Quality hotel 9. juni 2017

Gjennomgang av nytt kapittel 9A om skolemiljø

Quality hotel 9. juni 2017

Tema i dag

≡

Prosessen

≡

Overordnet om kapittel 9A

≡

Virkeområdet - § 9A-1

≡

Retten til et trygt og godt skolemiljø - § 9A-2

≡

Nulltoleranse og systematisk arbeid - § 9A-3

≡

Aktivitetsplikten - §§ 9A-4 og 9A-5

≡

Håndhevingsordningen - § 9A-6

≡

Tvangsmulkt - § 9A-12

≡

Andre mindre endringer

● Informasjonsplikten – § 9A-9

● Ordensreglementet og bortvisning - §§ 9A-10 og 9A-11

● Straffebestemmelsen - § 9A-13

Prosessen

≡

Bakgrunn: Djupedalsutvalget (NOU 2015:2)

≡

Høring nytt kapittel 9A april 2016

● Ikke likt utvalgets forslag

● Gode innspill førte til justeringer i forslaget

● Prop. nr. 57 L (2016-2017) lagt frem for Stortinget 17.02.17

● Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen avga innstilling 16.05.17

● Første gangs behandling Stortinget 22.05.17

● Andre gangs behandling i Stortinget 29.05.17

● I kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer

Om kapittel 9A

Formålet med endringene

≡

Målet er mer effektivt regelverk mot mobbing og bedre håndheving

≡

Styrke rettighetene til elever som blir mobbet og deres foreldre

≡

Være et effektivt virkemiddel mot mobbing og dårlig skolemiljø

≡

Lovfeste enda tydeligere krav til hva skolene skal gjøre når elever blir mobbet eller ikke har det trygt og godt på skolen

≡

Regelverket er viktig for å sette standarder og for å plassere ansvar og plikter på skoleeiere og ansatte i skolen

De store endringene

≡

Lovfeste krav til nulltoleranse

≡

En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten

≡

En bedre håndhevingsordning erstatter dagens klageordning

≡

Tvangsmulkt som pressmiddel mot skoleeiere

Kap. 9A er elevenes arbeidsmiljølov

≡

Formålet med kapittel 9A

≡

Elevens rett etter § 9A-2 er den overordnede normen

● Øvrige §§’er må ses i lys av denne

● Elevens rett korresponderer med plikter for skolen

≡

Skolen/skoleeier kan IKKE dispensere fra kravene i kap. 9A

≡

Å fremme et trygt og godt skolemiljø og forebygge og håndtere mobbing og andre krenkelser er skolens ansvar

≡

Skolen skal anerkjenne elevenes opplevelse av skolemiljøet

Skolemiljøbegrepet

≡

Skolemiljø omfatter både det fysiske og det psykososiale miljøet på skolen

≡

I § 9A-2 brukes skolemiljø istedenfor psykososialt miljø og fysisk miljø

≡

Skolemiljø er summen av både det fysiske og det psykososiale miljøet på skolen, og disse vil påvirke hverandre gjensidig

≡

Fortsatt felles overordnet bestemmelse - § 9A-2

≡

I senere bestemmelser brukes psykososialt skolemiljø og fysisk skolemiljø der det passer

≡

Skolemiljø omfatter også læringsmiljø

≡

Kapittel 9A omfatter mer enn mobbing!

§ 9A-1 Verkeområdet for kapitlet

Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar som deltek i leksehjelpordningar og i skolefritidsordningar, med unntak av §§

9 A-10 og 9 A-11.

Retten til et trygt og godt

skolemiljø

§ 9A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Aktivitetsplikten

§ 9A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø

(1) Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg.

(2) Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle.

(3) Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka.

(4) Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø.

(5) Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid.

(6) Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå A) kva problem tiltaka skal løyse

B) kva tiltak skolen har planlagt C) når tiltaka skal gjennomførast

D) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka E) når tiltaka skal evaluerast.

(7) Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.

Virkeområdet – når gjelder aktivitetsplikten?

≡

I dag: forhold utenfor skolen må ha sammenheng med skolen for at det skal være skolens ansvar

≡

Nytt: Uttrykket «trygt og godt skolemiljø» og den tilhørende rettigheten avgrenses ikke av årsaken til hvordan elevene har det

≡

Det avgjørende er hvordan eleven opplever at det er å være på skolen, altså hvordan eleven har det mens han eller hun er på skolen,

skolefritidsordningen eller leksehjelpen

≡

At årsaken til opplevelsen av utrygghet, ensomhet, mistrivsel o.l. ligger utenfor skolen i tid eller fysisk område, begrenser ikke skolens

aktivitetsplikt så lenge elevens opplevelse av sin tilværelse på skolen – altså sitt skolemiljø – preges negativt av det

≡

Dette er bl.a. aktuelt for digital mobbing, der krenkelsene typisk skjer utenom skoletiden, men har betydning for hvordan eleven opplever at det er å være på skolen

≡

Tilsvarende kan mobbing eller andre negative opplevelser tilbake i tid påvirke elevens opplevelse av skolemiljøet nå

Hvem gjelder aktivitetsplikten for?

≡

Ordlyd § 9A-4: «Alle som arbeider på skolen» brukes for å beskrive personkretsen som omfattes av aktivitetsplikten

≡

«En vid plikt er viktig for best mulig å skape sikkerhet for at alle i elevenes omgivelser er årvåkne og tar affære dersom en elev ikke har det godt på skole. For å oppnå dette mener departementet at aktivitetsplikten må gjelde for alle som arbeider eller yter tjeneste på skolen.»

≡

Ment å skulle omfatte ansatte og andre som utfører tjeneste eller arbeid for skolen.

≡

Følgende er ikke omfattet av aktivitetsplikten

● Personer som bare mer tilfeldig eller nå og da befinner seg på skolen

● Eks. personer som henter avfall, håndverkere som utfører enkeltoppdrag, bud eller andre som leverer varer til skolen

● Foreldre, slektninger eller andre som regelmessig følger eller henter elevene på skolen

Aktivitetsplikten – 5 delplikter

≡

1) følge med

≡

2) gripe inn

≡

3) varsle rektor

≡

4) undersøke all mistanke og kjennskap

≡

5) sette inn tiltak – helt til eleven har det trygt og godt

1) Følge med

≡

Følge med på hvordan elevene er med hverandre og hvordan de har det på skolen

● Nytt at dette lovfestes, men neppe noen ny plikt…

≡

Hvorfor lovfeste det?

● At de ansatte følger med er en nødvendig aktivitet for at de skal kunne får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø

● Mistanke eller kunnskap utløser andre plikter

● Å lovfeste en plikt fører til at en ansatt ikke kan unndra seg

ansvar ved å vise til at han/hun ikke visste hva som foregikk eller ikke hadde mistanke om at en elev ikke hadde det trygt og godt på skolen

Hva innebærer det å følge med?

≡

En plikt for den enkelte til å være årvåken og aktivt observere hvordan elevene agerer hver for seg og seg imellom

● Blikket må være «finmasket» og fange opp alle former for mobbing og andre krenkelser og være bevisst på når og hvor dette kan skje

● Hvordan det følges med på tilpasses lokalt og etter forhold ved elevene og skolen

● Det vil være andre måter å følge med på overfor yngre elever enn eldre, og selve skoleanlegget vil også påvirke hvordan det følges med

≡

Betydningen av elevenes rett til medvirkning og til å bli hørt: En viktig kilde til informasjon om det er trygt og godt på skolen

≡

Faglig skjønn ligger til grunn for hvilke aktiviteter som forventes.

≡

Skolens ansvar at det ansatte kjenner sin plikt og nødvendig kompetanse til å utføre plikter og oppgaver

2) Gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig

≡

Viderefører dagens plikt med liten endring – «mulig» tatt ut

≡

Må skille mellom plikten til å gripe inn og tiltaksplikten

≡

«Gripe inn» skjer umiddelbart og er rettet mot å stoppe en situasjon som pågår og er forholdsvis akutt

≡

Plikten begrenser seg til inngrep som er mulige for den ansatte å gjennomføre, både av hensyn til elevene og seg selv

≡

Grensen mellom det lovlige og mulige må alltid vurderes

3) Varsle rektor ved mistanke eller kunnskap

≡

Viderefører plikten for alle ansatte til å varsle ved all mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt

skolemiljø.

≡

Lav terskel for å melde

≡

Rektor kan delegere oppgaven

≡

Ikke regulert hvor raskt det må varsles

Plikt til å varsle skoleeier i alvorlige tilfeller

≡

Hva som er et alvorlig tilfelle, vil bero på en skjønnsmessig vurdering

≡

Formålet: Å gjøre skoleeier kjent med saken slik at skoleeier kan involvere seg i hvordan saken skal løses

● Eksempler: saker der krenkelsene er særlig voldelige eller på andre måter svært integritetskrenkende, når flere elever alvorlig har krenket en

enkeltelev, der skolens ledelse over tid ikke har greid å løse en sak, digital mobbing på tvers av skoler, eller grove trusler via sosiale medier

≡

Skoleeier kan fastsette egne rutiner for når skolene skal varsle

skoleeiernivået. I slike rutiner kan det fastsettes en lavere terskel for varsling enn loven krever

4) Undersøkelsesplikten

≡

Korresponderer med elevens rett til et trygt og godt psykososialt skolemiljø

● En utvidelse – i dag «utsett for krenkjande ord eller handlingar»

● Nødvendig for ikke å knytte lovteksten til begrensende og omstride mobbe- eller krenkelsesdefinisjoner, og fordi skolens plikt går lenger enn å sikre frihet fra krenkelser

≡

Lav terskel for at undersøkelsesplikten utløses

● Alltid dersom en elev sier at det ikke oppleves trygt og godt på skolen

≡

Når undersøkelsesplikten utløses, skal skolen snarest mulig gjennomføre det nødvendige undersøkelser

5) Sette inn tiltak - tiltaksplikten

≡

Ikke uttrykkelig nevnt i dagens regelverk

≡

Skolen skal ha plikt til å sette inn tiltak som er egnet til å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø

● Plikten til å sette inn egnede tiltak må tolkes utvidende

● Omfatter også en plikt til å følge opp tiltakene, evaluere virkningen og eventuelt endre eller legge til tiltak

● Behovet for tiltak og valg av tiltak skal bero på en faglig vurdering

● Elevens opplevelse av ikke å ha et trygt og godt skolemiljø skal alltid utløse tiltaksplikt

● Lav terskel for at plikten utløses – det skal nytte og si i fra!

● Plikten utløses også av at undersøkelser skolen har utført på eget initiativ viser at en eller flere elever ikke har et trygt og godt

skolemiljø

Egnede, tilstrekkelige og lovlige tiltak

≡

Tiltakene må tilpasses den konkrete saken

≡

Valg av tiltak skal baseres på faglige vurderinger – forutsetter at de ansatte har oppdatert og tilstrekkelig kompetanse om skolemiljø og arbeid mot mobbing og andre krenkelser

≡

Pedagogiske og juridiske vurderinger

● Innenfor rammene av opplæringsloven og annet regelverk

● Forholdsmessighet

● Barnets beste

● Barnets rett til å bli hørt

● Må ikke gå på tvers av andre elevers rettigheter

≡

Tiltak kan rettes mot dem som blir mobbet/krenket, mot dem som mobber/krenker, mot tilskuere, gruppe-/klassemiljøet og skolemiljøet

● Avgjørende å være bevisst bruken av individtiltak og systemtiltak

Årsaken ligger utenfor skolen

≡

Skolens aktivitetsplikt gjelder også om årsaken ligger utenfor skolen, så lenge dette påvirker om elever har det trygt og godt på skolen

● Men: skolen vil i ulik grad ha mulighet for å rette opp i dette

≡

Skolen skal så langt det finnes egnede tiltak sørge for at eleven i alle fall opplever at det er trygt og godt på skolen

● Skolen må ta tak i saken og søke etter alle egnede måter å hjelp eleven på selv om årsaken er forhold utenfor skolen, eks. digital mobbing

● I noen tilfeller vil et egnet tiltak være å involvere andre kommunale instanser, eks. helsetjenesten, barneverntjenesten eller ambulerende team i tillegg til de tiltak skolen setter inn på egen arena

≡

Men: selv om tiltaksplikten gjelder uavhengig av årsak, så har ikke skolen ansvar for å løse problemer og utfordrende situasjoner i elevens fritid og hjemmesituasjon

Evaluering og oppfølging

≡

Tiltak bør vurderes i lange og korte tidsspenn

≡

Skolen skal følge opp saken og evaluere om tiltakene har hatt den ønskede virkning

● Barn, unge og foreldre bør involveres i evalueringen

≡

Hvis evaluering viser at eleven fortsatt opplever

mobbing/andre krenkelser, skal evalueringen føre til at det iverksettes andre eller mer intensive tiltak

● Ergo må skolen stadig evaluere tiltakene

Dokumentasjonsplikten

Skolens aktivitet skal dokumenteres

≡

Ett av de områdene som fikk mest kritikk i høringen

≡

Endret i proposisjonen: Aktivitetsplikt med tydelige dokumentasjonskrav til skolene i loven

● Til erstatning for enkeltvedtaket, men uten å være et enkeltvedtak

● De nye dokumentasjonskravene gir etterprøvbarhet og dokumentasjon til nytte både for skolen og fylkesmannen

≡

Mål for dokumentasjonsplikten:

● Understøtte faglig forsvarlig og hensiktsmessig praksis ved skolene

● Sikre at elever og foreldre får en håndgripelig sikkerhet for at skolen tar sakens deres seriøst

● Sikre at skolens arbeid for å oppfylle dokumentasjonsplikten

dokumenteres, slik at fylkesmannens gjennomgang av fakta kan skje raskt og effektivt dersom saken meldes dit

● En styrke i andre sammenhenger, eks. Tilsyn, erstatningssaker, arbeidsrettslige saker eller saker om straff

Dokumentasjonsplikten

≡

To ulike tilnærminger i dokumentasjonskravet:

● Aktivitetsplan når det settes inn tiltak

● Dokumentere hva skolen gjør for å oppfylle aktivtetsplikten

≡

Aktivitetsplanen er til erstatning for enkeltvedtaket

● Et naturlig sted å oppsummere korrespondanse/kontakt med elever/foreldre samt skolens vurderinger og planer videre

● Lovfester minimumskrav til hva skolen må dokumentere – ikke formkrav utover skriftlig

● Lovfestede krav til innholdet:

o Hvilket problem tiltakene skal løse

o Hvilke tiltak som skal settes inn

o Når tiltakene skal gjennomføres

o Hvem som har ansvar for å gjennomføre tiltakene

o Når tiltakene skal evalueres

Dokumentasjonsplikten forts.

≡

Dokumentere det som blir gjort

≡

Et overordnet dokumentasjonskrav som pålegger skolene å

dokumentere arbeid som er gjort for å oppfylle aktivitetsplikten i enkeltsaker

● Gjelder det arbeidet som gjøres for å sikre at kravene til å følge med, gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak oppfylles

● For plikten til å følge med, vil dokumentasjonen i stor grad være knyttet til aktiviteter som omfatter flere elever, grupper eller hele skolen

≡

Ikke nødvendig eller hensiktsmessig å stille formkrav til

dokumentasjonen, ut over at den må være skriftlig og finnes på et slikt format at den kan tas ut og gis til fylkesmannen i forbindelse med et tilsyn eller en sak i håndhevingsordningen

≡

Kravet i § 9A-4 (7) retter seg mot det arbeidet skolen faktisk gjør for å oppfylle aktivitetsplikten i en enkeltsak, ikke rutiner/planer for hvordan dette skal gjøres

Når er aktivitetsplikten oppfylt?

≡

Det må vurderes hva som kan forventes av skolen på ethvert tidspunkt i saksforløpet ut fra en faglig standard

● KD mener at den riktige terskelen for hva som kan kreves av skolene, er at skolen skal gjennomføre de aktivtitene som med rimelighet kan forventes av skolen på ethvert tidspunkt i

saksforløpet, jf. Rt. 2012/146

● En hensiktsmessig balanse mellom krav til skolen om å sikre elevens rett til et trygt og godt skolemiljø, og en faglig tilnærming til hva som kan kreves av skolen med tanke på aktiviteter og vurderinger

● Betyr at skolen har oppfylt aktivitetsplikten når den i en bestemt sak har gjort alt som med rimelighet kan forventes på de ulike stadier i en sak for å sikre at elevene får et trygt og godt

skolemiljø

Når er tiltaksplikten oppfylt?

≡

Skolens tiltaksplikt løper så lenge en elev opplever at det ikke er trygt og godt å være på skolen og det finnes tiltak som er egnet til å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø

● Elevens opplevelse er avgjørende

● Det skal ligge faglige vurderinger til grunn for valg av tiltak

● Loven legger en streng forpliktelse på skolene

● Likevel vil det kunne være tilfeller der skolens aktivitetsplikt er oppfylt selv om eleven/foreldrene ikke er fornøyde med

skolemiljøet

o ”Det avgjørende i en sak vil være om skolen har sørget for og fortsatt vil sørge for å vurdere ulike tiltak som etter en faglig vurdering er egnet til å sikre eleven et trygt og godt

skolemiljø. Hvis dette besvares positivt, vi man måtte anse at skolen oppfyller sin aktivitetsplikt.”

Skjerpet aktivitetsplikt når ansatte

krenker

§ 9A-5 Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjar ein elev

Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og

trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.

Arbeidsrettslige forhold

≡

Forholdet til aml.

● Skolens undersøkelser og tiltak må ikke skje i et så høyt tempo at det ikke blir gjennomført en forsvarlig prosess for den ansatte som beskyldes for å krenke

● Det skal undersøkes grundig, og både den ansattes og elevens mening og oppfatning av situasjonen må bli utredet og hørt

● Samtidig: Dette er sak av en særlig alvorlig karakter og må gis høy prioritet

● Hvis undersøkelsene viser at en ansatt har krenket en elev, må skolen vurdere tiltak rettet mot den aktuelle ansatte. Dette styres av arbeidsrettslige regler, ikke opplæringsloven.

Håndhevingsordningen

§ 9A-6 Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikten i enkeltsaker

(1) Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til fylkesmannen etter at saka er teken opp med rektor.

(2) Fylkesmannen skal avgjere om aktivitetsplikta etter §§ 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom saka ikkje er teken opp med rektor, eller om det er under ei veke sidan ho vart teken opp, skal

fylkesmannen avvise saka, med mindre særlege grunnar gjer dette urimeleg. Det same gjeld dersom saka ikkje gjeld skolemiljøet på skolen der eleven går når saka blir meldt til fylkesmannen.

(3) Skolen og skoleeigaren skal utan hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle

opplysningar som fylkesmannen meiner må til for å greie ut saka. Fylkesmannen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i fylkesmannen si saksbehandling.

(4) Kjem fylkesmannen til at skolen ikkje har oppfylt aktivitetsplikta etter §§ 9 A-4 og 9 A-5, kan fylkesmannen vedta kva skolen skal gjere for å sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø.

Det skal setjast ein frist for gjennomføringa av vedtaket, og fylkesmannen skal følgje opp saka.

Fylkesmannen kan vedta reaksjonar etter skolen sitt ordensreglement, jf. § 9 A-10, eller at ein elev skal byte skole, jf. § 8-1 fjerde ledd.

(5) Avgjerda til fylkesmannen er eit enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i forvaltningslova. Skoleeigaren har ikkje klagerett.

Hovedlinjene i håndhevingsordningen

≡

Dersom en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan saken meldes til fylkesmannen

≡

Saken skal først være tatt opp med rektor, og det skal ha gått minst en uke før saken meldes til fylkesmannen

● Unntatt når særlige grunner gjør det urimelig

≡

Saken må gjelde skolemiljøet på den skolen hvor eleven går når saken meldes til fylkesmannen

≡

Fylkesmannen utreder og tar stilling til om skolen har oppfylt sin aktivitetsplikt

● Skal følge forvaltningsrettens regler for forsvarlig saksbehandling og enkeltvedtak

● Involverte elever skal bli hørt, og barnets beste skal være et grunnleggende hensyn

● Skoleeier og skolen skal legge frem de opplysningene fylkesmannen trenger for å ta stilling til saken

Håndhevingsordningen forts.

≡

Dersom fylkesmannen kommer til at skolen ikke har oppfylt sin

aktivitetsplikt, skal dette følges opp med et vedtak om hva skolen skal gjøre for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø

● Fylkesmannen skal sette frist for å oppfylle vedtaket, og skal sørge for at kommunen følger opp vedtaket innen fristen

● Fylkesmannen kan knytte tvangsmulkt til vedtaket

≡

Privatpersoner kan påklage fylkesmannens vedtak til Utdanningsdirektoratet

Fylkesmannen skal

≡

Utrede saken, drive den fram og tvinge fram handling når det trengs

≡

Følge opp sakene helt til de er i mål, og eleven har det trygt og godt på skolen

≡

Kan vedta og få til endring i praksis (om nødvendig med tvangsmulkt)

≡

17 millioner kroner for å styrke fylkesmannens kompetanse og kapasitet

≡

KD forventer flere saker enn etter dagens system

Utfall av FMs saksbehandling

≡

Avgjørelse om å realitetsbehandle eller avvise saken

≡

Avgjørelse av om skolen har oppfylt sin aktivitetsplikt eller ikke

≡

Avgjørelse som pålegger skolen å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø, herunder vedtak om tiltak skole skal sette inn

Vilkår for å realitetsbehandle saken

≡

Personelt: må være eleven eller foreldrene som melder inn saken

≡

Materielt: saken må gjelde elevens aktuelle skolemiljø og skolens aktivitetsplikt

≡

Prosessuelt:

● Saken må være tatt opp med rektor først

● Det må være mer enn en uke side saken ble tatt opp med rektor

● Unntatt når særlige grunner gjør dette urimelig

Hva skal FM vurdere og ta stilling til?

≡

FM kan gjøre en fullstendig prøving av alle sider av saken

≡

FMs vurderingstema er om skolen har oppfylt aktivitetsplikten

● Har skolen gjennomført de aktiviteter og tiltak som det etter en faglig vurdering med rimelighet kan forventes av skolen?

● Må vurdere for de ulike delpliktene

o I praksis vil ofte kjernen bli om tiltakene – ut fra en faglig vurdering – er egnet til å sikre at eleven får et trygt og godt skolemiljø

● FM skal ikke realitetsvurdere om eleven har et trygt og godt skolemiljø:

«Verken skolen, skoleeier eller FM kan sette til side eller overprøve elevens oppfatning av hans eller hennes skolemiljø. Departementet mener på bakgrunn av dette at FM verken kan eller bør realitetsvurdere om elevens rettighet etter forslaget til § 9A-2 er oppfylt. Ettersom det er elevens oppfatning som avgjør, er ikke dette et spørsmål for FM å

bedømme og besvare.»

Eleven får medhold

≡

For at en konklusjon om medhold skal ha noen effekt, er det avgjørende at konklusjonen følges opp med klare krav til skolen

≡

Ny ordlyd: FM kan vedtak hva skolen skal gjøre for at eleven igjen skal få et trygt og godt skolemiljø

≡

FM kan vedta følgende:

● Skoleeier/skolen skal sette inn tiltak for å oppfylle elevens rett/oppfylle aktivitetsplikten

● FM fastsetter i vedtaket hvilke tiltak skoleeier/skolen skal sette inn

● En kombinasjon av de to over; FM fastsetter noen tiltak og overlater øvrige tiltak til skoleeier/skolen

≡

FM skal sette frist for gjennomføring av FMs vedtak og FM skal følge opp at vedtaket faktisk sette ut i live

Tvangsmulkt

§ 9A-12 Tvangsmulkt

(1) For å sikre gjennomføringa av vedtak etter § 9 A-6 fjerde ledd kan fylkesmannen og klageinstansen fastsetje tvangsmulkt for skoleeigaren. Avgjerd om tvangsmulkt kan gjerast samtidig med vedtak etter § 9 A-6 fjerde ledd eller seinare.

(2) Ei avgjerd om tvangsmulkt får verknad når skoleeigaren ikkje held fristen for gjennomføring av vedtaket etter § 9 A-6 fjerde ledd, og mulkta går

inntil vedtaket er oppfylt. Ei avgjerd om tvangsmulkt får ikkje verknad dersom det blir uråd å rette seg etter vedtaket og den ansvarlege ikkje kan noko for dette.

(3) Avgjerda om tvangsmulkt skal behandlast i samsvar med reglane i forvaltningslova kapittel IV og V. Skoleeigaren har ikkje klagerett.

(4) Mulkta går til statskassa. I særlege tilfelle kan tvangsmulkta reduserast eller falle bort.

(5) Departementet kan gi forskrift om kva slags tvangsmulkt som kan nyttast og om kor stor mulkta skal vere.

Tvangsmulkt/dagbøter

≡

Hensikten med tvangsmulkt er ikke å straffe, men å drive frem en aktivitet. Dette gjelder selv om den vedtas etter at et

lovbrudd er konstatert.

● Har ikke et straffende preg

● Regnes ikke som straff etter EMK

≡

Et økonomisk tvangsmiddel for å tvinge skoler og kommuner til å følge opp saker – et «ris bak speilet» for å sikre elevenes

rettigheter

≡

Rammer ikke kommuner og skoler som følger loven

≡

Kan vedtas

● Samtidig med skolemiljøvedtaket

● Senere enn skolemiljøvedtaket

≡

Tilfaller statskassen

Systematisk arbeid

§ 9A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid

(1) Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.

(2) Skolen skal arbeide kontinuerleg og

systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken

til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet

blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir

gjort.

Systematisk arbeid

≡

Viderefører dagens regelverk med noen språklige endringer og presiseringer

≡

Samler innholdet fra dagens §§ 9A-3 (1) og 9A-4 i ny § 9A-3

≡

Ansvaret for det systematiske arbeidet knyttes til rektor, ikke til skolens ledelse som i dag

● Bidrar til å ansvarliggjøre rektor i større grad enn i dag og hindre ansvarspulverisering

≡

Flere høringsinstanser som ønsket mer detaljerte regler

● KD opptatt av at det systematiske arbeidet må være en integrert del av skolevirksomheten på den enkelte skole, og at det systematiske arbeidet må tilpasses lokale forhold på den enkelte skolen

Andre endringer

Oversikt over andre endringer

≡

Ny informasjonsplikt

≡

Reglene om ordensreglement og bortvisning

≡

Reglene om straffeansvar