Skaun kommune Kommunebilde 2017

(1)

Kommunebilde 2017 Skaun kommune

Et grunnlag for dialog mellom Skaun kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

15.02.2017.

(2)

1 Innledning og dialogtema

De kommunespesifikke kommunebildene er, sammen med Kommunestatistikken og Fylkesmannens samordnede kommunebesøk, viktige elementer i dialogen mellom fylkets kommuner og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. De gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunene i fylket enkeltvis, både for kommunen som helhet og for hvert enkelt tjenesteområde. Bildene utformes i forbindelse med Fylkesmannens samordnede kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Det vil si én gang i løpet av valgperioden.

Etter en innledning om hensikten med kommunebildet listes det opp tema som Fylkesmannen ut fra et bredt samfunnsperspektiv ønsker dialog om under det samordnede kommunebesøket.

Den øvrige delen av kommunebildet er inndelt i kapittel etter tema under følgende overskrifter:

1 Innledning og dialogtema 2

1.1 Dialogtema 3

2 Befolkning og samfunn 4

3 Økonomi og struktur 6

3.1 Økonomi og økonomistyring 6

3.2 Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid 7

4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 9

4.1 Folkehelsearbeid 9

4.2 Kommunale helse- og omsorgstjenester 10

4.3 Sosialtjenesten i NAV 12

4.4 Integrering og bosetting av flyktninger 13

5 Oppvekst, barnehager og opplæring 14

5.1 Barnehager 14

5.2 Grunnskoleopplæring 14

5.3 Barnevern 15

6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift 17

6.1 Arealdisponering 17

6.2 Jordbruk 18

1.3 Landbruksbaserte næringer 19

6.3 Skogbruk 20

6.4 Naturforvaltning 21

6.5 Klima og forurensning 22

7 Samfunnssikkerhet og beredskap 24

Hvert delkapittel er inndelt på følgende måte:

 Fylkesmannens fokusområder - konkret og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunene og øvrige forhold Fylkesmannen har hatt og har fokus på i sin dialog med kommunene i fylket.

 Fylkesmannens bilde av kommunen - kort oppsummert kommunens status,

utfordringer og muligheter sett i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold.

 Sentrale problemstillinger - dette er problemstillinger Fylkesmannen har fokus på, men hvor ikke alle er prioritert som dialogtema under kommunebesøket.

Kommunestatistikken er et hefte publisert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som har til hensikt å visualisere utvalgte demografiske data og en overordnet status av forvaltningen og tjenesteproduksjonen i kommunene i Sør-Trøndelag. Heftet som utgis to ganger i året, ca. 1.

april og ca. 15. august, bygger i hovedsak på data fra KOSTRA.

(3)

1.1 DIALOGTEMA

Med bakgrunn i kommunebildet og ut fra et bredt samfunnsperspektiv, ønsker Fylkesmannen en konstruktiv dialog med kommunen om følgende overordnede spørsmål under det

samordnede kommunebesøket:

Skaun kommune – mellom alle stoler?

1. Hvordan ser kommunen for seg utviklingen av interkommunalt samarbeid etter etableringen av nye Orkland kommune?

2. Hvilken rolle kan Skaun ha i dannelsen av tyngdepunkt sammen med nabokommunene?

3. Hvordan kan den sterke befolkningsveksten påvirke kommunen som samfunnsutvikler og tilrettelegger for næringsvekst?

Fire elementer er viktige bærebjelker i kommunens rolle som samfunnsaktør og vil være sentrale dialogtemaer under kommunebesøket:

Samfunnsutvikling Tjenester

Myndighetsutøver Demokrati

(4)

2 Befolkning og samfunn

Befolkning og demografi

Det var ved inngangen til 2016 registrert 7 755 innbyggere i Skaun kommune. Dette utgjorde ca 2,5 % av fylkets innbyggere. Beregnet folkemengde ved utgangen av 2016 er 7 987, noe som gir en beregnet folketilvekst på 232 innbyggere i 2016.

I 2015 hadde kommunen en befolkningsvekst på 87 innbyggere, noe som tilsvarte en prosentvis økning på 1,13 %. Til sammenligning hadde fylket og landet som helhet en befolkningsvekst på hhv. 1,07 % og 0,93 %. Kommunen hadde den 8. største prosentvise veksten i fylket i 2015. De siste 10 årene har kommunen hatt en befolkningsvekst på 1 609 innbyggere hvorav 999 innbyggere i siste halvdel av perioden. Den prosentvise veksten for hele 10-årsperioden (26,2 %), er den klart høyeste i fylket.

Kommunen hadde i 2015 et fødselsoverskudd på 52 personer som tilsvarer 0,68 % av folkemengden, og dermed det 3. høyeste fødselsoverskuddet i fylket prosentvis. Fylket og landet som helhet hadde et fødselsoverskudd på hhv. 0,44 og 0,35 %.

Kommunen hadde i 2015 en netto innvandring fra utlandet på 6 innbyggere, hvorav 30 innvandret til kommunen og 24 utvandret fra kommunen. Dette tilsvarte 0,08 % av kommunens folkemengde. Til sammenligning hadde fylket og landet som helhet en netto innvandring på hhv. 0,45 % og 0,58 %. I tillegg flyttet det 450 innbyggere til kommunen fra andre steder i landet, mens 421 flyttet fra kommunen. Det var således en netto innflytting til kommunen på 29 innbyggere, noe som tilsvarte 0,38 % av kommunens folkemengde. Fylket som helhet hadde en netto innflytting på 0,18 %.

Sammenlignet med landet som helhet hadde kommunen ved utgangen av 2015 en vesentlig høyere andel innbyggere 0-5 år, høyere andel 6-15 år, lavere andel 16-24 år, marginalt lavere andel 25-66 år, lavere andel 67-79 år og vesentlig lavere andel 80 år og over.

Figuren under viser SSB sin befolkningsframskriving fra 2016 for Skaun kommune

sammenlignet med tilsvarende framskriving for fylket som helhet. Det er MMMM-alternativet, med middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring, som er lagt til grunn.

Med bakgrunn i MMMM-alternativet anslås antallet innbyggere i arbeidsfør alder (20-66 år) i kommunen i forhold til antallet innbyggere 67 år og over å gå ned fra 4,9 i 2016 til 4,3 i 2028.

Sør-Trøndelag uten Trondheim 2016 2016-2017 2016-2028 2016-2017 2016-2028

2016-2017 (%) 2016-2028 (%)

1,1 11,3

0,4 11,1

0,1 8,5 -2,1 -3,8 1,3 8,2 2,8 23,7

0,8 43,8 Befolkningsframskriving per 2016 (MMMM-alternativet), Kilde: SSB

-1,7

60,2 35,5 24,9 36,2 29,3 7,4

1,1 4,6 2,2 -1,0 5,2 -13

159

242

1 141

142

316

56

3

31

100

-4

56 herav 0-5 år

264

681

4 588

392

1 078

752

herav 80 år og eldre herav 67-79 år herav 20-66 år herav 16-19 år herav 6-15 år

Skaun

Folkemengde 1. januar (MMM-alternativet) 7 755 173 2 056 2,2 ^2,2 26,5 -1,7

5,2 -1,0

2,2 4,6 1,1

26,5 7,4

29,3 36,2 24,9

35,5 60,2 2016-2017 2016-2028

(5)

Attraktivitet og lokal vekstkraft

NHOs Kommune-NM 2016 rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommunal økonomi (tallgrunnlag fra 2015). Skaun kommune ble rangert som nummer 211 og kategorisert blant de middels beste i landet totalt sett (176 i 2015). Kommunen ble videre rangert blant de dårligste på næringsliv og kompetanse, blant de beste på demografi og som middels på arbeidsmarked og kommunal økonomi.

Arbeidsmarked

I 2015 var det 1 526 sysselsatte personer med arbeidssted i kommunen. Det tilsvarer en sysselsettingsandel på 30,6 % av arbeidsstyrken. Landsgjennomsnittet lå på 74,0 %. Andelen sysselsatte i privat sektor og offentlige foretak utgjorde samme år 46,4 % av de sysselsatte i kommunen. Landsgjennomsnittet lå på 68,3 %. Tabellen under viser den andelsmessige fordelingen av arbeidsplasser fordelt på bransje i kommunen.

I følge NAV var det ved utgangen av desember 2016 registrert 83 helt ledige i kommunen.

Dette tilsvarte 2,0 % av arbeidsstyrken og var en økning på 4 personer fra i 2015. På samme tidspunkt var 2,8 % av arbeidsstyrken ledig på landsbasis.

Per 3. kvartal i 2016 var det registrert 247 arbeidstakere bosatt i kommunen med legemeldt sykefravær (SSB). Dette tilsvarte 6,5 % av arbeidstakerne i alt (5,8 % når justert for gradert sykemelding). Sykefraværsprosenten for både fylket og landet var på samme tidspunkt 5,2 %.

Sammenlignet med 3. kvartal 2015, gikk antallet arbeidstakere med legemeldt sykefravær opp med 3 arbeidstakere.

Ved utgangen av 3. kvartal 2016 mottok 475 av kommunens innbyggere uføretrygd (NAV).

Dette tilsvarte 9,7 % av befolkningen i aldersgruppen 18 til 67 år. Tilsvarende tall for fylket var 9,4 % og landet som helhet 9,5 %. Sammenlignet med 3. kvartal 2015 gikk antallet mottakere av uføretrygd i kommunen opp med 25.

Sårbarhetsindeksen

Sårbarhetsindeksen, som er utarbeidet av Telemarksforskning (2012), sier noe om hvor sårbart næringslivet i kommunene er ved å kombinere tre indikatorer – hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkedsintegrasjon. Trondheim er den minst sårbare

kommunen i fylket, med en indeks på 1,8 og Frøya den mest sårbare, med en indeks på 57,5.

Gjennomsnittet for landet er på 17,2 mens Sør-Trøndelag med og uten Trondheim er på hhv.

18,5 og 19,2. Kommunene rundt Trondheim ligger på en indeks på under 10, mens de fleste distriktskommunene ligger på en indeks mellom 20 og 30. Skaun kommune har en indeks på 9,7.

Bransje Andel

Jord/skogbruk/fiske 5,3 %

Industri og olje 4,0 %

Byggevirksomhet 12,9 %

Varehandel 8,3 %

Overnatting og servering 1,6 %

Offentlig administrasjon 5,5 %

Undervisning 13,2 %

Helse-sosial 35,0 %

Tjenester 14,2 %

Kilde: SSB, 4. kvartal 2015

(6)

3 Økonomi og struktur

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til økonomi og økonomistyring samt interkommunalt samarbeid.

3.1 ØKONOMI OG ØKONOMISTYRING Fylkesmannens fokusområder

 Økonomisk status og bærekraft.

 Økonomistyring.

Fylkesmannens bilde av kommunen

Økonomisk oversikt for driftsregnskapet i KOSTRA (konsern) viser at Skaun kommune i 2015 hadde en omsetning (driftsinntekt) på 541,1 mill. kr og et mindreforbruk (overskudd) på 42,5 mill. kr. Kommunen hadde en netto avsetning på 4,3 mill. kr, men herav ingen overføring til investeringsregnskapet.

Driftsresultat

For at kommunene skal ha god handlefrihet og for at kommunenes samlede formue (real- og finansformue) ikke skal reduseres, bør netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på makronivå over tid ligge på minimum 1,75 % (trappet ned fra 3,0 % i perioden 2009-2013 på grunn av endringer i føringen av mva-kompensasjon). KOSTRA (konsern) viser at kommunen hadde et driftsresultat på 8,6 % av driftsinntekten i 2015. Kommunen har hatt et driftsresultat på/over den anbefalte minimumsverdien i 8 av de siste 10 årene og et gjennomsnitt på hele 6,3 % for de siste 5 årene.

Skatteinngang og utgiftsbehov

Skatteinngangen per innbygger var i 2015 på 76,0 % av landsgjennomsnittet (76,1 % i 2014) og dermed noe under fylkesgjennomsnittet på 82 %. Kommunen er i inntektssystemet for 2017 beregnet til å være 1,38 % «dyrere» å drive enn gjennomsnittskommunen i landet og 1,61 prosentpoeng «rimeligere» enn i 2016. Kommunen har eiendomsskatt i hele kommunen med en generell skattesats på 5,50 promille i 2016.

Lånegjeld

Kommunes netto lånegjeld som andel av driftsinntektene har de 3 siste årene økt med hele 41.1 prosentpoeng, og var ved utgangen av 2015 på 95,1 %. Dette er høyere enn både gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 7) og landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo), men marginalt lavere enn fylkesgjennomsnittet (ekskl. Trondheim). I samme tidsrom økte også kommunens netto renteeksponering som andel av driftsinntektene fra 0,8 % (som er bemerkelsesverdig lavt) til 35,4 %. I 2015 ble 82,7 % av investeringene finansiert ved bruk av lån.

Soliditet og likviditet

Kommunenes soliditet og økonomiske buffer (disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene) er siden 2009 bygd opp fra marginale 2,0 % til solide 20,1 % i 2015. Dette er vesentlig høyere enn gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 7) på 9,2 %.

Kommunens likviditet (arbeidskapital i prosent av driftsinntektene) var ved utgangen av 2015 på 28,0 %. Dette er over gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 7) på 24,2 %.

Enhetskostnader

I forhold til gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 7) lå kommunens enhetskostnader for de ulike tjenestene i 2015 marginalt høyere for grunnskolen, noe høyere for pleie- og omsorgstjenesten, marginalt lavere for barnehagetjenesten og lavere for

(7)

kommunehelsetjenesten. Det ble ikke publisert tall for enhetskostnaden i barnevernstjenesten for kommunegruppene i 2015, men kommunens enhetskostnad i denne tjenesten lå vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo).

Revisors beretning

Revisor har ingen merknader til kommunens regnskap i sin beretning.

Økonomistyring

Kommunen har vært registrert i ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll) i 2 perioder, 2001-2002 og 2009-2010. Første gang etter å ha vedtatt et budsjett i ubalanse og andre gang etter å ikke ha fulgt sin egen plan for inndekning av et regnskapsmessig

merforbruk. Fylkesmannen har inntrykk av at kommunen har god styring og kontroll med kommunens økonomi.

Søknadsskjønn

Kommunen er gjennom søknadsskjønnet i perioden 2015-2017 tildelt midler til følgende prosjekter, tiltak eller forhold i egen kommune.

År Prosjekt/tiltak Beløp

2015 Omstilling i helse og mestringssektoren i Skaun kommune - med fokus

på aktive eldre 350 000

Sentrale problemstillinger

1. Hva er kommunens resultat for regnskapsåret 2016?

2. Hva er årsaken til kommunens gode regnskapsmessige resultat de siste årene og hvordan håndteres dette?

3. Hva anser kommunen selv som de største økonomiske utfordringene i årene som kommer og hvordan møter kommunen disse for å opprettholde handlingsrom og økonomisk bærekraft?

4. Hva er status på kommunens bygningsmasse?

3.2 KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID Fylkesmannens fokusområder

 Stortinget har vedtatt en kommunereform som innebærer at alle landets kommuner skal avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner.

Kommunene har fått frist til å fatte vedtak innen 1. juli 2016.

 Utredningsansvaret Stortinget har gitt er at «… alle kommuner skal ta aktivt del i

kommunereformen. Dette innebærer blant anna å ha dialog med nabokommuner, utrede og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling…».

 Kommunenes vedtak og Fylkesmannens tilråding er per 1/10 sendt til Kommunal –og moderniseringsdepartementet, som vil fremme proposisjon til Stortinget. Stortinget behandler saken våren 2017.

Skaun ble skilt ut fra Børsa kommune i 1890, og så utvidet med to kommuner 1.1.1965 gjennom sammenslåing av morkommunen Børsa og mesteparten av Buvik kommune.

Fylkesmannen vurderer at Skaun har for en stor del gjennomført en god prosess i forbindelse med sitt arbeid med kommunereformen. Nødvendig kunnskapsgrunnlag for retningsvalg er utredet. I utredningene har kommunen vurdert seg selv opp mot målene for reformen og kriteriene for god kommunestruktur. Skaun har hatt en god innbyggerdialog gjennom hele reformprosessen. Skaun deltok først i administrative prosesser med Trondheim, Melhus, Klæbu og Malvik, så startet prosesser i Orkdal/Meldal/Agdenes/Rindal/Snillfjord før det til slutt ble en

(8)

prosess sammen med Melhus. Noe av kunnskapsgrunnlaget ble ikke klart før i april 2016, slik at det ble i knappeste laget med tid til politiske prosesser. Den gjennomførte

folkeavstemmingen viser at innbyggerne er delte mellom hvilken samarbeidsretning de mener kommunen bør ha, og dette er også i samsvar med resultatene i KS og Fylkesmannens

innbyggerundersøkelse i januar 2016.

Fylkesmannens tilråding bygger på at Skaun over tid vil være sårbar og vil ha behov for interkommunalt samarbeid på lovpålagte områder framover. I tillegg tilsier sterk pendling, befolkningsøkning og hensynet til samordna samfunnsutvikling på areal, bolig, næring og transport – at Skaun inngår i en ny kommune sammen med Melhus. Dette vil gjøre samhandlingen og beslutningsstrukturene i Trondheimsregionen, enklere.

I etterkant av kommunereformen har vi sett gjennom media at Orkland vil revurdere sine samarbeidsavtaler. Dette berører Skaun bl.a. på barnevernområdet, og reise spørsmålet om sårbarhet i avhengigheten av interkommunalt samarbeid.

Skaun deltar både i Orkdalsregionen og i Trondheimsregionen. Begge har i hovedsak fokus på utviklingsarbeidet, men innebærer også noe samarbeid på tjenesteområder. På

tjenesteområdet har Skaun flest samarbeid i retning Orkdal.

I følge kartlegginger fra NIVI Analyse, økte Skaun fra 24 samarbeidsordninger i 2009 til 28 i 2013 (og var da på 20. plass i fylket).

1. Hvordan ser Skaun på sin avhengighet av interkommunalt samarbeid og sårbarhet i leveranser for eksempel fra nye Orkland kommune?

2. Hvordan ser Skaun på Fylkesmannens tilråding om at Skaun og Melhus bør bli en kommune innen 2025, der Midtre Gauldal blir med?

3. Gitt nye kommuner, et nytt Trøndelag og innbyggere som ser ulike

samarbeidsretninger for kommunen – hvordan ser Skaun på utviklingen av Trondheimsregionen og Orkdalsregionen?

(9)

4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til velferd, helse og personlig tjenesteyting.

4.1 FOLKEHELSEARBEID Fylkesmannens fokusområder

 Helsestasjon og skolehelsetjeneste.

 Frisklivssentraler.

 Forankring av folkehelsearbeidet i kommunen.

Fylkesmannens bilde av kommunen Folkehelseprofil

Folkehelseinstituttets barometer for kommunen viser at det er høy forventet levealder for menn med 80,3 år mot 78,2 for landsgjennomsnittet. En høy andel (88 %) mellom 30 og 39 år har gjennomført videregående skole eller høyere utdanning. Dette er over landsgjennomsnittet med 83 %. I kommunen er det noe mindre bruk av medikamenter for psykiske lidelser enn i landet for øvrig. Forekomsten av muskel – og skjelettlidelser er derimot noe høyere.

Dekningsgraden med vaksine for meslinger er 96,7 % og dette er over måltallet på 95 samt over landsgjennomsnittet.

Helsestasjon og skolehelsetjeneste

I 2015 kartla Fylkesmannen tilbudet i helsestasjon og skolehelsetjenesten i fylket. Denne kartleggingen viser at helsestasjon- og skolehelsetjenesten har en strategi/plan utover nasjonale faglige retningslinjer og veileder for utøvelsen i selve virksomheten. I den samme kartleggingen svarer enhetsleder og fagleder ulikt på om kommunen har tilstrekkelig

årsverksressurser for å etterleve myndighetskravene i skolehelsetjenesten. I den samme kartleggingen kommer det ikke frem om kommunen har etablert tilbud om helsestasjon for ungdom. Som en del av rammeoverføringen til kommunen inngår tilskudd beregnet på styrking av helsestasjon og skolehelsetjeneste. For Skaun var dette kr 1 169 000 i 2016.

Frisklivssentraler

Fylkesmannen er kjent med at kommunen har etablert frisklivstilbud som en del av sitt forebyggende helsearbeid.

Forankring av folkehelsearbeidet i kommunen

Skaun kommune har satt opp flere overordnede mål med delmål som omhandler viktige folkehelseområder i Samfunnsplanen 2013 – 2024. I 2016 gjennomførte Sør- Trøndelag fylkeskommune en kartlegging i alle kommuner hvor det ble etterspurt status i

folkehelsearbeidet, herav om kommunen hadde ferdigstilt det 4-årige oversiktsdokumentet, jf.

krav i folkehelselovens § 5. Skaun kommune er en av kommunene som har ferdigstilt dette dokumentet i 2016.

1. Har kommunen benyttet muligheten til å styrke helsestasjon og skolehelsetjenesten?

2. Har kommunen tilbud om helsestasjon for ungdom?

3. Hvordan har kommunen organisert sitt frisklivsarbeid, og hvordan har kommunen jobbet med frisklivssatsingen i 2016?

4. Hva er status i kommunens folkehelsearbeid? Er særskilte prioriteringer gjort ut fra oversiktsdokumentet?

(10)

4.2 KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Fylkesmannens fokusområder

 Personell og kompetanse.

 Habilitering og rehabilitering.

 Rettsikkerhet og saksbehandling.

 Utredning av og tjenestetildeling til demente.

 Dimensjonering og rapportering for omsorgstjenestene.

 Rettsikkerhet for personer med behov for offentlig bistand.

 Psykisk helse og rus.

Fylkesmannens bilde av kommunen Personell og kompetanse

Det er 5 fastleger i kommunen og 157 ledige listeplasser. Kommunen deltar i den interkommunale legevaktsordningen i Orkdalsregionen.

I 2014 var det 13 % ufaglærte i kommunens omsorgstjenester. Dette er klart lavere enn fylkes- og landsgjennomsnittet med 20 og 25 %. For 2015 mangler tall fra SSB.

Habilitering og rehabilitering

Skaun kommune har et koordinerende team for habilitering og rehabilitering.

Tjenestetilbudet innen helse og omsorg er tverrfaglig med fokus på forebyggende arbeid.

Dette er i tråd med intensjonene om hverdagsrehabilitering.

Koordinerende team i Skaun er tverrfaglig og har medlemmer med kompetanse fra helse- og sosialtjenesten og fra oppvekstsektoren. Teamet tilrettelegger for helhetlige og individuelt tilpassede tjenester til personer med sammensatte og langvarige behov. Dette kan gjelde både voksne og barn. Koordinerende team har rollen som koordinerende enhet. Kommunen tilbyr via koordinerende team utarbeidelse av individuell plan og når nødvendig, ansvarsgruppe for brukere med langvarige og sammensatte behov. Kommunen fatter vedtak om individuell plan.

Dekningsgrad fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere i 2015 var 6,2 mot 9,1 for

Kostragruppen. Skaun kommune tar imot turnusfysioterapeut. Årsverk av ergoterapeuter pr.

10 000 innbyggere for 2015 er på 1,2 mot 2,8 for Kostragruppen. Her har det vært en

reduksjon i årsverk sammenlignet med 2014 og 2013, hvor tallene viste en dekningsgrad med henholdsvis 1,8 og 2,1.

Årsverk til rehabilitering samlet sett pr. 10 000 innbyggere var i 2015 på 5,8. Tall for 2014 viste en dekningsgrad på 5,8 mens den i 2013 var på 5,9. Landsgjennomsnittet for 2015 ligger til sammenligning på 11,7.

Rettsikkerhet og saksbehandling

Fylkesmannen har i 2016 behandlet kun en klagesak fra Skaun kommune om tjenester etter helse- og omsorgstjenestelovgivningen.

Utredning av og tjenestetildeling til demente

Kommunen har et demensteam. Det har også vært en stor satsning i kommunen på opplæring i demensomsorgens ABC.

Dimensjonering og rapportering for omsorgstjenestene

Kommunen kan forvente økende folketall også de neste 20 åra ifølge SSBs prognoser. Andelen eldre 80+ (3,4 %) er lavere enn alle sammenlignbare gjennomsnitt. Andelen og det reelle tall vil minske noe de neste åra og vil være på sitt laveste nivå i 2020, for deretter å stige noe det neste tiåret. Kommunen har en sykehjemsdekning for innbyggere 80+ med 17 %. Dette er likt Kostragruppen, men lavere enn andre sammenlignbare gjennomsnitt. Samlet andel plasser i institusjon og bolig med døgnbemanning er 21 % av eldre 80+, noe som er lavere enn sammenlignbare gjennomsnitt. 47,8 % av plassene i institusjon er særlig tilrettelagt for

(11)

demente, noe som er over alle sammenlignbare gjennomsnitt. Kommunen har 95,7 % enerom i sykehjem, noe som er litt over sammenlignbare gjennomsnitt mens andelen med eget

bad/wc er lavere med 67,4 %. Målt i kroner prioriterer kommunen pleie- og

omsorgstjenestene noe lavere enn sammenlignbare gjennomsnitt. Som andel av driftsutgifter gjelder også dette (23,5 %). Hjembaserte tjenester utgjør 46,9 % av kostnadene i pleie- og omsorg. Kommunen gjør brukerundersøkelser i pleie- og omsorgstjenestene.

Rettsikkerhet for personer med behov for offentlig bistand

I 2016 mottok Fylkesmannen et vedtak fra Skaun kommune etter Pasient- og

brukerrettighetsloven kap. 4A (Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv.).

Skaun kommune har ny fagleder for tjenesten for funksjonshemmede. Kommunen har 3 vedtak om bruk av makt og tvang overfor personer med psykisk utviklingshemming, jf. helse- og omsorgstjenesteloven (HOL) kap.9. I en av sakene er det vansker med tilgang på

fagkompetanse. I to av sakene er det innvilget dispensasjon fra utdanningskravene.

Psykisk helse og rus

I 2016 fikk kommunen innvilget et tilskudd på kr 750 000,- for å etablere et «treffsted» for unge voksne 18 - 40 med rus og psykiske problemer. De ønsker å etablere et aktivitetsrettet lavterskel tiltak.

Skaun kommune gjennomførte en Brukerplanundersøkelse i 2015 og skal gjenta den i 2016.

Brukerplanundersøkelsen og en faglig vurdering tilsier at Skaun kommune har mellom 50 og 70 kjente brukere av rusmidler i kommunen.

1. Hva forklarer at dekningsgraden for rehabilitering/habilitering ligger lavt?

2. Har kommunen rutiner for å fange opp behov for å fatte vedtak etter pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4A?

3. Hvordan arbeider Skaun kommune med å rekruttere og sikre tilstrekkelig

fagkompetanse for tjenestemottakere som har vedtak om makt og tvang etter HOL kap.

9?

4. Hvilke erfaringer har Skaun kommune med opprettelsen av «treffstedet» for unge voksne med rus og psykiske problemer?

(12)

4.3 SOSIALTJENESTEN I NAV Fylkesmannens fokusområder

 Kvalifiseringsprogrammet.

 Økonomisk rådgivning.

 Levekår for barnefamilier – barnefattigdom.

 Kompetansehevende tiltak i tjenestene.

 Rettsikkerhet og saksbehandling.

Fylkesmannens bilde av kommunen Økonomisk stønad

Skaun kommune har hatt en nedgang i antall personer som mottok økonomisk stønad fra 116 i 2013, 133 i 2014 til 107 i 2015. Av disse mottok henholdsvis 35 økonomisk stønad i 6

måneder eller mer i 2015, mens tilsvarende tall for 2013 og 2014 var henholdsvis 36 og 37.

Unge mellom 18-24 år mottok økonomisk stønad i gjennomsnittlig 4,9 måneder i 2015, mens personer mellom 25-66 år mottok stønad i gjennomsnittlig 4,6 måneder. Tilsvarende tall for 2013 og 2014 var henholdsvis 2,7 og 3,8 måneder for ungdomsgruppen, og 5,4 og 4,2

måneder for gruppen 25-66 år (KOSTRA). Samlet utbetalt stønadssum er redusert fra cirka 3,5 mill. i 2013 og 3,6 mill. i 2014, til 2,4 mill. i 2015.

Kvalifiseringsprogrammet

Den månedlige Questbackundersøkelsen viser at Skaun kommune hadde en deltager i kvalifiseringsprogram ved utgangen av september 2016. Samme statistikk viser at Skaun kommune i gjennomsnitt har hatt en deltager i kvalifiseringsprogram hvert år de siste årene.

Kommunen får overført tilskudd fra staten som tilsvarer 8,3 deltagere i snitt/måned.

Økonomisk rådgivning

Økonomisk rådgivning er en individuell tjeneste i følge lov om sosiale tjenester § 17. Råd og veiledning er en tjeneste som det skal fattes vedtak om. I følge kommunens hjemmeside håndteres tjenesten i NAV-kontoret. Skaun kommune har en erfaren gjeldsrådgiver som deltar aktivt i fylkesmannens faglige forum for gjeldsrådgivere og i andre kompetansehevende tiltak.

Levekår for barnefamilier – barnefattigdom

Lov om sosiale tjenester i NAV vektlegger særlig at utsatte barn og unge får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Barn og unge er spesielt sårbare i vanskelige situasjoner, og NAV- kontoret må sørge for at deres særskilte behov blir ivaretatt i familiens møte med kontoret.

Samarbeid med andre instanser vil ofte være nødvendig for å få et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Folkehelseprofilen (2016) for Skaun kommune viser at andel barn som lever i husholdning med lavinntekt er 5,7 %. Dette er under gjennomsnittet for landet (11 %) og fylket (8,4 %). 12 % av barna i Skaun har enslige forsørgere, noe som er under fylkes- og landsgjennomsnittet (15

%).

Kompetansehevende tiltak i tjenestene

Ansatte ved NAV Skaun har deltatt på Fylkesmannens fagdager og kompetansehevende tiltak, og har også bedt Fylkesmannen bistå ved fagdager internt i kontoret og sammen med

nærliggende kontor.

Rettsikkerhet og saksbehandling

Fylkesmannen har behandlet tre klagesaker fra Nav Skaun i 2016, hvorav en er stadfestet og to er opphevet og sendt tilbake for ny behandling.

(13)

1. Sett i sammenheng med en relativt liten nedgang i antall mottakere av økonomisk stønad, er reduksjonen i utbetalt stønad stor. Hva er årsaken til at kommunen betaler ut mindre til hver enkelt mottaker i 2015 enn tidligere år?

2. Kommunen får overført midler tilsvarende 8,3 deltakere i kvalifiseringsprogram i snitt per måned, men har over år hatt kun en deltaker i programmet. Hvordan arbeider kommunen for å sikre at aktuelle personer får sin rett oppfylt?

3. Hvordan sikrer kommunen at økonomisk rådgivning er tilgjengelig for dem som trenger tjenesten?

4. På hvilken måte arbeider NAV-kontoret med å utvikle samarbeidsformer i kommunen for å redusere fattigdom og sosial ekskludering blant barn, unge og barnefamilier?

4.4 INTEGRERING OG BOSETTING AV FLYKTNINGER Fylkesmannens fokusområder

 Raskere bosetting av flyktninger - tilgang på boliger.

 Et introduksjonsprogram som kvalifiserer til arbeid og/eller utdanning.

Fylkesmannens bilde av kommunen Bosetting

Kommunen har lang erfaring som bosettingskommune for flyktninger, og startet sin siste fase med bosetting av flyktninger i 2011 med et omfang på 5-10 bosettinger årlig. For 2016 ble vedtaket om bosettinger økt kraftig (til 32) og kommunen bosatte 26 personer dette året (kilde: Inkluderings-, og mangfoldsdirektoratet). Kommunen har i denne forbindelse bygget ut tjenestene innenfor integreringsområdet, og startet voksenopplæring i egen kommune.

Kommunen deltar aktivt i nettverksarbeid og kompetanseheving på integreringsområdet, noe som danner et godt grunnlag for videre tjenesteutvikling.

Befolkningsandel og sysselsetting

Befolkningsstatistikk publisert på IMDi sine nettsider viser at andelen innvandrere i

befolkningen har økt over tid. Andelen var på 1,5 prosent i år 2000, og 5,2 prosent i 2016 (inkl. norskfødte med innvandrerforeldre). Sysselsettingsstatistikk publisert samme sted viser at andelen sysselsatte i innvandrerbefolkningen har falt noe de senere årene. Våren 2015 var andelen på 62,5 prosent, noe som er 8,7 prosentpoeng lavere enn sysselsetting i øvrig befolkning i kommunen. (På landsbasis var samme differanse 6 prosentpoeng.)

Utdanningsnivå

Utdanningsnivået til innvandrerbefolkningen i kommunen skiller seg fra befolkningen forøvrig, der 31,5 prosent har universitets- eller høyskoleutdanning. I innvandrergruppen er dette tallet 49,6 prosent. Andelen personer som kun har grunnskoleutdanning eller mindre ligger omtrent på samme nivå (20,4 prosent blant innvandrerne og 17,9 prosent i befolkningen for øvrig).

1. Hvilke utfordringer ser kommunen i sitt arbeid med å skaffe bolig til de flyktningene kommunen har vedtatt å bosette, og hvilke løsninger har man valgt her?

2. Hvilke utfordringer ser kommunen i sitt arbeid med å tilby bosatte flyktninger et godt introduksjonsprogram, som kvalifiserer til arbeid og/eller utdanning?

(14)

5 Oppvekst, barnehager og opplæring

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til oppvekst, barnehager og utdanning.

5.1 BARNEHAGER

Fylkesmannens fokusområder

 Lovfestet rett til plass i barnehage.

 Barnehagetilbud av høy kvalitet. Kompetanseutvikling og rekruttering av personale i barnehagen.

I Skaun kommune er det 584 barn som går i barnehage.(Kilde: BASIL januar 2017) Dette er om lag 90 prosent av førskolebarna i kommunen, litt under gjennomsnittet for Sør-Trøndelag.

(Kilde: Kommunestatistikken 2016) Det er èn privat og 7 kommunale barnehager i kommunen.

Av disse er tre barnehager organisert som oppvekstsenter sammen med skole.

Skaun kommune innfrir retten til plass i barnehage.

Skaun kommune deltar i Orkdal-Øy regionenes samarbeid om kompetanseutvikling for personalet i barnehagene.

1. Representerer utvidelsen av retten til barnehageplass noen utfordringer for kommunen?

(eks. kapasitet, krav til pedagogisk kompetanse)

5.2 GRUNNSKOLEOPPLÆRING Fylkesmannens fokusområder

 Kompetanseutvikling.

 Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning.

 Elevenes læringsmiljø.

 Regelverksetterlevelse.

Fylkesmannens bilde av kommune Kompetanseutvikling

God kompetanse blant lærere er en viktig faktor for å skape en god skole. Fylkesmannen registrerer at Skaun kommune, de siste årene, har prioritert deltakelse i nasjonal

videreutdanningsstrategi for å øke lærernes kompetanse. Å heve lærernes kompetanse vil være nødvendig i tiden fremover. Fylkesmannen vil understreke at en bevisst satsing på videreutdanning, i stor grad avhenger av en god kompetansekartlegging i kommunen.

Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning

Resultater fra nasjonale prøver i lesing, skoleåret 2016/17, viser at 25,2 prosent av elevene på 5. årstrinn skårer på mestringsnivå 1 (lavt ferdighetsnivå). For regning er andelen elever på mestringsnivå 1 på 20,0 prosent. Resultatene varerier mye både mellom skolene, og internt på skolene fra det ene året til det andre.

Elevenes læringsmiljø

Tall fra Elevundersøkelsen viser at antall elever i kommunen som opplever å bli mobbet, 2-3 ganger i måneden eller mer, har hatt en nedgang fra 7,3 til 3,0 prosent i perioden 2013–2015.

(15)

Tall fra Elevundersøkelsen i 2016 viser en fortsatt nedgang for kommunen. Unntaket er Børsa skole hvor undersøkelsen viser at 14,8 prosent av elevene opplever å bli mobbet 2-3 ganger eller mer i måneden. Nedgangen i 2016 er mer markant på 10. trinn enn på 7. trinn.

Kommunen har en fin utvikling, men det er fortsatt behov for målrettet arbeid for å redusere antall elever som opplever å bli mobbet.

1. Hva gjør kommunen for å minimere antall elever som skårer på mestringsnivå 1 på nasjonale prøver?

2. Hva mener kommunen kan være årsaken til at resultatene på de nasjonale prøvene varierer mye både mellom skoler, og fra år til år?

3. Hvordan arbeides det for fortsatt å redusere antall elever som opplever å bli mobbet?

4. Hvordan skal skoleeier arbeide for å sikre at alle skolene i kommunen kjenner og følger reglene i nytt kapittel 9A fra og med 1. august 2017?

5.3 BARNEVERN

 Tilsyn med alle barn som bor i fosterhjem i kommunen.

 Tverrfaglig samarbeid om utsatte barn og unge.

 Overholdelse av frister ved behandling av meldinger og undersøkelsessaker.

 Utarbeidelse av tiltaksplaner for barn som har hjelpetiltak fra barnevernet og omsorgsplaner for barn som er under omsorg.

Fylkesmannens bilde av kommunen Organisering

Skaun kommune deltar i et interkommunalt barnevernsamarbeid, hvor Orkdal kommune er vertskommune. Det er en barneverntjeneste som har hatt en positiv utvikling i løpet av de siste årene, både med hensyn til faglig utvikling og ivaretakelse av lovpålagte oppgaver.

Samlet har denne tjenesten fått 5,5 nye stillinger gjennom den statlige satsingen fra 2011.

Tjenesten

Gjennomgang av bekymringsmeldinger til barnevernet er gjennomført innen fristen, likeså er undersøkelser gjennomført i henhold til frister. Det utarbeides tiltaks-/omsorgsplaner for alle barn som har tiltak eller er under omsorg. Antall barn som får hjelpetiltak fra

barneverntjenesten har vært stabilt de siste årene mens antall barn under omsorg er noe redusert.

Rapportering fra 1. halvår 2016 viser at 3 av 20 fosterbarn som kommunen har tilsynsansvar for, ikke får det antall tilsynsbesøk som loven krever. Barneverntjenesten har deltatt i et tilsyn i form av egenvurdering for kommunens tilsyn med fosterbarn. Fylkesmannen ser at tjenesten har en god plan for å iverksette tiltak for sikre at tilsyn gjennomføres i henhold til lovkrav.

Framtidig organisering

Fylkesmannen er kjent med at Orkdal kommune har vedtatt å si opp avtalen om

interkommunalt samarbeid med Skaun kommune om felles barneverntjeneste med virkning fra 01.01.2018. Fylkesmannen mener det er viktig at kommunen fortsetter i et samarbeid med andre kommuner for å få en større og mer robust tjeneste. Det vil være store utfordringer knyttet til å stå alene med alle de oppgaver som den kommunale barneverntjenesten pålegges i årene som kommer.

(16)

1. Hvordan bidrar kommunen til at barneverntjenesten deltar i det interkommunale, tverrfaglige arbeidet med utsatte barn og unge?

2. Hvordan jobbes det systematisk for å beholde fagpersoner i tjenesten? (dette blant annet i lys av at det planlegges brudd med den interkommunale barneverntjenesten)

(17)

6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til arealdisponering, landbruk, miljøvern og reindrift.

6.1 AREALDISPONERING Fylkesmannens fokusområder

 Oppfølging av nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging, vedtatt 12. juni 2015.

 Avveininger ut fra hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging, klima, produksjons- grunnlaget for jord- og skogbruk, herunder beiteressursene, naturmangfold/naturverdier, landskap, friluftsliv og strandsoneforvaltning.

 Arealforvaltning og jordvern.

Fylkesmannens bilde av kommunen Oppfølging av nasjonale forventninger

Kommuneplanens arealdel er av ny dato, vedtatt i 2015 og 2016 etter behandling hos KMD.

Planhorisont på arealdelen er 2014-2040 og går ut over planhorisonten til samfunnsdelen som er 2013-2024. En av hovedutfordringene skissert gjennom kommuneplanarbeidet har vært å legge til rette for tilstrekkelig med areal for boligbygging. Skaun er en del av

Trondheimsregionen med felles bo- og arbeidsmarked, og en svært stor andel av befolkningen pendler ut av kommunen.

Arealforvaltning og jordvern

I nasjonal jordvernstrategi er det satt et mål om at det i 2020 ikke blir omdisponert mer enn 4000 dekar dyrka jord hvert år. I kommuneplanens arealdel 2014-2040, ble store arealer med dyrka mark avsatt til bolig- og næringsformål. Tallene for omdisponert areal vil først komme i statistikken til SSB ved stadfestelse av reguleringsplaner. Dette medfører at den reelle avgangen av dyrka og dyrkbar jord ikke blir gjort gjeldende det året kommuneplanen blir vedtatt. Vi har forventninger om at jordvern blir lagt som premiss i arealspørsmål i årene som kommer, særlig med bakgrunn i den høye omdisponeringen som har vært, og at behovet for utbyggingsareal er godt ivaretatt i gjeldende kommuneplan. I den forbindelse vil det også være viktig å legge vekt på god utnyttelse av de utbyggingsområdene som tas i bruk.

Kommunen har i snitt sendt 17 dispensasjonssaker årlig på høring til Fylkesmannen i perioden 2011-2015. Dette som tilsvarer gjennomsnittet for fylket. Tallet har imidlertid vært høyest de to siste årene i denne perioden med hhv. 30 saker i 2014 og 26 i 2015. Kommunen bør framover i større grad tilstrebe å være tro mot gjeldende planverk i enkeltsaksbehandlingen.

1. Hvordan kan Skaun lykkes med å unngå nedbygging av verdifull dyrka mark og dermed følge opp ny nasjonal jordvernstrategi framover?

(18)

6.2 JORDBRUK

 Økt bærekraftig matproduksjon og lønnsomhet i jordbruket.

 Styrke grovfôrbasert husdyrproduksjon, med særlig fokus på melk og tilhørende kjøttproduksjon.

Fylkesmannens bilde av kommunen Jordbruksareal og jordbruksforetak

Skaun er en av fylkets bynære kommuner. Omtrent fem prosent av fylkets aktive gårdbrukere og jordbruksareal ligger i kommunen. Selv om kommunen ikke er så stor i areal, er den en viktig jordbrukskommune. Over tid har det imidlertid vært en nedgang i tallet på aktive

gårdsbruk. I 2016 var det 135 aktive jordbruksforetak. Jordbruksarealet har vært nokså stabilt og er nå på i underkant av 29 000 dekar.

Produksjon

Omtrent halvparten av jordbruksarealet brukes til grasproduksjon, mens den andre halvparten brukes til kornproduksjon. Kornproduksjonen har gradvis økt i omfang, med en tilsvarende nedgang i grovfôrproduksjonen. Skaun er i dag fylkets fjerde største kornkommune og står for ti prosent av den samla kornproduksjonen i fylket.

Mesteparten av grovfôrarealet brukes i melkeproduksjonen. I løpet av de siste ti årene har antall melkeprodusenter blitt redusert med nesten ²/3. I 2016 var det 16 melkeforetak. Antall melkekyr har gått ned noe mindre til knapt 440 i 2016. Størrelsen på de gjennomsnittlige melkeleveransene har økt til vel 160 000 liter per bruk i 2016. Dette er knapt 20 000 liter under fylkesgjennomsnittet. Selv med en betydelig nedgang står melkeproduksjonen fortsatt for størstedelen av verdiskapingen i jordbruket i kommunen.

Ammeku har også vært viktig for jordbruket i Skaun, men det har vært en relativt stor

nedgang i antall dyr det siste tiåret. I 2016 var antallet ammekyr 126 dyr. Antall produsenter har gått noe mindre ned og var i 2016 på ni foretak.

Skaun er en av relativt få kommuner i landet hvor omfanget av svineproduksjon har økt i løpet av de siste ti årene. Omfanget av produksjon av svin er omtrent fordoblet de siste ti åra til henholdsvis 240 avlspurker og 1 900 slaktegris i 2015. Skaun står nå for omtrent tolv prosent av produksjonen av avlspurker og seks – sju prosent av smågrisproduksjonen i fylket.

Innen fjørfesektoren er produksjon av slaktekylling viktigst i Skaun med omtrent 280 000 produserte slaktekyllinger i 2015. Dette utgjorde fire prosent av fylkets produksjon. Denne produksjonen har som ellers i landet i siste tiårsperiode vært økende.

Som i flere andre bynære kommuner har saueholdet i Skaun økt betraktelig de siste åra. I 2016 var det i underkant av 600 søyer i kommunen. Antall produsenter har vært relativt stabilt, mens gjennomsnittlig besetningsstørrelse har økt til knapt 60 søyer.

Økologisk produksjon

Økologisk jordbruk har lenge stått sterkt i Skaun. En har likevel hatt en nedgang i både areal og antall produsenter i de økologiske produksjonene i de siste årene. Vel ti prosent av

jordbruksarealet er i dag økologisk drevet. Det er særlig for ammeku at den økologiske

produksjonen står sterkt. I underkant av 40 prosent av denne produksjonen er økologisk. Med den økende interessen for økologiske produkter kan det være muligheter for økt produksjon.

Sysselsetting

Selv om omfanget av jordbruksvirksomheten har blitt redusert, er fortsatt fire prosent av de som har sin hovednæring i Skaun kommune sysselsatt i jordbruket.

(19)

Fritidsbebyggelse

Med sin bynære beliggenhet ble Skaun tidlig attraktiv for fritidsbebyggelse. Antall hytter har i en årrekke ligget på rundt 600. Dette utgjør omtrent to prosent av alle fritidsboliger i fylket.

1. Hvordan kan kommunen bidra til økt bærekraftig matproduksjon – på kort og lang sikt? Herunder:

- rekruttering til landbruket - god agronomi

- klimatilpasning og reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruksdrift - utnyttelse av beiteressursen i inn- og utmark

2. Hvordan kan Skaun kommune bidra til at produsentene i kommunen får utnyttet fordelene og mulighetene som ligger i den bynære beliggenheten og

fritidsbebyggelsen i kommunen.

3. Hvordan kan den økologiske produksjonen i kommunen opprettholdes/økes?

1.3 LANDBRUKSBASERTE NÆRINGER

Utvikling og tilretteleggingsarbeid innenfor følgende områder:

• Landbruksbaserte næringer – herunder lokalmat, reiseliv og Inn på tunet.

• Økt bruk av tre.

• Nettverksbygging og mobiliseringsarbeid.

Fylkesmannens bilde av kommunen Landbruksbaserte næringer

Det ligger godt til rette for utvikling av matspesialiteter og landbruksbasert reiseliv i Skaun kommune. Ressursgrunnlaget er rikt, med gode råvarer fra landbruk og utmark. Kommunen har et variert landskap fra fjord til fjell, med spennende kulturhistorie og nærhet til et stort marked. Noen bygdeturismebedrifter er etablert, men utvalget av gårdsmatbedrifter er beskjedent.

Inn på tunet (IPT) er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk.

Tjenestene skal gi mestring, utvikling og trivsel. Aktiviteten i tjenestetilbudet er knyttet opp til gården, livet og arbeidet der. Skaun kommune har to Inn på tunet gårder, hvor den ene er godkjent gjennom Matmerks merkeordning. Begge gårdene har barn og unge som målgruppe.

Økt bruk av tre

Skaun kommune er en viktig skogkommune med betydelig verdiskaping med basis i

bearbeiding av tre. Gjennom tredriverprosjektet i Trøndelag er det gjennomført kartlegging av lokale trebedrifter bl.a. Skaun. I alt er det registrert 4 trebearbeidende bedrifter i Skaun med 14 ansatte og en omsetning på 20 millioner kroner.

Kartleggingen viser også at trebearbeidende bedrifter i Skaun har et utviklingsbehov framover.

I den forbindelse er det viktig å få fram at kommunen har en viktig rolle som tilrettelegger for lokale bedrifter.

Nettverksbygging og mobiliseringsarbeid

Det er etablert nettverk for unge /nye bønder i Sør-Trøndelag. Nettverkene har fokus på den sosiale møteplassen og de de gode ideene. Det er viktig at ungdom som er i ferd med eller vurderer å ta over landbrukseiendom får mulighet til å møte andre i samme situasjon.

(20)

Generelt kunne vi ha tenkt oss at Skaun kommune hadde tatt initiativ til mer

mobiliseringsarbeid innen landbruk og landbrukstilknytta næringer. Om ønskelig kan Fylkesmannen gjerne bistå.

Sentrale dialogpunkter

1. Hvordan vil kommunen stimulere til nyetableringer og videreutvikling av eksisterende bedrifter?

2. Hvordan kan Skaun kommune videreutvikle samarbeid med landbruket og utvikle tjenester mot helse, omsorg og integrering?

1. Hvordan vil kommunen stimulere til nyetableringer og videreutvikling av eksisterende bedrifter?

6.3 SKOGBRUK

 Kommunene kan være mer aktiv og synlig i rollen som tilsynsmyndighet i forhold til skogbrukslov og forskrifter.

 Ferdig hovedplan for skogsveger vil legge til rette for å etablere bedre skogsveger.

 Effektiv bruk av tilgjengelig kompetanse og utvikling av kompetanse gjennom Lensa samarbeidet.

Fylkesmannens bilde av kommunen Aktivitet og planarbeid

Kommunen har over flere år hatt en svært høy aktivitet i form av avvirkning. Antall planter per kbm og daa ungskogpleie, antyder at skogkulturaktiviteten fortsatt kan økes. Det er da ikke hensyntatt omdisponeringer. Kommunen har en viktig rolle i å sikre at veinettet blir

vedlikeholdt og opprustet til dagens standard, ikke minst med tanke på mer intensiv nedbør grunnet klimaendringer. En ferdigstilt hovedplan er et godt redskap for prioritering av innsats.

Kommunen har gjort en positiv innsats med administrativ oppskriving av kommunale og fylkeskommunale veier med hensyn til nye tømmervogntogbestemmelser

Det er nylig ferdigstilt nye skogbruksplaner med miljøregistreringer i kommunen. Mange skogeiendommer har deltatt og har oppdaterte skog og miljøopplysninger for sin eiendom.

Dette gir godt grunnlag for skogeierveiledning. Data fra skogbruksplanene gir muligheter for god tiltaksoppfølging på enkelteiendommer og for større områder.

Kommunen som tilsynsmyndighet

Systematisk oppfølging og kontroll i forhold til etablering av ny skog er viktig etter avvirkning.

Det er svært tilfredsstillende at kommunen følger opp de kontrolloppgavene som er etablert.

Det er viktig at kontrollen gjennomføres fullt ut, dvs at udokumenterte avvik følges opp med vedtak om pålegg etter lov og forskrift. Kontrollene bidrar til høg skogproduksjon på de arealer det drives skogbruk, og legger grunnlaget for framtidig verdiskaping og klimabidrag.

En forutsetning for økt utnyttelse av skogen er en synlig skogbruksmyndighet som

gjennomfører tilsynsoppgaver etter skogbrukslov med tilhørende forskrifter. Kommunen har vært involvert i flere saker og tatt rollen som skogbruksmyndighet på en god måte.

Lensa samarbeidet

Samarbeidet gjennom Lensa gir god måloppnåelse. Erfaringen er at kommunal skogforvaltning oppnår bedre resultat som følge av samarbeidet. Dette bidrar til å utvikle kommunene som

(21)

kompetansebase på skogbruk. Skaun kommune er en viktig pådriver i samarbeidet gjennom Orkla Skogforum.

Sentrale dialogpunkter

1. Hvordan vil kommunen følge opp avvik som fremkommer i kontroll og tilsynsoppgaver fremover?

2. Hvordan vil kommunen bidra til tilrettelegging for økt utnyttelse av skogressursene framover blant annet gjennom nye skogbruksplaner?

3. Hvordan vil kommunen sikre tilstrekkelige pådrivingsressurser i tilknytning til skogeierveiledning?

6.4 NATURFORVALTNING Fylkesmannens fokusområder

Fylkesmannen ønsker at kommunen har et særlig fokus på å:

 Sørge for god kunnskap om hvordan naturen påvirkes av planer og vedtak.

 Ta vare på verdifulle sjøområder og marine bløtbunnsområder.

 Ta vare på Viggja-vassdraget som det siste intakte vassdraget i kommunen.

 Ta vare på villaks og sjø-ørret.

 Ta vare på skog langs alle elver og bekker.

Kunnskapen om naturtyper i Skaun er fremdeles mangelfull og dette må kommunen ta hensyn til i sin arealplanlegging

Det ble kartlagt verdifulle naturtyper i Skaun i 2002 og 2012. I tillegg er Høsetåsen kartlagt.

Fjordnære områder er middels godt kartlagt men mesteparten av kommunen ellers er dårlig kartlagt.

Skaun har rik myrnatur og rik natur i gammel granskog

For å ta vare på den mest verdifulle naturen i Skaun er det derfor viktig at kommunen legger til rette for en god skogforvaltning. Dette gjelder særlig den skogen som ligger i raviner.

Viggja-vassdraget er det eneste intakte vassdraget i kommunen og bør tas vare på

Hovedvassdragene i Børsa og Buvika er delvis ødelagt av elveforbygninger. Det som er igjen av intakt vassdragsnatur i Skaun er i sidedaler og i Viggja. Det er viktig at det som er igjen av slik natur tas vare på gjennom å hindre inngrep, forbygninger og hogst av naturlig kantskog.

Skaun har rike sjøområder med marine bløtbunnsområder som det er viktig å ta vare på Kommunen har store bløtbunnsområder i Gaulosen som er viktige næringssøksområder for fugl og fisk. Store deler av området ble vernet som marint verneområde sommeren 2016.

Fylkesmannen ønsker at det settes opp informasjon om Gaulosen marine verneområde og naturverdiene i området på Skaun-siden. Fylkesmannen kommer til å ta kontakt med kommunen om dette i løpet av 2017.

Skaun ligger i en nasjonal laksefjord, og har derfor et særlig ansvar for å ta vare på villaks og sjøørret

Det er sjølaksefiske og flere gode smålakselver i kommunen (Viggja, Børsaelva), og deler av kommunen ligger i fredningssonen til Gaula, som er et nasjonalt laksevassdrag. Etter nye bestemmelser i lakseloven skal nasjonale vesentlige interesser som hensynet til nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder (jf. laks- og innlandsfiskeloven § 7 med retningslinjer - st. meld 32 2006-2007), synliggjøres i arealplaner og i vedtak etter plan- og bygningsloven der dette er relevant. Direkte inngrep i vassdrag som påvirker allmenne interesser, skal ha tillatelse etter vannressursloven (NVE) og/eller laks- og innlandsfiskeloven (vassdrag omfatter elv, bredd, flomsone og kantvegetasjonssone opp til høyden for 10 års flom). Hvis vedtak etter plan- og bygningsloven påvirker naturverdier, så skal en vurdering av sakens virkning jf.

(22)

prinsippene i naturmangfoldloven § 4-14, framgå av vedtaket. Saken skal så høres med relevante instanser etter vanlig prosedyre. Ofte vil enkle tilpasninger av vilkår være nok for å ivareta hensynene – f.eks valg av tidsperiode eller metode for igangsetting og gjennomføring.

Kantskog langs vann og vassdrag er viktig for villaks, sjøørret og for å redusere skader ved flom

Skog langs bekker og elver er svært viktig for villaks og sjøørret. Den gir skjul og

oppvekstområder for yngel, mat og skygge på varme dager. En bred sone med kantskog er i tillegg svært viktig for å redusere skader ved flom og er et viktig tiltak for flomberedskap, og i klimatilpasningen. Det er derfor viktig at kommunen tar ansvar for å ta vare på mest mulig av kantskogen langs bekker og elver. Dette gjelder særlig i forhold til hogst og nydyrking.

Fylkesmannen registrerer mange tilfeller hvor det hogges helt ned til vannstreng og minner om at dette ikke er tillatt hverken etter vannressursloven eller forskrift om bærekraftig skogbruk.

Det er kommunens ansvar å følge opp forskrift om bærekraftig skogbruk som innebærer at kantsoner mot vann og vassdrag skal tas vare på. Det er også kommunens ansvar at

kantsoner langs vassdrag er intakte når produksjonstilskudd i landbruket vurderes. Kommunen bør følge opp bestemmelsene i forskrift om nydyrking og ikke tillate nydyrking for nære vann og vassdrag og påse at avstanden til de ferdige nydyrka områdene er slik som kommunen vedtok. Kommunen bør også informere grunneiere om viktigheten av kantskog. Fylkesmannen har laget en brosjyre som beskriver dette og som kan fås både digitalt og i papirutgave. Det er bare å ta kontakt.

1. I strandsonen i Buvikfjæra finnes det flere tekniske inngrep (eks. brygger o.l.) som det i følge kommunen ikke er søkt dispensasjon for. Hva vil kommunen gjøre med dette?

2. Regjeringen ber i St.meld 14, Norsk handlingsplan for naturmangfold, kommunene om å utvikle økologiske grunnkart. Når ser dere for dere at dere kan starte dette arbeidet?

6.5 KLIMA OG FORURENSNING Fylkesmannens fokusområder

Fylkesmannen ønsker at kommunen har et særlig fokus på:

 At den økologiske og kjemiske tilstanden i bekker, elver og vann er god.

 At farlig avfall og forurensa grunn håndteres på en god måte.

 At det gjennomføres tiltak for å redusere klimagassutslipp og at kommunen tilpasser seg klimaendringer og håndterer flom- og skred på en god måte.

 Tilsyn med forurensende virksomhet der kommunen er myndighet.

 Å følge opp utslipp fra renseanlegg og annen avrenning, særlig til våtmark og vassdrag.

Skaun kommune har hatt et løft i forhold til kunnskapsgrunnlaget for vann og startet i 2014 arbeidet med en kommunal vannforvaltningsplan.

Som en oppfølging av denne planen ble det laget et overvåkningsprogram som startet i november 2014, og som ble videreført i 2015 og 2016. Overvåkningen har gitt kommunen en vesentlig bedre oversikt over tilstanden til vannmiljøet og en pekepinn på hvordan man må prioritere i tiltak innenfor de kommunale ansvarsområdene, bl.a. landbruk og kommunalt og spredt avløp. Det blir nå viktig å følge opp dette arbeidet, både med supplerende

undersøkelser og tiltak og undersøkelser av effekten etter at tiltak er gjennomført for å vite om effekten av tiltakene.

Skaun kommune er delt mellom Orkla og Gaula vannområde. Av praktiske og ressursmessige årsaker er det kanskje best å ha den «daglige» kontakten (fast medlem i vannområdeutvalg mm.) med ett av dem. Det mest naturlige vil etter vår vurdering være Gaula vannområde.

(23)

Dette vannområde er imidlertid ikke organisert. Vi ønsker at kommunen bidrar til arbeidet med å få organisert Gaula vannområde med en felles vannområdekoordinator.

Tilsyn er viktig for å kartlegge hvordan krav til ulike virksomheter blir fulgt opp

Kommunen er forurensningsmyndighet for blant annet forurensning fra landbruket, mindre avløpsanlegg og oljeutskillere, bygge- og riveavfall og forsøpling. Slike anlegg bør følges opp med tilsyn fra kommunen som forurensningsmyndighet.

Skaun kommune er en av få kommuner som ikke har tvungen hytterenovasjon.

Skaun kommune har et nedlagt deponi i Kvernberget, Fylkesmannen er ikke kjent med hvordan eventuell forurensning fra deponiet følges opp i dag. Fylkesmannen er kjent med at kommunen har utarbeidet forslag til ny vann- og avløpsplan. Fylkesmannen ser at det er utfordringer på dette området i Skaun, og er positive til at kommunen har fokus på dette nå.

Kommunen bør redusere utslipp av klimagasser, tilpasse seg til klimaendringer og håndtere akutte situasjoner ved skred og flom

Nasjonale forpliktelser etter klimatoppmøtet i Paris innebærer en reduksjon i utslippene av klimagasser på 40 prosent innen 2030. Kommunens klima- og energiplan bør tilpasses de nye målene og kommunen må innarbeide klimatilpasning i alle planer og sektorer for å bidra til at Norge når disse målene.

1. Hvordan arbeider kommunen i forhold til klimautfordringene med å forebygge klimaendringer, tilpasse samfunnet til klimaendringene og håndtere klimarelaterte hendelser? Hvilke områder har kommunen fokus på når det gjelder klimagassutslipp og ev. søknader på midler til prosjekter på dette?

2. Hvordan følger kommunen opp avløpsanleggene sine?

3. Hvordan følger kommunen opp miljøsaneringsplaner i byggesaker, og hvordan er kommunens rutiner i forhold til forsøpling?

4. Hvordan bruker kommunen Grunnforurensningsbasen?

(24)

7 Samfunnssikkerhet og beredskap

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS).

 Overordnet beredskapsplan.

 Styringssystem for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB-CIM).

Kommunen fremstår generelt som dyktig og er bevist sitt ansvar med arbeidet innen samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunen var også vertskap for JDs delegasjon ifbm.

arbeidet med ny samfunnssikkerhetsmelding, Meld. St. 10 (16/17) Risiko i et trygt samfunn, Samfunnssikkerhet i 2016. Fylkesmannen takker for et meget godt gjennomført møte.

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse

Kommunen hadde tilsyn etter lov om kommunal beredskapsplikt i november 2013. Tilsynet konstaterte at kommunen hadde en helhetlig ROS analyse som var vedtatt i kommunestyret i 2013.

Overordnet beredskapsplan

Tilsynet i 2014 hadde ingen merknader eller avvik med hensyn til beredskapsplanen i kommunen.

Beredskapsplanen er etter det Fylkesmannen erfarer sist øvet i november 2014.

Implementering av DSB-CIM

Kommunen har startet opp og implementert DSB-CIM i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap og representant fra Fylkesmannen har hatt to gjennomganger av verktøyet med deler av kommunen.

1. Hva er status i oppfølgingsarbeidet med helhetlig ROS? Er det noen spesielle utfordringer som man må ha ekstra fokus på fremover i Skaun?

2. Hva er erfaringene til kommunen mht. gjennomføring av øvelser og bruk av CIM?