tilsvarte 5,8 % av arbeidstakerne i alt (4,8 % når justert for gradert sykemelding). Sykefraværsprosenten for både fylket og landet var på samme tidspunkt 5,2 %.

Sammenlignet med 3. kvartal 2015, gikk antallet arbeidstakere med legemeldt sykefravær ned med 31.

Ved utgangen av 2016 mottok 348 av kommunens innbyggere uføretrygd (NAV). Dette tilsvarte 9,2 % av befolkningen i aldersgruppen 18 til 67 år. Tilsvarende tall for fylket var 9,4

% og for landet som helhet 9,5 %. Sammenlignet med utgangen av 2015 gikk antallet mottakere av uføretrygd i kommunen opp med 22.

Sårbarhetsindeksen

Sårbarhetsindeksen, som er utarbeidet av Telemarksforskning (2012), sier noe om hvor sårbart næringslivet i kommunene er ved å kombinere tre indikatorer – hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkedsintegrasjon. Trondheim er den minst sårbare

kommunen i fylket, med en indeks på 1,8 og Frøya den mest sårbare, med en indeks på 57,5.

Gjennomsnittet for landet er på 17,2 mens Sør-Trøndelag med og uten Trondheim er på hhv.

18,5 og 19,2. Kommunene rundt Trondheim ligger på en indeks på under 10, mens de fleste distriktskommunene ligger på en indeks mellom 20 og 30. Klæbu kommune har en indeks på 5,5.

Bransje Andel

Jord/skogbruk/fiske 2,1 %

Industri og olje 6,9 %

Byggevirksomhet 10,2 %

Varehandel 5,9 %

Overnatting og servering 0,6 %

Offentlig administrasjon 5,5 %

Undervisning 11,6 %

Helse-sosial 38,2 %

Tjenester 19,0 %

Kilde: SSB, 4. kvartal 2015

(6)

3 Økonomi og struktur

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til økonomi og økonomistyring samt interkommunalt samarbeid.

3.1 ØKONOMI OG ØKONOMISTYRING

Fylkesmannens fokusområder

 Økonomisk status og bærekraft.

 Økonomistyring.

Fylkesmannens bilde av kommunen

Økonomisk oversikt for driftsregnskapet i KOSTRA (konsern) viser at Klæbu kommune i 2015 hadde en omsetning (driftsinntekt) på 447,7 mill. kr og et merforbruk (underskudd) på 0,6 mill. kr. Kommunen hadde en netto avsetning på 4,5 mill. kr, herav ingen overføring til investeringsregnskapet.

Driftsresultat

For at kommunene skal ha god handlefrihet og for at kommunenes samlede formue (real- og finansformue) ikke skal reduseres, bør netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på makronivå over tid ligge på minimum 1,75 % (trappet ned fra 3,0 % i perioden 2009-2013 på grunn av endringer i føringen av mva-kompensasjon). KOSTRA (konsern) viser at kommunen hadde et driftsresultat på 0,9 % av driftsinntekten i 2015. Kommunen har hatt et driftsresultat på/over den anbefalte minimumsverdien i 5 av de siste 10 årene (alle i perioden 2010-2014) og et gjennomsnitt på 3,2 % for de siste 5 årene.

Skatteinngang og utgiftsbehov

Skatteinngangen per innbygger var i 2016 på 83,4 % av landsgjennomsnittet (83,0 % i 2015) og dermed kun marginalt under fylkesgjennomsnittet på 83,8 %. Kommunen er i

inntektssystemet for 2017 beregnet til å være 0,09 % «dyrere» å drive enn

gjennomsnittskommunen i landet og 1,13 prosentpoeng «rimeligere» enn i 2016. Kommunen har eiendomsskatt i hele kommunen med en generell skattesats på 7,0 promille.

Lånegjeld

Kommunes netto lånegjeld som andel av driftsinntektene har de 3 siste årene (2013-2015) steget fra 58,1 % til 72,4 %, slik at kommunens andelsmessige lånegjeld ved utgangen av 2015 lå lavere enn både gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 11) på 84,6 %, fylkesgjennomsnittet (ekskl. Trondheim) på 81,1 % og landsgjennomsnittet (ekskl.

Oslo) på 81,7 %. I 2015 ble 81,6 % av investeringene finansiert ved bruk av lån. Videre ble kommunens netto renteeksponering oppgitt til å utgjøre 34,6 % av kommunens brutto driftsinntekter.

Soliditet og likviditet

Kommunenes soliditet og økonomiske buffer (disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene) har gjennom de siste 8 årene blitt styrket, og var ved utgangen av 2015 på 10,4 %. Dette er vesentlig høyere enn gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 11) på 3,9 %. Kommunens likviditet (arbeidskapital i prosent av driftsinntektene) har de siste 5 årene variert mellom 2,5 og 17,4 %. Ved utgangen av 2015 var den på 10,9 %. Dette er vesentlig lavere enn gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 11) på 15,5 %.

Krav til utforming av økonomiplaner i årene fremover, og bruk av fond Fylkesmannen ser at kommunen i vedtatt økonomiplan legger opp til benytte

disposisjonsfondet aktivt for å finansiere driften fremover i tid inntil sammenslåingstidspunktet med Trondheim i 2020. Fylkesmannen påpeker at kommunen fram til siste driftsår som egen

(7)

kommune skal utarbeide fire-årige økonomiplaner i balanse. Økonomiplanene vil gi nyttig informasjon til fellesnemndas arbeid med økonomiplan for første driftsår i den nye kommunen (jf. fellesnemndas formelle ansvar) Fylkesmannen anbefaler imidlertid at kommunene

samarbeider tett også i arbeidet med økonomiplanene allerede fra 2017- 2020 og i senere år.

Dette ut fra realismekravet i kommuneloven, synliggjøring av mulige samordningsgevinster, rigging av ny organisasjon og samordning med øvrig styringsdokumenter.

Enhetskostnader

I forhold til gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 11) var kommunens enhetskostnader for de ulike sektorene i 2015 vesentlig høyere for pleie- og omsorgstjenesten (vertskommune i tidligere HVPU), noe lavere for barnehagetjenesten og grunnskoletjenesten og lavere for kommunehelsetjeneste. Det ble ikke publisert tall for enhetskostnaden i barnevernstjenesten for kommunegruppene i 2015, men kommunens enhetskostnad i denne tjenesten var vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo).

Revisors beretning

Revisor har ingen merknader til kommunens regnskap ut over at det er konkludert med forbehold om budsjett på grunn av vesentlige budsjettavvik for flere prosjekter.

Økonomistyring

Kommunen har vært registrert i ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll) i 2 perioder, i 2001 og i 2009 til 2010. Det er imidlertid Fylkesmannens overordnede inntrykk at kommunen i de senere år har hatt bra styring og kontroll med kommunens økonomi.

Med bakgrunn i kommunens vedtatte økonomiplan for 2017-2020 (hvor det balanseres med økt bruk av fondsmidler), og økning i netto lånegjeld er Fylkesmannen likevel bekymret for utviklingen i kommunens økonomiske handlingsrom. Fylkesmannen oppfordrer til at dette forholdet drøftes med Trondheim kommune fremover. I det vedtatte mandatet til

interiemsfellesnemnda (vedtatt 14.feb 2017) ser Fylkesmannen at det påpekes at fellesnemnda må delta i arbeidet med den nye kommunens økonomi fram til sammenslåingstidpunktet.

Søknadsskjønn

Kommunen er gjennom søknadsskjønnet i perioden 2015-2017 tildelt midler til følgende prosjekter, tiltak eller forhold i egen kommune.

År Prosjekt/tiltak Beløp

2017 Samhandling utsatte barn og unge 625 000

2017 Frisklivs-, lærings- og mestringstilbud 375 000

2015 Sikringstiltak kvikkleire 1 000 000

2015 Hverdagsrehabilitering 280 000

Sentrale problemstillinger

1. Kommunen er forpliktet til å utarbeide egne økonomiplaner for årene frem til

sammenslåingstidspunktet. Hvilke tiltak/avklaringer med Trondheim kommune foreligger for å balansere driften i årene etter 2020?

2. Vedtatt mandat til interimsfellesnemnda viser til at fellesnemnda må delta i arbeidet med den nye kommunens økonomi fram til sammenslåingstidspunktet. Det oppgis at det skal utarbeides rutiner for budsjett og økonomiplanarbeidet og for behandling av handlings- og økonomiplanarbeidet med budsjett. Hvilke prosesser legger kommunene opp til her i 2017?

(8)

3.2 KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID

 Stortinget har vedtatt en kommunereform som innebærer at alle landets kommuner skal

avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner.

 Kommunenes vedtak og Fylkesmannens tilråding er sendt til Kommunal– og

moderniseringsdepartementet, som vil fremme proposisjon til Stortinget før påske.

Stortinget behandler saken våren 2017.

Klæbu ble opprettet som egen kommune i 1838. Tiller ble skilt ut fra Klæbu som egen kommune i 1899, og senere sluttet sammen med Trondheim i 1964.

Fylkesmannen vurderer det slik at Klæbu kommune har jobbet aktivt og meget godt med kommunereformen. Det ble tidlig etablert god dialog administrativt med Trondheim, Malvik og Skaun, og det ble jobbet godt med målene for reformen og kriteriene for god

kommunestruktur. Kommunedelsdemokrati var en av mange viktige problemstillinger.

Fylkesmannen mener det ville vært ønskelig at Melhus kommune også hadde deltatt i dialogen, men dette var det ikke mulig å få til. Klæbu pekte senere ut tre tydelige alternativer; 1)

Klæbu som egen kommune, 2) Klæbu mot Trondheim, 3) Klæbu mot Melhus. Basert på utredninger, nabodialog og gode prosesser endte det med at Klæbu og Trondheim laget en felles og spennende intensjonsavtale. Fylkesmannen mener det ble utredet et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å kunne fatte det endelige vedtaket. Klæbu kommune har vært aktiv overfor sine innbyggere gjennom hele prosessen, og Fylkesmannen mener innbyggerdialogen er blitt avholdt på en meget godt måte.

Fylkesmannen har i sin tilråding understøttet Klæbu og Trondheim som ny kommune, både utfra et tjenesteperspektiv og et samfunnsmessig perspektiv med økte koordinerings-

utfordringer i Trondheimregionen. Nye Trondheim vil være et sterkt tyngdepunkt i Trøndelag.

Som det vil framgå av Fylkesmannens tilråding, mener Fylkesmannen det over tid er naturlig at også Malvik kommune knyttes til nye Trondheim kommune.

Klæbu deltar i Trondheimsregionen, som hovedsakelig har fokus på plan- og utviklingsarbeid. I tillegg har det de siste 5 årene blitt et økende samarbeid på flere områder innenfor kommunal administrasjon og tjenester i Trondheimsområdet (Trondheim, Malvik, Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal). Helse er ett viktig samarbeidsområde. Klæbu har også flere bilaterale samarbeid med Trondheim og Melhus.

I følge kartlegginger fra NIVI Analyse, økte Klæbu fra 19 samarbeidsordninger i 2009 til 28 i 2013 (og var da på 19. plass i fylket).

1. Hva tenker Klæbu har vært viktige faktorer for å skape en åpen og god dialog/prosess i kommunereformen, der også sammenslåing med «den store naboen» ble aktuelt?

2. Hvordan kan man sikre og utvikle gode modeller for lokaldemokrati og involvering lokalt, som en del av en større kommune?

3. Hvordan ser Klæbu på rollen til nye Trondheim i Trøndelag, og hva bringer Klæbu med seg inn i Trondheim som landsdelshovedstad?

(9)

4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til velferd, helse og personlig tjenesteyting.

4.1 FOLKEHELSEARBEID

 Helsestasjon og skolehelsetjeneste.

 Frisklivssentraler.

 Forankring av folkehelsearbeidet i kommunen.

Fylkesmannens bilde av kommunen Helsestasjon og skolehelsetjeneste

I 2015 kartla Fylkesmannen tilbudet i helsestasjonen og skolehelsetjenesten i fylket. Denne kartleggingen viser at virksomheten ikke har en strategi eller plan utover nasjonale faglige retningslinjer og veileder for utøvelsen i selve virksomheten. I den samme kartleggingen svarer både enhetsleder og fagleder at kommunen ikke har tilstrekkelige ressurser for å etterleve myndighetskravene i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Når det gjelder tilbudet i helsestasjon for ungdom er dette ivaretatt. Som en del av rammeoverføringen til kommunen inngår tilskudd beregnet på styrking av helsestasjon og skolehelsetjeneste. For Klæbu var dette kr 968 000 i 2016.

Folkehelseprofilen for 2016 viser at Klæbu kommune ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder frafall i videregående skole og det er også en høyere arbeidsledighet blant unge. Den samme profilen viser at kommunen ligger høyt når det det gjelder overvekt og psykiske symptomer hos unge. Kommunen skårer også dårlig når det gjelder muskel- og skjelettplager og hjerte- og karsykdom behandlet i sykehus. Klæbu skiller seg ut positivt når det gjelder antibiotikabruk og har også en svært god vaksinasjonsdekning. Fylkesmannen kan ikke se at Klæbu kommune har vært en del av Ungdata-undersøkelsen siden 2011.

Frisklivssentraler

Fylkesmannen er kjent med at kommunen er i en oppstartsfase og har etablert frisklivstilbud som en del av sitt forebyggende helsearbeid. Kommunen fikk i 2016 tilskuddsmidler til arbeidet.

Forankring av folkehelsearbeidet i kommunen

Fylkesmannen ser på kommunens hjemmeside at Klæbu kommune har en folkehelseplan fra 2014. I 2016 gjennomførte fylkeskommunen en kartlegging av alle kommuner i fylket om status i folkehelsearbeidet. Her ble det blant annet spurt om hvor langt kommunene hadde kommet i å fremskaffe et oversiktsdokument som beskriver både oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, samt hvordan det tverrsektorielle samarbeidet på folkehelseområdet er ivaretatt. I denne kartleggingen svarte Klæbu kommune at det ikke var jobbet med et

oversiktsdokument og at det ikke var etablert et systematisk arbeid om folkehelse på tvers av sektorene. Folkehelseloven gjør det klart at folkehelsearbeid er et tverrsektorielt ansvar, og det er viktig at oversiktsarbeidet må speile det tverrsektorielle perspektivet.

1. Har kommunen brukt de tilførte ressursene for å styrke helsestasjon- og skolehelsetjenestetilbudet?

2. Hvordan har kommunen organisert sitt frisklivsarbeid, og hva er planene for 2017?

3. Hva er status i kommunens folkehelsearbeid? Er det utarbeidet et

oversiktsdokument og har kommunen gjort noen særskilte prioriteringer ut fra utfordringsbildet?

(10)

4.2 KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Fylkesmannens fokusområder

 Kvalitet og kompetanse.

 Habilitering og rehabilitering.

 Rettsikkerhet og saksbehandling.

 Omsorg 2020.

 Utredning av og tjenestetildeling til demente.

 Dimensjonering og rapportering for omsorgstjenestene.

 Psykisk helse og rus.

Fylkesmannens bilde av kommunen Kvalitet og kompetanse

Klæbu har 5 fastleger med 5 350 listeplasser hvorav 186 er ledige. Legedekning i sykehjem er bra med 0,51 timer i uka per pasient.

Dekningsgrad hva angår fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere var i 2015 på 6,3 mot 9,6 for kostragruppen. Klæbu kommune tar ikke imot turnusfysioterapeut per dags dato. Årsverk av ergoterapeuter per 10 000 innbyggere for 2015 er på 4,1 mot 2,9 for kostragruppen.

Årsverk til rehabilitering per 10 000 innbyggere samlet ligger for 2015 på 8,7. Lands- gjennomsnittet ligger til sammenligning på 11,7.

Fylkesmannen har merket seg at andelen ufaglærte i pleie- og omsorgstjenestene er forholdsvis høyt med 27 % mot et fylkesgjennomsnitt på 20 %.

Habilitering og rehabilitering

Tjenesten består av fysioterapi, ergoterapi, hjelpemiddelformidling, syns- og hørselskontakt.

Fylkesmannen kan ikke se at Klæbu kommune har en tydelig profilering av koordinerende enhet eller tilsvarende på sin hjemmeside. Et søk etter koordinerende enhet på nettsiden gir heller ingen treff. Fylkesmannen vil understreke at koordinerende enhet i kommunen skal bidra til å sikre helhetlig tilbud til pasienter og brukere med behov for sosial, psykososial og/eller medisinsk habilitering og rehabilitering.

Fylkesmannen ser at informasjonssiden om re-/habiliteringstjenesten ble publisert den 25.10.2013 og sist endret 25.10.2013.

Rettsikkerhet og saksbehandling

I 2016 behandlet Fylkesmannen to klagesaker etter helse- og omsorgstjenesteloven. Et vedtak ble stadfestet og et ble opphevet og sendt tilbake for ny behandling.

I 2016 mottok Fylkesmannen ni vedtak fra Klæbu kommune etter Pasient- og

brukerrettighetsloven kap. 4A (Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv.). Et vedtak ble opphevet og åtte ble tatt til etterretning.

Kommunen fatter vedtak om bruk av makt og tvang overfor personer med psykisk utviklingshemming, jf. helse- og omsorgstjenesteloven (HOL) kap.9. Fylkesmannen

gjennomførte stedlig tilsyn med kommunens rettssikring av bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming i juni 2016. Her ble det konkludert med at

kommunen innehar nødvendige kvalifikasjoner og kompetanse på området. Det er utarbeidet rutiner for gjennomføring av tvangstiltakene. Kommunen har bygd nye omsorgsboliger for de aktuelle tjenestemottakerne med innflytting i januar 2017.

Omsorg 2020

Vi ser av Omsorgsplan 2013-2035 at Klæbu kommune mener at fokus bør være på personellvekst, kompetanseheving og investeringer.

På tross av en befolkningsnedgang i 2016, har kommunen totalt sett hatt vekst i folketallet de siste åra. Andelen eldre 80+ (2,3 %) er lavere enn alle sammenlignbare gjennomsnitt.

(11)

Andelen vil ikke endre seg nevneverdig de neste 10 år, men det faktiske antallet eldre øker jevnt og trutt. Særlig gjelder dette yngre eldre. Kommunen har en god sykehjemsdekning i forhold til antallet innbyggere 80+ (29,2), noe som er over alle sammenlignbare gjennomsnitt.

20,5 % av sykehjemsplassene er særlig tilrettelagt for demente, noe som er lavere enn alle sammenlignbare gjennomsnitt. Kommunen har 89,7 % enerom i sykehjem, noe som er lavere enn sammenlignbare gjennomsnitt. Andelen sykehjemsplasser med eget bad/wc er med

48,7 % under alle sammenlignbare gjennomsnitt. Målt i kroner prioriterer kommunen pleie- og omsorgstjenesten lavere enn gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner, fylket og landet.

Som andel av netto driftsutgifter ligger dette også under de samme gjennomsnittene med 25 %. Kommunen gjør brukerundersøkelser i pleie- og omsorgstjenestene.

Fylkesmannen hadde tilsyn på Klæbu sykehjem i oktober 2016. Det ble gitt avvik. Særlig var det å bemerke at bygningsmassen ikke er tilpasset dagens krav/behov. Dette kan ha

konsekvenser for hvorvidt man klarer å ivareta beboernes integritet. For øvrig ble det bemerket flere punkter innenfor ivaretakelse av grunnleggende behov.

Utredning av og tjenestetildeling til demente

Kommunen har demensplan vedtatt av kommunestyret. Klæbu har ikke hatt

demensteam/koordinator eller dagaktivitetstilbud tilrettelagt for demente, men Fylkesmannen er kjent med at kommunen har mottatt tilskudd til 6 dagaktivitetsplasser.

Psykisk helse og rus

Klæbu har over flere år mottatt tilskudd fra Helsedirektoratet til kommunalt rusarbeid. I 2016 var tilskuddet på kr 500 000. Kommunen har et kommunalt dagtilbud for mennesker med rus- og psykiske problemer. Tilbudet drives av kommunens ruskoordinator. Det opplyses at det samarbeides med frivillige organisasjoner. Dette «Treffstedet» er organisert under Helse- og familietjenesten og har cirka 30 brukere. Dagtilbudet er forankret i kommunale planer. Det opplyses at rustjenesten har et godt faglig samarbeid med kommunens psykiske helsetjeneste.

Sammen med psykisk helse ønsker rustjenesten å kartlegge og planlegge behovet for arbeidet med en felles satsning på forebygging for ungdom ned til 16 år. Kommunen har i 2016 kartlagt antall brukere med verktøyet «Brukerplan».

Det fremgår av kommunens hjemmeside at de har en lavterskel psykisk helsetjeneste.

Tjenesten tilbyr blant annet samtaler, sosial trening, aktiviteter og forebyggende tiltak. Det samarbeides med andre kommunale tjenester og statlige etater etter behov.

1. Hvilke erfaringer har kommunen så langt med etableringen i ny bolig for de aktuelle tjenestemottakere som har vedtak om bruk av tvang og makt etter HOL kap. 9?

2. Holder gjennomføringen av Omsorgsplanen tritt med den demografiske utviklingen?

Hvordan klarer kommunen å følge opp intensjonene i planen?

3. Hvordan sikrer kommunen et tilbud om koordinerende enhet?

4. Hva har kommunen gjort for å etablere kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser for personer med psykiske lidelser og rusproblemer?

(12)

4.3 SOSIALTJENESTEN I NAV Fylkesmannens fokusområder

 Kvalifiseringsprogrammet.

 Økonomisk rådgivning.

 Levekår for barnefamilier – barnefattigdom.

 Kompetansehevende tiltak i tjenestene.

 Rettsikkerhet og saksbehandling.

Fylkesmannens bilde av kommunen Økonomisk stønad

Klæbu kommune har hatt en økning i antall personer som mottok økonomisk stønad fra 112 i 2013, til 138 i 2014 og 150 i 2015. Av disse mottok henholdsvis 38 økonomisk stønad i 6 måneder eller mer i 2015, mens tilsvarende tall for 2013 og 2014 var 17 og 30. Andelen personer som hadde økonomisk stønad som hovedinntektskilde var 40 % i 2015.

Unge mellom 18-24 år mottok økonomisk stønad i gjennomsnittlig 3,2 måneder i 2015, mens personer mellom 25-66 år mottok stønad i gjennomsnittlig 4 måneder. Samlet utbetalt stønadssum (stønad og lån) er økt fra cirka 2,6 mill. i 2013, 4,26 mill. i 2014, til cirka 4,65 mill. i 2015.

Kvalifiseringsprogrammet

Den månedlige Questbackundersøkelsen viser at Klæbu kommune i gjennomsnitt hadde 3,2 deltagere i kvalifiseringsprogram i 2015. De tre foregående årene var tilsvarende tall 3,1 i 2012, 1,3 i 2013 og 0,3 i 2014. Kommunen fikk elleve søknader om kvalifiseringsprogram i perioden januar - november 2016, hvorav fem fikk innvilget søknaden og fire fikk avslag. Fire personer var i program ved utgangen av november. Kommunen får overført tilskudd fra staten som tilsvarer 7,1 deltagere i snitt/måned.

Økonomisk rådgivning

Økonomisk rådgivning er en individuell tjeneste i følge lov om sosiale tjenester § 17. Råd og veiledning er en tjeneste som det skal fattes vedtak om. I følge kommunens hjemmeside håndteres tjenesten av NAV-kontoret. Klæbu kommune har en gjeldsrådgiver som deltar aktivt i fylkesmannens faglige forum for gjeldsrådgivere og i andre kompetansehevende tiltak.

Levekår for barnefamilier – barnefattigdom

Lov om sosiale tjenester i NAV vektlegger særlig at utsatte barn og unge får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Barn og unge er spesielt sårbare i vanskelige situasjoner, og NAV- kontoret må sørge for at deres særskilte behov blir ivaretatt i familiens møte med kontoret.

Folkehelseprofilen (2016) for Klæbu kommune viser at andel barn som lever i husholdning med lavinntekt er 7,9 %. Dette er under gjennomsnittet for landet (11 %) og fylket (8,4 %). 16 % av barna i Klæbu har enslige forsørgere, noe som er over fylkes- og landsgjennomsnittet (15

%).

Kompetansehevende tiltak i tjenestene

Ansatte ved NAV Klæbu har deltatt på Fylkesmannens fagdager og kompetansehevende tiltak.

De har også deltatt på fagdager sammen med nærliggende kontor.

Rettsikkerhet og saksbehandling

Fylkesmannen har behandlet fire klagesaker fra Klæbu kommune hvorav tre vedtak er stadfestet og et er opphevet og sendt tilbake til kommunen for ny behandling.

Kommunen hadde en periode lang saksbehandlingstid på sine klagesaker, og Fylkesmannen etterspurte derfor kommunens praksis på dette området. Kommunen har opplyst at det har vært mangel på personell og kompetanse, men at dette nå har løst seg.

(13)

1. Hvordan vil kommunen arbeide for å sikre at personer som er aktuelle for kvalifiseringsprogram får oppfylt sin rett?

2. På hvilken måte arbeider NAV-kontoret med å utvikle samarbeidsformer i kommunen for å redusere fattigdom og sosial ekskludering blant barn, unge og barnefamilier?

3. Hvordan følger NAV-kontoret opp ungdom som ikke er under utdanning eller i arbeid/aktivitet?

4. Hvordan sikrer kommunen at søknader og klager om sosiale tjenester behandles uten ugrunnet opphold?

5. På hvilken måte deltar NAV-kontoret i det tverrsektorielle folkehelsehelsearbeidet?

4.4 INTEGRERING OG BOSETTING AV FLYKTNINGER

 Raskere bosetting av flyktninger - tilgang på boliger.

 Et introduksjonsprogram som kvalifiserer til arbeid og/eller utdanning.

I følge tall publisert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) startet Klæbu kommune en ny fase med bosetting av flyktninger i 2014. Omfanget av bosettinger har ligget mellom 8 og 15 personer per år. For 2016 ble kommunen anmodet om å bosette 25 personer, og vedtok en bosetting av 50 personer. I denne forbindelse utarbeidet kommunen en egen strategi for boliganskaffelse og for kvalifisering av flyktninger i regi av en lokal arbeidsmarkedsbedrift. Den faktiske bosettingen i 2016 var 17 personer og IMDis anmodning om bosetting for 2017 er 20 personer.

Befolkningsstatistikk publisert på IMDi sine nettsider viser at andelen innvandrere i

befolkningen i Klæbu har økt over tid. Andelen var på 2 prosent i år 2000, og på 8,1 prosent i 2016 (inkl. norskfødte med innvandrerforeldre).

Sysselsettingsstatistikk publisert samme sted viser at sysselsettingen i innvandrerbefolkningen har ligget på et relativt stabilt nivå de senere årene. I 2015 var andelen som var sysselsatt 66 prosent, noe som er 4 prosentpoeng lavere enn sysselsetting i øvrig befolkning i kommunen (på landsbasis var samme differanse 6 prosentpoeng i 2015).

I innvandrerbefolkningen i kommunen har 38,1 prosent universitets- eller høyskoleutdanning (2015). I øvrig befolkning er dette tallet 30,1 prosent. På den andre siden er andelen personer i innvandrergruppen som har grunnskoleutdanning som høyeste utdanning 20 prosent, mot 16,9 prosent i befolkningen for øvrig.

1. Hvilke utfordringer ser kommunen i sitt arbeid med å skaffe boliger til de flyktningene kommunen er anmodet om å bosette?

2. Hvilke utfordringer ser kommunen i sitt arbeid med å skape et introduksjonsprogram som kvalifiserer til utdanning og/eller arbeid?

(14)

5 Oppvekst, barnehager og opplæring

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til oppvekst, barnehager og utdanning.

5.1 BARNEHAGER

 Lovfestet rett til plass i barnehage.

 Barnehagetilbud av høy kvalitet. Kompetanseutvikling og rekruttering av personale i barnehagen.

Fylkesmannens bilde av kommune

Klæbu kommune innfrir retten til plass i barnehage, jf. rapportering fra kommunen per oktober 2016. I Klæbu går det 395 barn i henholdsvis fire private og fem kommunale barnehager (kilde: BASIL, februar 2017). Ifølge kommunestatistikken er barnehagedekningen i Klæbu 94,5 prosent. Gjennomsnittet for Sør-Trøndelag er 93,3 prosent.

I løpet av våren 2017 vil Stortinget mest sannsynlig fatte endelig vedtak som også gir barn født i november rett til barnehageplass.

Klæbu kommune ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder antall barn per ansatt; 6,0 barn per ansatt (kilde: Barnehagefakta.no). Klæbu ligger over landsgjennomsnittet med hensyn til leke- og oppholdsareal per barn. Klæbu har 6,3 m2 per barn, mens nasjonalt gjennomsnitt er på 5,5.

Èn av barnehagene oppfyller ikke pedagognormen, det vil si kravet som stilles om antall barn per barnehagelærer (kilde: BASIL, februar 2017).

Klæbu kommune deltar i interkommunalt samarbeid i Nea-regionen om felles kompetansetiltak for ansatte i barnehagesektoren. Planene og tiltakene er i tråd med den nasjonale strategien Kompetanse for framtidens barnehage. Klæbu er for tiden vertskommune for både

regionlederen og regionkonsulenten i Nea-regionen.

1. Hvordan arbeider kommunen for å sikre etterlevelse av normen for pedagogisk bemanning, det vil si kravet som stilles om antall barn per barnehagelærer?

2. Representerer en eventuell utvidelse av retten til barnehageplass for barn født i november noen utfordringer for kommunen? (eks.: kapasitet, pedagogressurs, oppstarts-rutiner).

5.2 GRUNNSKOLEOPPLÆRING

 Kompetanseutvikling.

 Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning.

 Elevenes læringsmiljø.

 Regelverksetterlevelse.

(15)

Fylkesmannens bilde av kommune Kompetanseutvikling

God kompetanse blant lærere er en viktig faktor for å skape en god skole. Fylkesmannen registrerer at Klæbu kommune de siste årene har prioritert deltakelse i nasjonal

videreutdanningsstrategi for å øke lærernes kompetanse. Å heve lærernes kompetanse vil være nødvendig i tiden fremover. Fylkesmannen vil understreke at en bevisst satsing på videreutdanning i stor grad avhenger av en god kompetansekartlegging i kommunen.

Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning

Resultater fra nasjonale prøver i lesing skoleåret 2016/17 viser at 21,6 prosent av elevene på 5. årstrinn skårer på mestringsnivå 1 (lavt ferdighetsnivå). Dette er en nedgang på 10

prosentpoeng sammenlignet med skoleåret 2015/16. For regning er andelen elever på

mestringsnivå 1 på 15,8 prosent. Det er verdt å merke seg at de samme elevene skårer ulikt i henholdsvis lesing og regning. Resultatene varierer mye fra år til år.

Elevenes læringsmiljø

Tall fra Elevundersøkelsen for 7. og 10. trinn viser at andelen elever i kommunen som

opplevde å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller mer varierer fra år til år, men i snitt ligger dette tallet på 4,4 prosent i perioden 2013–2015. For 2016 er andelen elever som opplever å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller mer på 5,5 prosent for elevene på 7. trinn. For 10. trinn er samme andel 8,4 prosent. Tall fra Elevundersøkelsen viser at det er en økning i antall elever som opplever å bli mobbet i kommunen.

1. Hva gjør kommunen for å minimere antall elever som skårer på mestringsnivå 1 på nasjonale prøver?

2. Hva mener kommunen kan være årsaken til at resultatene på de nasjonale prøvene varierer mye fra år til år?

3. Hva mener kommunen kan være årsaken til at den samme elevgruppen skårer ulikt i de ulike ferdighetene (lesing og regning)?

4. Hvordan arbeides det for fortsatt å redusere antall elever som opplever å bli mobbet?

5. Hvordan sikrer skoleeier at alle skolene er forberedt og følger reglene i nytt kapittel 9A fra og med 1. august 2017?

5.3 BARNEVERN

 Tilsyn med alle barn som bor i fosterhjem i kommunen.

 Tverrfaglig samarbeid om utsatte barn og unge.

 Overholdelse av frister ved behandling av meldinger og undersøkelsessaker.

 Utarbeidelse av tiltaksplaner for barn som har hjelpetiltak fra barnevernet og omsorgsplaner for barn som er under omsorg.

Barneverntjenesten i Klæbu kommune er en forholdsvis liten tjeneste sammenlignet med andre barneverntjenester i fylket.

Tilsyn med fosterbarn har ikke vært ivaretatt tilstrekkelig i kommunen gjennom de siste årene.

Kommunen har i 2016 gjennomført et tilsyn i form av en egenvurdering for å bidra til at lovens krav om tilsyn følges opp. Siste registrerte halvårsrapportering per. 31.12.2016, viser at 4 av i alt 15 fosterbarn ikke fikk tilsyn i henhold til lovens krav.

(16)

Kommunen har få fristbrudd for behandling av meldinger og undersøkelser. Det er utarbeidet planer for alle barn som har tiltak og hjelp fra barnevernet.

1. Hvordan sikrer kommunen at barneverntjenesten følger opp de lovpålagte kravene om tilsyn med barn i fosterhjem?

2. Hvordan samarbeider barneverntjenesten med andre kommunale tjenesteområder om utsatte barn og unge?

(17)

6 Arealdisponering, landbruksforvaltning og miljøvern

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til arealdisponering, landbruk, miljøvern og reindrift.

6.1 AREALDISPONERING

 Oppfølging av nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging, vedtatt 12. juni 2015.

 Avveininger ut fra hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging, klima, produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk, herunder beiteressursene, naturmangfold/naturverdier, landskap, friluftsliv og strandsoneforvaltning.

 Arealforvaltning og jordvern.

Fylkesmannens bilde av kommunen Planer og dispensasjoner

Kommuneplan for Klæbu ble sist vedtatt 2011 for perioden 2010-2021. I følge kommunal planstrategi 2016-2019 skal ny samfunnsdel utarbeides i perioden sammen med Trondheim kommune.

Antallet dispensasjoner i perioden 2011-2015 har i gjennomsnitt vært på 7 saker per år. Dette er vesentlig lavere enn gjennomsnittet for fylket og viser at kommunen er tro mot vedtatt arealdel. Kommunen ligger også lavt på statistikken over omdisponering av dyrka mark.

Jordvern og omdisponering

For å nå nasjonalt mål om at det i 2020 ikke blir omdisponert mer enn 4000 dekar dyrka jord, er det viktig at kommunen også framover viderefører sitt gode fokus på jordvern.

Omdisponering av dyrkbar mark bør også ha fokus framover med tanke på behovet og muligheten for økt matproduksjon.

Kommunesammenslåingen med Trondheim kommune gir større muligheter for å se

arealbruken i de to kommunene i sammenheng på en måte som styrker jordvernet totalt sett.

Effektiv arealbruk, særlig i sentrumsnære områder, blir viktig for å redusere presset på dyrka mark i et langsiktig perspektiv.

Massedeponi

Klæbu kommune er den eneste kommunen i Trondheimsregionen som har utarbeidet en juridisk bindende kommunedelplan for massedeponi. Det er positivt og gir en ganske god forutsigbarhet i planleggingen. Det er likevel en stor utfordring med transport, støv og støy i forbindelse med drift av deponiene. Det er ressurskrevende å følge opp disse virksomhetene.

Klæbu kommune har innledet samarbeid med Trondheim kommune om tilsyn og målinger noe som er positivt. Fylkesmannen opplever at vi har en god dialog med kommunen om deponi- og grusuttaksrelaterte saker.

Press på areal

Det er et sterkt press på arealene opp mot Vassfjellet på strekningen Tanem – Tulluan. Den samlete belastningen i randsonen av Vassfjellet kan få negative konsekvenser bl.a. for grønne korridorer mellom Nidelva og Vassfjellet. Tidligere åpne korridorer mellom Nidelva og

Vassfjellet bygges sakte, men sikkert igjen. Det er viktig at mål i kommunedelplan for Tanem – Tulluan følges opp i enkeltsaker som gjelder masseuttak og deponi.

(18)

1. Hvordan kan kommunen også framover unngå å bygge ned verdifull dyrka mark og dermed følge opp ny jordvernstrategi?

2. Hvilke grep kan kommunen ta for å sikre effektiv arealbruk i sentrumsnære områder?

3. Hva kan gjøres for å sikre en ønsket framtidig arealbruk som ivaretar hensynet til boliger, natur og friluftsliv i randsonen til Vassfjellet?

6.2 JORDBRUK

 Kommunen kan være mer aktiv og synlig i rollen som jordbruksmyndighet.

 Økt bærekraftig matproduksjon og lønnsomhet i jordbruket.

 Styrke grovfôrbasert husdyrproduksjon med særlig fokus på melk og tilhørende kjøttproduksjon.

Fylkesmannens bilde av kommunen Jordbruksareal og jordsmonn

Klæbu er en viktig bynær jordbrukskommune. Kommunen er en av fylkets minste, men hele 6 % av kommunens areal er jordbruksareal. Andelen jordbruksareal er betydelig over

gjennomsnittet for fylket på 4,7 %. Jordsmonnet består i stor grad av leire og sandholdig silt.

Omtrent all dyrkajorda ligger på eller under marin grense.

En god del av den leirholdige dyrka jorda har blitt planert. Dette kan gi utfordringer med hensyn til erosjon og opprettholdelse av stabiliteten. Grøfting er et tiltak som både kan være med på å opprettholde stabiliteten og øke avlingene. Kvaliteten på jordsmonnet i kommunen varierer en god del. De beste og lettest tilgjengelige jordbruksarealene er i stor grad dyrket opp. En del bekkedaler og bratte områder som tidligere ble brukt til slått og beite er nå grodd igjen. Flere av disse ravineområdene har meget god jordkvalitet. Det ville vært en god

ressursutnyttelse om disse områdene også i dag kunne brukes til beite.

Aktive gårsbruk

Antall aktive gårdsbruk har vært meget stabilt de siste ti åra. Knapt noen annen kommune i fylket kan vise til slik stabilitet. I 2016 var det 40 aktive jordbruksforetak.

Produksjon

Jordbruksarealet har etter en nedgang på 2000-tallet vært stabilt de siste 3–4 åra og er i dag på 8 700 dekar. Dette utgjør litt over én prosent av det samla jordbruksarealet i fylket. Litt over halvparten brukes til grovfôrproduksjon, mens korn står for den andre halvdelen. Andelen av korndyrking har vært gradvis økende med en tilsvarende minking i grovfôrandelen de siste tjue åra. Produksjonen innen andre plantekulturer er ubetydelig.

Melkeproduksjonen er den viktigste husdyrproduksjonen i kommunen. Antall

melkeprodusenter har i en årrekke ligget på sju foretak. Ingen andre kommuner i fylket kan vise til slik stabilitet i antall melkeforetak. Melkeleveransene har også vært stabile på vel 1,1 mill. liter i året, noe som utgjør knapt én prosent av fylkets melkeproduksjon. Gjennomsnitt- leveransen ligger på 164 000 liter per bruk, dette er ca. 15 000 liter under

fylkesgjennomsnittet. Omtrent to-tredeler av førstehåndsverdien i jordbruket kommer fra melkeproduksjonen.

Kjøttproduksjon på ammekyr har vært minkende, mens besetningstørrelsen har økt. I 2016 var det 22 ammekyr på ei besetning i kommunen. Dette utgjør omtrent en halv prosent av fylkets produksjon.

(19)

Saueholdet har i en årrekke også vært meget stabilt på mellom 400 og 500 voksne sauer fordelt på ni saueforetak i 2016. Det har vært en økning i saueholdet i bynære strøk de seinere åra og denne tendensen kan også merkes i Klæbu.

Klæbu har ikke hatt økologiske produksjoner i kommunen de siste åtte åra. Med økende interesse for kortreist og eventuelt økologisk mat kan det igjen være aktuelt for noen å starte opp med økologisk produksjon i kommunen. Mange bruk er deltidsbruk med kornproduksjon.

Flere av disse brukene kan ha potensiale for ulike tilleggsnæringer basert på bynær beliggenhet.

Reint vann og avrenning

Kommunen har fokus på reint vatn blant annet gjennom forvaltningsplan for vannforekomster.

Det er særlig behov for å redusere avrenning i området Bostad til Amundsbekken.

Videreutvikling av produksjonsmiljøet

Med et beskjedent omfang av husdyrhold vil det være viktig å jobbe aktivt for å bevare og videreutvikle produksjonsmiljøet, ikke minst med tanke på å hindre ytterligere gjengroing av verdifulle kulturlandskap. Ravinelandskapet har over tid vært under press for å ta imot store volum overskuddsmasser i deponi og i tillegg noe deponering på dyrkajord. Håndteringen av dette er i dag god, men det finnes mange eldre fyllinger som er litt utfordrende med fornuftig etterbruk. God ivaretakelse av kulturlandskapet er viktig både for Klæbus egen befolkning og for Trondheims befolkning som fritids- og rekreasjonsområde.

Sentrale dialogpunkter

1. Hvordan kan kommunen bidra til økt bærekraftig matproduksjon – på kort og lang sikt? Herunder:

- bevare og videreutvikle husdyrproduksjonen - god agronomi

- klimatilpasning og reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruksdrift - være pådriver slik at produsentene benytter mulighetene for SMIL-midler til hydrotekniske tiltak

2. Hvilken rolle har kommunen hatt og hva kan kommunen bidra med framover for å opprettholde et stabilt antall jordbruksforetak?

3. Hvilke muligheter har Klæbu for å utvikle tilleggsnæringer innen jordbruket?

6.3 LANDBRUKSBASERTE NÆRINGER

 Aktiv tilrettelegger for samfunnsutvikling og utvikling innenfor landbruksnæringen.

 Landbruksbaserte næringer – herunder lokalmat, reiseliv og Inn på tunet.

 Økt bruk av tre.

 Nettverksbygging og mobiliseringsarbeid.

Landbruksbaserte næringer – herunder lokalmat, reiseliv og Inn på tunet

Nærhet til et stort marked gir grunnlag før næringsutvikling i tilknytning til landbruket, både når det gjelder produksjon og utvikling av mat- og kulturopplevelser, og utvikling av

utmarksbaserte produkter og opplevelser. Kommunen har enkelte godt etablerte bedrifter innen området, men vi tror fortsatt det er muligheter før økt inntjening og videreutvikling.

Inn på tunet (IPT) er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk.

Tjenestene skal gi mestring, utvikling og trivsel. Aktiviteten i tjenestetilbudet er knyttet opp til gården, livet og arbeidet der. Klæbu kommune har to Inn på tunet gårder, hvor den ene er godkjent gjennom Matmerks merkeordning.

(20)

Økt bruk av tre

Kommunen har en viktig rolle som pådriver for økt bruk av tre både i bygg og til energiformål.

Vi registrerer at kommunen har vært en god støttespiller rundt etablering av Klæbu biovarme, gjennom tilrettelegging for biovarme til Sørborgen skole, Klæbu Ungdomsskole og Klæbu idrettshall.

Det ser også ut til at Klæbu Biovarme utvikler seg videre og ekspanderer. Dette gir økt verdiskaping med basis i lokale skogressurser, samtidig som dette er med på å redusere klimagassutslippene jfr. kommunenes klima- og energiplan.

Kommunen har et potensial som pådriver for økt bruk av tre i bygg. Det ligger godt til rette for at man kan dra nytte av den store kompetansen Trondheim kommune har bygd opp rundt trebruk gjennom arbeidet med Trebyen Trondheim. Det er også tilsatt en meget kompetent tredriver i Trøndelag som er ment å fungere som et verktøy også for Klæbu kommune.

Nettverksbygging og mobiliseringsarbeid

Det er etablert nettverk for unge/nye bønder i Sør-Trøndelag. Nettverket har fokus på den sosiale møteplassen og de de gode ideene. Det er viktig at ungdom som er i ferd med å ta over landbrukseiendom får mulighet til å møte andre i samme situasjon og at kommunen legger til rette for dette.

1. Hva kan Klæbu kommune gjøre for å bidra til utvikling/etablering av ny næringsvirksomhet?

2. Hvordan kan Klæbu kommune bidra positivt til rekruttering til landbruksnæringa?

6.4 SKOGBRUK

 Kommunene kan være mer aktiv og synlig i rollen som tilsynsmyndighet i forhold til skogbrukslov og forskrifter.

 Oppfølging av hovedplan veger vil legge til rette for å etablere bedre skogsveger.

 Effektiv bruk av tilgjengelig kompetanse og utvikling av kompetanse gjennom Lensa samarbeidet.

Fylkesmannens bilde av kommunen Avvikling og foryngelsesplikt

Kommunen har hatt forholdsvis jevn og høy avvirkning over mange år. Antall planter per kbm og foryngelseskontrollene viser bra oppfølging av foryngelsesplikten. Det er likevel en

synkende tendens i forhold til antall planter per kubikkmeter. Dette kan indikere at

ambisjonene kan økes blant annet ved å ta i bruk tilskuddsordningen tettere planting. Antall daa ungskogpleie antyder at denne aktiviteten fortsatt kan økes. Det er i vurderingen ikke tatt hensyn til omdisponeringer.

Gjødsling som klimatiltak

Klæbu har få, men relativ store skogeiere. Dette gir et godt utgangspunkt for å organisere og gjennomføre gjødsling som klimatiltak.

Veinettet

Kommunen har en viktig rolle i å sikre at veinettet blir vedlikeholdt og opprustet til dagens standard, ikke minst med tanke på mer intensiv nedbør grunnet klimaendringer. Hovedplan er et godt redskap for prioritering av innsats.

(21)

Kommunen er i ferd med å gjøre en innsats med administrativ oppskriving av kommunale og fylkeskommunale veier med hensyn til nye tømmervogntogbestemmelser.

Oppfølging og kontroll

Systematisk oppfølging og kontroll ved etablering av ny skog er viktig etter avvirkning. Det er svært tilfredsstillende at kommunen følger opp de kontrolloppgavene som er etablert. Det er viktig at kontrollen gjennomføres fullt ut, dvs at udokumenterte avvik følges opp med vedtak om pålegg etter lov og forskrift. Kontrollene bidrar til høg skogproduksjon på de arealer det drives skogbruk og legger grunnlaget for framtidig verdiskaping og klimabidrag.

En forutsetning for økt utnyttelse av skogen er en synlig skogbruksmyndighet som

gjennomfører tilsynsoppgaver etter skogbrukslov med tilhørende forskrifter. Kommunen har vært involvert i flere saker og tatt rollen som skogbruksmyndighet på en god måte.

Samarbeid

Samarbeidet gjennom Lensa gir god måloppnåelse. Erfaringen er at kommunal skogforvaltning oppnår bedre resultat som følge av samarbeidet. Dette bidrar til å utvikle kommunene som kompetansebase på skogbruk. Klæbu kommune er en viktig deltager i samarbeidet gjennom Nidaros Skogforum.

1. Hvordan vil kommunen følge opp avvik som fremkommer i kontroll og tilsynsoppgaver fremover?

2. Hvordan vil kommunen bidra til tilrettelegging for økt utnyttelse av skogressursene framover blant annet gjennom bruk av skogbruksplandata?

3. Hvordan vil kommunen sikre tilstrekkelige pådrivingsressurser i tilknytning til skogeierveiledning?

6.5 NATURFORVALTNING

Fylkesmannen ønsker at kommunen har et særlig fokus på følgende:

 Sørge for god kunnskap om hvordan naturen påvirkes av planer og vedtak.

 Ta vare på de ravinedalene som er igjen i kommunen.

 Ta vare på verdifulle myrområder.

 Ta vare på gammel granskog og bekkekløfter.

 Ta vare på vassdrag.

 Ta vare på skog langs elver og bekker.

Kunnskapen om naturtyper i Klæbu er middels god, men har fremdeles en del mangler

Kunnskapsnivået om naturen i Klæbu er middels godt for hovednaturtypene i kommunen, dvs myr, rasmark/berg/kantkratt, kulturlandskap, våtmark og skog. Det finnes en del kunnskap om alle naturtyper, samtidig som det også er klare kunnskapshull for alle. Det er viktig at kommunen tar hensyn til dette i arealplanleggingen. Vi opplever at kommunen er bevisst på dette.

Klæbu har et internasjonalt ansvar for å ta vare på ravinedaler

I Klæbu finnes noen av de best bevarte restene av ravinelandskap vi har i Sør-Trøndelag og i landet forøvrig. Raviner er en landskapstype som er skapt i områder med marine avsetninger.

I Norge finnes det raviner stort sett i Trøndelag og på Østlandet. Slike ravinesystemer er svært sjeldne ellers i verden. Klæbu har derfor, sammen med de andre kommunene rundt

Trondheim, et særlig ansvar for å ta vare på de få ravinedalene som er igjen. Ravinedalene har ofte verdifulle naturtyper som beitemark og verdifulle skogsmiljøer. Skogen som vokser i raviner i Klæbu kan være nordlig regnskog/kystgranskog eller annen gammel og verdifull

(22)

granskog. Kystgranskog er en sterkt trua naturtype som det er svært lita av i denne delen av fylket. Klæbu bør derfor ta vare på denne skogen.

Klæbu kommune har særegne og svært verdifulle rike våtmarks-, sump- og myrsystemer Klæbu har store myrområder og ofte med rik og ekstremrik myr. En del av disse rikere myrområdene var fra gammelt av høstet og var slåttemyrer. Slåttemyrene og

naturbeitemarkene i kommunen trenger oppfølging. Det er også en del dammer, fisketomme dammer og innsjøer i Klæbu som er viktige for naturmangfoldet.

Klæbu er ei skogsbygd fra gammelt av og har flere viktige naturtyper i skog

Klæbu har mye bekkedaler, bekkekløfter og gammel verdifull granskog. Flere sjeldne skogsarter er funnet i Klæbu. Den sjeldne trådraggen og granbendellaven ble for eksempel funnet i en ravine ved Nideng.

Kantskog langs vann og vassdrag er viktig for fisk og for å redusere skader ved flom

Skog langs bekker og elver er svært viktig for fisk, elvemusling og annet liv i ferskvann. Den gir skjul og oppvekstområder for yngel, mat og skygge på varme dager. En bred sone med kantskog er i tillegg svært viktig for å redusere skader ved flom og er et viktig tiltak for flomberedskap, og i klimatilpasningen. Det er derfor viktig at kommunen tar ansvar for å ta vare på mest mulig av kantskogen langs bekker og elver. Dette gjelder særlig i forhold til hogst og nydyrking. Fylkesmannen registrerer mange tilfeller hvor det hogges helt ned til vannstreng og minner om at dette ikke er tillatt hverken etter vannressursloven eller forskrift om bærekraftig skogbruk. Det er kommunens ansvar å følge opp forskrift om bærekraftig skogbruk som innebærer at kantsoner mot vann og vassdrag skal tas vare på. Det er også kommunens ansvar at kantsoner langs vassdrag er intakte når produksjonstilskudd i

landbruket vurderes. Kommunen bør følge opp bestemmelsene i forskrift om nydyrking og ikke tillate nydyrking for nære vann og vassdrag og påse at avstanden til de ferdige nydyrka

områdene er slik som kommunen har vedtatt. Kommunen bør også informere grunneiere om viktigheten av kantskog. Fylkesmannen har laget en brosjyre som beskriver dette og som kan fås både digitalt og i papirutgave. Det er bare å ta kontakt.

Etter nye bestemmelser i lakseloven skal hensynet til fiskeinteressene og fiskens og andre ferskvannsorganismers økologiske funksjonsområder innarbeides i planer

Direkte inngrep i vassdrag som påvirker almene interesser skal ha tillatelse etter

vannressursloven (NVE) og/eller laks- og innlandsfiskeloven. Hvis vedtak etter plan- og bygningsloven påvirker naturverdier, så skal vedtaket inneholde en vurdering av hvordan tiltaket påvirker mangfoldet i naturen (jf. prinsippene i naturmangfoldloven § 4-14). Ofte kan det være nok å sette gode vilkår for å ta tilstrekkelig hensyn til livet i vann. Dette kan for eksempel være at tiltaket gjennomføres på rett tidspunkt i forhold til gyting osv.

Det er viktig å informere om konsekvenser av å spre fisk

Det er svært viktig for naturmangfoldet i ferskvann at fremmede ferskvannsorganismer og fisk ikke spres. Kommunen har en viktig rolle for å legge til rette for et godt friluftsliv og bør informere om at det er forbudt å bruke levende agn og å flytte og slippe ut levende fisk og kreps fra et vassdrag til et annet.

1. Har kommunen en plan for hvordan de skal ta vare på ravinedaler?

2. Hvilken bevissthet har skogbruket i Klæbu om de viktige verdiene i skog?

3. Regjeringen ber i St.meld 14, Norsk handlingsplan for naturmangfold, kommunene om å utvikle økologiske grunnkart. Når ser dere for dere at Klæbu kan starte et slikt arbeid?

(23)

6.6 KLIMA OG FORURENSNING

Fylkesmannen ønsker at kommunen har et særlig fokus på:

 Den økologiske og kjemiske tilstanden i bekker, elver og vann er god.

 Farlig avfall og forurensa grunn håndteres på en god måte.

 At det gjennomføres tiltak for å redusere klimagassutslipp og at kommunen tilpasser seg klimaendringer og håndterer flom- og skred på en god måte.

 Tilsyn med forurensende virksomhet der kommunen er myndighet.

 Følge opp utslipp fra renseanlegg og annen avrenning, særlig til våtmark og vassdrag.

Klæbu jobber forholdsvis godt med vannforvaltning

Kommunen har i flere år hatt et godt engasjement i forhold til arbeidet etter vannforskriften, men arbeidet har ikke vært kontinuerlig nok. I 2016 ble kommunens innsats økt slik at det ble jobbet med kartlegging av miljøtilstand i vann og overvåkning og innlegging av data i

Vannmiljø. Dette ga aktiviteten i kommunen et betydelig løft. Oppgavene som ble gjennomført er oppgaver som er naturlig å legge til en koordinatorstilling felles for vannområdet Nea-

Nidelva. For å nå målene etter vannforskriften bør kommunen, basert på egne erfaringer, bidra til å gjenoppta arbeidet for å organisere vannområdet. Arbeidet med helhetlig vannforvaltning innebærer at alle kommunene i hele nedbørsfelt må ha et felles engasjement i forhold til vann og at man ser og løser utfordringer sammen med alle relevante aktører.

Tilsyn er viktig for å kartlegge hvordan krav til ulike virksomheter blir fulgt opp, og for å sikre en god gjennomføring av vedtatt politikk på forurensingsområdet

Kommunen er forurensningsmyndighet for blant annet forurensning fra landbruket, mindre avløpsanlegg og oljeutskillere, bygge -og riveavfall og forsøpling. Slike anlegg bør følges opp med tilsyn fra kommunen som forurensningsmyndighet.

Kommunen har en utfordring knyttet til å få en god håndtering av kommunalt avløp i påvente av tilknytning til Høvringen renseanlegg i Trondheim kommune.

Kommunen bør følge opp bruken av området rundt biloppsamling på Ulstad

Driften av anlegget skal avsluttes høsten 2017. Ved siste tilsyn i 2015 var det en betydelig mengde kjøretøy på og utenfor området til bedriften.

Kommunen bør redusere utslipp av klimagasser, tilpasse seg til klimaendringer og håndtere akutte situasjoner ved skred og flom

Nasjonale forpliktelser etter klimatoppmøtet i Paris innebærer en reduksjon i utslippene av klimagasser på 40 prosent innen 2030. Kommunens klima- og energiplan bør tilpasses de nye målene og kommunen må innarbeide klimatilpasning i alle planer og sektorer for å bidra til at Norge når disse målene.

1. Hvordan følger kommunen opp avløpsanleggene sine, både spredt avløp og det kommunale anlegget bør være i fokus?

2. Hvordan arbeider kommunen i forhold til klimautfordringene med å forebygge klimaendringer, tilpasse samfunnet til klimaendringene og håndtere klimarelaterte hendelser? Hvilke områder har kommunen fokus på i forhold til klimagassutslipp og ev. søknader på midler til prosjekter på dette?

3. Hvordan er kommunens rutiner i forhold til forsøpling?

4. Hvordan bruker kommunen Grunnforurensningsbasen?

(24)

7 Samfunnssikkerhet og beredskap

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS).

 Overordnet beredskapsplan.

 Styringssystem for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB-CIM).

Generelt fremstår kommunen som dyktig og med troverdighet på arbeidet innen

samfunnssikkerhet og beredskap hvor temaet synes godt forankret og gjennomarbeidet i kommunens ledelse. Kommunen hadde tilsyn etter lov om kommunal beredskapsplikt og lovverket knyttet til helseberedskap i okt. 2016.

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse

Tilsynet konstaterte at kommunen jobber helhetlig og systematisk med fagfeltet og arbeidet med den Helhetlige ROS analysen er utført på en enkel og oversiktlig måte. Utfordringene som er avdekket er godt beskrevet som handlingsplaner i den overordnede beredskapsplanen.

Overordnet beredskapsplan

Tilsynet i 2016 hadde ingen merknader eller avvik med hensyn til beredskapsplanen i kommunen. Alle beredskapsplanene i kommunen var revidert i 2015.

Beredskapsplanen ble øvet i regi av kommunen den 19.9.16 i form av en diskusjonsøvelse med brudd på hovedvannledning som skyldtes kvikkleireskred.

Implementering av DSB-CIM

Kommunen har startet opp og implementert DSB-CIM i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. CIM kurs gjennomført den 14.10.2015

1. Er det noen særskilte utfordringer på dette området knyttet til sammenslåingen med Trondheim kommune?

2. Hva er erfaringene til kommunen mht. gjennomføring av øvelsen i 2016?