Trondheim kommune Kommunebilde 2017

(1)

Kommunebilde 2017 Trondheim kommune

Et grunnlag for dialog mellom Trondheim kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

18.01.2017

(2)

1 Innledning og dialogtema

De kommunespesifikke kommunebildene er, sammen med Kommunestatistikken og Fylkesmannens samordnede kommunebesøk, viktige elementer i dialogen mellom fylkets kommuner og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. De gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunene i fylket enkeltvis, både for kommunen som helhet og for hvert enkelt tjenesteområde. Bildene utformes i forbindelse med Fylkesmannens samordnede kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Det vil si én gang i løpet av valgperioden.

Etter en innledning om hensikten med kommunebildet listes det opp tema som Fylkesmannen ut fra et bredt samfunnsperspektiv ønsker dialog om under det samordnede kommunebesøket.

Den øvrige delen av kommunebildet er inndelt i kapittel etter tema under følgende overskrifter:

1 Innledning og dialogtema 2

1.1 Dialogtema 3

2 Befolkning og samfunn 4

3 Økonomi og struktur 6

3.1 Økonomi og økonomistyring 6

3.2 Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid - 7

4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 10

4.1 Folkehelsearbeid 10

4.2 Kommunale helse- og omsorgstjenester 11

4.3 Sosialtjenesten i NAV 13

4.4 Integrering og bosetting av flyktninger 14

5 Oppvekst, barnehager og opplæring 16

5.1 Barnehager 16

5.2 Grunnskoleopplæring 17

5.3 Barnevern 18

6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift 19

6.1 Arealdisponering 19

6.2 Jordbruk 20

6.3 Landbruksbaserte næringer 22

6.4 Skogbruk 24

6.5 Naturforvaltning 25

6.6 Klima og forurensning 27

7 Samfunnssikkerhet og beredskap 29

Hvert delkapittel er inndelt på følgende måte:

 Fylkesmannens fokusområder - konkret og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunene og øvrige forhold Fylkesmannen har hatt og har fokus på i sin dialog med kommunene i fylket.

 Fylkesmannens bilde av kommunen - kort oppsummert kommunens status,

utfordringer og muligheter sett i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold.

 Sentrale problemstillinger - dette er problemstillinger Fylkesmannen har fokus på, men hvor ikke alle er prioritert som dialogtema under kommunebesøket.

Kommunestatistikken er et hefte publisert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som har til hensikt å visualisere utvalgte demografiske data og en overordnet status av forvaltningen og tjenesteproduksjonen i kommunene i Sør-Trøndelag. Heftet som utgis to ganger i året, ca. 1.

april og ca. 15. august, bygger i hovedsak på data fra KOSTRA.

(3)

1.1 DIALOGTEMA

Med bakgrunn i kommunebildet og ut fra et bredt samfunnsperspektiv, ønsker Fylkesmannen en konstruktiv dialog med kommunen om følgende overordnede spørsmål under det

samordnede kommunebesøket:

Store lille Trondheim 1. Trondheims rolle i nye Trøndelag?

2. Hvordan arbeider kommunen med politisk og administrativ styringskraft?

3. Hvordan vurderer kommunen potensialet for fortetting, og hva kan være flaskehalser for å ta det i bruk?

Hvordan kan Fylkesmannen bidra i dette arbeidet?

Fire elementer er viktige bærebjelker i kommunens rolle som samfunnsaktør og vil være sentrale dialogtemaer under kommunebesøket:

Samfunnsutvikling Tjenester

Myndighetsutøver Demokrati

(4)

2 Befolkning og samfunn

Befolkning og demografi

Det var ved utgangen av 2015 registrert 187 353 innbyggere i Trondheim kommune (beregnet folkemengde per 31.12.2016 er 190 449, som gir en beregnet vekst på 3 096 fra 2015). Dette er ca 60 % av fylkets innbyggere. Kommunen hadde i 2015 en befolkningsvekst på 2 393 innbyggere, noe som tilsvarte en prosentvis økning på 1,29 %. Til sammenligning hadde fylket og landet som helhet en befolkningsvekst på hhv. 1,07 % og 0,93 %. Kommunen hadde den 5. største prosentvise veksten i fylket. Per 3. kvartal i 2016 hadde kommunen en

befolkningsvekst på 2 489 innbyggere fra årsskiftet og en befolkningsvekst på 2 974

innbyggere fra 3. kvartal 2015. De siste 10 årene har kommunen hatt en befolkningsvekst på 28 740 innbyggere, hvorav 13 867 innbyggere i siste halvdel av perioden.

Kommunen hadde i 2015 et fødselsoverskudd på 1 121 personer (tilsvarende 0,61 % av folkemengden), og dermed det 4. høyeste fødselsoverskuddet i fylket prosentvis. Fylket og landet som helhet hadde et fødselsoverskudd på hhv. 0,44 og 0,35 %.

Kommunen hadde i 2015 en netto innvandring fra utlandet på 843 innbyggere, hvorav 2 592 innvandret til kommunen og 1 749 utvandret fra kommunen. Dette tilsvarte 0,46 % av kommunens folkemengde. Til sammenligning hadde fylket og landet som helhet en netto innvandring på hhv. 0,45 % og 0,58 %. I tillegg flyttet det 8 811 innbyggere til kommunen fra andre steder i landet, mens 8 374 flyttet fra kommunen. Det var således en netto innflytting til kommunen på 437 innbyggere, noe som tilsvarte 0,24 % av kommunens folkemengde. Fylket som helhet hadde en netto innflytting på 0,18 %.

Sammenlignet med landet som helhet hadde kommunen ved utgangen av 2015 en marginalt høyere andel innbyggere 0-5 år, noe lavere andel 6-15 år, høyere andel 16-24 år og 25-66 år, lavere andel 67-79 år og noe lavere andel 80 år og over.

Figuren under viser SSB sin befolkningsframskriving fra 2016 for Trondheim kommune sammenlignet med tilsvarende framskriving for fylket som helhet. Det er MMMM-alternativet, med middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring, som er lagt til grunn.

Med bakgrunn i MMMM-alternativet anslås antallet innbyggere i arbeidsfør alder (20-66 år) i kommunen i forhold til antallet innbyggere 67 år og over å gå ned fra 5,4 i 2016 til 4,2 i 2028.

Sør-Trøndelag uten Trondheim 2016 2016-2017 2016-2028 2016-2017 2016-2028

2016-2017 (%) 2016-2028 (%)

1,1 11,3

0,4 11,1

0,1 8,5 -2,1 -3,8 1,3 8,2 2,8 23,7

0,8 43,8 Befolkningsframskriving per 2016 (MMMM-alternativet), Kilde: SSB

-0,5

49,8 33,3 7,5 13,9

4,6 11,9

-0,2 4,4 0,9 2,3 1,2 -65

3 263

5 349

9 097

1 186

959

1 614

-12

711

1 048

197

256 herav 0-5 år

6 552

16 056

121 904

8 551

20 761

13 529

herav 80 år og eldre herav 67-79 år herav 20-66 år herav 16-19 år herav 6-15 år

Trondheim

Folkemengde 1. januar (MMM-alternativet) 187 353 2 135 21 468 1,1 ^1,1 11,5 -0,5

1,2 2,3 0,9 4,4 -0,2

11,5 11,9 4,6

13,9 7,5

33,3 49,8 2016-2017 2016-2028

(5)

Attraktivitet og lokal vekstkraft

NHOs Kommune-NM 2016 rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommunal økonomi (tallgrunnlag fra 2015). Trondheim kommune ble rangert som nummer 7 og kategorisert blant de beste i landet totalt sett (3 plasser høyere enn i 2015). Kommunen ble videre rangert blant de beste på næringsliv, demografi, kompetanse og kommunal økonomi og blant de nest beste på arbeidsmarked.

Arbeidsmarked

I 2015 var det 113 020 sysselsatte personer med arbeidssted i kommunen. Det tilsvarer en sysselsettingsandel på 86,6 % av arbeidsstyrken. Landsgjennomsnittet lå på 74,0 %. Andelen sysselsatte i privat sektor og offentlige foretak utgjorde samme år 65,5 % av de sysselsatte i kommunen. Landsgjennomsnittet lå på 68,3 %. Tabellen under viser den andelsmessige fordelingen av arbeidsplasser fordelt på bransje i kommunen.

I følge NAV var det ved utgangen av november i år registrert 2 400 helt ledige i kommunen.

Dette tilsvarte 2,3 % av arbeidsstyrken og var en nedgang på 136 personer fra i fjor. På samme tidspunkt var 2,8 % av arbeidsstyrken ledig på landsbasis.

Per 3. kvartal i 2016 var det registrert 4 668 arbeidstakere bosatt i kommunen med legemeldt sykefravær (SSB). Dette tilsvarte 5,0 % av arbeidstakerne i alt (4,2 % når justert for gradert sykemelding). Sykefraværsprosenten for både fylket og landet var på samme tidspunkt 5,2 %.

Sammenlignet med 3. kvartal 2015, gikk antallet arbeidstakere med legemeldt sykefravær ned med 242 arbeidstakere.

Ved utgangen av 3. kvartal 2016 mottok 10 308 av kommunens innbyggere uføretrygd (NAV).

Dette tilsvarte 8,1 % av befolkningen i aldersgruppen 18 til 67 år. Andelen som mottar uføretrygd i Heimdal bydel er vesentlig høyere enn i de øvrige bydelene. Tilsvarende tall for fylket var 9,4 % og landet som helhet 9,5 %. Sammenlignet med 3. kvartal 2015 gikk antallet mottakere av uføretrygd i kommunen opp med 253.

Sårbarhetsindeksen

Sårbarhetsindeksen, som er utarbeidet av Telemarksforskning (2012), sier noe om hvor sårbart næringslivet i kommunene er ved å kombinere tre indikatorer – hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkedsintegrasjon. Trondheim er den minst sårbare

kommunen i fylket, med en indeks på 1,8 og Frøya den mest sårbare, med en indeks på 57,5.

Gjennomsnittet for landet er på 17,2 mens Sør-Trøndelag med og uten Trondheim er på hhv 18,5 og 19,2. Kommunene rundt Trondheim ligger på en indeks på under 10, mens de fleste distriktskommunene ligger på en indeks mellom 20 og 30. Trondheim kommune har en indeks på 1,8.

Bransje Andel

Jord/skogbruk/fiske 0,3 %

Industri og olje 6,3 %

Byggevirksomhet 7,3 %

Varehandel 13,1 %

Overnatting og servering 4,4 %

Offentlig administrasjon 5,5 %

Undervisning 11,8 %

Helse-sosial 19,6 %

Tjenester 31,7 %

Kilde: SSB, 4. kvartal 2015

(6)

3 Økonomi og struktur

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til økonomi og økonomistyring samt interkommunalt samarbeid.

3.1 ØKONOMI OG ØKONOMISTYRING Fylkesmannens fokusområder

 Økonomisk status og bærekraft.

 Økonomistyring.

Fylkesmannens bilde av kommunen

Økonomisk oversikt for driftsregnskapet i KOSTRA (konsern) viser at Trondheim kommune i 2015 hadde en omsetning (driftsinntekt) på 13,061 mrd. kr og et mindreforbruk (overskudd) på 164,3 mill. kr. Kommunen hadde en netto avsetning på 247,1 mill. kr, herav 236,9 mill. kr i overføring til investeringsregnskapet.

Driftsresultat

For at kommunene skal ha god handlefrihet og for at kommunenes samlede formue (real- og finansformue) ikke skal reduseres, bør netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på makronivå over tid ligge på minimum 1,75 % (trappet ned fra 3,0 % i perioden 2009-2013 på grunn av endringer i føringen av mva-kompensasjon). KOSTRA (konsern) viser at kommunen hadde et driftsresultat på 3,1 % av driftsinntekten i 2015. Kommunen har hatt et driftsresultat på/over den anbefalte minimumsverdien i 7 av de siste 10 årene.

Skatteinngang og utgiftsbehov

Skatteinngangen per innbygger var i 2015 på 98,9 % av landsgjennomsnittet (99,4 % i 2014) og dermed godt over fylkesgjennomsnittet på 82 %. Kommunen er i inntektssystemet for 2017 beregnet til å være 8,7 % «rimeligere» å drive enn gjennomsnittskommunen i landet og 1,3 promillepoeng «dyrere» enn i 2016. Kommunen har eiendomsskatt i hele kommunen med en generell skattesats på 5,45 promille.

Lånegjeld

Kommunes netto lånegjeld som andel av driftsinntektene, var ved utgangen av 2015 på 104,3 %. Dette er vesentlig høyere enn både gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 14), fylkesgjennomsnittet (ekskl. Trondheim) og landsgjennomsnittet (ekskl.

Oslo). Etter en liten reduksjon i den relative låneandelen fra 2011 til 2012, har den økt noe i de påfølgende årene. Kommunens netto renteeksponering som andel av driftsinntektene var ved utgangen av 2015 på 29,9 %. Dette var 8 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for resten av fylket. Eksponeringsgraden var 3,6 prosentpoeng lavere ved utgangen av 2015 enn ved utgangen av 2014. I 2015 ble 49,3 % av investeringene finansiert ved bruk av lån.

Soliditet og likviditet

Kommunenes soliditet og økonomiske buffer (disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene) har de 3 siste årene ligget stabilt på 3,6 %. Dette var noe lavere enn gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 14) på 4,5 %. Kommunens likviditet

(arbeidskapital i prosent av driftsinntektene) har de 3 siste årene økt og var ved utgangen av 2015 på hele 46,5 %. Dette er vesentlig over gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 14) på 22,9 %.

Enhetskostnader

I forhold til gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 14) lå kommunens enhetskostnader for de ulike tjenestene i 2015 høyere for pleie- og omsorgstjenesten, marginalt høyere for grunnskoletjenesten, noe høyere for

(7)

kommunehelsetjenesten og noe lavere for barnehagetjenesten. Det ble ikke publisert tall for enhetskostnaden i barnevernstjenesten for kommunegruppene i 2015, men kommunens enhetskostnad i denne tjenesten lå vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo).

Revisors beretning

Revisor har ingen merknader til kommunens regnskap i sin beretning.

Økonomistyring

Kommunen var registrert i ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll) i perioden 2001-2002, etter å ha vedtatt en økonomiplan i underbalanse. Fylkesmannen har inntrykk av at kommunen har god styring og kontroll med kommunens økonomi, og har særlig merket seg kommunens bruk av handlingsregler.

Søknadsskjønn

Kommunen ble gjennom søknadsskjønnet for 2016 tildelt midler til følgende prosjekter, tiltak eller forhold i egen kommune.

Prosjekt/tiltak/hendelse Beløp

Campusutvikling 1 000 000

Skolesak vedrørende krenkelser 850 000

Utvikle og implementere helhetlig pasientforløp i helse og velferdstjenestene i

Trondheim kommune 600 000

Prosjekt livsglede for hjemmeboende eldre 400 000

Ny/forbedret metodikk i NAV-kontorene for å få flere flyktninger og innvandrere i

jobb 550 000

Tilskudd til å realisere målene med Områdeprogram for Saupstad-Kolstad 1 200 000 Skolehelsetjeneste i team på Strinda videregående skole 685 000 Videreutvikling av småbarnspakken i introduksjonsprogrammet 300 000

Psykososialt team i bydelene 800 000

Digitaliseringsprosjektet eBygg 500 000

Nye dammer for å sikre og øke det biologiske mangfoldet 100 000

Byutviklingsavtale for Trondheim 700 000

Visualisering av styringsdata 500 000

Signingsjubileet 2016 (omdisponering av midler) 194 000

Sentrale problemstillinger

1. Hva er kommunens prognose for regnskapsåret 2016?

2. Hva anser kommunen selv som de største økonomiske utfordringene i årene som kommer og hvordan møter kommunen disse for å opprettholde handlingsrom og økonomisk bærekraft?

3. Hva er status på kommunens bygningsmasse?

3.2 KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID - Fylkesmannens fokusområder

 Stortinget har vedtatt en kommunereform som innebærer at alle landets kommuner skal avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner.

Kommunene har fått frist til å fatte vedtak innen 1. juli 2016.

(8)

 Utredningsansvaret Stortinget har gitt er at «… alle kommuner skal ta aktivt del i

kommunereformen. Dette innebærer blant anna å ha dialog med nabokommuner, utrede og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling…».

 Kommunenes vedtak og Fylkesmannens tilråding er pr 1/10 sendt til Kommunal –og moderniseringsdepartementet, som vil fremme proposisjon til Stortinget. Stortinget behandler saken våren 2017.

Trondheim ble opprettet som egen kommune i 1828. Ved en større sammenslåing i 1964 ble kommunen utvida med fire andre kommuner (Leinstrand, Byneset, Strinda og Tiller).

Fylkesmannen vurderer at Trondheim har gjennomført en god prosess i forbindelse med sitt arbeid med kommunereformen. Alt nødvendig kunnskapsgrunnlag forl retningsvalg er utredet. I utredningene har kommunen vurdert seg selv opp mot målene for reformen og kriteriene for god kommunestruktur. Dialogen med nabokommunene kom tidlig i gang og var god på administrativt nivå (Trondheim, Malvik, Klæbu og Skaun). Her skulle Fylkesmannen ønska at Melhus deltok, men det ønska ikke Melhus selv. Etter hvert i prosessen var det Trondheim og Klæbu som stod igjen, og Fylkesmannen mener disse kommunene har

gjennomført en svært inkluderende og målrettet prosess. Fylkesmannen kunne ønske at det skjedde mer dialog tidlig på politisk nivå, for på den måten å få med flere av nabokommunene, men vi ser at det også er påvirka av den politiske viljen i disse kommunene til å ha dialog med Trondheim.

Med fortsatt sterk befolkningsvekst i ti-årene som kommer, øker behovet for koordinering over kommunegrensene. Flerkommunale byområder skaper utfordringer for ivaretakelse av

kommunens roller. For det første gjelder dette tjenestesiden, der sterk utbygging av tjenester hos alle kommuner i Trondheimsområdet fører til økt koordineringsbehov av areal,

investeringer og myndighetsutøvelse. For det andre er det i særlig grad

samfunnsutviklingsrollen som utfordres gjennom behovet for helhetlige areal- og

transportløsninger. I Trondheimsregionen er det et samarbeid på dette gjennom IKAP, men erfaringen er at mangel på juridisk bindende avtaler fører til konkurranse og uenighet mellom kommunene med lange prosesser med forsinkede og dårligere løsninger som resultat.

Per i dag løses flerkommunale utfordringer i by-området gjennom avtalemekanismer slik som for eksempel IKAP. Fylkesmannen tror det blir viktig å vurdere sammenhengen mellom

forpliktelsen i slike avtaler og det resultatet som oppnås. Når det gjelder koordinering på tvers av kommunegrensene, har Fylkesmannen pekt på at utfordringene i by-området Trondheim, bør løses med nye kommuner innen 2025 (Malvik slås sammen med Trondheim/Klæbu, og Melhus sammen med Skaun/Midtre Gauldal).

Trondheim deltar i Trondheimsregionen, som er en storbyregion med deltakelse fra 10 kommuner. Trondheimsregionen er særlig retta mot utviklingsoppgaver, interessepolitisk samarbeid, samarbeid om effektiv infrastruktur og arealer for næring og bolig. Når det gjelder samarbeid om kommunal administrasjon og tjenester, har Trondheimsområdet (Trondheim, Malvik, Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal) etablerte mange samarbeid siden 2009. Trondheim har også mange bilaterale samarbeidsordninger der kompetansen i Trondheim kommer nabokommunene til gode.

Trondheim kommune er ellers involvert i en rekke fora/samarbeider både bilateralt (f.eks Hitra og Frøya), regionalt (f.eks byer i Midt-Norge), nasjonalt (f.eks KS storbynettverk) og

internasjonale relasjoner. Dette varierer fra formaliserte, avtalefestede relasjoner hvor kommunen har forpliktet seg politisk og administrativt, til prosjektsamarbeid.

Trondheim er en viktig motor for utviklingsprosjekt som finansieres via prosjekttskjønnsmidler, som bl.a. har til hensikt å komme opp med innovative og nye løsninger på kommunal

tjenesteproduksjon.

(9)

I følge kartlegginger fra NIVI Analyse, økte Trondheim fra 23 samarbeidsordninger i 2009 til 32 i 2013 (og var da på 15. plass i fylket).

1. Hvilke typer mekanismer mener Trondheim bør brukes for å skape helhetlige areal- og transportløsninger i storbyområdet Trondheim?

2. Hvordan ser Trondheim på å bygge Trøndelag med sterkere kommuner/tyngdepunkt som kan både støtte og avlaste Trondheim?

3. Hva vil ny kommune Trondheim/Klæbu bety for interkommunalt samarbeid?

(10)

4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til velferd, helse og personlig tjenesteyting.

4.1 FOLKEHELSEARBEID Fylkesmannens fokusområder

 Helsestasjon og skolehelsetjeneste.

 Frisklivssentraler.

 Forankring av folkehelsearbeidet i kommunen.

Folkehelseinstituttets barometer for kommunen viser gjennomgående at det er positive utslag for de ulike variablene for kommunen samlet sett.

Helsestasjon og skolehelsetjeneste

Fylkesmannen har de siste årene hatt stor oppmerksomhet på helsestasjon og

skolehelsetjenesten i hele fylket, herav også Trondheim kommune. Vi har gjennomført både kartlegginger og tilsyn med tjenesteområdet de siste årene. I 2015 kartla Fylkesmannen tilbudet i alle kommuner i fylket. Denne kartleggingen viser at kommunen har en strategi/plan for tjenesten som går utover nasjonal veileder og nasjonale faglige retningslinjer som

regulerer tjenesten. I kartleggingen svarer både enhetsleder og fagansvarlig helsesøster at det ikke er tilstrekkelig helsesøsterressurs for å ivareta myndighetskravene. Fagledere svarer også at kommunen ikke følger anbefalt program for helsestasjon- og skolehelsetjenesten.

Den 29.01.2016 avsluttet Fylkesmannen videre oppfølging av helsestasjonstilsynet 0- 6 år som ble gjennomført i 2013. Kommunen var da ikke helt i mål med de enkelte forbedringstiltakene som inngikk i planen for lukking av avviket. Et av områdene som Fylkesmannen har bemerket er at kommunen fraviker nasjonale anbefalinger delvis hva angår antall konsultasjoner, men mest hva angår gjennomføringen av individuelle konsultasjoner kontra gruppekonsultasjoner.

Dette medfører at helsestasjonen ikke har individuell konsultasjon med foreldre og barn i perioden mellom barnet er 6 måneder til barnet er 12 måneder. I svarbrevet til Fylkesmannen er det redegjort for at konsept for evaluering skal utvikles.

Under det totale rammetilskuddets tilskudd med særskilt fordeling i 2016 mottar Trondheim kommune 22,6 mill. kroner til styrking av helsestasjon- og skolehelsetjeneste.

Frisklivssentraler

Trondheim kommune var den første kommunen i fylket som etablerte frisklivssentral.

Fylkesmannens kjennskap til dette arbeidet er at tilbudet er i stadig utvikling og i samarbeid med flere aktører.

Forankring av folkehelsearbeidet i kommunen

Fylkesmannen etterspørres i liten grad i kommunens folkehelsearbeid. Fylkesmannens inntrykk er at det gjøres mye godt folkehelsearbeid i Trondheim kommune. Ikke alt blir nødvendigvis

«identifisert» som folkehelsearbeid, men mange tiltak har helt klart stor betydningen for befolkningens trivsel og helse. En utfordring som Fylkesmannen særskilt har merket seg er at det er mange ulike aktører og instanser. Disse kjenner ikke alltid til hverandre. Da svekkes muligheten til å dra nytte av hverandres kompetanse og utviklingsprosjekter. Her ligger det et mulig potensial for forbedring. Fylkesmannen har særskilt merket seg folkehelsesatsingen som foregår på Saupstad/Kolstad området.

(11)

1. Har kommunen evaluert tilbudet om grupper kontra individuelle konsultasjoner i helsestasjonstilbudet?

2. Har kommunen gjort endringer i ressurssituasjonen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten?

3. Gis det tilbud om jordmor til alle gravide i kommunen?

4. Dekker kommunens frisklivstilbud behovet til brukerne?

5. Har kommunen utarbeidet et samlet skriftlig oversiktsdokument jf. § 5 i folkehelseloven?

4.2 KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Fylkesmannens fokusområder

 Personell og kompetanse.

 Habilitering og rehabilitering.

 Rettsikkerhet og saksbehandling.

 Omsorg 2020 – personell og kompetanse i pleie og omsorg (PLO).

 Utredning av og tjenestetildeling til demente.

 Dimensjonering og rapportering for omsorgstjenestene.

 Rettsikkerhet for personer med behov for offentlig bistand.

 Psykisk helse og rus.

Fylkesmannens bilde av kommunen Habilitering og rehabilitering

Når det gjelder koordinering av tjenester og individuell plan er det i Trondheim kommune Helse- og velferdskontorene som er den koordinerende enheten (KE) for voksne over 18 år.

Barne- og familietjenesten er i Trondheim kommune koordinerende enhet for barn og unge under 18 år. For å få opprettet en individuell plan kan publikum henvende seg til disse.

Dekningsgrad for fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere i kommunehelsetjenesten var 8,4 for 2015. Dekningsgrad i 2014 var 8,5 og i 2013 var den på 8,6.

Årsverk av ergoterapeuter pr. 10 000 innbyggere (kommunehelse/pleie og omsorg) for 2015 er på 7,3. Landsgjennomsnittet var 3,6.

Årsverk til rehabilitering pr. 10 000 innbyggere (kommunehelse/pleie og omsorg) var i 2015 på 14,2. Tall for 2014 viste en dekningsgrad på 14,1 og i 2013 14,6.

Landsgjennomsnittet ligger til sammenligning på 11,7.

Kommunen har et tydelig fokus på forebyggende helsearbeid og hverdagsrehabilitering.

Siden Trondheim er en stor kommune må plasseringen av KE-ansvaret i Helse- og

Velferdskontorene anses som hensiktsmessig. Slik kan det også oppnås nødvendig nærhet til innbyggerne og brukerne av tjenestene.

Rettsikkerhet og saksbehandling

Fylkesmannen har hittil i år mottatt til sammen 31 saker etter pasient og

brukerrettighetsloven, hvorav 60 % av sakene er stadfestet. 32 % av sakene er opphevet og sendt tilbake for ny behandling. Tema er i hovedsak avlastning, omsorgslønn og BPA. Det er en økning i antall saker fra tidligere år som gjelder avlastning for barn.

Fylkesmannen har ikke mottatt klagesaker som gjelder tildeling av praktisk bistand i hjemmet.

Det er en tjeneste som svært mange eldre i kommunen er tildelt.

(12)

Fylkesmannen har hatt til behandling 12 hendelsesbaserte tilsynssaker som ble opprettet etter at bruker eller pårørende har reist misnøye med det kommunale helse- og

omsorgstjenestetilbudet. Fylkesmannen har påpekt lovbrudd på systemnivå i 5 av disse sakene. Fylkesmannen har i løpet av november-desember 2016 gjennomført tilsyn/

systemrevisjon med tema tjenestetilbudet til eldre i sykehjem og helse- og omsorgstjenester til utviklingshemmede.

Omsorg 2020 - personell og kompetanse i PLO

Kommunens befolkning er jevnt stigende. Andelen 80+ er stabil på 3,5 % noe som er lavere enn KOSTRA gruppen, fylket og landet. Antallet øker betydelig fram mot 2030. Andelen innvandrere øker og er nå 13,8 %, noe som er lavere enn kommunegruppa og landet, men høyere enn fylket. Utpendlingen er lav med 8,95. Legetimer i sykehjem er 0,39, Dette er lavere enn alle sammenlignbare gjennomsnitt. PLO utgjør 27,3 % av netto driftsutgifter. Dette er lavere enn alle sammenlignbare gjennomsnitt. Sykehjem utgjør 49,8 % av utgiftene. Dette er i overkant av sammenlignbare gjennomsnitt. I 2014 hadde kommunen 19 % ufaglærte i tjenesten. Dette er bedre enn sammenlignbare gjennomsnitt. Det nyttes brukerundersøkelser i PLO-tjenesten. Institusjonsplasser for gruppen 80+ er 21,6. Dette er litt lavere enn for

KOSTRA gruppen, men høyere enn andre sammenlignbare gjennomsnitt. Andelen

heldøgnsplasser er høyt, med 35 %. Belegget i institusjon er høyt med 121,6 %. Plasser i enerom er 93,7 %. Andelen plasser med eget WC er 77,3 %. Andelen skjermede plasser for demente er 18,8 %. Dette er lavere enn for alle sammenlignbare gjennomsnitt.

Utredning av og tjenestetildeling til demente

Vi er kjent med at kommunen har utviklet og iverksatt mange gode tilbud for demente.

Kommunen har ikke demensteam, men har et ressurssenter for demens og 4 demenskoordinatorer.

Dimensjonering og rapportering for omsorgstjenestene

Årsrapporten for 2015 viser en sterk vekst i antall årsverk totalt, og for sykepleiere i omsorgstjenesten. Dette skyldes ifølge kommunen selv, merforbruk.

KOSTRA-nøkkeltall indikerer lav omløpshastighet når det gjelder plasser for personer med høyt bistandsbehov. I tillegg er det lav dekningsgrad for hjemmetjenester for alle aldersgrupper.

Rettsikkerhet for personer med behov for offentlig bistand

Fylkesmannen har hittil i år mottatt til sammen 76 vedtak fra Trondheim kommune etter pasient- og brukerrettighetsloven kap. § 4 A (helsehjelp til pasienter uten

samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv.). Av disse er 62 tatt til etterretning og 11 vedtak er enten opphevet eller endret helt eller delvis. Fylkesmannens helhetlige inntrykk er at Trondheim kommunen håndterer slike saker på en god måte.

Fylkesmannen har overprøvd 21 vedtak hittil i år etter reglene i helse- og

omsorgstjenestelovens kap. 9. Saksbehandlingstiden i kommunen har i perioder vært noe lang. Fylkesmannen har samtidig mottatt en større andel skadeavvergende meldinger.

Gjennom stedlig tilsyn er det avdekket at kommunen nå i større grad benytter ikke-kvalifisert personell i gjennomføringen av tvangstiltak. Fylkesmannen har det siste året mottatt flere søknader om dispensasjon fra utdanningskravene. Fylkesmannen har også mottatt flere henvendelser fra pårørende og verger som uttrykker at det er knapphet på tjenester, blant annet til aktiviteter på fritiden.

Psykisk helse og rus

Trondheim kommune har et differensiert tilbud til personer med rusproblemer. Tiltakene spenner fra Dagsverket og Gryta til Brygga. Kommunen har søkt og fått innvilget midler fra Helsedirektoratet over flere år. Fylkesmannen gjennomførte et tilsyn med tjenestene til ROP- pasienter (samtidig rusmisbruk og psykisk lidelser) høsten 2015. Trondheim kommune var den eneste kommunen som ikke fikk avvik.

(13)

1. Hvordan håndteres merforbruket i perioden 2012-2015, jfr. årsrapport 2015?

2. Har kommunen planer om å styrke hjemmetjenestene for brukere som bor i

«opprinnelig» bolig?

3. I hvilken grad dekker de mange spesielle tjenester for demente behovet?

4. Hvilke planer har kommunen for å redusere bruk av ikke-kvalifisert personale ved gjennomføringen av vedtak etter kap.9 i HOL?

4.3 SOSIALTJENESTEN I NAV Fylkesmannens fokusområder

 Kvalifiseringsprogrammet

 Økonomisk rådgivning

 Levekår for barnefamilier - barnefattigdom

 Kompetansehevende tiltak i tjenestene

 Rettsikkerhet og saksbehandling Fylkesmannens bilde av kommunen

4750 personer mottok økonomisk stønad fra Trondheim kommune i 2015, en økning på ca.

600 personer fra 2014. Gjennomsnittlig utbetaling pr måned var i 2015 kr 10 480,-.

Gjennomsnittlig stønadslengde for unge 18 -24 år var samme år 3,8 måneder, og 4,7 måneder for aldersgruppen 25 - 66 år. 1505 mottok økonomisk stønad i 6 måneder eller mer, mot 1216 i 2014. Andelen med økonomisk stønad som hovedinntektskilde var 54,7 % i 2015, mot 61,6 i 2014 (alle tall fra KOSTRA)

Kvalifiseringsprogrammet

Den månedlige questbackundersøkelsen viser at kommunen pr 31.08.16 hadde 281 deltagere i kvalifiseringsprogram (KVP). Kommunen får overført tilskudd fra staten som tilsvarer 426 deltagere i snitt/måned.

Økonomisk rådgivning

Økonomisk rådgivning er en individuell tjeneste i følge lov om sosiale tjenester i NAV § 17. Råd og veiledning er en tjeneste som det skal fattes vedtak om. Trondheim kommune har

økonomisk rådgivere/gjeldsrådgivere i hvert av de 4 NAV-kontorene og de tar de mest omfattende gjeldssakene. Kommunen har de siste årene styrket tilstøtende tjenester i NAV–kontoret og i oppfølgingstjenestene.

Levekår for barnefamilier – barnefattigdom

Lov om sosiale tjenester i NAV vektlegger særlig at utsatte barn og unge får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Barn og unge er spesielt sårbare i vanskelige situasjoner, og NAV må sørge for at deres særskilte behov blir ivaretatt i familiens møte med kontoret. Samarbeid med andre instanser vil ofte være nødvendig for å få et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Folkehelseprofilen (2016) for Trondheim kommune viser at andel barn som lever i husholdning med lavinntekt er 8,2 %. Dette er under landsgjennomsnittet (11 %) og under fylket for øvrig (8,4 %). Den bydelen som har høyest andel barnefattigdom er Heimdal (11 %). 15 % av barna i Trondheim har enslige forsørgere, noe som er tilsvarende fylkes- og

landsgjennomsnittet.

I perioden 2013-2015 har Trondheim kommune ved NAV Lerkendal mottatt statlige barnefattigdomsmidler som har gått til prosjektet «Forebygging og bekjempelse av

barnefattigdom». Prosjektet hadde som målsetting å sikre barn og voksne i utsatte familier en mest mulig stabil og trygg livssituasjon. Fokusområder var arbeid og aktivitet for foreldre,

(14)

sosial inkludering av hele familien og å utvikle metoder for et forpliktende samarbeid på tvers av ulike instanser.

Kompetansehevende tiltak i tjenestene

Ansatte i NAV-kontorene i Trondheim har deltatt på Fylkesmannens fagdager og

kompetansehevende tiltak. Fylkesmannen har gitt tilskudd til frikjøp av ressurser på hvert NAV-kontor i 2016.

Sosialtjenesteloven § 4 om krav til forsvarlighet, stiller krav til tilgjengelighet til tjenesten, saksbehandling, tjenestens innhold og omfang. Dette innebærer at kommunen også må informere om tjenestene. Et søk på kommunens hjemmesider viser at det foreligger

informasjon om å søke på økonomisk stønad, individuell plan og kvalifiseringsprogram. Det finnes ikke informasjon om opplysning, råd og veiledning utover økonomisk rådgivning eller hvordan man kan søke om midlertidig botilbud.

NAV stat ønsker at flest mulig av henvendelsene fra brukere skal foregå elektronisk, enten via telefon eller selvbetjeningsløsninger. I dag er det ikke mulig å bruke nav.no for henvendelser knyttet til de kommunale tjenestene. Mange brukere har utfordringer som krever andre løsninger enn elektroniske. Det kan være språk, rus, sosiale problemer mv. Å møte bruker personlig kan være avgjørende for å kunne tilby riktig hjelp til riktig tid.

NAV-kontorene i Trondheim har åpent alle hverdager fra kl. 10-14. Timeavtaler kan avtales utenfor åpningstid. Videre skal de fire NAV-kontorene i Trondheim bli slått sammen til to fra 2018.

Fylkesmannen mottar henvendelser fra brukere som forteller at de er blitt avvist i mottak, ikke har fått levere søknad eller klage. Fylkesmannen følger opp slike saker mot det enkelte kontor.

Det er uklart for Fylkesmannen hvilken kompetanse veiledere i mottak har om sosialtjenesteloven.

Rettsikkerhet og saksbehandling

Fylkesmannen har hittil i år behandlet 92 klagesaker etter sosialtjenesteloven, hvorav 77 % av vedtakene er stadfestet. Fylkesmannen mottar fortsatt få klagesaker som gjelder KVP og midlertidig bolig.

1. Hvordan sikrer Trondheim kommune at veiledere som møter brukere har tilstrekkelig kompetanse på sosialtjenesteloven og regelverket for saksbehandling?

2. På hvilken måte har Trondheim kommune implementert NAV Lerkendal sine erfaringer med å arbeide helhetlig og målrettet med utsatte familier?

3. Kan kommunen redegjøre for sin praksis ved tildeling av midlertidig bolig?

4.4 INTEGRERING OG BOSETTING AV FLYKTNINGER Fylkesmannens fokusområder

 Bosetting av flyktninger - tilgang på boliger.

 Introduksjonsprogrammet - kvalifisering til arbeid og/eller utdanning.

Kommunen har lang erfaring som bosettingskommune for flyktninger, og har bygget opp enhetene INN Kvalifiseringstjenesten for innvandrere og Enhet for voksenopplæring (EVO).

Disse enhetene gir tilbud om introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger.

Kommunen deltar i nettverksarbeid og kompetanseheving på integreringsområdet.

(15)

I følge statistikk fra IMDi, har kommunen over flere år hatt en kraftig økning i antall bosatte flyktninger. Mens det i 2012 ble bosatt 242 flyktninger, ble det i 2015 bosatt 425. I 2016 er det bosatt 519 flyktninger. I følge samme statistikk var 53 prosent av deltakerne som avsluttet sitt introduksjonsprogram i 2013, i arbeid eller utdanning det påfølgende året.

Sysselsettingsstatistikken (IMDi) for 2014 viser at andelen sysselsatte blant innvandrere var 62 prosent. Dette er 9 prosentpoeng lavere enn andelen sysselsatte i øvrig befolkning. På landsbasis er differansen 6 prosentpoeng.

Se IMDi sin statistikk for Trondheim kommune på integreringsområdet her.

1. Hvilke konsekvenser har den kraftige økningen i antall bosatte flyktninger hatt for utviklingen av kommunens tjenestetilbud?

2. Hvordan sikrer kommunen god kvalitet på introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere, for å øke andelen som går videre til utdanning eller arbeid?

3. Hvordan vurderer Trondheim kommune sysselsettingssituasjonen til innvandrere totalt sett?

(16)

5 Oppvekst, barnehager og opplæring

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til oppvekst, barnehager og utdanning.

5.1 BARNEHAGER

Fylkesmannens fokusområder

 Lovfestet rett til plass i barnehage.

 Barnehagetilbud av høy kvalitet. Kompetanseutvikling og rekruttering av personale i barnehagen.

 Regelverksforståelse, rollen og oppgavene til kommunal barnehagemyndighet.

I Trondheim kommune går ca. 11 500 barn i barnehage. Det betyr at ca. 95 prosent av barna i kommunen går i barnehage. Andelen for Sør-Trøndelag samlet er 93,3 prosent (kilde:

Kommunestatistikken 2016 Sør-Trøndelag per 15.03.16).

Lovfestet rett til plass i barnehage

Trondheim kommune innfrir retten til plass i barnehage.

Kvalitet, kompetanseutvikling og rekruttering av personale i barnehagen

Det er 102 kommunale barnehager og 170 private i kommunen. Av disse er det et stort innslag av private familiebarnehager (ca. 50) som til sammen har omlag 430 barn. I tillegg er det 16 åpne barnehager med til sammen 450 barn. Det er store variasjoner i barnehagenes størrelse og driftsform.

I Trondheim har 48 prosent av de ansatte i barnehagene barnehagelærerutdanning. Dette er godt over det nasjonale gjennomsnittet på 41 prosent. Det er imidlertid store forskjeller mellom barnehagene. Andelen varierer fra 25 til 71 prosent. 17,1 prosent av barnehagene oppfyller ikke pedagognormen, det vil si regelverket om antall barn per barnehagelærer (barnehagefakta.no).

Når det gjelder antall barn per ansatt er tallet for Trondheim 6,2 mens nasjonalt gjennomsnitt er på 6,0 (barnehagefakta.no). Fra barnehage til barnehage varierer det fra 5,0 til 7,1 barn per ansatt.

Trondheim kommune har i flere år arbeidet målrettet med å heve kvaliteten og kompetansen i barnehagene, og har kompetanseplaner som ivaretar de nasjonale satsingene på

barnehageområdet.

Regelverksforståelse, rollen og oppgavene til kommunal barnehagemyndighet

Trondheim kommune har rollen som barnehagemyndighet overfor alle barnehager, både egne og ikke-offentlige. Oppgavene, rollene og ansvaret som barnehagemyndighet krever

systematisk, målrettet og samordnet arbeid for å oppfylle kravet om regelverksetterlevelse i barnehagene.

Fylkesmannen har gjennomført tilsyn med Trondheim kommune som barnehagemyndighet i 2009, 2013 og 2016. Funnene viser at kommunens arbeid ikke i tilstrekkelig grad er innrettet slik at det sikrer at regelverket forstås og etterleves i barnehagene. Tema for Fylkesmannens samordnede tilsyn i 2016 omhandler opplysningsplikten til barneverntjenesten. Det er under tilsynet avdekket svakheter både når det gjelder innrettingen av tilsynsvirksomheten og det forvaltningsrettslige arbeidet.

(17)

1. Barnehageeierne plikter å følge lovens regler om styrer og øvrig bemanning. Hvordan påser barnehagemyndigheten at dette regelverket følges i barnehagene?

2. Hvilke risikovurderinger ligger bak valg av tema og objekt for kommunens veiledning og tilsyn med barnehagene?

5.2 GRUNNSKOLEOPPLÆRING Fylkesmannens fokusområder

 Elevenes læringsmiljø.

 Kompetanseutvikling.

 Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning.

 Regelverksetterlevelse.

Fylkesmannens bilde av kommune

Grunnleggende ferdigheter og vurderingspraksis

Resultater fra nasjonale prøver i lesing, høsten 2016, viser at 24,8 prosent av elevene på 5.

årstrinn skårer på mestringsnivå 1 (lavt ferdighetsnivå). Dette tilsvarer omtrent 500 elever. Til sammenligning skåret 19,5 prosent av 5.trinnselevene på dette nivået i 2015.

Resultatene for regning, høsten 2016, viser at 20,3 prosent av elevene på 5. årstrinn skårer på mestringsnivå 1. Dette tilsvarer omtrent 400 elever. Til sammenligning skåret 23,6 prosent av 5.trinnselevene på dette nivået i 2015. Fylkesmannen vil likevel understreke at resultatene for regning høsten 2016, fremdeles er svake.

Det er store variasjoner mellom skolene når det gjelder andel av elevene som skårer på mestringsnivå 1 (både i lesing og regning).

Elevenes læringsmiljø

Resultater fra Elevundersøkelsen viser at Trondheim kommune ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder mobbing. Ser man på resultatene for enkeltskoler i perioden 2013 – 2015, framgår det at ved 10 skoler oppgir mer enn 7 prosent av elevene å bli mobbet 2-3 ganger i måneden, eller mer. Dersom skoler med andel på 6 - 7 prosent også tas med, omfatter dette 18 skoler.

Informasjon Fylkesmannen har mottatt fra foresatte, gjennom klagebehandling og

gjennomførte tilsyn, viser at kommunen har utfordringer knyttet til elevenes læringsmiljø ved flere skoler. Trondheim kommune har dette året hatt én spesielt alvorlig sak i så måte.

Kommunen har gjort et solid og godt arbeid etter at saken ble kjent. Kommunens

gjennomgang av saken understøtter imidlertid Fylkesmannens vurderinger. På bakgrunn av dette ser Fylkesmannen at Trondheim kommune har utfordringer med å sikre

regelverketterlevelsen slik at:

- elevenes rett til et godt psykososialt miljø blir oppfylt, jf. oppll. § 9a-1 - de ansatte oppfyller handlingsplikten, jf. oppll. § 9a-3 andre ledd

- skolene fatter vedtak når elev eller foresatte henvender seg til skolen om et dårlig psykososialt miljø, jf. oppll. § 9a-3 tredje ledd

(18)

1. Hva gjør kommunen for å minimere antall elever som skårer på mestringsnivå 1 på nasjonale prøver?

2. Hva mener kommunen kan være årsaken til at resultatene på de nasjonale prøvene varierer mye mellom de ulike skolene?

3. Hva gjør Trondheim kommune for å følge opp skoler med høye mobbetall?

4. Hva gjør Trondheim kommune for å sikre regelverketterlevelsen hos ansatte og ledelsen ved alle skolene i kommunen når det gjelder elevenes skolemiljø?

5.3 BARNEVERN

 Tilsyn med alle barn som bor i fosterhjem i kommunen.

 Tverrfaglig samarbeid om utsatte barn og unge.

 Overholdelse av frister ved behandling av meldinger og undersøkelsessaker.

 Utarbeidelse av tiltaksplaner for barn som har hjelpetiltak fra barnevernet og omsorgsplaner for barn som er under omsorg.

Fylkesmannens bilde av kommunen Opplysningsplikten

Gjennom samordnet tilsyn i 2016 med Trondheim kommune, hvor temaet var

opplysningsplikten til barneverntjenesten og barneverntjenestens håndtering av innkomne bekymringsmeldinger, kom det fram at kommunen bør igangsette tiltak for å sikre at praksis er i tråd med regelverket på dette området. Det vises for øvrig til tilsynsrapporter og dialog mellom kommunen og Fylkesmannen.

Henleggelser og barn under omsorg

I følge kommunens rapportering varierer andel henleggelser av meldinger og undersøkelser mellom bydelene. Det er også forholdsvis store variasjoner mellom bydelene på hvor mange barn som er under omsorg i forhold til det totale antall barn som får hjelp i følge

barnevernloven. I èn bydel utgjør barn under omsorg 47 prosent av alle barn som får hjelp, mens gjennomsnittet for Sør-Trøndelag er 35,6 prosent.

Tiltaksplaner, fristbrudd og tilsynsbesøk

To bydeler mangler tiltaksplaner for ca 40 prosent av alle hjelpetiltak. Det er forholdsvis få fristbrudd, både i gjennomføring av meldinger og undersøkelser. De fleste fosterbarn får tilsynsbesøk i henhold til lovkravene. Rapportering per 1. halvår 2016, viser imidlertid at 15 prosent av fosterbarna ikke fikk oppfylt antall lovpålagte tilsynsbesøk.

Forebyggende arbeid

Fylkesmannen ser at kommunen gjennomfører ulike tiltak overfor barn, unge og familier, og at kommunen har stort fokus på det forebyggende arbeidet. Dette gjelder både tiltak som er hjemlet i barnevernloven og hjelp uten at det opprettes barnevernsak.

1. Hvordan vurderer kommunen at det er ulikheter mellom barneverntjenestene i bydelene?

2. På hvilken måte arbeider kommunen for å sikre en helhetlig og lik praksis mellom bydelene?

(19)

6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til arealdisponering, landbruk, miljøvern og reindrift.

6.1 AREALDISPONERING Fylkesmannens fokusområder

 Oppfølging av nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt 12.

juni 2015.

 Avveininger ut fra hensyn til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, klima.

 Byen og regionen - oppfølging av bymiljøavtale/byutviklingsavtale

 Arealforvaltning og jordvern Fylkesmannens bilde av kommunen Kommunal planlegging

Gjennom nasjonale føringer er det forventninger om at kommunene planlegger med tanke på samordnet bolig-, areal- og transport, samt høy arealutnyttelse.

Det er Fylkesmannens oppfatning av Trondheim kommune har oppnådd mye innenfor

byutvikling de senere årene. Trondheim har blitt en mer bærekraftig by siden byen ble kåret til landets modigste klimaby i 2008. Miljøpakkens evaluering dokumenterer gode resultater.

Fylkesmannen synes dette er meget positivt.

Målsettingen om 80 prosent boligfortetting innenfor eksisterende tettstedsavgrensning og 60 prosent av nye arbeidsplasser innenfor ”kollektivbuen” nås. Klimamålene gjør at byen

ytterligere må forsterke innsatsen mot det grønne skiftet og et karbonnøytralt samfunn.

Fylkesmannen er innstilt på et godt samarbeid og vil gjerne bistå slik at kommunen når

klimamålene. Både kommunen og staten har et ansvar for et godt og fruktbart samarbeid som resulterer i at nullutslippsmålet nås.

For første gang siden bomringen ble etablert i 2010 kan det se ut som at biltrafikken øker. Nye store boligområder lokalisert utenfor kollektivbuen gir ekstra utfordringer for nullvekstmålet.

Arealreserver i ytre deler av byen skaper utfordringer ved at nytt ubebygd areal utgjør drøyt 50 % av samlet boligpotensial.

Kommunens planstrategi ble vedtatt i bystyret i desember 2016. Fylkesmannen mener at strategien har en fornuftig tilnærming når den prioriterer planoppgaver som skårer høyt på klimamål. Med økt fokus på fortetting i form av sentrumsnær byomforming,

knutepunktutvikling, lokalsenterutvikling, parkeringskrav og Campusutvikling, kort sagt en kompakt kollektivbasert byutvikling med et regionalt perspektiv, etableres en viktig tenkning som viser retning mot en god utvikling. Bystyrevedtaket om utarbeiding av en

byutviklingsstrategi med en tilhørende samordnet areal- og transportanalyse er meget positivt og noe vi tror vil styrke Trondheim og regionens utvikling mot et klimavennlig, bærekraftig og konkurransekraftig samfunn.

Den gjeldende bymiljøavtalen og den kommende byutviklingsavtalen (som smelter sammen til en byvekstavtale ved neste revisjon av bymiljøavtalen) og den forestående byutredningen for Trondheimsregionen blir viktige for diskusjonen rundt den fremtidige transport- og

utbyggingsstrukturen. Det blir viktig å koble byen og regionen sammen ved hjelp av et godt samspill mellom arealplanlegging, gang/sykkel, (super)buss og jernbane. Jernbanen har et betydelig potensial både som klassisk bytog og regionalt kollektivtilbud for å binde Trøndelag og bolig- og arbeidsmarkedet ytterligere sammen.

(20)

Arealforvaltning og jordvern

I nasjonal jordvernstrategi er det satt et mål om at det i 2020 ikke blir omdisponert mer enn 4000 dekar dyrka jord hvert år. Siden KOSTRA-rapporteringen for omdisponering av dyrka jord ble innført i 2005 har Trondheim omdisponert 2727 daa. Med dette er Trondheim den kommunen i landet som har omdisponert aller mest for perioden totalt sett. I kommuneplanens arealdel 2012-2024, som ble vedtatt i 2013, ble svært mye dyrka mark avsatt til utbyggingsformål – om lag 1700 daa. Vi har forventninger om at jordvern blir lagt som premiss i arealspørsmål i årene som kommer. Særlig med bakgrunn i den høye omdisponeringen som har vært, og ikke minst det faktum at behovet for utbyggingsareal er godt ivaretatt i gjeldende kommuneplan.

I forbindelse med kommunens vedtak av kommunal planstrategi registrerer vi at

landbruksplanen nå skal revideres. Dette er positivt. I tillegg er det positivt at det skal utredes tiltak for fortetting langs viktige kollektivårer og kollektivknutepunkt samt at

parkeringskravene skal strammes inn.

Et av områdene der Fylkesmannen vil ha stort fokus på jordvern er jordbruksarealene i østre del av kommunen. Fylkesmannen har i lang tid fastholdt viktigheten av at østre grense for byvekst går ved Væresletta, som vist i forrige kommuneplanmelding for byvekst og jordvern.

Denne grensa lå også fast i høringen til revideringen av kommuneplanmeldinga i 2015. I vår høringsuttalelse støttet vi dette, og uttrykte at det er svært viktig å unngå oppsplitting og inngrep i de sammenhengende jordbruksområdene øst for denne grensa. Fylkesmannen mener derfor det er uheldig at denne grensa ble fjernet i sluttbehandlingen.

Opsjonsavtaler på dyrka jord til utbygging synes å være utbredt rundt tettstedene i de mest sentrale kommunene i landet, som Trondheim. Avtalene bidrar til press på matjorda for utbygging. En annen utfordring for jordvernet er tilfellene der faglige råd fra administrasjonen ikke vektlegges tungt nok når beslutninger om omdisponering av dyrka mark tas.

I forbindelse med kommuneplanmeldinga uttrykte rådmannen at de urbane landbruksområdene synliggjør det tradisjonelle landbruket for byens befolkning. De kan bidra til å øke kunnskapen om hvor maten vår kommer fra, samt gi opplevelser og fungere som grønne lunger i en stadig tettere by. Fylkesmannen slutter seg til disse vurderingene - det bør vises i bybildet at Trondheim er en viktig jordbrukskommune.

Dispensasjonssaker

Kommunen har i snitt årlig sendt 15 dispensasjonssaker på høring til Fylkesmannen i perioden 2011-2015. Det relativt lave antallet kan tyde på at kommunen i stor grad er tro mot

gjeldende planverk i enkeltsaksbehandlingen.

1. Med et høyt boligpotensial hvor over halvparten ligger i ytre deler av byen som nytt ubebygd areal, hvordan får man til en byutvikling som når nullutslippsmålet?

2. I forlengelsen av ovennevnte problemstilling: Hvordan kan miljøbyen Trondheim lykkes med å unngå nedbygging av verdifull dyrka mark og verdifulle naturområder og dermed følge opp nasjonale målsettinger?

3. Hvordan kan regionens muligheter og utfordringer bli sett på som en integrert del av storbyens arbeid for en bærekraftig og konkurransekraftig utbygging?

6.2 JORDBRUK

 Økt bærekraftig matproduksjon og lønnsomhet i jordbruket.

 Styrke grovfôrbasert husdyrproduksjon, med særlig fokus på melk og tilhørende kjøttproduksjon.

(21)

 Det bynære landbrukets betydning både for matproduksjon, sysselsetting, kulturlandskap, klima og synliggjøring av jordbruket for bybefolkningen.

Fylkesmannens bilde av kommunen Jordbruksareal og jordbruksforetak

Trondheim er en av fylkets store landbrukskommuner. Kommunen er også unik ved at den både er en storby og en stor matprodusent. Ved siden av å være en stor primærprodusent i jordbruket har kommunen også et av landets største miljøer innenfor næringsmiddelindustrien.

I 2016 var det 215 aktive gårdsbruk i Trondheim, noe som utgjør i underkant av åtte prosent av antallet i fylket. Antallet har gått noe ned over tid, men vært relativt stabilt de siste åra.

Jordbruksarealet har gått nedover over flere år og var i 2016 på i overkant av 55 000 dekar.

Dette utgjør i underkant av åtte prosent av fylkets samla jordbruksareal. Med sin store befolkning utgjør Trondheim og Trondheimsregionen et stort potensielt marked for jordbruksprodukter, særlig for lokalmat og økologisk mat.

Produksjon

Trondheim har i en årrekke vært fylkets største kornkommune. Omtrent ¼ av alt korn i fylket produseres i Trondheim. I 2016 har 165 produsenter dyrket 38 000 dekar korn.

Kornproduksjonen står for i underkant av 35 prosent av verdiskapingen i primærjordbruket i Trondheim.

Melkeproduksjonen står med i overkant av 35 prosent, fortsatt for mesteparten av verdiskapingen i primærjordbruket i Trondheim. Det er 25 melkeforetak og knapt 650 melkekyr i kommunen i dag. Mesteparten av melken som produseres i Trondheim i dag blir foredlet i kommunen. Trondheim kommune sysselsetter i dag vel 1 900 personer i

næringsmiddelindustrien (2015). Bare Oslo kommune har flere sysselsatte i denne viktige industrien.

Interessen for sau har økt i mange bynære områder og dette har også skjedd i Trondheim.

Enkelte nye gårdbrukere starter gjerne med sau. For de fleste er nok sauehold ei sidenæring.

Men dyr på beite er viktig for å pleie og holde kulturlandskapet åpent, og vil bidra til å

synliggjøre landbruket på en god måte for byens befolkning. I 2016 var det 550 sauer fordelt på 22 produsenter i Trondheim. Dette utgjør bare en prosent av saueholdet i fylket.

Trondheim hadde i mange år en stor produksjon av svin. Denne produksjonen har blitt mindre, men er fortsatt betydningsfull. Omtrent 10 prosent av fylkets slaktegrisproduksjon skjer i Trondheim. Innen fjørfeproduksjonene har det imidlertid vært en økning de seinere år.

Eggproduksjonen har økt mest. Omtrent 15 prosent av fylkets eggproduksjon og omtrent fem prosent av slaktekyllingproduksjonen skjer i kommunen.

Produksjonen av frukt, bær og grønnsaker har noen utfordringer på grunn av vår beliggenhet langt nord. Samtidig gir denne beliggenheten klare fordeler med hensyn til utbredelse av plantesykdommer og angrep fra skadeinsekter.

I de seinere åra har det vært en jamn økning i interessen for dyrking av både frukt,

grønnsaker og bær. Det er et beskjedent areal i forhold til andre deler av landet – omtrent 100 dekar for hele grøntsegmentet i Trondheim, men produksjonen er likevel viktig. Med den økte etterspørselen etter lokalmat og økologisk mat med sporing til produsent burde det være muligheter for økt produksjon innen det grønne segmentet.

Kommunen har et stabilt miljø for økologisk landbruk der omtrent fem prosent av jordbruksarealet i dag drives som økologisk. Den nasjonale målsettingen for økologisk landbruk og politisk vedtak i Trondheim kommune om 30 % andel økologisk mat i sitt

produksjonskjøkken legger noen føringer, men må eksempelvis følges opp med iverksetting av vedtak for eget storkjøkken og økologisk mattilbud i en rekke andre kommunale og

fylkeskommunale kantiner.

(22)

Miljø og klima

Vi har mottatt tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midler i Trondheim for 2017. I strategien har kommunen ført opp følgende hovedutfordringer: byvekst og jordvern, vannkvalitet og

forurensing, landbrukets kulturlandskap samt kulturminner og kulturmiljøer. Tiltaksstrategien synliggjør at kommunen har god oversikt over utfordringer på miljøområdet. Klima kunne nok med fordel vært viet større plass.

I utkast til kommunedelplan, energi og klima 2017 til 2030 vektlegger kommunen analyser og kunnskapsutvikling i forhold til klimaendringer som grunnlag for tiltak. Kanskje vil Trondheim kommune være den første kommunen i landet som utvikler egen klimatilpasningsplan. Dette bidrar til konkretisering og at man løser ut ressurser og handling. Ambisjon om å videreutvikle samarbeid med aktører innen forskning og utvikling og relevante parter i

klimatilpasningsarbeidet er viktig.

Vi vil framheve betydningen av at landbrukskompetanse og næring trekkes aktivt inn i dette langsiktige og viktige arbeidet både når det gjelder jord og skogbruk.

Sentrale dialogpunkter

1. Hvordan kan kommunen bidra til økt bærekraftig matproduksjon – på kort og lang sikt?

Herunder:

- rekruttering til landbruket

- god agronomi med vekt på drenering

- klimatilpasning og reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruksdrift

2. Hvordan kan kommunen realisere vedtatt mål om økologisk mat i storhusholdninger i kommunen? Og hvordan kan kommunen bidra til at mer av jordbruksproduksjonen for øvrig omsettes lokalt (kortreist mat)?

6.3 LANDBRUKSBASERTE NÆRINGER Fylkesmannens fokusområder

Utvikling og tilretteleggingsarbeid innenfor følgende områder:

 Lokalmat og reiseliv.

 Urbant landbruk.

 Inn på tunet.

 Økt bruk av tre.

 Nettverksbygging og mobiliseringsarbeid.

Fylkesmannens bilde av kommunen Lokalmat og reiseliv

Trondheim kommune har signert Trøndersk matmanifest, og har jobbet for å fremme god mat og matkultur hos barn og unge blant annet gjennom samarbeidet Matnyttig skoledag på LianTunet. Kommunen har vært en sentral aktør i realisering av Mathallen i Bøndenes Hus, og er vertskap for noen av landets beste salgsarenaer for lokalmat; Trøndersk matfestival og Bondens marked. Vi ser gjerne at kommunen tar en enda mer proaktiv rolle inn mot Trøndersk matfestival. Trondheim representerer et meget viktig marked for produsenter av lokal mat fra hele Midt-Norge. Kommunen har flere godt etablerte bygdeturisme- og gardsmatbedrifter. Med bakgrunn i at Trondheim har ei sterk landbruksnæring, beliggende nært opp til et stort

marked, tror vi imidlertid at markedsmulighetene på langt nær er utnytta når det gjelder landbruksrelatert næringsutvikling.

Urbant landbruk

Kommunen utmerker seg ved å ta en proaktiv rolle innen urbant landbruk. Tilskuddsordningen for urbant landbruk stimulerer til aktivitet og skaper engasjement. Arbeidet med urbant landbruk betyr mye for omdømmet for landbruksnæringa, folkehelse og som nærmiljøtiltak. I

(23)

Trondheim har man, gjennom Trondheimsmodellen, lyktes i å skape samhandling mellom det bynære tradisjonelle landbruket og det urbane landbruket.

Det foreligger vedtak om å utarbeide en egen matstrategi for kommunen. Dette er et godt grep for å synliggjøre Trondheim som landbrukskommune. Det bør vurderes om matstrategien bør sees i sammenheng med rullering av kommunens landbruksplan.

Inn på tunet

Trondheim har siden 2000 arbeidet aktivt med Inn på tunet. Kommunen har utmerket seg i landssammenheng ved at kommunen har opparbeidet seg bestiller-kompetanse på dette området. Trondheim kommune er den kommunen i Sør-Trøndelag med flest Inn på tunet gårder. Tilbudet er konkurranseutsatt og det er høsten 2016 ute et nytt anbud på denne typen tjenester.

I 2016 fikk vi et kvalitetssystem for Inn på tunet. Dette forvaltes av Matmerk. Det er flere gårder i Trondheim kommune som ikke er godkjente Inn på tunet gårder. Kommunen bør arbeide for å få på plass dette.

Kommunen bør også ta aktive innovasjonsgrep innen dette området. Det er muligheter i bruk av gårdens ressurser til helse, omsorg og skole som ikke er godt nok utnyttet i Trondheim kommune.

Vi vil rose kommunen for et godt bidrag for å øke trebruken i bygg i Trondheim, og for at dette gis en tett kopling til arbeidet med energi og klimaproblematikken (jfr. Kommunedelplan energi og klima 2017-30). Gjennom aktiv satsing på bruk av tre som et fornybart materiale med lavt CO2 avtrykk i byggsektoren i Trondheim kommune, synliggjøreres skog- og skognæringas betydning i det grønne skiftet.

Trondheim kommune er i front med å bygge i tre og vi viser blant annet til

TREbyenTrondheim, Framtidens byer og Moholt 50|50. I den anledning vil vi framheve betydningen av Trondheim som aktiv bidragsyter til økt bruk av tre i bygg gjennom kunnskapsdeling til andre kommuner i regionen jfr. sin kompetanse og posisjon.

Gjennom tresatsingen i Trondheim bidrar man til et større marked og er en døråpner for økt verdiskaping med grunnlag i regionens treindustri gjennom byggeprosjektene.

Nettverksbygging og mobiliseringsarbeid

Trondheim kommune har sammen med Sør-Trøndelag Bondelag og landbruksnæringa arbeidet med å etablere nettverk for unge/nye bønder i trondheimsregionen. Rekruttering til

landbruksnæringa er en flaskehals og alderen for de som tar over gårdsbruk er stigende. Det er viktig å lage møteplasser for landbruksungdom i Trondheimsregionen.

Trondheim og Trondheimsregionen har store muligheter for utvikling av landbruksbaserte næringer. Nye bønder bør gjøres kjent med mulighetene. Kommunen bør ta en mer proaktiv rolle innen mobiliseringsarbeid mot landbruksnæringa.

1. Hvordan stimulere til nyetableringer innenfor landbruksrelatert næringsutvikling?

2. Hvordan bidra til at flere Inn på tunetgårder får Matmerks godkjenningsmerke?

3. Det bør vurderes om matstrategi og urbant landbruk bør sees i sammenheng ved rullering av landbruksplan.

4. Hvordan kan Trondheim kommune bidra til kunnskapsdeling med andre kommuner i regionen for bruk av tre som fornybart materiale og være en døråpner for økt verdiskaping i industrien?

(24)

6.4 SKOGBRUK

 Kommunene kan være mer aktiv og synlig i rollen som tilsynsmyndighet i forhold til skogbrukslov og forskrifter.

 Det ligger til rette for å etablere bedre skogsveger gjennom hovedplan for skogsveger.

 Effektiv bruk av tilgjengelig kompetanse og utvikling av kompetanse gjennom Lensa- samarbeidet.

Fylkesmannens bilde av kommunen Avvirking, skogkulturaktivitet og veinettet

Kommunen har over flere år hatt en positiv høy aktivitet i form av avvirkning. Antall planter pr kbm og daa ungskogpleie, antyder at skogkulturaktiviteten fortsatt økes. Det er da ikke

hensyntatt omdisponeringer. Kommunen har en viktig rolle i å sikre at veinettet blir

vedlikeholdt og opprustet til dagens standard, ikke minst med tanke på mer intensiv nedbør grunnet klimaendringer. Utarbeidet hovedplan er et godt redskap for prioritering av innsats.

Kommunen har gjort en positiv innsats med administrativ oppskriving av kommunale og fylkeskommunale veier med hensyn til nye tømmervogntogbestemmelser.

Oppfølging og kontroll for etablering av ny skog

Systematisk oppfølging og kontroll for etablering av ny skog er viktig etter avvirkning. Det er svært tilfredsstillende at kommunen følger opp de kontrolloppgavene som er etablert. Det er viktig at kontrollen gjennomføres fullt ut, dvs at udokumenterte avvik følges opp med vedtak om pålegg etter lov og forskrift. Kontrollene bidrar til høg skogproduksjon på de arealer det drives skogbruk, og legger grunnlaget for framtidig verdiskaping og klimabidrag.

Kommunen som skogbruksmyndighet

En forutsetning for økt utnyttelse av skogen er en synlig skogbruksmyndighet som

gjennomfører tilsynsoppgaver etter skogbrukslov med tilhørende forskrifter. Kommunen har vært involvert i flere saker og tatt rollen som skogbruksmyndighet på en god måte.

Lensa-samarbeidet

Samarbeidet gjennom Lensa gir god måloppnåelse. Erfaringen er at kommunal skogforvaltning oppnår bedre resultat som følge av samarbeidet. Dette bidrar til å utvikle kommunene som kompetansebase på skogbruk. Trondheim kommune er en viktig pådriver i samarbeidet gjennom Nidaros Skogforum. Blant annet fremheves kommunens initiativ til eget prosjekt for oppfølging av hovedplan veg.

Kommunen som skogeier

Fylkesmannen er skogbruksmyndighet etter skogbrukslova for kommunens egne

skogeiendommer, og opplever kommunen som en aktiv skogeier der hensyn til blant annet friluftsliv i varetas på en god måte.

Sentrale dialogpunkter

1. Hvordan vil kommunen følge opp avvik som fremkommer i kontroll og tilsynsoppgaver fremover?

2. Hvordan vil kommunen bidra til tilrettelegging for økt utnyttelse av skogressursene framover?

3. Hvordan vil kommunen sikre tilstrekkelige pådrivingsressurser i tilknytning til skogeierveiledning?

(25)

6.5 NATURFORVALTNING Fylkesmannens fokusområder

Fylkesmannen ønsker at kommunen har fokus på følgende:

 Sørge for god kunnskap om hvordan naturen påvirkes av planer og vedtak.

 Ta vare på viktige leveområder og spredningskorridorer for alt vilt.

 Ta vare på det som er igjen av myr, særlig høgmyr og ravinedaler.

 Ta vare på og hindrer forringing av bynære friluftsområder.

 Ta vare på verdifulle sjøområder og marine bløtbunnsområder.

 Ta vare på Nidelva og mindre elver og bekker.

 Ta vare på naturlig skog langs elver og bekker.

Det er en styrke for Trondheim at kommunen har mange dyktige fagansatte som jobber med natur- og miljøforvaltning

Fylkesmannen vurderer den faglige kompetansen til ansatte i Miljøenheten som svært god. Det har imidlertid vist seg i en del saker at i en såpass stor kommune som Trondheim, så er det en utfordring å ha god nok kommunikasjon mellom ulike fagenheter. Kommunen bør derfor sørge for at denne kommunikasjonen blir god slik at hensyn til natur, klima og miljø tas i alle saker og i alle enheter hvor natur- og miljøverdier berøres.

Kunnskapen om naturen i Trondheim er forholdsvis god men kan forbedres

Trondheim kommune har et godt naturtype- og viltkart og for de kulturbetingete naturtypene er kunnskapen svært god. Undersøkelser som blant annet Miljøfaglig utredning har

gjennomført viser imidlertid at det er flere kunnskapshull om naturverdiene i kommunen.

Manglende kunnskap om naturtyper i raviner i Trondheim er et godt eksempel på dette.

Kommune bør derfor hele tiden oppdatere og skaffe ny kunnskap om naturverdiene. Dette haster særlig for landskapstyper og naturtyper som er under stort press som ravinedaler, myrområder, marine bløtbunnsområder og potensielle utbyggingsområder.

Det er flott at kommunen bidrar med tiltak og skjøtsel i Bymarka naturreservat Det er 9 verneområder i Trondheim. På grunn av manglende oppsynsressurser, er

oppfølgingen av verneområdene når det gjelder tilsyn og skjøtsel mangelfull. Bymarka har et stort behov for ekstra tilsyn. Det er blant annet behov for mer synlig informasjon om hvordan marka kan brukes til sykling og regler for dette. Vi viser til brosjyre som Oppdal kommune har laget om dette og anbefaler at Trondheim lager noe tilsvarende. Utvidelse av Gråkallen

Skisenter kan endre bruken og opplevelsen av bymarka som rekreasjonsområde.

Trondheim har en viktig oppgave med å ta vare på bynært friluftsliv og bynær natur

Det har stor betydning for store deler av Trondheims befolkning at markaområdene tas vare på som naturområder og som rekreasjonsområder for befolkningen.

De sjønære friluftsområdene er også viktige. Ladestien står i en særstilling for bynært friluftsliv og rekreasjon ved sjø i Trondheim. Vi er bekymret for økt utbygging i strandsonen, hogst av gammel løvskog og press på sårbare kalkrike berg i dette området. Det er mange som søker Ladestien for rekreasjon. En privatisering av arealer helt ned til sjøen og hogst av skog for å gi utsikt til bebyggelse vil redusere følelsen av å gå tur i skog og langs sjø og øke følelsen av å gå i et bebygd område. Det vil også redusere viktige leveområder for fugl og småvilt. Det er viktig at kommune tenker over dette og har en plan for området som tar hensyn til

rekreasjonsverdien og naturverdiene og at ulike bygge- planprosesser tar hensyn til dette.

I Trondheim fortettes det kraftig. Det er svært viktig at kommunen også tar hensyn til

grøntarealer i bykjærnen. Dette har stor betydning for bomiljø for byens befolkning og for alt av fugl og småvilt.