37. årg. Bergen, Torsdag 8. februar 1951. Nr. 6

Fiskets ^Gang

Ulgift. av Fiskeridirekløren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra .. Fiskets Gang" tillatt.

37. årg. Bergen, Torsdag 8. februar 1951. Nr. 6

A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Anno:nsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 3. februar.

I uken som endte 3. februar var det kulingpregete værforhold over hele kysten. Storsildfisket var en del hemmet av været, men har åilikevel gitt godt utbytte. Det synes å stå mest sild på strekningen Bremanger-Romsdal. Småsildfisket var noe mindre enn i foregående uke. Skreifiskeriene har også vært hemmet av været. Det er foreløbig va·nskelig å si· noe om utsiktene. Det kan bemerkes at fisken er av temmelig variabel størrelse fra distrikt til annet. De øvrige fiskerier går sin gang uten at det er noe særlig å bemerke til dem.

Storsildfisket:

Det har vært sydlig kuling praktisk talt gjennom hele uken. Imidlertid har vindretningen vært sydostlig fra Kråkenes og nordover slik at det har vært adgang til drift gjennom hele uken på MØrefeltene. Det synes som om de stØrste sildetyngder befinner seg på strek- ningen fra Bremanger nordover til farvannene ved Ålesund, mens det blir tynnere etterhvert som det bæ- rer sØrover. Den sydligste posisjon for fisket var ved ukens utgang Tofteviken

i

Øygaren utfor Bergen.

Drivgarnfisket har hatt en heldig uke, snurperne til dels en god uke. Av landnotsteng har det vært sant enkelte små ved Fedje og Solund samt Bulan- det, noen stØrre steng i FlorØ-, Bremanger- og MålØy- områdene, men det har ikke vært så tneget kasting noen steder som i fjor på denne tid.

Ukefangsten kommer opp

i

l 198 505 hl og i alt er det fisket 3 110 735 hl mot samme dato i fjor 3 028 145 hl. Av fangsten er l 848 708 hl fisket med snurpenot, l 207 573 hl med drivgarn og 54 454 hl opptatt av landsteng mot ifjor henholdsvis: l 774 939 - l 239 128- 14 078. Av årets fangst er 257 019

hl iset for eksport, 256 229 hl saltet, 28 862 hl an- vendt til hermetikk, 2 502 669 hl anvendt til sildolje og mel, 33 860 hl til agn og 32 096 hl til fersk innen- landsbruk. Tallene i fjor var: 152 406 - 323 328 - 10 545-2 475 400- 50 636- 15 830.

Det har gått bra n1ed avsetningen av silden, dog er losseplassene på MØre nå tungt belastet. De storm- fulle værforhold har

forsinl~ert:

transporten av fersk-

sild på kysten.

S mås,z:ldfisket:

Den samlede ukefangst for de 3 nordlige fylker

oppgis til 12 840 hl mot 14 920 hl uken fØr. Det er

især fisket på Helgelandsfeltene i Nordland som har

sviktet. Årsaken var uvær. Av ukens fangst ble

3050 hl tatt i Finnmark, hvorav i Alta på Rafsbotn

300, Talvik 1100 og Langfjorden 1050. På Frak-

fjord i Loppa ble det fisket 600 hl. I Troms var uke-

fangsten 9140 hl, hvorav på Kalfjord, TromsØysund

3100, Ersfjord, HillesØy 5500, Kasfjord og Topp-

sund i Trondenes 300 og 240 hl. På Helgeland ble

det fisket bare 650 hl og de fleste bruk har lagt

opp nå.

Nr. 6, 8. februar 1951

Trålflåtens årsfangst 1950:

Det har vært 10 trålere i drift i 1950, hvorav et par bare en kortere tid. Det ,samlede fangstutbytte blir på 5644 tonn saltet torsk, 213,7 tonn saltet sei, 10,4 tonn annen saltfisk, 1737 tonn forskjellig fersk- fisk, 5,6 tonn fersk rogn, 4,1 tonn fersk lever samt

512 tonn tran. Utbyttet var fullt på hØyde med ut- byttet i 1949 da 12 trålere deltok i driften.

Skreifiske riene:

I Finnmark ble det i uken fisket 1058 tonn torsk og i alt er det fisket 3428 tonn, hvorav hengt 339, saltet 2079, iset etc. 1010 tonn, produsert 2090 hl damptran, saltet 99, iset 523 hl rogn. I fjor samtidig var fangstmengden 4663 tonn.

Troms:

Fra Berg og Torsken meldes elet om 1-3 sjØ- værsdager 1necl linefangster på 600-9700-4500 kg, garnfangster på 400-2100-900 kg - ukefangst 215 tonn. HillesØy hadde 4-6 sjØværsdager med linefangster på 500-2300-1050 og garnfangster på 100-4400-1130 kg, ukefangst 220 tonn. KarlsØy hadde 4 s j Øværsdager med linefangster på l 000- 2500-1500 kg, garnfangster på 200-1600-500 kg, ukefangslf: 21 tonn. TromsØysund hadde 3-4 sjØværsdager med garnfangster på 623-3000-800 kg. Fylkets kvantmn er på 1321 tonn (i fjor 3428 tonn), hvorav hengt 30) saltet 912, iset etc. 379.tonn, produsert 666 hl damptran, saltet 155 og iset 417 hl rogn. Det er værforholdene som har redusert fisket - fangstene er ikke så værst forhol- dene tatt i betraktning.

Vesterålen- Yttersiden:

Driftsforholdene var lite gunstige. Det meldes om ukefangst for AndØya på 79,5 tonn, Nyksund (Øks- nes og Langenes) 127 tonn, BØ 113 tonn, GimsØy 11,5 tonn. I alt er det oppfisket 780 tonn, hvorav hengt 109, saltet 396 og iset etc. 275 tonn, produsert damptran 566 hl, saltet 114, iset 348 hl rogn. I fjor samtidig var partiet på 3340 tonn.

Lofotfisket:

Oppsynet ble satt 29. januar, men det er forelØpig ikke kmnmet stØrre skreimengder på feltene og heller ikke mange fiskere til fiskeværene. Det er blitt opp- fisket 204 tonn, hvorav 141 tonn saltet, 27 tonn hengt, 36 tonn iset, produsert 134 hl damptran, saltet 44, iset etc. 102 hl rogn. I fjor samtidig var kvan-

Sl radiotelefon ...

er bygget opp av bare første- klasses deler og råstolfer.

Alle deler blir omhyggelig kontrollert før de blir mon- tert i apparatet.

SIMONSEN RADIO A.S

turnet 896 tonn. Det deltar tils. 475 båJter med 1901 mann, som er mer enn i fjor. Fisken i Lofoten viser seg stor. Den veier 400 til 460 kg pr. 100 stk, mens det i andre distrikter er mer variabelt, således fra 300 oppov,er til 550 både for Senja og Vesterålen. I Lo- foten er leverholdigheten l hl av 730-800 kg fisk, andre steder 5 50-l 000 med tranprosent i Lofoten på 57, for Øvrig 50-65.

Fra MØre meldes det om en del garnfiske på Bor- gundfjorden. Der er hittil fisket 66 tonn levert til ising, hermetikk og hjemn1eforbruk Partiet er av nØyaktig samme stØrrelse som i fjor på denne tid.

Landets samlede skreifiske har gitt 5799 tonn,

hvorav hengt 505, saltet 3528, iset etc. 1766 tonn, produsert 3487 hl damptran, saltet 412, iset 1432 hl rogn n1ot i fjor henholdsvis: 12 443 - 843 - 8195 - 3405 -

7470- 2266- 3735. Urtbyttet må i det

hele beskrives som noe svakt, skjØnt det er stØrre enn i 1949. Uvær og et sent skreioppsig antas å være de viktigste årsaker.

Fisket i Finnmark::

Det var meget ruskevær i siste uke. Utenom tor- skefangsten på 1058 tonn ble det fisket 479 tonn hyse, 19 tonn brosme, 14,7 tonn kvdte, 7,6 tonn flyndre, 1,5 tonn steinbit, 10 tonn uer samt litt sei og blå- kveite. Både fangsten og deltakelsen er nå stØrre enn tidligere.

Scifislcct

i

Vesterålen.

Andenes n1elder at seien kommer n1er og mer bort.

I uken var stedets torskekvantum således 45 tonn, seipartiet 28 tonn. Videre ble det fisket 3,6 tonn andre fiskeslag.

Forts. s. 64.

Nr.

6, 8. februar 1951

Rapport nr. 1 om torskefisket pr.

3/2

1951.

Anvendelse

Distrikt Uke- Tran- An-

An- Total- Damp-

fangst ¹⁰⁰ stk. tall

tall fangst Hengt Saltet Fersk tran Saltet Fersk

pro- fiske- fross. annen

m.m.

fisk Hl. lever sent

fark. maEn tran

tonn sløyd tonn tonn tonn tonn hl. bl. hl. bl.

finnmarkvinterfiske _{1947 3428 2079 1010 99 523}

Troms ... 1321 350-550 600--1000 1083 1321 912 379 155 417

Lofotens opps.d ... 204 400-460 730- 800 1901 204 ³)27 141 36 ⁴)44 ⁵)102

Lofoten forøvrig\

780 300-550 550- 800 780 109 396 275 15 ⁶)114 348

Vesterålen ... f · · Helgeland-Salten ...

Nord-Trøndelag .

l

Sør-Trøndelag ....

8)66 ⁹)42

Møre og Romsdal. 66 348 66 _l 31

- 57991---sOs ^-~-8-l

l

34871----:1.5 - -^{- - -}

Tils. _{1766 412 1432}

Sammenlikning med tidligere år.

l l l l l l l l 1

År

951 til 3/

2

950 - ⁴

/2

949 - ⁵

/2

948 -^31/1 947 - ¹

/2

946 -

%l

945-

%

944 - ⁵

/2

943 - ⁶/

2

Finnmark Vinterf.

l

Vårf.

3828

l

^-

4663 - 2005 - 1964 -

1558

-

-

-

-

-

772

-

2015 -

Troms

1321 3428 837 2742 4513 -- -

-

897

Tonn sløyd torsk

j Lofoten ^l Helge- Lofotens

1

forøvrig land- Nord- opps.d. ogVester- Salten Trøndel.

ålen

l

l

^l

204 780 - -

896 3340 l 50 -

765 1090 ^l - _l -

390 1630 39 -

2220 6505 131 -

- - - -

890 1637 12 -

220 1134 - -

1316 2517 - -

il

Anvendelse torsk Heng1

Fersk Møre

Sør- og Tils. Saltet og

Trøndel.

Romsdal tonn tonn fr oss.

l tonn

l l li

i

l l

- _l 66 5799 !l 505 3528 1766

- 66 12443 843 8195 3405

- - 4697 474 537 3686

l - 6766 165 297 6301

5 - 14959 1403 4179 9377

- - - ^- - -

34 84 2657 27 204 2426

- 11 2137 6 111 2020

- 66 6811 49 369 6393

1942 -³¹/1 -

- l - l

^-

l

^{- l - - - - - - - -}

1000 stk.

1951 .... . 1950, ... .

1009

1275 330

762

48 188

186

669 11

l

20 17

966 1931

487 789

Anvendelse biprodukter Lofoten

~p;:cj o

:el

^{-1-> ~} Deltakelse

·-

-1-> ^Q) l ...

P-! ...el

År ^P-l

s

^{...el p ~ Q) bi) -l->}

PA

^0.0 hnP ^{p p} .±:P ^{Q) p} .l!l~p ~o o So o ^bi) ...el ^-l-> .l!lq ^~bi) 100 sløyd stk.

l

Kg fisk pr. bl

Kjop•·l Fi•k•·l l ~ ~

Q) p

o

o ^Q) 0-1-> o ^Q)

cd (\) :>

o

cd A::f.±: A::!.~ ^Q) o ro o ~~.s ^{cd cd} ~~ ^{Q) o}

Q.b ,_<3cd.b cd p::+> (J)-1->

bi) Q.b ^~~ fisk veierj lever fart. fark. Fiskere ~ o.

en o ^en

l l l l l l l l l l

951 til ³/

2

³⁴⁸⁷

950 - ⁴

/2

⁷⁴⁷⁰

949 - ⁵

/2

1773 948 -^31/1 3254 947 - ^1/2 8237 946 -

2/21 -

945 - ³_{/ 2} 1400 944 - ^5/2 733 943 - ⁶_{/ 2} 19541 942 -31/1

15

l

⁴¹²

- l 2266

-

³³⁵

589 103 1111 1537

-

-

107 253 26 28 1105 543

- -

14321 ₃₇₃₅ 27 ₅₀ 141

l

³⁶

635 211

1585 19 54 436

2553 - 4 383

4125 410 556 1214

- - - -

1167 - 41 849

580 - 7 213

2144 4

l

^{24 1288}

- -

- -

1341 ^{44 102}

l

^400/460

l

^{730/800 l, 5 l} 475 _l 1901 ^{l l} _i 502 319 386

l

440/520 630/820 ^l 5 1222 i 4871 437 98 432 440/460 800/850 : 11 457 2033 86 22 205 385/490 820/920 2 488 1905 881 561

-

^370/400 720/880 8 1034

-

- - - - - - -

350 85 459 410/350 730/840 3 790 2796 68 21 95 430/375 870/1060 l 6 1112 4291 348 176

l

^{753 -} 1020/11401 9 1337 5540

-

- -

^- - - -

1000 stk.

1951 .... . ₆

11

33

133

4 ~ ^{l == l == l}

1950 .... .

1) Alt som er fisket siden fiskets begynnelse. ²) Herav 87 garnbåter, 209 linebåter, 179 juksebåter, hvorav i Østlofoten 49/61/127, Vestlofoten 31/109/52, Værøy og Røst 7/39/0. I fiskeværene er det fremmøtt 169 landkjøpere, 5 kjøpefartøyer og i drift 29 trandamperier. ³) Herav l tonn rotskjær. ⁴) Herav tungsaltet 37 hl, sukkersaltet 7 hl·

5) Herav til hermetikk 29 hl, ferskrogn 13 hl og til frysing 60 hl. ⁶) Herav sukkersaltet 12 hl. 7) Herav hysetra.n 80 bl. ⁸) Herav 24 tonn til hermetikk. ⁹) Herav 3 hl til hermetikk.

57 57 54 51 50 - 51 51 44 -

Nr. 6,

8.

februar 1951

Vintersildfisket pr. 4. februar 1951.

Anvendelse

Dagsfangst lj

~2~9~/1 ~!c--30~j1--;-l-3~1 /~1---.,-~1/~2--;-l-2~/2----,,-3/~2 -~4~/2~1

^{I alt :Mot} til ⁱ 5/2 ¹⁹⁵⁰ Eksportert fersk ... .

bl 9 755 11 379 1 580 125 726 2 535 2 357

hl ^l hl i hl hl hl

'l

hl hl

30 765 i lO 33U 18 515 10 378 10 4611! 257 019 172 314 Saltet ... . ^{34650 27 038 17170 9 097 5 798! 2.16 229 344 918}

Hermetikk ... . ^{3 801 i 392 260 555 5 992 ! 28 862 14 487}

Fabrikksild ... . ^{] 70 849 247 579 191 702 109 007 123 539 2 502 669 2 629 150}

Agn ... . ^{3 030 2 245 3 055 1 750 l 520 33 860 52101}

Fersk innenlands ... . 3 250 l 535 910 200 700 32 096 15 830

~~~~~--~--- ~--- --~~~ -~~~-1-~~~-1-~- ---1~---11---~1--- -~---

I alt 153 332 246 345 288 219 231 612 130 987 148 010 3 110 735 3 228 800 Fangstredskap:

Snurpenot . .. .. .. .. .. .. . .. 104 570 Garn... . . . 47 262 Landnot . . . 1 500

Svensk fiskeriovers(kt.

148262 177217 81 859 101 602 16 224 ! ^l 9 400

u

landet.

»Sven:ska Vastkustfiskaren<< skriYer i sin ovePsikt i bla- dets utgave for den 25. januar under henvisning til tidligere oversikter at brislingfisket med snurpenØter har gitt meget dårlig utbytte i denne sesong. Inntektene for mange av de deltcvkende fiskere ligger på 200 a 300 kroner .siden seson- gens beg)llnnelse for ,noen måneder siden, og en inntekt på kr. 500 er blant de hØyeste. De fleste av dis:se fiskere hadde I;åpet på at elet liksom for et par å~r siden skulle bli mulig for dem å delta i vintersilclfilsket utenskjærs, og at de der- gjennom 1skulle få kompensasjon for den forlØpne ar,beiclsticl.

Sildefisket har imidlertid vært av den art at de mindre dype brislin.gnØtene ikke har lmnnet vcere med, hvorfor så godt som samtlige sluttet av dri.ften i midten av januar. De bå- tene det gjaldt har fordelt seg på andre fiskerier. I de senere år har brisling:snurperne ikke lagt opp fØr i mars måned.

Bri1slingfisket med trål derimot ha·r gitt bedre fangster og tilfØrslene har vært jevne. I den senere tid har herme- tik,kfabrikkene kjØpt storparten av det som har vært iland- brakt. Enkelte dager med særlig 1stor tilgang har oversky- tende partier vært levert til eksport - hovedsakelig til Polen.

De dager storm og uvær ik!ke hindret driften har trå- lerne ilandbrakt betydelige kvanta ^~ mest da flytetrålerne.

Siden flytetrålen ble det do111inetehtle redskap under silde- fisket m· også sildetilfØrslene blitt mer jevne en:n ,tidhgere år.

Dette har sin å:rsak i at flytetrålene kan fiske i temmelig kraf6g vind og under fnrhold som tidligere ikke har vært prussende for .sildefisket - i elet minste ikke når .silden stocl i de hØye,re vannlag, hvor bare snurperne kunne komme til.

N aen ,snupelag overveier nå å delta i sildefisket utenfor den norske ve:stkys~t .

154 380 70 532 6 700

57 500 71 397 2 090

70152 75 620 2 238

l 848 708 l 207 573 54454

1 868 363 1 338 859 21578

Trålerne i Halland har nå til dels gått over til torske- fiske, som driveiS i Kattegat helt ned mot Øresund. De fleste driver clog trålfiske etter sild og br1sling ^~ en clel av dem til og med med såkalt partrål.

Til GØeborg.s fiskehavn er elet også kommet en og annen båt fra Nords.jØen med fiskefangster, men elet er i elet hele i vintermånedene få båter, ,som driver særskilt fiskefangst, hvorfor tilfØ,rslene i alminnelighet er .små.

Det svenske fiske får nye eksportsjanser.

IfØlge »Svensk Fiskhandel« nr. l 1951, har Sverige fått nye eksports.j anser for fisk. Således rommer den nye han- delsavtale med Belgia og Luxemhung besemmelser om en ek1sport fra Sverige av bL a. ferskJisk, hovedsakelig laks og ål fo.r kc 150.000.

IfØlge en ny handelsavtale med Italia kan det regnes med eksport av fersk og fwssen fisle inklusive skalldyr og muslinger til et belØp av 2,5 mill. kroner.

Vareutve.kslingen mellom Sverige og Grekenland forut- setter ifØlge den nye avtalen en el(Jspor frem til 30. juni ne1ste år blant annet av tilvi,rket fiskerogn til et belØp av 2,5 mill.

kroner.

Det vesttyske fiske 1950.

Nendenstå,ende artikkel 1gjengis fra »Dansk Fiskeriti- dende« for 26. januar og er s,JG·evet av dette blads korre- spondent i Flensborg.

»'l estt)'lsklands fiskeflåte av dan11p- og motortrålere, log- ge.re og store og små kuttere fisket i fjor og ilandbrakte i tysk havn i alt ca. 445.000 ,tonn saltvannsfisk, fersk og sal- tet sild og des1suten 55 000 tonn, som ikke kunne anvendes til mat:bruk og der,for ble levert ti,l fiskemelfa.brikker. Fiske- importen nådde opp i ca. 110.000 tonn fisk og fiskevarer.

Det vesttyske havfiskes totalfangst av fersk :sild og ,salt- vann:sfisk utgjorde 365 000 tonn, hvorav 138 000 tonn sild.

Bre1nerhaven, som den stØrste ,fiskerihavn på det europeiske :fastland, har herav en fa111gst på i alt 196 000 tonn mot 164 000 tonrl. i 1949. Fa.ngste11s verdi var i alt 82 mill. kro~

ner mot 88,56 mill. kroner i 1949. Loggerne ilandbrakte i 1950 i alt 48 000 tonn fersk o,g saltet sild og kutterne i alt 87.000 tonn fersk sild og fi:sk.

Vesttysklands t.rålerflåte bestod den 5. januar 1 ar av i aH 231 damp- og motortrålere, hvorav der i alt va.r oppla,gt 51 på grunn av ulØnnsomhet og den begynnende kullmangel.

Flråten fordeler .seg på de 4 stØrste fiskerihavner med 121 skip på Bremerhaven (hvorav 22 i ·Opplag), 54 på Cuxhaven

(13), 48 på Hamburg-Altona (16) og 8 på Kiel.

F.ra de fØnstnevnte 3 havner ble elet i fjor i alt sendt 40 gamle dam:ptrålere til opphugging, nemlig 17 fra B remer- haven, 22 fra Cuxhaven, og l f,ra Altona. Den 3. januar sendte firmaet »N onlsee<< i Cuxhaven ytterligere 4 damp- trålere til o.pphug1ging.

I fangstflåten på nevnte 231 'fartØyer inngå~r 11 motor- trålere chartret fra U. S. A. og 23 forhenværende tyske clamptrålere, ,som etter kapitulasj anen i 1945 ble beslag- lagt av U. S. A. og nå på ny er chartret av tyskerne, samt ytterlige,re 14 dam.ptrålere, .som ble konfiskert av England.

Ennviclere har tyskenne i fjor kjØpt tre moderne trålere med oljefyring fra Belgia. Blant de resterende tyske trålere befinner :seg blant annet de fØ.rs·te nybyggecle motortrålere, som er praktisk talt av .samme type og 1stØrrelse.

For tiden finnes det 48 vesttyske trålerrederier, som dri- ver havfiske, nemlig 20 i Bremerhaven, 4 i Cuxhaven, 23 i Hamburg og ett i Kiel. Dessuten er elet et :stØrre anta11 fiskeskippere, som har egne kutterfartØyer, o,g fisker på floclmunningene, under kysten ·og for en mindre dels ved- kommende ute på havet.

Hjelpeskip for den tyske trålerflåte ved norskekysten.

Av »Da111sk Fiskeritidencle<< for 26. januar noterer vi, at et tysk hjelpeskip .skal være utsendt til den tyske trålerflåte som fisker utfor den norske kyst. FartØyet er på 673 tonn, har ho1spital med 32 senger, læge, tannlæge, vanntank med 350 000 liter vann, værvarsling1sstasj.on, reparasjonsverk- sted, ekkolodd m. m.

Hollandsk fiskeeksport.

IfØlge en melding fra Rotterdam til »Dansk Fiskeriti- clencle« er de.t stillet dollar til rådighet for import i Vesttysk- land f.ra Holland. For saltet sild er det stillet til rådighet 300 000 doLlar, for fensk saltvannfisk 100 000 dollar og for ferskva1ms.fi'sk 50 000 dollar. Disse belØp blir betraktet som et fo·rskucld på de kontingenter, 1som vil bli opptatt i en ny han- delsavtale mellom V esttysklancl og Holland.

I Ho.Iland vekker elet imidlertid forundring, at elet ikke er fastsatt en post for fersk sild, fordi dette antas å være gjort i avtalene med andre land.

Det belØp som står tli rådighet for :saltslicl byr mulig- heter for d{lsport av mellom 20 00 og 25 000 tØnner.

Forhandlinger mellom Polen og Holland om en kompen- sasjonsavtale for leveranse til Polen av saltet sild bar gitt som resultat, at det kan sluttes kontrakt om levering av 25 000 tØnner. Den tidlig·ere avtale som likeledes omfattet 25 000 tØnner var allerede blitt oppfylt og silden levert fØr clen nye kont.rakts .slutning. Det fØrste parti på 10 000 tnr. av den nye leveranse er allerede .skipet og de Øvrige 15 000 tnr. vil 'bli sendt snarest.

Etter langvarige forhandlinger er det også blitt sluttet

Nr. 6, 8. februar 1951 Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden 1.-27. januar 1951.

·---·~---~---

Fiskesort

Torsk ... . Sei ... , .... . Lange . . .

J

Blålange . . . \ Brosme ... . Hyse ... ,, .. . Kveite ... . Svartkveite ... . Uer ... . Steinbit ... .

Mengde

tonn 102 642 l 7 2

Anvendelse

Iset

l

Filet /saltet /Hengt tonn

42 179

5 2

tonn tonn tonn 35 3731

l ' 2

25 90

Annen fisk . . . - - - - ' -

I alt l--7-54--¹--2-2_8_¹ _ _ _ _ ~

---u5

Leverkvantum 1049 hl, hvorav damptran 500 hl, rogn- kvantum 162 hl, alt iset.

Iland brakt fisk til M å l ø y og omegn i tiden 1.-27. ja- nuar 1951.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet/

Iset Herme- /Hengt[ Fiske-

tikk mel

tonn tonn 1 tonn tonn tonn tonn

Torsk

....

⁸ 6 - - - -

Sei

...

'

..

6 8 ^- - - -

Lange

...

^{33 30 3 - - -}

Brosme .... 20 20 - - - -

Hyse ... 3 3 - -- - --

Kveite ... l l - - - -

Gullflyndre ^- - - - -

-

Skate ... - ^{- --} -

-

^-

Annen fisk. l l - - - -

Størje

...

^{- - -} -

-- -

Håbrand ... - - ^{- -} - --

Pigghå .... 923 853 ^-

-

^{- 70}

Hummer ...

-

^{- - -}

-

^--

Reker ... ^- - -

-

^- -

Krabbe ... ^- - - -^- - -- - - - -- - - - -

-

^-

I alt 995 922 3 - - 70

--

kontrakt med Sovjetsamveldet om leveranse av 40 000 tnr.

saltet sild. De fØ.r.ste partier er blitt skipet.

Blant hollandske fiskeeks,portØrer håper en at det nå snart også blir ordnet med el<lsport av saltet 1sild til Østtysk- land og TsjeJ.d<:oslovakia. FØr kontraktene med Vesttysk- Ia.ncl, Polen og Sovj etsamvelclet 1hle .sluttet ble de hollandske sal1Jsilclbeholclninger av ekspertene beregnet til 400 000 tnr.

Kinas fiskerier.

Det kommunistiske Kinas produksjon av fiskevarer i 1950 antas ifØlge offisielle kinesiske kilder å ville utgjØre 736 000 tonn. F a,ugsten i 1950 vil bli om lag dobbelt 1så

Nr. 6, 8. februar 1951

Fisk brakt i land i M ø r e og R o m s d a l fylke j tiden l. januar-27. januar 1951.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet/

H'J~t

^/Hengt/

Iset ^Fiske-_mel

tonn tonn tonn Torsk¹) l • • • l l . 301 301 - Sei ... 155 150 - Lange ... 45 30 14 Blålange ' • • l . l - - -

Brosme._ ... 40 36 3

Hyse ... 34 34 -

Kveite ... 3 3 -

Gullfl., rødsp ... - - -

Smørflyndre ... - - -

Steinbit ... - - ^-

Skate og rokke 17 17 - Annen fisk .... 14 14 -

Håbrand ... - - ^-

Pigghå ... 295 295 -

Makrellstørje .. -

-

^-

Hummer ... -

-

^-

Reker .. _ ... 7 7 - Krabbe t l • • • • l - - -

I alt 911 887 17 Herav til:

Ålesund .. _ ... 518 506 12 Kristiansund N. 158 158 - Smøla ... 48 45 -

Bud-Hustad 7 5 2

Ona- Bjørnsund 23 23 -

Bremsnes • • • l . 120 116 -

Haram ... 13 13 -

Søre Sunnmøre - - -

Grip l • • ' l • • • • l

-

^{- - -}

Kornstad ... 24 21 3

1) Ålesund utenom oppsynstiden.

Leverkvantum. 386 hl. Rogn 9 hl.

tonn tonn tonn

- - -

4 1 -

- 1 -

-

^{- -}

- 1

-

- -

-

- - -

-- - -

- - -

- - -

- ^- -

- - -

- - -

- - -

-

^-

-

- - -

- - -

- - -

~~-~~-~~~

4 3 -

- ^- -

-

- -

- 3 -

- - ^-

- - -

4 ^- -

- - -

- - -

- -

-

- - -

stor som foregående års, men likevel mindre enn halvparten av de st,Ørste fangster i tidligere tider.

Mens re1gj er ingens anst•rengelser i .stor utstrekning har vært rettet mot ·å reorganisere den gammeldagse private fiskerinæring ad kooperative linjer, har det også vært tatt skritt til å utvikle Statens fiskerivirklsomhet med henblikk på å dra full nytte av landets resurser av marine nærings- midler.

Den Fiskerinæringens konferanse som ble avholdt i fe- bruar måned overdro dl Øst-Kina vervet å proclUJsere 244 000

tonn fisk i året. For å sikre seg en vellykket gjennomfØring av denne oppgave tildelte Folkesentralregj er ingens departe- ment. for næringsmiddelindustrien Øst-Kina visse kvantiteter av næringsmidle.r og 1salt samt penger til utlån. Et annet lån ble ytet fiskerinæringen på Chusan-,Øyene i mai måned, ela cli>s1se ,Øyer ble overtatt av de kinesilske kommunister.

( Commercial Fisheries Review - desember 1950).

Den skotske ferskfiskhandel i 1950.

Vi gjengir i oversettelse etterfØlgende artikkel skrevet for »The Fishing News<< av A. C. Dempster:

»F.or Skotlancls ferskfisknæring har året 1950 vær·t 1båcle rikt på begivenheter og dessuten meget pr,Øvencle. Alle grener av næringen ble stillet overfor nesten uoverstigelige vansker. For produsentene ble stillingen en tid så vanske- lig, at den truet med snarlig og fullstendig fallitt. Det sa,1nme var naturligvis tilfelle overalt i landet, og elet var denne krisen, som på sensommeren tvang statsministeren til å opprette en særskilt unclers,Økelseskomi.te, som et inn- ledende sk.ritt til dannelsen av den senere opprettede \i\fhite Fish Authority.

Det mest bemerkelsesve·rclige i 1950, og sikkert den be- givenhet som hadde de mest vidtrekkende f1,Ølger, var opp- hevelsen av kontrollprisorclningen. I Skottland var denne fora,nclring ikke så velkommen som på den andre side av grensen. Alle de forelder, s.om fri handel kunne ha brakt næringen, ble gjort til intet gjennom opphevelsen av trans- portrate-utj evningen (the flat transport rate system). Dette ble et hårdt slag, som satte nceringen i Skottland i en uhel- digere stilling enn i England.

Alle grener av næringen kjempet hårdt for bibehold av utjevningen. En deputas,jon ble sendt >til London o.g saken ble ved forskjellige anledninger fremlagt i House of Commons av parlamentsmecllem1111er representerencle skot- ske fitskeriikretser. All:e anstrengelser, selv for en kortsiktig bibehold av utjevningen ble forgjeves. Men kampen er ikke blitt oppgitt, for de gjenvordigheter næringen må utstå på grunn av de h,Øye fraktsatser tvinger samtlige til å fort- sette sine anstrengelser for å oppnå innrØmmelser i denne retning.

Tapet av prisst,ØHen for fiskere som driver i nære samt midclelsfj erne farvann og i innenskj ærsfarvann voldte en alvorlig forsk,rekkelse blant s.måprodusentene, som bare vanskelig kunne se muligheter til å oppnå balanse i driften på grunn a.v de h,Øye clriftsomkostn1nger. Anm.oclninger til re1gj er ingen om å bi1beholcle tilskuddet var til ingen nytte dengang, skj ,Ønt 1st,Øtten senerehen er blitt g·j eninnf,_ørt under modifiserte former gjeldende for et tidsrom av 6 måneder. Det nærmer seg nå slutten på dette tidsrom, men fiskerne langs den skotske kyst håper på at tidsfristen vil bli utvidet. Dersom s•t,Øtkn ikke blir opprettJwldt vil mange av innenkjærsfiskerne være n,Øclt til å legge opp sine båter.

Da kontrollpriso.rclningen ble opphevet den 15. april og fisk på ny ble auksjonert på et fritt marked fikk de l1y5yst uoverveiete k j ,Ø p prisene til å stige til utrolige h,Øycler. En hadde aldri tenk·t seg at en s·åclan situasjon skulle oppstå.

Behreidels.ene ble rettet mot ,de kj ,Øpere, .som var kommet ti.I under krigen, og ikke hadde noen erfaringer med hensyn til auksjonskj,Øp på et fritt marked. F,Ølgen av disse sinn- svake kjØp er velkjent overalt i11111en næringen. Husmyl- clrene over hele landet vendte seg mot de h,Øye priser.

Allerede lenge f,Ør opphevelsen av kontrollprisorclningen hadde fiskehandelen over hele landet lidt under virkningene av en alarmerende nedgang i cleta.ljhanclelen. En la skyl- den for dette på de rikholcligere utvalg av slike nærings- midler, som ikke hadde vær,t å få i kri,gsåJrene, og dessuten på publikums uvilje som var oppstMt på grunn av den dårlige fiskekvalitet som var blitt omsatt.

Den h,Øyst forbausende prisstigning den 15. april ble derfor hare å betrakte som et siste halmstrå.

Som et fors,Øk på å avverge krisen innf,Ørte Aberdeen

Fish Salesmen's Associa>tion et ~orbud 1111ot ilanclbringelse i Aberdeen av fangster fra fjerne felt fra alle utenlandske fartØyer og fra britiske fartØyer, som ikke eicles eller dispo-

nertes av medlemtne,t· av foreni.n,gen. Dette fØr,te især til sterk motvilje blant grossistene, .som fretnholdt a<t fang- stene fra den lokale flåte var utilstrekkelige til dekning a.v behovene. Kort etter dets imnfØrelse ble forbudet brutt av firmaer som opptrådte som agenter for utenlandske far- tØyer. For et par uker siden ble det på grunn av elet mis- lykte forhud gj or et ny,tt forsØk på å innskrenke leveransene fra »fremmede<< fa,rtØyer i havnen, men også dette mislyktes.

Det faktum a~t .så vidt mange fartØyer ble lagt ·Opp en tid av året tillikemed vedvarende dårlige værforhold og knapphet på fisk på de vanlige fiskebanker har res.ul,tert i nedgang både i meng1den og verdien av ilanclbrakt fisk sammenlignet med fme.gåencle åJr. Det var så lite fisk på noen av bankene, især i Mnray Firth, at man,ge av snurre- vaclfartØyene hj emn1ehØrende i området, måtte sØke annet steds hen. Noen dro til vestkysten og markedsfØPte fisken sin i Glasgow, mens andre konsentrerte seg om Aberdeen.

Fangst- og verd i tallene for hele Skottland pr. 30. no- vember sammenlignet med samme tid i 1949 hemstiller seg sådan:

C\vt.

Pelagisk fisk. . . . . . 1 929 484 Bundfisk ... 2 767 859 4 697 343

Pelagisk fisk . . . 2 498 117 Bundfisk ... 2 906 347 5 404 464

1950.

1949 æ 1 719 886 6 779 686 8 499 562

2 463 984 7 033 748 9 497 732 Som den stØrste fiskerihavn i Skottland er elet Aber- deen som får hovedmengden av de ilandbrakte kvanta. I årets lØp ble det i Aberdeen ilandbrakt ( clesemhertallene beregnede):

1950.

Cwt.

æ

Britisk fangst ... 1 744 775 4122 914 U tenlanesk fangst ... 135 830 317 229 Import ... 58 621 127 241 1 939 226 4 567 384

1949.

Cwt.

æ

Britisk fangst .... _ ... 2 050 503 4 289 397 Utenlandsk fangst ... 335 742 679 495 Import ... 66 511 197 733 2 452 756 5 166 625 Årets eneste lyspunkt, som også har vært til publikums fordel, er beclr~ngen i kvaliteten av den ilanclbmlde fisle På dette område har forandringen særskiJ,t i Aberdeen vært 'bemerkelsesverdig, og fisk, .smn er av like fin kvalitet som elet beste fØ,r krigen, utgjØr nå hovedmengden av de iland- brakte kvanta. Denne overraskende forandring kan ene og alene tilskrives opphevdsen av kontr.ollprisorclnin,gen.

Et trekk ved driften i de fiæ siste måneder er den be- dring disse ha·r medfØ,rt for de s~tJØrre fartØyer. På et tid- ligere tidspunkt .så det ut til at mange fartØyer skulle komme til å oppvise sto·re tap på årets drift, men på grunn av de hØye priser, som har vært fre1nherskencle på hØstparten,

Nr. 6, 8. februar 1951 vil de fleste nå vise for,tj en'este. Der er selvsagt unnta- gelser, idet prisene for eks. i Granton .og Glasgow og andre havner ikke har vært s·å hØye .so.m i Aberdeen. Stadig sti- gende ~utgifter især til materiell rammer alle ,grener av næ- ringen, men mest produsentene. De årlige driftsomkostnin- ger for en tråler anslås til å ligge 1000 punds~terlin,g hØyere enn i 1949.

Prisene i de par .siste måneder har vært altfor hØye til å fremme handelen for fi:skegrossister og detalj iste,r. I lik- het med produsentene har også disse .sett seg nØdt til å gå med på stigende utgifter til alle nØclvencHghetsartikler, og har dertil vært hemmet av hØye transportrater. Det ha,r hyp- pig forekommet at gmssistene i Aberdeen har funnet elet nesten uråd å konkurrere med rivalene sydpå, da prisene de,r va~r lavere enn i Aberdeen. En del grossister fra Aber- deen fant elet leili,ghetsvis mer regningssvarende å kjØpe fisken i Glasgow, transportere den til Aberdeen o,g dernest sende den sØr.på, enn å kjØpe på det lokale .marked.

I lØpet av året har noen av de :stØrre A¹bercleeng,roS!sis,ter gj OPt for.sy)k på å arbeide på eks,portmad<:eclet, men har ikke hatt stØrre hell med seg. Dette skyldtes hovedsakelig cle Økonomiske forhold som var fremherskende på mulige mar- keder som Palestina og SØrafrika.

Hva fremtiden kan innebære for næringen i Skottland er det ikke n1ulig å forutsi, men 1951 kan ikke bli verre enn de for,LØpne 12 måneder. Meget vil avhenge av de tiltak

\iVhite Fish Authority vil anbefale.

Islands isfisksalg.

IfØl,g·e opplYJsninger fra den islandske presse innbrakte fjor årets isfisksalg landet godt og vel 33 mill. isl. kr. brutto.

Dette tall er resultat av 123 salgsferder foretatt av 38 trå- lere, !Som har gjort fra l til 6 salgsfercler hver. Alle turene gikk til Storbritannia med unntak av 4. Det bemerkes at salget av isfi,sk året 1949 innbrakte i alt vel 75,6 mill. iJsl kroner.

Av de 35 trålere som star,tet fisket igjen etter trålerstrei- kens slutt i begynnelsen av november f. å. dro bare 6 trå- lere ut f.or å drive fangst for isfliskmarkedet. Rundt 20. de- sember var ca. 20 trålere be!skjeftiget med fiske for isfisk- levering, og siden har flere sluttet seg til, slik at lb·ålerflå- ten med unntak av bare noen ganske få, nå drive.r fangst med den lØnnsomme i:sfiskavsetning for Øye.

Avsetningen av isHsk ha·r også vært særdeles stor i januar måned i år. I uken 5.-12. januar var den :således stØrre ~enn i noen uke i det foregående år. 10 trålere solgte ela nær 2200 tonn isHsk for et samlet belØp på 5,1 milL isl.

kroner brutto. Bare l tråler hadde mindre 1Sal_g1sutbytte enn 10 000 pund sterling :på denne ISalgtstur.

Pigghåleveren var lite etterspurt 1950.

Canada IfØl,ge »Conunercial Fisherman<< for desember 1950 har det på grunn av det gjennom året slappe marked for vita- :mintran vært liten interesse for pigghåfangst i Canada.

Gjennomsnittsprisen for samtlige leversoPter ligger 50 pst. lavere enn året fØr - pigghåleverprisen 38 pst. lavere.

Canadas utbytte av pigghålever, som ved utgangen av juli 1949 var på 2,3 mi,Jl. pund til en fØrstehåndsverdi a,.

$ 820 000, var på samme tid i 1950 bare på 200 000 pund og verdien $ 73 000.

Nr. 6, 8. februar 1951 Fisk brakt i land til 3. februar 1951.

Finnmark i tiden l. )anuar

Fiskeinnførselen til Sveits.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og/ Filet

l

SaltetjHengtj Fiske

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 3 428 958 52 2 079 339 ^- Hyse ... 2150 l 657 ¹)426 ^- 67 -

Sei ... 20

-

^{- 7 13 -}

Brosme

...

59

-

^{- 12 47 -}

Kveite ... 43 43 - - - -

Blåkveite ..

-

^{- - - - -}

Flyndre .... 20 20 - - - -

Uer ... 29 28 - l - -

Steinbit .... 3 3 - - - ·-

- - - -

I alt 5 752 2 709 478 2 099 466 ^- Leverkvantum 4844 hl, utvunnet damptran 2090 hl.

Rogn 622 hl.

1) Herav 1 tonn frosset.

Den britiske støtteordning for ferskfisk fra nære fiskefarvann forlenget.

Den periode på 6 måneder i hvilken det ble innrØmmet en stØtte for fangst av fenskfisk i inne111skjærsfarvann samt i nære og middel:sfjerne farvann s·kulle lØpe ut den 30. januar.

Det er nå blitt :be:sluttet å fortsette utbetalingen av stØtten i ytterligere 6 måneder på visse betingelser og med viJsse forandringer i 1skalaen for stØtten til fartØyer over 70 fot.

Det vil ikke hli gjort forandringer i stØtten til fiskere i in,nen:skjærsfa.rvann som hruker båter på over 70 .fot. Som tidhgere vil det ikke bli .gitt :stØtte til båter på over 140 fot.

StØtten pr. dag til de forsk:jellige !stØrrelser av fartØyer ligger mellom :E 10 og :E 12 pr. dag i sjØen begre111set oppad fo.r hele .fangsttu,ren til mellom :E 100 o.g :E 180. Det er turene til FærØybankene og fjernere lysing,baniker, 'som be- tinger stØrst stØtte. Det betales overhode ingen •stØtte der- :som bruttoinntekten når hØyere enn ti.l vis1se fastsatte belØp, .som ligger mellom :E 45 og 90 pr. dag og :E 450 og 1620 pr.

tur. (Fra The Fi:shi:ng N e1vs 27. januar 1951).

Blikkmangel også i England.

»The Fishing News« skriver den 27. januar redaksjo- ndt at en oppjaget ekspor·t, som koster ØdeleggeLse av hjem- memarkedene, er en kortsH<:tig politikk. Alle :synes å være oppmerksom på dette unntatt regjering1s rådgivere.

Det te.r nå 'blitt ekspo.rtert så meget blikk til Fran.1krike, Belgia og Arge11tina, skriver bladet, a•t firmaer som produ- ISerer hermetiserte ,grØnnsaker og frukt får si11e blikkvoter nedskåret og tvin.ge:s til oppsigdser innen arbeidsstok,ken.

Dette .rammer også 1sildehermetikkindustrien hårdt. Denne bygger nemlig på grØnnsake- og f.ruktneclle.giging om somme- ren for å kunne holde sine fabrikker i full drift. I Great Yar- mouth nråtte et velkjent 1sildeeksporterencle fi.rma i siiSte uke si opp 100 av de i firmaets hermetikkavdeling :beskjeftigede personer.

Flere av disse vil havne i andre industrigrener. Tapet av disse fagarbeidere er beklagelig fo.r fitskerina?ri.il1gen,

Nedenfor gis en oppgave ove.r Sveits' innfØrsel av fersk og f.rmsen saltvannsfisk i tiden januar-desember 1950:

Januar-desember 1950 Norge ... .

Danmark ... . Island ... . Tyskland ... . Frankrike ... . Italia ... . Triest ... . Belgia- Luxenb. . ... . Nederland ... . Total 1950 Total 1949

Tonn 549,57 1 437,90 137,09 287,54 34,50 3,52 0,05 120,54 232,31 2 802,28 2 644,94

Sv. fres.

812166 2 276 247 206 761 418 587 102 796 11167 173 321 060 557 626 4 706 584 5 623 115

Sveits' innfØr-sel av frossen og fersk saltvanns>fisk var årene 1945-1950:

Tonn Verdi

1000 sv. fres.

1945 • • • , • • • • • • • • o • • • • • l 286 3 641 1946 • . • • • • l l ' • • • • • • • . • 2 282 5472 1947

...

^{• • l} • • • • • • • • • • • 2132 4942 1948 • • l l • • • • l • • • • • ' • • 2146 5 210 1949 • • • l ' • • ' • ' • • • • • • ~ l 2 645 5 623 1950 • l . l • • • • • . • l • • • • l . 2 802 4 707

De viktigste lancls andel importen årene 1948-1950 var:

1948

%

¹⁹⁴⁹

%

¹⁹⁵⁰

%

Tonn av total. Tonn av total. Tonn av total.

Total 2146 2 645 2 802

Norge

...

^{268 12,5 497 18,8 550 10,6}

Danmark. 1465 68,3 1326 50,1 1438 51,2

Island ... 71 3,3 162 6,1 137 4,9

Tyskland. 86 3,2 288 10,3

Mens Norges andel av totalimporten er 1steget fra 12,5 pst. i 1948 til 19,6 pst. i 1950, e,r Danmarks andel i samme

>tidsrom falt fra 68,3 pst. til 51,2 pst. Importen fra Ty1skland gjorde :seg gjeldende i 1950, idet 10,3 pst. av totalkvantmnet 1kom cler.fra.

Chr. Venø og andre danske pionerer i 6røn- landsfiskeriene har planer om flytende melfabrikk.

»Dansk Fiskeritidende« ·Opply.ser i sin utgave for 26.

januar at de ·tre kjente pionerer i cla.nsk grØnlandsfiske, :o;kipperne Chr. Ve111Ø, Knud SchrØder o1g Kasper Myrup.

Esbjerg, som .samtlige har 1satt store formuer inn og tapt disse i forsØksfi1sket, vil vende tilbake for å fiske ved GrØn- land. De vil sØke å .skaffe ny kapital blant annet til byg- ging av en flytende fiskemelbhrikk, muligens ,gjennom elet grØnlandske lånefond. Kan planen realiseres er det menin- gen, at fabrik·ken skal komme i gang allerede i år. En .så- dan fa'brikk krever blant annet et brtØy på 3-400 tonn.

Fiskeriene fra Formosa.

IfØlge en amerikansk koa11sulærmeldin1g av 18. oktober fra Taipei har fiskeproduksj anen på Formosa vc.ert nedadgående i de 1sene,re måneder. Nedga:nge:n skyldes hovedsakeJig strenge og kompliserte forholds-regler som er truffet av k)'lstvakttroppene, innskrenkning av fiskeriområdene, mangel på ,risfor.syninger, stadig Økning i prisene på bunker:solj e til hskefartØy6ne, mangel på arbeidslmpital og tung bes1katning av fiskerne.

Da Formosas nåværende befolkning har et behov på 150.000 tonn proteinhoklige næringsmidler årlig (hvorav filsk ugj Ør en betydelig komponent) ,og fiskeproduksjon en for tiden bare dreier seg om 70 000 tonn årlig, har man planer om å oppmuntre fiskeavlen. ( Commercial Fisheries Revie\'V - desember 1950).

Gresk fiskeritiltak stimuleres med ECA-midler.

:!1if Et lån på 12 mill. clrachmer (ca. 8000 dollans) av Mar- shallpenger til et fiskefirma i Kalamata, Grekenland, har ifØlge en melding f,ra Economic Cooperation Administration hatt sine virlminger .på Økonomien over hele Syd-Pelepo- nesia. For om lag to år siden fikk dette firma et lån og bygget en kjØlebil for fisketranport. Tidli.gere var fisken i o1nrådet kostbar, delvis på grunn av dårlige fiskef.artØye<r og likeledes fordi h;kerne ikke viHe gå ut på fiske i1gjen fØr de hadde solgt ut sin siste fangst. Dette var ensbetydende med at fiJskerne .solgte lite og til hØye priser.

Nå ha·r bildet forandret seg. Hvor elet fØr ble brukt en fiskebåt og fanget 400 okes (100 pund) om dagen, gjØr dette Kalamatafirmaet nå bruk av 9 båter og ha,r en gjennom- snittlig dagsf.ang.st på 9000 oke.s (25 OOOlbs.). Fisk som fØr 1ble .solgt til 5000 a 6000 clrachmer pr. oke (12-14 cents pundet) i havnebyen Kalamata, kan nå 1selges i landsbyene oppe i fjellene til 1000

a

2000 drachmer pr. oke (2Yi til 5 cents pundet).

Fisken ,t<t·ans,porteres ut av Kalamata til landsbyene og sdges i rekordmessige mengder til denne billige pris. Fir- maet har etablert en blomstrende forretning, konsumentene får cla.glig rikelige hskeforsyninger til billig pris; lancls- .byene oppe i fjellet har kunnet ta fisk opp .på spiseseddelen, og tcvkket være fisketilfØnslene i område er også kj Øttprisenc blit·t lavere.

Sporet av lVbrshaUpla.nmidler tar flere fisker:e - antake- lig ca. 30 000 - mer fisk i greske farvann :nå enn noen- sinne tidligere. Fra en fØrkrigsfangst på ca. 50 mill. pund årlig, Øket uhyttet til over 90 mill. pund i 1949 og vil for- modenlig overstige 100 mill. pund i 1950.

Om lag 40 p~S<t. av Grekenlands fiskefarØyer ¹ble Ødelagt i lØpet av den annen verdenskrig og resten av dem i dårlig forfatning. Marsha.Uplanmidlene har hjulpet til å gjenopp- rette og .gjenoppbygge den 1greske fiskeflåte. (Commercial Fisheries Review - de:sember 1950).

Blikkmangel i den spanske hermetikkindustri.

IfØlge en melding i »Commercial Fisheries Review<<, som synes å stØtte 1seg til forholdene i otkto¹ber måned 1950, t.r.uet en a;kutt mangel på blikkplater med fullstendig å paralysere den spa;n:ske fiskehennetikkindustri. Til avhjelp hadde den spanske regjering stillet $ 125 000 til disposisjon for inn- kjØp av blikk utenlands. Bransjen fryktet imidlertid for at denne fo·rholds,regel va•r blitt truffet så sent, at den ikke ville

Nr. 6,

8.

februar 1Q51

Kravet om sertifiserte telefonister

på alle fartøyer med radiotelefonanlegg skal gjennemføres.

Telegrafs.tyret har gitt fØlgende meddelelse angående · betjening av radiotelefonianlegg:

Det er nØdvendig å innskjerpe kravet om at alle som be- tjener radiotelefonanlegg ombord i fartØyer - herunder fiske- og bngstfartØy,er - min:st må ha sertifikat som ~radio­

telefonist uts-tedt av Telegra±istyret.

Etter 1. juZ.i 1951 vil

l) nye kons6sj on er ikke !bli gitt fØr det er godtgjort at an- legget skal tbetj enes av telefonist med sertifikat,

2) Telegrafstyrets kontrollØre.r vil - ved kontroll av radio- anlegg - få bemyndigelse til eventuelt å plonrbere radio- anlegget inntil det skaffe1s sertifisert betjening. I unn- .tal<istilfeLle kan kontr.ollØrene gi tillatdse til f.mtsatt bruk av .stasjonen på det vilkår at det skaffes sertifisert betje- ning innen en fastsatt fri1st. Etterkommes ikke dette på- legg, vil konsesjonen bli oppsagt.

Dispensasjon fra disse bestemmelser vil ikke bli gitt.

1bli til hj dp i inneværende pakningssesong. Det var store va111sker i de blikkproduserende land på grunn av den kon- troll disse lands regjeringer utØvet. Etter at valseverket i Bilbao hadde erklc.ert seg ute av stand til å levere hlikkpla- ter medmindre elet bli·r tildelt tinn, har .pakkerne også fått fullmakt til tinnkj )6p på elet åpne mar<k:ed.

Den a:kutte man1gel på blikk i begynnelsen av oktober ble midlertidig .avhjulpet .gjennom tilfØnsler av tyske blikkpar- tier og .leveranser av s•pan1ske plikkplate.r fahrikert i Bilbao med renset tinn levert av hermetHddabrikkene. Selv om kampen om forsyninger av hlikkphter fortsatte var eler like- vel stØrre optimisme innen inclust.rien på g.nmn av at de tyske hlikkfabrikker hadde akseptert ordres med levering innen de nærm6ste måneder. Lokale pakkere håpet på at betydelige kvantiteter fra111sk blikk snarlig ville bli å Hl i ly av en nylig avsluttet fmnsk-.s.panks handelsavtaJe (Com- mercial Fishe,ries Review desember 1950).

litteratur.

Skarsten, Are: 'Vervarslinga og fiskarane. Fangst og fiske 1950, nr. 8, s. 5-11.

Stuland, Tor: Akkumulatorbatterier på fiskefartØyer.

Fangst og fiske 1950, nr. 8, s. 1-5.

Øy, Emil: SjØtang og industriprodukter av sjØtang, Tekn.

ukebl. 1950, 967-973.

Rettelse:

I sluttatbellen for fiskeeksporten i 1950, inntatt i »F. G.>>

nr. 3 er tatt med sammemligning med 1949. Ved en forglem- melse er elet ikke gjort oppmerkson1 på at tran 1949 av alle slag er ,opgitt i hl mot 1950 i tonn, unntatt kveiteolje 111. v., som begge år er oppgitt i k1g.