barnekonvensjonen i praksis og Barnekonvensjonen

(1)

Barnekonvensjonen og

barnekonvensjonen i praksis

(2)

Videoklipp med Kirsten Sandberg

Kirsten Sandberg (født 23. april 1954) er

professor ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Forskningsområdene til Sandberg er knyttet opp mot barnerett.

Sandberg var konstituert dommer i Norges

Høyesterett i perioden 15. november 2010 til 20.

februar 2011. Hun ble i 2011 valgt til medlem av FNs komité for barns rettigheter, som hun også har ledet.

Alle barn har rett til å si ifra og bli tatt alvorlig

Wilmot, a boy delegate from Liberia, testifies on the impact of war on children, at a special meeting of the Security Council on this subject.

United Nations Office of The High Comissioner for Human Rights Foto: Trine Lise S. Helgerud, Fylkesmannen i Troms

(3)

Om barnekonvensjons stilling i Norge

≡

FNs barnekonvensjon ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1989

≡

Norge godkjente konvensjonen i 1991

≡

I 2003 ble den innlemmet som norsk lov gjennom menneskerettsloven

≡

Dersom intern norsk rett er i strid med barnekonvensjonen, er det bestemt at barnekonvensjonen går foran

≡

Fra mai 2014 er flere av barnekonvensjonens grunnleggende prinsipper en del av Grunnloven. Den nye § 104 i Grunnloven bygger på artikkel 3 i FNs barnekonvensjon

≡

Barnekonvensjonen har betydning for alle dem som har omsorgen for barnet og har betydning i skolehverdagen

(4)

Grunnloven, E. menneskerettigheter, § 104:

Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som

gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling.

Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske,

sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.

Kilde: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17/KAPITTEL_5#KAPITTEL_5

(5)

Grunnloven, E. menneskerettigheter, § 109:

Enhver har rett til utdannelse. Barn har rett til å motta grunnleggende opplæring.

Opplæringen skal ivareta den enkeltes evner og behov og fremme respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.

Statens myndigheter skal sikre adgang til videregående opplæring og like muligheter til høyere utdannelse på grunnlag av kvalifikasjoner.

Kilde: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17/KAPITTEL_5#KAPITTEL_5

(6)

Fire grunnprinsipper i barnekonvensjonen

≡

Artikkel 2 handler om ikke-diskriminering

Konvensjonens rettigheter gjelder for alle barn uten forskjellsbehandling og uten hensyn til barnet og dets foreldres rase, farge, kjønn, språk, religion, opprinnelse, eiendom,

funksjonshemming eller oppfatninger. Staten skal sørge for at ingen diskrimineres.

Alle barn har rett til vern mot diskriminering - direkte/indirekte/åpent/skjult

Det er forbudt å forskjellsbehandle dersom det ikke har et legitimt formål.

Forskjellsbehandlingen må ha sitt utspring i et konkret diskriminerings grunnlag, for eksempel kjønn eller etnisk opprinnelse

.

Kilde: https://www.reddbarna.no/vaart-arbeid/barns-rettigheter/barnekonvensjonen-i-kortversjon

http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-19-forebyggelse-av-misbruk

(7)

≡

Artikkel 3 handler om barnets beste

Handlinger som angår barn som foretas av myndigheter og organisasjoner skal først og fremst ta hensyn til barnets beste. Staten skal sørge for at de institusjoner og

tjenester som har ansvaret for omsorgen eller vernet av barn, har den standard som er fastsatt, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner så vel som overoppsyn.

Voksne skal gjøre det som er best for barn. De som skal bestemmer noe som har med barnet å gjøre, skal tenke på hva som er best for barnet. Dette gjelder både enkelt-

barnet eller en gruppe barn.

Kilde: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-19-forebyggelse-av-misbruk

(8)

Artikkel 6 handler om rett til liv og utvikling

Staten plikter så langt som mulig å sørge for at barn overlever og får utvikle seg.

Alle barn har rett til et liv og en utvikling

Barnets liv er viktig, og barnet skal få ha de beste mulighetene til å vokse opp å få et godt liv.

Artikkel 12 handler om barnets rett å si sin mening og bli hørt

Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt.

Alle barn har rett til å si meiningen si, bli lyttet til og meningen deres skal bli tatt på alvor Det kan være på skolen med lærer og andre elever, eller det kan være hjemme med

foreldre og andre søsken.

Kilde: https://www.reddbarna.no/vaart-arbeid/barns-rettigheter/barnekonvensjonen-i-kortversjon

http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-19-forebyggelse-av-misbruk

(9)

Direkte om utdanning og målet med utdanning

Artikkel 28 handler om utdanning

Barnet har rett til utdanning. […] Disiplin i skolen skal utøves på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd. […]

Alle barn har rett til skole og utdanning. Staten skal jobbe for at flest mulig går på skolen så lenge de kan, og skal hjelpe barnet med å velge en utdanning som passer barnet

Artikkel 29 handler om målet med utdanning

Utdanningen skal fremme utvikling av barnets personlighet […] Den skal skape respekt for menneskerettighetene og fremme holdninger om fred, toleranse, og vennskap

mellom folk. Utdanningen skal skape respekt for […] barnets egen og andres kultur.

Alle barn har rett til en god skole som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling På skolen skal barnet få kunnskap som det trenger for å klare seg bra i livet.

Kilde: https://www.reddbarna.no/vaart-arbeid/barns-rettigheter/barnekonvensjonen-i-kortversjon http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf

(10)

Merk også

Artikkel 4

Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak for å gjennomføre de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon. […]

Artikkel 42

Partene forplikter seg, gjennom egnede og aktive tiltak, til å gjøre konvensjonens prinsipper og bestemmelser alminnelig kjent både for voksne og barn.

Kilde: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf

(11)

Barnekonvensjonen og formålsparagrafen

Barnekonvensjonen – Flere artikler som har betydning for arbeidet med elevenes skolemiljø, krenkelser, mobbing, trakassering m.v.

● Artikkel 28 og 29 – retten til utdanning og utdanningens formål

o En skole med mobbing oppfyller ikke kravene i barnekonvensjonen. Krenkelser, mobbing, trakassering er brudd på barns grunnleggende menneskerettigheter.

● Artikkel 2 – retten til ikke-diskriminering

● Artikkel 3 – barnets beste

o Skal være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som vedrører barnet

● Artikkel 12 –barns rett til å bli hørt

o Skal legge vekt på barnets synspunkt i samsvar med modenhet - på individ og systemnivå

o Krenkelser, mobbing etc. er regnet som spørsmål av viktighet for barnet

o Hensynsfull måte, barnesensitiv og få frem barnets synspunkter. Kan skje ved representant for barnet.

● Artikkel 16 – rett til privatliv

● Artikkel 19 - plikt til å forebygge fysisk og psykisk vold

o Dette omfatter mobbing og andre krenkelser

• Opplæringsloven § 1-1 – Formålsparagrafen.

(12)

Opplæringsloven utdrag fra kap. 1. - formålsparagrafen

[…]

Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.

[…]

Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling […]

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet […]

[…] Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.

Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

Kilde: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61?q=Opplæringsloven#KAPITTEL_1

(13)

Utdrag av fra nye bestemmelser, jf. Prop 57 L (2016-2017)

§ 9 A-1 Verkeområde for kapitlet

Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar som deltek i leksehjelpordningar og i

skolefritidsordningar, med unntak av §§ 9 A-10 og 9 A-11.

§ 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

§ 9 A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.

Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.

§ 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø

Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg.

Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle.

Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka.

Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø.

Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid.

Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå

• kva problem tiltaka skal løyse

• kva tiltak skolen har planlagt

• når tiltaka skal gjennomførast

• kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka

• når tiltaka skal evaluerast.

Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.

§ 9 A-5 Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev

Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.

§ 9 A-6 Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker

[…]

Skolen og skoleeigaren skal utan

hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle opplysningar som fylkesmannen meiner må til for å greie ut saka.

Fylkesmannen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde.

Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i

fylkesmannen si saksbehandling.

Kilde: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-57-l-20162017/id2539013/sec12

(14)

Foreløpig oppsummering

≡

Grl. §§ 104 og 109 og barnekonvensjonen

● Flere regler her som har betydning for forståelsen av nytt kap. 9A

≡

Det er kapittel 9A som presumeres^*) å være i samsvar med barnekonvensjonen, ikke barnekonvensjonen som presumeres å være i samsvar med 9A

≡

Det stilles høye forventninger om at kapittel 9A tolkes i samsvar med barnekonvensjonen

● Dersom det er tvil om hvordan en bestemmelse skal tolkes bør/må konvensjonen trekkes inn

● Kan det være tilfeller hvor det er tvil om praksis i følge kap. 9A ikke er i samsvar med barnekonvensjonen? Hva da?

*)presumere –gå ut fra

(15)

Videre

≡

Artikkel 19 - plikt til å forebygge fysisk og psykisk vold med videoinnledning

≡

Artikkel 12 – barnets rett til å bli hørt med to case-drøftinger

≡

Artikkel 3 – barnets beste med to case-drøftinger Avslutning

(16)

Barnekonvensjonen artikkel 19

Omhandler plikten til å forebygge fysisk og psykisk vold

Dette omfatter mobbing og andre krenkelser - og å ha det trygt og godt

(17)

Vil du læse teksten opp?

https://youtu.be/t8n9RQiTyqo

(18)

Barnekonvensjonen - Artikkel 19

1. Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og

opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk mens en eller begge foreldre, verge(r) eller

eventuell annen person har omsorgen for barnet.

2. Slike beskyttelsestiltak bør omfatte effektive prosedyrer for utforming av sosiale programmer som yter nødvendig støtte til barnet og til dem som har omsorgen for barnet, samt andre

former for forebygging, påpeking, rapportering, viderehenvisning, undersøkelse, behandling og oppfølging av tilfeller av som tidligere beskrevet og, om nødvendig, for

rettslig oppfølging. barnemishandling

Kilde: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf

(19)

Mrk. også ikke-fysiske og/eller ikke forsettlige former for skadeforvoldende atferd som f.eks. vanskjøtsel og psykisk mishandling, jf. også skremming, terrorisering, truing, utnytting, korrumpering, avvisning, visning av forakt og isolering, ignorering og diskriminering

– videre vedvarende uttrykk for at barnet er verdiløst, uelsket, uønsket eller bare har verdi når det tilfredsstiller andre menneskers behov

Mrk. det finnes ingen unntak

Kilde: Konvensjonen om barnets rettigheter, Komiteen for barnets rettigheter, Generell kommentar nr. 13 (2011) Barnets rett til frihet fra alle former for vold)

(20)

Med andre ord…

Artikkel 19 handler om at alle barn har rett til at ingen skader eller misbruker dem

I Norge er det forbudt å slå barn. Ingen har lov til å misbruke et barn, eller gjøre et barn vondt på noen måte, enten med kroppslig eller følelsesmessig. Det gjelder både foreldre og andre voksne, og andre barn og unge.

t

Kilde: http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-19-forebyggelse-av-misbruk/

(21)

Noen grunnleggende forutsetninger og observasjoner:

• Ingen form for vold mot barn kan rettferdiggjøres. All vold mot barn kan forhindres.

• Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som involverer eller berører barn, og denne retten må respekteres, særlig når barn blir utsatt for vold, og i alle forebyggende tiltak

• Primærforebygging av alle typer vold, gjennom det offentlige helsevesen, utdanning, sosiale tjenester og andre tilnærmings-måter, er av største betydning

(Utdrag fra Konvensjonen om barnets rettigheter, Komiteen for barnets rettigheter, Generell kommentar nr. 13 (2011) Barnets rett til frihet fra alle former for vold)

(22)

Barnekonvensjonen artikkel 12

Om barnets rett å si sin mening og bli hørt

Barnekonvensjonen artikkel 3

Om barnets beste

(23)

Ludde

https://youtu.be/8YQON8ImTFI

https://mediasite.uis.no/Mediasite/Play/14b0be35f06149f59d9f53f642ab1d7b1d

(24)

Elevers rett til å bli hørt og plikt til å ta hensyn til barnets beste lovfestes i § 9A-4

≡

Dette er egentlig «overflødig» - følger av barnekonvensjonen og Grl. § 104

≡

Retten til å bli hørt:

● Prop. 57 L – å regulere høring av elever har både en opplysende virkning og er et tydelig signal og en påminnelse om at skolen skal utføre aktiviteter i samråd med elever som påvirkes.

o Gjelder for plikten til å følge med, varsle, undersøke og sette inn tiltak

o Hvilke elever som skal involveres og hvordan involveringen skal skje, må det tas stilling til i det konkrete tilfelle, bl.a. ut fra hvilken delplikt det er snakk om og omstendighetene for øvrig

o Gjelder for alle elever, også elever som mistenkes å krenke andre/har krenket andre. Disse skal ha samme rettsikkerhetsvern og rett til å bli hørt som de som er utsatt

≡

Elevens beste-vurderingen

● Understreker dette sentrale prinsippet

(25)

Barnets rett til å bli hørt

(26)

Retten til å bli hørt

• Grunnloven § 104

• Barnekonvensjonen artikkel 12

– Generell kommentar nr. 12 (2009)

• Forvaltningsloven § 17

(27)

Høring av barn i enkeltsaker

• Nær sammenheng med barnets beste

• Alle barn har rett til å bli hørt

– Bruk av tolk?

• Skal tillegges vekt etter barnets alder, men også de minste barna har en rett til å bli hørt

– Barn kan også høres gjennom tegning, lek eller andre uttrykksformer

• Rett, ikke plikt

(28)

Vilkår for å bli hørt

• I stand til å danne seg egne synspunkter

– Fra skolealder og oppover, men også yngre barn

– Generell kommentar: Barn er i stand til å uttrykke en mening fra tidligste alder

– Også barn med funksjonshemming

• Kan ha meninger om deler av en sak

– Ikke nødvendig at barnet har meninger om hele saken, herunder

løsninger

(29)

Hvem skal høre barnet?

• Bør snakke med barnet direkte, det kan være interessekonflikt mellom barn og foreldre eller andre

• Kan benytte oppnevnt representant

–

Mer aktuelt i mer formelle settinger enn barnehage og skole

–

Men kan være aktuelt i svært alvorlige saker

• Den som skal snakke med et barn om sensitive spørsmål, bør ha opplæring

–

Skole/barnehage

–

PPT?

–

BUP?

–

Helsesøster?

–

Andre?

(30)

Hvordan høre barn?

• Barnet skal ha informasjon om hva saken gjelder slik at det kan gjøre seg opp en mening

• Barnet skal få uttale seg fritt

• Situasjonen må tilrettelegges og ufarliggjøres

• Vurdere hvem som skal være til stede

– Foreldre

– Ansatte i skolen/barnehagen barnet kjenner – Andre barn

– Behov for tolk?

• Informere barnet om resultatet i etterkant

(31)

Vekten av barnets mening

• Medbestemmelse, ikke selvbestemmelse

• «Behørig vekt»

• Samsvar med alder og modenhet

• Type spørsmål/sak

• Omstendighetene

• Styrken og fastheten av barnets ønske

• Avveiing mot motargumentene

(32)

Generelt om retten til å bli hørt

• Å lytte til barn bør ikke bli sett på som et mål i seg selv, men heller et

middel til å gjøre samhandlingen med barn og handlinger på barns vegne innrettet mot gjennomføringen av barns rettigheter

• Barn må ikke bli involvert og rådspurt for syns skyld

• «Skal garantere» er et sterkt utrykk.

– Er ikke avhengig av økonomiske ressurser

– Ordningene med å høre barn må være konsekvente og vedvarende

Kilder: Komiteen for barnets rettigheter, Generell kommentar nr. 12 (2009) Barnets rett til å bli hørt Barnekonvensjonen –Barns rettigheter i Norge (Sandberg (red.) m.fl., 2016

Professor Kirsten Sandberg Medlem av FNs barnekomite 2011 – 2019

Leder av denne i to år 2013 - 2015 Foto:

Trine Lise S. Helgerud,

Sjumilssteget –Barnekonvensjonen i praksis

(33)

- Komiteen merker seg imidlertid at gjennomføringen av barnets rett til å gi utrykk for sine synspunkter om de mange saker som angår dem, og få disse synspunktene behørig vektlagt, fortsatt hindres av tradisjonell praksis og tradisjonelle holdninger […], i de fleste land rundt om i verden.

En kultur for å høre barn

Komiteen for barnets rettigheter, Generell kommentar nr. 12 (2009) Barnets rett til å bli hørt, s. 5, I pkt. 4

Foto:

(34)

«Enten direkte eller gjennom

representant eller egnet organ»

«Komiteen anbefaler at barnet gis anledning til å bli hørt direkte i enhver saksbehandling der dette er

mulig»

Komiteen for barnets rettigheter, Generell kommentar nr. 12 (2009) Barnets rett til å bli hørt, s. 12

Foto:

(35)

Barnets eget syn

«Et hovedpoeng med artikkel 12 er nettopp at barnet selv skal få delta»

(K. Sandberg i Møller og Andenæs, 2016)

(36)

«Om foreldrene bør være tilstede under samtaler med barnet,

kommer an på hva samtalen gjelder, og hva barnet ønsker. Noen barn føler seg tryggere med foreldrene til stede, andre snakker mindre fritt»

«Men hvis det skal holdes en planlagt samtale om et bestemt

tema, kan det være riktig å spørre barnet om han eller hun vil ha med foreldrene . Foreldrene vil ofte ha krav på informasjon i

kraft av foreldreansvaret , men det betyr ikke at de skal være tilstede ved enhver samtale med barnet»

(K. Sandberg i Møller og Andenæs, 2016)

(37)

Case 1 – Om å høre barn

Sent i januar ringer mor til Trine som er vel 6, år til rektor. Hun gråter i telefonen og forteller at hun selv ble mobbet som barn - nå er det datteren «tur». Hun har observert i skolegården i

friminuttene, og ser at Trine står mye alene. Moren har snakket med kontaktlærer flere ganger, men hun (lærer) vil vente og se. Lærer tror det «vil gå seg til» og tror ikke det handler om aktiv mobbing. Læreren sier videre, i følge moren, at Trine ikke har klaget til henne. Trines mor er ikke fornøyd med svarene. Hun kjenner Trine. Trine er sjenert, blir fort lei seg og hater krangel og ufred. Hun gjør ikke en katt fortred og vil ikke sladre, sier moren.

De siste dagene har Trine virket sliten. Hun sovner når hun kommer hjem fra skolen og vil ikke ut til barna i nabolaget. Moren forteller videre at klassevenninnene, som Trine tidligere tok følge med til skolen, har sluttet å vente på henne. Trine blir stressa om morgenen, redd for å komme for sent og for at de skal gå fra henne.

Familien består av mor, far, Trine og lillebror (6 mnd.). Begge foreldrene har høyskoleutdanning.

Far jobber som konsulent i IT-bedrift. Trines mor har omsorgspermisjon fra bibliotekar-stilling.

(38)

Grunnleggende krav til gjennomføringen av barnets rett til å bli hørt.

Prosessene skal være…

Åpne og informative

Frivillige

Basert på respekt

Relevante Barnevennlige

Inkluderende

Støttet av opplæring

Sikre og sensitive med hensyn til risiko Ansvarlige

Kilde: Komiteen for barnets rettigheter, Generell kommentar nr. 12 (2009) Barnets rett til å bli hørt

(39)

Krav og kvalitet

• Vi kan ikke alltid vite på forhånd om barnet faktisk har

synspunkter i saken, og kan ikke gå ut fra at barnet er i stand til å mene noe

• Barnet skal uansett gis muligheten til å uttale seg, og man skal legge til rette for at barnet kan gjøre dette på sine egne premisser

Kilder: Barnekonvensjonen –Barns rettigheter i Norge (Sandberg (red.) m.fl., 2016)

(40)

• Barnet skal få uttrykke seg «fritt»

• Barnet skal gis muligheten til å komme med syns-

punkter, men det står fritt til å la det være. Dette skal gjøres klart for barnet

• Det skal ikke legges føringer i retning av at barnet bør eller ikke bør uttale seg

• Barnet må få klart for seg at det har et valg: det er

«lov» og fullt mulig å komme med et syn, men det er

ikke noe krav

(41)

• Prosessen må være åpen og informativ, frivillig og respektfull

• Temaene barn er bedt om å uttale seg om må oppleves

relevante, samtidig som barna må få rom til å uttale seg om det de selv synes er relevant

• Høringen må være barnevennlig med hensyn til omgivelser, fremgangsmåte, tid og ressurser

• Høringen må tilpasses barnets alder og utvikling

(42)

• Høringen må være inkluderende, ikke- diskriminerende og ta hensyn til at

barn er ulike

• Den voksne som deltar i høringen må være lært opp, blant annet av barn selv

• Høringen må være trygg og ta hensyn til at for noen barn kan det være risikabelt å utrykke sitt syn

• Prosessen må være etterrettelig. Det vil

si at barna selv etterpå får vite hvordan

deres syn er blitt tolket og brukt

(43)

• Det må sikres at også barn i en sårbar situasjon eller marginaliserte grupper barn gis rett til å si sin mening

• Språk skal ikke være noen hindring (jf. tolk eller annen person som kan språket deres)

• Høring av barn med funksjonsnedsettelser kan

forutsette spesielle tiltak. De må utstyres med de

hjelpemidler som finnes for å uttrykke sitt syn.

(44)

Case 2 – Om å høre barn

• Mona er 15 år og går i starten på 10. klasse. Siden hun startet på ungdomsskolen, har hun hatt det vanskelig sosialt. Hun og foreldrene sier at hun blir mobbet av de andre jentene i klassen. En periode av 9. klasse hadde hun en del fravær på grunn av vondt i hodet. Hun klarer seg veldig bra faglig og danser ballet, noe ingen av de andre jentene gjør. Hun har noen venninner i dansemiljøet, men ingen på skolen eller i nærmiljøet.

• Foreldrene og Mona er veldig kritiske til kontaktlærer og mener læreren aldri har tatt tak i problemene med at hun har blitt mobbet eller prøvd å stanse det. De fremsetter nå beskyld- ninger om aktiv utestengelse og mobbing mot flere av jentene i klassen og deres foreldre.

Kontaktlærer på sin side mener jentegruppa dette gjelder, gjør mye for å inkludere Mona, men at foreldrene har vært lite samarbeidsvillige og kanskje ikke ser sin egen rolle i det som skjer.

• Mona skal snart over i videregående. Foreldrene og Mona har liten tro på at noe kan rette seg den siste tiden på ungdomsskolen, men ønsker at skolen skal lære av Monas

opplevelser.

(45)

Barnets beste

(46)

Barnets beste – art. 3 nr. 1

Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative

myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et

grunnleggende hensyn.

(47)

Rettighet og prinsipp

• «skal være»: en rett for barnet til at barnets beste tas i betraktning som et grunnleggende hensyn

• Kan ikke brukes til å tilsidesette andre rettigheter i BK

• Saksbehandlingsregel: Barnets beste-vurderingen må gjennomføres i avgjørelser som berører barn

– Kan være en saksbehandlingsfeil dersom man ikke tar stilling til barnets beste

• Dynamisk begrep

(48)

«ved alle handlinger»

• Både generelle avgjørelser og individuelle vedtak

– Lovgivning, budsjetter, planer – Enkeltsaker

– Forslag

– Saksbehandling, herunder samtaler – Tjenesteyting (barnehage, skole)

– Fysiske handlinger

– Unnlatelser

(49)

«som berører»

• Som har direkte virkning for barn

• Som har indirekte virkning for barn

(50)

«barn»

• Mellom 0-18 år

• Under statens jurisdiksjon (på statens territorium), uten diskriminering

• Barn som enkeltindivider

• Barn som grupper

• Barn kollektivt

(51)

«av»…

• Offentlige eller private velferdsorganisasjoner: alle som yter tjenester til barn, herunder skoler og barnehager

• Administrative myndigheter, herunder barnehage- og skolemyndigheten

• Lovgivende organer

• Domstoler

• Foreldre er ikke forpliktet av konvensjonen, men det følger av

barneloven § 30 at foreldrene skal ta hensyn til barnets beste

(52)

«barnets beste»

• Sammensatt, fleksibelt begrep

– Åpner for ny kunnskap om barns utvikling

• Må tas stilling til i hver enkelt sak

– Det konkrete barnets beste

– Ut fra de konkrete omstendigheter vedrørende barnets situasjon og behov

• I generelle avgjørelser: omstendighetene for den aktuelle

gruppen barn eller for barn generelt

(53)

«skal være et grunnleggende hensyn»

• «skal være»: Plikt til å vurdere

• «grunnleggende»: Sterk posisjon på grunn av barnets avhengighet, modenhet og rettslige posisjon

• «et»: Ikke det grunnleggende hensyn, men ett av de grunnleggende hensynene

– Behov for fleksibilitet

• Skal tillegges stor vekt

– Andre interesser må veie tungt for å gå foran

– Bevisbyrden påhviler den som vil vektlegge andre interesser

– Disse må konkretiseres og begrunnes

(54)

Momenter i barnets beste-vurderingen

• Barnets eget syn – ref. retten til å bli hørt

–

Har rett til å bli hørt på en barnevennlig og trygg måte

–

Kan ha meninger om deler av en sak

–

Barn som ikke opplever det trygt og godt må få uttale seg uten at utøvende faktorer er til stede

• Barnets identitet og karaktertrekk

–

Barnets personlige, fysiske, sosiale og kulturelle sider

–

Kjønnsidentitet, seksuell orientering, nasjonal tilhørighet, religion og trosforhold, kulturell identitet, funksjonsevne og personlighet vil spille inn i denne

vurderingen

• Barnets familiesituasjon og tilknytning

• Omsorg

(55)

• Beskyttelse og sikkerhet

– Skolen har en omsorgsplikt

– Rett til beskyttelse mot mobbing og andre krenkelser

– Det viktigste er å stoppe mobbingen for å gjenopprette trygghet

• Sårbarhet

– Alle barn er sårbare i større eller mindre grad

– Barn som blir mobbet eller plaget er i en særlig sårbar situasjon

• Helse

• Utdanningsmuligheter mv

Momentene må avveies mot hverandre for å komme frem til hva som er dette barnets beste

(56)

Case 1 – Barnets beste

Gutt, elev på 9. trinn. Har helseutfordringer og psykiske vansker.

Blir mobbet på skolen. Skolen iverksetter tiltak etter opplærings- loven kapittel 9a. Helsesøster involveres og har samtaler med gutten. Det blir iverksatt tiltak for å bedre klassemiljøet. Til tross for iverksatte tiltak, utvikler gutten skolevegring. Skole-hjem

samarbeidet blir etter hvert dårlig. Skolen mener at familien er for

kravstore. Saken synes å ha låst seg.

(57)

Hvordan bruke barnets beste i saksbehandlingen?

Vurdere Vekte Vise

Barnets beste er en viktig del av begrunnelsen for

tiltak/vedtak.

(58)

Vurdere – hva er barnets beste i denne saken?

•

Vi må i tilnærmingen/saksbehandlingen vurdere og fastsette hva som er barnets beste i denne saken

– Generelle betraktninger er ikke tilstrekkelig

•

Vurderingen skal være basert på generell kunnskap om barn, skolemiljø, barns rettigheter mv.

•

Vurderingen må ta opp i seg at barn er rettighetsbærere som har krav på respekt for sitt menneskesyn og sin integritet

•

Etterprøvbarhet: Vi må vise til kilder som ligger til grunn for vurderingen. Ikke bruk antakelser eller synsing

•

Husk at å vurdere barnets beste ikke er det samme som å

argumentere for hvorfor den løsningen man har valgt er barnets

beste!

(59)

Vekte – hvilken vekt legger vi på barnets beste?

• Vi må vise momentene vi har vurdert og hvordan disse er avveid mot hverandre for å komme frem til dette barnets beste

• Vi må deretter veie barnets beste opp mot andre momenter i saken

– Jo sterkere barnets beste taler for en bestemt løsning, jo

mer skal til for å sette det til side

(60)

Vise – hvordan synliggjør vi vurderingen?

• Vi må forklare hvordan barnets beste er undersøkt og hvilket innhold denne vurderingen har

• Vi må forklare hvilken vekt barnets beste har fått i

avveiingen mot andre hensyn, og eventuelt hvorfor

andre hensyn går foran

(61)

Case 2 – Barnets beste

Jente, elev på 3. trinn. I svømmeopplæringen blir jenta holdt under vann av to andre jenter slik at hun får panikk. Ingen voksne ser hendelsen.

Foreldrene varsler skolen, men holder jenta hjemme fra de neste timene i

svømmehallen. Skolen setter i gang observasjon av jentene, og ser at jenta

oppsøker og leker med de to andre jentene i alle friminutt. Hun kaller den

ene av de to andre jentene for sin beste venninne. I samtaler med kontakt-

lærer sier jenta at hun har det bra på skolen. Skolen får helsesøster til å

snakke om mobbing og utestenging i klassen, men setter ikke inn andre

tiltak. Foreldrene til jenta mener at de to andre jentene fortsatt er slemme

med datteren når de voksne ikke ser, og forteller at jenta forteller om dette

hjemme. Foreldrene krever at skolen flytter den ene av de to andre jentene

til en annen skole.

(62)

(63)

Alle barn har like rettigheter