Tydal kommune Kommunebilde 2017

(1)

Kommunebilde 2017 Tydal kommune

Et grunnlag for dialog mellom Tydal kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

01.02.2017

. Endre bildet!!!!

(2)

1 Innledning og dialogtema

De kommunespesifikke kommunebildene er, sammen med Kommunestatistikken og Fylkesmannens samordnede kommunebesøk, viktige elementer i dialogen mellom fylkets kommuner og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. De gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunene i fylket enkeltvis, både for kommunen som helhet og for hvert enkelt tjenesteområde. Bildene utformes i forbindelse med Fylkesmannens samordnede kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Det vil si én gang i løpet av valgperioden.

Etter en innledning om hensikten med kommunebildet listes det opp tema som Fylkesmannen ut fra et bredt samfunnsperspektiv ønsker dialog om under det samordnede kommunebesøket.

Den øvrige delen av kommunebildet er inndelt i kapittel etter tema under følgende overskrifter:

1 Innledning og dialogtema 2

1.1 Dialogtema 3

2 Befolkning og samfunn 4

3 Økonomi og struktur 6

3.1 Økonomi og økonomistyring 6

3.2 Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid 7

4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 9

4.1 Folkehelsearbeid 9

4.2 Kommunale helse- og omsorgstjenester 10

4.3 Sosialtjenesten i NAV 11

4.4 Integrering og bosetting av flyktninger 12

5 Oppvekst, barnehager og opplæring 13

5.1 Barnehager 13

5.2 Grunnskoleopplæring 13

5.3 Barnevern 14

6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift 15

6.1 Arealdisponering 15

6.2 Jordbruk 15

6.3 Landbruksbaserte næringer 16

6.4 Skogbruk 17

6.5 Naturforvaltning 18

6.6 Klima og forurensning 19

6.7 Reindrift 21

7 Samfunnssikkerhet og beredskap 23

Hvert delkapittel er inndelt på følgende måte:

 Fylkesmannens fokusområder - konkret og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunene og øvrige forhold Fylkesmannen har hatt og har fokus på i sin dialog med kommunene i fylket.

 Fylkesmannens bilde av kommunen - kort oppsummert kommunens status,

utfordringer og muligheter sett i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold.

 Sentrale problemstillinger - dette er problemstillinger Fylkesmannen har fokus på, men hvor ikke alle er prioritert som dialogtema under kommunebesøket.

Kommunestatistikken er et hefte publisert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som har til hensikt å visualisere utvalgte demografiske data og en overordnet status av forvaltningen og tjenesteproduksjonen i kommunene i Sør-Trøndelag. Heftet som utgis to ganger i året, ca. 1.

april og ca. 15. august, bygger i hovedsak på data fra KOSTRA.

(3)

1.1 DIALOGTEMA

Med bakgrunn i kommunebildet og ut fra et bredt samfunnsperspektiv, ønsker Fylkesmannen en konstruktiv dialog med kommunen om følgende overordnede spørsmål under det

samordnede kommunebesøket:

Tydal kommune – mye kraft og lite folk?

1. Hvordan vil kommunen sikre langsiktig økonomisk og politisk handlingsrom, gitt forventet befolkningsutvikling og kommuneøkonomi?

2. Hvordan vurderer kommunen potensialet for å beholde og videreutvikle samarbeidet med kommunene i og utenfor Værnesregionen, og hva kan være eventuelle

flaskehalser?

3. På hvilke områder finner Tydal sin viktigste utviklingskraft?

Fire elementer er viktige bærebjelker i kommunens rolle som samfunnsaktør og vil være sentrale dialogtemaer under kommunebesøket:

Samfunnsutvikling Tjenester

Myndighetsutøver Demokrati

(4)

2 Befolkning og samfunn

Befolkning og demografi

Det var ved utgangen av 2015 registrert 851 innbyggere i Tydal kommune (beregnet

folkemengde per 31.12.2016 er 854). Dette utgjør 0,27 % av fylkets innbyggere. Kommunen hadde i 2015 en befolkningsnedgang på 12 innbyggere, noe som tilsvarte en prosentvis

nedgang på 1,39 % og den 4. største prosentvise nedgangen i fylket. Til sammenligning hadde fylket og landet som helhet en befolkningsvekst på hhv. 1,07 % og 0,93 %. Per 3. kvartal i 2016 hadde kommunen en befolkningsvekst på 4 innbyggere fra årsskiftet og en

befolkningsvekst på 3 innbyggere fra 3. kvartal 2015. De siste 10 årene har kommunen hatt en befolkningsnedgang på 23 innbyggere, hvorav 17 innbyggere i siste halvdel av perioden.

Kommunen hadde i 2015 et fødselsunderskudd på 2 personer (tilsvarende 0,23 % av

folkemengden), og dermed det 7. høyeste fødselsunderskuddet i fylket prosentvis. Fylket og landet som helhet hadde et fødselsoverskudd på hhv. 0,44 og 0,35 %.

Kommunen hadde i 2015 en netto innvandring fra utlandet på 4 innbyggere, hvorav 4 innvandret til kommunen og ingen utvandret fra kommunen. Dette tilsvarte 0,46 % av kommunens folkemengde. Til sammenligning hadde fylket og landet som helhet en netto innvandring på hhv. 0,45 % og 0,58 %. I tillegg flyttet det 22 innbyggere til kommunen fra andre steder i landet, mens 36 flyttet fra kommunen. Det var således en netto utflytting fra kommunen på 14 innbyggere, noe som tilsvarte 1,62 % av kommunens folkemengde. Fylket som helhet hadde en netto innflytting på 0,18 %.

Sammenlignet med landet som helhet hadde kommunen ved utgangen av 2015 en vesentlig lavere andel innbyggere 0-5 år og 6-15 år, høyere andel 16-24 år, noe lavere andel 25-66 år og vesentlig høyere andel 67-79 år. Andelen 80 år og over var nesten det dobbelte i Tydal sammenlignet med landet som helhet.

Figuren under viser SSB sin befolkningsframskriving fra 2016 for Tydal kommune

sammenlignet med tilsvarende framskriving for fylket som helhet. Det er MMMM-alternativet, med middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring, som er lagt til grunn.

Med bakgrunn i MMMM-alternativet anslås antallet innbyggere i arbeidsfør alder (20-66 år) i kommunen i forhold til antallet innbyggere 67 år og over å gå ned fra 2,5 i 2016 til 2,0 i 2028.

Sør-Trøndelag uten Trondheim 2016 2016-2017 2016-2028 2016-2017 2016-2028

2016-2017 (%) 2016-2028 (%)

1,1 11,3

0,4 11,1

0,1 8,5 -2,1 -3,8 1,3 8,2 2,8 23,7

0,8 43,8 Befolkningsframskriving per 2016 (MMMM-alternativet), Kilde: SSB

2,3

19,1 6,2 -10,0 -34,9 25,3 25,0

11,8 -2,3 1,4 -20,9

-1,3 1

13

8

-49

-15

19

11

8

-3

7

-9

-1 herav 0-5 år

68

130

491

43

75

44

herav 80 år og eldre herav 67-79 år herav 20-66 år herav 16-19 år herav 6-15 år

Tydal

Folkemengde 1. januar (MMM-alternativet) 851 3 -13 0,4 ^0,4 -1,5 2,3 -1,3 -20,9

1,4 -2,3

11,8 -1,5

25,0 25,3 -34,9

-10,0

6,2 19,1 2016-2017 2016-2028

(5)

Attraktivitet og lokal vekstkraft

NHOs Kommune-NM 2016 rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommunal økonomi (tallgrunnlag fra 2015). Tydal kommune ble rangert som nummer 328 og kategorisert blant de nest dårligste i landet totalt sett (5 plasser høyere enn i 2015). Kommunen ble videre rangert blant de nest beste på næringsliv og kompetanse, som middels på arbeidsmarked, blant de nest dårligste på demografi og blant de dårligste på kommunal økonomi.

Arbeidsmarked

I 2015 var det 378 sysselsatte personer med arbeidssted i kommunen. Det tilsvarer en

sysselsettingsandel på 70,8 % av arbeidsstyrken. Landsgjennomsnittet lå på 74,0 %. Andelen sysselsatte i privat sektor og offentlige foretak utgjorde samme år 53,2 % av de sysselsatte i kommunen. Landsgjennomsnittet lå på 68,3 %. Tabellen under viser den andelsmessige fordelingen av arbeidsplasser fordelt på bransje i kommunen.

I følge NAV var det ved utgangen av november i år registrert 7 helt ledige i kommunen. Dette tilsvarte 1,5 % av arbeidsstyrken og var en nedgang på 2 personer fra i fjor. På samme tidspunkt var 2,8 % av arbeidsstyrken ledig på landsbasis.

Per 3. kvartal i 2016 var det registrert 21 arbeidstakere bosatt i kommunen med legemeldt sykefravær (SSB). Dette tilsvarte 5,4 % av arbeidstakerne i alt (4,1 % når justert for gradert sykemelding). Sykefraværsprosenten for både fylket og landet var på samme tidspunkt 5,2 %.

Sammenlignet med 3. kvartal 2015, gikk antallet arbeidstakere med legemeldt sykefravær opp med 4 arbeidstakere.

Ved utgangen av 3. kvartal 2016 mottok 59 av kommunens innbyggere uføretrygd (NAV).

Dette tilsvarte 11,4 % av befolkningen i aldersgruppen 18 til 67 år. Tilsvarende tall for fylket var 9,4 % og landet som helhet 9,5 %. Sammenlignet med 3. kvartal 2015 gikk antallet mottakere av uføretrygd i kommunen opp med 2.

Sårbarhetsindeksen

Sårbarhetsindeksen, som er utarbeidet av Telemarksforskning (2012), sier noe om hvor sårbart næringslivet i kommunene er ved å kombinere tre indikatorer – hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkedsintegrasjon. Trondheim er den minst sårbare

kommunen i fylket, med en indeks på 1,8 og Frøya den mest sårbare, med en indeks på 57,5.

Gjennomsnittet for landet er på 17,2 mens Sør-Trøndelag med og uten Trondheim er på hhv 18,5 og 19,2. Kommunene rundt Trondheim ligger på en indeks på under 10, mens de fleste distriktskommunene ligger på en indeks mellom 20 og 30. Tydal kommune har en indeks på 31,7.

Bransje Andel

Jord/skogbruk/fiske 11,6 %

Industri og olje 3,4 %

Byggevirksomhet 7,4 %

Varehandel 9,5 %

Overnatting og servering 5,6 %

Offentlig administrasjon 12,4 %

Undervisning 9,8 %

Helse-sosial 18,8 %

Tjenester 21,5 %

Kilde: SSB, 4. kvartal 2015

(6)

3 Økonomi og struktur

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til økonomi og økonomistyring samt interkommunalt samarbeid.

3.1 ØKONOMI OG ØKONOMISTYRING

Fylkesmannens fokusområder

 Økonomisk status og bærekraft.

 Økonomistyring.

Fylkesmannens bilde av kommunen

Økonomisk oversikt for driftsregnskapet i KOSTRA (konsern) viser at Tydal kommune i 2015 hadde en omsetning (driftsinntekt) på 143,5 mill. kr og et mindreforbruk (overskudd) på 9,6 mill. kr. Kommunen hadde en netto bruk av avsetninger på 1,64 mill. kr. Det ble ikke gjort overføringer til investeringsregnskapet.

Driftsresultat

For at kommunene skal ha god handlefrihet og for at kommunenes samlede formue (real- og finansformue) ikke skal reduseres, bør netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på makronivå over tid ligge på minimum 1,75 % (trappet ned fra 3,0 % i perioden 2009-2013 på grunn av endringer i føringen av mva-kompensasjon). KOSTRA (konsern) viser at kommunen hadde et driftsresultat på 5,6 % av driftsinntekten i 2015. Med unntak av året 2013, har kommunens netto driftsresultat vært på/over den anbefalte minimumsverdien de siste 10 årene.

Skatteinngang og utgiftsbehov

Skatteinngangen per innbygger var i 2015 på 142,5 % av landsgjennomsnittet (141,6 % i 2014) og dermed godt over fylkesgjennomsnittet på 82 % og én av to kommuner i fylket med skatteinngang over landsgjennomsnittet. Kommunen er i inntektssystemet for 2017 beregnet til å være 30,9 % «dyrere» å drive enn gjennomsnittskommunen i landet og 2,38

prosentpoeng «dyrere» enn i 2016. Kommunen har eiendomsskatt på verker og bruk med en generell skattesats på 7,0 promille.

Lånegjeld

Kommunes netto lånegjeld som andel av driftsinntektene, var ved utgangen av 2015 på 46,7 %. Dette var vesentlig lavere enn både gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 6), fylkesgjennomsnittet (ekskl. Trondheim) og landsgjennomsnittet (ekskl.

Oslo). Etter en økning i den relative låneandelen fra 2010 til 2012, har den ligget nokså stabilt i de påfølgende årene. Kommunens netto renteeksponering som andel av driftsinntektene har de 2 siste årene ligget rundt null. Gjennomsnittet for fylket (ekskl. Trondheim) var ved

utgangen av 2015 på 37,9 %. I 2015 ble omtrentlig halvparten av investeringene finansiert ved bruk av lån.

Soliditet og likviditet

Kommunenes soliditet og økonomiske buffer (disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene) ble vesentlig styrket fra 2014 til 2015 og lå ved utgangen av 2015 på 8,9 %. Dette er vesentlig høyere enn gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 6) på 6,7 %. Kommunens likviditet (arbeidskapital i prosent av driftsinntektene) er de 3 siste årene styrket og var ved utgangen av 2015 på 15,9 %. Dette er vesentlig under gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 6) på 27,3 %.

Enhetskostnader

I forhold til gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 6) lå kommunens

(7)

enhetskostnader for de ulike tjenestene i 2015 noe høyere for pleie- og omsorgstjenesten, marginalt høyere for kommunehelsetjenesten, marginalt lavere for barnehagetjenesten og vesentlig høyere for grunnskoletjenesten. Det ble ikke publisert tall for enhetskostnaden i barnevernstjenesten for kommunegruppene i 2015, men kommunens enhetskostnad i denne tjenesten lå hele 80 % høyere enn landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo).

Revisors beretning

Revisor har ingen merknader til kommunens regnskap i sin beretning.

Økonomistyring

Kommunen har ikke vært registrert i ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll).

Fylkesmannen har inntrykk av at kommunen har god styring og kontroll med kommunens økonomi.

Søknadsskjønn

Kommunen er ikke tildelt midler til prosjekter eller tiltak/forhold i egen kommune gjennom søknadsskjønnet for 2016.

Sentrale problemstillinger

1. Hva er kommunens prognose for regnskapsåret 2016?

2. Hva anser kommunen selv som de største økonomiske utfordringene i årene som kommer og hvordan møter kommunen disse for å opprettholde handlingsrom og økonomisk bærekraft?

3. Hva er status på kommunens bygningsmasse?

3.2 KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID

 Stortinget har vedtatt en kommunereform som innebærer at alle landets kommuner skal avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner.

Kommunene har fått frist til å fatte vedtak innen 1. juli 2016.

 Utredningsansvaret Stortinget har gitt er at «… alle kommuner skal ta aktivt del i

kommunereformen. Dette innebærer blant anna å ha dialog med nabokommuner, utrede og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling…».

 Kommunenes vedtak og Fylkesmannens tilråding er pr 1/10 sendt til Kommunal –og moderniseringsdepartementet, som vil fremme proposisjon til Stortinget. Stortinget behandler saken våren 2017.

Tydal ble opprettet som egen kommune i 1901, da den ble skilt ut fra Selbu kommune.

Fylkesmannen vurderer at Tydal kommune har gjennomført en god prosess i forbindelse med sitt arbeid med kommunereformen. Nødvendig kunnskapsgrunnlag for retningsvalg er utredet.

I utredningene har kommunen vurdert seg selv opp mot målene for reformen og kriteriene for god kommunestruktur. Tydal har hatt en god innbyggerdialog gjennom hele reformprosessen.

Utfordringene med interkommunalt samarbeid mener vi kunne vært belyst i noe større grad.

Dette ble også påvirka av at dialogen rundt kommunereformen i Værnesregionen kom sent i gang, og det ble aldri noen reell og god utviklingsprosess. Dette understreker også noen av de utfordringene som Værnesregionen står overfor og som det jobbes med nå i en strategi-

prosess. Kjernen i den prosessen som nå pågår er styringssystemet. Værnesregionen har vært i front med å utvikle styringsordninger basert på vertskommune med politisk nemnd. Systemet er komplisert, det blir mye fokus på prosesser og omfanget på samarbeidet blir så stort at det blir et dilemma inn mot lokaldemokrati og lokalt handlingsrom. Vertskommunen Stjørdal peker

(8)

også på at de stiller spørsmål ved de vilkår vertskommunen har for å drive oppgaveløsing.

Dette er en utfordring for Tydal, som tydelig uttrykker at de er en kommune som er avhengig av interkommunalt samarbeid.

Tydal deltar i Værnesregionen. Værnesregionen er trolig en av landets mest omfattende interkommunale samarbeid, og med mange samarbeidsordninger innenfor administrasjon, tjenesteutvikling og utviklingsoppgaver.

I følge kartlegginger fra NIVI Analyse, økte Tydal fra 24 samarbeidsordninger i 2009 til 35 i 2013 (og var da på 11. plass i fylket).

1. Hvordan ser Tydal på sin avhengighet av interkommunalt samarbeid og ev sårbarhet i leveranser fra vertskommunen Stjørdal framover?

2. Hvordan kan Værnesregionen bli et tyngdepunkt i det nye Trøndelag?

3. Hvordan ser Tydal at lokaldemokratiet fungerer i dag, lokalt og interkommunalt?

(9)

4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til velferd, helse og personlig tjenesteyting.

4.1 FOLKEHELSEARBEID

 Helsestasjon og skolehelsetjeneste.

 Frisklivssentraler.

 Forankring av folkehelsearbeidet i kommunen.

Fylkesmannens bilde av kommunen Helsestasjon og skolehelsetjeneste

Fylkesmannen er kjent med at kommunen har hatt et interkommunalt samarbeid i

Værnesregionen innenfor helsestasjonsarbeidet, og særskilt vedrørende tidlig utskrivelse fra barselavdelinger og hjemmebesøk.

I 2015 kartla Fylkesmannen tilbudet i helsestasjon og skolehelsetjenesten i fylket. Denne kartleggingen viser at i Tydal kommune har helsestasjon- og skolehelsetjenesten en

strategi/plan for utøvelsen i selve virksomheten. I kartleggingen gir enhetsleder og fagleder ulikt svar omkring at kommunen ikke har tilstrekkelig årsverksressurser i skolehelsetjenesten for å etterleve myndighetskravene i ungdomsskolen. Under det totale rammetilskuddets tilskudd med særskilt fordeling i 2016 mottar Tydal kommune 100 000,- kroner til styrking av helsestasjon og skolehelsetjeneste.

Frisklivssentraler

Fylkesmannen er kjent med at kommunen i mange år har jobbet systematisk med satsing på FYSAK (fysisk aktivitet) og friskliv, og har som en del av dette arbeidet både tatt del i fylkets nettverk og fått statlige tilskuddsmidler. Vi er også kjent med at kommunen samarbeider i Værnesregionen på dette området. Folkehelsebarometeret for 2016 viser til at en forholdsvis høy andel i befolkningen sliter med muskel og skjelettplager. I samme barometret vises det også til at kommunen ikke har tatt del i Ungdataundersøkelsen fra 2012-2014. I denne undersøkelsen er en av parameterne knyttet til ungdommens aktivitetsnivå.

Forankring av folkehelsearbeidet i kommunen

Fylkesmannen er kjent med Tydal kommunes folkehelserapport 2012-2016. Denne skulle tilsi at folkehelsearbeidet er godt forankret i Tydal kommune. Våren 2016 kartla Sør-Trøndelag fylkeskommune hvordan kommunene i fylket jobber tverretatlig med folkehelse, samt hvilket kunnskapsgrunnlag som legges til grunn i arbeidet. Tydal kommune ga der en tilbakemelding om at kommunen har etablert et systematisk arbeid på tvers av sektorer, og at de er i en oppstartsfase med å få til et oversiktsdokument jf. § 5 i folkehelseloven.

1. Er det fortsatt samarbeid med Værnesregionen når det gjelder oppfølging/hjemmebesøk etter fødsel fra helsestasjonen?

2. Er det vurdert behov for å øke ressursene til skolehelsetjenesten i ungdomsskolen?

3. Hva er status i arbeidet med et oversiktsdokument på folkehelse?

4. Hvordan har kommunen organisert sitt frisklivsarbeid og hvordan jobber kommunen med frisklivssatsingen i 2016? Er barn og unge en målgruppe i dette arbeidet?

(10)

4.2 KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER

 Personell og kompetanse.

 Habilitering og rehabilitering.

 Rettsikkerhet og saksbehandling.

 Omsorg 2020.

 Utredning av og tjenestetildeling til demente.

 Dimensjonering og rapportering for omsorgstjenestene.

 Kvalitet og kompetanse i tjenestene.

 Rettsikkerhet for personer med behov for offentlig bistand.

 Psykisk helse og rus.

Fylkesmannens bilde av kommunen Personell og kompetanse

Helsetjenesten i Tydal består av legekontor, fysioterapeut, ergoterapeut, psykisk

helsetjeneste, tannhelsetjeneste og helsestasjon. Tydal kommune har en god legedekning med fastlege og turnuslege og kommunen har greid å etablere en stabil legetjeneste med kapasitet til arbeid på systemnivå. Fylkesmannen har merket seg at en høy andel av innbyggerne har fastlege utenfor kommunen. Kommuneoverlegefunksjonen er organisert interkommunalt i Værnesregionen.

Habilitering og rehabilitering

Tydal kommune har en ryddig, brukervennlig og oversiktlig hjemmeside for helse- og omsorg hvor koordinerende enhet fremstår som lett synlig for brukere og publikum. Dette er i tråd med lovgivers intensjoner hva angår implementeringen av og funksjonen til KE. Tydal kommune ved koordinerende enhet har utarbeidet rutiner og prosedyrer for dette arbeidet.

Dekningsgrad hva angår fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere var på 17,1 i 2015. Dette er dobbelt så mye som landsgjennomsnittet. Årsverk av ergoterapeuter pr. 10 000 innbyggere (kommunehelse og pleie og omsorg) for 2015 er på 11,8. Landsgjennomsnittet for dekning av ergoterapi tjenester for 2015 ligger for øvrig på 3,6. Årsverk til Rehabilitering pr. 10 000 innbyggere (kommunehelse og pleie og omsorg) ligger for 2015 på 24,0. Tall for 2014 viste en dekningsgrad på 23,2. Landsgjennomsnittet 2015 ligger til sammenligning på 11,7.

Fylkesmannen anser at Tydal kommune har en god dekning av fagkompetanse innenfor rehabiliteringsfeltet.

Rettsikkerhet og saksbehandling

Fylkesmannen har i 2016 ikke mottatt klagesaker på omsorgstjenester fra Tydal kommune.

Omsorg 2020

Kommunens befolkningstall er synkende. Andelen 80+ er stabil på 8,0 % noe som er høyere enn KOSTRA gruppen, fylket og landet. Antallet øker ikke fram mot 2030. Legetimer i

sykehjem er 0,94, Dette er høyere enn alle sammenlignbare gjennomsnitt. Pleie og omsorg (PLO) utgjør 29,9 % av netto driftsutgifter. Dette er lavere enn KOSTRA gruppen, likt med landsgjennomsnitt og høyere enn fylket. Sykehjem utgjør 81,2 % av utgiftene. Dette er over sammenlignbare gjennomsnitt. Det nyttes brukerundersøkelser i PLO tjenesten.

Institusjonsplasser for 80+ er 29,6. Dette er høyere enn sammenlignbare gjennomsnitt.

Andelen heldøgnsplasser er tilnærmet gjennomsnittlig, med 30 %. Belegget i institusjon er lavt med 76,4 %. Plasser i enerom er 100 %. Andelen plasser med eget WC er 100 %. Andelen skjermede plasser for demente er 25 %.

Kommunen har i møte med Fylkesmannen angitt at de har gode muligheter for å møte forventningene i primærhelsemeldingen. Samarbeidet i Værnesregionen er viktig for tjenesteutvikling. Kommunen ser for seg et økende samarbeid med nabokommunene

(11)

framover. Det er etablert et felles forvaltningskontor i Værnesregionen som tildeler helse- og omsorgstjenester. Fylkesmannen er kjent med at to av kommunene i samarbeidet er med i forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenester.

Utredning av og tjenestetildeling til demente

Tydal kommune har etablert demensteam. Fylkesmannen er ikke kjent med om kommunen har dagtilbud til demente, men pårørende har tilbud om samtalegruppe.

Kvalitet og kompetanse i tjenestene

I 2014 hadde kommunen 15 % ufaglærte i tjenesten. Dette er bedre enn alle sammenlignbare gjennomsnitt.

Rettsikkerhet for personer med behov for offentlig bistand

Tydal kommune har ingen vedtak om makt og tvang overfor personer med psykisk utviklingshemming, jf. helse og omsorgstjenesteloven kap. 9.

I 2016 mottok Fylkesmannen ett vedtak fra Tydal kommune etter Pasient- og

brukerrettighetsloven kap. 4A (Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv.).

Psykisk helse og rus

Fylkesmannen har hatt liten kontakt med Tydal kommune på områdene psykisk helse og rus.

Kommunen har ikke søkt om tilskuddsmidler til utviklingsoppgaver eller kompetanseheving.

1. Hvilke erfaringer har kommunen med tildeling av tjenester i felles forvaltningskontor for Værnesregionen?

2. Har kommunen rutiner for å fange opp behov for å fatte vedtak etter pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4A?

3. Hvordan har kommunen organisert tjenestene til personer med psykiske helseproblemer og rusmisbruk?

4.3 SOSIALTJENESTEN I NAV

De kommunale tjenestene i NAV ble fra 01.01.16 delegert til rådmannen i Stjørdal, og NAV Tydal er nå organisert under Værnesregionen. Kontoret ledes fra Stjørdal.

1. På hvilken måte følger kommunen med på tjenestekvaliteten i det felles NAV-kontoret?

2. Har kommunen oversikt over hvordan publikum opplever tilgjengelighet til tjenestene i NAV?

(12)

4.4 INTEGRERING OG BOSETTING AV FLYKTNINGER

 Raskere bosetting av flyktninger - tilgang på boliger.

 Et introduksjonsprogram som kvalifiserer til arbeid og/eller utdanning.

Kommunen er relativt ny som bosettingskommune for flyktninger, og startet bosetting av flyktninger i 2014 med et omfang på 10 bosettinger årlig. Kommunen har bygget opp tjenester innenfor innvandring og integrering, under ledelse av en flyktningekoordinator. Kommunen deltar i nettverksarbeid og kompetanseheving på integreringsområdet, noe som danner et godt grunnlag for videre tjenesteutvikling.

I følge statistikk fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), har kommunen over flere år bosatt noen færre flyktninger enn det som er anmodet fra IMDi. I 2016 vedtok kommunen å bosette 10 flyktninger (anmodningen fra IMDi var 15).

Befolkningsstatistikk publisert på IMDi sine nettsider viser at andelen innvandrere i befolkningen har økt over tid, og ligger på 6,8 % i 2016 (inkl. norskfødte med

innvandrerforeldre). Sysselsettingsstatistikk publisert samme sted viser at andelen sysselsatte i innvandrerbefolkningen har falt kraftig de senere årene. Våren 2015 var andelen sysselsatte i innvandrerbefolkningen på 49 prosent, noe som er 27 prosentpoeng lavere enn sysselsetting i øvrig befolkning. På landsbasis er samme differanse 6 prosentpoeng.

1. Hvilke utfordringer ser kommunen i sitt arbeid med å tilby bosatte flyktninger et godt introduksjonsprogram, som kvalifiserer til arbeid og/eller utdanning?

2. Hvilke vurderinger ligger bak Tydal kommune sine vedtak om bosetting av flyktninger?

3. Hvordan vurderer Tydal kommune sysselsettingssituasjonen til innvandrerbefolkningen?

(13)

5 Oppvekst, barnehager og opplæring

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til oppvekst, barnehager og utdanning.

5.1 BARNEHAGER

 Lovfestet rett til plass i barnehage.

 Barnehagetilbud av høy kvalitet. Kompetanseutvikling og rekruttering av personale i barnehagen.

Fylkesmannens bilde av kommunen:

Retten til plass i barnehage

Tydal kommune oppfyller retten til plass i barnehage. I kommunen er det èn kommunal barnehage hvor det går 36 barn (kilde: BASIL januar 2017). Dette tilsvarer 90 prosent av førskolebarna i kommunen, og er litt under gjennomsnittet for kommunene i Sør-Trøndelag.

Bemanning

Barnehagen oppfyller normen for pedagogisk bemanning. Tydal kommune deltar i Nea- regionens planer om kompetanseutvikling for personalet i barnehagene. Kommunen

samarbeider med kommunene i Nea-regionen om gjennomføringen av tilsyn i barnehagene.

1. Hvordan er Tydal kommune organisert for å ivareta oppgaven som barnehagemyndighet?

(Med hensyn til for eksempel skillet mellom rollene som barnehageeier og

barnehagemyndighet, delegering av myndighet etter barnehageloven, og gjennomføring av tilsyn og veiledning i barnehagene.)

5.2 GRUNNSKOLEOPPLÆRING

 Kompetanseutvikling.

 Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning.

 Elevenes læringsmiljø.

 Regelverksetterlevelse.

Fylkesmannens bilde av kommune Kompetanseutvikling

God kompetanse blant lærere er en viktig faktor for å skape en god skole. Fylkesmannen registrerer at Tydal kommune, de siste årene, har prioritert deltakelse i nasjonal

videreutdanningsstrategi for å øke lærernes kompetanse. Å heve lærernes kompetanse vil være nødvendig tiden fremover. Fylkesmannen vil understreke at en bevisst satsing på videreutdanning, i stor grad avhenger av en god kompetansekartlegging i kommunen.

Grunnleggende ferdigheter og vurderingspraksis

På grunn av få elever ved skolen, er det vanskelig å konkludere med tanke på årlige resultater fra nasjonale prøver 5. trinn. Likevel er det verdt å merke seg at resultatene varierer mye fra år til år. Dette gjelder både for lesing og regning.

(14)

Elevenes læringsmiljø

SSB-tall per 1. januar 2016 viser at Tydal kommune har 29 elever i aldersgruppen 10-14 år.

Det lave elevtallet påvirker muligheten til å bruke Elevundersøkelsen for å beskrive hvordan elevene opplever sitt læringsmiljø. Likevel, tall på kommunenivå, i perioden 2013 – 2015, viser at 3,5 prosent av elevene opplever å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller mer. Forskning viser at elever fra små miljøer, som opplever å bli mobbet, også er mer sårbare og i mindre grad en del av det sosiale fellesskapet på fritiden.

1 Hva gjør kommunen for å gjenskape gode resultater på nasjonale prøver i lesing og regning 5. trinn?

2 Hvordan sikres det at alle barn har en opplevelse av å være inkludert i skolehverdagen?

3 Som en del av skoleeiers oppfølgingsansvar skal det utarbeides en årlig tilstandsrapport for grunnskoleopplæringen. På hvilken måte bruker kommunestyret denne rapporten til analyse, diskusjon og fastsetting av mål?

5.3 BARNEVERN

 Tilsyn med alle barn som bor i fosterhjem i kommunen.

 Tverrfaglig samarbeid om utsatte barn og unge.

 Overholdelse av frister ved behandling av meldinger og undersøkelsessaker.

 Utarbeidelse av tiltaksplaner for barn som har hjelpetiltak fra barnevernet og omsorgsplaner for barn som er under omsorg.

Tydal kommune deltar i et interkommunalt barnevernsamarbeid, jf. kommuneloven § 28 a, hvor Stjørdal kommune er vertskommune.

Tydal kommune har pr. 30.06.16 tilsynsansvar for 5 fosterbarn som bor i kommunen. Ikke alle fosterbarna fikk tilsynsbesøk i henhold til lovkrav i løpet av det siste året (kilde: halvårs-

rapportering pr 30.06.16). Manglende tilsyn med fosterbarn har vedvart gjennom flere år.

Fylkesmannen har registrert at det er utarbeidet tiltaksplaner for de aller fleste barn som har hjelpetiltak.

1 Hvordan sikrer Tydal kommune at barneverntjenesten inngår i det tverrfaglige samarbeidet om barn og unge i kommunen?

2 Hvordan holder kommunen seg orientert om situasjonen i den interkommunale barneverntjenesten?

(15)

6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til arealdisponering, landbruk, miljøvern og reindrift.

6.1 AREALDISPONERING

 Oppfølging av nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging, vedtatt 12. juni 2015.

 Avveininger ut fra hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging, klima, produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk, herunder beiteressursene, naturmangfold/naturverdier, landskap, friluftsliv og strandsoneforvaltning.

 Arealforvaltning og jordvern.

Fylkesmannens bilde av kommunen Oppfølging av nasjonale forventninger

Kommuneplanens samfunnsdel er sist revidert i 1994 med planhorisont 1994-2004.

Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel ble sendt på høring i 2012. Dette innebærer at Tydal ikke har en gjeldende samfunnsdel av kommuneplanen og derigjennom mangler

verktøyet som bidrar til en helhetlig planlegging og en bærekraftig samfunnsutvikling.

Samfunnsdelen er et verktøy for strategisk styring og kan bidra til å styrke medvirkning og den politiske styringen samtidig som at den legger føringer for kommuneplanens arealdel.

Ulike hensyn

Kommunen har i snitt hatt 7 dispensasjonssaker årlig i perioden 2011-2015. Dette er et relativt lavt antall sammenlignet med andre kommuner og viser at kommunen er opptatt av å følge opp planer slik de er vedtatt.

Arealforvaltning og jordvern

Kommuneplanens arealdel er fra 2012, og gir et godt utgangspunkt for arealbruken i Tydal kommune. Det er viktig å ha et interkommunalt perspektiv på lokalisering av ny

fritidsbebyggelse, snøskuterløyper, natur- og friluftslivsområder og større næringsareal. Det er godt samsvar mellom etterspørsel etter fritidsbebyggelse og areal lagt ut til dette formålet i kommuneplanens arealdel.

1. Uten en gjeldende samfunnsdel til kommuneplanen, hvilke styringsverktøy har kommunen for utviklingen av kommunesamfunnet og for kommunen som organisasjon?

6.2 JORDBRUK

 Økt bærekraftig matproduksjon og lønnsomhet i jordbruket.

 Styrke grovfôrbasert husdyrproduksjon, med særlig fokus på melk og tilhørende kjøttproduksjon.

(16)

Tydal er en av fylkets fem fjellkommuner og en av de største i utstrekning. Omtrent en

prosent av kommunens areal er jordbruksareal. Tydal har også vel en prosent av fylkets samla jordbruksareal. Selv om kommunen er en av de minste i jordbrukssammenheng, er det like fullt en viktig kommune med en svært stabil produksjon. Jordbruksarealet har vært nokså stabilt i flere år på vel 8 500 dekar, fordelt på 35 aktive jordbruksforetak i 2016.

Tydal er også en kommune hvor jordbruket er viktig for sysselsettingen. Selv om betydningen har gått noe ned over tid var 39 personer, eller elleve prosent av de sysselsatte med

arbeidssted i kommunen, sysselsatt i jordbruket i 2015. Dette gjør kommunen til fortsatt en av de mest landbruksavhengige kommunene både i fylket og i landssammenheng.

Melkeproduksjonen er den helt dominerende produksjonen. Kommunen har et meget godt og stabilt produksjonsmiljø, et av de mest stabile i fylket. Antall melkeforetak i 2016 var 15.

Tallet på melkekyr har vært svakt stigende og var i 2016 i underkant av 350 kyr.

Ammekuproduksjonen er beskjeden. Det har vært tre produsenter i en årrekke. Antallet dyr har vært svakt stigende og var i 2016 i underkant av 30 ammekyr.

Saueholdet har gjennomgående vært beskjedent i kommunen og det har vært en betydelig nedgang i antall sauebønder. I 2016 var det igjen fire saueforetak. Tallet på sau har derimot økt betydelig og i 2016 var det i underkant av 350 søyer. Dette utgjorde omtrent en halv prosent av antall sauer i fylket.

Tydal var i flere år en av fylkets mest aktive og store øko-kommuner, hvor omtrent en firedel av kommunens areal ble økologisk drevet. I 2016 ble bare omtrent sju prosent av kommunens areal økologisk drevet, fordelt på fire foretak.

Tydal har i en årrekke vært en av de store hyttekommunene i fylket, med i overkant av 1 500 fritidseiendommer. Tallet på fritidseiendommer har hatt en moderat vekst i de seinere åra.

Tydal sin andel av alle fylkets fritidseiendommer har vært synkende og i 2015 hadde 4,5 prosent av alle hyttene i fylket beliggenhet i Tydal. I denne sammenhengen er

opprettholdelsen av kulturlandskapet gjennom jordbruk og beiting med husdyr av stor betydning for at kommunen kan framstå som attraktiv for hyttenæring og turisme.

Som nevnt under kapitlet om landbruksbaserte næringer har Tydal kommune vært aktiv både når det gjelder rekrutteringsarbeid og fjellandbrukssatsingen, noe som er positivt for

jordbruket.

1. Hvordan kan kommunen bidra til økt bærekraftig matproduksjon – på kort og lang sikt? Herunder:

- god agronomi

- klimatilpasning og reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruksdrift 2. Hva tenker kommunen om fremtidens bruk av beiteressursene?

3. Hvordan kan den økologiske produksjonen i kommunen opprettholdes/økes?

6.3 LANDBRUKSBASERTE NÆRINGER

Utvikling og tilretteleggingsarbeid innenfor følgende områder:

• Landbruksbaserte næringer – herunder lokalmat, reiseliv og Inn på tunet.

• Økt bruk av tre.

• Nettverksbygging og mobiliseringsarbeid.

 Fjellandbruk.

(17)

Fylkesmannens bilde av kommunen Landbruksbaserte næringer

Kommunen har flere godt etablerte bygdeturisme- og gardsmatbedrifter, og har jobbet aktivt med tilrettelegging, mobilisering og nettverksbygging over flere år. Kommunen er attraktiv som reiselivsdestinasjon og har et rikt ressursgrunnlag, både fra landbruk og utmark. Vi tror det fortsatt er store muligheter for økt inntjening og videreutvikling innen dette området.

Tydal har to aktive Inn på tunetgårder. Begge er kvalitetssikret gjennom Matmerks

merkeordning for Inn på tunet. Kommunen har jobbet systematisk og godt med Inn på tunet over flere år.

Økt bruk av tre

Tydal kommune er en viktig skogkommune med betydelig verdiskaping med basis i

bearbeiding av tre. Gjennom tredriverprosjektet i Trøndelag er det gjennomført kartlegging av lokale trebedrifter i bl.a. Tydal. Tydal Trappefabrikk hadde 8 ansatte og en omsetning på nærmere 13 millioner kroner i 2014. Bedriften betyr med andre ord ikke så rent lite mht.

arbeidsplasser.

Kartleggingen viser at også Tydal Trappafabrikk har utviklingsbehov framover. I den

forbindelse er det viktig å få fram at kommunen har en viktig rolle som tilrettelegger for lokale bedrifter.

Nettverksbygging og mobiliseringsarbeid

Tydal kommune har arbeidet systematisk med mobilisering i landbruket. Både innen de tradisjonelle næringene og bygdenæringene. De har vært en aktiv samarbeidspartner for Fylkesmannen i gjennomføring av utrednings - og tilretteleggingstiltak. Det er viktig at det som blir iverksatt blir videreført og gründere fulgt opp på en systematisk og god måte. Det har også blitt dannet nettverk av unge bønder. Dette kan ha stor betydning for rekrutterings- arbeidet.

Fjellandbruk

Tydal kommune er en av tre kommuner i fjellandbruksprosjektet i Rørosregionen. 2017 blir siste år i dette prosjektet. Tydal kommune har vært en pådriver i dette prosjektet. Her har det vært fokus på individuell førsteveiledning, mobiliseringstiltak og nettverksbygging. Det er avdekket behov for bedre agronomikompetanse som har resultert i at det nå igangsettes desentralisert agronomi utdanning i fjellregionen.

1. Hvordan følger kommunen opp arbeidet med naturbasert reiseliv?

2. Hvordan legges det til rette for videreutvikling av eksisterende bedrifter (innen både Inn på tunet, mat og reiseliv)?

3. Hvilke effekter ser man av fjellandbrukssatsingen og hvordan følge opp etter 2017?

6.4 SKOGBRUK

 Kommunene kan være mer aktiv og synlig i rollen som tilsynsmyndighet i forhold til skogbrukslov og forskrifter.

 Det ligger til rette for å etablere bedre skogsveger gjennom hovedplan for skogsveger.

 Effektiv bruk av tilgjengelig kompetanse og utvikling av kompetanse gjennom Lensa samarbeidet.

(18)

Kommunen har over flere år hatt en positiv høy aktivitet i form av avvirkning. Antall planter pr kbm og plantet areal, antyder at skogkulturaktiviteten fortsatt kan økes. Det er da ikke

hensyntatt omdisponeringer. Kommunen har en viktig rolle i å sikre at veinettet blir

vedlikeholdt og opprustet til dagens standard, ikke minst med tanke på mer intensiv nedbør grunnet klimaendringer. Utarbeidet hovedplan er et godt redskap for prioritering av innsats.

Kommunen har gjort en meget positiv innsats med administrativ oppskriving av kommunale og fylkeskommunale veier med hensyn til nye tømmervogntogbestemmelser.

Systematisk oppfølging og kontroll i forhold til etablering av ny skog er viktig etter avvirkning.

Det er svært tilfredsstillende at kommunen følger opp de kontrolloppgavene som er etablert.

Det er viktig at kontrollen gjennomføres fullt ut, dvs at udokumenterte avvik følges opp med vedtak om pålegg etter lov og forskrift. Kontrollene bidrar til høg skogproduksjon på de arealer det drives skogbruk, og legger grunnlaget for framtidig verdiskaping og klimabidrag.

En forutsetning for økt utnyttelse av skogen er en synlig skogbruksmyndighet som

gjennomfører tilsynsoppgaver etter skogbrukslov med tilhørende forskrifter. Kommunen har vært involvert i flere saker og tatt rollen som skogbruksmyndighet på en god måte.

Samarbeidet gjennom Lensa gir god måloppnåelse. Erfaringen er at kommunal skogforvaltning oppnår bedre resultat som følge av samarbeidet. Dette bidrar til å utvikle kommunene som kompetansebase på skogbruk. Tydal kommune er en viktig pådriver i samarbeidet gjennom Nidaros Skogforum. Det fremheves bl.a. kommunens initiativ til eget prosjekt for oppfølging av hovedplan veg.

1. Hvordan vil kommunen følge opp avvik som fremkommer i kontroll og tilsynsoppgaver fremover?

2. Hvordan vil kommunen bidra til tilrettelegging for økt aktivitet på foryngelse og skogkultur framover?

3. Hvordan vil kommunen sikre tilstrekkelige pådrivingsressurser i tilknytning til skogeierveiledning?

4. Kommunen har et godt utbygd vegnett, men mange av vegene er bygd på 60 og 70- tallet med datidens krav. Hvordan vil kommunen følge opp hovedplan for skogsveger med et moderne vegnett med bæreevne og utforming tilpasset fremtidens krav til et endret klima og mer effektiv transport?

6.5 NATURFORVALTNING

Fylkesmannen ønsker at kommunen har et særlig fokus på følgende:

 Sørge for god kunnskap om hvordan naturen påvirkes av ulike planer og vedtak og synliggjøre dette på en god måte i saksbehandling.

 Ta særlig vare på verneområder som Tydal har forvaltningsansvar for.

 Hindre spredning av fremmede fiskearter.

 Ta vare på gammel, fuktig barskog.

 Effektivisere eksisterende vannkraftverk framfor å bygge ned det siste som er igjen av urørt vassdragsnatur i Nea-dalføret.

 Ta vare på skog langs elver og bekker.

(19)

Kunnskapen om naturtyper i Tydal er fremdeles mangelfull

Det ble kartlagt verdifulle naturtyper i Tydal i 2004 og i 2010, men fremdeles er bare små deler av kommunen godt kartlagt. Dette innebærer at det er viktig å hente inn ny kunnskap før det vedtas større naturinngrep i kommunen.

Tydal kommune har store naturverdier som det er svært viktig å ta vare på

Tydal har verdifull natur særlig i gammel fuktig barskog, i en del rikere myrområder og i en del av vassdrag.

Tydal kommune har viktige leveområder for jaktfalk og fjellrev

Vi har inntrykk av at kommunen har god oversikt over viktige områder for disse artene, og at kommunen gjør gode vurderinger ved planlegging av fritidsbebyggelse og snøskuterløyper.

Kantskog langs vann og vassdrag er viktig for fisk og for å redusere skader ved flom Skog langs bekker og elver er svært viktig for fisk. Den gir skjul og oppvekstområder for yngel, mat og skygge på varme dager. En bred sone med kantskog er i tillegg svært viktig for å redusere skader ved flom og er et viktig tiltak for flomberedskap, og i klimatilpasningen. Det er derfor viktig at kommunen tar ansvar for å ta vare på mest mulig av kantskogen langs bekker og elver. Dette gjelder særlig i forhold til hogst og nydyrking. Fylkesmannen registrerer mange tilfeller i fylket hvor det hogges helt ned til vannstreng og minner om at dette ikke er tillatt hverken etter vannressursloven eller forskrift om bærekraftig skogbruk. Det er

kommunens ansvar å følge opp forskrift om bærekraftig skogbruk som innebærer at kantsoner mot vann og vassdrag skal tas vare på. Det er også kommunens ansvar at kantsoner langs vassdrag er intakte når produksjonstilskudd i landbruket vurderes. Kommunen bør følge opp bestemmelsene i forskrift om nydyrking og ikke tillate nydyrking for nære vann og vassdrag og påse at avstanden til de ferdige nydyrka områdene er slik som kommunen vedtok.

Kommunen har mange elver og vatn som er attraktive for fritidsfiske og det er viktig med et stort fokus på å hindre spredning av fremmede fiskearter

Det gjøres en god jobb i Tydal for å informere om og tilrettelegge for fritidsfiske.

Fylkesmannen ønsker at kommunen øker fokuset på å forebygge spredning av fremmede fiskearter som ørekyte, gjedde og mort. Spredning av fremmede arter er generelt et stort problem i områder med mye reiseliv og friluftsliv, og fremmede fiskearter kan gjøre stor skade for naturmangfoldet og fritidsfiske. Nea-området er særlig utsatt på grunn av mange utbygde elver. Lite vannføring gir gode levevilkår for flere av de fremmede fiskeartene. Vi minner om at det er mulig å søke tilskudd om midler til prosjekter for å jobbe med dette.

Tydal er en viktig vannkraftkommune

I framtida er det viktig å ruste opp og utvide eksisterende anlegg før en bygger ned det siste som er igjen av urørt vassdragsnatur i Nea-dalføret.

1. Regjeringen ber i St.meld 14, Norsk handlingsplan for naturmangfold, kommunene om å utvikle økologiske grunnkart. Når ser dere for dere at dere kan starte dette arbeidet?

6.6 KLIMA OG FORURENSNING

Fylkesmannen ønsker at kommunen har et særlig fokus på følgende:

 Den økologiske og kjemiske tilstanden i bekker, elver og vann er god.

 At farlig avfall og forurensa grunn håndteres på en god måte.

(20)

 At det gjennomføres tiltak for å redusere klimagassutslipp og at kommunen tilpasser seg klimaendringer og håndterer flom- og skred på en god måte.

 Tilsyn med forurensende virksomheter der kommunen er myndighet.

 Å redusere utslipp fra renseanlegg og annen avrenning, særlig til våtmark og vassdrag.

Kommunen bør jobbe mer aktivt med vannforvaltning

Fylkesmannens oppfatning er at det er lite som skjer i forhold til vannforvaltning i Tydal. I 2012 ble det gjennomført en problemkartlegging i Tydal i regi av Nea vannområde. Ut over dette er det kun gjennomført regulantundersøkelser i kommunen. Det er frem til i dag ikke kommet inn data fra kommunen til vannmiljø. Det er viktig at dette gjøres fordi kunnskap om tilstanden i vannforekomstene er vesentlig for det videre arbeidet og helt nødvendig for å iverksette de riktige tiltakene på riktig sted.

Kommunen bør jobbe for å få i gang samarbeidet i Nea-Nidelva vannområde. Det vil øke gjennomføringsevnen i forhold til både oppfølgingen etter vannforskriften og den regionale vannforvaltningsplanen for Vannregion Trøndelag.

Tydal er særlig utsatt for forurensning av vassdrag fordi mange av elvene i Tydal har redusert vannføring på grunn av vannkraft. Mindre vann i vassdragene, særlig om sommeren, fører til lavere fortynningsevne når næringsstoffer tilføres elvene og forurensingseffekten blir derfor større. Kommunen bør derfor ha særlig fokus på arealavrenning, renseanlegg og spredt avløp.

I tillegg bør vandringshindre i forbindelse med vegbygging osv. ha stort fokus, blant annet for å ta vare på fiskestammer.

Flott med ny gjenvinningsstasjon

Den nye gjenvinningsstasjonen er et godt tiltak for å sikre god tilgjengelighet for levering av farlig og vanlig avfall til kommunens innbyggere og mindre næringsvirksomheter.

Tilsyn er viktig for å kartlegge hvordan krav til ulike virksomheter blir fulgt opp

Kommunen er forurensningsmyndighet for blant annet forurensning fra landbruket, mindre avløpsanlegg og oljeutskillere, bygge -og riveavfall og forsøpling. Kilder for slik forurensning bør følges opp med tilsyn fra kommunen.

Det er viktig at kommunen fokuserer på å redusere utslipp av klimagasser, tilpasse seg klimaendringer og håndtere akutte situasjoner ved skred og flom framover

Nasjonale forpliktelser etter klimatoppmøtet i Paris innebærer en reduksjon i utslippene av klimagasser på 40 prosent innen 2030. Kommunens klima- og energiplan bør tilpasses de nye målene og kommunen må innarbeide klimatilpasning i alle planer og sektorer for å bidra til at Norge når disse målene.

1. Hvordan skal kommunen øke innsatsen i vannforvaltningsarbeidet framover?

2. Hvordan arbeider kommunen i forhold til klimautfordringene med å forebygge klimaendringer, tilpasse samfunnet til klimaendringene og håndtere klimarelaterte hendelser? Hvilke områder har kommunen fokus på i forhold til klimagassutslipp?

3. Hvordan følger kommunen opp avløpsanleggene sine?

4. Hvordan følger kommunen opp miljøsaneringsplaner i byggesaker, og hvordan er kommunens rutiner i forhold til forsøpling?

5. Hvordan bruker kommunen Grunnforurensningsbasen?

(21)

6.7 REINDRIFT

Fylkesmannnens fokusområder

 Ivareta samisk kultur, samfunnsliv og næringsutøvelse.

 Bedre sikring av reindriftens arealer, med spesiell fokus på vinterbeiteområdene og funksjonelle flyttleier.

 Legge til rette for en god dialog mellom reindriften og de andre samfunnsinteressene i kommunen.

 Konfliktforebyggende tiltak.

Fylkesmannens bilde av kommunen Reinbeitedistrikt

Hele Tydal kommune ligger innenfor det samiske reinbeiteområdet, og inngår i to reinbeitedistrikt (rbd.), Gåebrien sijte (Riast/ Hylling rbd.) og Saanti sijte (Essand rbd.).

Distriktsgrensen mellom de to distriktene går vestover fra riksgrensen langs Skarddøra, og gjennom Stugudalen/ Stuggusjøen. Videre følger distriktsgrensen nordvest over langs

vassdragene Tya og Nea. Gåebrien sijte ligger sør/sørvest for distriktsgrensen, og Saanti sijte i nord.

Alle årstidsbeiter finnes innenfor kommunegrensen. Mer informasjon om dette finnes på reindriftens arealbrukskart (http://kilden.skogoglandskap.no/). Begge reinbeitedistrikt har utarbeidet distriktsplaner iht. reindriftslovens § 62. Distriktsplanene er et fint verktøy i offentlig forvaltning, og gir en oversikt over arealbruk og flyttemønster, gjerder/ andre reindriftsanlegg og kjøretøy. Distriktsplanene ligger på Fylkesmannens hjemmeside

(https://www.fylkesmannen.no/Sor-Trondelag/Landbruk-og-mat/Reindrift/Distriktsplaner-og- Reindriftsplaner/).

Produktivitet

Gåebrien sijte har 10 sijteandeler og kan ha inntil 5200 rein i vårflokk. Saanti sijte har 9 sijteandeler og kan ha inntil 4500 rein i vårflokk.

Tall fra ressursregnskapet for reindriftsnæringen (Rapport nr. 24/ 2016,

Landbruksdirektoratet) viser at slaktevektene ligger godt over gjennomsnittet for Norge i helhet. Totalproduksjonen for Gåebrien sijte per livrein var i snitt i perioden 2006 – 2016 på 15,2 kg. For Saanti sijte var totalproduksjonen per livrein i perioden 2006 – 2016 på 12,6 kg i snitt. Totalt slaktekvantum for driftsåret 2015/2016 for Gåebrien sijte og Saanti sijte var på henholdsvis 72,8 og 61,6 tonn.

Rovdyrtap

Rovdyrtapene til begge distriktene er lave i forhold til resten av reindriftsnorge, og tapene har vært stabile de siste 10 årene. I reindriftsåret 2015/2016 hadde Gåebrien sijte og Saanti sijte et prosentvis kalvetap på henholdsvis 14 % og 21 % i følge Ressursregnskapet for reindrift.

Tap av voksne lå i samme periode på 3 og 4 %. Det oppgis at rundt 90 % av kalvetapet skyldes rovvilt. Rovvilttapene skyldes primært jerv, tett etterfulgt av gaupe og kongeørn.

Beitegrunnlag

Indikatorene – produksjon og tap, viser at reintallet i begge distriktene er i god balanse med beitegrunnlaget siden indikatorene over tid er stabile. De viktigste arealinteressene for

reindriften i Tydal kommune er knyttet til kalvingsland, vinterbeite og flytte- og drivingsleier.

Arealinngrep

Reindriften er en svært arealavhengig næring, og en av de største utfordringene for reindrifta er inngrep og utbygging som bidrar til å fragmentere og redusere reinbeiteområdene.

Fritidsbebyggelse har stor betydning for næringslivet i Tydal kommune, og i kommuneplanens arealdel vises det til at det er i overkant av 1 600 fritidsbygninger i kommunen. I

arealplanleggingen tas det i stor grad hensyn til reindriftsinteressene. I kommuneplanens

(22)

arealdel vises det til at fritidsbebyggelse skal konsentreres rundt tettstedene, og at det skal fokuseres på å utnytte eksisterende byggeområder og eksisterende infrastruktur, altså

fortetting av hyttefelt. Samtidig opplever Fylkesmannen at Tydal kommune er svært restriktive på å dispensere fra gjeldende plan. Dette bidrar til å skape en god forutsigbarhet for

reindriften.

I kommuneplanens arealdel har Tydal kommune lagt inn samtlige særverdiområder for

reindriften som Hensynssone reindrift. I retningslinjene vises det til at det i hensynssonen ikke skal plasseres nye hyttetomter, man skal være særskilt varsom ved å dispensere fra plan, og ferdsel skal kanaliseres utenom disse områdene.

Saanti sijte har over tid hatt store utfordringer tilknyttet utbygging av vannkraftverk og neddemming i Tydal kommune. Større neddemminger har medført større arealtap i

kommunen, hvor Saanti sijte er tilkjent erstatning i kroner for arealtapet. Fylkesmannen har per dags dato innsigelse til flere småkraftverk som er til behandling i NVE i den såkalte småkraftpakken for Tydal og Selbu, bl.a. mht. reindriftsinteressene. Begrunnelse for

innsigelsen er den samlede belastningen som disse og tidligere utbygginger representerer for reindriften.

Fylkesmannen ser fortsatt behovet for en samlet konsekvensutredning for reindriften i fjellregionen. Nasjonale myndigheter har gjennom lovgivning og retningslinjer for

arealplanleggingen pekt på kommunen som den sentrale aktør for å sikre at reindriftsnæringen har tilstrekkelige og funksjonelle arealer for sin næringsutøvelse. Reindriften er samtidig en bærebjelke for den samiske kulturen, spesielt i de sørsamiske områdene. Offentlige

myndigheter er, jf. Grunnlovens § 108 og folkerettslige regler om urfolk og minoriteter,

forpliktet til å ivareta samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv i samfunnsplanleggingen.

Snøscooterløyper

Fylkesmannen har nylig mottatt forskrift om snøscooterløyper i Tydal kommune på høring. Et stort antall løyper er planlagt innenfor kommunen, og vi kan ikke se at Tydal kommune har tatt de samme hensynene til reindriften her, som ved planlegging av fritidsbebyggelse og ferdsel. Flere løyper er i konflikt med vinterbeite- og kalvingsområder og med flytt- og drivingsleier. Vi stiller oss spørrende til hvorfor snøscooterløyper ikke er sidestilt med annen ferdsel iht. retningslinjene for hensynssone reindrift.

1. Hvordan vil kommunen ivareta reindriftsinteressene ved behandling av forskrift om snøscooterløyper?

2. Hvordan vil kommunen bidra med å sikre de resterende beiteområdene til reindriften?

(23)

7 Samfunnssikkerhet og beredskap

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS).

 Overordnet beredskapsplan.

 Styringssystem for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB-CIM).

Kommunen har de siste årene, etter Fylkesmannens inntrykk, tatt et godt grep om

samfunnssikkerhet og beredskapsarbeidet i kommunen. Det er gjennomført øvelser både i 2015 og 2016 samt en beredskapsdag hvor repr. fra fylkesmannen var tilstede. Kommunen fremstår i dag generelt som dyktig og med engasjement og driv i arbeidet med

samfunnssikkerhet og beredskap.

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse

Kommunen hadde sist tilsyn etter lov om kommunal beredskapsplikt i april i 2014. Tilsynet konstaterte at kommunen hadde en ROS-analyse som oppfyller kravene i lov og forskrift.

Overordnet beredskapsplan

Kommunen fikk under tilsynet avvik på beredskapsplanen. Planen var noe enkel og trengte å bli videreutviklet mht. evakueringsplan, mens avviket ble gitt da beredskapsplanen ikke var øvet siden februar 2011. Kravet er hvert annet år. Merknaden og avviket er fulgt opp av kommunen på en utmerket måte.

Implementering av DSB-CIM

Kommunen har startet opp og implementert DSB-CIM i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap og behersker dette verktøyet, men trenger å trene jevnlig på bruken av dette.

1. Hva er status i oppfølgingsarbeidet med helhetlig ROS? Er det noen spesielle utfordringer som man må ha ekstra fokus på fremover?

2. Hva er erfaringene til kommunen mht. gjennomføring av øvelser og bruk av CIM?