Søknad om tillatelse til forurensende virksomhet etter Forurensningsloven

(1)

Søknad om tillatelse til

forurensende virksomhet etter Forurensningsloven

Biodrivstoff Demonstrasjonsanlegg Tofte, Hurum kommune

Oppdragsnr.: 5175577 Dokumentnr.: 5175577-01 Versjon: E06 2018-06-05

(2)

2017-12-14\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\517\55\5175577\5 arbeidsdokumenter\52 ytre

miljø\konsesjonssøknad\silva green fuel, demonstrasjonsanlegg, søknad om tillatelse etter forurensningsloven.docx 2018-06-05 | Side 2 av 37

Sammendrag

Silva Green Fuel AS, som eies av Statkraft og Södra, planlegger oppstart av et demonstrasjonsanlegg for produksjon av annengenerasjons biodrivstoff for transport. Demonstrasjonsanlegget er planlagt etablert på det tidligere industriområdet til Södra Cell på Tofte.

I hovedtrekk består prosessen av at treflis og sagspon mottas som råvare, urenheter fjernes og flisen mølles ned. Deretter tilsettes lut og resirkulert bioråolje, som blandes til en slamblanding.

Slamblanding omdannes til bioråolje ved høyt trykk og temperatur. Før bioråoljen kan tas ut må produsert gass og vannfase separeres. Demonstrasjonsanlegget vil ha en produksjonskapasitet på 30 fat bioråolje per døgn (4800 liter/døgn) når anlegget er i drift.

Målsetningen for demoanlegget er å kunne demonstrere en stabil, kontinuerlig produksjon på 2x1000 timer. I testperioden vil ulike prosessparametere i produksjonen justeres for å optimalisere prosessen.

Det er antatt at demoanlegget har en levetid på 5 år og vil kun kjøres i kampanjer.

Testperioden vil ha fokus på gjenbruk/resirkulering av biprodukter (kjemikalier/gasser) fra produksjonen slik at man på sikt kan oppnå en tilnærmet «lukket» produksjon.

Råvarene vil bli levert til anlegget i hovedsak med lastebil.

Silva Green Fuel AS søker med dette om tillatelse til forurensende virksomhet etter

Forurensningsloven for demonstrasjonsanlegg for produksjon av annengenerasjons biodrivstoff for transport.

Informasjon om virksomheten er gitt i vedlegg 1.

(3)

Prosess- og utslippsforhold 6

Prosess 6

Vannbalanse 6

Utslipp til sjø 8

Resipient 8

Tidligere undersøkelser 9

Pågående overvåkingsprogram, Ytre Oslofjord 9 Utslippsmengder fra Demonstrasjonsanlegget 11

Miljørisikovurdering 11

Utslipp til luft 13

Gass 13

Støv 14

Måling eller beregning av utslipp 14

Grunnforurensning og forurensede sedimenter 15

Grunnforurensning 15

Forurensede sedimenter 15

Kjemikalier 17

Støy 18

Energi 19

Avfall 20

Forebyggende og beredskapsmessig tiltak mot akutt

forurensning 22

Utslippskontroll og rapportering til Miljødirektoratet 23

Utslipp til sjø 23

Utslipp til luft 24

Avfall 24

Overvåkning av resipient og rapportering til

Miljødirektoratet 25

Referanser 26

Vedlegg 28

(4)

Vedlegg 1 Informasjon om virksomheten 28

Vedlegg 2 Flytskjema Prosess (ønskes unntatt

offentlighetsloven) 28

Vedlegg 3 Tiltaksplan for forurenset grunn ny vannledning 28 Vedlegg 4 Kjemikalier brukt i prosessen (ønskes unntatt

Vedlegg 5 Avfallsstrømmer (ønskes unntatt

Vedlegg 6 Utslippskontroll (ønskes unntatt

(5)

Innledning

Silva Green Fuel AS, som eies av Statkraft og Södra, planlegger oppstart av et demonstrasjonsanlegg for produksjon av annengenerasjons biodrivstoff for transport. Demonstrasjonsanlegget er planlagt etablert på det tidligere industriområdet til Södra Cell på Tofte.

I hovedtrekk består prosessen av at treflis og sagspon mottas som råvare, urenheter fjernes og flisen mølles ned. Deretter tilsettes lut og resirkulert bioråolje, som blandes til en slamblanding.

Slamblanding omdannes til bioråolje ved høyt trykk og temperatur. Før bioråoljen kan tas ut må produsert gass og vannfase separeres. Demonstrasjonsanlegget vil ha en produksjonskapasitet på 30 fat bioråolje per døgn (4800 liter/d) når anlegget er i drift.

Målsetningen for demoanlegget er å kunne demonstrere en stabil, kontinuerlig produksjon på 2x1000 timer. I testperioden vil ulike prosessparametere justeres for å optimalisere prosessen. Det er antatt at demoanlegget har en levetid på 5 år og vil kun kjøres i kampanjer.

Testperioden vil ha fokus på gjenbruk/resirkulering av biprodukter (kjemikalier/gasser) fra prosessen slik at man på sikt kan oppnå en tilnærmet «lukket» prosesssløyfe.

Råvarene vil bli levert til anlegget i hovedsak med lastebil.

Silva Green Fuel AS søker med dette om tillatelse til forurensende virksomhet etter

Forurensningsloven for demonstrasjonsanlegg for produksjon av annengenerasjons biodrivstoff for transport.

Informasjon om virksomheten er gitt i vedlegg 1.

(6)

Prosess- og utslippsforhold

Prosess

I hovedtrekk består produksjonen av at treflis og sagspon mottas som råvare, urenheter fjernes og flisen mølles ned. Deretter tilsettes lut og bioråolje, som blandes til en slamblanding. Slamblanding omdannes til bioråolje ved høyt trykk og temperatur. Før bioråoljen kan tas ut må produsert gass og vannfase separeres.

Demonstrasjonsanlegget vil ha en kapasitet på 30 fat bioråolje per døgn (4800 liter/d).

Prosessgassene føres til fakkel for forbrenning. Fakkelen vil være lukket uten synlig flamme.

Vannfasen føres til en inndamper hvor den deles i et konsentrat og et destillat. Konsentratet med sitt innhold av organisk stoff og salter tilbakeføres til å lage ny føde (slamblanding) for prosessen.

Destillatet renses ytterlig før det slippes ut til sjø.

Målsetningen for demoanlegget er å kunne demonstrere en stabil, kontinuerlig drift på 2x1000 timer. I testperioden vil ulike prosessparametere justeres for å optimalisere prosessen.

Testperioden vil ha fokus på gjenbruk/resirkulering av biprodukter (kjemikalier/gasser) fra prosess slik at man på sikt kan oppnå en tilnærmet lukket prosessløyfe.

Se for øvrig vedlagte flytskjemaer, vedlegg 2 for prosessen (søkes unntatt offentligheten).

Råvarene vil bli levert til anlegget med bil og båt. Råvaretransport av flis og eller sagspon vil tilsvare en (1) lastebil i døgnet. Ved båttransport vil eksisterende kaianlegg bli benyttet.

Det planlegges døgnkontinuerlig bruk av prosessanlegg under testperiodene. Det kan bli behov for bruk av havnen under testkampanjene.

Vannbalanse

Vannforbruket (Inn/Ut) er estimert med de utstyrspakkene som per dags dato ligger inne i prosessdesignet. Kjølevann vil bli hentet fra Ugstadvassdraget (Sagenedammen) i eksisterende ledning. Renset prosessvann og alt inngående kjølevann vil gå gjennom eksisterende rørledning til sjø.

Utslippsvann fra gjenvinningsenheten/vannbehandlingsenheten vil være ca. 0,6 m³/døgn.

Temperatur/trykk-enheten vil være lukket system med varme-/energigjenvinning og vil ikke ha utslipp av kjølevann.

Kjølevann fra gjenvinningsenheten vil ikke overskride 50 °C.

(7)

Vann - tetting fakkel 1,2 m³/time

Vann - tetting avgass 1,2 m³/time

Kjølevann diverse prosessutstyr 41,8 m³/time

Demoanlegg forbruk totalt 86,7 m³/time

Utslipp prosessvann fra inndamper 0,6 m³/time

Forbruk vann Tofte Vannverk:

Prosesstrinn Mengde

Tettingsvann mekaniske tetninger 0,05 m³/time Vann til avsalting (deionisert vann) 1,0 m³/time

Laboratorier og sosiale rom 0,02 m³/time

Demoanlegg forbruk totalt inn/ut 1,07 m³/time

(8)

Utslipp til sjø

Resipient

Utslipp til vann vil bli ført via den etablerte utslippsledningen til tidligere industribedrift Södra Cell Tofte AS til ytre Oslofjord. Utslippspunktet er lokalisert på 37 meters dyp og ca. 300 meter fra land.

Rørledningen har en diameter på 1 meter.

Utslippspunktet er vist på kart i figur 1 nedenfor. Kartet viser også vannforekomstene, og grenser for disse.

Figur 1: Vannforekomster, med grenser tegnet i rødt. Posisjon for utslippspunktet er vist på figuren med en blå sirkel.

Utslippspunktet ligger i vannforekomst Breiangen-øst (ID: 0101020300-2-C) i økoregion Skagerak.

Vanntypen er moderat, eksponert kyst. Vannsøylen er permanent lagdelt og det er oppgitt svak strømhastighet (<1 knop). Den økologiske tilstanden er oppgitt som god, og forekomsten oppnår god kjemisk tilstand. Saltholdighet for økoregion Skagerak er oppgitt som >25 g/l.

Utslippspunktet ligger også nærme den nordligere vannforekomsten «Hurum» (ID: 0101020500-C).

Vannforekomst Hurum er også klassifisert som beskyttet kyst/fjord, med permanent lagdeling og svak strømhastighet (<1 knop), med lang oppholdstid for bunnvann (måneder/år).

Hovedstrømmen går i sydvestlig retning forbi Tofte (ref. DNV, 2012).

Utslippspunkt

(9)

varierende mengder tungmetaller (ref. DNV, 2012).

I forbindelse med utslipp fra Södra Cell Tofte AS ble det gjennomført

resipientundersøkelse/vannovervåking iht. utslippstillatelsen. Den nyeste undersøkelsen ble

gjennomført i 2011 av Det Norske Veritas (DNV) (DNV, 2012). Resultatene er presentert i rapporten

«Rapport Overvåking Breiangen 2011». Undersøkelsen inkluderte undersøkelser av vannkvalitet, bløtbunnsamfunn og miljøgifter i sediment.

Undersøkelsen fra 2011 viste at det ikke var lokal påvirkning på oksygentilstanden i bunnvannet som følge av utslippet fra Sôdra Cell Tofte AS. Alle bløtbunnsstasjoner ble klassifisert med «god» tilstand.

Det ble påvist en stasjon med negativ utvikling, hvor tråling er en sannsynlig årsak. Alle målte tungmetaller i sedimentene lå innenfor tilstandsklasse I (bakgrunn) – II (god).

Temperatur- og salinitetsprofiler fra stasjonene i overvåkingsprogrammet viste at det var forholdsvis homogene forhold innenfor det undersøkte området. Det var en økende stratifisering av vannmassene i sommerperioden; med økende temperatur og synkende salinitet som dannet et sprangsjikt på 10-15 meters dyp.

Pågående overvåkingsprogram, Ytre Oslofjord

I tillegg ligger det en stasjon fra overvåkingsprogrammet for Ytre Oslofjord (vannsøyle) i

vannforekomsten hvor utslippsledningen ligger. Stasjonen ble overført til Økokyst-programmet f.o.m.

2016. De siste års resultater er presentert i rapporten «Overvåking av Ytre Oslofjord 2014-2018 Årsrapport for 2016» (ref. NIVA, 2017).

Stasjoner fra Ytre Oslofjord-programmet og resipientundersøkelsen fra 2011 er vist på kart i figuren nedenfor. Utslippspunktet er også vist på kartet.

(10)

miljø\konsesjonssøknad\silva green fuel, demonstrasjonsanlegg, søknad om tillatelse etter forurensningsloven.docx 2018-06-05 | Side 10 av 37 Figur 2: Stasjoner fra tidligere miljøundersøkelser og pågående miljøovervåking av Ytre Oslofjord.

Tabellen nedenfor viser resultater fra stasjonen OF-5 fra overvåkingen i 2016. Tabellen er hentet fra rapport fra overvåkingsprogrammet (ref. NIVA, 2017).

Stasjonen fra miljøovervåkingen i Ytre Oslofjord anses som å være en god referansestasjon for miljøovervåkingen knyttet til dette utslippspunktet.

Tabell 1: Tabell og data er hentet fra rapport for «Overvåking av Ytre Oslofjord 2014-2018». Miljøklassifisering av stasjon Breiangen OF-5 i Ytre Oslofjord i 2016. Data fra de øvre 10 meter og høstverdier for oksygen i dypvann er benyttet. For klorofyll a er klassifiseringssystemet i SFT 1997:03 benyttet, med korrigering for saltholdighet.

Samlet vurdering er basert på kriteriet «dårligste parameter fastsetter samlet tilstand».

Stasjon Sesong

Nitrat (µg/l)

Fosfat (µg/l)

Tot P (µg/l)

Tot N (µg/l)

Klorofyll a (µg/l)

Oksygen (ml/l)

Siktedyp (m)

Samlet vurdering Breiangen

OF-5

Sommer 28 3,6 10,5 209 1,4 4,5 5,7 III

Vinter 142 14,7 21,5 315 III

(11)

Tabell 2: Forventet sammensetning av utslipp til vann

Massestrøm Komponent Utslipp Massestrøm Totalt

4000 timer årlig drift (kg/time) (mg/l) (g/time) (kg/time) (g/døgn) (kg/døgn) (kg/år)

450-700

Fenoler 0,5 0,3 7,2 1,2

KOF 1 500 0,9 21,9 3 600

pH <10

Konduktivitet 27 µs/cm

BOF5 650 0,39 9,36 1 560

TOC 400 0,24 5,76 960

Oljeindeks <15

Miljørisikovurdering

Utslippsstrømmen fra Demonstrasjonsanlegget vil bestå av en betydelig mindre vannmengde enn utslippet fra tidligere Södra Cell Tofte AS som gikk ut i samme utslippsledning. Man forventer da en nokså lav hastighet ut fra utslippsrøret. Utslippet vil da sannsynligvis ikke gå som en «plume» ut fra utslippsrøret. Tetthetsforskjellen mellom utslipp og resipient vil da ha stor betydning for innblandingen, sammen med strømretning/hastighet. Hvor mye/høyt utslippet stiger i vannsøylen vil da avhenge hovedsakelig av temperatur og salinitet.

Forventet konduktivitet i utslippsvannet fra gjenvinningsenhetene (inndamperen) ((0,6 m3/h) tilsier at dette vil ha lavere saltinnhold enn sjøvannet det slippes ut i, og man vil forvente at det stiger som følge av tetthetsforskjellen. Ut fra tidligere undersøkelser i området (DNV, 2012) er saliniteten i området ca. 32-34 PSU.

Det er foretatt analyse av utslippsvannet fra inndamperen. Analyseresultatene av tungmetaller og klassifisering iht. veiledning M-608 er vist i tabell 3. Resultatene viser at den målte konsentrasjon av kobber er på 2,9 ug/l. Grensen mellom tilstandsklasser II/III og III/IV er 2,9 µg/l, så den målte konsentrasjonen ligger på dette nivået Det forventes at utslippsvannet raskt vil fortynnes til konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse II (god tilstand) i resipienten.

(12)

miljø\konsesjonssøknad\silva green fuel, demonstrasjonsanlegg, søknad om tillatelse etter forurensningsloven.docx 2018-06-05 | Side 12 av 37 Tabell 3 Analyseresultatene av renset prosessvann (destillat) som forventes å gå til utslipp sjø (analyseresultater fra testkjøring)

Parameter Enhet Mengde i renset prosessvann

Tilstandsklasse kystvann

Arsen µg/l 0,20 II

Bly µg/l 0,22 II

Kadmium µg/l <0,010 I

Kobber µg/l 2,9 IV

Krom µg/l 0,85 II

Nikkel µg/l 0,83 II

Sink µg/l 2,4 II

Kvikksølv µg/l <0,005 II

Fenol (karbolsyre) er en organisk forbindelse som finnes i ved. Det finnes grenseverdier for fenoler for forurenset grunn, men ikke egne miljøkvalitetsstandarder for nivåer i sjø. European Chemicals

Agencys (ECHA) dossier om fenol oppgir en Predicted No Effect Concentration (PNEC) på 0,001 mg/L for marint vann. Det er oppgitt at fenol ikke har potensial for bioakkumulering. Den målte konsentrasjonen for utslippsvannet fra testkjøring viser at grenseverdien overskrides i

innblandingssonen. Men det forventes at utslippsvannet raskt vil fortynnes til konsentrasjoner under gjeldende grenseverdi for resipienten.

I forbindelse med demoanlegget forventer man ikke å ha suspendert stoff i utslippsvannet.

(13)

Utslipp til luft

Gass

Prosessen vil generere en gasstrøm på 200 kg/h som hovedsakelig inneholder CO2, men også en mindre mengde brennbare gasser. Gasstrømmen skal ledes til lukket fakkel og har følgende estimerte sammensetning basert på testkampanjer i pilotanlegg:

Tabell 4: Forventet gassammensetning før fakkel.

Sammensetning Vekt %

H2 1,7

N2 0,01

CO2 87,3

CO 0,3

VOC (C1-C4) 10,7

Fakling av gass er en kilde til luftforurensning, og medfører utslipp av flere komponenter. De viktigste utslippskomponentene er CO2, NOx, VOC, CO og partikler.

Det er planlagt å benytte en lukket fakkel for forbrenning av prosessgassen. Fordelen med en slik fakkel er at høy forbrenningseffektivitet kan oppnås, og at NOx kan kontrolleres samt at man oppnår, begrenset partikkelutslipp. I tillegg vil flammen ikke være synlig og støyer lite. (ref. M 82/2013

«Evaluering av faklingsstrategi, teknikker for reduksjon av fakling og faklingsutslipp, utslippsfaktorer og metoder for bestemmelse av utslipp til luft fra fakling», Miljødirektoratet 2013.).

Erfaringstall for utslipp fra en fakkel på bakkenivå fra IPPCs BAT-vurderinger for håndtering av utslipp til luft fra kjemisk industri ved fakling er vist i tabell 5. Utslippstallene gitt i tabell 5 er erfaringstall fra Best Available Techniques (BAT) Reference Document for Common Waste Water and Waste Gas Treatment. De faktiske utslippene vil være avhengige av sammensetningen på gassen som fakles og både CO og NOx avhenger av innholdet av VOC i gassen.

Tabell 5: Utslippsnivåer forbundet med fakling. Erfaringstall fra Best Available Techniques (BAT) Reference Document for Common Waste Water and Waste Gas Treatment/Management Systems in the Chemical Sector kap. 3.5.1.6 Flaring.

Utslippskomponent Utslippskilde Konsentrasjon, mg/Nm³

Rensegrad

%

NOx Fakkel 400 (200 ppm) Ingen data

VOCs inkl. CH4 Fakkel Ingen data >99

CO Fakkel 588 Ingen data

Per dags dato er det ikke kjent hvilken sammensetning avgassen etter fakkel faktisk vil ha. Dette vil måtte måles og/eller beregnes i forbindelse med de første testkjøringene.

(14)

Støv

Prosessen vil basere seg på bruk av flis og sagspon som råvare. Lagring av disse råmaterialene vil hovedsakelig være innendørs. Ved evt. lagring av flis utendørs vil råmaterialene oppbevares under tak. Når det gjelder sagspon vil dette fortrinnsvis kjøres direkte inn i prosessanlegget. Dersom dette ikke er mulig, vil sagspon lagres ute i lukket konteiner.

Prosessen vil ha et avsug til luft med et filter for oppsamling av støvpartikler. Prosessen vil dermed generere minimalt med støv til luft i prosesshallen og utendørs

Transport til bedriften vil foregå i lukkede konteinere.

Måling eller beregning av utslipp

Utslipp til luft fra den lukkede fakkelen er vurdert til kunne bestemmes på to forskjellige måter:

• Direkte målinger ved hjelp av detektorer plassert i nærheten av utslippskilden

• Indirekte målinger ved å kvantifisere parametere som er styrende for utslippsdannelsen (drifts/prosessdata og utslippsfaktorer).

Utslippet bestemmes ved stabil drift på anlegget, inkludert fakkelen.

(15)

Grunnforurensning og forurensede sedimenter

Grunnforurensning

Statkraft kjøpte industritomten på Tofte (gårds-/bruksnr. 36/1) i Hurum kommune av Södra Cell Tofte AS i 2015. I den forbindelse ble det gjennomført nødvendige miljøtekniske vurderinger av grunnen.

NGIs rapport for risikovurderinger av forurenset grunn er vedlagt søknaden (ref NGI 2014). I korte trekk ble det påvist tungmetaller, PAH og olje i tilstandsklasse 2-5, samt farlig avfall i løsmassene på området. Risikovurderingen tilsa at ved arealbruk «industri» må farlig avfall og masser i tilstandsklasse 5 i ett punkt fjernes. De påkrevne tiltak er gjennomført pga godkjent. Øvrig forurensning overholder de beregnede akseptkriteriene.

For demoanlegget til Silva Green Fuel AS er det planlagt å benytte et eksisterende bygg på

eiendommen i tillegg til eksisterende infrastruktur. Virksomheten planlegger å legge en ny vannledning fra eksisterende vanninntak til Demo-anlegget. Det vil medføre graving av en grøft, og massene som fjernes vil legges tilbake over grøften når ledningen er lagt. Tiltaksplanen er vedlagt denne søknaden, se vedlegg 3.

Siden Statkraft er grunneier på Tofte, vurderes de som ansvarlig for håndtering av eksisterende forurensing i grunn på eiendommen.

Silva Green Fuel AS vil unngå å tilføre forurensning i grunnen ved bl.a. å sørge for oppsamlingsfat under tanker og/eller benytte dobbeltbunnede tanker for oppbevaring av kjemikalier. Overflatevann fra anlegget ledes til en godkjent oljeutskiller. Mengdene kjemikalier som vil bli oppbevart for

demoanlegget er meget begrenset (1000 liters kontainere).

Bioråoljen vil bli lagret utendørs på stasjonær lagringstank med oppsamlingsfat. Lagringskapasiteten er designet til 100 m³ (2 x 50 m³) for bioråolje og 10 m³ for tallolje¹.

Dersom Silva Green Fuel AS sine aktiviteter mot formodning skulle forårsake forurensning i grunnen vil dette bli håndtert forskriftsmessig og iht. etablert rutiner i beredskapsplanen.

Forurensede sedimenter

En sedimentundersøkelse i havnebassenget utenfor Södra Cell Tofte AS ble utført i 2014 (ref. NGI, 2014). Resultatene fra denne undersøkelsen viste at det ikke er påvist at utlekking fra massene på industriområdet har forurenset sedimentene i havnebassenget.

Sedimentene i nærheten av utslippspunktet er tidligere undersøkt for forurensning i miljøovervåkingen av utslipp fra Södra Cell Tofte (DNV, 2012). Prøvene ble analysert for tungmetaller (Pb, Cd, Cu, Cr, Ni, Zn), ekstraktivstoffer (harpikssyre, fettsyre, steroler), EOCl (ekstraherbart organisk bundet klor) og klorfenoler. Målte konsentrasjoner av tungmetaller i prøvene var i tilstandsklasse I(bakgrunn) eller II (god) i alle prøver.

1en oljeaktig blanding av mettede og umettede fettsyrer, harpikssyrer, steroler, hydrokarboner

(16)

(17)

Kjemikalier

Demoanlegget vil kun benytte to mindre miljøfarlige kjemikalier foruten tallolje til oppstart av anlegget.

Tallolje er et restprodukt som utvinnes fra svartluten (restluten) ved sulfatmassekokning i

skogsindustrien. Talloljen består av ekstraktivstoffene (harpiksen) som løses ut fra veden i kokingen, og volum og kvalitet avhenger av treslag. Prefikset tall- kommer fra det svenske ordet for furu, hvilket indikerer at furu er en spesielt god kilde til tallolje (opptil 50 kg per tonn masse). Gran gir omtrent halvparten, mens løvved gir tallolje som er mindre egnet til videreforedling.

Type og mengde av kjemikalier anses som en forretningshemmelighet og opplyses nærmere i vedlegg 4 som søkes unntatt offentlighet.

(18)

Støy

Det er tatt utgangspunkt i grenseverdier angitt i «Retningslinje for behandling av støy i

arealplanlegging, T-1442 (2016)» når det gjelder utslipp av støy mot støyfølsomme naboeiendommer til bedriften. Fasadenivåer ved nærliggende boliger, samt nivåer på uteoppholdsplasser er blitt vurdert.

Driftstider har også blitt tatt med i vurderingen for utslipp av støy. I tillegg er det bli satt krav til lydeffektnivå Lw på alt innendørs prosessutstyr. Bygget er vurdert til å ha tilstrekkelig demping fra innendørs støykilde ut i fra byggets konstruksjon og testmålinger på aktuelle prosessmaskiner.

Transport til og fra anlegget har også blitt vurdert. Under testkampanjene vil det være behov for en lastebil med råvare i døgnet. Transport gjennom Tofte sentrum vil bli begrenset.

Siden all prosess foregår innendørs i eksisterende bygningsmasse, vil det ikke bli utarbeidet støysonekart for området.

(19)

Energi

Prosessanlegget skal drives ved bruk av elektrisk oppvarming. Det benyttes en høy grad av varmegjenvinning i prosessen slik at energiforbruket minimaliseres. Se vedlagte prosessflytskjema vedlegg 2 (som ønskes unntatt offentligheten).

(20)

Avfall

Mengden for prosessavfall/slam fra inndamper som skal sendes bort er estimert til:

• 7-13 kg/time

• ca. 170-320 kg/døgn

• 28-52 tonn/år

Fraksjonen skal sendes bort som avfall for videre behandling. Per i dag foreligger det derfor ingen klassifisering av avfallet. SGF arbeider fortløpende med å finne en avtaker til avfallsproduktet – i første rekke en virksomhet som kan gjenvinne avfallsproduktet, dernest et deponi for sluttdeponering av restavfall.

Tabell 6 nedenfor gir en oversikt over analyseresultater på avfallsstrømmen fra tidligere pilottester hos leverandør. Det forventes liknende sammensetning på avfallet fra Demoanlegget, Ulike teknologier vurderes testet for denne strømmen på demoanlegget.

Enkelte av parametrene i avfallsstrømmen anses som en forretningshemmelighet og opplyses nærmere om i vedlegg 5 som søkes unntatt offentligheten.

(21)

Suspendert stoff mg/l 2 200 2 200

Tot DM g/l 490 410

Konduktivitet mS/m 5 900 7 000

Alkalinitet. Tot. mmol/m 2 300 1 900

HCO3- mg/l 140 000 120 000

CO32- mg/l 46 000 32 000

Cl filtrert mg/l - -

Sulfat mg/l - -

Total N mg/l - -

Total P mg/l - -

Al µg/l 2 600 3 000

Ca mg/l 120 110

Cd µg/l - -

Cr µg/l 430 590

Co µg/l 35 19

Fe mg/l 15 26

Hg µg/l - -

Cu µg/l 22 44

Mg mg/l 47 27

Mn mg/l 28 13

Mo µg/l 47 41

Ni µg/l 280 340

Pb µg/l - -

Se µg/l 30 29

Si mg/l 31 52

Sr µg/l 1 300 1 600

Sn µg/l <1 <1

Ti µg/l 18 790

Zn µg/l 2 300 1 600

S mg/l - -

TOC mg/l - -

BOD5 mg/l 200 000 170 000

COD mg/l 400 000 310 000

NVOC mg/l 140 000 120 000

(22)

Forebyggende og beredskapsmessig tiltak mot akutt forurensning

Demoanlegget vil etablere og vedlikeholde et tilpasset HMS-styringssystem iht. «Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Interkontrollforskriften)».

Styringssystemet vil også omfatte forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning.

Som en del av styringssystemet vil det bli etablert en beredskapsplan for å håndtere uønskede hendelser som kan forårsake akutt forurensning.

HMS-styringssystemet skal bl.a. inkludere:

• rutiner som sikrer korrekt håndtering av alle kjemiske produkter (blant annet olje, drivstoff og kjemikalier) som skal benyttes, fra inntransport fra underleverandør, mottak, håndtering og intern transport, lagring, uttak fra lager og bruk.

• beredskapsplan med beskrivelse av beredskapsorganisasjon, varslingsrutiner og aksjoner dersom det skjer uhell som kan forårsake akutt forurensning, og plan for

overvåking/rapportering iht. utslippssøknad i tilfelle forurensningsuhell/akutte utslipp.

Utformingen av demonstrasjonsanlegget vil ivareta kravene i «Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)» kap. 18. Prosessanlegget er planlagt med

oppsamlingskanaler og -basseng som sikrer full oppsamling av eventuelle lekkasjer.

Anlegget vil ha en oljeutskiller på 14 m³ våtvolum.

(23)

Utslippskontroll og rapportering til Miljødirektoratet

Utslipp til sjø

For demoanlegget vil det bli lagt opp til jevnlig prøvetaking av kvalitet og kvantitet på utslippsvannet før det slippes til sjø. Både prøvetakingshyppigheten og analyseparametrene vil måtte tilpasses de ulike testperiodenes varighet og innhold.

Enkelte av parametrene i utslippet anses som en forretningshemmelighet og opplyses nærmere om i vedlegg 6 som søkes unntatt offentlighet.

Tabell 7: Måleprogram for utslipp til sjø.

Utslippsparameter Målefrekvens Massestrøm

pH Ukentlige prøver i kampanje-

/testperiodene

Vurdere ekstra prøver ved situasjoner som kan medføre uforutsatt forurensning

(oppstartsperioder, feilsituasjoner, spesielle testprogram, vask, etc.) Månedlige prøver mellom kampanjene

dersom det går vann til utslipp

Konsentrasjon (mg/l) Massestrøm (kg/døgn) Konduktivitet

TOC KOF BOF5 Fenoler Olje (THC)

Tabell 8: Måleprogram for utslipp til sjø.

Vannmengder Massestrøm

Demoanlegg forbruk totalt, til utslipp m³/time Utslipp prosessvann gjenvinningsenheten m³/time

(24)

Utslipp til luft

Det foreslåtte et måleprogram for utslipp til luft etter fakkel er som vist i Tabell 9. Dette forutsetter at det er mulig å måle avgassen etter fakkel. Hvis ikke må det tas prøver av gassen før fakkel og utslippet beregnes.

Tabell 9: Måleprogram for utslipp til luft etter fakkel.

Utslippsparameter Målefrekvens Midlingstid

VOC 1 gang per stabil testperiode på

1 000 timer

Timesmiddel NOx

CO CO2

Avfall

Avfall vil kildesorteres og skal karakteriseres iht. Avfallsforskriften før levering til godkjent mottak.

(25)

Overvåkning av resipient og rapportering til Miljødirektoratet

Anbefalinger om overvåking i resipient knyttet til industriutslipp er gitt i dokumentet «Eksempelsamling:

tiltaksorientert overvåking for industribedrifter» av Miljødirektoratet (2013). Ved tiltaksovervåking av økologisk tilstand er det fokus på at det mest følsomme biologiske kvalitetselementet for den dominerende belastningen overvåkes som et minimum.

I dette tilfellet vurderes oksygenforbruk på grunn av tilførsel av organisk materiale som den dominerende belastningen.

Omsøkt virksomhet har som målsetning å gjennomføre en kontinuerlig drift på 2x 1000 timer. Det vil kreve noe prøvedriftstid for å nå målet og det vil være utslipp i disse periodene. Likevel mener bedriften at ved å sørge for god kvalitetskontroll på utslippsstrømmen, vil utslipp til sjø ikke være av miljømessig betydning for resipienten.

Silva Green Fuel AS legger derfor ikke opp til overvåking i resipient basert på at prosjektet er et pilotprosjekt med kort drifts-/utslippsperiode, samt at de vi gjennomføre god kontroll på

utslippsstrømmen.

Ved et evt. senere fullskalaanlegg vil overvåking i resipient selvsagt være aktuelt.

(26)

Referanser

DNV, 2012. Rapport Overvåking Breiangen 2011 NIVA, 2017. Overvåking av Ytre Oslofjord 2014-2018.

NGI, 2014. Södra Cell Tofte AS. Datarapport sedimentundersøkelse, april 2014. NGI rapport 20130899-11-R, datert 28. mai 2014.

Miljødirektoratet, 2013. Eksempelsamling: tiltaksorientert overvåking for industribedrifter. TA-74/2013 European Chemicals Agency. ECHA, Phenol. https://echa.europa.eu/registration-dossier/-/registered- dossier/15508/6/1

(27)

Rådgiver: Norconsult AS Oppdragsleder: Ann Kristin Vik Hagen Fagansvarlig: Bente Breyholtz

Andre nøkkelpersoner: Katrine Bakke, Gunn-Lise Haugestøl

E06 2018-06-05 For myndighetsgodkjennelse BeBre/KJB/GiH au

KJB/BeBre AKA

J05 2017-12-20 For bruk Silva BeBre/KJB/GiH

au

KJB/BeBre AKA

D03 2017-12-14 For godkjennelse/bruk Silva BeBre/KJB/GlH au

KJB/BeBre AKA

C02 2017-10-20 For kommentar Silva BeBre/KJB/GlH au

BJK/BeBre AKA

A01 2017-09-07 For fagkontroll BeBre/KJB/GlH

au

Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

(28)

Vedlegg

Vedlegg 1 Informasjon om virksomheten

Vedlegg 2 Flytskjema Prosess (ønskes unntatt offentlighetsloven)

Vedlegg 3 Tiltaksplan for forurenset grunn ny vannledning

Vedlegg 4 Kjemikalier brukt i prosessen (ønskes unntatt offentlighetsloven)

Vedlegg 5 Avfallsstrømmer (ønskes unntatt offentlighetsloven)

Vedlegg 6 Utslippskontroll (ønskes unntatt offentlighetsloven)

(29)

Bedrift

Navn Silva Green Fuel AS

Beliggenhet/gateadresse Østre Strandvei 52 Postadresse 3482 Tofte

Offisiell e-postadresse

Kommune og fylke Hurum, Buskerud Org. Nummer 914 631 696 Gårds- og bruksnummer 36/1

UTM-koordinater Sone 32V Ø 589003 N 6601832

NACE-kode og bransje 71.129, annen teknisk konsulentvirksomhet NOSE-kode(r) 101.02.00 Energianlegg

Kategori for virksomheten Annen kjemisk virksomhet, i hht EU direktiv 2010/75/EU Common Waste Water and Waste gas treatment/management system in the chemical sector

Normal driftstid for anlegget

Målsetning for prosjektet er kontinuerlig drift i 2 x 1000 timer totalt. Vi antar at anlegget i de to første årene vil ha <50 % «oppetid».

Anlegget og prosjektet er designet for 5 år.

Antall ansatte/betjening anlegg

Antatt 20 (5 skift a 2 personer) for de lengre testkampanjene.

Tabell 2: Kontaktperson

Navn Aud Jorunn Skjørestad

Tittel VP Head of HSE, Statkraft WDP

Telefonnr. 48197174

E-post AudJorunn.Skjorestad@statkraft.com

(30)

Tabell 3: Lokalaviser

Navn Adresse

Røyken og Hurum Avis Åsveien 5, 3475 Sætre

Drammens tidende Strømsø Torg 9, 3044 Drammen Asker og Bærum Budstikke Billingstadsletta 17, 1396 Billingstad

Tabell 4: Liste over særlig berørte og aktuelle høringsparter (naboer, velforeninger, etc.):

Navn Kontaktperson Telefonnummer E-post/postadresse Tofte Vel Paul Kristiansen 327 96 377 paul.kristiansen@getmail.no Hurum kommune Ordfører Monica

Vee Bratlie

970 42 560 postmottak@hurum.kommune.no

Tofte Næringspark 3482 Tofte

May-Britt

Mathiesen Olsen

Østre Strandvei 50, 3482 Tofte

Rune Werring- Olsen

Ellen Marie Jahren Høylile

Ringveien 2, 3482 Tofte

Kjell Hans Kristian Engen

Turid Helene Jordan Engen

Torill Hassel Bråthen

Finn Sundin Østre Strandvei 31, 3482 Tofte

Laila Sundin Skoledalen 13, 3482 Tofte

Eva Larsen Ringveien 32, 3482 Tofte

Ivar Larsen Ringveien 32, 3482 Tofte

Linda Cathrine Hansen Solheim

Ringveien 34, 3482 Tofte

Birger Thore Eikum

Skullerudskogen 23F, 1188 Oslo

Halvor Andreassen

Mette Andreassen Østre Strandvei 39, 3482 Tofte

(31)

Villa Utvikling AS Mosseveien 207, 1169 Oslo

Arne Jan Liberg Utvandret

Charles William Foreman

Johan Scharffenbergs vei 109E, 0694 Oslo

Skoledalen Borettslag c/o USBL Lier

Postboks 100, 3401 Lier

Tofte Båtforening Postboks 165, 3481 Tofte

Tofte

ungdomsskole

Skoledalen 89, 3482 Tofte

Statens Vegvesen region sør

Postboks 723 Stoa, 4808 Arendal

(32)

Tiltaksplan for forurenset grunn ved Tofte

Hurum kommune

Oppdragsnr.: 5183353 Dokumentnr.: 5183353_RIM01 Versjon: J02 2018-05-23

(33)

Fagansvarlig: Bente Breyholtz Andre nøkkelpersoner: Ingvild Haneset Nygård

J02 2018-05-23 For bruk IngNyg BeBre BeBre

A01 2018-05-22 For intern kvalitetssikring IngNyg BeBre BeBre

Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

(34)

n:\518\33\5183353\5 arbeidsdokumenter\52 'fagnavn'\tiltaksplan\silva green fuel, tiltaksplan for forurensede masser,

tofte.docx 2018-05-23 | Side 3 av 16

Sammendrag

Silva Green Fuel planlegger oppstart av et demonstrasjonsanlegg for produksjon av

annengenerasjons biodrivstoff for transport. Demonstrasjonsanlegget er planlagt etablert på det tidligere industriområdet til Södra Cell på Tofte (gnr./bnr.: 36/1) i Hurum kommune. I den forbindelse blir det utført gravearbeider for etablering av ett nytt vanninntak og vanninntaksbasseng. Eiendommen har vært brukt til industrivirksomhet siden A/S Tofte Cellulosefabrik ble grunnlagt i 1897.

Industriområdet grenser til Oslofjorden i sørøst.

I 2014 ble det utført en miljøteknisk grunnundersøkelse av Norges Geotekniske Institutt (NGI) på eiendommen i forbindelse med opprydningsarbeider ved nedleggelsen av den tidligere

produksjonsfabrikken. I nærheten av tiltaksområdet for gravegropen ble det påvist lettere forurensede masser i maksimalt tilstandsklasse 3 for arsen, bly og olje (C12-C35), og maksimalt tilstandsklasse 2 for kobber og benso(a)pyren.

Påvisning av forurensede masser rundt tiltaksområdet utløser krav til tiltaksplan for forurenset grunn.

Tiltaksplanen skal godkjennes av Hurum kommune før det kan graves i massene eller gjøres andre terrenginngrep. Norconsult er engasjert av Silva Green Fuel for å utarbeide tiltaksplanen. Denne rapporten utgjør tiltaksplan for forurenset grunn for gravearbeidene som skal foregå innenfor tiltaksområdet.

Tiltaksplanen belyser risiko for spredning av forurensning under anleggsarbeidene og foreslår

avbøtende tiltak under utgraving, disponering, mellomlagring og transport. Forurensningstilstanden på gjenværende masser må tilfredsstille akseptkriterier for arealbruk industriområder. Massene innenfor tiltaksområdets grenser betraktes som lettere forurenset og skal brukes til å gjenfylle gravegropen.

Overskuddsmasser må leveres godkjent mottak for lettere forurensede masser iht.

forurensningsforskriften kapittel 2, vedlegg I og avfallsforskriften. Det minnes om at dersom lettere forurensede masser skal kjøres til mottak for inerte masser må utlekkingspotensialet dokumenteres i tråd med avfallsforskriften kapittel 9, vedlegg II.

Eventuelt lensevann som oppstår ved nedbør eller påtreff av grunnvann, kan ved mindre volum infiltreres lokalt på tiltaksområdet, eller pumpes ut med sugebil og leveres godkjent mottak. Ved større volum må det søkes til Hurum kommune for påslipp på kommunalt nett og Fylkesmannen i Buskerud for utslipp til resipient. Lensevannet må renses og prøvetas før påslipp/utslipp for å dokumentere at vannkvaliteten tilfredsstiller myndighetskrav.

Forurensningstilstanden på gjenværende masse må tilfredsstille akseptkriterier for toppmasser (0-1 m) og dypereliggende masse (> 1 m); dvs. tilstandsklasse 3 eller lavere for toppmassene. Tilstandsklasse 4 med risikovurdering mht. spredning kan aksepteres som toppmasser dersom risikoen er akseptabel.

For dypereliggende masser er gjeldende akseptkriterier tilstandsklasse 3 eller lavere, tilstandsklasse 4 med risikovurdering mht. spredning som ansees som akseptabel, og tilstandsklasse 5 dersom

risikovurdering mht. spredning og helse ansees som akseptabel.

Gjennomførte tiltak skal dokumenteres i en sluttrapport for forurenset grunn. Sluttrapporten sendes inn til Hurum kommune for godkjennelse. Det vil ikke være behov for overvåking etter at tiltakene er gjennomført.

(35)

Bakgrunn og lokasjon 5

Gravetiltak 6

Forurensningssituasjonen 7

Historisk aktivitet 7

Generelt på Tofte 7

I tiltaksområdet 8

Tiltaksplan for forurenset grunn 11

Miljømål 11

Planlagt arealbruk 11

Håndtering og disponering av forurenset masse 11

Utgraving og massedisponering 11

Mellomlagring 12

Transport 12

Vannhåndtering 12

Risiko og avbøtende tiltak under anleggsarbeidet 13

Risiko for spredning av forurensning 13

Menneskelig eksponering under anleggsarbeidet 13

Oppfølging og kontroll 14

Entreprenør – oppfølging og kontroll 14

Tiltakshaver – oppfølging og kontroll 14

Sluttrapport 15

Overvåkning etter anleggsfase 15

Referanser 16

(36)

Innledning

Bakgrunn og lokasjon

Norconsult har på oppdrag fra Silva Green Fuel utarbeidet en tiltaksplan for håndtering av forurensede masser i forbindelse med gravearbeider på Tofte (gnr./bnr.: 36/1) i Hurum kommune.

Silva Green Fuel er eid av Statkraft og Södra, som planlegger oppstart av et demonstrasjonsanlegg for produksjon av annengenerasjons biodrivstoff for transport. Demonstrasjonsanlegget er planlagt etablert på det tidligere industriområdet til Södra på Tofte. Se Figur 1 for geografisk plassering av tiltaksområdet. Området grenser til Oslofjorden i sørøst.

Figur 1: Geografisk plassering av tiltaksområdet. Aktuelt område er markert med rødt omriss /1/.

(37)

tiltaksområdets grenser. Se Figur 2 for et oversiktskart over tiltaket.

Figur 2: Oversikt over planlagte tiltak; nytt vanninntak og ny vannledningtrasé for inntak av vann. Tiltakene er merket i blått.

(38)

Forurensningssituasjonen

Historisk aktivitet

Eiendommen har vært brukt til industrivirksomhet siden A/S Tofte Cellulosefabrik ble grunnlagt i 1897.

På området har det vært produsert bleket sulfittcellulose og sulfatcellulose. Fra år 2000 har Södra Tofte driftet celluloseproduksjonen frem til nedleggelsen i august 2013 /2/. Området er regulert til industriformål. Figur 3 viser noen historiske flyfoto fra år 1956, 2012, 2015 og 2016. Statkraft kjøpte eiendommen av Södra AS i 2015.

Figur 3: Flyfoto fra årene 1956, 2012, 2015 og 2016 /1/.

Generelt på Tofte

I 2014 ble det utført en miljøteknisk grunnundersøkelse av Norges Geotekniske Institutt (NGI) på området i forbindelse med opprydningsarbeider ved nedleggelsen av produksjonsfabrikken /3/.

For jordprøvetakingen ble det påvist miljøgifter over normverdi som inkluderer metaller (arsen, bly, kobber, sink, kvikksølv, kadmium, krom (III)), olje (C8-C10, C10-C12 og C12-C35), fluoranten, pyren, benso(a)pyren og ƩPAH16. Maksimal påviste konsentrasjon tilsvarte tilstandsklasse 5 som ansees å være farlig avfall, etter forslag fra Miljødirektoratets veileder TA2553/2009 – Helsebaserte

tilstandsklasser for forurenset grunn /4/.

(39)

❖ Orange fargekode viser til tilstandsklasse 4

❖ Rød fargekode viser til tilstandsklasse 5 (nivå som ansees å være farlig avfall)

For masser i tilstandsklasse 4 og 5 ble det utført en risikovurdering for å vurdere om massene kunne bli liggende igjen i grunnen. Risikovurderingen viste at påvist forurensningsnivå i toppjorden overholdt beregnede akseptkriterier for arealbruk «industriformål». Et prøvepunkt der det var påvist forurensning i tilstandsklasse 5 i dypereliggende jord overskred akseptkriteriene /5/. Til sammen ble masser fra 7 prøvepunkt (6, 9, 15, 22, 28, 30 og 33) med tilstandsklasse 4 eller høyere fjernet og levert godkjent mottak. Det ble fylt tilbake med rene masser i samtlige gravegroper. Det har ikke foregått

omdisponering av forurensede løsmasser på eiendommen i forbindelse med opprydningsarbeidene.

Det har derimot blitt omdisponert ca. 123 000 tonn lett forurenset betong til utfylling og planering. Av gjenværende masser i på eiendommen er det påvist masser i tilstandsklasse 2-3 ved flere punkter /6/.

Siden Statkraft er grunneier på Tofte, vurderes de som ansvarlig for håndtering av eksisterende forurensing i grunn på eiendommen som ikke berøres av Silvas planlagte gravetiltak. Silva vurderer at de selv har ansvar for forurensede masser i sitt planlagte gravetiltak. Det er derfor utarbeidet en tiltaksplan for håndtering av forurensede masser fra dette gravetiltaket.

I tiltaksområdet

Figur 4 viser en oversikt over aktuelt tiltaksområde som berøres av gravearbeider i forbindelse med etablering av vanninntaksbasseng og inntaksledning. Figuren viser også nærliggende prøvepunkter og maksimal påvist forurensning fargekodet etter Miljødirektoratets veileder TA2553/2009 /4/. Figuren viser at forurensningsgraden til massene i nærliggende prøvepunkt varierer mellom rene masser (tilstandsklasse 1) til lettere forurensede masser (tilstandsklasse 3). Tabell 1 viser en oppsummering av nærliggende prøvepunkter der det er påvist forurensede masser (konsentrasjoner over normverdi) og hvilke parametere det gjelder.

Da det kun er et begrenset antall prøvepunkt tatt i nærhet til tiltaksområdet og tiltaksområdet ligger på en industritomt med diffus forurensning, anbefales det å betrakte all masse innenfor tiltaksområdets grenser som lettere forurenset (opp til tilstandsklasse 3). Alternativt må det utføres supplerende prøvetaking for å avgrense rene masser fra lettere forurensede masser.

(40)

Figur 4: Oversikt over tiltaksområdet (rødt omriss), planlagte gravearbeider (blått omriss) og demoplanten (svart omriss). Figuren viser også en oversikt over nærliggende prøvepunkter og maksimal påvist forurensning fargekodet i henhold til forslag fra Miljødirektoratets veileder TA2553/2009 /4/.

(41)

19 0-1 Olje (C12-C35) 100 410

23 0-1 Olje (C12-C35) 100 486

25 0-1 Arsen 8 15

Kobber 100 131

Bly 60 74

Benso(a)pyren 0,1 0,16

Olje (C12-C35) 100 272

26 0-1 Arsen 8 23

Kobber 100 119

Bly 60 127

Benso(a)pyren 0,1 0,13

(42)

Tiltaksplan for forurenset grunn

Miljømål

Overordnede miljømål som gjelder for tiltaket samsvarer med krav i Forurensningsforskriften kapittel 2,

§2-5 /7/:

• Forurensning i grunnen skal ikke medføre helserisiko for brukere av området, verken under gravearbeider eller i ettertid

• Forurensninger skal ikke spres unødvendig/i uakseptabel grad til grunnvann eller til omkringliggende områder

Forurenset masse som ikke disponeres på eiendommen, skal leveres til godkjent mottak eller behandlingsanlegg med tilltatelse etter forurensningsloven /8/.

Planlagt arealbruk

I henhold til Miljødirektoratets veileder TA2553/2009 - Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, er det ulike akseptkriterier for gjenværende masser ved ulik arealbruk /4/. Masser som graves opp og deponeres, må leveres godkjent mottak for aktuell forurensningsgrad. Tabell 2 lister opp tillatt tilstandsklasse for gjenværende masser ved arealbruk industri og trafikkareal som er gjeldende for aktuelt tiltaksområde.

Tabell 2: Akseptkriterier for gjenværende masser for arealbruk industri og trafikkareal /4/.

Massedyp Tillatt tilstandsklasse for gjenværende masse ved arealbruk industri og trafikkareal

0-1 m • Tilstandsklasse 3 eller lavere

• Tilstandsklasse 4 med risikovurdering med hensyn på spredning

> 1 m • Tilstandsklasse 3 eller lavere

• Tilstandsklasse 4 med risikovurdering mht spredning

• Tilstandsklasse 5 med risikovurdering mht spredning og helse

Håndtering og disponering av forurenset masse

Tiltaksområdet ligger på en gammel industritomt med diffus forurensning. Massene betraktes derfor som lettere forurenset. Det er planlagt at gravemassene skal brukes til å gjenfylle gravegropen etter etablering av vanninntaket og vannledningen. Overskuddsmasser må leveres godkjent mottak for lettere forurensede masser iht. avfallsforskriften /9/. I det følgende vil håndtering og disponering av masser utdypes.

Utgraving og massedisponering

Lettere forurenset masse (tilstandsklasse 2 og tilstandsklasse 3) skal omdisponeres innenfor tiltaksområdets grenser. Massene kan gjenbrukes både som toppmasser (0-1 m), og som dypereliggende masse (>1 m).

(43)

Stein >25 mm uten synlig belegg kan håndteres fritt som rene masser. Det anbefales derfor at massene sorteres for å skille ut stein >25 mm i diameter dersom dette viser seg teknisk mulig og økonomisk forsvarlig.

I sluttrapporten for de tidligere opprydningsarbeidene på Tofte er det rapportert at lettere forurenset betong er brukt til oppbygging og planering av tomten /6/. Betongen må gjenbrukes innenfor tiltaksområdets grenser dersom den påtreffes. Rester av betong, asfalt, avfall, bygningsrester, oljetønner, jernskrap etc. sorteres og leveres godkjent mottak i tråd med avfallsplanen /10/. Avfallet sorteres og fjernes av entreprenøren.

Ved utgraving skal gravemaskinfører være oppmerksom på uforutsett forurensning og endringer i massenes sammensetning, farge etc. Ulike typer masser skal håndteres for seg. For å hindre støving ved utgraving av forurensede masser kan det vurderes å fukte massene dersom det er veldig tørt i luften.

Ved utgraving av masser skal entreprenøren ha en beredskap med tilgang på container for å kunne ta hånd om eventuelt påtreff av uforutsett sterk forurensning i grunnen, f.eks. oljeforurensning.

Presenning skal også være i beredskap.

Dersom det oppdages uforutsette tilfeller av høy forurensning i gravemassene (søppel, sterk lukt, synlig forurensning e.l.) skal byggherren varsles og miljørådgiver tilkalles. Vurdering av behov for eventuelle tiltak avgjøres på grunnlag av feltobservasjoner og analyser av massene.

Mellomlagring

Da det er planlagt at gravemassene skal brukes til å gjenfylle grøften vil det bli behov for

mellomlagring. All mellomlagring skal foregå innenfor tiltaksområdets grenser. Ved mellomlagring skal massene legges på tett dekke (asfalt eller presenning) med barkavsperring for å hindre avrenning.

Eventuelt må avrenningen infiltrere på tiltaksområdet. Avrenning fra forurensede masser skal ikke skje til masser med lavere forurensningsgrad enn massene som avrenningen stammer fra. Det er kort vei til resipient og det må vises spesiell aktsomhet slik at avrenning fra forurensede masser ikke når Oslofjorden. Massene må tildekkes under lagring av for eksempel presenning eller fiberduk.

Transport

Det må sikres at det ikke forekommer spredning av forurensede masser ved transport, f. eks. unngå støvspredning ved tildekking av last.

Vannhåndtering

Lensevann kan dannes i byggegrop både ved nedbør og via innsig av grunnvann. Blant de

nærliggende miljøprøvepunktene til tiltaksområdet, ble det observert ett punkt med grunnvannstand på 3 meters dyp under den miljøtekniske grunnundersøkelsen utført i 2014 /3/. De andre punktene rundt tiltaksområdet stoppet mot fjell eller på grunn av sprengstein på mellom 1,8-2 meters dyp. Dermed antas det at det ikke er behov for lensevannhåndtering ved innsig av grunnvann, da gravegropen blir maksimalt 1,5 meter dyp. Massene på tiltaksområdet består for det meste av fyllmasser eller grove masser med sand og stein. Dette kjennetegner masser med stor infiltrasjonskapasitet. Ved store

(44)

nedbørshendelser kan det derimot dannes små volum med lensevann over områder med fjell i grunnen, da fjell er impermeabelt.

Dersom det blir aktuelt med lensevannhåndtering, kan det håndteres på følgende måter:

- Ved små volum kan det reinfiltreres lokalt på tiltaksområdet i områder med lik forurensningsgrad eller høyere.

- Alternativt må det rekvireres en sugebil som pumper ut vannet og leverer det til godkjent mottak.

- Ved større volum må det søkes tillatelse om påslipp på ledningsnett eller utslipp til resipient fra henholdsvis Hurum kommune (påslipp) eller Fylkesmannen i Buskerud (utslipp).

Ved større volum av lensevann, må lensevannet renses og prøvetas før påslipp/utslipp for å dokumentere at vannkvaliteten tilfredsstiller myndighetskrav.

Risiko og avbøtende tiltak under anleggsarbeidet

Risiko for spredning av forurensning

Tabell 3 lister opp mulige spredningsveier, angir om det er aktuelt for tiltaket og henviser til beskrivelse av avbøtende tiltak.

Tabell 3: Spredningsveier og henvisning til kapitler om avbøtende tiltak.

Spredningsvei Aktuelt Avbøtende tiltak

Spredning av støv under oppgraving

Ja Se kap. 3.3.1

Avrenning under mellomlagring Ja Se kap. 3.3.2

Spredning under transport av forurensede masser

Ja Se kap. 3.3.3

Håndtering av lensevann Ja Se kap. 3.4

Menneskelig eksponering under anleggsarbeidet

Når det gjelder menneskelig eksponering er følgende eksponeringsveier aktuelle i anleggsfasen:

• Hudkontakt

• Støveksponering

• Oralt inntak

Personlig hygiene skal utøves. Egnede hansker skal benyttes ved kontakt med forurensede masser.

Nødvendig førstehjelpsutstyr inkl. øyespyleutstyr skal være tilgjengelig. Uvedkommende skal ikke ha adgang til anleggsområdet. Anleggsområdet skal holdes inngjerdet og sikres utenom arbeidstiden.

(45)

Entreprenøren skal sette seg inn i og følge tiltaksplanen som beskriver aktuelle tiltak og håndtering av massene samt avbøtende tiltak mot spredning av forurensning og menneskelig eksponering.

Entreprenøren plikter å følge tiltaksplanen ved håndtering av forurensede masser og lensevann. Det skal sikres at entreprenør innarbeider nødvendige rutiner for å sikre at forurensede masser ikke spres og blandes med rene masser.

Før gravearbeidene settes i gang, utpekes en faglig kvalifisert person hos entreprenør som vil være tilgjengelig under arbeidene for å kunne vurdere eventuelle uforutsette avvik i forhold til antatt forekomst av forurensninger. Vedkommende skal også påse at planen for arbeidene følges og at arbeidene dokumenteres i tilstrekkelig grad.

Opplysninger om mengde masser som fraktes ut av områdene skal loggføres. Det samme gjelder supplerende analyser av massene, fordeling mellom ulike massetyper og dokumentasjon fra mottaksplass.

Entreprenøren skal utarbeide en beredskapsplan for arbeidene. Beredskapsplanen skal bl.a. omfatte varsling til Miljødirektoratet og brannvesen ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Det vises til «Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning» fastsatt av Samferdselsdepartementet /11/. Beredskapsplanen skal inkludere varslingsrutiner for

forurensningsmyndighet og byggherre. Beredskapsplan skal godkjennes av byggherren før oppstart.

Hvis uforutsette situasjoner skulle oppstå, hvor det oppdages forurensede masser av en type som tidligere ikke er påvist i kartleggingen, sterk forurensning i gravemassene, søppel, lukt, e.l. må arbeidet stanses og faglig ekspertise tilkalles. Dette gjøres i samråd med byggherren.

Entreprenørs kontroll i tilknytning til tiltaksplanen vil bestå i:

• Å sette seg inn i og følge tiltaksplanen

• Utpeke ansvarlig person for oppfølging av tiltaksplan

• Dokumentere håndtering av masser

• Være observant ved graving

• Utarbeide beredskapsplan

• Varsle byggherre ved uforutsett forurensning

• Gjennomføre avbøtende tiltak for å hindre spredning av forurensning

• Gjennomføre tiltak for håndtering av lensevann i tråd med påslipps- og utslippstillatelser

• Gjennomføre tiltak for å hindre menneskelig eksponering

Tiltakshaver – oppfølging og kontroll

Tiltakshavers kontroll i tilknytning til gravearbeidene vil bestå i å følge opp entreprenør med hensyn på at tiltaksplanen følges. Det anbefales at miljørådgiver deltar på et oppstartsmøte hvor tiltaksplanen gjennomgås med utførende graveentreprenør.

Det anbefales at tiltaksplanen skal være eget punkt i byggemøter i perioden med grunnarbeider og at tiltakshavers miljøfaglige ansvarlige får kopi av referatene.

Det må dokumenteres at tiltakene vil bli gjennomført av godkjente foretak med relevant kompetanse og erfaring til å gjennomføre tiltaket. Dette dokumenteres normalt gjennom foretakets sentrale

(46)

godkjenning. Dokumentasjon på at tiltakene gjennomføres av godkjente foretak skal kunne ettersendes på forespørsel.

Tiltakshaver skal følge opp entreprenøren med hensyn til korrekt håndtering og disponering av masser. Ved behov kontaktes tiltakshavers miljøfaglige ansvarlige.

Tiltakshavers kontroll i tilknytning til gravearbeidene vil bestå i:

• Å følge opp entreprenør med hensyn på at tiltaksplanen følges

• Å innhente dokumentasjon på eventuell levering til godkjent mottak (veiesedler)

• Å sørge for sluttrapportering av arbeidet

Sluttrapport

Gjennomførte tiltak skal dokumenteres i sluttrapporter som blant annet skal inneholde:

• Beskrivelse av tiltak og utført arbeid. Evt. endringer fra tiltaksplanen skal beskrives.

• Beskrivelse av hvordan oppgravde masser er håndtert fram til endelig disponering

• Dokumentasjon på forurensningsgraden av gjenværende masser på stedet etter gjennomført tiltak

• Mottakssedler fra godkjent mottak. Mengder, evt. fordelt på ulike massetyper. Navn på endelig mottakssted.

• Analyseresultater fra eventuelle supplerende prøver

• Dokumentasjon på at forurensningen er registrert i Grunnforurensningsdatabasen /12/

Sluttrapporten sendes inn for godkjennelse hos Hurum kommune etter at tiltaket er ferdig utført.

Overvåkning etter anleggsfase

Det vil ikke være behov for overvåking etter at tiltakene er gjennomført.

(47)

ned 2018-05-14)

3. NGI (2014): Datarapport fra miljøteknisk grunnundersøkelse i april 2014, Dok.nr.: 20130899- 10-R (2014-05-28)

4. Miljødirektoratet (Statens forurensningstilsyn) (2009): Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. Veileder TA-2553/2009.

5. NGI (2014): Risikovurdering av forurenset grunn, Dok.nr.: 20130899-12-R (2014-07-04) 6. NGI (2016): Sluttrapport. Håndtering av forurensede masser, Dok.nr.: 20130899-17-R (2016-

12-20)

7. Miljøverndepartementet (2004): Forskrift om begrensning av forurensning

(forurensningsforskriften), Del 1 forurenset grunn og sediment, Kapittel 2, Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider.

8. Klima- og miljødepartementet (2018): Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). LOV-2017-05-11-26 fra 01.01.2018

9. Kilma- og miljøverndepartementet (2004): Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), Kapittel 9. Deponering av avfall, Vedlegg II Karakterisering og kriterier for mottak av avfall.

10. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2017): Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift, TEK17), Kapittel 9, §9-6. avfallsplan.

11. Samferdselsdepartementet (1993): Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. FOR-1992-07-09-1269

12. Miljødirektoratet (2018): Grunnforurensningsdatabasen.

https://grunnforurensning.miljodirektoratet.no/

(48)

Vedlegg 5 Avfallsstrømmer

Tabell 10 Utdrag fra analyseresultater på avfallsstrømmen fra tidligere tester hos leverandør

Parameter Enhet Prøve 1 Prøve 2

Kalium (K) mg/l 50 000 39 000

Natrium (Na) mg/l 93 000 75 000

(49)

Utslippsparameter Målefrekvens Massestrøm Kalium (K)

Natrium (Na)

Ukentlige prøver i kampanje- /testperiodene Vurdere ekstra prøver ved situasjoner som kan medføre

uforutsatt forurensning (oppstartsperioder, feilsituasjoner, spesielle testprogram, vask, etc.) Månedlige prøver mellom kampanjene dersom det går

vann til utslipp

Konsentrasjon (mg/l) Massestrøm (kg/døgn)