LYTTE – ANERKJENNE – HANDLE
IBS samling 18.03.21
Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel
og læring.
Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring,
og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og
vennskap.
Ubyråkratisk
Barn/
ungdom
Foreldre Barnehage-
lærer/
Lærer
Styrer/
Rektor
Barnehage – og skoleeier
Stats- forvalteren
Venner
Besteforeldre og øvrige
familie
Fritids- arena
Klassen/
kollegaer
Utdannings- direktoratet Åpent lavterskeltilbud!
Uavhengig ressursperson!
Ha de som opplever problemene i fokus!
Jobbe forebyggende!
Taushetsplikt
Brobygger
Basert på 176 henvendelser
Fortellingene bak tallene!
NB! Nå også barnehageloven §41-43
Barnehageloven §41
Barnehagen skal forebygge tilfeller hvor barn ikke har et trygt og godt
barnehagemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.
Opplæringsloven §9A-3
Skolen skal førebyggje brot på retten til eit trygt og godt skolemiljø ved å arbeide kontinuerleg for å fremje helsa, trivselen og læringa til elevane.
FREMME
FOREBYGGE
Barnehageloven §41
Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold,
diskriminering og trakassering.
Opplæringsloven §9A-3
Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.
NULLTOLERANSE
IKKE GODTA
Barnehageloven §41 / 42
Alle som arbeider i barnehagen, skal gripe inn når et barn i barnehagen utsettes for slike krenkelser. Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det.
Opplæringsloven §9A-4
Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg.
FØLGE MED
GRIPE INN
Fremme
Hvordan skal dere aktivt bidra til å danne fellesskap der alle barn kan delta og få en opplevelse av
å høre til?
Forebygge
Hvordan skal dere aktivt bidra
til å hindre at barn opplever
mobbing og utenforskap?
Stoppe
Hvordan skal dere aktivt håndtere nulltoleranse mot krenkelser j.fr. §41 og 9A-3?
Reparere
Hvordan skal dere aktivt jobbe for å hjelpe sårbare barn til å finne
sin positive plass i fellesskapet.
Lage et felles prosjekt der hele gruppa deltar. Gjerne i samarbeid med gruppa.
Sammen med gruppa har man laget kjøreregler for
samarbeid. Voksne bestemmer hvem som skal jobbe sammen
og hjelper til slik at alle får bidra.
Voksne er tilstede og involverer seg raskt når man forstår at noe blir vanskelig eller noen bryter
avtalene man har laget.
Alltid ha en voksen i nærheten av «Pål» slik at han får støtte til å forstå arbeidet som skal gjøres
når han ikke klarer å følge med.
Barns sårbarhet/utfordinger vs.
voksnes forståelse/holdninger
«Litt må han tåle» “Han vil bare ha oppmerksomhet”
“Han vil bare ha det på sin måte”
“Han manipulerer oss”
“Han gjør dårlige valg”
“Han er ikke motivert”
«Han er veldig utspekulert»
«Han har nok litt skyld i dette selv»
«Han vil bare løpe rundt og ødelegge
andre barns lek»
Hva gjør vi når elever forlater skolens område og ikke vil høre på de voksne når de ber dem komme tilbake?
Hva gjør vi når de utagerer mot voksne?
Hva gjør vi når de ødelegger andres arbeid?
Vi skal lage rutiner på hvordan vi skal håndtere det slik at alle reagerer
noenlunde likt, og for å gjøre de ansatte tryggere i hvordan de skal håndtere enkelte elever.
Hva er lurt å gjøre når elever utagerer mot andre barn?
Har vi kartlagt barnets utfordringer/sårbarhet?
Når i løpet av timen, dagen, uka skjer de vanskelige
situasjonene?
Hvem av de voksne har en bra relasjon til barnet?
Hvordan skal vi jobbe for å hindre at vanskelige situasjoner oppstår?
Hvordan skal vi kommunisere med barnet og med foreldrene?
Hva skjer i forkant av vanskelige situasjoner?
Hva ser vi?
Hvordan forstår vi det vi ser?
Hva gjør vi?
Autoritativ Autoritær
Ettergivende Forsømmende
Varme/relasjon Kontroll/krav/grensesetting
Modell: Diana Baumrind (USA)
Autoritativt perspektiv i praksis
Eksempel på relasjonsbygging:
• Perspektivtaking
• Småprat
• Aktiviteter
• Mestringsopplevelser
• Kvalitetstid med noen elever (banking time)
• God stemning
Eksempler på krav/kontroll:
• Rutiner og forutsigbarhet i det daglig arbeidet
• ?
• ?
• ?
• Krav til god atferd, støttende grensesetting
• Krav til innsats.
(Wentzel 2002;Walker 2009;Ertesvåg & Roland 2013)
Emosjonell støtte
Positivt klima/Perspektiv taking/ Sensivitet i kommunikasjon
Kjennetegn:
• Blikkontakt
• Engasjement i interaksjon
• God bruk av humor
• Oppmerksomhet til alle
• Sjekk innom regelmessig
• Kroppspråk i takt med tale
• Synliggjøre relevans i fagstoff
• Bruke navn
• Ros og oppmuntring
• Aktiv lytting
Lærerferdigheter:
• Fysisk nærhet
• Latter, smil, sosial prat
• Høflig språk
• Kjennskap til egne ømme punkter
• Sammenheng med elevenes hverdag
• Mestringstro
• Sensitivitet for elevers sosiale og emosjonelle behov
• Bevegelse
Emosjonell støtte er et sentralt begrep i Pianta (Pianta et al. 2012;Pianta 1999).
Presentasjoner
Rollespill Film
Samtaler Være forbilde
Konstruer øvingsarenaer
EMPATI ANSVARLIGHET POSITIV
SELVHEVDELSE SAMARBEID SELVKONTROLL
”Et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs for å mestre ulike sosiale miljøer, som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde relasjoner, og som bidrar til å øke trivsel og fremme utvikling”
(Garbarino 1985)
Hverdagsstopp Lek og andre
aktviteter
5 om dagen for bedre psykiske helse:
• Å kjenne meg møtt av et kjærlig blikk
• At reglene vi er blitt enige om er gyldige
• At jeg hører til i et fellesskap
• At jeg har fått minst én utfordring
• At jeg mestrer
Redigert etter kilde: tilbeste.no (RKBU Nord, RKBU Midt-Norge, RKBU Vest og RBUP Øst og Sør
Barnehageloven §42
Når et barn eller foreldrene sier at barnet ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal
barnehagen undersøke saken og så langt det finnes egnede tiltak, sørge for at barnet får et trygt og godt barnehagemiljø.
Opplæringsloven §9A-4
Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø.
BARNETS OPPLEVELSE
UNDERSØKE
Barnehageloven §42
Barnehagen skal lage en skriftlig plan når det skal gjøres tiltak i en sak. I planen skal det stå:
• hvilke problemer som skal løses
• hva barnehagen har planlagt
• når tiltakene skal gjennomføres
• hvem som skal gjennomføre tiltakene
• når tiltakene skal evalueres
Opplæringsloven §9A-4
Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå:
- Kva problem skal tiltaka løyse - Kva tiltak skolen har planlagt - Når tiltaka skal gjennomførast - Kven som er ansvarleg for
gjennomføringa av tiltaka
Hvilket problem skal løses?
Hva er gode
tiltak?
Vår profesjonelle kommunikasjon og vurdering av hvilke tiltak som vil passe!
LYTTE ANERKJENNE HANDLE
Analysefase:
Hva vet dere?
Vurdere anvendelse av lover og regler.
Hvordan skal dere finne ut det dere trenger å vite?
Hvem skal involveres i dette arbeidet?
Hvordan skal dere sikre god dialog med barn, foreldre og andre involverte?
Hvem skal lede det?
Trenge dere støtte/veiledning?
Tolkning?
Skolens tolkning og forståelse preger avgjørelser og tiltak.
Melding
Oppdagelse Avdekking Håndtering Oppfølging
Gjenoppretting
Ivaretagelse av den som blir utsatt
Ivaretagelse av den/de som utfører mobbeadferd
Ivaretagelse av alle de andre
Momenter i arbeidet med en skolemiljøsak
NB!! Husk en autoritativ håndtering av alle involvert i saken!
Mobbeombudets sjekkliste for aktivitetsplanen:
• Er barn/foreldre hørt?
• Har barn/foreldre medvirket i arbeidet med planen?
• Er barnets beste beskrevet?
• Hvordan har skolen/barnehagen forstått og beskrevet barnets subjektive opplevelse?
• Er problemet som skal løses beskrevet på en god, tydelig og forståelig måte for alle parter?
• Er tiltakene konkrete og målbare på tre nivåer?
• Nivå 1 – tiltak som ivaretar den som er utsatt
• Nivå 2 – tiltak som viser hvordan man stopper og følger opp den/de som utfører mobbeadferd
• Nivå 3 – tiltak som viser hvordan man gjenoppretter et godt klasse- / skolemiljø
• Er tiltakene tidfestet?
• Går det tydelig frem hvem som har ansvar for gjennomføring av tiltakene
• Er oppfølgingen av tiltakene kvalitetssikret på en god måte?
• Er dialogen/samarbeidet mellom barnehage/skole og hjem så god at den fremmer
barnets helse, trivsel og læring?
Foreldresamarbeid
• Etablere positiv kontakt med foreldre – ikke vent til det har oppstått et problem
• Det er den profesjonelle som må legge til rette for kontakt, åpenhet, tillit og dialog i
samarbeid med foreldrene.
• Tips:
• Dialogavtaler
• Møtearenaer som inviterer til dialog og refleksjon
• Gladmeldinger
• Systematisk samarbeid
Dialogavtale
• Barnehagen / skolen (har ansvar for gjennomføring av avtalen)
• Hva skal det gis tilbakemelding om?
• Hvordan skal tilbakmeldingen gis?
• Når og hvor ofte skal det gis tilbakemelding?
• Hvem gir tilbakemelding fra skolen?
• Hjemmet
• Kvittere for at tilbakemelding er mottatt og forstått
• Eventuelt kommentere tilbake
• Evaluering / justering
• Evalueringsmøter avtales jevnlig
• Justere avtalen ut fra behov
Systematisk og kontinuerlig arbeid med
trygt skolemiljø.
Målrettede tiltak, involvering av foreldre.
Aktivitetsplan.
Bevisstgjøring og veiledning av foreldregruppa.
Målrettet veiledning av ansatte individuelt og i
gruppe.
Skolen må ha ekstern oppfølging/veiledning.
Felles praksis og forståelse av normer og regler.
Et læringsmiljø som er godt og inkluderende for alle.
Normflyttende tendens Normalisering av normbrytende atferd.
Mobbeatferd rettet mot enkeltelever og kollektiv legitimering blant elevene.
Foreldrene adopterer legitimering av den uønskede atferden.
Ansatte adopterer legitimering av den uønskede atferd Ny normflyttende tendens – negativ nedagående spiral.
Oppvekstmiljøets negative utviklingsmodell
Utarbeides av Tromsø kommune v/Ann Tone Håkonsen og Beate Evjen og Troms og Finnmark fylkeskommune v/Jon-Halvdan Lenning
Gode relasjoner
Gode beskjeder
God struktur
Tydelige regler
Godt humør
Empati Samarbeid Selvkontroll Ansvarlighet Selvhevdelse
Hvordan bygge en god treningskultur i
profesjonsfellesskapet?
Arbeidet med å skape godt skole- /barnehagemiljø må kjennetegnes av:
• Felles verdier og holdninger
• Felles forståelse av oppdraget
• Felles system / dokumentasjon
• Felles kunnskapsgrunnlag
• Felles språk
• Felles ansvar og handlinger
Litteraturliste:
• Utenfor «Elever med adferdsutfordringer» v/Ross Greene https://famlab.no/2019/10/02/utenfor-barn-gjor-det-bra-hvis-de-kan-2/
• Elevens psykososiale miljø «Blinde flekker og harde nøtter» v/Eriksen og Lyng
• Klasseledelse (Varme og tydelighet) v/Bergkastet og Andersen
• https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/2017/a-ivareta-barn-og-unge-delrapport-ii.pdf
• https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/2017/a-bli-utsatt-for-mobbing---en-kunnskapsoppsummering-om-konsekvenser-og-tiltak.pdf
• https://utdanningsforskning.no/artikler/ulike-perspektiver-pa-relasjonsbygging/
• https://www.utdanningsnytt.no/pedagogikk/elever-som-utfordrer-oss-ved-a-kaste-stoler-sla-bruke-stygt-sprak-med-mer-prover-a-fortelle-oss-noe/145557
• https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/
• https://laringsmiljosenteret.uis.no/skole/
• https://rvtssor.no/aktuelt/327/du-och-jag-alfred/?fbclid=IwAR2zDmTX4e9a05Gbo1fvGlHrtyi0XNyTcl5XRgyyhcu0-2w3fGKfRAmj0T4
• https://www.forandringsfabrikken.no/article/verktoy-trygt-i-klassen-2020
• ”Mobbeatferd i barnehagen” (2017). Idsøe, E. C. & Roland, P.
• ”Hele barnet, hele løpet; mobbing i barnehagen (2015). Lund, I.
• ”Mobbing i barnehagen. Et sosialt fenomen” (2014). Helgesen, M. B. (red.)
• https://www.uis.no/nb/slik-kan-barnehager-jobbe-med-mobbing
• https://www.udir.no/laring-og-trivsel/barnehagemiljo/
• http://www.fubhg.no/getfile.php/3789738.1843.adtctpqwvy/Mobbing+i+barnehagen+%28bokm%C3%A5l%29%2C+3.+utgave.pdf
For råd og veiledning:
Finnmark – [email protected] Troms – [email protected] Troms – [email protected]
Tlf. 904 76 498
https://www.tffk.no/tjenester/skole-og- opplaring/elevtjenester/elev-larling-og- mobbeombud/mobbeombud/