O pplæringsloven kapittel 9a

O pplæringsloven kapittel 9a

Kjersti Botnan Larsen

PLAN

• Barnekonvensjonen og overordnet om kap. 9a

• Systematisk og kontinuerlig arbeid (§9a-4)

• Hva er krenkelser, mobbing m.v.?

• Elevens individuelle rett (§ 9a-1)

• Handlingsplikten (§ 9a-3 (2))

• Avdekking og observasjon

• Intervensjon – aktuelle tiltak

• Digital mobbing

• Vedtaksplikten (§ 9a-3(3))

• Mobberettssakene- hva kan vi lære?

BARNEKONVENSJONEN

• Barnekonvensjonen – Flere artikler som har betydning for arbeidet med elevenes skolemiljø, krenkelser,

mobbing, trakassering m.v.

 Artikkel 2 – retten til ikke-diskriminering

 Artikkel 3 – barnets beste

 Skal være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som vedrører barnet

 Artikkel 12 – barns rett til å bli hørt

 Skal legge vekt på barnets synspunkt i samsvar med modenhet - på individ og systemnivå

 Krenkelser, mobbing etc. er regnet som spørsmål av viktighet for barnet

 Hensynsfull måte, barnesensitiv og få frem barnets synspunkter. Kan skje ved representant for barnet.

 Artikkel 6 – Retten til liv og utvikling

FORTS.

 Artikkel 28 og 29 – retten til utdanning og utdanningens formål

 En skole med mobbing oppfyller ikke kravene i

barnekonvensjonen. Krenkelser, mobbing, trakassering er brudd på barns grunnleggende menneskerettigheter.

 Artikkel 16 – rett til privatliv

 Artikkel 19 - plikt til å forebygge fysisk og psykisk vold

 Dette omfatter mobbing.

 Art. 23 og 24 – barn med nedsatt funksjonsevne

og retten til nødvendig helsehjelp

BARNETS BESTE - HVA BØR INNGÅ I VURDERINGEN?

•Konkret vurdering

•Momenter

•Barnets egne meninger

•Barnets identitet (egenskaper i vid forstand)

•Familiemiljø og nære relasjoner

•Beskyttelse, omsorg, sikkerhet

•Sårbarhet

•Helse

•Retten til utdanning

•Informasjon om hva som er barnets beste

•Fra barnet selv!

•Foreldre, andre nærstående, eks. verge

•Fagfolk med barnefaglig kompetanse.

OM KAPITTEL 9A

• Formålet med kapittel 9a

• § 9a-1 er den overordnende normen

 Øvrige bestemmelser må ses i lys av § 9a-1

• Elevens rett innebærer plikter for skoleeier/skolen – korresponderer

• Skolens arbeid skal fremme et godt skolemiljø, forebygge krenkelser og være individuelt handlende

• Skolen/skoleeier kan IKKE dispensere fra kravene i kap.

9a.

• Å oppfylle kravene i kapittel 9a krever i tillegg til juridisk kompetanse også mye faglig kompetanse

 Et av områdene hvor det juridiske og pedagogiske virkelig møtes

• Når gjelder kapittel 9a?

OVERSIKT OVER KAPITTEL 9A

• Alle elever har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. § 9a-1

• Skolen har en handlingsplikt når en/flere elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger, jf. § 9a-3 (2)

• Skolen har en vedtaksplikt når foreldre/elever ber om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet, jf. § 9a-3 (3).

• Skolen plikter å jobbe systematisk med skolemiljøet . Krav til internkontroll, jf. § 9a-4.

• Lovpålagt brukermedvirkning i skolemiljøsaker, jf.§§ 9a-5 og 9a- 6

• Skoleeier plikter å ha et forsvarlig system, jf. § 13-10 (2)

KRAV TIL SYSTEMATISK OG KONTINUERLIG

ARBEID

§ 9A-4 SYSTEMATISK ARBEID FOR Å FREMJE HELSA, MILJØET OG TRYGGLEIKEN TIL ELEVANE (INTERNKONTROLL)

Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte.

Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa

av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det

psykososiale miljøet.

SYSTEMATISK ARBEID (INTERNKONTROLL)

• § 9a-4 pålegger skolen å jobbe systematisk og kontinuerlig for å fremme elevens helse, miljø og sikkerhet

• En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen har konkretisert kravene i kap. 9a.

• Må ha omsatt kravene i kap. 9a til konkrete mål og handlinger for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet

• Arbeide systematisk og planmessig for å nå målene og forebygge problemer. Kartlegge utfordringer.

• Ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det herunder

• Rrutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp og kontrollere at rutinene blir fulgt.

• Skoleledelsen er ansvarlig for den daglige oppfølgingen

• § 9a-4 inneholder et krav til internkontroll.

• Skolen selv må føre kontroll med om kravene i kap. 9a er oppfylt. I

• Er en mobbeplan tilstrekkelig?

KRAV TIL DOKUMENTASJON

• Må kunne dokumentere at de har et systematisk skolemiljøarbeid /internkontroll

• Avgjørende: er skolemiljøarbeidet egnet til å nå sitt mål, dvs. å sikre elevens rett etter § 9a-1

• Det viktigste er at den viser:

 hva som skal gjøres,

 hvordan det skal gjøres,

 hvem som skal gjøre de,

 når det skal gjøres

 hva som faktisk blir gjort.

HVA ER KRENKELSER OG

MOBBING?

KRENKELSER

• Krenkelser, også kalt krenkende ord og handlinger, som et samlebegrep for ord eller handlinger der en persons verdighet eller integritet blir

krenket.

• Omfatter alt fra enkeltstående ytringer eller handlinger til gjentatte episoder.

• Dekker enkeltepisoder som finner sted ved både mobbing, trakassering og diskriminering. Kan være enkeltepisoder uten den systematikken som kreves for at det skal være mobbing.

• Begrepet krenkelse omfatter derfor også mobbing, vold, rasisme, trakassering og diskriminering, siden alle disse inneholder

enkeltkrenkelser.

• Krenkelser kan være fysiske, verbale, relasjonelle.

MOBBING

 «Mobbing er gjentatte negative handlinger mot en eller flere som ikke kan forsvare seg.» Roland (2015:24)

 Gjentatt

 Asymmetri – en som ikke kan forsvare seg

 Negativ handling

• Drivkraften bak mobbing er aggresjon. Men hva betyr dette?

 Proaktiv og reaktiv aggresjon

 Ulike former for proaktiv aggresjon (Roland og Idsøe 2001)

• Forhold ved individ, gruppe og sosiale forhold – samspill

• Beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer for at mobbing skal skje

• Betydningen av tilskuere – heller ikke tilskuere er en homogengruppe

• Skifte i posisjoner – kun en liten andel av elevene utsettes for langvarig mobbing – men disse er desto hardere rammet

FORHOLDET MELLOM K. OG M.

 «Mobbing er ritualiserte, asymmetriske krenkelser». Roland (2015:24)

• Mobbing kan også def. som gjentatte krenkelser mot en som ikke kan forsvare seg.

• Både krenkelser og mobbing kan være: fysiske, verbale og relasjonelle, samt direkte og direkte.

• Forholdet til det intensjonelle – krenkelser avhenger ikke av intensjonalitet.

Opplevelsen til den som er utsatt.

• For at ansvaret etter kapittel 9a skal inntre er det ikke nødvendig å slå fast at vilkårene for mobbing er oppfylt. Krenkelser/psykososialt miljø.

• Bagatellisering er et problem.

• Rektorer som ikke ser/anerkjenner at mobbing skjer på hans/hennes skole. Ahlstrøm har sett på betydningen av rektors holdninger for å forebygge og håndtere mobbing.

DISKRIMINERING OG TRAKASSERING

• Diskriminering: usaklig forskjellsbehandling som kan knyttes til et eller flere diskrimineringsgrunnlag.

• Trakassering: handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har som formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Knyttet til diskrimineringsgrunnlagene.

• Det er også her snakk om krenkelser, men innholdet i krenkelsene er knyttet til de lovfestede diskrimineringsgrunnlagene

• Etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, kjønn. Gjelder også for urfolk og nasjonale minoriteter

• Forklaringene er ofte knyttet til normer – bryte fellesskapets forestillinger om normalitet og ikke. Majoritet – minoritet. Skolekulturen.

• I internasjonal mobbeforskning forskes det nå på identitetsbasert mobbing. Dette likner på trakassering. Handler om gruppebaserte fordommer.

Elevens individuelle rett

ELEVENS INDIVIDUELLE RETT - § 9A-1

”Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett

til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse,

trivsel og læring

INNHOLDET I BESTEMMELSEN

•Psykososialt miljø defineres i Udir-2-2010 som

• ”de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevenes

opplevelse av læringssituasjonen”.

• Forholdet mellom skolemiljø og læringsmiljø

• Kapittel 9a omfatter mer enn mobbing

•Individuell rett basert på subjektiv opplevelse

• Vurderingstemaet: hvordan opplever den enkelte eleven det psykososiale miljøet?

• Ikke koblet mot en gjennomsnittlig elev eller observasjoner/målinger

• Forholdet til Elevundersøkelsen

• To elever i en klasse kan ha ulik oppfatning

•Bagatellisering

•Forholdet mellom det subjektive og det objektive

GRÅSONER

• Dekker ikke kvaliteten på opplæringen og lærerens pedagogiske opplegg

 Men hva når:

 læreren i undervisningen kommer med rasistiske utsagn, nedsettende kommentarer, diskriminerer elever?

 læremidlene som brukes i opplæringen oppleves som krenkende?

 bråk og uro på grunn av manglende klasseledelse?

FREMMER HELSE, TRIVSEL OG LÆRING

• Det psykososiale miljøet er knyttet til virkningen det har på elevens helse, trivsel og læring

 Helse: ikke gir elevene skader, sykdommer eller helseplager av noe slag, men positivt bidrar til å styrke elevenes fysiske og psykiske helse

 Trivsel: elevene trives og skolen oppleves som et meningsfullt sted å være

 Læring: gode læringsbetingelser

• Suppleres med § 9a-3 (1): sosial tilhørighet og trygghet

• Skolemiljøet skal forebygge krenkelser mv.

• Men dette er ikke nok: retten går lenger: ”fremje”

• Det psykososiale miljøet skal ha en positiv virkning på elevens helse, trivsel og læring

• Universelle tiltak som er skolemiljøfremmende og tiltak som forebygger krenkelser, herunder mobbing og trakassering og intervenerende tiltak.

• Faktorer for et godt skolemiljø

• Retten skal oppfylles uavhengig av økonomi

HELHETLIG ARBEID

Håndtering av krenkelser m.v.

Forebygging av krenkelser m.v.

Skolemiljøfremmende arbeid (5 faktorer)

VIRKEMIDLER

• Arbeidet med elevens psykososiale miljø må ses i sammenheng med skolens øvrige arbeid

• Det er ingen motsetningen mellom å jobbe med «faglig» læring og et godt læringsmiljø.

• Sammenheng mellom frafall og mobbing

• Vurdering i orden og oppførsel

• §§ 3-2 og 3-5 : sosialisering, skape et godt psykososialt miljø og gi informasjon om elevens (orden og) oppførsel

• Ordensreglementet

• I forarbeidende til kap. 9a er det understreket av OR er et av de viktigste redskapene for å oppfylle elevens rett

• OR må være klart, tydelig og elevene må vite hva som er akseptabel atferd og ikke, samt konsekvensene av reglementsbrudd

•Sosialpedagogisk rådgivning

NÅR ER RETTEN ETTER § 9A-1 IKKE OPPFYLT?

• Har eleven et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring

 ja – nei?

• Dette temaet skal trekkes inn i vurderingen også i

§§ 9a-3 og 9a-4.

 Forholdsmessighet mellom lovbrudd og tiltak

Skolens handlingsplikt

INDIVIDRETTEDE PLIKTER I KAP. 9A

• Skolen har en handlingsplikt når en/flere elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger, jf. § 9a-3 (2)

 Ikke krav til enkeltvedtak etter forvaltningsloven, men krav om at skolen griper inn slik at elevens rett

oppfylles.

• Foreldre og elever har rett til å be om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet, jf. § 9a-3 (3). Skolen har en vedtaksplikt.

 Skal treffe enkeltvedtak i samsvar med forvaltningsloven

– hensikt: oppfylle elevens rett

§ 9A-3 (2)

”Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får

kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for

krenkjande ord eller handlingar som mobbing,

diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande

snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og

dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe

direkte inn.”

NÅR INNTRER PLIKTEN?

• Krenkende ord og handlinger

• ”Kunnskap om”

 Den ansatte vet faktisk at eleven er utsatt for krenkende ord og handlinger

 Kunnskap oppnås på mange måter

• ”Mistanke om”

 Den ansatte får ”en følelse/antagelse” om at en elev er utsatt for krenkende ord eller handlinger

 Observasjons- og avdekkingskompetanse er en nødvendig forutsetning

 Hvordan? Ytre tegn etc

 Dersom man er i tvil SKAL det undersøkes.

 Må avgjøre hvordan undersøkelsen kan gjøres – finnes bl.a. flere verktøy

NÆRMERE OM HANDLINGSPLIKTEN

• Innholdet i handlingsplikten

 Undersøke

 Varsle

 Gripe inn

Grensen mellom det lovlige og det mulige må vurderes

 Eks bruk av tvang – nødverge/nødrett

• Hvem omfattes?

 Alle ansatte - Undervisningspersonale, rektor, assistenter, kontorpersonale, miljøarbeider, spesialpedagoger etc.

 Kontaktlærers særlige ansvar - § 8-2 - sosialpedagogiske gjøremål

 Hva med PP-tjenesten?

Mulig handlingsløype

METODER FOR Å AVDEKKE MOBBING

• Mobbeundersøkelse (ikke-anonym)

• Samtaler med

elever/kartleggingssamtaler/oppfølgingssamtaler

• Observasjon

• Sosiogram (Hvem er du samme med på skolen?)

• Godt inspeksjonssystem

• Samtaler med foreldre (evt. informere foreldre om at man har startet et arbeid for å avdekke mobbing og hvilke metoder man vil bruke ved avdekkingen)

• Samtale med andre lærere

• Samarbeid og kollektivt ansvar i kollegiet

• Finne identiteten til mobbere på nett (ved digital mobbing)

SKOLENS SAKSBEHANDLING OM KRENKENDE ATFERD OPPDAGES

• Etter at den ansatte har undersøkt saken, varslet og evt grepet direkte inn – hva da?

 Skolens plikt er ikke oppfylt selv om annet ledd ikke regulerer det videre arbeidet.

 § 9a-1 – vil ofte være behov for å iverksette ytterligere tiltak for å oppfylle elevens rett

 Må vurderes konkret og skjønnsmessig hva som er egnede tiltak og hvem disse skal innrettes mot

 Å løse saken på lavest mulig nivå

• Etter § 9a-3 (2) kan skolen sette i verk tiltak uten at det nødvendigvis fattes enkeltvedtak

 Pedagogiske og organisatoriske tiltak

 Men: tiltaket kan være så inngripende at de krever vedtak – hjemmel?

• Unnlatelse av å gripe inn - § 9a-7 - straffesanksjonert

Digital mobbing

DIGITAL MOBBING

• Norske barn og unge er blant de som bruke sosiale medier mest i Europa. 77 % av barn og unge oppgir at de bruker internett daglig.

(Medietilsynet 2014)

• Sosiale medier er både en informasjonskanal og en relasjonskanal.

• Forskjell i mediebruken mellom gutter og jenter og hvor de krenkes mest.

• Forholdet mellom digital mobbing og tradisjonell mobbing

• Forskning viser at det er stort overlapp – de som mobbes digitalt mobbes ofte også ansikt- til- ansikt. Ca 90 %

• Digital mobbing ofte er et symptom på noe mer – konsekvenser for skolens arbeid?

• En utfordring at den teknologiske utviklingen skjer svært fort – dagens utfordringer for oss voksne er gammelt nytt for barn og unge

• Høy teknologisk kompetanse vs. digital dømmekraft?

• Digitale spøkelser – barna som blir oversett og utestengt i sosiale

medier. Ikke får «likes», «tags» eller involveres i livet på sosiale medier (Staksrud 2013, 2014)

HVA ER DET?

•Hva er digital mobbing? Av noen også kalt digital krenkelser.

• Mobbing eller krenkelser ved hjelp av digitale verktøy, f.eks. sosiale medier

• De tradisjonelle vilkårene for mobbing passer ikke helt – det er derfor i ferd med å utvikle seg en ny forståelse.

Menesini mfl. (2012)

•Gjentatt? Ett bilde kan spres slik at det vises uendelig mange ganger

•Asymmetri – ikke alltid like tydelig til stede, noe gang den som blir utsatt for mobbing ansikt-til-ansikt som gjengjelder dette digitalt

•Negativ handling

FORTS.

• Noen særtrekk

•Den uendelige offentligheten - Potensielt svært mange mottakere

•Vanskelig å slippe unna - Får aldri fri fra digital mobbing – den kan følge deg hjem på rommet ditt etter at du har lukket døra.

•Fra det sterkt spektakulære til det subtile.

•Anonymitet setter mottakeren i en avmaktsposisjon.

•I noen tilfeller mulig å skjule avsenderen – skaper stor usikkerhet

•Mottakeren blir usynlig for den som utsettes – ser ikke reaksjonen.

Fraværet av direkte tilbakemeldinger gir færre muligheter for følelsesmessig justering (Slonje og Smith 2008) .

•Men samtidig store muligheter for å dokumentere,

• Digital mobbing kan føre til angstlidelser – tradisjonell til

depresjoner (Sjursjø mfl. 2014)

SKOLENS ANSVAR

• Skolens/skoleeiers ansvar: hvor langt strekker det seg?

•Gråsoner – «i samband med skolens virksomhet»

•Flytende overgang mellom skole og fritid

• Hva når det er utenfor skolens ansvar?

• Informere foreldrene

• Kan være en straffbar handling – politianmeldelse

Mulig handlingsløype

HÅNDTERING

• Mistanke:

• Handlingsplikten gjelder – evt. vedtaksplikten

• Skolen har ingen hjemmel til å overvåke elevenes aktivitet via sosiale medier etc.

• Samtykke – eks. lukkede FB-grupper

• Lærere som følger med på Jodel, FB etc.?

• Undersøke/avdekke:

• Anonymitet – hvem finner ut av dette? Skjer på arenaer hvor de voksne ikke har tilgang.

• Elevens rett til privatliv skal respekteres, jf. BK art. 16 også personopplysningsloven

• Går en grense mot å etterforske – politiet kan kobles inn.

• Om bevis ol. - Det teknisk mulige er ikke alltid lovlig.

• Det som er åpent for alle vs det som bare er åpent for noen

• Når bør/må samtykke innhentes?

• Snevert handlingsrom dersom elevene ikke samtykker eller samarbeider om å avdekke hva som har skjedd.

FORTS.

• Intervenere – sette inn tiltak

• Handlingsplikten og vedtaksplikten gjelder

• Samarbeid med foreldrene bør alltid være en del av tiltakene

• Hvilke tiltak fungerer på kort og lang sikt?

• Muligheter for å inndra telefoner – hvor lenge?

• Mobilforbud? Forbud mot SoMe i skoletiden?

• Følge opp

• Alltid evaluere og vurdere om det er behov for flere tiltak

TIPS TIL SKOLENS ARBEID – CROSS

• Å engasjere elevene som katalysator for endring på skole- og elevnivå. Innsats for å forebygge digital mobbing må involvere elevene.

• Arbeidet for å forebygge digital mobbing inngår i en

skoleomfattende innsats som fremmer et trygt psykososialt

skolemiljø og inkluderer strategier for å forebygge og håndtere mobbing og krenkelser.

• Innsatser som utelukkende er rettet mot enkelt faktorer, som opplæring av elevene, er ikke tilstrekkelig for å forebygge digital mobbing. Disse vil heller ikke være bærekraftige.

• Arbeidet må være en del av skolens samlede arbeid for å fremme helse og trivsel.

FORTS.

•Sørge for at lærere, andre på skolen og foreldrene har kompetanse om mobbing og digital mobbing.

• De ansatte på skolen og foreldre bør ha teknisk kunnskap for å forstå den dynamiske bruken av teknologi.

• De må ha kunnskap om effektive måter å håndtere digital mobbing på for å øke sannsynligheten for at elevene vil søke hjelp.

• Viktig at de voksne har kunnskap og forståelse om

hvordan en kan ha en positiv interaksjon med andre ved bruk av digitale verktøy, og at de er i stand til å gi

emosjonell støtte og teknisk hjelp.

FORTS.

• De ansatte må konsentrere læringsaktivitetene omkring de fem C’ene på et nivå som er utviklingsmessig tilpasset elevene. Formålet med tiltakene er å forbedre elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse.

• The online context (hvilke sider på nettet elevene bruker f. eks Facebook, chatterom etc),

• content (hvilket innhold disse sidene har)

• contacts (hvilke kontakter elevene etablerer)

• confidentiality (hvordan elevene ivaretar sitt privatliv)

• conduct (hvordan elevene oppfører seg på nettet).

• Elevene bør læres opp i å være proaktive slik at de kan reagere effektivt i de tilfeller de selv blir utsatt for digital mobbing eller hvor de er tilskuere til at noen blir dårlig behandlet på nettet.

• I stand til å gi mental førstehjelp for å ta vare på seg selv eller andre som har blitt utsatt for digital mobbing til de kan

kontakte en voksen de stoler på.

Elevens/foreldrenes henstillingsrett

(Skolens vedtaksplikt)

§ 9A-3 (3)

”

Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som

vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot

krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller

rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter

reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje

innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel

kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om

det var gjort enkeltvedtak.”

Det er elevens subjektive opplevelse av om retten etter § 9a-1 oppfylles som utløser

henstilingsretten etter § 9a-3 (3)

FASER

Fase 1:Henstilling om tiltak

Fase 2: Skolen plikter å fatte enkeltvedtak Fase 3: Eventuell klage

Fase 4: Fylkesmannen behandler klagen

Fase 5: Gjennomføring og evaluering

Mulig handlingsløype

FASE 1: HENSTILLING OM TILTAK

• Hvem kan henstille (be)?

 Tiltak knyttet til enkeltelever: eleven selv og foreldrene

 Tiltak knyttet til grupper: Foreldre/elever i vid forstand også medelever og råd/utvalg

Krav til henstillingen?

 Ingen formkrav i § 9a-3 (3)

 Tilstrekkelig å be om muntlig

 Men: skolen bør veilede slik at henstillingen gir skolen mest mulig informasjon

 Dersom dette ikke gjøres vil dette være en del av skolens utredning av saken, jf. fvl. § 17

 Dersom skolen er i tvil om noe er en henstilling: må dette avklares

 Terskelen for at noe er en henstilling er lav

HVEM RETTES HENSTILLINGEN TIL?

• Skal normalt rettes til skolen ved rektor, men ikke noe krav.

• Kan også rettes til faglærer eller kontaktlærer etc

• Viktig med rutiner som er innarbeidet

• Dersom henstillingen rettes til noen andre enn rektor må den viderebringes

 Hvorfor? Vedtaksmyndighet

 Rektor er ansvarlig

HVA KAN HENSTILLINGEN GJELDE?

• Kan gjelde alle sider av det psykososiale miljøet.

 Ikke bare ”mobbesaker” eller krenkende ord og atferd

 Både generelle og mer konkrete forhold

• Kan gjelder:

 Skolens systemrettede arbeid

 Gruppers psykososiale miljø

 Enkeltelevers psykososiale miljø

• Ikke:

 Kvaliteten på opplæring, det pedagogiske opplegget

 Men hvor trekkes grensen?

FASE 2: SKOLEN PLIKTER Å GJØRE ENKELTVEDTAK

• Ved henstilling etter § 9a-3 tredje ledd SKAL skolen treffe enkeltvedtak

 Uavhengig av hvor ”lite” alvorlig skolen oppfatter det som har skjedd.

 Konsekvens: løsning uten vedtak ved henstilling vil være i strid med § 9a-3 (3)

 Om møtereferat/kontrakter…

 Dersom skolen er i tvil?

 Utredningsplikten

 Handlingsplikten

 Hvem: rektor eller rektors stedfortreder

 I samsvar med kravene i § 9a-3 (3) og

forvaltningsloven

KRAV TIL SKOLENS SAKSBEHANDLING

• Saksbehandlingstid ”snarast mogleg” (§ 9a-3 (3))

 Skjønnsmessig, hvor alvorlighetsgraden trekkes inn

 Men: ”mindre” alvorlige tilfeller kan ikke treneres.

 OBS - foreløpig melding, jf. fvl. § 11a

• I samsvar med forvaltningsloven:

 Se til at saken er så godt opplyst som mulig - fvl. §17

 Om utredning som trekker uuuuuuut.

 Særlig om PPT involvering

 Varslingsplikt og uttalerett til parter - fvl. §16

 Innsynsrett i dokumenter - fvl § 18-21

FORTS.

• Krav til skriftlighet - fvl. § 23

• Begrunnelse av vedtaket - fvl. §§ 24 og 25

•Er retten oppfylt? Hvilke tiltak?

•Faktum/bakgrunn, rettsregler og hovedhensyn i vurderingen

• Underrette om vedtaket som er fattet - fvl § 27

• Klagerett - fvl. §§ 28 flg.

• Enkeltvedtaket skal være individualisert.

• I samsvar med barnekonvensjonen – art. 12 og 3

• Dette er også saksbehandlingsregler

SKOLEN SKAL I VEDTAKET VURDERE:

1. Er elevens rett oppfylt?

2. Hvis nei: hvilke tiltak skal fastsettes for at å

bedre elevens psykososiale miljø?

EGNEDE, TILSTREKKELIGE OG LOVLIGE TILTAK

•Dette krever både pedagogisk og juridiske vurderinger

•Nødvendig med kompetanse i hvordan avdekke hva slags «sak» det er og hvilke tiltak som trolig virker.

•Hvis retten ikke er oppfylt; hvilke tiltak skal iverksettes?

 Innenfor rammene til opplæringsloven og annet regelverk (obs!

legalitetsprinsippet)

 Tvang

 Må være egnede og tilstrekkelige

 Tiltakene må være tilpasset den konkrete saken

 Forholdsmessighet

 Barnets beste, jf. BK. art. 3 nr. 1

 Barnets rett til å bli hørt, jf. BK art. 12

 Innholdet i vedtaket må ikke gå på tvers av andre elevers rettigheter

 Er det særskilte formkrav knyttet til tiltaket?

 Må vurdere tiltak foreslått av eleven/foreldrene

FORTS. OM VEDTAKET

•Foreldrene ber om tiltak som skolen ikke er enig i

 Hvor ”fritt” står skolen? Forholdet mellom det subjektive og det ”objektive”

 Økonomiske forhold

 Begrunnes

Hvem er tiltakene rettet mot?

 Særlig om tiltak rettet mot «mobber»

 Er dette egentlig et § 9a-3 tredje ledd når det treffes eget vedtak?

 Obs! Krav til forhåndsvarsling og uttale seg i saken, jf. fvl. §§ 16

 Antall vedtak?

 Må vurdere om det skal fattes ett eller flere vedtak

 Tommelfingerregel: ”ett vedtak per elev i saker knyttet til enkeltelever”

HVORDAN SKAL VEDTAKET SE UT?

• Kall det et ”enkeltvedtak om….”

• Vis til elevens/foreldrenes henstilling

• Selve vedtaket: hva er konklusjonen (kan plasseres først eller til slutt))

• Si kort noe om reglene på området (kapittel 9a)

• Si noe om sakens bakgrunn/faktum, gjør rede for de undersøkelser som er gjort

• Vurder om retten etter § 9a-1 er oppfylt

• Begrunn konklusjonen

• Hvis ikke retten er oppfylt; hvilke tiltak?

• Synliggjør hovedvurderingene som er gjort og begrunn valget av tiltak

• Faglig begrunnelse. Momenter: egnethet, barnets beste, forholdsmessighet etc.

• Ta stilling til foreldrenes krav/tiltak dersom de ikke ”velges”- begrunn

• Informer om klagerett til fylkesmannen

FASE 3: EVENTUELL KLAGE

• Hva kan det klages på?

 Vedtakets innhold

 Avslag

 Ikke tilfreds med tiltakene

 Skolen fatter ikke vedtaket innen rimelig tid

 Tar ikke henstillingen på alvor

 Lang saksbehandlingstid

 Skolens manglende oppfyllelse av vedtaket

 Andre saksbehandlingsfeil

• Klagen skal sendes til instansen som har gjort vedtaket.

 Krav til skolens behandling av klager

 Skolen gir medhold til klager fullt ut?

 Skolen gir delvis medhold i klagen eller stadfester sitt vedtak?

 Det er ikke en to-instans behandling i kommunen!

3 VIKTIGE POENG MED § 9A-3 (3)

1. Gir rett til enkeltvedtak for tiltak/handlinger som normalt ikke ville være enkeltvedtak

2. Rett til godt skolemiljø og rett til at det gjøres

vedtak, men ikke rett til bestemte tiltak i vedtaket før evt vedtaket gir en slik rett

 Skolen kan velge et annet tiltak – så lenge det er egnet til å gi eleven et godt psykososialt miljø .

3. Manglende vedtak likestilles med negativt vedtak (avslag)

 Kan påklages til fylkesmannen

HVORDAN BEHANDLE SAKEN?

• Handlingsplikten og vedtaksplikten må ses i sammenheng

• I begge tilfeller må skolen gjøre noe, er et spørsmål om form.

• Hvilke krav som gjelder for behandlingen av en 9a-sak avhenger av hvordan skolen blir kjent med den.

• ”Tommelfingerregel” må se på hvem som

”oppdager”/melder fra:

•skolen

•foreldrene

•eleven

• Informer foreldrene/eleven om regelverket og avklar hvordan saken skal løses – handlingsplikten eller

vedtaksplikten?

HVORDAN OPPFYLLE ELEVENES RETT TIL ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ?

• De ansatte i skolen må se, lytte og handle!

• Dialog hjem –skole: spør foreldrene/eleven hva de ønsker

• Ikke la formelle krav bli en skranke for de gode handlinger

• Ikke legg terskelen for høyt for hva som utløser vedtaksplikten.

• Skolen må ha rutiner for både det individrettede og systemrettede arbeidet med psykososialt miljø, jf. § 9a-4

• Rutinene må være implementert hos alle ansatte

Hva kan vi lære av mobbedommene?

HØYESTERETTSDOMMEN I 2012 VAR ET VENDEPUNKT

 Kr. sand kommune ble idømt til betale erstatning + saksomkostninger for skader som følge av mobbing i barneskolen i årene 1987-1993. (Rt. 2012 side 146)

• Etterfølgende tingrettsdommer:

 Søgne-dommen (2012)

 Vestby-dommen (2013)

 Malvik-dommen (2015)

• Tingrettsdommene bygger på Høyesterettsdommen.

• Erstatningen tilkjennes flere år etter avsluttet skolegang.

• Kommunens arbeidsgiveransvar

ARBEIDSGIVERANSVARET – SKADESERSTATNINGSLOVEN § 2-1

• Vilkårene for erstatning er:

1. Økonomisk tap

2. Årsakssammenheng mellom mobbingen og skaden 3. Saken må ikke være foreldet

4. Foreligger et ansvarsgrunnlag

«Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med

rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt.»

HOVEDSPØRSMÅLET I DOMMEN

Hva kunne eleven og foreldrene med rimelighet

forvente at kommunen ved sine ansatte gjorde for

stoppe mobbingen?

1. LOVENS KRAV TIL SKOLEEIER/SKOLEN

• Høyesterett ser på hvilket ansvar hadde skoleeier etter grunnskoleloven (gsl.).

 Høyesterett finner at gsl. hadde krav til et godt arbeidsmiljø, omfattet også det psykiske arbeidsmiljøet.

 «Skolen skulle når den ble klar over dårlig arbeidsmiljø, undersøke saken, vurdere hva den kunne gjøre for å endre forholdene og om det var nødvendig å sette inn tiltak.»

 Opplæringsplikten har betydning for hvor strengt skolens ansvar forstås.

 HR kommer til at det ikke var tvil om at mobbingen mot gutten

var i strid mot kravene i gsl.

2. HVA KUNNE ELEVEN MED RIMELIGHET FORVENTE?

• Høyesterett spør om ”skolens håndtering av saken, først og

fremst ved at, mobbingen fikk fortsette så lenge uten at det ble grepet inn med adekvate tiltak, lå utenfor det han med rimelighet kunne forvente av kommunen.”

• Det avgjørende er om kommunens ansatte – lærere, rektorer og PP-tjeneste - kunne bebreides for at omsorgsplikten ikke ble

tilfredsstillende ivaretatt.

• Ansvar for kumulative feil - Summen av feil hos de ansatte.

• Mobbingen var kjent for de ansatte og tema på gjentatte

møter.

FORTS. HVA KUNNE ELEVEN MED RIMELIGHET FORVENTE?

 HR går gjennom skolens håndtering av saken og datidens kunnskap om mobbing.

 Var strategien som ble praktisert i guttens tilfelle forsvarlig ut fra datidens retningslinjer og kunnskap?

 Streng tolkning av hva skolen burde vist og gjort

 Stort sett tiltak rettet mot gutten.

 Problemet var det som ikke ble gjort.

 Skolen burde på et tidligere tidspunkt sørget for en avklaring av situasjonen. De som mobbet burde blitt identifisert og irettesatt.

 Skolen skulle ha satt inn tiltak helt til gutten ikke lenger ble mobbet.

 Gutten var særskilt sårbar – nødvendig med særskilt oppmerksomhet.

 For mye av oppfølgingen ble overlatt til klassestyrer.

GJENNOMGÅENDE I SAKENE

• Bagatellisering

• Foreldrene tar kontakt med skolen gjentatte ganger og ber om tiltak- svært anstrengt forhold.

• Kommunen trekker inn at eleven er særskilt sårbar og at de har gjort det som kunne forventes.

• «skolen må ta ansvar for barna som de er og sørge for at også de med særskilte omsorgs- og beskyttelsesbehov blir ivaretatt». (Vestby)

• Avdekkingen har ikke vært god nok.

• Prøver å sette inn tiltak, men tiltakene løser ikke problemet.

• Skoleledelsens manglende oppfølging av saken.

6 VIKTIGE POENG FRA MOBBEDOMMENE

1. Elevenes opplevelser skal tas på alvor

2. Skolen skal sette inn tiltak til eleven har det bra

3. Ikke bare tiltak mot den som blir mobbet

4. Det er mye tilgjengelig kunnskap om mobbing

5. Sårbare elever krever spesiell oppmerksomhet

6. Ansvaret kan ikke legges på enkelt

lærer – samlet vurdering

DRØFT

• Hvilke konsekvenser får Høyesterettsdommen for skoleeiers/ skolenes arbeid?

• Hvordan ville saken blitt vurdert i dag? Hva ville Høyesterett krevd av skoleeier?

•Hva vet vi om mobbing m.v. i dag?

•Hvilke tiltak/strategier burde i dag blitt satt inn for å oppfylle elevens rett til et godt psykososialt miljø?

NOEN KONSEKVENSER FOR SKOLEEIERS/SKOLERS ARBEID

•Alle må ha god kjennskap til rettigheter og plikter i oppl. kap. 9a og barnekonvensjonen.

•Alle ansatte må vite hva de gjør når en elev blir krenket eller mobbet. Rutiner må være implementert

•En sak er ikke løst før eleven har et godt psykososialt miljø

Nødvendig å evaluere og følge opp.

•Elevene og foreldrene opplevelse av saken skal tas på alvor

• Elevenes subjektiv opplevelse. Barnekonvensjonen art. 12 – barn skal høres.

• Kapittel 9a handler om psykososialt miljø og krenkende ord og handlinger.

FORTS. NOEN KONSEKVENSER

•Må ha et ekstra blikk for spesielt sårbare elever – de kan være risikoutsatte.

•Må ha regelverkskompetanse og høy fagkompetanse bl.a.:

•Oppdatert kunnskap om hva krenkelser, mobbing etc. er.

•Avdekkingskompetanse: hva ser vi etter?

•Håndteringskompetanse: hvilke tiltak som virker?

•Forebygging og tiltak for å fremme gode psykososiale miljø

•Skolen må jobbe systematisk og kontinuerlig med

skolemiljøet. Skoleleder har et særskilt ansvar for

arbeidet.

VEIEN VIDERE?

PROP. 1 S (2015-2016)

Regjeringens arbeid er bygget opp rundt følgjande mål og visjonar:

 Det skal ikkje skje

 Det skal nytte å seie ifrå

 Regelverket skal vere til nytte

 Kompetansen skal nå heilt ut

 Barnehage- og skoleeigaren er avgjerande

 Barn og unge skal stå i sentrum

MER OM PSYKOSOSIALT MILJØ, KRENKELSER, MOBBING

Se rundskriv:

 Udir-2-2010 og Udir-4-2014

Nettsider:

 http://laringsmiljosenteret.uis.no/

 www.udir.no

Annen ressurs:

 http://www.dubestemmer.no/filmer?node=10

 https://www.youtube.com/watch?v=aWI8nwCd-uA&feature=youtu.be