Oppdal kommune Kommunebilde 2017

(1)

Kommunebilde 2017 Oppdal kommune

Et grunnlag for dialog mellom Oppdal kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

24.11.2017

(2)

1 Innledning og dialogtema

De kommunespesifikke kommunebildene er, sammen med Kommunestatistikken og Fylkesmannens samordnede kommunebesøk, viktige elementer i dialogen mellom fylkets kommuner og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. De gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunene i fylket enkeltvis, både for kommunen som helhet og for hvert enkelt tjenesteområde. Bildene utformes i forbindelse med Fylkesmannens samordnede kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Det vil si én gang i løpet av valgperioden.

Etter en innledning om hensikten med kommunebildet listes det opp tema som Fylkesmannen ut fra et bredt samfunnsperspektiv ønsker dialog om under det samordnede kommunebesøket.

Den øvrige delen av kommunebildet er inndelt i kapittel etter tema under følgende overskrifter:

1 Innledning og dialogtema 2

1.1 Dialogtema 3

2 Befolkning og samfunn 4

3 Økonomi og struktur 6

3.1 Økonomi og økonomistyring 6

3.2 Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid 7

4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 9

4.1 Folkehelsearbeid 9

4.2 Kommunale helse- og omsorgstjenester 11

4.3 Sosialtjenesten i NAV 13

4.4 Integrering og bosetting av flyktninger 14

5 Oppvekst, barnehager og opplæring 15

5.1 Barnehager 15

5.2 Grunnskoleopplæring 16

5.3 Barnevern 17

6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift 18

6.1 Arealdisponering 18

6.2 Jordbruk 19

6.3 Landbruksbaserte næringer 21

6.4 Skogbruk 22

6.5 Naturforvaltning 23

6.6 Klima og forurensning 25

6.7 Reindrift 26

7 Samfunnssikkerhet og beredskap 29

Hvert delkapittel er inndelt på følgende måte:

 Fylkesmannens fokusområder - konkret og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunene og øvrige forhold Fylkesmannen har hatt og har fokus på i sin dialog med kommunene i fylket.

 Fylkesmannens bilde av kommunen - kort oppsummert kommunens status,

utfordringer og muligheter sett opp mot Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold.

 Sentrale problemstillinger - dette er problemstillinger Fylkesmannen har fokus på, men hvor ikke alle er prioritert som dialogtema under kommunebesøket.

Kommunestatistikken er et hefte publisert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som har til hensikt å visualisere utvalgte demografiske data og en overordnet status av forvaltningen og tjenesteproduksjonen i kommunene i Sør-Trøndelag. Heftet som utgis to ganger i året, ca. 1.

april og ca. 15. august, bygger i hovedsak på data fra KOSTRA.

Forsidebilde: Gjevillvatnet i vinterdrakt (Stule Lund)

(3)

1.1 DIALOGTEMA

Med bakgrunn i kommunebildet og ut fra et bredt samfunnsperspektiv, ønsker Fylkesmannen en konstruktiv dialog med kommunen om følgende overordnede spørsmål under det

samordnede kommunebesøket:

Oppdal – med plan skal tyngdepunktet bygges?

1. Kommunens plass i det nye Trøndelag

 Hvilke muligheter ser Oppdal ved etableringen av Trøndelag Sør?

 Hvordan vil kommunen forsterke sin rolle som tyngdepunkt i regionen, med et aktivt og levende sentrum?

 På hvilke måter vil Oppdal ivareta og videreutvikle relasjonen med Rennebu?

2. Rollen som tjenesteprodusent

 Hvordan kan kommunen sikre kompetanse og høy kvalitet i tjenesteproduksjonen?

 Hvordan vurderer Oppdal hyttefolket som ressurs og utfordring?

3. Rollen som samfunnsutvikler

 Hvordan vurderer kommunen potensialet for videreutvikling av primærnæringene landbruk og reindrift?

 På hvilken måte vil kommunen ta i bruk forskning og utvikling i tilretteleggingen for næringslivet, herunder samspill med kunnskapsmiljøene i Trondheim?

 Varmere og våtere og kortere vintersesong: Hvordan ivaretar Oppdal frititids- og reiselivsposisjonen i et endra klima?

 Har Oppdal erfaringer som kan ha overføringsverdi til andre kommuner? På hvilke områder kan kommunen ha nytte av andres erfaringer?

Fire elementer er viktige bærebjelker i kommunens rolle som samfunnsaktør og vil være sentrale dialogtemaer under kommunebesøket:

Samfunnsutvikling Tjenester

Myndighetsutøver Demokrati

(4)

2 Befolkning og samfunn

Befolkning og demografi

Det var ved inngangen til 2017 registrert 6 973 innbyggere i Oppdal kommune. Dette utgjorde ca 2,2 % av fylkets innbyggere. I 2016 hadde kommunen en befolkningsvekst på 87

innbyggere. Dette tilsvarte 1,26 % og var den 5. største veksten i fylket prosentvis. Til sammenligning hadde fylket og landet som helhet en befolkningsvekst på hhv. 1,27 % og 0,85 %. I 10-årsperioden 2006-2016 hadde kommunen en befolkningsvekst på 442 innbyggere, hvorav 224 i siste halvdel av perioden. Den prosentvise veksten for hele 10- årsperioden, på 6,8 %, var den 10. største i fylket.

Kommunen hadde i 2016 et fødselsoverskudd på 18 personer. Dette tilsvarte 0,26 % av

kommunens folkemengde ved inngangen til 2016 og det 9. høyeste fødselsoverskuddet i fylket prosentvis. Fylket og landet som helhet hadde til sammenligning et fødselsoverskudd på hhv.

0,44 og 0,35 %.

I 2016 hadde kommunen en netto innvandring fra utlandet på 38 innbyggere, herav 46 som innvandret til kommunen og 8 som utvandret fra kommunen. Dette tilsvarte 0,55 % av kommunens folkemengde ved inngangen til 2016. Til sammenligning hadde både fylket og landet som helhet en netto innvandring på 0,50 %. I tillegg flyttet det 216 innbyggere til kommunen fra andre steder i landet, mens 185 flyttet fra kommunen. Det var således en netto innenlandsk innflytting til kommunen på 31 innbyggere, noe som tilsvarte 0,45 % av

kommunens folkemengde ved inngangen til 2016. Fylket som helhet hadde til sammenligning en netto innflytting på 0,33 %.

Sammenlignet med landet som helhet hadde kommunen ved inngangen til 2017 en marginalt lavere andel innbyggere i aldersgruppene 0-5 år, 6-15 år og 16-24 år. Samtidig var andelen innbyggere i aldersgruppen 25-66 år noe lavere og andelen innbyggere i aldersgruppene 67-79 år og 80 år og over vesentlig over.

Figuren under viser SSB sin befolkningsframskriving fra 2016 for Oppdal kommune

sammenlignet med tilsvarende framskriving for fylket som helhet. Det er MMMM-alternativet, med middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring, som er lagt til grunn.

Med bakgrunn i MMMM-alternativet anslås antallet innbyggere i arbeidsfør alder (20-66 år) i kommunen i forhold til antallet innbyggere 67 år og over, å gå ned fra 3,2 i 2016 til 2,6 i 2028.

Sør-Trøndelag uten Trondheim 2016 2016-2017 2016-2028 2016-2017 2016-2028

2016-2017 (%) 2016-2028 (%)

1,1 11,3

0,4 11,1

0,1 8,5 -2,1 -3,8 1,3 8,2 2,8 23,7

0,8 43,8 Befolkningsframskriving per 2016 (MMMM-alternativet), Kilde: SSB

-0,8

50,1 21,5 5,4 -4,4 4,9 -1,3

2,2 1,3 1,1 -1,6 0,5 -4

181

189

215

-16

40

-6

8

11

45

-6

4 herav 0-5 år

361

878

3 998

367

810

472

herav 80 år og eldre herav 67-79 år herav 20-66 år herav 16-19 år herav 6-15 år

Oppdal

Folkemengde 1. januar (MMM-alternativet) 6 886 58 603 0,8 ^0,8 8,8 -0,8

0,5 -1,6

1,1 1,3 2,2 8,8 -1,3

4,9 -4,4

5,4 21,5

50,1 2016-2017 2016-2028

(5)

Attraktivitet og lokal vekstkraft

NHOs Kommune-NM 2017 rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommunal økonomi (hovedsakelig tallgrunnlag fra 2016). Oppdal kommune ble rangert som nummer 132 og kategorisert blant de nest beste i landet totalt sett (162 i 2016). Kommunen ble videre rangert som nest dårligst på arbeidsmarked, nest best på demografi og kompetanse, og best på

næringsliv og privatøkonomi.

Arbeidsmarked

I 2016 var det 3 154 sysselsatte personer med arbeidssted i kommunen. Det tilsvarte en sysselsettingsandel på 71,6 % av arbeidsstyrken. Landsgjennomsnittet lå på 73,8 %. Andelen sysselsatte i privat sektor og offentlige foretak utgjorde samme år 72,0 % av de sysselsatte i kommunen. Landsgjennomsnittet lå på 68,0 %. Tabellen under viser den andelsmessige fordelingen av arbeidsplasser fordelt på bransje i kommunen.

I følge NAV var det ved utgangen av august 2017 registrert 53 helt ledige i kommunen. Dette tilsvarte 1,5 % av arbeidsstyrken. Til sammenligning, var 2,7 % av arbeidsstyrken i landet helt ledig på samme tidspunkt.

Per 1. kvartal i 2017 var det registrert 214 arbeidstakere bosatt i kommunen med legemeldt sykefravær (SSB). Dette tilsvarte 7,2 % av arbeidstakerne i alt (6,2 % justert for gradert sykemelding). Sykefraværsprosenten for fylket og landet var på samme tidspunkt hhv. 6,6 % og 6,4 %. Sammenlignet med 1. kvartal 2016, gikk antallet arbeidstakere med legemeldt sykefravær opp med 29.

Ved utgangen av juni 2017 mottok 558 av kommunens innbyggere uføretrygd (NAV). Dette tilsvarte 13,2 % av befolkningen i aldersgruppen 18 til 67 år. Tilsvarende tall for fylket var 9,4 % og landet som helhet 9,6 %. Sammenlignet med utgangen av juni i 2016 gikk antallet mottakere av uføretrygd i kommunen opp med 7.

Sårbarhetsindeksen

Sårbarhetsindeksen, som er utarbeidet av Telemarksforskning (2012), sier noe om hvor sårbart næringslivet i kommunene er ved å kombinere tre indikatorer – hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkedsintegrasjon. Trondheim er den minst sårbare

kommunen i fylket, med en indeks på 1,8 og Frøya den mest sårbare, med en indeks på 57,5.

Gjennomsnittet for landet er på 17. Kommunene rundt Trondheim har en indeks på under 10, mens de fleste distriktskommunene har en indeks på mellom 20 og 30. Oppdal kommune har en indeks på 14,1.

Bransje Andel

Jordbruk, skogbruk og fiske 8,0 %

Bergverksdrift og utvinning 2,0 %

Industri 8,1 %

Elektrisitet, vann og renovasjon 1,3 %

Bygge- og anleggsvirksomhet 13,5 %

Varehandel, reparasjon av motorvogner 15,3 %

Transport og lagring 3,7 %

Overnattings- og serveringsvirksomhet 6,7 %

Informasjon og kommunikasjon 0,9 %

Finansiering og forsikring 1,1 %

Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 3,5 %

Forretningsmessig tjenesteyting 2,0 %

Off.adm., forsvar, sosialforsikring 3,4 %

Undervisning 7,7 %

Helse- og sosialtjenester 18,7 %

Personlig tjenesteyting 3,2 %

Uoppgitt 0,8 %

Kilde: SSB, 4. kvartal 2016

(6)

3 Økonomi og struktur

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til økonomi og økonomistyring samt interkommunalt samarbeid.

3.1 ØKONOMI OG ØKONOMISTYRING Fylkesmannens fokusområder

 Økonomisk status og bærekraft

 Økonomistyring

Fylkesmannens bilde av kommunen

Økonomisk oversikt for driftsregnskapet i KOSTRA (konsern) viser at Oppdal kommune i 2016 hadde en omsetning (driftsinntekt) på 606 mill. kr og et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 11 mill. kr. Kommunen hadde en netto avsetning på 11,4 mill. kr, hvorav 0,1 mill. kr som overføring til investeringsregnskapet.

Driftsresultat

For at kommunene skal ha god handlefrihet og for at kommunenes samlede formue (real- og finansformue) ikke skal reduseres, bør netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på makronivå over tid ligge på minimum 1,75 % (trappet ned fra 3,0 % i perioden 2009-2013 på grunn av endringer i føringen av mva-kompensasjon). KOSTRA (konsern) viser at kommunen hadde et driftsresultat på 3,7 % av driftsinntekten i 2016. Kommunen har hatt et driftsresultat på/over den anbefalte minimumsverdien i 7 av de siste 10 årene og et gjennomsnitt på 3,5 % for de siste 5 årene.

Skatteinngang og utgiftsbehov

Skatteinngangen per innbygger var i 2016 på 79,5 % av landsgjennomsnittet (79,0 % i 2015) og dermed noe under fylkesgjennomsnittet på 83,8 %. Kommunen er i inntektssystemet for 2017 beregnet til å være 2,9 % «dyrere» å drive enn gjennomsnittskommunen i landet og 0,25 prosentpoeng «dyrere» enn i 2016. Kommunen har innført eiendomsskatt i hele kommunen med en generell skattesats på 7,0 promille.

Lånegjeld

Kommunes netto lånegjeld som andel av driftsinntektene har den siste 5-årsperioden gått ned fra 62,0 til 48,5 %. Andelen ved utgangen av 2016 lå vesentlig lavere enn både

gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 11) på 87,6 %, fylkes-

gjennomsnittet (ekskl. Trondheim) på 81,3 % og landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo) på 83,1 %.

I 2016 ble 61,6 % av investeringene finansiert ved bruk av lån. Videre ble kommunens netto renteeksponering oppgitt til å utgjøre kun 7,9 % av kommunens brutto driftsinntekter.

Soliditet og likviditet

Kommunenes soliditet og økonomiske buffer (disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene) har den siste 5-årsperioden ligget forholdsvis stabilt mellom 8,0 og 9,3 %, og var ved utgangen av 2016 på 9,2 %. Dette var godt over gjennomsnittet for sammenlignbare

kommuner (KOSTRA-gruppe 11) på 5,3 %. Kommunens likviditet (arbeidskapital i prosent av driftsinntektene) har den siste 5-årsperioden også ligget forholdsvis stabilt mellom 16,7 og 19,4 %, og var ved utgangen av 2016 på 18,3 %. Dette var noe høyere enn gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 11) på 15,6 %.

Enhetskostnader

I forhold til gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 11) var

kommunens enhetskostnader for de ulike sektorene i 2016 noe lavere for barnehagetjenesten,

(7)

lavere for pleie- og omsorgstjenesten, marginalt høyere for grunnskoletjenesten og noe høyere for kommunehelsetjenesten. Det ble ikke publisert tall for enhetskostnaden i barneverns- tjenesten for kommunegruppene i 2016, men kommunens enhetskostnad i denne tjenesten var vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet.

Revisors beretning

Revisor har ingen merknader til kommunens regnskap.

Økonomistyring

Kommunens verdier på de kommunaløkonomiske hovedindikatorene som er gjennomgått over, indikerer at kommunen har god økonomisk bæreevne. Kommunen har ikke vært registrert i ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll), og det er Fylkesmannens overordnede inntrykk at kommunen har god styring og kontroll med kommunens økonomi.

Søknadsskjønn

Kommunen er gjennom søknadsskjønnet i perioden 2016-2017 ikke tildelt midler til prosjekter, tiltak eller forhold i egen kommune.

Sentrale problemstillinger

1. Hva er kommunens resultatprognose for regnskapsåret 2017?

2. Hva anser kommunen selv som de største økonomiske utfordringene i årene som kommer og hvordan møter kommunen disse for å opprettholde handlingsrom og økonomisk bærekraft?

3. Hva er status på kommunens bygningsmasse?

3.2 KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID Fylkesmannens fokusområder

 Stortinget vedtok i juni 2017 en kommunereform der 13 kommuner blir til 7 nye kommuner i Sør-Trøndelag.

 Det er tverrpolitisk enighet på Stortinget om at kommunene står overfor betydelige utfordringer framover for å håndtere lovpålagt tjenesteproduksjon og få en positiv samfunnsutvikling.

Oppdal har vært egen kommune siden 1838 og er verken berørt av kommune- sammenslutninger eller grensereguleringer etter 1838.

Fylkesmannen vurderer at Oppdal kommune har jobbet aktivt med kommunereformen, og har hatt en god involvering av egne innbyggere og råd/foreninger i kommunen gjennom hele reformprosessen. Dialogen med nabokommunene har vært god gjennom hele prosessen, og Oppdal og Rennebu kom fram til en intensjonsavtale om sammenslåing. Mens Rennebu sa nei til sammenslåing med Oppdal (etter en rådgivende folkeavstemming), sa Oppdal ja. Oppdal ble dermed såkalt ufrivillig alene.

Fylkesmannen har i sin tilråding understøttet Rennebu og Oppdal som ny kommune, både utfra sårbarhet knytta til tjenesteperspektivet og et samfunnsmessig perspektiv for å få et tyngdepunkt i denne delen av nye Trøndelag. Det pågår for tiden en sak om eventuell grensejustering mellom Rennebu og Oppdal – saken ligger hos Kommunaldepartementet til behandling.

Oppdal har etter at samarbeidsorganet mellom Oppdal, Rennebu og Midtre Gauldal ble lagt ned, stått utenfor regionrådssamarbeid. Oppdal har nå vedtatt å gå inn i det nye regionrådet i Trøndelag Sør. Oppdal har mange samarbeidsordninger der Oppdal og Rennebu er med.

(8)

I følge kartlegginger fra NIVI Analyse, økte Oppdal fra 18 samarbeidsordninger i 2009 til 25 i 2013 (og var da på 25. plass i fylket).

1. Er et tyngdepunkt sør i Trøndelag, viktig? Hvordan kan det evt. utvikles uten kommunesammenslåing?

2. Hvordan ser Oppdal for seg den videre utviklingen av interkommunalt samarbeid mellom Rennebu og Oppdal?

3. Hvordan ser Oppdal for seg hvordan Trøndelag Sør skal utvikle seg, og hvilken rolle skal regionen ta i nye Trøndelag?

(9)

4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til velferd, helse og personlig tjenesteyting.

4.1 FOLKEHELSEARBEID Fylkesmannens fokusområder

 Miljørettet helsevern i skoler og barnehager.

 Helsestasjon og skolehelsetjeneste.

 Frisklivssentraler.

 Forankring av folkehelsearbeidet i kommunen.

Folkehelsehelsebarometeret fra Folkehelseinstituttet oppgir tall for levevaner, helse og sykdom. For Oppdal kommune viser dette en høyere andel unge uføre (18-44 år) enn gjennomsnittet i fylket og landet. Ungdataundersøkelsen viser også at en høy andel av ungdommen har vært beruset. Undersøkelsen viser videre at frafallet i videregående skole er noe lavere enn for fylket og landet.

Det er lavere forbruk av antibiotika enn fylkes- og landsgjennomsnittet og bedre vaksinasjonsdekning for MMR-vaksine (meslinger, kusma og røde hunder) med 96,9 % dekning. 5,8 % av kvinnene i Oppdal røyker. Dette er lavere enn tall for fylket og landet.

Diagnoser satt hos fastlegene viser at det er en høyere forekomst av muskel- og

skjelettlidelser, mens det er mindre registrerte psykiske symptomer og lidelser. Det er også en lavere forekomst av hjerte- og karlidelser behandlet i sykehus, samt færre som bruker

legemidler for diabetes type 2.

Dekningen med influensavaksine målt ved andel vaksinerte personer over 65 år er 26 % på Oppdal mot 25 % for landet og 27 % for fylket. Det nasjonale målet er at 75 % av

befolkningen i risikogruppene årlig skal vaksineres mot influensa. Å vaksinere mot influensa forebygger både influensasykdom og mulige følgesykdommer som ofte kan være bakterielle infeksjoner som lungebetennelse. Dette kan igjen kreve antibiotikabehandling. Nasjonalt og globalt er det et mål å få ned antibiotikaforbruket. Kommunen kan bidra med å få ned antibiotikaforbruket ved å tilby influensavaksine til personer i risikogruppene.

Miljørettet helsevern i skoler og barnehager

Oppdal kommune har to kommunale og ni private barnehager. Fylkesmannen har fått opplyst at alle er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i perioden 2010-2015. I 2015 hadde ni av barnehagene hatt tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler i løpet av de tre siste årene. Fylkesmannen er kjent med at alle skoler og barnehager i Oppdal har gjennomført radonmålinger og at det er gjennomført tiltak ved noen av dem.

Oppdal kommune deltok ikke i Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid (NEMFO) sin

tilsynskampanje for 2016/2017. Tema for tilsynskampanjen var «Inneklima i skolen» og tar utgangspunkt i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, som er hjemlet i Folkehelseloven. Lønset og Midtbygda skole hadde tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler i 2016.

Helsedirektoratet utgav i 2016 tilsynsveilederen «Veileder for kommunens tilsyn med

miljørettet helsevern. Regelverk, metodikk og saksbehandling». Denne veilederen er ment som et praktisk og faglig hjelpemiddel som kan bidra til at kommunene utfører tilsynsoppgavene i miljørettet helsevern på en enhetlig og koordinert måte.

(10)

I 2016 ble kommunen sertifisert som en trafikksikker kommune for 3 år. Sertifiseringen handler om at det er opprettet et systematisk og langsiktig holdningsskapende arbeid i hele kommunen, men spesielt i barnehager, skoler, tekniske tjenester og skolehelsetjeneste.

Fylkesmannen har i 2017 hatt tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen.

Kommunens helhetlige ROS-analysen er revidert i 2016 og kartlegger risikopotensialet på en oversiktlig måte. Det ble ikke funnet avvik ved smittevernplan eller katastrofeplan for

helsetjenesten. Derimot ble det gitt avvik knyttet til systematisk opplæring og kompetanseutvikling iht. lov om helsemessig og sosial beredskap §§ 7 og 9, og internkontrollforskriftens

§ 4.

Helsestasjon og skolehelsetjeneste

I 2015 kartla Fylkesmannen tilbudet i helsestasjonen og skolehelsetjenesten i fylket. Denne kartleggingen viste at Oppdal kommune hadde en strategi/plan for helsestasjon og barneskole utover nasjonale faglige retningslinjer og veiledere for tjenesten. Det ble svart at kommunen ikke hadde tilsvarende plan for ungdomsskolene, videregående skole eller i

helsestasjonstilbudet for ungdom. I samme undersøkelse svarte kommunens ledelse at de ikke følger det anbefalte programmet i ungdomsskolen og på videregående skole, og at det ikke er tilstrekkelig ressurser i skolehelsetjenesten for å etterleve myndighetskravene. Oppdal

kommune har vært med i et utviklingsarbeid i regi av Fylkesmannen og NTNU for å utvikle kvalitetsindikatorer i skolehelsetjenesten. Her har Oppdal vært en ressurs for øvrige kommuner i fylket.

Som en del av rammeoverføringene til kommunen inngår tilskudd beregnet på styrking av disse tjenestene. Oppdal kommune fikk i 2016 kr 880 000,-. Tilskuddet ble ytterligere økt med kr 962 000,- i 2017. I tillegg har Helsedirektoratet også ønsket å styrke tjenesten med egne tilskuddsmidler etter søknad. Denne tilskuddsordningen var kun forbeholdt kommuner som har brukt pengene fra frie midler til å styrke tjenesten. Fylkesmannen er kjent med at Oppdal kommune også fikk tilskudd fra denne ordningen.

Frisklivssentraler

Oppdal kommune har over mange år jobbet godt med folkehelsearbeid. Kommunen var med i den statlige og fylkeskommunale satsingen på Fysisk aktivitet for alle (FYSAK). Fylkesmannen er kjent med at kommunen har etablert et frisklivstilbud.

Forankring av folkehelsearbeidet i kommunen

Fylkesmannen ser av kommunens planstrategi at folkehelse er forankret i de øvrige planverk og handlingsprogram/virksomhetsplaner. Fylkesmannen er kjent med at kommunen har utarbeidet en egen folkehelseplan, og at oversiktsdokumentet i folkehelseloven er lagt til grunn for det videre arbeidet, jf. lovens § 5.

1. Hva er oppdatert status for godkjenning av skolene etter forskrift om miljørettet helsevern?

2. Har kommunen en tilsynsplan for å sikre barnas miljø etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler?

3. Har kommunen brukt de frie midler de to siste årene til å styrke tilbudet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten? I så fall hvordan?

4. Har kommunen gjort særskilte prioriteringer knyttet til utfordringer i levekår og helsetilstanden i befolkningen jf. oversiktsdokumentet?

(11)

4.2 KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Fylkesmannens fokusområder

 Kvalitet og kompetanse.

 Habilitering og rehabilitering.

 Rettsikkerhet og saksbehandling.

 Omsorg 2020.

 Utredning av og tjenestetildeling til demente.

 Psykisk helse og rus.

Fylkesmannens bilde av kommunen Kvalitet og kompetanse

Innen helsesektoren i Oppdal kommune er andelen med fagutdanning 75 %, noe som er på nivå med KOSTRA-gruppen og landet utenom Oslo. Det legemeldte sykefraværet på 11 %, er noe over landsgjennomsnittet på 9,2 %.

Oppdal har åtte fastleger med til sammen 91 ledige listeplasser. Gjennomsnittlig listelengde var i 2016 på 890 pasienter mot 959 pasienter for KOSTRA-gruppen og 1 159 pasienter for landet. Legevakt er organisert internt i kommunen og ikke som en interkommunal ordning.

Habilitering og rehabilitering

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i Oppdal kommune er lagt inn under leder for medisinsk rehabilitering som også fatter vedtak om individuell plan. Søknadsskjemaer og praktiske opplysninger for publikum er tilgjengelig på kommunens nettsider.

Dekningsgrad for fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere i 2016 var 6,3 mot 7,6 for

KOSTRA-gruppen. Kommunen mottar også turnusfysioterapeuter. Årsverk av ergoterapeuter pr. 10 000 innbyggere i 2016 var 2,8 mot 5,8 for KOSTRA-gruppen.

Rettsikkerhet og saksbehandling

I 2017 overprøvde Fylkesmannen fire vedtak om bruk av makt og tvang overfor personer med utviklingshemming, jf. helse- og omsorgstjenesteloven (HOL) kap. 9, hvorav tre ikke tidligere har hatt slike vedtak. Fylkesmannen innvilget dispensasjon fra utdanningskravene i alle sakene.

Fylkesmannen har i 2017 ikke mottatt klagesaker om omsorgstjenester.

Hittil i år har Fylkesmannen mottatt to vedtak fra Oppdal kommune etter pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A (Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv.).

Omsorg 2020

Oppdal kommune er i KOSTRA-gruppe 11 og er en middels stor kommune på 6 984 innbyggere. De har hatt en positiv befolkningsutvikling siden 2009. Antall eldre over 80 år antas å utvikle seg fra dagens 361 til 583 personer i 2030 og 735 i 2040.

Oppdal kommune bruker 30,2 % av sitt samlede budsjett på pleie- og omsorgstjenester. Dette er 3,4 prosentpoeng mindre enn KOSTRA-gruppen og 1 prosentpoeng mindre enn

landsgjennomsnittet. Samme forhold gjør seg gjeldende i kroner per innbygger. Oppdal bruker kr 16 729 per innbygger, noe som er kr 2 879 mindre enn for KOSTRA-gruppen og kr 249 mindre enn gjennomsnittet for landet. Av dette bruker Oppdal 52,8 % til hjemmetjenester mot 53,9 % for KOSTRA-gruppen og 50,3 % for landet.

Av kommunens eldre over 80 år mottar 41,3 % hjemmetjenester. Dette er mer enn for både KOSTRA-gruppen (29,8 %) og landet (32,4 %). I gjennomsnitt mottar disse brukerne 10,5 timer hjemmesykepleie i uka. Dette er mer enn dobbelt så mye som KOSTRA-gruppen og landet. Andelen hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov i Oppdal er ikke

(12)

oppgitt. Sammenhengen mellom en lav utgift per innbygger til pleie- og omsorg og det høye antallet timer hjemmesykepleie per mottaker kan være at Oppdal er en relativt

hjemmetjenesteorientert kommune på den måten at en høyere andel eldre er

hjemmetjenestemottakere og beboere i boliger med heldøgns omsorg. Dette er statistisk sett et forhold som ofte opptrer sammen med noe lavere kostnader til pleie og omsorg. Dette forsterkes av at Oppdal har et lavere antall timer i uka med hjemmetjenester totalt enn KOSTRA-gruppen og landet utenom Oslo. Oppdal har totalt 13,8 timer i uka, mens KOSTRA- gruppen har 15,4 timer og landet 14,7 timer.

Dekningsgraden av institusjonsplasser og boliger med heldøgns tjenester er

31 % for eldre over 80 år, noe som er på nivå med KOSTRA-gruppen og landet for øvrig. Av befolkningen over 80 år bor 11,5 % på institusjon og 9,7 % i boliger med heldøgns tjenester.

Oppdal har en større andel av sin eldre befolkning i boliger enn for sammenlignbare gjennomsnitt.

Andel plasser avsatt til demente på skjermet avdeling er 16,7 %. Dette er lavere enn for KOSTRA-gruppen (28,9 %) og landet (27,8 %). 100 % av institusjonsplassene er

brukertilpasset med eget bad/wc. Kommunen har system for brukerundersøkelser både i hjemmetjenesten og for beboere på institusjon. Legedekningen for institusjon er 0,50 per uke mot 0,52 for KOSTRA-gruppen og 0,56 for landet.

Utredning av og tjenestetildeling til demente

I følge Oppdal kommunes hjemmesider har kommunen et demensteam som er en ressursgruppe for personer med demens og deres pårørende. Teamet er tverrfaglig sammensatt og ledes av demenssykepleier. Kommunen har et tilbud om dagaktivitet for demente.

Psykisk helse og rus

Enhet for psykisk helse og rus er organisert under helse og omsorg og hjemmesiden beskriver et bredt tjenestetilbud til målgruppen. Oppdal kommune får tilskudd til dette arbeidet. Oppdal deltar i Fylkesmannens nettverk og har engasjerte ansatte som arbeider for at de som har problemer blir aktivisert og får et differensiert tilbud. Psykisk helse og rus skal være en egen temaplan i kommunens planarbeid.

1. Hvordan vil kommunen arbeide videre med å rekruttere kvalifisert personell for å gjennomføre tvangstiltak etter kapittel 9?

2. Har kommunen rutiner for å fange opp behov for å fatte vedtak etter pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4A?

3. Hvilke planer har kommunen for å dekke behovet for helse- og omsorgstjenester i årene som kommer?

(13)

4.3 SOSIALTJENESTEN I NAV Fylkesmannens fokusområder

 Kvalifiseringsprogrammet.

 Økonomisk rådgivning.

 Levekår for barnefamilier – barnefattigdom.

 Kompetansehevende tiltak i tjenestene.

 Rettsikkerhet og saksbehandling.

Oppdal kommune har felles NAV-kontor med Rennebu kommune, hvor Oppdal er

vertskommune. Kontoret har åpent for «drop-in» samtaler mandag, onsdag og fredag kl.

10.00–15.00, og er åpent for timeavtaler mandag til fredag 08.00 - 15.00

Oppdal kommune har hatt en økning i antall personer som mottok økonomisk stønad, fra 141 i 2014, til 151 i 2015 og 194 i 2016. Økningen i antall mottakere av økonomisk stønad er i hovedsak i aldersgruppen 25-66 år (104 personer i 2004 mot 155 i 2016). I 2016 mottok 65 personer økonomisk stønad i 6 måneder eller mer, mens tilsvarende tall for 2014 og 2015 var 42 og 48. For 64,4 % av alle stønadsmottakerne var økonomisk stønad hovedinntektskilde i 2016.

Antall unge i alderen 18-24 år som mottok økonomisk stønad var 35 i 2014 og 36 i 2016. I 2014 mottok 33 mottagere med forsørgerplikt for barn under 18 år økonomisk stønad til livsopphold, mens antallet i 2016 var 43.

Unge mellom 18-24 år mottok økonomisk stønad i gjennomsnitt i 4,1 måneder i 2016, mens personer mellom 25-66 år mottok stønad gjennomsnittlig i 5 måneder. Samlet utbetalt stønadssum (stønad og lån) har økt de siste årene fra cirka 5,18 mill. i 2014, til 5,7 mill. i 2015 og 7,1 mill. i 2016.

Kvalifiseringsprogrammet

Den månedlige Questbackundersøkelsen viser at Oppdal kommune de tre siste årene har hatt henholdsvis 2,5, 2 og 1,3 deltagere i kvalifiseringsprogram per måned. Ved utgangen av mai 2017 har kommunen ingen deltagere og en person har avsluttet programmet i inneværende år. Det er ikke kommet nye søknader i år.

Kommunen får overført tilskudd fra staten som tilsvarer cirka 7,9 deltagere i snitt/måned (tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet).

Økonomisk rådgivning

Økonomisk rådgivning er en individuell tjeneste der det skal fattes vedtak. I følge kommunens hjemmesider tilbys tjenesten ved NAV-kontoret.

Levekår for barnefamilier – barnefattigdom

Lov om sosiale tjenester i NAV vektlegger særlig at utsatte barn og unge får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Barn og unge er spesielt sårbare i vanskelige situasjoner, og NAV- kontoret må sørge for at deres særskilte behov blir ivaretatt.

I følge Barne- og familiedirektoratets statistikk kommer det frem at andelen barn i

husholdninger med vedvarende lavinntekt var på 6.6 % (2015). For landet for øvrig er andelen 10 %.

Rettsikkerhet og saksbehandling

Fylkesmannen har behandlet to klagesaker fra Oppdal kommune om økonomisk stønad. Begge ble stadfestet.

(14)

1. Med tanke på økningen i antall mottagere av økonomisk stønad: hva gjør kommunen for å vurdere om disse kan ha rett til kvalifiseringsprogram?

2. Hva er status for økonomisk rådgivning når det gjelder tjenestens tilgjengelighet og forsvarlig kompetanse?

3. På hvilken måte arbeider NAV-kontoret med å utvikle samarbeidsformer i kommunen for å redusere fattigdom og sosial ekskludering blant barn, unge og barnefamilier?

4. På hvilken måte deltar NAV-kontoret i det tverrsektorielle folkehelsehelsearbeidet?

4.4 INTEGRERING OG BOSETTING AV FLYKTNINGER Fylkesmannens fokusområder

 Raskere bosetting av flyktninger - tilgang på boliger.

 Et introduksjonsprogram som kvalifiserer til arbeid og/eller utdanning.

I følge tall publisert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) på imdi.no startet Oppdal kommune en ny fase med bosetting av flyktninger i 2012. Omfang av bosettinger har ligget mellom 15 og 29 personer per år. For 2017 ble kommunen anmodet av IMDi om å bosette 18 personer, og har vedtatt en bosetting av dette antallet.

Oppdal kommune deltar i KS sitt Læringsnettverk for bosetting, kvalifisering og integrering.

Nettverket er en arena for erfaringsutveksling og for å få støtte til å videreutvikle kvaliteten på egne tjenester.

Oppdal kommune har i de senere årene videreutviklet samarbeidet sitt med Oppdal videregående skole. Målsettingen har vært å sikre en god gjennomføring av videregående opplæring med tanke på kvalifisering til utdanning og arbeid.

Befolkningsstatistikk publisert på IMDi sine nettsider viser at andelen innvandrere i

befolkningen har økt over tid. Dette gjelder både arbeidsinnvandrere, familieinnvandrede og flyktninger. Andelen var på 2,9 % i år 2000, og har steget til 9,8 % i 2017 (inkl. norskfødte med innvandrerforeldre).

Sysselsettingsstatistikk publisert samme sted viser at andelen sysselsatte i innvandrerbefolkningen gikk noe ned med 4,5 prosentpoeng fra 2015, til 57,9 % i 2016. I øvrig

befolkning var andelen sysselsatte 66,7 %, slik at differansen i sysselsettingen er på omlag 9 prosentpoeng. (På landsbasis var samme differansen om lag 6 prosentpoeng i 2015.)

I innvandrerbefolkningen i kommunen har 28,9 prosent universitets- eller høyskoleutdanning som høyeste utdanning (2015). I øvrig befolkning er denne andelen 26,7 prosent. Andelen personer i innvandrergruppen som har grunnskoleutdanning som høyeste utdanning er 26,5

%, mot 20,7 prosent i befolkningen for øvrig.

1. Hvilke utfordringer ser kommunen i sitt arbeid med å bosette de flyktningene kommunen er anmodet om å bosette?

2. Hvilke utfordringer ser kommunen i sitt arbeid å skape et introduksjonsprogram som kvalifiserer til utdanning og/eller arbeid?

(15)

5 Oppvekst, barnehager og opplæring

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til oppvekst, barnehager og utdanning.

5.1 BARNEHAGER

Fylkesmannens fokusområder

 Lovfestet rett til plass i barnehage.

 Barnehagetilbud av høy kvalitet. Kompetanseutvikling og rekruttering av personale i barnehagen.

Fylkesmannens bilde av kommunen:

Lovfestet rett til plass i barnehage

I Oppdal har 385 barn plass i barnehage. Disse er fordelt på 11 barnehager. 285 barn går i de 9 private barnehagene og 100 barn i de to kommunale. Barnehagedeltagelsen ligger noe over gjennomsnittet i Sør-Trøndelag; Oppdal har 96 prosent deltagelse, mens fylkesgjennomsnittet er 93 prosent (kilde: Fylkesmannens kommunestatistikk 2017).

Oppdal kommune innfrir retten til plass i barnehage, jf. rapportering fra kommunen per 02.11.2016. Fra august 2017 har barn født i november også rett til barnehageplass fra de er ett år. Vi har indikasjoner på at kommunen vil innfri den utvidede retten, dette ut fra vår kjennskap om tidligere overkapasitet på barnehageplasser.

Kvalitet, kompetanse og rekrutering

Barnehagene i kommunen oppfyller pedagognormen, men med dispensasjon fra utdannings- kravet i tre av barnehagene. Oppdal ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder andel ansatte som er barne- og ungdomsarbeidere, ca. 20 prosent, mens kommunen ligger noe over landsgjennomsnittet når det gjelder andel ansatte som har utdanning som barnehagelærere:

Landsgjennomsnittet ligger på 42 prosent, mens i Oppdal er 46 prosent av de ansatte

barnehagelærere. Videre viser statistikk at Oppdal kommune ligger på landsgjennomsnitt når det gjelder antall barn per ansatt, samt leke- og oppholdsareal i barnehagene (kilde:

Barnehagefakta.no).

Enhetskostnaden i barnehagetjenesten viser at kommunens utgifter til barnehager ligger noe under gjennomsnittet for kommunene i Sør-Trøndelag (kilde: Fylkesmannens kommunestatistikk 2017).

Oppdal kommune er en del av det interkommunale samarbeidet i Gauldalsregionen for kompetanseutvikling for ansatte i barnehagesektoren. Dette er i tråd med den statlige satsingen Kompetanse for framtidens barnehage, Strategi for kompetanse og rekruttering 2014 – 2020.

1. Representerer utvidelse av retten til barnehageplass, for barn født i november, noen utfordringer for kommunen når det gjelder kapasitet og kompetanse om de yngste barna?

2. Ser kommunen noen utfordringer når det gjelder å rekruttere barnehagelærere, jf.

utvidet rett til barnehageplass for barn født i november og framtidige økte krav til pedagogtetthet?

(16)

5.2 GRUNNSKOLEOPPLÆRING Fylkesmannens fokusområder

 Kompetanseutvikling.

 Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning.

 Elevenes skolemiljø.

 Regelverksetterlevelse.

Fylkesmannens bilde av kommune Kompetanseutvikling

God kompetanse blant lærere er en viktig faktor for å skape en god skole. Fylkesmannen registrerer at Oppdal kommune, de siste årene, har prioritert deltakelse i nasjonal

videreutdanningsstrategi for å øke lærernes kompetanse. Å heve lærernes kompetanse vil være nødvendig i tiden fremover. Fylkesmannen vil understreke at en bevisst satsing på videreutdanning, i stor grad avhenger av en god kompetansekartlegging i kommunen.

Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning

Resultater fra nasjonale prøver i lesing, skoleåret 2016/17, viser at 31,7 prosent av elevene på 5. årstrinn skårer på mestringsnivå 1 (lavt ferdighetsnivå). Dette er en stor økning

sammenlignet med skoleåret 2015/16. For regning er andelen elever på mestringsnivå 1 på 16,4 prosent. Det er verdt å merke seg at de samme elevene skårer ulikt i henholdsvis lesing og regning. Resultatene varierer mye fra år til år.

Elevenes skolemiljø

Tall fra Elevundersøkelsen viser at det på 10. trinn er 7,8 prosent, og på 7. trinn 3,1 prosent av elevene som oppgir at de på en eller annen måte er mobbet. For kommunen som helhet er dette tallet 8,0 prosent. Alle tallene er fra høsten 2016 og inneholder resultater fra de fem spørsmålene om mobbing. Da spørsmålsstillingene er endret i den siste Elevundersøkelsen, er det ikke mulig å kommentere kommunens utvikling på området.

Tallene viser at det fortsatt er mange elever som opplever en eller annen form for mobbing i skolehverdagen sin. Tallene viser også at det er stor forskjell på andel elever som opplever å bli mobbet på 7. trinn sammenlignet med de som opplever å bli mobbet på 10. trinn.

1 Hva gjør kommunen for å minimere antall elever som skårer på mestringsnivå 1 på nasjonale prøver?

2 Hva mener kommunen kan være årsaken til at resultatene på de nasjonale prøvene varierer mye fra år til år?

3 Hva mener kommunen kan være årsaken til at den samme elevgruppen skårer ulikt i de ulike ferdighetene (lesing og regning)?

4 Hvordan arbeides det, spesielt på de høyeste trinnene, for å redusere antall elever som opplever å bli mobbet?

6 Hvordan sikrer skoleeier at skolene innarbeider og følger reglene i det nye kapittel 9A som ble gjeldende fra og med 1. august 2017?

(17)

5.3 BARNEVERN

 Tilsyn med alle barn som bor i fosterhjem i kommunen.

 Tverrfaglig samarbeid om utsatte barn og unge.

 Overholdelse av frister ved behandling av meldinger og undersøkelsessaker.

 Utarbeidelse av tiltaksplaner for barn som har hjelpetiltak fra barnevernet og omsorgsplaner for barn som er under omsorg.

Oppdal kommune er vertskommune for den interkommunale barneverntjenesten for Oppdal og Rennebu. Tjenesten har til sammen 7,3 fagstillinger og har hatt stabil bemanning og ledelse over år.

Opplysninger fra siste halvårsrapportering, viser at Oppdal og Rennebu kommuner overholder fristene for behandling av meldinger og undersøkelser. Det er utarbeidet planer for alle barn som har tiltak og hjelp fra barneverntjenesten.

Oppdal kommune har ansvar for å føre tilsyn med 12 fosterbarn bosatt i kommunen. Alle fosterbarna får tilsyn i henhold til lovens krav om et minimum antall tilsynsbesøk.

Fylkesmannen er kjent med Oppdal kommunes målsetting om «tidlig innsats» og forpliktende tverrfaglig samarbeid i tjenesteytelsen. Fylkesmannen har inntrykk av at målsettingen

etterleves i det forebyggende arbeidet og i arbeidet med enkeltsaker.

1. Hvordan jobber kommunen fremover for å sikre at det gode arbeidet videreføres?

(18)

6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til arealdisponering, landbruk, miljøvern og reindrift.

6.1 AREALDISPONERING Fylkesmannens fokusområder

 Oppfølging av nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging, vedtatt 12. juni 2015.

 Avveininger ut fra hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging, klima, produksjons- grunnlaget for jord- og skogbruk, herunder beiteressursene, naturmangfold/naturverdier, landskap, friluftsliv og strandsoneforvaltning.

 Arealforvaltning og jordvern.

Fylkesmannens bilde av kommunen Kommunal planlegging

Fylkesmannens hovedinntrykk er at det samarbeides godt innen landbruk, plan og miljøvern.

Kommuneplanens areal- og samfunnsdel er fra henholdsvis 2010 og 2015. I forbindelse med behandling av kommunal planstrategi 2016-2019 har kommunen prioritert å revidere

arealdelen i løpet av perioden.

Oppdal har i perioden 2012-2016 sendt 86 reguleringsplaner på høring og av disse er det fra Fylkesmannen fremmet vilkår til 6 planer. Kommunen viser ved dette en stor lojalitet til

kommuneplanens arealdel. I samme periode har kommunen fremmet i snitt 12 dispensasjoner fra kommuneplanens arealdel pr. år. Dette er lavere enn gjennomsnittet for fylket og viser at kommunen i stor grad er tro til kommuneplanen som det styrende planverktøyet.

Arealforvaltning og jordvern

I følge KOSTRA-tallene har omdisponeringen av dyrka jord vært gjennomsnittlig ca. 23 daa og omdisponeringen av dyrkbar jord gjennomsnittlig ca. 60 daa i året for perioden 2013-2016. I samme periode har kommunen godkjent et nydyrkingsareal på totalt 807 daa. Sistnevnte er positivt, og viser at det er behov for matproduserende arealer i kommunen.

Kommunen har en oppdatert landbruksplan for perioden 2013-2021, noe som må være et nyttig verktøy både for landbruksnæringa og kommunen som landbruksmyndighet. Kommunen har også jobbet godt med å kartlegge beiteressursene og det biologiske mangfoldet i

kulturlandskapet. Dette er viktig bakgrunnsmateriale for arealforvaltningen.

Oppdal kommune er fylkets største hyttekommune med godt og vel 3 400 hytter. Med det store antallet fritidsboliger og også ellers et omfattende reiseliv er det av stor betydning å opprettholde kulturlandskapskvalitetene både som rekreasjonsområde og som grunnlag for tilleggsnæringer. I tillegg kommer opplevelsesverdien for kommunens innbyggere. Det er viktig at fritidsinteressene, herunder hyttebyggingen, tar hensyn til det tradisjonelle landbruket som er grunnlaget for de landskapskvalitetene som etterspørres av hyttefolk og andre turister.

I følge kommunal planstrategi 2016-2019 skal det også utarbeides en oversikt over hvor mange tomter som er regulert til fritidsbebyggelse. Dette vil være et viktig grunnlag for neste rullering av arealdelen.

(19)

1. Hvordan kan kommunen også framover unngå å bygge ned verdifull dyrka mark og dermed følge opp ny jordvernstrategi?

2. Hvordan ivareta både fritidsinteresser og landbruksinteresser, særlig beiteinteresser i kommunen?

6.2 JORDBRUK

 Økt bærekraftig matproduksjon og lønnsomhet i jordbruket.

 Styrke grovfôrbasert husdyrproduksjon, med særlig fokus på melk og tilhørende kjøttproduksjon.

Fylkesmannens bilde av kommunen Arealressurser og jordbruksforetak

Oppdal er fylkets største kommuner i areal, nesten 2 300 km². Mesteparten av

jordbruksarealet ligger høyere enn 500 meter over havet. Den varierte berggrunnen gir grunnlag for gode beiteområder. 70 % av kommunens areal er utmark og en viktig ressurs i Oppdal. Dagens beitedyr henter ut fôrenheter for 14,3 millioner kr i løpet av en beitesommer.

Dette tilsvarer et jordstykke på 19 400 dekar fulldyrka jord (jfr. kommunens beitebruksplan).

Jordbruksarealene består for en stor del av morenemasser, med noe islett av myr i norddelen av kommunen.

Oppdal har til fjellkommune å være, et meget godt klima for jordbruk. Årsmiddeltemperaturen i dalbotnen er like høy som i flere av de lavereliggende nabobygdene. Nedbørsmengden i deler av kommunen ligger under 500 mm i året. Dette kan være krevende i når det gjelder tørke i en del produksjoner. Omtrent 4 prosent av kommunens samla areal er jordbruksareal. Det gjør Oppdal til en av fylkets største jordbrukskommuner, og en av landets største

fjellandbrukskommuner.

Kommunen har knapt 8 prosent av jordbruksforetaka i fylket og omtrent 10 prosent av dyrkajorda. Det var 216 aktive jordbruksforetak i Oppdal siste år. Det har vært en liten nedgang i antall foretak de seinere åra, men denne nedgangen har vært mindre enn i mange andre kommuner.

Vel 260 personer hadde jordbruket som sin hovednæring i 2015, ingen andre kommuner i Sør- Trøndelag hadde da flere sysselsatte i jordbruket enn Oppdal. Jordbruket sysselsetter omtrent åtte prosent av alle sysselsatte i kommunen. Denne andelen har gått litt ned de siste åra.

Jordbruksarealet har vært jamt økende over mange år og var i 2016 vel 74 000 dekar. Ingen annen kommune i Sør-Trøndelag har mer jordbruksareal. Det er særlig omfanget av

innmarksbeite som er stort i kommunen. Med i overkant av 32 000 dekar innmarksbeite er Oppdal også landets største innmarksbeitekommune. Innmarksbeite utgjør 42 prosent av jordbruksarealet i kommunen. Oppdal har omtrent en tredel av alt innmarksbeite i fylket. I løpet av de siste åra har det blitt nydyrket knapt 500 dekar.

Oppdal er en av relativt få kommuner som har gjennomført en grundig kartlegging av kommunenes areal- og naturressurser. Kartopplysningene blir også godt oppdatert. Det er veldig bra at kommunen pr. juli 2017 ikke har avvik mellom jordbruksareal i

landbruksregisteret og AR5. Det er fortsatt viktig at kommunen fortsetter å levere ajourhold på AR5, produserer, sender inn Jordregister og holder Landbruksregisteret oppdatert.

Produksjoner

Mandelpotetdyrking er noe Oppdal er kjent for. Oppdal produserer omtrent 600 dekar potet og står for vel halvparten av fylkets totale produksjon. Kommunen er i dag fylkets største

(20)

potetprodusent. Antall potetprodusenter har gått noe ned de siste åra, og det var 16 potetforetak i kommunen i 2016.

Kornproduksjonen har de siste åra vært beskjeden.

Husdyrproduksjonene er viktig for kommunen, og kommunen kan skilte med meget sterke produksjonsmiljøer. Driftsapparatet har blitt fornyet over flere år, og Oppdal fremstår i dag som en av kommunene i fylket med meget stor fornyingstakt av driftsapparatet.

Sauen er også en viktig pilar i landbruket i Oppdal. Oppdal har satsa sterkt på sau i omtrent femti år og antallet sauer har stort sett økt jamt opp gjennom åra. Økningen har også gjort Oppdal til landets største sauekommune. I juli 2016 ble det registrert 52 000 sauer i

kommunen. Det har aldri før vært så mange sauer i Oppdal. Oppdal står for i underkant av 30 prosent av fylkets saueproduksjon. Antall saueprodusenter har gått jamt nedover Likevel utmerker Oppdal seg med en mindre nedgang enn mange andre kommuner. I 2016 var det 124 saueforetak i kommunen. Besetningene er ellers jamt over større enn ellers i fylket.

Fagmiljøet på sau og den organiserte beitebruken gjennom beitelag står sterkt i Oppdal.

Sommeren 2016 ble det sluppet 47 500 sau og lam på utmarksbeite gjennom organisert beitebruk. Det er registrert 12 beitelag i kommunen med til sammen 130 beitebrukere som organiserer beitedriften på sau. God organisering av beitedriften er en forutsetning for å utnytte utmarka godt.

Utmarksarealene som brukes til beite for småfe og storfe i disse kommunene er svært gode.

Dette er områder med rik berggrunn og undersøkelsene har vist svært gode fjellbeiter.

Beiteverdien og biologisk mangfold i beiteområdene er grundig dokumentert.

Oppdal er pr. d.d. prioritert beiteområde jf. forvaltningsplan for rovvilt i region 6. Tap av sau til jerv og kongeørn er likevel en utfordring. Vedlikehold av utmarksgjerdene rundt de store fellesbeitene er også en utfordring for den organiserte beitebruken.

Oppdal er også en stor melkeprodusent, og siste år ble gjennom Tine levert i underkant av 9 millioner liter, produsert av 1 300 melkekyr. Dette tilsvarer omtrent 6 prosent av

melkeproduksjonen i fylket. Omfanget av melkeproduksjonen har gått ned med omtrent 2 millioner liter det siste tiåret da det ble produsert 11 millioner liter i 2006. I 2016 var det 54 melkeprodusenter. Dette er nesten en halvering i løpet av det siste tiåret. Oppdal er en av en av de få kommunene i fylket som fortsatt har aktiv seterdrift.

Ammekyr er også viktig i produksjonsmiljøet. Det var knapt 360 ammekyr som var fordelt på 22 produsenter siste år. Tallet ammekyr og produsenter har vært relativt stabilt de siste fem åra. Denne produksjonen utgjorde omtrent 7 prosent av fylkets produksjon.

Eggproduksjonen har hatt en jamn vekst i kommunen. Siste år ble det produsert egg fra 15 000 verpehøner. Oppdal sto for omtrent 6 prosent av fylkets eggproduksjon.

Produksjon av revetisper er også viktig for Oppdal. I løpet av en tiårsperiode har tallet på produsenter nesten blitt halvert, og det var 17 foretak som hadde revetisper i produksjonen siste år. Produksjon av pels er konjunkturavhengig og vil derfor variere en del i omfang. Det var vel 4 800 revetisper i kommunen i 2016. Dette utgjorde omtrent 36 prosent av alle revetisper i fylket og 16 prosent i landet.

Økologisk produksjon

Oppdal er en liten kommune innenfor økologiske produksjonsformer. Knapt 1 000 dekar av jordbruksarealet er i dag økologisk drevet. Som ellers i landet har det vært en betydelig nedgang i det økologiske arealet og antall økologiske produsenter.

(21)

Kulturlandskap

Oppdal er med sine mange verdifulle kulturlandskap en viktig «kulturlandskapskommune» i fylket vårt. I Sør-Trøndelag har vi to områder med status «utvalgt kulturlandskap i

jordbruket»: øygruppen Tarva i Bjugn og Seterdalene i Budalen i Midtre Gauldal. Kleivgardene- Sliper-Detli-området i Oppdal er kandidat til å oppnå samme status, og kommunen er en positiv bidragsyter når det gjelder å få levert det som kreves i den forbindelse. Forhåpentligvis blir det vårt tredje utvalgte kulturlandskap i fylket.

Forvaltning

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomførte i 2016 en forvaltningskontroll knyttet til en del av de tilskuddsordningene kommunen forvalter på jordbrukssida. Kontrollen avdekket at

kommunen gjør en solid jobb på de kontrollerte ordningene. Kommunen bidrar til effektiv bruk av tilskuddsmidlene særlig på miljøområdet, og er den kommunen som utnytter SMIL- og dreneringsordningen best i Sør-Trøndelag. Vi vil også trekke fram den jobben som kommunen gjør for å informere om mulighetene innenfor de ulike tilskuddsordningene, samt være

pådriver for prosjekter og arrangementer. Dette er en stor fordel for produsentene i

kommunen og bidrar til en styrket økonomi på mange av de arbeidsplassene som landbruket utgjør. Fylkesmannen oppfordrer Oppdal kommune til fortsatt å holde et godt trykk på

forvaltnings- og utviklingsoppgavene innen landbruksnæringa. Selv om det er et stort omfang av husdyrholdet vil det være viktig å jobbe aktivt for å bevare og videreutvikle

produksjonsmiljøet også framover.

1. Hvilken rolle har kommunen hatt og hva kan kommunen bidra med framover for å opprettholde jordbruksforetakene?

2. Hvordan kan kommunen bidra til økt bærekraftig matproduksjon – på kort og lang sikt? Herunder:

- bevare og videreutvikle husdyrproduksjonen - utnytte beiteressursene

- rekruttering til landbruket - god agronomi

- klimatilpasning

- økt økologisk produksjon

6.3 LANDBRUKSBASERTE NÆRINGER

 Landbruksbaserte næringer – mobilisering og rekruttering.

 Fjellandbruk.

 Økt bruk av tre.

Fylkesmannens bilde av kommunen Bygdenæringer

Oppdal kommune har et godt grep om, og er proaktive når det gjelder bygdenæringer.

Kommunen er en aktiv bidragsyter på nettverksarbeid innen rekruttering til landbruket gjennom å legge til rette for og støtte opp under arenaer for unge og nye bønder. Det er etablert Mathall i kommunen som fungerer som et nav for lokalmatprodusenter og et utstillingsvindu for landbruket i Oppdal og fjellregionen. Dette er også viktig med tanke på fritidsbebyggelsen på Oppdal og det markedet dette genererer. Oppdal har et godkjent Inn på tunet-tilbud.

(22)

Områdesatsing

Gjennom fjellandbrukssatsingen lyktes kommunen, i samarbeid med Rennebu, å skape et stort og positivt engasjement omkring utviklingen av landbruket. Dette ble godt forankret i næringa og flere av tiltakene har fortsatt i etterkant av prosjektet.

Økt bruk av tre

Verdiskaping med basis i bearbeiding av tre er betydelig i Oppdal. Gjennom tredriverprosjektet i Trøndelag er det gjennomført kartlegging av lokale trebedrifter i fylket. Oppdal kommune har 8 bedrifter med en samlet omsetning på om lag 48 millioner kroner og 44 ansatte (Rapport trebearbeidende bedrifter i Sør-Trøndelag 2016, RG Bedriftsstøtte).

Bedriftene har store utfordringer med å tilpasse seg et marked i endring og utvikle seg videre.

Det er viktig at kommunen ivaretar sin tilrettelegger-rolle for de lokale

trebearbeidingsbedriftene på Oppdal og bidrar til koplinger til kompetansemiljø på trebearbeiding ellers i fylket.

Nasjonalparken Næringshage gjennomførte kompetansekartlegging i Oppdal og Rennebu i perioden september-oktober 2016 i samarbeid med NAV Oppdal og Rennebu. Undersøkelsen viser at 40 små og mellomstore bedrifter i Oppdal og Rennebu trenger hele 453 nye

arbeidstakere de neste tre årene. Særlig stort er behovet innenfor helse, oppvekst, utdanning og bygg og anleggsbransjen. 87% av bedriftene må ansatte ny arbeidskraft innen kort tid.

Samtidig sliter en stor andel av dem med å rekruttere kompetansen de ønsker seg.

De viktigste funnene i Kompetansekartleggingen 2016 viser at det er behov for å brette opp ermene og ta behovet for arbeidskraft og gode hoder på alvor. I undersøkelsen bekrefter lokale bedrifter at de møter store utfordringer tilknyttet rekruttering og tilgang til kompetanse.

Sentrale dialogpunkter

1. Hvordan skape mer verdiskaping lokalt på grunnlag av fritidsbebyggelsen i Oppdal?

2. Hvordan skal vi fremover jobbe for å utvikle bygdenæringene på Oppdal?

6.4 SKOGBRUK

 Kommunene kan være mer aktiv og synlig i rollen som tilsynsmyndighet når det gjelder skogbrukslov og forskrifter.

 Oppfølging av hovedplan veger, vil legge til rette for å etablere bedre skogsveger .

 Effektiv bruk av tilgjengelig kompetanse og utvikling av kompetanse gjennom Lensa- samarbeidet.

Fylkesmannens bilde av kommunen Økt bruk av tre

En forutsetning for økt utnyttelse av skogen er en synlig skogbruksmyndighet som

gjennomfører tilsynsoppgaver etter skogbrukslov med tilhørende forskrifter. Kommunen har vært involvert i flere saker og tatt rollen som skogbruksmyndighet på en god måte.

Kommunen har en kraftig økning i avvirkning over flere år, men med en stor nedgang i 2016.

Antall planter per kbm viser at en veldig liten andel av avvirkningen forynges ved planting.

Selv om det er forholdsvis mye markberedning og gode forhold for naturlig foryngelse, er det sannsynlig at det bør plantes mer. Foryngelseskontrollene viser flere avvirkninger som

kommunen må kontrollere nærmere eller følge opp på annen måte. De pålagte kontrollene følges generelt bra opp av kommunen. Ambisjonene m.h.t. skogplanting kan sannsynligvis økes, blant annet ved å ta i bruk tilskuddsordningen Tettere planting inkludert

suppleringsplanting. Antall daa ungskogpleie, viser at denne aktiviteten kan økes.

(23)

Markberedningsaktiviteten er høy og bidrar med tilrettelegging for naturlig foryngelse. Det er i vurderingen ikke tatt hensyn til omdisponeringer.

Systematisk oppfølging og kontroll ved etablering av ny skog er viktig etter avvirkning. Det er svært tilfredsstillende at kommunen følger opp de kontrolloppgavene som er etablert. Det er viktig at kontrollen gjennomføres fullt ut, dvs at udokumenterte avvik følges opp med vedtak om pålegg etter lov og forskrift. Kontrollene bidrar til høg skogproduksjon på de arealer det drives skogbruk, og legger grunnlaget for framtidig verdiskaping og klimabidrag. Kontrollen er relativt grovmasket og kommunen bør vurdere behovet for en grundigere kontroll.

Tilrettelegging for bedre infrastruktur i skogbruket

Kommunen har en viktig rolle i å sikre at veinettet blir vedlikeholdt og opprustet til dagens standard, ikke minst med tanke på mer intensiv nedbør grunnet klimaendringer. Kommunen har ikke ferdig utarbeidet hovedplan for skogsveger, noe som ville vært et godt redskap for prioritering av innsats.

Kommunen har gjort en innsats med administrativ oppskriving av kommunale og fylkeskommunale veier med hensyn til nye tømmervogntog-bestemmelser.

Lensasamarbeidet gir god måloppnåelse

Samarbeidet gjennom Lensa gir god måloppnåelse. Kommunen er aktør i Gauldalsnettverket, med flere delprosjekt med overføringsverdi til andre nettverk og områder. Erfaringen er at kommunal skogforvaltning oppnår bedre resultat som følge av samarbeidet. Dette bidrar til å utvikle kommunene som kompetansebase på skogbruk.

Sentrale dialogpunkter

1. Hvordan vil kommunen følge opp avvik som fremkommer i kontroll og tilsynsoppgaver fremover?

2. Hvordan vil kommunen sikre tilstrekkelige pådrivingsressurser i tilknytning til skogeierveiledning?

6.5 NATURFORVALTNING Fylkesmannens fokusområder

Fylkesmannen ønsker at kommunen har et særlig fokus på å:

 Ta vare på villreinens leveområder.

 Ta vare på den rike naturen i kommunen, særlig naturbeitemark.

 Sørge for at grunneiere og kommunen tar vare på skog langs elver og bekker.

 Kommunen skal ta vare på Driva og Gisna med sideelver og bekker.

 Fortsette å øke kunnskapen om naturen i kommunen for å ha god kunnskap om hvordan naturen påvirkes av planer og vedtak.

Oppdal har et stort ansvar for å ta vare på villreinens leveområder

Oppdal har areal i Snøhetta og Knutshø Villreinområder. Villreinen er en ansvarsart for Norge og har svært stor nasjonal forvaltningsinteresse. Villreinen er en usedvanlig arealkrevende art og den er normalt meget sky. Disse «utfordrende egenskapene» gjør reinen spesielt sårbar.

Den er globalt trua av utryddelse, men ikke ansett som trua art i Norge.

Det er store utfordringer i forvaltningen av leveområdene for villrein i Norge, og i Oppdal.

Fylkesmannen har erfaring med at Oppdal kommune har god kunnskap om villrein og om utfordringene med forvaltning av villreinens leveområder. De siste årene har det vært gjennomført omfattende forskningsprosjekter både i Snøhetta og Knutshø for å øke

(24)

kunnskapen om villreinens utfordringer. Fylkesmannen mener det er viktig at Oppdal kommune følger rådene fra disse prosjektene i forvaltningen av villreinens leveområder:

- Følge med på utviklingen av den menneskelige ferdselen i Stroplsjødalen som i perioder hindrer villreinen i å trekke mellom viktige funksjonsområder.

- Unngå å etablere ytterligere infrastruktur med påfølgende økt menneskelig forstyrrelse i området Tverrfjellet – Nordre Snøfjellstjønn slik at reinen kan vandre til og fra Soløyfjellet.

- Begrense vinterbruken av veien på snaufjellet inn til Orkelsjøen for å legge til rette for at reinen kan øke bruken av områdene nord for veien.

- Se på muligheten for å begrense trafikken på veien om sommeren og bruk av snøskuter om vinteren fra Orkelsjøen til Hånåbekksetra.

- Følge opp den nylig vedtatte regionale planen for Dovrefjellområdet.

Oppdal har mye verdifull natur og har et særlig ansvar for å ta vare på naturbeitemark

Oppdal har store områder med kalkrikt jordsmonn og har i Trøndersk sammenheng et uvanlig stort arts- og naturtypemangfold. Oppdal har særlig mye verdifullt kulturlandskap og skog.

Oppdal er en av de kommunene i landet som har mest verdifullt kulturlandskap på grunn av det store antallet sau på utmarksbeite kombinert med store arealer med kalkrikt jordsmonn.

Særlig viktig er seterdalene og seterstølene med naturbeitemark. De kalkrike og artsrike tørrengene med blant annet dunhavreeng, har særlig stor verdi.

Oppdal har verdifulle områder med høgstaudebjørkeskog, sumpskogsområder og områder med gammel lauvskog og gammel furuskog. Elvekløfta som Driva danner i og ovenfor Gråura

inneholder flere av disse skogtypene og utgjør samlet sett ett av de mest spesielle og

verdifulle skogsområdene i Midt-Norge. I tillegg finnes det verdifull kalkbjørkeskog flere steder i Oppdal f.eks. i Vinstradalen og ved Gisinger.

På Dovre finnes den trua myrtypen palsmyr, som er meget sjelden i Sør-Norge. Dette er fjellmyrer med iskjerner som aldri smelter inne i torva, et fenomen som elles først og fremst finnes i Finnmark og på den arktiske tundraen. Oppdal har noen av de mest artsrike

fjellplanteområdene i Nord-Europa. Knutshø, Kongsvoll, Vinstradalen, Sissihø,

Gjevilvasskamman og Tyrikvamsfjell har alle mange sjeldne arter. Det er viktig at kommunen tar vare på disse områdene.

Kantskog langs vann og vassdrag er viktig for vilt, fugl, villaks, ørret og for å redusere skader ved flom

Skog langs bekker og elver er svært viktig for vilt, fugl, villaks og ørret. Den gir skjul og oppvekstområder for yngel, mat og skygge på varme dager. En bred sone med kantskog er i tillegg svært viktig for å redusere skader ved flom og er et viktig tiltak for flomberedskap og klimatilpasningen. Det er derfor viktig at kommunen tar ansvar for å ta vare på mest mulig av kantskogen langs bekker og elver. Dette gjelder særlig mhp hogst og nydyrking.

Fylkesmannen registrerer mange tilfeller hvor det hogges helt ned til vannstreng og minner om at dette ikke er tillatt hverken etter vannressursloven eller forskrift om bærekraftig skogbruk.

Det er kommunens ansvar å følge opp forskrift om bærekraftig skogbruk som innebærer at kantsoner mot vann og vassdrag skal tas vare på. Det er også kommunens ansvar at

kantsoner langs vassdrag er intakte når produksjonstilskudd i landbruket vurderes. Kommunen bør følge opp bestemmelsene i forskrift om nydyrking og ikke tillate nydyrking for nære vann og vassdrag og påse at avstanden til de ferdige nydyrka områdene er slik som kommunen har vedtatt.

Kommunen skal ta vare på Driva og Gisna med sideelver og bekker Laks- og innlandsfiskelovens §7 sier at fiskeinteresser og fiskens og andre

ferskvannsorganismers økologiske funksjonsområder i alle vann og vassdrag skal tas hensyn til i planer etter plan- og bygningsloven. I tillegg er Driva et nasjonalt laksevassdrag (§ 7a), noe som innebærer at villaksbestanden i Driva har en spesiell beskyttelse. Beskyttelsen framgår av St. prp. 32 2006-2007, kapittel 6 og innebærer at kommuneplaner og reguleringsplaner skal begrense og/eller tilpasse eventuelle tiltak i Driva og Drivas flomsoner og flommarkskoger (minimum opp til 10 års flom) slik at det tas nødvendige hensyn. Kommunen bør derfor hindre

(25)

grusgraving, kanalisering, utfylling, fjerning av kantvegetasjon og nydyrking av hensyn til villaksen og av hensyn til verdifulle naturtyper langs elva. Elveører finnes langs deler av Driva der fallet er lite. Disse er artsrike, med fjellvalmue, norsk malurt, aurskrinneblom, klåved og spesialtilpassa mose-, sopp- og insektarter.

På grunn av det store presset på arealene langs Driva er det viktig å få en langsiktig, helhetlig forvaltning av vassdragsbeltet. Driva er varig vernet mot kraftutbygging, og har store natur- og friluftslivskvaliteter. Fylkesmannen er kjent med at det er startet en dialog med ulike sektormyndigheter for å få en felles forståelse for utfordringer i tilknytning til de ulike interessene i og langs vassdraget. Oppdal kommune bør vurdere utarbeiding av en kommunedelplan for Driva for å styre arealbruken etter plan- og bygningsloven.

Gisna har flere partier med den trua naturtypen meandrerende elvepartier som det er viktig at kommunen tar vare på.

1. Regjeringen ber i St.meld 14, Norsk handlingsplan for naturmangfold, kommunene om å utvikle økologiske grunnkart. Når ser dere for dere at dere kan starte dette arbeidet?

2. Hvordan skal kommunen ta vare på Driva og Drivas flomsoner/elvesletter framover?

Hvordan går arbeidet med kommunedelplan Driva?

6.6 KLIMA OG FORURENSNING Fylkesmannens fokusområder

Fylkesmannen ønsker at kommunen har et særlig fokus på:

 Tilsyn med forurensende virksomhet der kommunen er myndighet.

 At den økologiske og kjemiske tilstanden i bekker, elver og vann er god.

 At farlig avfall og forurensa grunn håndteres på en god måte.

 At det gjennomføres tiltak for å redusere klimagassutslipp og at kommunen tilpasser seg klimaendringer og håndterer flom og skred på en god måte.

 Å følge opp utslipp fra renseanlegg og annen avrenning, særlig til våtmark og vassdrag.

Fylkesmannens bilde av kommunen Arbeidet etter vannforskriften

Kommunen har i flere år hatt et godt engasjement i arbeidet etter vannforskriften, men har tidligere år stått litt utenfor samarbeidet i vannområde Orkla. Etter at vannområdekoordinator- stillingen ble flyttet fra Plankontoret til en egen stilling i Meldal kommune, er vårt inntrykk at Oppdal i større grad er inkludert i arbeidet og at kommunen stiller i de møter og utvalg vannområdet organiserer.

Vårt inntrykk er at kommunen både av eget initiativ og gjennom samarbeid med vannområdet tar hånd om kommunens oppgaver for kartlegging av miljøtilstand i vann, overvåkning og lagring av data i Vannmiljø. Det er viktig å se dette arbeidet i sammenheng med kommunen som forurensningsmyndighet (se under). Det blir viktig framover å tenke tiltak for å bedre miljøtilstanden der denne i dag ikke oppfyller vannforskriftens krav.

Arbeidet med helhetlig vannforvaltning innebærer at alle kommunene i hele nedbørsfelt må ha et felles engasjement når det gjelder vann og at man ser og løser utfordringer samordnet mellom alle relevante aktører.