O pplæringsloven kapittel 9a
Kjersti Botnan Larsen
Om kapittel 9a
• Formålet med kapittel 9a
• § 9a-1 er den overordnende normen
◦ Øvrige bestemmelser må ses i lys av § 9a-1
• Elevens rett innebærer plikter for skoleeier/skolen – korresponderer
• Skolens arbeid skal fremme et godt skolemiljø, forebygge krenkelser og være individuelt handlende
• Skolen/skoleeier kan IKKE dispensere fra kravene i kap. 9a.
• Å oppfylle kravene i kapittel 9a krever i tillegg til juridisk kompetanse også mye faglig kompetanse
◦ Et av områdene hvor det juridiske og pedagogiske virkelig møtes
• Når gjelder kapittel 9a?
Oversikt over kapittel 9a
• Alle elever har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. § 9a-1
• Skolen har en handlingsplikt når en/flere elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger, jf. § 9a-3 (2)
• Skolen har en vedtaksplikt når foreldre/elever ber om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet, jf. § 9a-3 (3).
• Skolen plikter å jobbe systematisk med skolemiljøet . Krav til internkontroll, jf. § 9a-4.
• Lovpålagt brukermedvirkning i skolemiljøsaker, jf.§§ 9a-5 og 9a-6
• Skoleeier plikter å ha et forsvarlig system, jf. § 13-10 (2)
Barnekonvensjonen og formålsparagrafen
• Barnekonvensjonen – her er det flere artikler som har betydning for arbeidet med elevenes skolemiljø, krenkelser, mobbing, trakassering m.v.
◦ Artikkel 28 og 29 – retten til utdanning og utdanningens formål
◦ En skole med mobbing oppfyller ikke kravene i barnekonvensjonen. Krenkelser, mobbing, trakassering er brudd på barns grunnleggende menneskerettigheter.
◦ Artikkel 2 – retten til ikke-diskriminering
◦ Artikkel 3 – barnets beste
◦ Skal være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som vedrører barnet
◦ Artikkel 12 – barns rett til å bli hørt
◦ Skal legge vekt på barnets synspunkt i samsvar med modenhet - på individ og systemnivå
◦ Krenkelser, mobbing etc. er regnet som spørsmål av viktighet for barnet
◦ Hensynsfull måte, barnesensitiv og få frem barnets synspunkter. Kan skje ved representant for barnet.
◦ Artikkel 16 – rett til privatliv
◦ Artikkel 19 - plikt til å forebygge fysisk og psykisk vold
◦ Dette omfatter mobbing.
•Opplæringsloven § 1-1 – Formålsparagrafen.
Begrepsavklaringer
Krenkelser
• Krenkelser, også kalt krenkende ord og handlinger, som et
samlebegrep for ord eller handlinger der en persons verdighet eller integritet blir krenket.
• Omfatter alt fra enkeltstående ytringer eller handlinger til gjentatte episoder.
• Dekker enkeltepisoder som finner sted ved både mobbing,
trakassering og diskriminering. Kan være enkeltepisoder uten den systematikken som kreves for at det skal være mobbing.
• Begrepet krenkelse omfatter derfor også mobbing, vold, rasisme, trakassering og diskriminering, siden alle disse inneholder
enkeltkrenkelser.
• Krenkelser kan være fysiske, verbale, relasjonelle.
Mobbing
• Roland (2015:24)
◦ «Mobbing er gjentatte, negative handlinger mot en som ikke kan forsvare seg.» (Olweus og Roland (1983) og Smith (2005))
◦ Gjentatt
◦ Asymmetri – en som ikke kan forsvare seg
◦ Negativ handling
• Drivkraften bak mobbing er aggresjon. Men hva betyr dette?
◦ Proaktiv og reaktiv aggresjon
◦ Ulike former for proaktiv aggresjon (Roland og Idsøe 2001)
• Forhold ved individ, gruppe og sosiale forhold – samspill
• Beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer for at mobbing skal skje
• Betydningen av tilskuere – heller ikke tilskuere er en homogengruppe
• Skifte i posisjoner – kun en liten andel av elevene utsettes for langvarig mobbing – men disse er desto hardere rammet
Forholdet mellom k. og m.
• Roland (2015:24)
◦ «Mobbing er ritualiserte, asymmetriske krenkelser».
• Mobbing kan også def. som gjentatte krenkelser mot en som ikke kan forsvare seg.
• Både krenkelser og mobbing kan være: fysiske, verbale og relasjonelle, samt direkte og direkte.
• Forholdet til det intensjonelle – krenkelser avhenger ikke av intensjonalitet.
Opplevelsen til den som er utsatt.
• Hva med mobbing? Må det påvises at det er «ondsinnet»?
• For at ansvaret etter kapittel 9a skal inntre er det ikke nødvendig å slå fast at vilkårene for mobbing er oppfylt. Krenkelser/psykososialt miljø.
• Bagatellisering er et problem.
• Rektorer som ikke ser/anerkjenner at mobbing skjer på hans/hennes skole. Ahlstrøm har sett på betydningen av rektors holdninger for å forebygge og håndtere mobbing.
Begrepsavklaring
diskriminering/trakassering
•Diskriminering: usaklig forskjellsbehandling som kan knyttes til et eller flere diskrimineringsgrunnlag.
•Trakassering: handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har som formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Knyttet til diskrimineringsgrunnlagene.
•Det er også her snakk om krenkelser, men innholdet i krenkelsene er knyttet til de lovfestede diskrimineringsgrunnlagene
• Etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, kjønn. Gjelder også for urfolk og nasjonale minoriteter
• Forklaringene er ofte knyttet til normer – bryte fellesskapets forestillinger om normalitet og ikke. Majoritet – minoritet. Skolekulturen.
•I internasjonal mobbeforskning forskes det nå på identitetsbasert forskning. Dette likner på trakassering.
Elevens
individuelle rett
§ 9A-1
Elevens individuelle rett
”Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett
til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse,
trivsel og læring
.”Begrepsavklaring psykososialt miljø
• Psykososialt miljø defineres i Udir-2-2010 som
• ”de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet
opplever dette. Det psykososiale miljøet handler
også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen”.
• Bestemmes av samhandlingen og kommunikasjonen på skolen.
• Kapittel 9a omfatter mer enn mobbing
• Forholdet mellom skolemiljø og læringsmiljø
• Dekker ikke kvaliteten på opplæringen og lærerens pedagogiske opplegg
◦ Men hva når:
◦ læreren i undervisningen kommer med rasistiske utsagn, nedsettende kommentarer, diskriminerer elever?
◦ læremidlene som brukes i opplæringen oppleves som krenkende?
◦ bråk og uro på grunn av manglende klasseledelse?
Individuell rett basert på subjektiv opplevelse
• Vurderingstemaet: hvordan opplever den enkelte eleven det psykososiale miljøet?
◦ Ikke koblet mot en gjennomsnittlig elev eller observasjoner/målinger
◦ Forholdet til Elevundersøkelsen
• To elever i en klasse kan ha ulik oppfatning av et utsagn
◦ Alder, forutsetninger, oppdragelse, tidligere erfaringer
◦ Konsekvenser av dette for skolens arbeid?
◦ Om bagatellisering og sårbarhet
• Forholdet mellom det subjektive og det objektive?
Fremmer helse, trivsel og læring
• Det psykososiale miljøet er knyttet til virkningen det har på elevens helse, trivsel og læring
◦ Helse: ikke gir elevene skader, sykdommer eller helseplager av noe slag, men positivt bidrar til å styrke elevenes fysiske og psykiske helse
◦ Trivsel: elevene trives og skolen oppleves som et meningsfullt sted å være
◦ Læring: gode læringsbetingelser
• Suppleres med § 9a-3 (1): sosial tilhørighet og trygghet
• Skolemiljøet skal forebygge krenkelser mv. Men dette er ikke nok: retten går lenger: ”fremje”
• Det psykososiale miljøet skal ha en positiv virkning på elevens helse, trivsel og læring
• Universelle tiltak som er skolemiljøfremmende og tiltak som forebygger krenkelser, herunder mobbing og trakassering
• Faktorer for et godt skolemiljø
Helhetlig arbeid
Håndtering av krenkelser m.v.
Forebygging av krenkelser m.v.
Skolemiljøfremmende arbeid (5 faktorer)
Retten skal oppfylles uavhengig av økonomi
• Individuelle rettigheter går alltid foran skoleeiers økonomi når det skal vurderes hvilke tiltak som må settes inn for at elevens rett skal oppfylles
• Hva om skolen har andre tiltak de mener er mer egnede enn de foreldrene/eleven krever?
• Forholdsmessighet
Når er retten etter § 9a-1 ikke oppfylt?
• Har eleven et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring
◦ ja – nei?
• Dette temaet skal trekkes inn i vurderingen også i §§ 9a-3 og 9a-4.
◦ Forholdsmessighet mellom lovbrudd og tiltak
Virkemidler
• Arbeidet med elevens psykososiale miljø må ses i sammenheng med skolens øvrige arbeid
• Det er ingen motsetningen mellom å jobbe med «faglig» læring og et godt læringsmiljø.
• Sammenheng mellom frafall og mobbing
• Vurdering i orden og oppførsel
• §§ 3-2 og 3-5 : sosialisering, skape et godt psykososialt miljø og gi informasjon om elevens (orden og) oppførsel
• Ordensreglementet
• I forarbeidende til kap. 9a er det understreket av OR er et av de viktigste redskapene for å oppfylle elevens rett
• OR må være klart, tydelig og elevene må vite hva som er akseptabel atferd og ikke, samt konsekvensene av reglementsbrudd
•Sosialpedagogisk rådgivning
Individrettet arbeid
Individrettede plikter i kap. 9a
• Skolen har en handlingsplikt når en/flere elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger, jf. § 9a-3 (2)
◦ Ikke krav til enkeltvedtak etter forvaltningsloven, men krav om at skolen griper inn slik at elevens rett oppfylles.
• Foreldre og elever har rett til å be om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet, jf. § 9a-3 (3). Skolen har en vedtaksplikt.
◦ Skal treffe enkeltvedtak i samsvar med forvaltningsloven – hensikt: oppfylle elevens rett
Skolens handlingsplikt
§ 9a-3 (2)
”Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får
kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for
krenkjande ord eller handlingar som mobbing,
diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande
snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og
dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe
direkte inn.”
Når inntrer plikten?
• Krenkende ord og handlinger
• ”Kunnskap om”
◦ Den ansatte vet faktisk at eleven er utsatt for krenkende ord og handlinger
◦ Kunnskap oppnås på mange måter
• ”Mistanke om”
◦ Den ansatte får ”en følelse/antagelse” om at en elev er utsatt for krenkende ord eller handlinger
◦ Observasjons- og avdekkingskompetanse er en nødvendig forutsetning
◦ Hvordan? Ytre tegn etc
◦ Dersom man er i tvil SKAL det undersøkes.
◦ Må avgjøre hvordan undersøkelsen kan gjøres – finnes bl.a. flere verktøy
Nærmere om handlingsplikten
• Innholdet i handlingsplikten
◦ Undersøke
◦ Varsle
◦ Gripe inn
• Hvem omfattes?
◦ Alle ansatte
◦ Undervisningspersonale, rektor, assistenter, kontorpersonale, miljøarbeider, spesialpedagoger etc.
◦ Kontaktlærers særlige ansvar
◦ § 8-2 - sosialpedagogiske gjøremål
◦ Hva med innleid personale?
◦ Hva med PP-tjenesten?
Skolens saksbehandling om krenkende atferd oppdages
• Etter at den ansatte har undersøkt saken, varslet og evt grepet direkte inn – hva da?
◦ Skolens plikt er ikke oppfylt selv om annet ledd ikke regulerer det videre arbeidet.
◦ § 9a-1 – vil ofte være behov for å iverksette ytterligere tiltak for å oppfylle elevens rett
◦ Må vurderes konkret og skjønnsmessig hva som er egnede tiltak og hvem disse skal innrettes mot
◦ Å løse saken på lavest mulig nivå?
Videre saksgang
• Etter § 9a-3 (2) kan skolen sette i verk tiltak uten at det nødvendigvis fattes enkeltvedtak
◦ Pedagogiske og organisatoriske tiltak
• MEN – det kommer an på tiltaket.
◦ Bør se på sakens alvor, omfang og kompleksitet
◦ Dersom tiltak griper inn i elevens rettigheter og plikter, jf.
forvaltningsloven § 2, kan det være krav om enkeltvedtak.
◦ Eks hvor det MÅ fattes vedtak er bortvisning og skolebytte
• Skolen kan altså, avhengig av tiltakenes karakter, være nødt til å fatte vedtak
• Varsle foreldrene i saker etter § 9a-3 (2)?
• Unnlatelse av å gripe inn - § 9a-7 - straffesanksjonert
Mulig handlingsløype
Kristiansand-dommen og skoleeiers ansvar
• Erstatningskrav mot Kr. sand kommune for skader som følge av mobbing i barneskolen i årene 1987-1993.
• Kommunen ble i 2012 ble idømt til betale i underkant av 1 mill. kr + saksomkostninger av Høyesterett
◦ En dom om skadeserstatning hjemlet i kommunens arbeidsgiveransvar
◦ Dette gjelder også i dag, men husk at oppl. § 9a-8 endret slik at det er delt bevisbyrde.
• Vilkårene for erstatning i skl. § 2-1 må være oppfylte:
1. Må være et økonomisk tap
◦ Den tidligere eleven var arbeidsufør
2. Må være årsakssammenheng
◦ Arbeidsuførheten hadde sammenheng med mobbingen i skolen
3. Saken må ikke være foreldet: ok her 4. Må foreligge et ansvarsgrunnlag
◦ Det var konstatert mobbing, men forelå det forsett eller uaktsomhet hos noen av kommunens ansatte – hva kunne med rimelighet kreves?
Skadeserstatningsloven § 2-1
• Kan kommunen kan holdes ansvarlig for de skadene gutten ble påført ved denne mobbingen –
arbeidsgiveransvaret ?
Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller
uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er
tilsidesatt.
• Spørsmålet i dommen var hva eleven og foreldrene med rimelighet kunne forvente at kommunen gjorde for
stoppe mobbingen?
1. HR. vurderer lovens krav til skoleeier/skolen
• Høyesterett ser på hvilket ansvar hadde skoleeier etter grunnskoleloven (gsl.).
◦ HR finner at gsl. hadde krav til et godt arbeidsmiljø, omfattet også det psykiske arbeidsmiljøet.
◦ «Skolen skulle når den ble klar over dårlig arbeidsmiljø, undersøke
saken, vurdere hva den kunne gjøre for å endre forholdene og om det var nødvendig å sette inn tiltak.»
◦ HR kommer til at det ikke var tvil om at mobbingen mot gutten var i strid mot kravene i gsl.
◦ Særlige trekk ved skolesituasjonen gjør at skolens ansvar tolkes
strengt. Streng aktsomhetsnorm – grunnskoleopplæring er en offentlig velferdstjeneste (pliktig grunnskoleopplæring)
Hva kunne eleven med rimelighet forvente?
• Høyesterett spør om ”skolens håndtering av saken, først og
fremst ved at, mobbingen fikk fortsette så lenge uten at det ble grepet inn med adekvate tiltak, lå utenfor det han med
rimelighet kunne forvente av kommunen.”
• Det avgjørende er om kommunens ansatte – lærere, rektorer og PP- tjeneste kunne bebreides at omsorgsplikten overfor A ikke ble
tilfredsstillende ivaretatt.
• Ansvar for kumulative feil - ikke nødvendig å påvise at dette skyldes en ansatt - Summen av feil.
Forts. – rimelighet forvente?
◦ HR går gjennom skolens/skoleeiers håndtering av saken og datidens kunnskap om mobbing.
◦ Var strategien som ble praktisert i guttens tilfelle forsvarlig ut fra datidens retningslinjer og kunnskap?
◦ Kunnskap om mobbing – kjennetegn ved mobbeoffer, tiltak som var kjent etc.
◦ La til grunn en streng tolkning av hva skolen/skoleeier burde vist og gjort
◦ Virkemidlene som ble tatt i bruk skolen gikk på å forbedre elevens sosiale modenhet, mekling. Tiltak rettet mot gutten var ikke nok.
◦ Problemet i saken var det som ikke ble gjort – identifisere og irettesette de som mobbet.
◦ Det ble utvist aktsomhet ved at skolen ikke på et tidligere tidspunkt sørget for en avklaring av situasjonen og satte inn tiltak mot de som mobbet.
◦ Gutten var særskilt sårbar – skolen burde rettet ekstra oppmerksomhet mot ham
◦ Skulle satt inn tiltak helt til gutten ikke lenger ble mobbet. Skal stoppe mobbingen.
Noen viktige poeng
• Streng aktsomhetsnorm – enda tydeligere saksbehandlingskrav i dag + at barnekonvensjonen gjelder for Norge.
• Læren om kumulative feil - Ikke nødvendig at en person kan bebreides – vurderer summen av feil.
• «Mange bekker små…»
• Vi har i dag mye kunnskap om mobbing og strategier – det vil bli forventet enda mer i saker ndg. tilgjengelig kunnskap i dag.
• Må sette inn tiltak ikke bare mot den som blir mobbet, men også andre og evt. miljøet.
• Må sette inn tiltak til saken er løst og eleven ikke lenger blir mobbet
• Skal ha et særlig fokus rettet mot sårbare elever.
• Delt bevisbyrde – om det er sannsynlig at vilkårene er oppfylt er det
skoleeier sitt ansvar å bevise at det ikke stemmer.
Digital mobbing
Digital mobbing
• Norske barn og unge er blant de som bruke sosiale medier mest i Europa. 77 % av barn og unge oppgir at de bruker internett daglig. (Medietilsynet 2014)
• Dette gir oss både muligheter og utfordringer.
• Sosiale meder er både en informasjonskanal og en relasjonskanal.
• Forskjell i mediebruken mellom gutter og jenter og hvor de krenkes mest.
• Forholdet mellom digital mobbing og tradisjonell mobbing
• Forskning viser at det er stort overlapp – de som mobbes digitalt mobbes ofte også ansikt- til- ansikt. Ca 90 %
• Det betyr at digital mobbing ofte er et symptom på noe mer – konsekvenser for skolens arbeid?
• Det er en utfordring at den teknologiske utviklingen skjer svært fort – dagens utfordringer for oss voksne er gammelt nytt for barn og unge
• Høy teknologisk kompetanse, men er den digitale dømmekraften like høy?
• Digitale spøkelser – barna som blir oversett og utestengt i sosiale medier. Ikke får
«likes», «tags» eller involveres i livet på sosiale medier (Staksrud 2013, 2014)
Hva er det?
•Hva er digital mobbing? Av noen også kalt digital krenkelser.
• Mobbing eller krenkelser ved hjelp av digitale verktøy, f.eks. sosiale medier
• Noen særtrekk
• Det er vanskelig å slippe unna - Får aldri fri fra digital mobbing – den kan følge deg hjem på rommet ditt etter at du har lukket døra.
• Anonymitet - Anonymiteten setter mottakeren i en avmaktsposisjon.
• I noen tilfeller mulig å skjule avsenderen – skaper stor usikkerhet hos den som utsettes
• Mottakeren blir også usynlig for den som utsettes – ser ikke reaksjonen. Fraværet av direkte tilbakemeldinger gir færre muligheter for følelsesmessig justering (Slonje og Smith 2008) . Også færre muligheter for at tilskuere griper inn.
• Men samtidig store muligheter for å dokumentere,
• Den uendelige offentligheten - Potensielt svært mange mottakere
• Også en utfordring at det kan spenne fra det et sterkt spektakulært innhold til det subtile.
• Digital mobbing kan føre til angstlidelser – tradisjonell til depresjoner (Sjursjø mfl. 2014)
• De tradisjonelle vilkårene for mobbing passer ikke helt – det er derfor i ferd med å utvikle seg en ny forståelse. Menesini mfl. (2vises m012)
• Gjentatt? Ett bilde kan spres slik at det vises uendelig mange ganger
• Asymmetri – ikke alltid like tydelig til stede, noe gang den som blir utsatt for mobbing ansikt-til-ansikt som gjengjelder dette digitalt
• Negativ handling
Skolens ansvar
• Skolens/skoleeiers ansvar: hvor langt strekker det seg?
•Gråsoner – «i samband med skolens virksomhet»
•Flytende overgang mellom skole og fritid
• Hva når det er utenfor skolens ansvar?
• Informere foreldrene
• Kan være en straffbar handling – politianmeldelse
Mulig handlingsløype
Håndtering
•Mistanke:
• Handlingsplikten gjelder – evt. vedtaksplikten
• Skolen har ingen hjemmel til å overvåke elevenes aktivitet via sosiale medier etc.
• Samtykke
•Undersøke/avdekke:
• Anonymitet – hvem finner ut av dette? Skjer på arenaer hvor de voksne ikke har tilgang.
• Elevens rett til privatliv skal respekteres, jf. BK art. 16 også personopplysningsloven
• Går en grense mot å etterforske – politiet kan kobles inn.
• Om bevis ol. - Det teknisk mulige er ikke alltid lovlig.
• Det som er åpent for alle vs det som bare er åpent for noen
• Når bør/må samtykke innhentes?
• Snevert handlingsrom dersom elevene ikke samtykker eller samarbeider om å avdekke hva som har skjedd.
Forts.
• Intervenere – sette inn tiltak
• Handlingsplikten og vedtaksplikten gjelder
• Samarbeid med foreldrene bør alltid være en del av tiltakene
• Muligheter for å inndra telefoner – hvor lenge?
• Hvilke tiltak fungerer på kort og lang sikt?
• Følge opp
• Alltid evaluere og vurdere om det er behov for flere tiltak
Tips til skolens arbeid – Cross
1. Å engasjere elevene som katalysator for endring på skole- og elevnivå. Innsats for å forebygge digital mobbing må involvere elevene.
2. Skolene må sørge for at arbeidet for å forebygge digital mobbing inngår i en
skoleomfattende innsats som fremmer et trygt psykososialt skolemiljø som inkluderer strategier for å forebygge og håndtere mobbing og krenkelser.
• Innsatser som utelukkende er rettet mot enkelt faktorer, som opplæring av elevene, er ikke tilstrekkelig for å forebygge digital mobbing. Disse vil heller ikke være
bærekraftige. Arbeidet må være en del av skolens samlede arbeid for å fremme helse og trivsel.
3. Sørge for at lærere, andre på skolen og foreldrene har kompetanse om mobbing og digital mobbing.
• De ansatte på skolen og foreldre bør ha teknisk kunnskap for å forstå den dynamiske bruken av teknologi.
• De må ha kunnskap om effektive måter å håndtere digital mobbing på for å øke sannsynligheten for at elevene vil søke hjelp.
• Viktig at de voksne har kunnskap og forståelse om hvordan en kan ha en positiv interaksjon med andre ved bruk av digitale verktøy, og at de er i stand til å gi emosjonell støtte og teknisk hjelp.
Forts.
4. De ansatte må konsentrere læringsaktivitetene omkring de såkalte fem C’ene på et nivå som er utviklingsmessig tilpasset elevene. Formålet med tiltakene var å forbedre elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse.
• The online context (hvilke sider på nettet elevene bruker f. eks Facebook, chatterom etc),
• content (hvilket innhold disse sidene har)
• contacts (hvilke kontakter elevene etablerer)
• confidentiality (hvordan elevene ivaretar sitt privatliv)
• conduct (hvordan elevene oppfører seg på nettet).
5. Elevene bør læres opp i å være proaktive slik at de kan reagere effektivt i de tilfeller de selv blir utsatt for digital mobbing eller hvor de er tilskuere til at noen blir dårlig behandlet på nettet.
• Elevene må gjøres i stand til selv å gi mental førstehjelp for å ta vare på seg selv eller andre som har blitt utsatt for digital mobbing til de kan kontakte en
voksen de stoler på.
Elevens/foreldrenes henstillingsrett
(Skolens vedtaksplikt)
§ 9a-3 (3)
”
Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det
psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd
som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen
snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i
forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke
stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i
forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.”
Det er elevens subjektive opplevelse av om retten etter
§ 9a-1 oppfylles som utløser henstilingsretten etter §
9a-3 (3)
Faser
Fase 1:Henstilling om tiltak
Fase 2: Skolen plikter å fatte enkeltvedtak Fase 3: Eventuell klage
Fase 4: Fylkesmannen behandler klagen
Fase 5: Gjennomføring og evaluering
Mulig handlingsløype
Fase 1: Henstilling om tiltak
• Hvem kan henstille (be)?
◦ Tiltak knyttet til enkeltelever: eleven selv og foreldrene
◦ Tiltak knyttet til grupper: Foreldre/elever i vid forstand også medelever og råd/utvalg
Krav til henstillingen?
◦ Ingen formkrav i § 9a-3 (3)
◦ Tilstrekkelig å be om muntlig
◦ Men: skolen bør veilede slik at henstillingen gir skolen mest mulig informasjon
◦ Dersom dette ikke gjøres vil dette være en del av skolens utredning av saken, jf. fvl. § 17
◦ Dersom skolen er i tvil om noe er en henstilling: må dette avklares
◦ Terskelen for at noe er en henstilling er lav
Hvem rettes henstillingen til?
• Skal normalt rettes til skolen ved rektor, men ikke noe krav.
• Kan også rettes til faglærer eller kontaktlærer etc
• Viktig med rutiner som er innarbeidet
• Dersom henstillingen rettes til noen andre enn rektor må den viderebringes
◦ Hvorfor? Vedtaksmyndighet
◦ Rektor er ansvarlig
Hva kan henstillingen gjelde?
• Kan gjelde alle sider av det psykososiale miljøet.
◦ Ikke bare ”mobbesaker” eller krenkende ord og atferd
◦ Både generelle og mer konkrete forhold
• Kan gjelder:
◦ Skolens systemrettede arbeid
◦ Gruppers psykososiale miljø
◦ Enkeltelevers psykososiale miljø
• Ikke:
◦ Kvaliteten på opplæring, det pedagogiske opplegget
◦ Men hvor trekkes grensen?
Fase 2: Skolen plikter å fatte enkeltvedtak
• Ved henstilling etter § 9a-3 tredje ledd SKAL skolen treffe enkeltvedtak
◦ Uavhengig av hvor ”lite” alvorlig skolen oppfatter det som har skjedd.
◦ Konsekvens: løsning uten vedtak ved henstilling vil være i strid med § 9a-3 (3)
◦ Om møtereferat/kontrakter…
◦ Dersom skolen er i tvil?
◦ Utredningsplikten
◦ Handlingsplikten
◦ Hvem: rektor eller rektors stedfortreder
◦ I samsvar med kravene i § 9a-3 (3) og
forvaltningsloven
Krav til skolens saksbehandling knyttet til vedtaket etter § 9a-3 (3)
• Saksbehandlingstid ”snarast mogleg” (§ 9a-3 (3))
◦ Skjønnsmessig, hvor alvorlighetsgraden trekkes inn
◦ Men: ”mindre” alvorlige tilfeller kan ikke treneres.
◦ OBS- foreløpig melding, jf. fvl. § 11a
• I samsvar med forvaltningsloven:
◦ Se til at saken er så godt opplyst som mulig - fvl. §17
◦ Om utredning som trekker uuuuuuut.
◦ Særlig om PPT involvering
◦ Varslingsplikt og uttalerett til parter - fvl. §16
◦ Innsynsrett i dokumenter - fvl § 18-21
Forts.
• Krav til skriftlighet - fvl. § 23
• Begrunnelse av vedtaket - fvl. §§ 24 og 25
• Er retten oppfylt? Hvilke tiltak?
• Faktum/bakgrunn, rettsregler og hovedhensyn i vurderingen
• Underrette om vedtaket som er fattet - fvl § 27
• Klagerett - fvl. §§ 28 flg.
• Enkeltvedtaket skal være individualisert.
Skolen skal i vedtaket vurdere:
1. Er elevens rett oppfylt?
2. Hvis nei: hvilke tiltak skal fastsettes for at å bedre
elevens psykososiale miljø?
Særlig om tiltakene
• Hvis retten ikke er oppfylt; hvilke tiltak skal iverksettes?
◦ Tiltakene må være tilpasset den konkrete saken
◦ Må være egnede og tilstrekkelige
◦ Forholdsmessighet
◦ Innenfor rammene til opplæringsloven og annet regelverk (obs!
legalitetsprinsippet)
◦ Tvang
◦ Er det særskilte formkrav knyttet til tiltaket?
◦ Krav om enkeltvedtak?
◦ Vilkår?
◦ Barnets beste, jf. BK. art. 3 nr. 1
◦ Barnets rett til å bli hørt, jf. BK art. 12
◦ Innholdet i vedtaket må ikke gå på tvers av andre elevers rettigheter
◦ Må vurdere tiltak foreslått av eleven/foreldrene
◦ Husk Høyesterettsdommen.
Forts.
• Foreldrene ber om tiltak som skolen ikke er enig i
• Hvor ”fritt” står skolen? Forholdet mellom det subjektive og det ”objektive”
• Økonomiske forhold
• Begrunnes
• Hvem er tiltakene rettet mot?
Antall vedtak?
• Må vurdere om det skal fattes ett eller flere vedtak
• Tommelfingerregel: ”ett vedtak per elev i saker knyttet til enkeltelever”
• Taushetsplikt
• Klagerett
• Særlig om tiltak rettet mot «mobber»
• Er dette egentlig et § 9a-3 tredje ledd når det treffes eget vedtak?
• Obs!
• Krav til forhåndsvarsling og uttale seg i saken, jf. fvl. §§ 16
Hvordan skal vedtaket se ut?
• Kall det et ”enkeltvedtak om….”
• Vis til elevens/foreldrenes henstilling
• Selve vedtaket: hva er konklusjonen (kan plasseres først eller til slutt))
• Si kort noe om reglene på området (kapittel 9a)
• Si noe om sakens bakgrunn/faktum, gjør rede for de undersøkelser som er gjort
• Vurder om retten etter § 9a-1 er oppfylt
• Begrunn konklusjonen
• Hvis ikke retten er oppfylt; hvilke tiltak?
• Synliggjør hovedvurderingene som er gjort og begrunn valget av tiltak
• Faglig begrunnelse. Momenter: egnethet, barnets beste, forholdsmessighet etc.
• Ta stilling til foreldrenes krav/tiltak dersom de ikke ”velges”- begrunn
• Informer om klagerett til fylkesmannen
Fase 3: eventuell klage
•Hva kan det klages på?
◦ Vedtakets innhold
◦ Avslag
◦ Ikke tilfreds med tiltakene
◦ Skolen fatter ikke vedtaket innen rimelig tid
◦ Tar ikke henstillingen på alvor
◦ Lang saksbehandlingstid
◦ Skolens manglende oppfyllelse av vedtaket
◦ Andre saksbehandlingsfeil
•Klagen skal sendes til instansen som har gjort vedtaket.
◦ Krav til skolens behandling av klager
◦ Skolen gir medhold til klager fullt ut?
◦ Skolen gir delvis medhold i klagen eller stadfester sitt vedtak?
◦ Det er ikke en to-instans behandling i kommunen!
3 viktige poeng med § 9a-3 tredje ledd:
1. Gir rett til enkeltvedtak for tiltak/handlinger som normalt ikke ville være enkeltvedtak
2. Rett til godt skolemiljø og rett til at det gjøres vedtak, men ikke rett til bestemte tiltak i vedtaket før evt
vedtaket gir en slik rett
◦ Skolen kan velge et annet tiltak – så lenge det er egnet til å gi eleven et godt psykososialt miljø .
3. Manglende vedtak likestilles med negativt vedtak (avslag)
◦ Kan påklages til fylkesmannen
Grensen mellom dialog/samhandling og enkeltvedtak
SKAL ETHVERT TILTAK SOM GJELDER DET PSYKOSOSIALE MILJØET
FORMALISERES SOM ET
ENKELTVEDTAK?
Hvordan behandle saken?
• Handlingsplikten og vedtaksplikten må ses i sammenheng
• I begge tilfeller må skolen gjøre noe, er et spørsmål om form.
• Hvilke krav som gjelder for behandlingen av en 9a-sak avhenger av hvordan skolen blir kjent med den.
• ”Tommelfingerregel” må se på hvem som
”oppdager”/melder fra:
• skolen
• foreldrene
• eleven
• Informer foreldrene/eleven om regelverket og avklar hvordan saken skal løses – handlingsplikten eller vedtaksplikten?
Hvordan oppfylle elevenes rett til et godt psykososialt miljø?
• De ansatte i skolen må se, lytte og handle!
• Dialog hjem –skole: spør foreldrene/eleven hva de ønsker
• Ikke la formelle krav bli en skranke for de gode handlinger
• Ikke legg terskelen for høyt for hva som utløser vedtaksplikten.
• Skolen må ha rutiner for både det individrettede og systemrettede arbeidet med psykososialt miljø, jf. § 9a-4
• Rutinene må være implementert hos alle ansatte
III Systematisk
skolemiljøarbeid
65
§ 9-4 Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane
(internkontroll)
Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet.
66
Nærmere om § 9a-4
• § 9a-4 pålegger skolen å jobbe systematisk for å fremme elevens helse, miljø og sikkerhet
• En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen har konkretisert kravene i kap. 9a.
• Skolen skal jobbe aktivt, systematisk og kontinuerlig
• Er en mobbeplan tilstrekkelig?
67
Kravet til internkontroll:
•Internkontroll innebærer at skolen selv må føre kontroll med om kravene i kap. 9a er oppfylt.
• Innebærer:
◦ Må ha omsatt kravene i kap. 9a til konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet
◦ Arbeide systematisk og planmessig for å nå målene og forebygge problemer
◦ Ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det herunder
◦ ha rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp og kontrollere at rutinene blir fulgt.
◦ Skoleledelsen er ansvarlig for den daglige oppfølgingen
68
Krav til dokumentasjon av internkontrollen
• Må kunne dokumentere at de har et systematisk skolemiljøarbeid /internkontroll
• Avgjørende: er skolemiljøarbeidet egnet til å nå sitt mål, dvs. å sikre elevens rett etter § 9a-1
• Det viktigste er at den viser:
◦ hva som skal gjøres,
◦ hvordan det skal gjøres,
◦ hvem som skal gjøre de,
◦ når det skal gjøres
◦ hva som faktisk blir gjort.
69
Mer om psykososialt miljø
Se rundskriv:
◦ Udir-2-2010 og Udir-4-2
70
