Klikk for å sette inn bilde

(1)

Klikk for å sette inn bilde

Nytt k apittel 9A

«Elevenes arbeidsmiljølo v»

Regelverksamling - nytt kapittel 9A

(2)

•

Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2)

•

Høring av nytt kapittel 9A i april 2016 – Innspill førte til justeringer i forslaget

•

Prop. 57 L (2016–2017) lagt fram for Stortinget 17. februar

•

Vedtak i Stortinget i mai

•

Gjelder fra 1. august 2017

Nye regler om skolemiljø

(3)

Friskoleloven § 2-4 andre ledd

«Opplæringslova kapittel 9A om elevane sitt skolemiljø gjeld også for skolar godkjende etter lova her, med

unntak av §§ 9A-10 og 9A-11. (…)»

(4)

• «Gjennom tydelig å plassere rettigheter og ansvar sier

regjeringen klart i fra at mobbing i skolen ikke skal skje, det skal nytte å si fra og at regelverket skal virke for elevene.»

(Prop. 57 L side 5)

• Målet er et mer effektivt regelverk mot krenkelser og bedre håndheving.

• Styrke rettighetene til elever som blir krenket, og deres foreldre.

• Være et effektivt virkemiddel mot krenkelser og dårlig skolemiljø.

• Lovfeste enda tydeligere krav til hva skolene skal gjøre når elever blir krenket eller ikke har det trygt og godt på skolen.

• Regelverket er viktig for å sette standarder og for å plassere ansvar og plikter på skoleeiere og ansatte i skole.

Formålet med endringene

(5)

•

Lovfeste krav til nulltoleranse, jf. § 9A-3 første ledd

•

En tydelig aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten, jf. § 9A-4

•

Skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider på skolen krenker, jf. § 9A-5

•

En ny håndhevingsordning erstatter tidligere klageordning, jf. § 9A-6

•

Tvangsmulkt som pressmiddel mot skoleeiere, jf. § 9A-12

De store endringene

(6)

•

Systematisk arbeid for et godt skolemiljø, jf. § 9A-3

•

Regler om det fysiske skolemiljøet, jf. § 9A-7

•

Brukermedvirkning, jf. § 9A-8

•

Erstatningsansvar, jf. § 9A-14

Hva videreføres?

(7)

• Elevens rett etter § 9A-2 er den overordnede normen

Øvrige §§-er må ses i lys av denne

Elevens rett korresponderer med plikter for skolen

• Skolen/skoleeier kan IKKE

dispensere fra kravene i kap. 9A

Kapittel 9A er «elevenes arbeidsmiljølov»

• Å fremme et trygt og godt skolemiljø og å forebygge og håndtere mobbing og andre krenkelser er skolens ansvar

• Skolen skal anerkjenne elevenes opplevelse av skolemiljøet

(8)

Helhetlig arbeid

Hånd tere krenk

elser

Forebygge krenkelser

Fremme trygge og gode barnehage- og

skolemiljø

(9)

•

Skolemiljø omfatter både det psykososiale og det fysiske miljøet på skolen, se § 9A-2

Skolemiljø er summen av både det fysiske og det psykososiale miljøet på skolen, og disse vil påvirke hverandre gjensidig.

Fortsatt felles overordnet bestemmelse.

•

Kapittel 9A omfatter mer enn mobbing

Kapittel 9A – skolemiljøbegrepet

(10)

(11)

§ 9A-1 Verkeområde for kapitlet

«Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den

vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar som deltek i leksehjelpordningar og i skolefritidsordningar, med unntak av §§ 9 A-10 og 9 A-11.»

(12)

•

Gjelder på skolen i skoletiden, på skoleveien og aktiviteter i skolens regi.

•

Kap. 9A, med unntak av §§ 9A-10 og 9A-11, gjelder også for elever som deltar i leksehjelps- ordninger opprettet etter opplæringsloven/

friskoleloven og på AKS/SFO.

Virkeområdet til kapittel 9A

(13)

Retten til et trygt og godt skolemiljø

(14)

§ 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø

«Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.»

(15)

•

Viderefører elevenes individuelle rett til et trygt og godt skolemiljø



Elevenes egen opplevelse er avgjørende

•

Lovfester at skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering, jf. § 9A-3 (1)

Individuell rett og nulltoleranse

(16)

•

«trygt» er tilføyet



Prop. 57 L – begrepet er egnet til å beskrive og tydeliggjøre elevens rett.



Begrepet innebærer bl.a. at elevene ikke skal komme til skade, og at elever skal føle at skolen er et trygt sted å være.



Trygghet kan også handle om forutsigbarhet og

forventninger om at skolen handler dersom noe skjer.

•

Viderefører «godt»



Begrepet trygt kan oppfattes som noe snevrere enn godt.



For å sikre at rettighetene ikke svekkes, er det fastsatt at skolemiljøet skal være trygt og godt.

Trygt og godt skolemiljø

(17)

•

Videreført at skolemiljøet skal «fremje helse, trivsel og læring».

•

«fremje» innebærer at skolemiljøet skal ha en positiv virkning på elevenes helse, trivsel og læring.

Helse: Skolemiljøet skal ikke gi elevene skader, sykdommer eller helseplager av noe slag, men positivt bidra til å styrke elevenes fysiske og psykiske helse.

Trivsel: Elevene skal trives, og skolen skal oppleves som et meningsfullt sted å være.

Læring: Skolemiljøet skal gi gode læringsbetingelser.

•

Retten skal oppfylles uavhengig av økonomi.

Fremme helse, trivsel og læring

(18)

•

FNs barnekonvensjon:



Art. 3: Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn



Art. 12: Barnets rett til å bli hørt

•

Følger også av Grunnloven § 104

•

Eksplisitt tatt inn i oppl. § 9A-4 (5)

Elevens rett til å bli hørt og plikt til å ta

hensyn til elevens beste

(19)

•

Å lovregulere høring av elever og vurdering av elevenes beste har en opplysende virkning, er et

tydelig signal og er en påminnelse om at skolen skal utføre aktiviteter i samråd med berørte elever.

 Gjelder for aktivitetsplikten i § 9A-4.

 Hvilke elever som skal involveres og hvordan involveringen skal skje, må det tas stilling til i det

konkrete tilfellet, bl.a. ut fra hvilken delplikt det er snakk om, samt øvrige omstendigheter.

 Gjelder for alle elever, også elever som mistenkes for å krenke andre/har krenket andre. Disse skal ha samme rettssikkerhetsvern og rett til å bli hørt som de som er utsatt.

Elevens rett til å bli hørt (…) – forts.

(20)

På hvilken måte sørger din skole for at barn blir hørt i skolemiljøsaker?

•

Hvilke elever snakker dere med?

•

Hvem snakker med elevene?

•

I hvilken grad får elevene gi uttrykk for hvilke tiltak de mener kan gi en bedre skolehverdag?

Summegruppe

(21)

Aktivitetsplikten

(22)

§ 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø

«(1) Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg.

(2) Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle.

(3) Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka.

(4) Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø.

Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø.

(5) Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best

(23)

§ 9 A-4 – forts.

(6) Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå

a) kva problem tiltaka skal løyse b) kva tiltak skolen har planlagt c) når tiltaka skal gjennomførast

d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka e) når tiltaka skal evaluerast.

(7) Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.»

(24)

•

Beholder handlingsplikten, fjerner vedtaksplikten

•

Formål: Sikre at skolene handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen

•

Tydelige krav til hva som skal gjøres:

1) følge med

2) gripe inn

3) varsle rektor

4) undersøke

5) sette inn tiltak

•

Skjerpet aktivitetsplikt når en som arbeider på skolen, krenker

Rendyrket aktivitetsplikt i skolen

(25)

•

Aktivitetsplikten etter § 9A-4 gjelder på skoleområdet og der undervisning/aktiviteter knyttet til skolen, AKS/SFO eller leksehjelpen foregår.

 De som arbeider på skolen, har normalt ingen plikt til å følgje med på at elevene har det trygt og godt på skoleveien, og har ikke samme mulighet eller plikt til å gripe inn. jf. § 9A-4 (1).

Hvor og når gjelder aktivitetsplikten?

(26)

•

Årsaken til opplevelsen av utrygghet, ensomhet, mistrivsel o.l. ligger utenfor skolen i tid eller fysisk

område, begrenser ikke skolens aktivitetsplikt.

Det avgjørende er at elevene opplever at skolemiljøet ikke er «trygt og godt» fordi de preges negativt av

forhold utenfor skolen.

 Dette er bl.a. aktuelt for digitale krenkelser, der

krenkelsene typisk skjer utenom skoletiden, men har betydning for hvordan eleven opplever at det er å være på skolen.

 Tilsvarende kan mobbing eller andre negative

opplevelser tilbake i tid påvirke elevens opplevelse av skolemiljøet nå.

Hvor og når – forts.

(27)

Ordlyd § 9A-4: «Alle som arbeider på skolen» brukes for å beskrive personkretsen som omfattes av

aktivitetsplikten.

•

Alle som har en arbeidskontrakt med skolen eller skoleeier, f.eks. lærere, skoleadministrasjonen, miljøarbeidere, assistenter mv.

•

Andre personer som regelmessig oppholder seg på skolen for å yte tjeneste eller service til eleven eller skolen.

Hvem gjelder aktivitetsplikten for?

(28)

•

Personer som bare mer tilfeldig eller nå og da befinner seg på skolen.

 Eks.: Personer som henter avfall, håndverkere som

utfører enkeltoppdrag, bud eller andre som leverer varer til skolen.

•

Foreldre, slektninger eller andre som regelmessig følger eller henter elevene på skolen.

Hvem gjelder aktivitetsplikten ikke for?

(29)

•

Ordlyden i § 9A-4 er utformet med tydelig identifisering av hvem som har ansvar for å oppfylle de ulike

delpliktene.

 Bevisst valg at dette ikke er lagt til skoleeier, men det er ALLTID skolens styre som har det overordnede ansvaret for at loven oppfylles på den enkelte skole, jf. oppl. § 13-10 og friskoleloven § 5-2.

•

Det konkrete innholdet i de fem delpliktene fastsettes ut ifra hvilken rolle, oppgaver og posisjon den ansatte har på skolen.

Tydelig ansvarsplassering i § 9A-4

(30)

Aktivitetsplikten – fem delplikter

Aktivitetsplikten består av fem delplikter:

1)

^{følge med}

2)

^{gripe inn}

3)

varsle rektor

4)

undersøke all mistanke og kjennskap

5)

sette inn tiltak – helt til eleven har det trygt og godt

(31)

Handlingssløyfa – delplikt 1

1. Følge med og fange opp

2. Gripe direkte inn

3. Varsle 4.

Undersøke og avdekke

5.

Sette inn tiltak og evaluere

(32)

•

Den første delplikten er en plikt for alle som arbeider på

skolen, til å følge med på hvordan elevene er med hverandre, og hvordan de har det på skolen.

 Nytt at dette lovfestes, men er neppe en ny plikt….

•

Hvorfor lovfeste dette?

 At de som arbeider på skolen, følger med er en nødvendig aktivitet for at de skal kunne få mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

 Å lovfeste en plikt til å følge med sikrer at en som arbeider på skolen, ikke kan unndra seg ansvar i en sak ved å vise til at han/ hun de ikke visste hva som foregikk, eller ikke hadde

mistanke om at en elev ikke hadde det trygt og godt på skolen.

Delplikt 1: Følge med

(33)

•

Vagt uttrykk – må leses i lys av formålet

•

En plikt for den enkelte til å være årvåken og aktivt observere hvordan elevene agerer hver for seg og seg imellom.

 Blikket må være «finmasket» og fange opp alle former for mobbing og andre krenkelser og være bevisst på når og hvor dette kan skje.

 Hvordan det følges med, må tilpasses lokalt og etter forhold ved elevene og skolen.

 Det vil være andre måter å følge med på overfor yngre elever enn eldre, og selve skoleanlegget vil også påvirke hvordan det skal følges med.

Følge med – hva innebærer det?

(34)

Hvordan fange opp at elever ikke har det trygt og godt?

Summegruppe

(35)

•

Noen elever har en særlig høy risiko for å utsettes for krenkelser.

•

Det er gjennom rettspraksis understreket at skolen har et

skjerpet ansvar for å ivareta elever med en særskilt sårbarhet.

(Rt. 2012 s. 146)

•

Slik sårbarhet kan være knyttet til for eksempel elevens

religion, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk, funksjonsevne, at eleven har atferdsvansker eller sosio-emosjonelle vansker eller forhold ved elevens familie og hjemmesituasjon.

•

At en elev tidligere har vært utsatt for krenkelser, kan også gjøre en elev særskilt sårbar.

Særskilt sårbare elever

(36)

•

Barn og unges opplevelse skal anerkjennes og legges til grunn, jf. § 9A-2.

•

Å bagatellisere det barn og unge har opplevd eller ikke anerkjenne barn og unges opplevelse, kan i seg selv være en krenkelse.

 kan gjøre terskelen for at barn og unge forteller om krenkelser, enda høyere

Bagatellisering - vilje og evne til å se….

(37)

Kort pause

(38)

Handlingssløyfa – delplikt 2

3. Varsle 4.

5.

(39)

• Viderefører plikt til å gripe inn overfor krenkelser.

• «gripe inn» skjer umiddelbart og er rettet mot å stoppe en situasjon som pågår og er forholdsvis akutt.

 Ofte vil det handle om å umiddelbart stanse negativ oppførsel, f.eks. å bryte opp en slåsskamp eller stanse

annen fysisk krenkelse, stanse en utfrysningssituasjon eller stanse og irettesette elever som krenker andre elever

verbalt.

• Plikten begrenser seg til inngrep som er mulige for den som

arbeider på skolen, å gjennomføre, både av hensyn til elevene og seg selv.

 Skal ikke stå i fare for å skade seg selv eller krenke elever for å få stanset situasjonen.

Delplikt 2: Gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig

(40)

•

Grensen mellom det lovlige og det mulige må alltid vurderes

I mange tilfeller vil «gripe inn» innebære bruk av fysisk makt.  Kan være i strid med barnekonvensjonen art. 19 (vold) og art. 28 (disiplin), samt straffeloven.

Om bruk av tvang – nødverge/nødrett

 Nødverge/ nødrett kan gjøre at straffbare handlinger likevel ikke straffes.

 Gir unntaksvis grunnlag for handlinger utført i nødverge- og nødrettssituasjoner ikke straffes.

Grensen for plikten til å gripe inn

(41)

Handlingssløyfa – delplikt 3

3. Varsle 4.

5.

(42)

•

Loven viderefører plikten for alle som arbeider på skolen, til å varsle ved all mistanke om eller

kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

 Ordlyden «trygt og godt skolemiljø» må tolkes på samme vis i forbindelse med varslingsplikten som i

forbindelse med plikten til å følge med og elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø etter ny § 9 A-2.

Delplikt 3: Varsle rektor ved mistanke

eller kjennskap

(43)

•

All mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal varsles til rektor.

 Gjennom en slik regel legges grunnlaget for at rektor får en overordnet og fullstendig oversikt over hvordan

elevene på skolen har det.

 Rektor vil dermed ha et godt utgangspunkt for å følge opp enkeltsaker, og samtidig få viktig informasjon til skolens systematiske arbeid.

•

Rektor kan delegere oppgaven, men aldri ansvaret.

•

Delegasjonen forutsetter at varslingen håndteres på en forsvarlig måte.

Lav terskel for å varsle

(44)

•

Varsling er avgjørende for at saken skal løftes til riktig nivå for å sikre en forsvarlig håndtering.

•

Det er ikke et mål å løse den på lavest mulig nivå.

Å løse saken på riktig nivå

(45)

•

Ikke regulert i § 9A-4 hvor raskt varslingen skal skje.

 All mistanke om og kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal varsles, men tidspunktet for varsling må bl.a. stå i forhold til sakens alvor.

•

Skjønnsmessig vurdering

•

Loven forutsetter at ledelsen og de som arbeider på skolen, på den enkelte skole finner frem til gode

løsninger for hvordan varsling skal skje, og hvordan informasjonen i varslingene skal ivaretas.

Hvor raskt må det varsles?

(46)

•

Nytt: Rektor skal varsle skoleeier i alvorlige tilfeller.

•

Hva som er et alvorlig tilfelle, vil bero på en skjønnsmessig vurdering.

•

Formålet med varslingen er å gjøre skolens styre kjent med saken slik at styret kan involvere seg i hvordan den skal løses.

•

Skolens styre kan fastsette egne rutiner for når skolene skal varsle styret.

 Kan ikke fastsette en høyere terskel for varsling enn lovens vilkår om «alvorlige tilfeller»

Plikt til å varsle skoleeier i alvorlige tilfeller

(47)

Diskutér hva som kan ligge i «alvorlige tilfeller»

Summegruppe

(48)

Handlingssløyfa – delplikt 4

3. Varsle 4.

Undersøke 5.

(49)

•

Ny § 9A-4: Undersøkelsesplikten korresponderer med elevens rett til et trygt og godt skolemiljø, jf. ny § 9A-2.

 Inntrer når en som arbeider på skolen, har mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke «har et trygt og godt skolemiljø».

 Favner mer enn tilfeller der en som arbeider på skolen, mistenker eller vet at eleven har blitt utsatt for

krenkelser. Markerer altså at skolens plikt går lengre enn å sikre eleven frihet fra krenkelser.

 Avgrenses ikke av årsaken til at eleven ikke opplever å ha det trygt og godt.

Delplikt 4: Undersøkelsesplikten

(50)

•

Lav terskel for hva som skaper mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, og dermed

utløser plikten til nærmere undersøkelser.

•

All mistanke eller kjennskap utløser undersøkelsesplikten, uansett hvordan skolen får informasjonen.

•

Når undersøkelsesplikten utløses, skal skolen snarest mulig gjennomføre de nødvendige undersøkelsene.

Lav terskel for at undersøkelsesplikten utløses

(51)

•

Undersøkelsesplikten handler om å undersøke hva som ligger bak elevenes opplevelse eller noens

mistanke.

Handler ikke om å framskaffe og vurdere bevis for eller mot at krenkelser eller mobbing har skjedd.

Undersøkelsene må ha som formål å få frem fakta om en situasjon, bakgrunnen for elevenes opplevelse og hvilke forhold i elevenes omgivelser som påvirker hvordan de opplever skolemiljøet.

En undersøkelse kan også handle om å avklare og opplyse forhold tilbake i tid eller forhold utenfor skoletiden og

skolens område, dersom slike forhold påvirker elevenes hverdag på skolen.

Hva er nødvendige undersøkelser?

(52)

Handlingssløyfa – delplikt 5

3. Varsle 4.

Undersøke 5.

(53)

•

Skolen har plikt til å sette inn tiltak som er egnet til å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø.



Plikt til å sette inn egnede tiltak må tolkes utvidende



Omfatter også en plikt til å:

– følge opp tiltakene,

– evaluere virkningen og

– eventuelt legge til eller endre tiltak dersom det er nødvendig for å sikre eleven et trygt og godt

skolemiljø

Delplikt 5: Sette inn tiltak (tiltaksplikten)

(54)

•

Eleven sier fra: Det skal ikke stilles strenge krav til hva det innebærer å si ifra i denne sammenheng.

Tilstrekkelig at en elev forteller om noe han eller hun utsettes for som er vanskelig, eller at eleven på annen måte gir uttrykk for at det ikke er trygt og godt å være på skolen.

Kan ikke forvente at elevene bruker lovens ordlyd eller voksnes begreper. Det er skolens ansvar å fange opp at eleven sier ifra om at skolemiljøet ikke er trygt og godt.

•

Tiltaksplikten utløses også av at undersøkelser skolen har utført på eget initiativ, viser at en eller flere elever ikke har et trygt og godt skolemiljø.

Lav terskel for at tiltaksplikten utløses

(55)

•

Elevens opplevelse av ikke å ha et trygt og godt skolemiljø skal alltid utløse aktivitet og plikt til å sette inn tiltak.

Tiltaksplikten utløses av et en elev forteller - elevens opplevelse skal ikke bagatelliseres.

Forventes at skolen følger opp alle sine elever og alltid anerkjenner deres opplevelse av sitt eget skolemiljø.

Skolen skal aldri avvise eller underkjenne en elevs opplevelse av utrygghet eller mistrivsel på skolen.

Lovstridig å bagatellisere elevens opplevelse

(56)

Hva med situasjoner hvor elever ikke vil innrømme at de utsettes for krenkelser eller insisterer på at alt er i orden eller ikke ønsker at det settes inn tiltak?

Plikten til å sette inn tiltak gjelder i alle tilfeller der eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø.

Viktig å finne ut hva eleven mener.

Skolen må ta stilling til om det er nødvendig med tiltak også der eleven er motvillig. Skolens tiltaksplikt går lengre enn å ta tak i situasjoner der elevene ber om hjelp.

Husk: skolen er forpliktet til å vurdere barnets beste.

Det kan i noen tilfeller være barnets beste å sette inn tiltak selv om eleven ikke ønsker det.

Utfordring: Eleven vil ikke innrømme

(57)

Hvordan håndterer skolen saker hvor elever ikke vil innrømme at de ikke har det trygt og godt?

Summegruppe

(58)

•

Skolen plikter å sette inn tiltak som er egnede og tilstrekkelige til å løse elevens problem og sikre at eleven får et trygt og godt skolemiljø.

•

Tiltakene må være lovlige – innenfor rammene til opplæringsloven og annet regelverk.

Tiltakene må være tilpasset den konkrete saken

Forholdsmessighet

Barnets beste, jf. BK. art. 3 nr. 1

Barnets rett til å bli hørt, jf. BK art. 12

Tiltakene må ikke gå på tvers av andre elevers rettigheter

Vurdering av tiltak

(59)

•

Valg av tiltak skal baseres på faglige vurderinger – forutsetter at de som arbeider på skolen, har oppdatert og tilstrekkelig kompetanse om skolemiljø og arbeid mot krenkelser.



Skolens styre har ansvar at de som arbeider på skolen, har denne kompetansen, jf. friskoleloven § 5-2 og oppl. § 13-10.

•

Tiltakene kan rettes mot den/de som blir krenket, mot den/de som krenker, mot tilskuere, gruppe-/klassemiljøet og/eller

skolemiljøet.

•

Viktig å være bevisst på bruken av individtiltak og systemtiltak.



Systemtiltak handler om skolens rutiner og praksis.

Vurdering av tiltak (forts.)

(60)

•

Tiltak som begrenser noens rettigheter eller pålegger nye plikter, krever en særskilt hjemmel i lov.

 legalitetsprinsippet

•

Fra Prop. 57 L: KD legger til grunn at de aller fleste tiltak om skolemiljø ikke vil kreve egen lovhjemmel eller enkeltvedtak. Aktivitetsplikten i § 9A-4 hjemler ikke i seg selv tiltak mot elever.

•

Rektor kan fortsatt fatte vedtak om bortvisning, se oppl. § 9A-11 og friskoleloven § 3-10.

Inngripende tiltak

(61)

•

Skolen skal følge opp saken og evaluere om tiltakene de har satt inn, har hatt den tilsiktede virkningen.

•

Skolen skal tidfeste evaluering i aktivitetsplanen.

•

Dersom evalueringen viser at elever fortsatt

opplever krenkelser, skal evalueringen føre til at det for eksempel iverksettes andre tiltak eller mer

intensive tiltak.

•

Elever/foresatte skal involveres i evalueringen av tiltakene.

Evaluering og oppfølging

(62)

•

Varer så lenge en elev opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt, og det finnes egnede tiltak som kan settes inn.



Konsekvens: Skolen må stadig evaluere tiltakene som er satt inn.



Dersom tiltakene ikke har oppnådd formålet, må skolen fortsette arbeidet og vurdere om

tiltaksperioden skal forlenges eller om det skal settes inn flere eller andre tiltak.

Hvor lenge varer tiltaksplikten?

(63)

Dokumentasjonsplikten

(64)

•

Tydelig dokumentasjonskrav til skolene i § 9A-4 (7):

«Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.»

•

Krav til skolen om å lage en skriftlig aktivitetsplan i

§ 9A-4 (6):

«Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak(…).»

Dokumentasjonsplikten

(65)

•

Dokumentere hva skolen gjør/har gjort for å oppfylle aktivitetsplikten (i 1. til 5. ledd) i det konkrete tilfellet

•

Aktivitetsplan (i 6. ledd) når det settes inn tiltak



Selve planen



Hvordan planen gjennomføres

Dokumentasjonsplikten – forts.

(7) Dokumentere det som blir gjort

for å oppfylle aktivitetsplikten

(6) Aktivitetsplan over hva som skal

gjøres

(66)

•

Skolen skal dokumentere arbeid som er gjort for å oppfylle aktivitetsplikten (i 1. til 5. ledd) i enkeltsaker

 det vil si de fem delpliktene:



^{Følge med}



^{Gripe inn}



Varsle rektor



^Undersøke



Sette inn tiltak

 Høring av barn og vurdering av

barnets beste etter 5. ledd skal også dokumenteres

Dokumentere det som blir gjort § 9A-4 (7)

(67)

•

Aktivitetsplanen er til erstatning for enkeltvedtaket.

•

Aktivitetsplanen skal være et levende dokument.

•

Lovfester minimumskrav til hva planen skal inneholde:

a) Hvilket problem tiltakene skal løse

b) Hvilke tiltak som skal settes inn

c) Når tiltakene skal gjennomføres

d) Hvem som har ansvar for å gjennomføre tiltakene

e) Når tiltakene skal evalueres

•

Skolen skal dokumentere hvordan den gjennomfører aktivitetsplanen, herunder utfallet av evalueringer og oppfølging.

Aktivitetsplanen § 9A-4 (6)

(68)

•

Dokumentasjonskravet i § 9A-4 (7) retter seg mot det arbeidet skolen faktisk gjør/har gjort for å oppfylle

aktivitetsplikten i en konkret sak.

•

Dokumentasjonskravet i § 9A-4 (7) må ikke forveksles med kravet til at skolen må kunne sannsynliggjøre at den har et systematisk arbeid etter § 9 A-3.

Forholdet mellom § 9A-4 (7) og § 9A-3

(69)

Når er aktivitetsplikten oppfylt?

(70)

•

Skolens aktivitetsplikt varer så lenge:



en elev opplever at det ikke er trygt og godt å være på skolen, OG



det finnes tiltak som er egnede og lovlige for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø.

•

Skolen har oppfylt aktivitetsplikten når den i en konkret sak har gjort alt som med rimelighet kan

forventes (standarden) på de ulike stadier, for å sikre at elevene får et trygt og godt skolemiljø.

•

Standarden knytter seg til alle fem delplikter i aktivitetsplikten.

Når er aktivitetsplikten oppfylt?

(71)

•

Det vil kunne være tilfeller der skolens aktivitetsplikt er oppfylt i en konkret sak selv om eleven og

foreldrene ikke er fornøyde med skolemiljøet.

•

Om eleven/foreldrene ikke er enige, kan de få saken prøvd av Fylkesmannen, jf. § 9A-6.

Når er aktivitetsplikten oppfylt – forts.

(72)

Kort pause

(73)

•

Bilde av slem lærer

Skjerpet aktivitetsplikt

(74)

§ 9 A-5 Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev

«Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald,

diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren.

Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga.

Undersøking og tiltak etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.»

(75)

•

En egen regel om skjerpet aktivitetsplikt i saker der en som arbeider på skolen, krenker elever.

•

Skjerpelsen innebærer at en som arbeider på skolen, som mistenker eller kjenner til at en annen som

arbeider på skolen, krenker en elev, straks skal varsle rektor som igjen skal varsle skolens styre.

•

Dersom det er en i skoleledelsen som krenker en elev, skal skolens styre varsles direkte av den som fikk mistanke eller kjennskap til krenkingen.

•

Denne type saker skal undersøkes straks, og tiltak skal settes inn umiddelbart.

Skjerpet aktivitetsplikt

(76)

•

Kravene som følger av aktivitetsplikten i § 9 A-4, gjelder også i forbindelse med den skjerpede

aktivitetsplikten. Dette omfatter blant annet plikten til å involvere elevene, ta hensyn til elevenes beste og dokumentere skolens arbeid.

•

Personkrets:



den skjerpede aktivitetsplikten gjelder ikke bare når noen i et ansettelsesforhold til skolen krenker elever, men alle voksne som jevnlig oppholder seg på skolen, altså samme personkrets som for aktivitetsplikten.

Skjerpet aktivitetsplikt – forts.

(77)

•

Dersom undersøkelsene viser at en som arbeider på skolen, har krenket en elev, må skolen vurdere tiltak rettet mot

vedkommende. Hvilke tiltak og reaksjoner som kan være aktuelle, styres bl.a. av arbeidsrettslige regler.



Reaksjoner overfor den som arbeider på skolen, er ikke regulert i opplæringsloven.

•

Den skjerpede aktivitetsplikten kan sammenlignes med

alminnelige regler om rett til å varsle om kritikkverdige forhold i en virksomhet, jf. aml. § 2-4.



Forskjellen er at etter oppl. § 9A-5 får de som arbeider på skolen, en plikt til å varsle.

Forholdet til arbeidsmiljøloven

(78)

Andre endringer

(79)

•

En ny informasjonsplikt, jf. § 9A-9

•

Reglene om ordensreglement og bortvisning, jf. oppl.

§§ 9A-10 og 9A-11 og friskoleloven §§ 3-9 og 3-10

•

Straffeansvar, jf. § 9A-13

Andre endringer

(80)

§ 9 A-9 Informasjonsplikt og rett til å uttale seg

«Skolen skal informere elevane og foreldra om rettane i dette kapitlet. Skolane skal òg informere om

aktivitetsplikta etter §§ 9 A-4 og 9 A-5 og om høvet til å melde saka til fylkesmannen etter § 9 A-6.»

(81)

• Plikt til å informere om rettighetene i kapittel 9A.



Informasjonsplikten i loven er minimumskrav; det vil si at skolen skal informere om aktivitetsplikten, den

skjerpede aktivitetsplikten og muligheten til å melde en sak til Fylkesmannen.

• Ikke krav om at informasjonen blir gitt på et bestemt tidspunkt eller i en bestemt form. Skolen må finne en måte å gjøre dette på som sikrer at formålet med

bestemmelsen blir oppfylt.



Form, innhold, tidspunkt og frekvens må tilpasses til formålet.



Informasjon i starten av et skoleår vs. informasjon når det oppstår en situasjon?

Informasjonsplikten

(82)

• Informasjonen skal gjøres tilgjengelig for alle.



vurdere om det er behov for tolk.

• Ikke tilstrekkelig at barna videreformidler informasjon til foreldrene.

• nullmobbing.no kan ikke erstatte skolens informasjonsplikt.

• Må ses i sammenheng med § 9A-3 (systematisk arbeid) som omfatter alle bestemmelser i kap. 9A, også informasjonsplikten.

Informasjonsplikt – forts.

(83)

• §§ 3-9 og 3-10 i friskoleloven



I hovedsak en videreføring av gjeldende rett, men med språklige endringer

• NYTT:



Presisert at bare tiltak som er nevnt i ordensreglementet, kan brukes.



Bortvisning for resten av skoleåret må fastsettes i ordensreglementet.

– Gjelder kun vgo



En elev kan ikke lenger miste retten til videregående opplæring.

Ordensreglement og bortvisning for friskoler

(84)

• Bestemmelsene er flyttet til kapittel 9A:



Ordensreglementet blir en del av skolens systematiske arbeid etter § 9A-3



Ny § 9A-10



Ny § 9A-11 er bortvisning

• Presiseres at bare tiltak som er nevnt i ordensreglementet kan brukes.

• Bortvisning for resten av skoleåret må fastsettes i ordensreglementet.



Gjelder kun vgo

• En elev kan ikke lenger miste retten til videregående opplæring.

Ordensreglement og bortvisning § 2-12 skoler

(85)

Videreføres:

•

Straffebestemmelsen

•

Skyldkravet for personstraff:



forsettlige eller uaktsomme brudd



gjentatte eller alvorlige brudd

•

Foretaksstraff uten skyldkrav Nytt:

•

Straff knyttes til brudd på delpliktene i aktivitetsplikten

§ 9A-13: Straffeansvar

(86)

Håndhevingsordningen

(87)

§ 9 A-6 Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker

«(1) Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til fylkesmannen etter at saka er teken opp med rektor.

(2) Fylkesmannen skal avgjere om aktivitetsplikta etter §§ 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom saka ikkje er teken opp med rektor, eller om det er under ei veke sidan ho vart teken opp, skal

fylkesmannen avvise saka, med mindre særlege grunnar gjer dette urimeleg. Det same gjeld dersom saka ikkje gjeld skolemiljøet på skolen der eleven går når saka blir meldt til fylkesmannen.

(3) Skolen og skoleeigaren skal utan hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle opplysningar som fylkesmannen meiner må til for å greie ut saka. Fylkesmannen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i fylkesmannen si saksbehandling.

(88)

§ 9 A-6 Fylkesmannen si handheving (…) – forts.

(4) Kjem fylkesmannen til at skolen ikkje har oppfylt

aktivitetsplikta etter §§ 9 A-4 og 9 A-5, kan fylkesmannen vedta kva skolen skal gjere for å sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det skal setjast ein frist for gjennomføringa av vedtaket, og fylkesmannen skal følgje opp saka.

Fylkesmannen kan vedta reaksjonar etter skolen sitt

ordensreglement, jf. § 9 A-10, eller at ein elev skal byte skole, jf. § 8-1 fjerde ledd.

(5) Avgjerda til fylkesmannen er eit enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i forvaltningslova. Skoleeigaren har ikkje klagerett.»

(89)

•Mål som har vært styrende for utformingen av ordningen:



skal være enklere, raskere og tryggere



skal være brukerorientert og lett tilgjengelig



skal føre til reell endring i de sakene der det trengs

•Hensikten med ordningen:



«å sikre elever/foreldre en mulighet til å få sin sak prøvd av en myndighet utenfor skolen og at myndigheten har virkemidler til å sørge for at elevenes skolesituasjon endres om nødvendig.»



sikkerhetsnett som kan fange opp de sakene som skolen selv ikke klarer å løse raskt og riktig.



skal være en rettslig overprøving av om skolen har oppfylt aktivitetsplikten, og ha myndighet til å tvinge frem endring.

Håndhevingsordningens mål

(90)

• Dersom en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan elevene/foresatte melde saken til Fylkesmannen.

• Saken skal først være tatt opp med rektor, og det skal ha gått minst én uke før saken meldes til FM.

• FM utreder og tar stilling til om skolen har oppfylt sin aktivitetsplikt.

• FM fatter enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

• Privatpersoner kan klage på FMs vedtak til Utdanningsdirektoratet.

Hovedlinjene i håndhevingsordningen

(91)

•Fylkesmannen er førsteinstans:



Tre avvisningsgrunner/vilkår for realitetsbehandling



Saksbehandling etter forvaltningsloven



Vedtak om hva skolen skal gjøre

•Utdanningsdirektoratet er klageinstans:



Skolens styre har ikke klagerett, se § 9A-6 (5)



Saksbehandling etter forvaltningsloven



Samme kompetanse som Fylkesmannen

Sentrale poeng i håndhevingsordningen

(92)

FØR:

NÅ:

Et bedre sikkerhetsnett for eleven

(93)

•

Personelt: Må være eleven eller foreldrene som melder inn saken.

•

Materielt: Saken gjelder elevens aktuelle skolemiljø og skolens aktivitetsplikt.

•

Prosessuelt:



Saken må være tatt opp med rektor først. Rektor kan delegere oppgaven å behandle henvendelsene, men ansvaret for at saken følges opp ligger likevel hos rektor.



Ikke formkrav til hvordan saken tas opp med rektor eller hvordan saken meldes til FM. Kan være muntlig eller skriftlig; papir eller elektronisk.



Det er ikke et krav at saken har vært tatt opp med skoleeier.

Vilkår for Fylkesmannens realitetsbehandling

(94)

•Saksbehandlingsfrist for skolen: 5 arbeidsdager



Hensikt: Gi skolen en viss tid fra saken er tatt opp med rektor til den kan meldes til FM.



Skolen vil ha mulighet til å tak i saken, og ev. hente inn faglig støtte fra skoleeier eller andre kommunale tjenester eller tilbud.



Skolen skal ha fått mulighet til å imøtekomme eleven og foreldrene tilstrekkelig til at det ikke er aktuelt å melde saken til FM.

• Hvis skolen ikke klarer dette innen 5 dager, er det

rimelig at eleven og foresatte kan melde saken til FM.

5-dagersfristen

(95)

• Fylkesmannens vurderingstema er om skolen har oppfylt aktivitetsplikten:



Har skolen gjennomført de aktiviteter og tiltak som det etter en faglig vurdering med rimelighet kan forventes av skolen for oppfylle

aktivitetsplikten?



FM skal vurdere de fem delpliktene: I praksis vil kjernen ofte bli om tiltakene – ut ifra en faglig vurdering – er egnet til å sikre at eleven får et trygt og godt skolemiljø.

Realitetsbehandling: Hva skal

Fylkesmannen vurdere og ta stilling til?

(96)

Utfall av Fylkesmannens saksbehandling

Henv. Til FM

Melding etter § 9A-6

avvise realitetsbehandle

Medhold Ikke medhold

Annen sak eller klage

veiledning, tilsyn, omgjøring u/klage, klagebehandle etter annen bestemmelse?

(97)

• FM kan ved medhold vedta følgende:



Skolens styre/skolen skal sette inn tiltak for å oppfylle elevens rett/oppfylle aktivitetsplikten.



FM fastsetter i vedtaket hvilke tiltak skolens styre/skolen skal sette inn.



Det vil også være mulig med en kombinasjon mellom de to. FM fastsetter noen tiltak som skal gjennomføres og pålegger skolen å sette inn flere.

Ved medhold

(98)

Tvangsmulkt

(99)

§ 9A-12 Tvangsmulkt

«(1) For å sikre gjennomføringa av vedtak etter § 9 A-6 fjerde ledd kan fylkesmannen og klageinstansen fastsetje tvangsmulkt for skoleeigaren.

Avgjerd om tvangsmulkt kan gjerast samtidig med vedtak etter § 9 A-6 fjerde ledd eller seinare.

(2) Ei avgjerd om tvangsmulkt får verknad når skoleeigaren ikkje held fristen for gjennomføring av vedtaket etter § 9 A-6 fjerde ledd, og mulkta går inntil vedtaket er oppfylt. Ei avgjerd om tvangsmulkt får ikkje verknad dersom det blir uråd å rette seg etter vedtaket og den ansvarlege ikkje kan noko for dette.

(3) Avgjerda om tvangsmulkt skal behandlast i samsvar med reglane i forvaltningslova kapittel IV og V. Skoleeigaren har ikkje klagerett.

(4) Mulkta går til statskassa. I særlege tilfelle kan tvangsmulkta reduserast eller falle bort.

(5) Departementet kan gi forskrift om kva slags tvangsmulkt som kan nyttast og om kor stor mulkta skal vere.»

(100)

• Hensikten med en tvangsmulkt er ikke å straffe, men å drive frem en aktivitet. Dette gjelder selv om den

vedtas etter at et lovbrudd er konstatert.

• Et økonomisk pressmiddel for å tvinge skoler og

kommuner til å følge opp sakene  et ris bak speilet for å sikre elevenes rettigheter.

• FM kan fatte vedtak om tvangsmulkt samtidig med eller etter vedtak etter § 9A-6 er fattet.

• Rammer ikke skoler som følger loven.

Tvangsmulkt/dagbøter

(101)

Innst. 302 L (2016-2017)

•

KUF-komiteens forslag til endringer i kap. 9A:



Flertall for:

- «særlege forhold gjer det urimeleg» er tatt inn i

§ 9A-6 (2) både når det gjelder unntak for 5-dagersfristen og aktuelt skolemiljø

- straffebestemmelsen – skyldkravet i § 9A-13 endret fra «grovt uaktsomt» til «uaktsomt»



Ikke flertall for å ta vedtaksplikten inn i § 9A-4 (4)

Endring mellom Prop. 57 L og vedtatt lov

(102)

Håndhevings- ordning?

Informasjons- plikt?

5-dagersfrist?

Alvorlige tilfeller?

Dokumentasjons- plikt?

5 delplikter?

Varsle skoleeier?

Aktivitetsplikt?

Skjerpet aktivitetsplikt?

Aktivitetsplan?

Høring av barn? Barnets

beste?

(103)

Takk for oppmerksomheten!