Midtre Gauldal kommune Kommunebilde 2016

(1)

Kommunebilde 2016

Midtre Gauldal kommune

Et grunnlag for dialog mellom Midtre Gauldal kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

11.05.2016

(2)

1 Innledning og dialogtema

De kommunespesifikke kommunebildene er, sammen med Kommunestatistikken og Fylkesmannens samordnede kommunebesøk, viktige elementer i dialogen mellom fylkets kommuner og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. De gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunene i fylket enkeltvis, både for kommunen som helhet og for hvert enkelt tjenesteområde. Bildene utformes i forbindelse med Fylkesmannens samordnede kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Det vil si én gang i løpet av valgperioden.

Etter en innledning om hensikten med kommunebildet listes det opp tema som Fylkesmannen ut fra et bredt samfunnsperspektiv ønsker dialog om under det samordnede kommunebesøket.

Den øvrige delen av kommunebildet er inndelt i kapittel etter tema under følgende overskrifter:

1 Innledning og dialogtema 2

1.1 Dialogtema 3

2 Befolkning og samfunn 4

3 Økonomi og struktur 6

3.1 Økonomi og økonomistyring 6

3.2 Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid 7

4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 9

4.1 Folkehelsearbeid 9

4.2 Kommunehelse 10

4.3 Kommunale omsorgstjenester 11

4.4 Sosialtjenesten i NAV 12

4.5 Integrering og bosetting av flyktninger 13

5 Oppvekst, barnehager og opplæring 14

5.1 Barnehager 14

5.2 Grunnskoleopplæring 15

5.3 Barnevern 16

6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift 17

6.1 Arealdisponering 17

6.2 Jordbruk 18

6.3 Landbruksbaserte næringer 19

6.4 Skogbruk 20

6.5 Naturforvaltning 21

6.6 Klima og forurensning 23

6.5 Reindrift 24

7 Samfunnssikkerhet og beredskap 26

Hvert delkapittel er inndelt på følgende måte:

 Fylkesmannens fokusområder - konkret og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunene og øvrige forhold Fylkesmannen har hatt og har fokus på i sin dialog med kommunene i fylket.

 Fylkesmannens bilde av kommunen - kort oppsummert kommunens status,

utfordringer og muligheter sett i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold.

 Sentrale problemstillinger - dette er problemstillinger Fylkesmannen har fokus på, men hvor ikke alle er prioritert som dialogtema under kommunebesøket.

Kommunestatistikken er et hefte publisert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som har til hensikt å visualisere utvalgte demografiske data og en overordnet status av forvaltningen og tjenesteproduksjonen i kommunene i Sør-Trøndelag. Heftet som utgis to ganger i året, ca. 1.

april og ca. 15. august, bygger i hovedsak på data fra KOSTRA.

(3)

1.1 DIALOGTEMA

Med bakgrunn i kommunebildet og ut fra et bredt samfunnsperspektiv, ønsker Fylkesmannen en konstruktiv dialog med kommunen om følgende overordnede spørsmål under det

samordnede kommunebesøket:

Midtre Gauldal kommune – i og ved et veiskille

1. Hva er kommunens strategi for å oppnå et langsiktig økonomisk og politisk handlingsrom?

2. Hvordan vil hjørnesteinsbedriftens framtid påvirke kommunen?

3. Hvilke utfordringer gir kommunens demografi og struktur på områder som tjenesteproduksjon og mulighet for sentrumsutvikling?

4. Hvilken rolle ønsker Midtre Gauldal å ha i sin del av fylket?

Fire elementer er viktige bærebjelker i kommunens rolle som samfunnsaktør og vil være sentrale dialogtemaer under kommunebesøket:

Samfunnsutvikling Tjenester

Myndighetsutøver Demokrati

(4)

2 Befolkning og samfunn

Befolkning og demografi

Midtre Gauldal kommune hadde ved utgangen av 2015 i underkant av 6 300 innbyggere, noe som tilsvarer drøyt 2 % av fylkets innbyggere. Kommunen hadde i 2015 en

befolkningsnedgang på 38 innbyggere eller 0,6 %, som er den 4. største

befolkningsnedgangen i fylket. Kommunen har den siste 10-års perioden vokst med 425 innbyggere, som tilsvarer 7,2 %.

Kommunen hadde i 2015 et fødselsunderskudd på 2 personer (tilsvarende 0,03 %), og var dermed én av 13 kommuner i fylket med færre fødte enn døde. Fylket og landet som helhet hadde et fødselsoverskudd på hhv. 0,44 og 0,35 %. Både i 2013 og 2014 hadde kommunen fødselsoverskudd på hhv. 0,1 og 0,16 %. Kommunen hadde i 2015 en netto utflytting innenlands på 54 personer (tilsvarende 0,85 %) og prosentvis noe lavere netto innvandring enn både fylket og særlig landet som helhet.

Sammenlignet med gjennomsnittet for de øvrige kommunene fylket (ekskl. Trondheim) har kommunen noe høyere andel 0-5 år, noe lavere andel 6-15 år, omtrentlig samme andel 16-24 år, høyere andel 25-66 år, lavere andel 67-79 år og noe lavere andel 80 år og over.

Figuren under viser SSB sin befolkningsframskriving fra 2014 for Midtre Gauldal kommune sammenlignet med tilsvarende framskriving for fylket som helhet. Det er MMMM-alternativet, med middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring, som er lagt til grunn. Neste befolkningsframskriving vil bli publisert i juni 2016.

Med bakgrunn i MMMM-alternativet anslås antallet innbyggere i arbeidsfør alder (20-66 år) i kommunen i forhold til antallet innbyggere 67 år og over å gå ned fra 3,7 i 2015 til 3,2 i 2040.

Attraktivitet og lokal vekstkraft

NHOs Kommune-NM 2015 rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommunal økonomi (tallgrunnlag fra 2014). Midtre Gauldal kommune ble rangert som nummer 150 og blant de nest beste kommunene i landet totalt sett (rangert som nummer 109 i 2014, tallgrunnlag fra 2013). Kommunen ble videre rangert som middels på næringsliv, arbeidsmarked og kommunal økonomi og blant de nest beste på demografi og kompetanse.

Sør-Trøndelag uten Trondheim 2014 2014-2015 2015-2027 2014-2015 (%)

2015-2027 (%)

2014-2015 (%) 2015-2027 (%)

1,1 12,8

0,3 16,9

0,0 10,3

-0,5 -0,4 1,2 9,2 4,3 17,9

1,0 43,8 Befolkningsframskriving per 2014 (MMMM-alternativet), Kilde: SSB

Midtre Gauldal

Folkemengde 1. januar (MMM-alternativet) 6 361 129 1 412 2,0 21,8 herav 0-5 år

555

484

3 817

337

732

436

herav 75 år og eldre herav 67-74 år år herav 20-66 år herav 16-19 år herav 6-15 år

26

165

27

684

-22

350

208

4

5

92

14

-12

6,0

29,5 5,5 17,5

-6,3 48,6 45,0

0,7 1,0 2,4 4,2 -1,6

2,0 6,0 -1,6

4,2 2,4 1,0 0,7

21,8 45,0

48,6 -6,3

17,5 5,5

29,5 2014-2015 (%) 2015-2027 (%)

(5)

Arbeidsmarked

I 2014 hadde kommunen 3 133 sysselsatte personer etter arbeidssted. Det tilsvarer en

sysselsettingsandel på 75,5 % av arbeidsstyrken. Landsgjennomsnittet lå på 76,2 %. Andelen sysselsatte i privat sektor og offentlige foretak økte i 2014 med 3,2 % til 74,6 %. Dette er 5,6 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Tabellen under viser den andelsmessige fordelingen av arbeidsplasser fordelt på bransje i kommunen.

I følge NAV var det ved utgangen av mars i år registrert 105 helt ledige i kommunen. Dette tilsvarer 3,1 % av arbeidsstyrken og er en nedgang på 20 personer fra i fjor. På landsbasis var 3,3 % av arbeidsstyrken ledig på samme tidspunkt.

Per 4. kvartal i 2015 (SSB) hadde 6,3 % av arbeidstakerne legemeldt sykefravær (5,3 % når justert for gradert sykemelding). Dette er en nedgang på 0,3 prosentpoeng sammenlignet med 1. kvartal i 2015. Tilsvarende tall for landet som helhet per 4. kvartal var 6,3 %, og for fylket 6,6 %.

Ved utgangen av 2015 var det 10 % av aldersgruppen 18 til 67 år i kommunen som mottok uføretrygd (NAV). Dette er en økning på 0,4 prosentpoeng sammenlignet med 2014.

Tilsvarende tall for landet som helhet i 2015 var 9,4 %, og for fylket 9,1 %.

Sårbarhetsindeksen

Sårbarhetsindeksen, som er utarbeidet av Telemarksforskning, sier noe om hvor sårbart næringslivet i kommunene er ved å kombinere tre indikatorer – hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkedsintegrasjon. Trondheim er den minst sårbare

kommunen i fylket, med en indeks på 1,8 og Frøya den mest sårbare, med en indeks på 57,5.

Gjennomsnittet for landet er på 17,2 mens Sør-Trøndelag med og uten Trondheim er på hhv 18,5 og 19,2. Kommunene rundt Trondheim ligger på en indeks på under 10, mens de fleste distriktskommunene ligger på en indeks mellom 20 og 30. Midtre Gauldal kommune har en indeks på 17,5.

Kompetanse

Sammenlignet med landet hadde kommunen i 2014 en vesentlig lavere andel sysselsatte med minst fire års høyere utdanning på universitets- og høyskolenivå, lavere andel med teknisk og naturvitenskapelig utdanning (opptil 4 år) og høyere andel med bestått fagprøve.

Bransje Andel (%)

Jord/skogbruk/fiske 9,2

Industri og olje 20,5

Byggevirksomhet 11,7

Varehandel 10,9

Overnatting og servering 1,6

Offentlig administrasjon 3,7

Undervisning 7,6

Helse-sosial 15,0

Tjenester 19,9

Kilde: SSB, 4. kvartal 2014

(6)

3 Økonomi og struktur

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til økonomiplan, økonomi og økonomistyring samt

interkommunalt samarbeid.

3.1 ØKONOMI OG ØKONOMISTYRING

Fylkesmannens fokusområder

 Økonomisk status og bærekraft

 Økonomistyring

Fylkesmannens bilde av kommunen

Økonomisk oversikt for driftsregnskapet i KOSTRA (konsern) viser at Midtre Gauldal kommune i 2015 hadde en omsetning (driftsinntekt) på 511,9 mill. kr og et resultat (mindreforbruk) på 6,3 mill. kr. Kommunen hadde en netto avsetning på 5,2 mill. kr, herav ingen overføring til investeringsregnskapet.

Driftsresultat

For at kommunene skal ha god handlefrihet og for at kommunenes samlede formue (real- og finansformue) ikke skal reduseres, bør netto driftsresultat i % av driftsinntektene på

makronivå over tid ligge på minimum 1,75 % (trappet ned fra 3,0 % i perioden 2009-2013 på grunn av endringer i føringen av mva-kompensasjon). KOSTRA (konsern) viser et driftsresultat på 2,3 % av driftsinntekten i 2015 og at kommunen har hatt et driftsresultat på/over den anbefalte minimumsverdien i 6 av de siste 10 årene. Kommunen hadde negativt driftsresultat i årene 2007, 2008 og 2011.

Skatteinngangen

Skatteinngangen per innbygger var i 2015 på 73,3 % av landsgjennomsnittet (72,9 % i 2014 og 71,9 % i 2013) og dermed noe under fylkesgjennomsnittet på 82 %. Kommunen er i inntektssystemet for 2016 beregnet til å være 8,43 % «dyrere» å drive enn

gjennomsnittskommunen i landet. Dette er en økning på ett prosentpoeng fra 2015.

Kommunen har innført eiendomsskatt i hele kommunen og med en generell sats på 7,0 promille.

Lånegjeld

Kommunes netto lånegjeld som andel av driftsinntektene, var ved utgangen av 2015 på 65,8 %. Dette er marginalt lavere enn gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner

(KOSTRA-gruppe 10), vesentlig under fylkesgjennomsnittet (ekskl. Trondheim) og godt under landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo). Etter en betydelig reduksjon i den relative låneandelen fra 2012 til 2013, har den igjen økt noe de siste årene. Av kommunens netto lånegjeld ved utgangen av 2015 var 44,3 % renteeksponert, som er marginalt høyere enn gjennomsnittet for fylket. Eksponeringsgraden har de siste årene vært forholdsvis stabil. I 2015 ble 1,5 % av investeringene finansiert ved bruk av lån. Tilsvarende tall for 2014 var 71,7 %.

Soliditet og likviditet

Kommunenes soliditet og økonomiske buffer (disposisjonsfond i % av driftsinntektene) har i løpet av den siste 10-årsperioden blitt betydelig svekket (tross en styrking i 2010), og var ved utgangen av 2015 på et lavt og marginalt nivå vesentlig under alle sammenlignbare

gjennomsnitt nevnt over. Selv om kommunens likviditet (arbeidskapital i % av

driftsinntektene) ble styrket i 2015, har den blitt vesentlig svekket i løpet av samme periode, og var ved utgangen av 2015 vesentlig under alle sammenlignbare gjennomsnitt nevnt over.

(7)

Enhetskostnader

Med unntak av for pleie- og omsorgstjenesten skiller kommunen seg ikke vesentlig ut fra sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 10) når det gjelder enhetskostnaden på de større tjenesteområdene. Likevel kan det nevnes at enhetskostnaden i barnehage- og

barnevernstjenesten ligger noe lavere og enhetskostnaden i grunnskolen ligger noe høyere enn i sammenlignbare kommuner. Enhetskostnaden i pleie- og omsorgstjenesten ligger såpass høyt over sammenlignbare gjennomsnitt og har en så kraftig økning fra 2014 til 2015, at det er grunn til å spørre om det er feil i kommunens rapportering i KOSTRA.

Revisors beretning

Årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrift og gir i det alt vesentlig en dekkende framstilling av kommunens finansielle stilling.

Økonomistyring

Kommunen var registrert i ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll) i perioden 2004-2006 på grunn av at budsjett og økonomiplan ble vedtatt med underbalanse og

mangelfull inndekning av tidligere års underskudd (merforbruk).

På tross av at det er noen små tegn til positiv utvikling, er det Fylkesmannens inntrykk at kommunens økonomiske stilling er betydelig svekket og ved utgangen av 2015 framstår som svak og lite bærekraftig. Det er viktig at kommunen arbeider målbevisst med å tilpasse seg endrede økonomiske rammebetingelser, blant annet nytt inntektssystem fra 2017, ved å ta helhetlige og langsiktige grep for å oppnå økonomisk og politisk handlingsrom. Et godt styringssystem vil i denne sammenheng være helt avgjørende.

Søknadsskjønn

Tildelt søknadsskjønn siste 2 år.

År Prosjekt/tiltak Beløp

2016 Digitalisering - Ny kommuneportal med digitale tjenester 100 000

Sentrale problemstillinger

1. Hva anser kommunen selv som de største økonomiske utfordringene i årene som kommer og hvordan møter kommunen disse for å opprettholde handlingsrom og økonomisk

bærekraft?

2. Hvilke vurdering vil kommunen gjøre i forbindelse med innføring av nytt inntektssystem fra 2017?

3. Hva er status for kommunens innføring av eiendomsskatt i hele kommunen?

4. Hva er status på kommunens bygningsmasse?

3.2 KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID

 Stortinget har vedtatt en kommunereform som innebærer at alle landets kommuner skal avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner. Det skal gjøres vedtak senest 1. juli 2016.

 Utredningsansvaret Stortinget har gitt er at: «alle kommuner skal ta aktivt del i

kommunereforma. Dette inneber blant anna å ha dialog med nabokommunar, utgreie og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling…».

 Fylkesmannen har anbefalt at kunnskapsgrunnlag skal foreligge til 31.12.2015, og at endelig retningsvalg for samtaler om sammenslåing er på plass til 31.01.2016.

 Det er gjennom reformens ulike faser forutsatt involvering av innbyggere, næringsliv og frivillig sektor. Det er først nå innbyggerne kan ta stilling til konkrete alternativ for sammenslåing sett opp mot hvordan kommunen vil klare seg alene i framtida.

(8)

Midtre Gauldal kommune ble opprettet som egen kommune i 1964, etter sammenslutning mellom de tidligere kommunene Singsås, Budal, Støren og Soknedal.

Midtre Gauldal har sammenligna med hoveddelen av fylket, vært litt forsinka (sett opp mot anbefalt framdriftsplan) mht å avklare kunnskapsgrunnlag og retningsvalg for

kommunereformen. Sommeren og høsten 2014 ble det samarbeida administrativt mellom Holtålen, Rennebu og Midtre Gauldal om et kunnskapsgrunnlag, men det endte ikke i en felles utredning. Det er imidlertid nå på plass en utredning om én kommune mellom Skaun, Midtre Gauldal og Melhus. Videre oppfølging og eventuell intensjonsavtale drøftes. Midtre Gauldal har også hatt samtaler med hhv Holtålen og Rennebu/Oppdal, men synes å ha avklart at en eventuelt ny kommune med Oppdal ikke er aktuelt. Videre prosess med Rennebu er ikke utelukka. Historisk har Midtre Gauldal utreda et tettere samarbeid med Rennebu og Oppdal, men dette stoppa opp og kommunestyret vedtak våren 2005 at Midtre Gauldal skulle vende seg mot Trondheimsregionen.

Dersom Midtre Gauldal ikke deltar i en prosess med utvikling av en intensjonsavtale, vil ikke kommunen ha et beslutningsgrunnlag i den forstand at det foreligger et valg mellom å stå som egen kommune vs å gå inn i en ny kommune. Det er også viktig å dokumentere og drøfte grundig 0-alternativet. Begge disse hadde det vært ønskelig at kommunen hadde på plass, både sett opp mot utredningsplikten Stortinget har gitt kommunene i reformarbeidet, og for at innbyggerdialogen nå i sluttfasen av reformen skal bli så konkret som mulig. Vi oppfatter at kommunen hadde en grei lokal prosess i 2015, med ulike former for innbyggerinvolvering.

Innbyggerinvolvering våren 2016 har vi så langt ikke sett planer for. Fylkesmannen og KS innbyggerundersøkelsen viser at 38 % av innbyggerne i Midtre Gauldal er åpne for

kommunesammenslåing (snitt 51 % i fylket). Dersom nabokommunen tar initiativ, svarer 60 % av de vil stille seg positive. Må innbyggerne velge, er det først Melhus og deretter Rennebu som de ser på som mest aktuelle partnere i en ny kommune.

Midtre Gauldal deltar i Trondheimsregionen. Dette er et samarbeid først og fremst om

utviklingsoppgaver og samfunnsutvikling. Samtidig er det også noe samarbeid om kommunal administrasjon og tjenester. Trondheim, Malvik, Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal har f.eks etablert samarbeid både om øyeblikkelig hjelptilbud og legevakt, men er ingen fast

tjenesteregion. Det er også utviklet bilaterale samarbeidsordninger mellom Midtre Gauldal og Melhus blant annet gjennom Gauldal brann og redning IKS.

I følge kartlegginger fra NIVI Analyse, har Midtre Gauldal økt fra 17 samarbeidsordninger i 2009 til 27 ordninger i 2013, og ligger med det som nr 21 av 25 kommuner i Sør-Trøndelag.

I følge NIBRs inndeling fra 2013 om bo- og – og arbeidsmarkedsregioner i Norge, inngår Midtre Gauldal i Trondheimsregionen som en funksjonell region.

1. I et 30-års perspektiv – hva er forutsetningene for at Midtre Gauldal skal bestå som egen kommune og ivareta sine roller og oppgaver på en god måte?

2. Hvilken innbyggerinvolvering planlegger kommunen om kommunereformen våren 2016, og hvilke alternativer vil kommunen legge fram?

(9)

4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til velferd, helse og personlig tjenesteyting.

4.1 FOLKEHELSEARBEID

 Miljørettet helsevern i skoler og barnehager.

 Helsestasjon- og skolehelsetjeneste.

 Interkommunalt samarbeid.

 Forankring av folkehelsearbeidet i kommunen.

 Frisklivssentraler.

Fylkesmannens bilde av kommunen Godkjenning av barnehager og skoler

Etter innrapportering til Fylkesmannen i 2015 er alle barnehagene Midtre Gauldal godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern. For 3 av barnehagene ligger godkjenningen imidlertid 4 år tilbake i tid.

For skolene så er 2 av 8 endelig godkjent, de 6 resterende er notert med mindre avvik og ble forventet godkjent i 2013.

Helsestasjon- og skolehelsetjeneste

I 2015 kartla Fylkesmannen tilbudet i helsestasjon og skolehelsen i fylket. Denne

kartleggingen viser at helsestasjon- og skolehelsetjenesten har en strategi /plan for utøvelsen i selve virksomheten. I kartleggingen svarer både enhetsleder og fagleder at kommunen ikke har tilstrekkelig årsverksressurser for å etterleve myndighetskravene. De greier ut fra dette heller ikke å følge det anbefalte programmet for helsestasjon- og skolehelsetjeneste. Midtre Gauldal har etablert tilbud om helsestasjon for ungdom.

Kartleggingen viser at den marginale situasjonen i helsestasjon- og skolehelsetjenesten er kjent for den kommunale ledelsen. Der foreligger ingen rapportering i KOSTRA 2015 på

årsverk av jordmødre. Under det totale rammetilskuddet med særskilt fordeling i 2016, mottar kommunen kr 792 000 til styrking av helsestasjon- og skolehelsetjeneste.

Kommunehelseprofil

Kommunehelseprofilen for 2016 viser at andelen unge som er overvektige er klart høyere enn fylkes- og landsgjennomsnitt. Kommunen ligger også over landsgjennomsnittet på type 2- diabetes. Forventet levealder for kvinner er 83,8 år og for menn 79,4 år. Begge er over fylkes- og landsgjennomsnittet. Vaksinasjonsdekning for MMR (meslinger, kusma og røde hunder) er på 98 %. Dette er klart over målet for vaksinasjonsdekning på 95 %.

Folkehelsearbeid

Fylkesmannen avsluttet det egeninitierte tilsynet med folkehelse i Midtre Gauldal i 2014 etter at kommunen hadde utarbeidet en systematisk fremdriftsplan for det videre folkehelsearbeidet og videre arbeid med oversiktsbilde. I fremdriftsplanen ser det ut til at folkehelsearbeidet er godt forankret både politisk og administrativt. I følge fylkeskommunens kartlegging av

folkehelsearbeidet fra 2016, har Midtre Gauldal etablert et systematisk arbeid om folkehelse på tvers av sektorene. Midtre Gauldal er en av kommunene som er med i fylkeskommunens prosjekt/satsing på å utvikle gode «Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse».

Kommunens oversiktsdokument ble ferdig i april 2015. I følge kommunens hjemmeside har Midtre Gauldal etablert frisklivssentral. Kommunen søkte ikke stimuleringsmidler fra

Fylkesmannen til utvikling av friskliv og mestring i 2015.

(10)

1. Hvilke planer har kommunen vedrørende miljørettet helsevern i skoler og barnehager?

2. Har kommunen vurdert om det er behov for å styrke helsestasjon- og skolehelsetjenesten?

3. Hvordan organiserer kommunen sin jordmortjeneste?

4. Hvordan ivaretar kommunen oversiktsarbeidet med helsetilstand og påvirkningsfaktorer i sitt kommunale planarbeid?

4.2 KOMMUNEHELSE

 Personell og kompetanse.

 Habilitering og rehabilitering.

 Rettsikkerhet og saksbehandling.

Fylkesmannens bilde av kommunen Koordinering

I følge kommunens hjemmeside er Koordinerende enhet organisert under hjemmebaserte tjenester. De tilbyr sykepleiertjeneste, praktisk bistand, støtteordninger og tilrettelagte boliger.

Nøkkeltall tjenester

Kommunen har ett legesenter med 6 leger som ligger på Støren. Det er ledig listekapasitet hos fastlegene. Midtre Gauldal inngår i legevaktsamarbeidet i Trondheimsregionen. Legedekning i sykehjem utgjør 0,24 timer per beboer per uke. Dette er langt under gjennomsnittet for KOSTRA-gruppen, fylket og landet.

Årsverk av fysioterapeuter er i 2014 oppgitt til 6,3 per 10 000 innbyggere mot landet for øvrig med 8,9 (KOSTRA). Dekning av fysioterapeut i sykehjem har vist en fallende tendens fra 0,30 timer per beboer per uke i 2010, til 0,19 timer i 2014. Dette er godt under gjennomsnittet for fylket (0,34) og landet (0,39).

Årsverk av ergoterapeuter per 10 000 innbyggere (kommunehelse og pleie- og omsorg) i kommunehelsetjenesten er oppgitt til 4,0 mot landet for øvrig 3,6. Midtre Gauldal kommune ligger her noe over landsgjennomsnittet (KOSTRA).

I følge Folkehelseinstituttets folkehelseprofiler har befolkningen i Midtre Gauldal høyere forbruk av antibiotika enn fylkes- og landsgjennomsnittet.

Fylkesmannen mottok i 2015 ett vedtak etter Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A.

1. Hvilke erfaringer har kommunen med interkommunalt legevaktsamarbeid?

2. Har kommunen planer om å øke legedekningen i sykehjem?

3. Hvordan arbeider kommunen med å styrke arbeidet med rehabilitering og mestring for brukere av helse- og omsorgstjenester?

(11)

4.3 KOMMUNALE OMSORGSTJENESTER

 Omsorg 2020.

 Utredning av, og tjenestetildeling til demente.

 Dimensjonering og rapportering for omsorgstjenestene.

 Kvalitet og kompetanse i tjenestene.

 Rettsikkerhet for personer med behov for offentlig bistand.

 Psykisk helse og rus.

Fylkesmannens bilde av kommunen Befolkning og dekningsgrader

KOSTRA-tallene viser at kommunens andel eldre er høyere enn sammenlignbare gjennomsnitt.

Antall eldre 80+ beregnes å avta noe de nærmeste 5 åra, mens yngre eldre øker betydelig i samme periode. Kommunen har gjennomsnittlig sykehjemsdekning i forhold til innbyggere 80+ med 19,3 %. 11,9 % av plassene er særlig tilrettelagt for demente, noe som gir lav dekningsgrad. Kommunen har 97 % enerom i pleie og omsorgsinstitusjoner, noe som er i overkant av sammenlignbare gjennomsnitt, mens andelen beboere med eget bad/wc er på 79,1 %.

Prioritering

Målt i kroner prioriterer kommunen pleie- og omsorgstjenesten høyere enn gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner, fylket og landet. Tjenestefeltet utgjør en høy andel av

kommunens utgifter med 35,7 %. Kommunen har utviklet Pleie- og omsorgsplan og

demensplan. Sektorplanene har varighet til 2018. Kommunen nytter brukerundersøkelser i tjenesten. Kommunens andel ufaglærte i pleie- og omsorgstjenesten er 12 %. Dette er bedre enn alle sammenlignbare gjennomsnitt.

Rusarbeid

Midtre Gauldal har søkt Fylkesmannen om et tilskudd til stilling for kommunalt rusarbeid for tiltaket «Jobbhuset». Målsettingen med tiltaket er blant annet å fange opp ungdom med rus, psykiske vansker og sosial isolasjon som har falt utenfor skole og arbeidsliv. I rapporteringen for 2015 opplyser kommunen at av de 39 som deltok og fullførte deres kurs, ble resultatet slik at 3 gjenopptok skolegang, 5 kom i jobb, 13 fikk praksisplass, 3 har fått lærlingeplass, 10 har gått over til Arbeidsavklaringspenger eller andre tiltak og 5 er ute av NAV.

1. I hvilken grad har kommunen tatt i bruk Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS) i kommunal planlegging og styring?

2. Hvordan opplever kommunen tjenestetilbudet til demente, for eksempel dagaktivitetsmuligheter?

3. Hvordan arbeider kommunen for å tilpasse tjenestene til behovet framover?

(12)

4.4 SOSIALTJENESTEN I NAV

 Kvalifiseringsprogrammet.

 Økonomisk rådgivning.

 Levekår for barnefamilier – barnefattigdom.

 Kompetansehevende tiltak i tjenestene.

 Rettsikkerhet og saksbehandling.

Fylkesmannens bilde av kommunen Kvalifiseringsarbeidet

Den månedlige Questbackundersøkelsen viser at Midtre Gauldal har 8 deltagere i

kvalifiseringsprogram ved utgangen av januar 2016. Av disse er 1 person under 25 år, og 7 over 25 år. Midtre Gauldal kommune har de siste årene fått overført tilskudd fra staten som tilsvarer 7,3 deltagere i snitt/måned.

Økonomisk bistand og støtte

Tall fra KOSTRA viser at Midtre Gauldal kommune har hatt nedgang i antall

sosialhjelpsmottagere i perioden 2012-14 fra 138 til 120. I samme periode sank antallet personer som mottok økonomisk stønad i 6 måneder eller mer, fra 39 til 29. Samtidig økte andelen personer som har økonomisk stønad som hovedinntektskilde fra 41,3 % til 50,8 % av sosialhjelpsmottakere. Gjennomsnittlig stønadslengde er ca. 3,6 måneder.

Kommunen har en ansatt i NAV som arbeider med økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning.

Lavinntektsfamilier

Folkehelseprofilen (2016) for Midtre Gauldal kommune viser at andel barn som lever i

husholdning med lavinntekt er 9 %. Dette er 2 % under landsgjennomsnittet og 0,6 % høyere en fylket for øvrig.

I 2015 fikk Midtre Gauldal kommune statlige barnefattigdomsmidler tilsvarende 1 stilling til prosjektet «Jobbhuset». Dette er et treårig prosjekt der målgruppen er unge mellom 15-25 som trenger bistand fra NAV. Målet er at flere skal gjennomføre videregående opplæring eller kommer i arbeid og aktivitet.

Kompetanseheving

NAV Midtre Gauldal har deltatt på Fylkesmannens kompetansehevende tiltak, og har også tatt initiativ til at Fylkesmannen deltar på nettverkssamlinger på kvalifiseringsprogramområdet.

Tilsyn

Fylkesmannen gjennomførte et landsomfattende tilsyn med NAV Midtre Gauldals sosiale

tjenester til ungdom mellom 17 og 23 år i 2015 (lov om sosiale tjenester § 17, opplysning, råd og veiledning). Det ble avdekket to avvik som nå er lukket.

1. På hvilken måte tar sosialtjenesten i NAV inn barneperspektivet for å sikre at vanskeligstilte barnefamilier får et godt og helhetlig bo- og tjenestetilbud?

2. Hvordan arbeider kommunen videre med oppfølgingen av ungdom og eventuelt hvor mange vedtak har kommunen fattet etter sosialtjenestelovens § 17?

(13)

4.5 INTEGRERING OG BOSETTING AV FLYKTNINGER

 Raskere bosetting av flyktninger.

 Tilgang på boliger.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har anmodet kommunene i Norge om å bosette over 18 000 flyktninger i 2016. 2 400 av disse er enslige mindreårige som skal prioriteres for bosetting. Midtre Gauldal kommune har blitt anmodet om å bosette 25 flyktninger i 2016, herav 8 enslige mindreårige. Midtre Gauldal kommune har vedtatt å bosette flyktninger i tråd med denne anmodningen.

1. På hvilken måte er planlegging av boliger, bosetting og integrering ivaretatt i kommunens planer?

(14)

5 Oppvekst, barnehager og opplæring

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til oppvekst, barnehager og utdanning.

5.1 BARNEHAGER

 Lovfestet rett til plass i barnehage.

 Barnehagetilbud av høy kvalitet. Kompetanseutvikling og rekruttering av personale i barnehagen.

 Regelverksforståelsen, rollen og oppgavene til kommunal barnehagemyndighet.

Fylkesmannens bilde av kommunen Organisering og kapasitet

I Midtre Gauldal kommune er det i alt 6 barnehager: 2 private og 4 kommunale. Tre av de kommunale barnehagene er samlokalisert med skoler. Barnehagene varierer i størrelse fra 24 barn til nesten 100. De to største barnehagene; èn kommunal og èn privat, ligger i sentrum.

Totalt går det 337 barn i barnehagene (kilde: barnehagefakta.no pr. 17.03.16). Om lag 89 % av førskolebarna i kommunen går i barnehage. Gjennomsnittet i Sør-Trøndelag ligger på 94 % (kilde: Kommunestatistikken pr. april 2015).

Kompetanse

Alle barnehagene i kommunen oppfyller normen for pedagogisk bemanning, og 47 % av de ansatte er barnehagelærere. Dette er godt over nasjonalt gjennomsnitt (41 %). Hele 43 % av de ansatte er barne- og ungdomsarbeidere, mot nasjonalt gjennomsnitt på kun 18 %. Både når det gjelder lekeareal i barnehagene og antall barn pr. ansatt ligger Midtre Gauldal bedre an enn landsgjennomsnittet.

Som èn av kommunene med forholdsvis høy andel barn med minoritetsbakgrunn, ble kommunen valgt ut til å delta i nasjonalt kompetanseløft på det flerkulturelle området – Kompetanse for mangfold. Kommunen som barnehagemyndighet deltok aktivt i det barnehagebaserte kompetansetiltaket.

Tilsyn

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Midtre Gauldal som barnehagemyndighet i 2015. Tema for tilsynet var kommunens ansvar for å påse, gjennom veiledning og tilsyn, at barnehagene i kommunen etterlever kravene i barnehageloven, og kommunens praksis knyttet til reglene om dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder. Det ble ikke avdekket brudd på regelverket under tilsynet.

1. Ser kommunen utfordringer når det gjelder å innfri retten til plass i barnehage for barn født i september og oktober, dersom denne lovendringa blir gjennomført fra august 2016?

2. Hvordan har kommunen, i etterkant av Kompetanse for mangfold, fulgt opp ønsket om å få flere ansatte med formell kompetanse innen minoritetsspråk og kulturelt mangfold i barnehagene?

(15)

5.2 GRUNNSKOLEOPPLÆRING



Kompetanseutvikling.

 Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning.

 Elevenes læringsmiljø.

 Regelverksetterlevelse.

Fylkesmannens bilde av kommune Kompetanseutvikling

God kompetanse blant lærere er en viktig faktor for å skape en god skole. Fylkesmannen registrerer at Midtre Gauldal kommune deltar aktivt i nasjonal videreutdanningsstrategi for å øke lærernes kompetanse. En slik satsing vil også være nødvendig i tiden fremover.

Fylkesmannen vil understreke at en bevisst satsing på videreutdanning i stor grad avhenger av en god kompetansekartlegging i kommunen.

Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning

Resultater fra nasjonale prøver i lesing skoleåret 2015/16, viser at 28,4 % av elevene på 5.

årstrinn skårer på mestringsnivå 1 (meget lavt ferdighetsnivå). For regning er andelen elever på mestringsnivå 1 på 20,9 %. Resultatene varerier mye fra år til år. Selv om resultatene i regning har bedret seg det siste året, er fremdeles andelen elever på mestringsnivå 1 svært høy.

Elevenes læringsmiljø

Tall fra Elevundersøkelsen viser at andel elever i kommunen som opplever å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller mer var på 8,1 % høsten 2015. Dette er høyere enn

fylkesgjennomsnittet for samme periode (4,9 %).

Tilsyn

Etter Fylkesmannens tilsyn med Skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen, har kommunen utarbeidet plan for retting av lovbruddene. Denne rettingen er ikke fullført i henhold til opprinnelig plan, men Fylkesmannen har inntrykk av at kommunen nå prioriterer arbeidet med å få på plass felles rutiner, inklusive opprettholdelse av PPTs s systemarbeid på de kontrollerte områdene.

1. Hva gjør kommunen for å minimere antall elever som skårer på mestringsnivå 1 på nasjonale prøver, og hva mener kommunen kan være årsaken til at resultatene på de nasjonale prøvene varierer mye fra år til år?

2. Hvordan skal kommunen arbeide for fortsatt å redusere antall elever som opplever å bli mobbet?

3. Som en del av skoleeiers oppfølgingsansvar skal det utarbeides en årlig tilstandsrapport for grunnskoleopplæringen. På hvilken måte bruker kommunestyret denne rapporten til analyse, diskusjon og fastsetting av mål?

4. Hva er status for arbeidet i etterkant av Fylkesmannens tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen?

(16)

5.3 BARNEVERN

 Tilsyn med alle barn som bor i fosterhjem i kommunen.

 Tverrfaglig samarbeid om utsatte barn og unge.

 Overholdelse av frister ved behandling av meldinger og undersøkelsessaker.

 Utarbeidelse av tiltaksplaner for barn som har hjelpetiltak fra barnevernet og omsorgsplaner for barn som er under omsorg.

Fylkesmannens bilde av kommunen Fosterbarn

Midtre Gauldal har i mange år vært en stor fosterhjemskommune. Fylkesmannen er kjent med at det har vært vanskelig å sørge for at fosterbarna har fått tilstrekkelig tilsyn. Rapportering fra 2. halvår 2015 viser at 34 % av barn som kommunen har tilsynsansvar for, ikke får det antall tilsynsbesøk som loven krever. Kommunen deltar i et pågående tilsyn i form av egenvurdering på dette området.

Fristoversittelser

Det er få fristoversittelser ved gjennomgang av meldinger og undersøkelser.

Hjelpetiltak

Rapporteringen viser at kommunen gir hjelpetiltak til mange barn i forhold til

sammenlignbare kommuner. Det er utarbeidet tiltaksplaner for de aller fleste barna som har hjelpetiltak.

Kompetanse

Fylkesmannen har inntrykk av at det er en stabil gruppe ansatte som jobber med barnevern og at det er en tydelig ledelse.

1. Hvordan sikrer kommunen at alle fosterbarn får tilsyn i henhold til lovkravene?

(17)

6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til arealdisponering, landbruk, miljøvern og reindrift.

6.1 AREALDISPONERING

 Avveininger ut fra hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging, klima, produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk, herunder beiteressursene, naturmangfold/naturverdier, landskap, friluftsliv og strandsoneforvaltning.

 Oppfølging av nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging, vedtatt 12. juni 2015.

Midtre Gauldal har ett godt grep om planarbeidet, og har de siste årene vedtatt flere

kommunedelplaner og en rekke reguleringsplaner. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i 2014 og har et perspektiv frem til 2030.

Kommunen har også hatt et betydelig arbeid med flere reguleringsplaner knyttet til ulike parseller langs E6, som både har vært omfattende og som spesielt har utfordret gode løsninger for Støren sentrum

I følge kommunal planstrategi som er sendt på høring planlegger kommunen å sette i gang arbeidet med kommuneplanens arealdel i kommende kommunestyreperiode. I den

sammenheng vil det være viktig for kommunen å ta tak i samfunnsdelens langsiktige utfordringer, mål og strategier for å operasjonalisere disse i arbeidet med arealdelen.

Jordvern

Vi opplever at kommunen i hovedsak ivaretar jordverninteressene på en god måte i planarbeidet og har fokus på fortetting. Dette har trolig sammenheng med at det er stor etterspørsel etter jord fra gårdbrukerne, spesielt rundt Støren. Det er planer om nydyrking, men det er også begrensninger for dette, bl.a. langs Gaula.

Dispensasjoner

Antall dispensasjoner fra gjeldende planer i Midtre Gauldal er i underkant av 20 saker i snitt per år i perioden 2012-2015 og har vært økende i perioden.

Jorbruksareal

Midtre Gauldal er en stor jordbrukskommune med i underkant av 55 000 dekar dyrka mark i drift. Dyrkamarka er under stort press i forbindelse med E6-utbyggingen, der tallene for omdisponering er langt høyere på reguleringsplannivå enn på kommuneplannivå.

Når det gjelder næringsarealer vil samarbeidet i Trondheimsregionen om IKAP (Interkommunal arealplan for Trondheimsregion) fortsatt være meget sentralt.

Involvering i plansaker

Som i mange andre kommuner i fylket kan landbruksforvaltninga i kommunen med fordel i større grad involveres tidligere i plansaker.

(18)

Sentrale dialogpunkter

1. Hvordan kan vedtatt kommuneplan og vedtatte kommunedelplaner legges til grunn som styringsverktøy for å redusere antallet dispensasjoner?

2. Hvordan kan kommunen stå imot press for å bygge ned verdifull dyrka mark og dermed følge opp ny jordvernstrategi?

3. Hvordan kan landbruksforvaltninga i kommunen i større grad involveres i plansaker og på den måten bidra til å få fram landbruksinteressene på et tidlig tidspunkt?

4. Hvilke samfunnsområder vil være viktige for kommunen når arbeidet med kommuneplanens arealdel settes i gang?

6.2 JORDBRUK

 Økt bærekraftig matproduksjon og lønnsomhet i jordbruket.

 Styrke grovfôrbasert husdyrproduksjon, med særlig fokus på melk og tilhørende kjøttproduksjon.

 Klimatilpasning og reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruksdrift.

 God agronomi.

 Rekruttering.

Midtre Gauldal er en av de største landbrukskommunene i fylket. Jordbruksarealet har vært stabilt i en årrekke med i underkant av 55 000 dekar jord i drift. Antall aktive bønder har gått noe ned. I 2015 var det 272 foretak. Med det har kommunen fortsatt flest aktive

landbruksforetak i fylket. Kommunen har et meget godt og aktivt produsentmiljø med basis i både melk- og kjøttproduksjon.

Produksjon

Omtrent alt jordbruksareal i kommunen brukes til grovfôrproduksjon og husdyrbeite.

Halvparten av verdiskapinga i jordbruket skjer innen melkeproduksjon. Kommunen har omtrent 10 % av alle fylkets melkeprodusenter. Siste år var det 95 melkeforetak med i

underkant av 2 000 melkekyr. Gjennomsnittlig størrelse på melkebesetningene var 20 kyr. Det er noe mindre enn for fylket for øvrig.

Kjøttproduksjon er meget viktig for kommunen. Omtrent en femdel av all kjøttproduksjon i fylket skjer i Midtre Gauldal. Tar en med produksjon av kalkun og kylling er kommunen et tyngdepunkt innen fjøreproduksjon og videreforedling også på landsbasis. Det må fremheves at kommunen er blant landets ti største kommuner innen kjøttproduksjon. Det er kylling som står for det meste av kjøttproduksjonen i Midtre Gauldal. Over 2,6 mill kg ble produsert i 2015.

Per år blir det også produsert vel 600 tonn kalkunkjøtt og det samme for storfekjøtt. Omtrent 15 % av fylkets ammekuproduksjon skjer i kommunen. Antall ammekyr ligger på i underkant av 670 dyr fordelt på 50 produsenter. Det er likevel storfekjøtt fra melke-produksjonen i kommunen som utgjør den største andelen av storfekjøttproduksjon.

Midtre Gauldal er en viktig sauekommune med 10 % av fylkets produksjon. Siste år hadde kommunen vel 6 000 søyer fordelt på 85 foretak. Tallet på sauer har vært rimelig stabilt de siste åra. I 2015 ble det produsert i underkant av 200 tonn sauekjøtt. Det er svært gode beiteressurser i utmarka, særlig i sørlige deler av kommunen. Organiseringa av beitebruken gjennom beitelag gir høye slaktevekter på lamma og relativt lav tapsprosent på beite. Tap av sau til fredet rovvilt er likevel en utfordring. Særlig gjelder dette årlige tap til jerv i besetninger som beiter lengst sør i Forollhogna. I 2015 ble det også dokumentert store tap til streifende ulv i Midtre Gauldal.

(19)

Produksjonsmiljøet for svin er lite, men viktig. Tolv prosent av fylkets svinekjøttproduksjon skjer i kommunen. Dette utgjorde i 2015 vel 300 tonn.

Kulturlandskap

Seterdalene i kommunene er viktig for jordbruket og et aktivum nasjonalt. Omfanget av setring med melkekyr og med beiting betyr mye både for økonomien og for skjøtselen av verdifulle kulturlandskap. Kommunen er en viktig medspiller i forbindelse med det utvalgte kulturlandskapet Seterdalene i Budalen.

Økologisk jordbruk

Andelen økologisk jordbruksareal har i løpet av det siste tiåret gått ned fra 10 % til 5 %, som gjør at arealet i dag er 3 800 daa. Det har vært en nedgang i økologiske produksjoner i fylket og på landsbasis. Midtre Gauldal sto i 2015 for i underkant av 10 % av økologisk

jordbruksproduksjon i fylket. TINE Råvare har åpnet for å tegne nye leveringsavtaler for økologisk melk til Rørosmeieriet. Kommunen er omfattet av denne ordningen. Dette gir gode muligheter for å utnytte økologiske grovfôrarealer til melkeproduksjon slik at flere brukere kan legge om til økologisk drift.

Avrenning av næringsstoffer

Allsidigheten i jordbruket i Midtre Gauldal gir gode muligheter for vekstskifte og optimal anvendelse av store volum husdyrgjødsel fra i hovedsak storfe og kylling. Det meste av dyrkajorda drenerer til Gaula via flere sideelver. Faren for avrenning av næringsstoffer fra jordbruksarealer til vassdraget er betydelig og innføringen av vannforskriften, med mål om god vannkvalitet innen 2021, stiller krav til jordbruket. God agronomi er viktig for en miljø- og klimavennlig jordbruksproduksjon i kommunen. Aktivt bruk av tilskudd fra RMP- og SMIL- ordningene (Regionalt miljøprogram og Spesielle miljøtiltak i landbruket) er gode bidrag for å hindre avrenning til vassdragene i kommunen.

Landbrukspolitikken

Kommunene er viktige for å gjennomføre landbrukspolitikken. Tilstrekkelig med ressurser på området er nødvendig både for å bidra positivt til å utvikle jordbruket, og for god lov- og tilskuddsforvaltning. Fylkesmannen gjennomførte forvaltningskontroll av kommunen høsten 2015. Den viste at kommunen gjør en solid jobb på alle tilskuddsordningene som ble

kontrollert. Saksbehandlerne har mye erfaring og god lokalkunnskap innen sine fagfelt og det samarbeides godt med næringa.

1. Hvordan kan kommunen bidra til økt bærekraftig matproduksjon – på kort og lang sikt, herunder sikre rekrutteringen til landbruket?

2. Hvordan kan kommunen være en viktig støttespiller i ei vanskelig tid for fjørfeprodusentene?

3. Hvordan kan den økologiske produksjonen i Midtre Gauldal opprettholdes/økes?

6.3 LANDBRUKSBASERTE NÆRINGER

Utvikling og tilretteleggingsarbeid innenfor følgende områder:

 Lokalmat og reiseliv

 Inn På Tunet

 Økt bruk av tre

 Nettverksbygging og mobiliseringsarbeid Fylkesmannens bilde av kommunen

Lokalmat og grønt reiseliv

(20)

Det er flere aktører innen lokalmat og grønt reiseliv i kommunen. Kulturen for seterdrift – med flere aktive setre – gjør kommunen til en av de få som kan tilby seteropplevelser og

direktesalg av produkt i nasjonal sammenheng. Aktørsamarbeidet «På ville veier – i Midtre Gauldal» er i stadig utvikling. Gaula Natursenter driver et reiselivsprosjekt på vegne av flere kommuner der en ønsker å tilrettelegge for felles profilering og salg, samt utvikling av et grønt reiseliv langs lakseelva Gaula.

Det er flere Inn på tunet gårder i Midtre Gauldal kommune. Det bør arbeides for kontinuitet og stabilitet i tilbudene. Det er ingen gårder i Midtre Gauldal som er godkjent av Matmerks

godkjenningsordning for Inn på tunet gårder.

Bearbeiding av tre

Midtre Gauldal kommune er en stor skogkommune med betydelig verdiskaping med basis i bearbeiding av tre. Gjennom tredriverprosjektet i Trøndelag er det gjennomført kartlegging av lokale trebedrifter i Gauldalsregionen. Kartleggingen omfatter 42 bedrifter med en årlig

produksjonsverdi på 650 millioner kroner.

Kommunen er en viktig premissgiver for økt bruk av tre i bygg, samt økt bruk av tre til

bioenergiformål. Mye positivt har skjedd på bioenergisida i Midtre Gauldal, men det er fortsatt potensial for videre utvikling. Vi synes det er positivt at økt bruk av tre er satt på dagsorden gjennom bl.a. besøk av tredriver Roar Gylland. Det har vært jobbet for trenettverk i Gauldal, og fem bedrifter har meldt interesse. Saken skal følges opp av Nasjonalparken Næringshage.

Nettverk for unge

Nettverk for unge/nye bønder har blitt svært positivt mottatt i en del andre

kommuner/områder. Fylkesmannen kunne tenkt seg noe tilsvarende i Midtre Gauldal. Her kan det hentes erfaringer fra f.eks. Oppdal og Rennebu. Generelt ønsker Fylkesmannen seg noe mer «trykk» på mobiliserings- og utviklingsarbeid innen landbruksbaserte næringer.

1. Hvordan mobilisere flere aktører innen landbruksbaserte næringer?

2. Hvordan kan man enda tydeligere profilere tilbudet om seteropplevelser i kommunen?

3. Hva gjør kommunen for økt bruk av tre i bygg og til bioenergiformål?

4. Hvordan følger kommunen opp lokale trebearbeidende bedrifter?

6.4 SKOGBRUK

 Kommunene kan være mer aktiv og synlig i rollen som tilsynsmyndighet i forhold til skogbrukslov og forskrifter.

 Etablere skogbruksplaner over større områder som grunnlag for verdiskaping og miljøtilpasninger.

 Effektiv bruk av tilgjengelig kompetanse og utvikling av kompetanse gjennom Lensa

samarbeidet (Interkommunalt mobiliserings- og samordningsprosjekt for økt aktivitet innen skogbruk).

Kommunen har hatt forholdsvis høy aktivitet i form av avvirkning. Ressursgrunnlaget i

kommunene er stort. Det ligger fortsatt utfordringer i å etablere en god infrastruktur gjennom et godt utbygd skogsbilveinett. Kommunen har også en viktig rolle i å sikre at veinettet blir vedlikeholdt og opprustet til dagens standard, ikke minst med tanke på mer intensiv nedbør grunnet klimaendringer.

(21)

Ungdom i skogbruket og nyrekruttering

Som første kommune i fylket er det etablert opplæring av ungdom i skogbruk i et samarbeid med Støren ungdomsskole. Støren ungdomsskole har over flere år hatt kurs for 18 elever i året (7 dagers skogbrukskurs). Opplegget tas nå i bruk også i andre kommuner (f.eks. Selbu).

Dette er viktig i rekrutteringssammenheng.

Det er også positivt at det er tatt tak i skogeierveiledning gjennom oppstartspakke for nye skogeiere.

Etablering av ny skog; oppfølging og kontroll

Systematisk oppfølging og kontroll i forhold til etablering av ny skog er viktig etter avvirkning.

Det er svært tilfredsstillende at kommunen, etter å ha avdekket et misforhold mellom avvirkning og foryngelsesareal, har iverksatt ekstra kontrolltiltak. Resultatene av dette, og metoden, vil ha overføringsverdi. Det er viktig at kontrollen gjennomføres fullt ut, dvs at udokumenterte avvik følges opp med vedtak om pålegg etter lov og forskrift. Kontrollene bidrar til høg skogproduksjon på de arealer det drives skogbruk, og legger grunnlaget for framtidig verdiskaping og som klimabidrag.

Skogsbruksmyndighet og skogforvaltning

En forutsetning for økt utnyttelse av skogen er en synlig skogbruksmyndighet som

gjennomfører tilsynsoppgaver etter skogbrukslov med tilhørende forskrifter. Kommunen har vært involvert i flere saker og tatt rollen som skogbruksmyndighet på en god måte.

Samarbeidet gjennom Lensa (Interkommunalt mobiliserings- og samordningsprosjekt for økt aktivitet innen skogbruk) gir god måloppnåelse. Erfaringen er at kommunal skogforvaltning oppnår bedre resultat som følge av samarbeidet. Dette bidrar til å utvikle kommunene som kompetansebase på skogbruk. Midtre Gauldal kommune er en viktig kommune i samarbeidet gjennom Gauldalsnettverket.

1. Hvordan vil kommunen følge opp avvik som fremkommer i kontroll og tilsynsoppgaver fremover?

2. Hvordan vil kommunen bidra til tilrettelegging for økt utnyttelse av skogressursene framover?

3. Hvordan vil kommunen sikre tilstrekkelige pådrivingsressurser i tilknytning til skogeierveiledning?

6.5 NATURFORVALTNING

Fylkesmannen ønsker at kommunen har et særlig fokus på:

 Å sikre god kunnskap om natur i alle planer og beslutninger.

 Å sikre at ingen naturtyper eller arter forsvinner fra kommunen.

 Å ta vare på leveområder for trua og sårbare arter.

 Å ta vare på Gaula som laks- og sjøørretvassdrag.

 At den økologiske og kjemiske tilstanden i bekker, elver og vann er god.

Fylkesmannens bilde av kommunen Kartlegging

Særlig verdifulle naturtyper er middels kartlagt i nedre deler av Budalen, langs Gaula fra Støren til Singsås og ved Forbygda og Snøan. Elles er kommunen dårlig kartlagt. Dette innebærer at ved større arealinngrep så bør områder kartlegges før det tas beslutninger. Selv

(22)

om det er flere verdifulle kulturlandskapsområder som er godt kjent i kommunen, så er kulturlandskapet generelt dårlig kartlagt.

Naturverdier

Midtre Gauldal har viktige naturverdier knyttet til bekkekløfter, gammel granskog og Gaula.

Mange trua arter i kommunen finnes i bekkekløfter. Særlig viktige er bekkekløftene i Bua og Forda. Gammel granskog i kommunen har mange trua lavarter. Flommarksmiljøene langs Gaula er de aller viktigste områdene for trua arter i kommunen.

Gaula som verna vassdrag og nasjonalt laksevassdrag

Midtre Gauldal har et særlig ansvar for å ta vare på Gaula som verna vassdrag og nasjonalt laksevassdrag. Midtre Gauldal har en god og tydelig planbestemmelse om «Særskilt bruk av sjø og vassdrag». Det er byggeforbud 50 m. langs vassdrag med mindre det følger av reguleringsplan. Det er også bestemmelser for å unngå lukking av bekker, samt oppfyllinger og inngrep som vesentlig endrer forholdene i kantvegetasjonen langs vannstrengen.

Elver og bekker, og spesielt Gaula med flomsone, er likevel utsatt for stort press i et befolkningsnært og landbruksintensivt område. Det er viktig at hensynet til vassdraget prioriteres i all enkeltsaksbehandling og veiledning. Spesielt fordi sjøørreten i Gaula er trua.

Den dårlige tilstanden til sjøørreten skyldes hovedsakelig dårlige forhold i sidevassdragene til Gaula på grunn av grusuttak, kanalisering, bekkelukking, utfylling, nydyrking og fjerning av kantvegetasjon. Det er viktig å opprettholde randområder i vassdrag. Våtmark, flommarksskog og myr er viktig for vassdragsnaturen og for flomdemping.

Villaksen er viktig for turistnæringen i Midtre Gauldal. Gaula er en av de viktigste lakseelvene i Norge. Status som nasjonalt laksevassdrag gir Gaula en spesiell beskyttelse gjennom

lakseloven og føringene for nasjonale laksevassdrag (St. prp. 32, 2006-7). Det innebærer at hensynet til fiskeinteresser og ivaretakelse av fiskens og andre ferskvannsorganismers økologiske funksjonsområder skal synliggjøres i planer etter plan- og bygningsloven og i enkeltsaksbehandling gjennom vurderinger etter naturmangfoldloven.

Gaula med sidevassdrag er også omfattet av verneplan for vassdrag. Kommunen har tatt høyde for dette i plansammenheng. Ny bebyggelse kan ikke i følge planbestemmelsen etableres nærmere enn 100 m fra verna vassdrag. Rikspolitiske retningslinjer for temaet er imidlertid ikke tatt i bruk.

Kantskog

Kantskog langs vann og vassdrag er viktig for villaks, sjøørret, vilt, fugl, sjeldne insekter og planter som elvesandjeger og klåved og for å redusere skader ved flom. Det er viktig at kommunen tar ansvar for å ta vare på mest mulig av kantskogen langs bekker og elver og særlig langs Gaula. Dette gjelder særlig i forhold til hogst og nydyrking. Fylkesmannen

registrerer mange tilfeller hvor det hogges helt ned til vannstreng og minner om at dette ikke er tillatt. Det er kommunens ansvar å følge opp forskrift om bærekraftig skogbruk som

innebærer at kantsoner mot vann og vassdrag skal tas vare på. Det er også kommunens ansvar at kantsoner langs vassdrag er intakte når produksjonstilskudd vurderes. Kommunen bør følge opp bestemmelsene i forskrift om nydyrking og ikke tillate nydyrking for nære vann og vassdrag og påse at avstanden til nydyrka områder er slik som kommunen vedtar. En bred sone med kantskog er også svært viktig for å redusere skader ved flom og er et viktig tiltak for flomberedskap.

Rovvilt

Midtre Gauldal er viktig for Nordens tiger – gaupa. I Midtre Gauldal skal det være gaupe.

Kommunen ligger innenfor området som rovviltnemnda har avsatt som yngleområde for gaupe.

Antall beitedyr søkt erstattet som drept av fredet rovvilt er redusert de siste årene, særlig på grunn av mindre tap til bjørn. Midtre Gauldal er sammen med Melhus, Holtålen, Klæbu, Selbu, Tydal, Røros, Rennebu og Oppdal med i et interkommunalt samarbeid om skadefelling av

(23)

rovvilt. Fylkesmannen er svært positiv til at kommunen deltar i dette og til at det er etablert en felles beredskapsordning som sikrer rask respons ved fellingstillatelser.

Ulovlig motorferdsel

Ulovlig motorferdsel i Midtre Gauldal er stor sammenlignet med andre kommuner i regionen Kontroller gjennomført av Statens naturoppsyn viser dette. Fylkesmannen ønsker dialog med kommunen om hvordan dette kan bedres. Midtre Gauldal bør gå gjennom sin håndtering av saker om motorferdsel i utmark, slik at gitte tillatelser er i samsvar med gjeldende loverk.

Fylkesmannen kommer i løpet av 2016 til å gjennomføre tilsyn med kommunens myndighetsutøvelse og praksis av lov om motorferdsel i utmark.

1. Hvordan følger kommunen opp hensyn til Gaula som nasjonalt viktig laksevassdrag? – gjennom oppfølging av forskrift om bærekraftig skogbruk for hogst langs sidelever og bekker og gjennom holdninger til nydyrking langs Gaula?

2. Hvordan skal kommunen følge opp resultater fra kontroll med motorferdsel i utmark?

6.6 KLIMA OG FORURENSNING

 Håndtering av farlig avfall og forurensa grunn.

 Klimautfordringene, tiltak for å redusere utslipp, tilpasning til kommende klimaendringer og håndtering av akutte situasjoner.

 Tilsyn innenfor forurensningsområdet.

 Avløp, oppfølging av utslippsforholdene ved renseanleggene og utslipp til sårbare resipienter.

Fylkesmannens bilde av kommunen Målene i vannforskriften

Midtre Gauldal kommune må øke innsatsen for å nå målene i vannforskriften. Kommunen har relativt lav aktivitet i gjennomføringen av vannforskriften. Kommunen bør ha fokus på

opprydding i spredt avløp og gjennomføring og etterkontroll av nødvendige tiltak i jord- og skogbruk, slik at de virkemidlene som brukes blant annet gjennom RMP-ordningen utformes på en optimal måte. Alle tiltak skal være i gang innen 2018. Det er viktig at arbeidet med

vannforskriften ikke sees på som et midlertidig prosjekt, men at det er slik forvaltningen av vår viktigste ressurs skal være også framover.

Tilsyn

Tilsyn er viktig for å kartlegge hvordan krav til ulike virksomheter blir fulgt opp. Kommunen er forurensningsmyndighet for blant annet forurensning fra landbruket, mindre avløpsanlegg og oljeutskillere, bygge -og riveavfall og forsøpling. Slike anlegg bør følges opp med tilsyn fra kommunen som forurensningsmyndighet.

Rutiner sykdomsutbrudd

Fylkesmannen og kommunen har jobbet med å finne rutiner for å håndtere utbrudd av smittsomme sykdommer blant fjørfe. Kommunen jobber med å finne egnede lokaliteter og kriterier for hvor kadaver og avfall kan graves ned.

Klimaendringer

Kommunen har viktige oppgaver knytta til reduserte utslipp av klimagasser, å tilpasse samfunnet til klimaendringene og å håndtere akutte naturhendelser knytta til klima.

Kommunen fikk vedtatt sin klima og energiplan 18.10.2010, med mål om at

klimagassutslippene i 2020 fra hele kommunen skal være på lik linje med utslippene i 1991, dvs. maksimalt 54.300 tonn CO2-ekv eller en reduksjon noe under 30 %. Klima og

(24)

energiplanen er ikke revidert. Kommunens ambisjoner avviker fra de nasjonale målene som etter Paris-avtalen for Norge sin del er satt til 40 %. En vesentlig del av dette skal tas innenlands. I tillegg forpliktet Norge seg til å øke ambisjonene hvert 5. år. Vi forventer at kommunen reviderer sin klima og energiplan slik at både ambisjoner om utslippsreduksjoner, klimatilpasning og håndtering av akutte klimarelaterte hendelser er en del av dette. Klimaprofil Sør-Trøndelag beskriver forventa klimaendringer og tilknytta samfunnsutfordringer fram mot 2100.

6.7 REINDRIFT

 Ivareta samisk kultur, samfunnsliv og næringsutøvelse

 Bedre sikring av reindriftens arealer

 Legge til rette for en god dialog mellom reindriften og de andre samfunnsinteressene i kommunen

 Konfliktforebyggende tiltak

Fylkesmannens bilde av kommunen Trollheimen sijte

Trollheimen sijte har beiteområder innenfor Midtre Gauldal kommune i det som benevnes som Igelfjell-/Grefstadfjellområdet i leieavtalen for utøvelse av tamreindrift i Trollheimen.

Grunnlaget for tamreindrifta i Trollheimen er gitt ved egen lov – Lov 21. desember 1984 nr.

101 om reindriften i kommunene Meldal, Midtre Gauldal, Rennebu, Oppdal, Rindal, Sunndal og Surnadal (Trollheimenloven). Reindriftsloven gjelder så langt det passer, med unntak av §§

25, 26 og 63. Reindriften i Trollheimen er konsesjonsbetinget og i Midtre Gauldal er den i tillegg avtalebasert. I avtaleområdene er arealbruken delt opp i primærområder og

sekundærområder. Innen primærområdene har reineierne rett til reinbeite og med det opphold med rein, den ferdsel og flytting, de flytteleier og anbringelser av anlegg som følger

virksomheten. Rettighetene i Igelfjellområdet er begrenset til vinterperioden mellom høstslakting og kalvingen om våren med 1600 dyr i vårflokk.

Reinbeitene i Midtre Gauldal kommune ligger i fjellområdene vest for Soknedal rundt Gynneldfjellet, Blåurfjellet og Sørlifjellet. Her er det både primær- og sekundærområde.

Primærområdet i kommunen består av 60km² vinterbeite. Området peker seg ut som et botanisk sett rikt vinterbeite for rein og snøforholdene er gunstige sett i forhold til områdene lengre vest i Trollheimen sijtes beiteområder. For Trollheimen sikjte er vinterbeitene

minimumsbeite, dvs. det årstidsbeitet som begrenser distriktets reintall. Oppsigelser av en stor andel av leieavtalene i Meldal kommune har innskrenket tilgangen til vinterbeitene til

Trollheimen sijte betraktelig. Dette har ført til at de resterende vinterbeitene får en enda høyere verdi for reindriften i Trollheimen. Det er derfor særlig viktig at kommunen gjennom arealforvaltningen følger nøye med på arealinngrep som kan påvirke reindriften i dette Sentrale problemstillinger

1. Hvordan skal kommunen bidra til et godt vannområdesamarbeid?

2. Hvordan arbeider kommunen i forhold til klimautfordringene med å forebygge klimaendringer, tilpasse samfunnet til klimaendringene og håndtere klimarelaterte hendelser?

Hvilke områder har kommunen fokus på i forhold til klimagassutslipp og ev. søknader på midler til prosjekter på dette?

3. Hvordan følger kommunen opp avløpsanleggene sine?

4. Hvordan følger kommunen opp miljøsaneringsplaner i byggesaker, og hvordan er kommunens rutiner i forhold til forsøpling?

Hvordan bruker kommunen Grunnforurensningsbasen?

(25)

området. Kommunen bør vise primærområdene som hensynssone reindrift i kommunens arealplan med retningslinjer som legger opp til en streng dispensasjonspraksis.

Gåebrien sijte (Riast/Hylling reinbeitedistrikt)

Øst i kommunen grenser kommunen til og kommer så vidt innenfor Gåebrien sijtes distriktsgrenser. Områdene øst for kommunegrensa og Mortensfjellet er viktige

kalvingsområder for reinbeitedistriktet. Reinen trekker også naturlig vestover mot Samsjøen og Rensfjellet utenfor reinbeitedistriktet, noe som har medført misnøye fra grunneiere i området. Reineierne må ofte drive reinen tilbake mot Mortensfjellet, som fungerer som oppsamlingsområde i den forbindelse. Tiltak rundt Mortensfjellet og innover Kumsdalen mot Storlifjellet vil kunne få negative virkninger for kalvingen og bruken av oppsamlingsområdet på Mortensfjellet.

1. Hvordan vil kommunen forholde seg til og behandle løyper for fornøyelseskjøring av snøskuter? Særlig med tanke på reindriftas beiteområder.

2. Hvordan vil kommunen bidra med å sikre reindriftens beiteområder?

3. Hva kan kommunen gjøre for å dempe konflikter mellom reindrifta og jordbrukere/grunneiere og andre interesser i kommunen?

(26)

7 Samfunnssikkerhet og beredskap

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS).

 Overordnet beredskapsplan.

 Styringssystem for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB-CIM).

Kommunen hadde tilsyn etter Lov om kommunal beredskapsplikt i september 2014. Tilsynet ga kommunen et avvik da kommunen ikke hadde revidert sin Helhetlig ROS analyse som Lov om kommunal beredskapsplikt stiller krav om. Kommunen har etter det Fylkesmannen kjenner til lukket dette avviket i august 2015.

Kommunen hadde også avvik på lovkravet om en overordnet beredskapsplan da denne manglet en evakueringsplan. Dette avviket er også lukket i august 2015.

I samarbeid med Fylkesmannen gjennomførte kommunen en fullskala øvelse i november 2015 med hensikt å øve kriseledelsen, kriseplanen og DSB-CIM og samarbeidet med nødetater og Norsk Kylling

Kommunen har startet opp og implementert DSB-CIM i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Samfunnssikkerhetsarbeidet blir etter fylkesmannens innblikk håndtert på en god måte i kommunen og fremstår som en kommune med høy bevissthet i dette arbeidet.

1. Hva er status på arbeidet med oppfølging av Helhetlig ROS, er det særskilte utfordringer i kommunen?

2. Hvilke erfaringer hadde kommunen med øvelsen i 2015 og er det jobbet med oppfølgingspunktene i etterkant?