Søknad om tillatelse etter forurensningsloven

(1)

Norsk Gjenvinning AS

JUNI 2016

Søknad om tillatelsen

Norsk Gjenvinning Industri AS, Kristiansund

Søknad om tillatelse etter forurensningsloven

TØRKING AV VÅTORGANISK AVFALL

NORSK GJENVINNING AS, AVD. KNARREVIK

(2)

S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n

N G K n a r r e v i k S i d e | 1

Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr. 22 12 96 00 Faks nr. 22 12 96 01 http://www.norskgjenvinning.no

Innhold

1. Bakgrunn for søknad... 2

2. Informasjon om virksomhet ... 3

3. Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold ... 4

3.1. Produksjonsforhold ... 5

3.2. Utslippsforhold ... 7

4. Energi... 9

5. Vedlegg ... 11

(3)

1. Bakgrunn for søknad

Norsk Gjenvinning AS avdeling Knarrevik (heretter NG), har tillatelse fra Fylkesmannen i

Hordaland (tillatelse nummer 2014.378.T) for å ta imot inntil 1 000 tonn våtorganisk avfall. Den 4. mars 2016 ble det sendt søknad om sammenslåing av de to eksisterende tillatelsene som per dagens dato gjelder for anlegget, altså tillatelse 2007.0281. T og 2014.378.T.

Dagens nedstrømsløsning for matavfall (våtorganisk) i Bergen området er forbrenning, selv om matavfall kildesorteres fra kunden, blandes det med restavfall i forbrenningsovnen.

Vanninnholdet i matavfall er stort, dette medfører et stort energitap i forbrenningsprosessen pga fordamping av vann i stedet for å frigjøre energien matavfallet inneholder. Forbrenning av matavfall er derfor ikke bærekraftig og lite effektivt med tanke på energi og logistikk.

NG jobber til enhver tid med kontinuerlig forbedring og har som mål å kunne tilby løsninger som er gunstig både for miljøet og kunden. Gjennom en markedsundersøkelse har NG oppdaget en teknologi som er gunstig både økonomisk og miljømessig. Det er en ny og innovativ teknologi som i et lukket system benytter damp som tørkemiddel for tørking av matavfall.

Teknologien kan redusere vanninnholdet i matavfallet opptil 90-95 %, og restproduktet er et tørt jord-lignende pulver med veldig lavt vanninnhold som er meget godt egnet til å produsere biogass. Det tørkede avfallet er luktfritt pga nedbrytningsprosessen stanses.

Yteevnen i prosessen med fremstilling av biogass reduseres betydelig ved høyt vanninnhold, og et produkt av tørket matavfall vil bidra til fuktighetsregulering og øke yteevnen i anlegg for produksjon av biogass.

Fosfor, som er et begrenset næringsstoff, finnes bundet i kjemiske forbindelser i mat. Fosfor kan gjenvinnes hvis matavfall brukes som biogjødsel etter biogassproduksjon. Når matavfall

forbrennes vil fosforet bli en del av aske og meget vanskelig å gjenvinne.

Tørkeprosessen av matavfallet reduserer vekt og volum med 75 %, noe som medfører lettere og mer effektiv transport til anlegg for biogass.

NG søker med dette en endring i rammevilkår i tillatelsen, slik at det kan tas imot inntil 6 000 tonn våtorganisk avfall per år, samt godkjenning av en ny bearbeidingsprosess (tørking) av det aktuelle avfallet.

(4)

2. Informasjon om virksomhet

2.1. Bedriftsinformasjon

Navn Norsk Gjenvinning AS, avd. Knarrevik

Beliggenhet/gateadresse Knarrevik Næringspark, Valaskiftet 6, 5355 Knarrevik Postadresse Knarrevik Næringspark, Valaskiftet 6, 5355 Knarrevik Offisiell e-postadresse post@ngn.no

Kommune og fylke Fjell kommune, Hordaland

Org. nummer 888 550 852

Enhetsnummer (eieren) 937 270 062 Gårds- og bruksnummer 40/1

UTM-koordinater (WGS84- UTM32)

X: 288187,024 Y: 6698735,634

NACE-kode og bransje 38.320 Sortering og bearbeiding av avfall til materialgjenvinning

Kategori for virksomheten 5.1 Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall Normal driftstid for anlegget Fra 7 til 18

Antall ansatte 38

2.2. Kontaktperson

Navn Terje Olsen

Tittel Regionssjef

Telefonnummer 97553007

E-post Terje.olsen@ngn.no

2.3. Lokalisering

Anlegget er lokalisert i Knarrevik Næringspark, i Fjell kommune, Hordaland Fylke (se figur 1).

(5)

Fig.1. Geografisk lokalisering; NG, avd. Knarrevik

3. Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold

NG ønsker å starte med en ny bearbeidingsprosess på sitt anlegg i Knarrevik. Prosessen er tørking av matavfall med bruk av tørkingsmaskin som bruker overhetet damp. Maskinen vil være

lokalisert i den nye hallen for restavfall og trevirke (se figur 2 og vedlegg 2).

Fig.2. Rød farge indikerer ny hall for restavfall og trevirke hvor tørkeprosessen av matavfall blir gjennomført

(6)

3.1. Produksjonsforhold

Tørkingsmaskinen (se figur 3) har kapasitet for å tørke 6 000 tonn matavfall, med en fôringsrate på 2 tonn/time i løpet av en arbeidsdag på 12 timer, 250 arbeidsdager år. For hver 2 000 kg/t av våtavfall genereres omtrent 555 kg/t av tørt produkt og 1 455 kg/t (l/t) kondensat som blir ført til kommunalt nett.

Fig.3. Tørkingsmaskinen

I figur 4 vises input og output i systemet. Som kjølevæske brukes vann som er tilsatt glykol for å tåle å stå stille i vinterstid. Kjølevannet går i en lukket sirkulasjon mellom to

varmevekslere. Som output fra kjølesystemet fås varm luft, som kan brukes for oppvarming av hallen; på denne måte gjenvinnes energien.

(7)

Fig.4. Flytskjema av prosessen

Som nevnt skal tørkeprosessen gjennomføres i den nye hallen for matavfall og trevirke.

Komprimatorbilene med matavfall kjører inn i hallen og over en rampe til en hopper, hvor avfallet losses. Fra hopper faller avfallet ned til en type kvern å få riktig konsistens og størrelse for innmating i tørkingskammer.

Kjernen av prosessen skjer i tørkingskammeret. Der matavfallet treffer et padlesystem, montert i roterende akser som skaper konstant bevegelse på matavfallet. Dermed skapes en

«fluidized bed» som gjør tørkingsprosessen veldig effektiv (se figur 5).

Fig.5. Roterende padler i en «fluidized bed» system i tørkingskammeret

(8)

Fordampning fra prosessen følger to veier. En del av dampen går til en heteloop som varmer damp opp til 250-300 °C og skaper en tørr damp som sendes tilbake igjen til

tørkingskammeret for å fortsette med tørkeprosessen. Andre del av dampen sendes ut fra systemet, der den kondenseres til væske (se figur 6). I kondenseringsprosessen gjenvinnes energien som var lagret i dampen i form av varm luft.

Fig.6. Skisse hvor det vises driften av tørkingskammeret.

3.2. Utslippsforhold

Utslipp til vann

Tørkeprosessen genererer et kondensat bestående av vann og organiske forbindelser. Da NG pr dags dato ikke har startet med denne prosessen, har vi ikke egne data for

karakterisering av utslippet. Vi har en rapport fra Østfoldforskning fra en identisk prosess der det er tatt en stikkprøve fra et kondensat (se tabell 1). Verdt å merke seg at verdiene kan og vil variere noe da våtorganisk avfall ikke er en homogen masse.

Termotolerante koliforme bakterier: <1 /100 ml (dvs. ikke påvist)

pH, surhetsgrad: 3,9

Konduktivitet v/25C: 166 mS/m

KOF Cr: 18 900 mg O/l

Fett i vann: 10,1 mg/l

Tab.1. Analyseresultat fra Østfoldforskning av et kondensat fra tørking av matavfall

(9)

Så fort anlegget er i gang, blir utslippet vårt karakterisert med hensyn til vår egen produksjon og varestrøm.

Kondensatet inneholder hovedsakelig vann med organiske forbindelser er trukket ut fra avfallet. Kondensatet skal slippes ut til kommunalt nett, i henhold til påslippsavtale. Fjell kommune har akseptert påslipp av kondensatet til kommunalt nett gjennom en

dispensasjon med krav til å slippe ut kondensat langsomt på nettet slik at den lave pH- verdien ikke påvirker den videre renseprosessen ved det kommunale anlegget (se vedlegg 3).

Kondensatet vil gå til offentlig nett via en avløpspumpe som pumper vann inn på nettet i jevnt tempo. Dette vil sikre en jevn og stabil strøm fra prosessen med tørking av matavfall

Ved en produksjon på 6 000 tonn i året, blir det sluppet ut cirka 4 500 m³ avløpsvann årlig.

Avløpsvannet blir behandlet nedstrøms på Valen kommunale renseanlegg, som ligger ved Valens kai. Dette er et mekanisk renseanlegg med silkasse (sildukåpning 0,35 mm).

Renseanlegget har en kapasitet for 1 500 pe, og mottar cirka 40 000 – 50 000 m³ årlig.

Utslippspunktet befinner seg på en dybde av 25 m, med UTM koordinater (X = 288404; Y = 6697768); se figur 7.

Fig.7. Lokalisering av utslippspunktet til Valen kommunale renseanlegg

(10)

Vannforekomsten, til utslippet er Kobbaleia (EU-ID: NO0261010600-C), som har en økologisk tilstand antatt som moderat og kjemisk tilstand som er udefinert på grunn av mangelfulle data.

Utslipp til luft

Utlufting fra kondensatoren legges over tak via en håndventil. Håndventilen kan kjøres helt eller delvis steng. Med stengt ventil følger noe luft med kondensatet til avløpet; utluftingen (med ventilen delvis stengt) er for å forhindre at det blir ført alt for mye luft i avløpet. Men utluftingen kan forårsake luktproblemer, derfor er det tenkt å sette på en ozon-generator dersom det viser seg å være nødvendig for å fjerne eventuell lukt. Ozonet ville oksidere organiske forbindelser som produserer lukt.

4. Energi

Tørkingsmaskinen bruker strøm som energikilde. Ved bruk av overhetet damp er typisk energiforbruk 25-30 % lavere i forhold til bruk varm luft i samme temperaturintervall (250-300

°C) (se figur 8).

Fig.8. Sammenlignende grafikk av energiforbruk mot driftstemperatur for luft og overhetet damp

Investering i maskinen er berettiget til å få økonomisk støtte (ENOVA: introduksjon av ny teknologi), da bruk av denne teknologien er knyttet til en effektiv energiproduksjon og energigjenvinning.

(11)

Strømforbruket til maskinen, ved maksimal drift (2 tonn/time), er 963 kWh. Hvis man regner 12 timers skift, og 250 arbeidsdager, blir totalt energiforbruk på 2,89 GWt/år. Dette tilsvarer 6 000 tonn prosessert matavfall og 1 650 tonn prosessert matavfall (tørt). Dermed blir det spesifikke forbruket 1,75 kWh/kg tørt avfall produsert ved maskinen i maksimal drift.

Vanlig mengde mottatt matavfall på anlegget er omtrent 3 500 tonn per år, som gir oss et forbruk på 1,02 kWh/kg tørt avfall produsert.

Energien fra prosessen skal gjenvinnes i form av varm luft, som skal brukes for å varme opp hallen.

Se vedlegg 4 for å se klimaavtrykk til tørkingsprosessen i ulike scenarioer.

(12)

5. Vedlegg

Vedlegg 1 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Norsk Gjenvinning AS avd. Knarrevik. Tillatelsesnummer 2014.378.T

Vedlegg 2 Planløsning for tørkemaskinen inne i restavfallshallen

Vedlegg 3 Besvarelse fra Fjell kommune om godkjenning av påslipp av kondensatet til kommunalt nett

Vedlegg 4 Oppsummering av beregning av klimapåvirkning ved tørkeprosessen

Signert på vegne av Norsk Gjenvinning AS:

Terje Olsen Regionsjef

Ellen Palmgren Fagsjef

Oscar Palacios Miljørådgiver

(13)

4. VEDLEGG

(14)

Vedlegg 1

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Norsk Gjenvinning AS avd. Knarrevik.

Tillatelsesnummer 2014.378.T

(15)

Tillatelse til drift av avfallsanlegg for

Norsk Gjenvinning AS i Knarrevik i Fjell kommune

Fylkesmannen gir Norsk Gjenvinning AS tillatelse med hjemmel i forurensningsloven § 11, jf. § 16, § 29 og avfallsforskriften § 11-6. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger i søknad av 10. september 2012, 26. juni 2013 og opplysninger som kom fram under behandlingen av søknaden. Tillatelsen gjelder fra dags dato.

Denne tillatelsen erstatter disse tillatelsene:

 Tillatelse til drift av anlegg for sortering og omlasting av næringsavfall på Knarrevik, Fjell kommune datert 24. november 1997 (gitt Hordaland Gjenvinning AS)

 Mottak og mellomlagring av impregnert trevirke, Knarrevik, Fjell kommune datert 16.

september 2009 (gitt Veolia Miljø Gjenvinning AS)

 Tillatelse til omlasting av husholdningsavfall og våtorganisk avfall ved Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik Næringspark i Fjell kommunedatert 21. juni 2012

Dersom bedriften ønsker endringer utover det som ble opplyst i søknaden eller under saksbehandlingen og som kan ha miljømessig betydning, må bedriften på forhånd avklare dette skriftlig med Fylkesmannen.

Bedriftsdata

Bedrift Norsk Gjenvinning AS

Gateadresse Knarrevik Næringspark, 5355 Knarrevik Postadresse Postboks 567 Skøyen, 0214 Oslo Kommune og fylke Fjell kommune, Hordaland

Org.nummer (bedrift) 888 550 852 (eies av 937 270 062) Gårds- og bruksnummer gnr. 40 bnr. 1

NACE-kode og bransje 38.320 – Sortering og bearbeiding av avfall til materialgjenvinning

Kategori for virksomheten¹ 5.(c) og 5.3 Anlegg for slutthandsaming av ordinært avfall, med en kapasitet på 50 tonn per dag

Referansene til Fylkesmannen

Tillatelsesnummer Anleggsnummer Risikoklasse²

2014.378.T 1246.0101.01 3

Tillatelse gitt: 4.9.2014 Endringsnummer: Sist endret:

Kjell Kvingedal

miljøvernsjef Nina Vadøy overingeniør Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift.

1Jf. forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven

2Jf. forurensningsforskriften kapittel 39 om gebyr til statskassen for Fylkesmannens arbeid med tillatelser og kontroller etter forurensningsloven

(16)

Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik

Side 2av 17

Innhold

1. Rammer for virksomheten... 4

1.1 Avfallstyper og aktiviteter ... 4

1.2 Krav til lagringstider og lagringsmengder ... 5

1.3 Avfallstyper som ikke er omfattet av tillatelsen ... 5

1.4 Driftstid ... 5

1.5 Utforming av anlegget ... 6

2. Generelle vilkår ... 6

2.1 Utslippsbegrensninger... 6

2.2 Plikt til å overholde grenseverdier ... 6

2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig... 6

2.4 Plikt til forebyggende vedlikehold... 6

2.5 Tiltak ved økt forurensningsfare... 7

2.6 Internkontroll ... 7

2.7 Krav til kompetanse ... 7

2.8 Økonomisk garanti... 7

3. Krav til håndtering av ordinært husholdnings-, nærings- og EE-avfall ... 7

3.1 Informasjon til kunder... 7

3.2 Mottakskontroll... 8

3.3 Journalføring ... 8

3.4 Behandling og omlasting ... 8

3.5 Lagring... 8

3.6 Gjenvinning og sluttdisponering... 9

4. Krav til håndtering av asbest, impregnert trevirke og vindu med PCB og klorparafiner (farlig avfall) ... 9

4.1 Deklarasjon ... 9

4.2 Journalføring ... 9

4.3 Lagring... 9

4.4 Sluttdisponering ... 10

5. Hensyn til nærmiljø... 10

5.1 Generelt... 10

5.2 Forsøpling ... 10

6. Utslipp til vann... 10

6.1 Utslipp til vann... 10

6.2 Utsleppsreduserande tiltak, renseanlegg m.m... 10

6.3 Utslippssted for avløpsvann... 10

6.4 Overflatevann... 10

6.5 Sanitæravløpsvatn ... 10

7. Grunnforurensning og forurensede sedimenter... 11

8. Kjemikalier... 11

9. Støy... 11

10. Energiledelse ... 12

11. Avfall fra driften av anlegget... 12

12. Forebyggende og beredskapstiltak mot akutt forurensning... 12

12.1 Miljørisikoanalyse... 12

12.2 Forebyggende tiltak... 13

12.3 Etablering av beredskap ... 13

12.4 Varsling om akutt forurensning... 13

13. Utslippskontroll og rapportering til Fylkesmannen... 13

13.1 Utslippskontroll... 13

13.2 Kvalitetssikring av målingene... 13

(17)

Side 3av 17

13.3 Rapportering til Fylkesmannen ... 14

14. Utskifting av utstyr ... 14

15. Eierskifte... 14

16. Nedleggelse ... 14

17. Tilsyn ... 15

VEDLEGG 1 ... 16

Liste over prioriterte miljøgifter, jf. punkt 2.1 ... 16

Metaller og metallforbindelser:... 16

Organiske forbindelser: ... 16

(18)

Side 4av 17

1. Rammer for virksomheten

Tillatelsen gjelder avfallsaktivitet ved Norsk Gjenvinning AS sitt anlegg i Knarrevik Næringspark gnr. 40 bnr. 1 i Fjell kommune.

Tillatelsen gjelder årlig mottak av inntil:

 60 000 tonn næringsavfall. Rammen inkluderer mottak av - impregnert trevirke (farlig avfall)

- vindu med PCB og klorparafiner (farlig avfall)

- kasserte elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall)

 4 500 tonn blandet husholdningsavfall

 1 000 tonn våtorganisk avfall

Ved vesentlige endringer skal bedriften søke om endring av tillatelsen, selv om utslippene ligger innenfor de fastsatte grensene.

1.1 Avfallstyper og aktiviteter

Oversikt over avfallstyper og tilhørende aktiviteter som er omfattet at tillatelsen:

Type avfall Aktivitet

Blandet næringsavfall* Sortering, kverning, omlasting og

mellomlagring Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall)

Sortering, omlasting og mellomlagring Kildesortert

næringsavfall

Plast

Gummi, inkludert bildekk Gips

Metall

Papp, papir og kartong Sortering, pressing og mellomlagring

Trevirke Kverning, omlasting og mellomlagring

Glass

Omlasting og mellomlagring Våtorganisk avfall

Blandet husholdningsavfall Farlig avfall

Asbest

Vindu med PCB og

klorparafiner Sortering, omlasting og mellomlagring Impregnert trevirke

* Blandet næringsavfall til sortering skal ikke inneholde våtorganisk avfall. Blandet næringsavfall til omlasting og mellomlagring skal reduseres mest mulig, men kan inneholde inntil 5 % våtorganisk avfall.

(19)

Side 5av 17

1.2 Krav til lagringstider og lagringsmengder

Krav om maksimale lagringstider og lagringsmengder for noen avfallstyper:

Avfallstype Maksimal

lagringsmengde (tonn)

Maksimal lagringstid

Våtorganisk avfall 6 dager

Blandet usortert avfall til sortering 6 dager

Restavfall etter sortering 6 dager

Kildesortert avfall inkludert

trevirke 2 000 6 måneder

Impregnert trevirke (farlig avfall) 100

6 måneder

Vindu med PCB og klorparafiner 50

Ved unntaksvis behov for lengre lagringstid (for eksempel streik) skal virksomheten på forhånd utarbeide egne planer for dette som omfatter beskrivelse av avfallsmengder og typer, tidsrom, tiltak for å hindre forurensning med videre. Planene for dette skal gå fram i

internkontrollen og skal kunne legges fram ved tilsyn. Omfang av lagring etter egne planer utover oppsatt normal lagringstid skal rapporteres i årsrapporten, jf. punkt 13.3 i tillatelsen.

Mengden avfall som virksomheten lagrer skal til en hver tid være avgrenset til det som kan lagres på en forsvarlig måte etter kravene i denne tillatelsen. Krav til lagring er nærmere omtalt i punkt 3.5 og 4.3 i tillatelsen.

1.3 Avfallstyper som ikke er omfattet av tillatelsen

Tillatelsen omfatter ikke annet avfall enn det som er nevnt i punkt 1.1. Denne tillatelsen omfatter ikke følgende avfallstyper:

 Farlig avfall, jf. avfallsforskriften unntatt impregnert trevirke og vindu med PCB og klorparafiner

 Avløpsslam

 Selvantennende stoffer

 Flytende avfall unntatt frityrolje og matolje

 Infeksjonsfremmende stoffer

 Eksplosivt avfall

 Radioaktivt avfall

Tillatelsen omfatter ikke deponering eller permanent lagring av avfall.

1.4 Driftstid

Tillatelsen gjelder for ordinær drift mellom kl. 07.00 og 18.00 mandag til fredag, og lørdager fra kl. 08.00 til kl. 15.00. Virksomheten tillates ikke på søndager eller offentlige hellig- eller høytidsdager.

Med virksomhet menes også all håndtering av containere eller annen virksomhet som medfører støy.

(20)

Side 6av 17

1.5 Utforming av anlegget

Det forutsettes at omsøkte virksomhet innretter seg i tråd med gjeldende arealplan for området.

Håndtering³og lagring av avfall skal foregå på område som er fysisk avsperret slik at uvedkommende ikke kan komme inn på området. Virksomheten skal best mulig skjerme boliger og offentlig vei for skjemmende innsyn.

Nærmere krav til utforming er spesifisert under de enkelte aktivitetene i tillatelsen.

2. Generelle vilkår

2.1 Utslippsbegrensninger

De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens punkt 3 og 4. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte miljøgifter oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i punkt 3 og 4 eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning.

2.2 Plikt til å overholde grenseverdier

Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstider. Variasjoner i

utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike fra hva som følger av normal drift i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet.

2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig

All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft, vann, støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i punkt 3 og 4 uttrykkelig er satt grenser for.

For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået som er lagt til grunn i forbindelse med

saksbehandlingen, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene.

2.4 Plikt til forebyggende vedlikehold

For å holde de ordinære utslippene på et lavest mulig nivå og for å unngå utilsiktede utslipp, skal virksomheten sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan virke inn på utslippene. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal dokumenteres, jf.

internkontrollforskriften § 5 punkt 7⁴.

3Håndtering: fellesbetegnelse for innsamling, mottak, mellomlagring, behandling og annen disponering av avfall (tilsvarende definisjonen for farlig avfall i avfallsforskriften § 11-3)

4Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften)

(21)

Side 7av 17

2.5 Tiltak ved økt forurensningsfare

Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften.

Bedriften skal så snart som mulig informere Fylkesmannen om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal varsles i henhold til punkt 12.4.

2.6 Internkontroll

Bedriften plikter å etablere internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette⁵. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert.

Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle forhold som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold.

2.7 Krav til kompetanse

Norsk Gjenvinning AS plikter å se til at anlegg og installasjoner drives av personer med tilstrekkelig opplæring og kunnskap. Dette skal kunne dokumenteres.

Virksomheten skal rå over tilstrekkelig kompetanse til å vurdere miljørisiko for virksomheten sin.

Farlig avfall skal bare håndteres av personale som har og opprettholder tilstrekkelig kompetanse om farlig avfall. Dette for å sikre forsvarlig håndtering av det farlige avfallet.

Virksomheten plikter å utarbeide planer for kompetanseutvikling og oppdatering etter gjeldende regelverk for alle medarbeiderne som skal håndtere farlig avfall.

2.8 Økonomisk garanti

Virksomheten skal stille økonomisk garanti for å sikre at mottatt avfall blir håndtert forsvarlig og behandlet videre dersom virksomheten legger ned, eller på annen måte ikke er i stand til selv å ta hånd om avfallet, jf. forurensningsloven § 20. Denne garantien skal omfatte alt avfall som er lagret hos virksomheten.

3. Krav til håndtering av ordinært husholdnings-, nærings- og EE-avfall

3.1 Informasjon til kunder

Alle kunder skal informeres om hvilke typer avfall og fraksjoner som tillates levert til anlegget. Det skal særlig informeres om at EE-avfall og farlig avfall ikke skal blandes med annet avfall ved merking av containere, krav i kontrakter og avtaler, informasjon på nettsider med videre.

5Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften)

(22)

Side 8av 17

3.2 Mottakskontroll

Virksomheten skal ha rutiner for mottakskontroll for å hindre innblanding av ulovlig avfall.

Rutinene skal også sikre at ulovlig avfall som kommer inn på anlegget sorteres ut og leveres til anlegg med tillatelse til å ta imot slikt avfall.

Ulovlig avfall som kommer inn skal registreres som avvik. Mottakskontrollen skal også omfatte et aktivt system og rutiner som hindrer at slike forhold gjentar seg.

3.3 Journalføring

Virksomheten skal føre daglig journal over hva slags avfall og hvilke mengder som blir mottatt og passerer anlegget. Registrering av avfallet skal foregå på vekt. Mengder og leveringssteder for avfall ut fra anlegget skal journalføres. Journalene skal være lett tilgjengelig ved kontroll og skal oppbevares i minst 3 år.

3.4 Behandling⁶og omlasting

All omlasting, sortering, kverning og pressing av avfall skal foregå på tett dekke⁷med egnet oppsamling av avrenning. Behandling og omlasting som kan føre til fare for lukt, støv, ansamling av fugl, flygeavfall eller annen forurensning skal foregå innendørs (bygning med fire vegger og tak).

Avfall må behandles slik at kvaliteten eller muligheten for gjenvinning ikke reduseres.

Punkt 3.4 gjelder for kverning av trevirke fra og med 1. januar 2016.

3.5 Lagring

Avfallet skal lagres slik at det ikke er skjemmende eller fører til fare for lukt, støv, avrenning, ansamling av fugl, flygeavfall eller annen forurensning. Avfall som kan gi lukt, støv og ansamling av fugl skal alltid lagres innendørs (bygning med fire vegger og tak). Lagring av avfall inkludert utsorterte fraksjoner skal som et minimum skje på fast dekke⁸med avrenning til etablert oppsamlingssystem, jf. krav under punkt 5.1 og 6.

Avfall må lagres slik at kvaliteten eller muligheten for gjenvinning ikke reduseres eller at det er fare for selvantenning.

Utsortert våtorganisk avfall eller nærings- og husholdningsavfall som inneholder våtorganisk fraksjon skal lagres innendørs (bygning med fire vegger og tak) eller i lukkede containere.

EE-avfall og treflis skal lagres innendørs med minst 3 vegger fra og med 1. januar 2016.

6Behandling: prosesser, under dette sortering, som endrer egenskapene til avfallet med formål å redusere volum, fare, gjøre det lettere å håndtere eller enklere å gjenvinne, jf. avfallsforskriften § 9-3

7Tett dekke: fast ugjennomtrengelig og tilstrekkelig slitesterkt dekke med oppsamlingsmulighet for alle de materialer/avfallstyper som skal håndteres på eller i samme område som det tette dekket (vann, væske, faste stoff og lignende). Tett dekke er normalt betong i dag

8Fast dekke: dekke som har en hard overflate, for eksempel asfalt. Ikke grus og lignende

(23)

Side 9av 17

3.6 Gjenvinning og sluttdisponering

Virksomheten skal tilrettelegge for høyest mulig grad av sortering og gjenvinning av alt avfall.

Avfall fra anlegget skal behandles i samsvar med forurensningsloven § 32. Avfall som leveres til avfallsdeponi skal oppfylle kravene i avfallsforskriften kapittel 9, vedlegg II, jf. § 9-2⁹.

4. Krav til håndtering av asbest, impregnert trevirke og vindu med PCB og klorparafiner (farlig avfall)

4.1 Deklarasjon

Bedriften skal ha etablert et system som sikrer at mottatt farlig avfall er deklarert, slik at den videre håndteringen kan foregå på en forsvarlig måte, jf. avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall. All deklarering skal foregå på deklarasjonsskjema godkjent av Miljødirektoratet.

4.2 Journalføring

Bedriften skal føre journal som omfatter alle nødvendige opplysninger om det farlige avfallet.

Journalen skal inneholde opplysninger om mengde farlig avfall, typer farlig avfall,

deklarasjonsnummer, opphavet til avfallet med videre. Journalene skal være tilgjengelig ved kontroll og skal oppbevares i minst 3 år.

4.3 Lagring

Farlig avfall skal lagres på en slik måte at det ikke oppstår forurensning. Lagret farlig avfall skal til enhver tid ha tilstrekkelig tilsyn. Som et minimum skal følgende tiltak være oppfylt:

 Enhver lagring av farlig avfall skal være basert på risikovurdering

 Lagring av farlig avfall skal skje innendørs og på tett dekke med oppsamling av eventuell avrenning. Vi kan godta annen lagringsmåte dersom bedriften kan dokumentere at den valgte lagringsmåten gir minst like lav risiko og like god miljøbeskyttelse.

 Lagret farlig avfall skal være merket slik at det fremgår hva som er lagret.

 Lagringen må utformes slik at det farlige avfallet ikke blir blandet med ordinært avfall.

 Lagringen skal ikke føre til produksjon av forurenset sigevann, og skal ikke føre til ulemper for miljø og naboer. Bedriften må om nødvendig gjøre tiltak for å hindre dette. Oppsamlet spill og/eller vann som er forurenset med farlig avfall skal håndteres som farlig avfall.

 Avfallet må lagres slik at muligheten til forsvarlig sluttbehandling ikke reduseres.

 Asbest skal komme til anlegget ferdig pakket i samsvar med gjeldende forskrift¹⁰

9Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall i virksomheter (avfallsforskriften)

10Forskrift om utføring av arbeid kapittel 4 om asbestarbeid

(24)

Side 10av 17

4.4 Sluttdisponering

Alt farlig avfall skal leveres videre til godkjent mottak som har tillatelse etter

forurensningsloven til å håndtere farlig avfall, jf. avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall.

5. Hensyn til nærmiljø

5.1 Generelt

Avfallet skal håndteres og lagres slik at det ikke er skjemmende eller fører til fare for lukt, støv, avrenning, ansamling av fugl, flygeavfall eller annen forurensning eller andre ulemper for omgivelsene. Om nødvendig må tiltak iverksettes.

Nærmere krav er omtalt under punkt 3 og 4.

5.2 Forsøpling

Nærmiljøet rundt sorteringsanlegget skal ikke forsøples. Opprydding av skjemmende avfall fra anlegget skal foregå fortløpende.

6. Utslipp til vann

6.1 Utslipp til vann

Ved utslipp av oljeholdig avløpsvann skal oljeinnholdet ikke overstige 20 mg/l.

6.2 Utsleppsreduserande tiltak, renseanlegg m.m.

Eventuelt avløpsvann med olje skal før utslipp til avløpsledning renses tilfredsstillende i oljeutskiller eller tilsvarende renseenhet slik at utslippsgrensen fastsatt i punkt 6.1 overholdes.

Oljeutskilleren skal dimensjoneres for de faktiske vannmengdene som blir tilført.

6.3 Utslippssted for avløpsvann

Bedriften skal føre sitt avløpsvann inn på offentlig avløpsnett med utslipp i Byfjorden i henhold til de krav som stilles for slikt påslipp¹¹.

Der det er skipsfart skal bedriften sørge for godkjenning etter havneloven.

6.4 Overflatevann

Avrenning av overflatevann fra bedriftens utearealer skal håndteres slik at det ikke medfører skade eller ulempe for miljøet.

6.5 Sanitæravløpsvatn

Sanitært avløpsvann skal håndteres etter krav fra kommunen.

11Jf. forurensningsforskriften 15A om påslipp

(25)

Side 11av 17

7. Grunnforurensning og forurensede sedimenter

Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke skjer utslipp til grunnen som kan føre til nevneverdige skader eller ulemper for miljøet.

Bedriften plikter å holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på bedriftsområdet og forurensede sedimenter utenfor. Det samme gjelder faren for spredning, og om det er behov for undersøkelser og tiltak. Dersom det er nødvendig å sette i verk undersøkelser eller andre tiltak, skal Fylkesmannen varsles om dette.

Graving, mudring eller andre tiltak som kan påvirke forurenset grunn eller forurensede sedimenter, må ha tillatelse etter forurensningsloven, eventuelt godkjenning fra

kommunen¹²/Fylkesmannen.

8. Kjemikalier

Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, både som råstoff i prosess og som hjelpekjemikalier, for eksempel begroingshindrende midler, vaskemidler, hydraulikkvæsker, brannbekjempningsmidler.

For kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal bedriften dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalienes helse- og

miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon, jf. også punkt 2.6 om internkontroll.

Bedriften plikter å etablere et dokumentert system for substitusjon av kjemikalier. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier som benyttes, og av om alternativer finnes. Skadelige effekter knyttet til

produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter bedriften å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.¹³

Stoffer alene, i stoffblandinger og/eller i produkter, skal ikke framstilles, bringes i omsetning, eller brukes uten at de er i overensstemmelse med kravene i REACH- regelverket¹⁴og andre regelverk som gjeld for kjemikal.

9. Støy

Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade:

Hverdager Lørdager Søn- og helligdager

Kveld (kl. 18–23), hverdager

Natt (kl. 23–07), alle døgn

55 Lden 50 Lden 45 Lden 50 Levening 45 Lnight 60 LAFmax

Ldener A-veiet ekvivalent støynivå for dag/kveld/natt med 10 dB/5 dB tillegg på natt/kveld.

Leveninger A-veiet ekvivalent støynivå for kveldsperioden 19-23.

12Jf. forurensningsforskriften kapittel 2 om opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeid

13Jf. produktkontrolloven § 3a

14Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og avgrensing av kjemikal (REACH)

(26)

Side 12av 17 Lnighter A-veiet ekvivalent støynivå for nattperioden 23-07.

LAFmaxer A-veiet maksimalnivå for de 5-10 mest støyende hendelsene innenfor perioden, målt/beregnet med tidskonstant ”Fast” på 125 ms.

Alle støygrenser skal overholdes innenfor alle driftsdøgn. Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og

lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene.

Bedriften skal utarbeide et støysonekart for egen virksomhet og sende dette til kommunen og Fylkesmannen innen 1. juni 2015. Støysonekartet skal vise røde og gule soner (jf. T-1442) og støygrensene i tillatelsen. Støysonekartet skal holdes oppdatert.

Støygrensene gjelder ikke for ny bolig av type nevnt ovenfor som blir etablert på steder der støybidraget fra virksomheten bryter eller er forventet å kunne bryte fastsatte grenser i tillatelsen.

Eventuelle klager på støy fra virksomheten skal loggføres, sammen med en forklaring av hvilke tiltak som er iverksatt for å avbøte på støyplagen.

10.Energiledelse

Bedriften skal ha et system for energiledelse i bedriften for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon og drift. Systemet for energiledelse skal inngå i bedriftens internkontroll, jf. punkt 2.6, og følge prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelse.

11.Avfall fra driften av anlegget

Bedriften plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av

forurensningsloven, herunder avfallsforskriften¹⁵.

Avfall som oppstår i bedriften, skal søkes gjenbrukt i bedriftens produksjon. Slik utnyttelse må imidlertid skje i overensstemmelse med gjeldende regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven og krav fastsatt i denne tillatelsen.

Dersom virksomheten medfører at det oppstår avfall eller farlig avfall som bedriften selv ikke kan håndtere på lovlig måte, skal dette avfallet leveres videre til mottak eller

behandlingsanlegg med nødvendige tillatelser senest ett år etter at det er produsert.

12.Forebyggende og beredskapstiltak mot akutt forurensning

12.1 Miljørisikoanalyse

Bedriften skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av sin virksomhet. Bedriften skal vurdere resultatene med tanke på akseptabel miljørisiko. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikoanalysen skal dokumenteres og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre akutt forurensning med fare for helse-

15Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall

(27)

Side 13av 17

og/eller miljøskader inne på bedriftens område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal miljørisikoanalysen oppdateres.

Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre.

12.2 Forebyggende tiltak

På basis av miljørisikoanalysen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Bedriften skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene.

12.3 Etablering av beredskap

Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikoanalysen og de iverksatte risikoreduserende tiltakene, om nødvendig, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning.

Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer. Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum en gang per år.

12.4 Varsling om akutt forurensning

Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende forskrift¹⁶. Bedriften skal også så snart som mulig underrette Fylkesmannen gjennom fmhopostmottak@fylkesmannen.noi slike tilfeller.

13.Utslippskontroll og rapportering til Fylkesmannen

13.1 Utslippskontroll

Bedriften skal gjennomføre målinger av utslipp til vann og beregne (eventuelt måle) støy til omgivelsene.

Målinger skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp og skal som et minimum omfatte komponenter som er regulert gjennom grenseverdier i tillatelsen, jf.

punkt 6.1 og 9.

Bedriften skal ha et måleprogram som inngår i bedriftens internkontroll.

13.2 Kvalitetssikring av målingene

Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelser er forsvarlig kvalitetssikret mellom annet ved å

 utføre målingene etter Norsk standard. Dersom det ikke finnes, kan internasjonal eller utenlandsk standard brukes. Fylkesmannen kan videre godta at annen metode brukes dersom særlige hensyn tilsier det

 bruke akkrediterte laboratorier/tjenester når prøvetaking og analyse utføres av eksterne. Tjenesteyter skal være akkreditert for den aktuelle tjenesten

16Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning

(28)

Side 14av 17

13.3 Rapportering til Fylkesmannen

Bedriften skal innen 1. mars hvert år sende årsrapport fra forrige år til Fylkesmannen.

Fylkesmannen kan be om at standard rapporteringsskjema brukes. Rapporten skal minst inneholde følgende opplysninger:

 oppsummering av avfallsmengder og typer inn og ut av anlegget, i henhold til journalen

 lagerstatus ved starten (1. januar) og slutten av året (31. desember)

 omfang av innslag av ulovlige fraksjoner i avfallet, håndtering av dette, og beskrivelse av forebyggende tiltak og informasjonstiltak

 redegjørelse av status for utslipp og påvirkning av nærmiljø sammenholdt med kravene i tillatelsen

 eventuelle avvik innen ytre miljø og gjennomførte tiltak

 oppsummering av status for internkontrollen, inkludert en vurdering om bedriften har overholdt kravene i tillatelsen og om virksomheten fører til miljøulemper som bør utbedres

14.Utskifting av utstyr

Dersom det skal foretas utskifting av utstyr i virksomheten som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal Fylkesmannen på forhånd gis melding om dette.

All utskifting av utstyr skal baseres på de beste tilgjengelige teknikker med sikte på å motvirke forurensning.

15.Eierskifte

Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes Fylkesmannen så snart som mulig og senest én måned etter eierskiftet.

16.Nedleggelse

Hvis et anlegg blir nedlagt eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller brukeren gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensninger.

Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Fylkesmannen.

Fylkesmannen kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke

forurensning. Fylkesmannen kan pålegge eieren eller brukeren å stille garanti for dekning av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar.

Ved nedleggelse eller stans skal bedriften sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikat eller ferdig vare, produksjonsutstyr og avfall tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall håndteres i henhold til gjeldende forskrift¹⁷. De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til Fylkesmannen innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal også inneholde dokumentasjon av disponeringen av kjemikalierester og ubrukte kjemikalier og navn på eventuell(e) kjøper(e).

17Avfallsforskriftens kapittel 11 om farlig avfall

(29)

Side 15av 17

Ved nedleggelse av en virksomhet skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand igjen.

Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til Fylkesmannen i god tid før start er planlagt.

17.Tilsyn

Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid.

(30)

Side 16av 17

VEDLEGG 1

Liste over prioriterte miljøgifter, jf. punkt 2.1

Utslipp av disse komponentene er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i punkt 3 eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning.

Metaller og metallforbindelser:

Forkortelser

Arsenog arsenforbindelser As og As-forbindelser

Blyog blyforbindelser Pb og Pb-forbindelser

Kadmiumog kadmiumforbindelser Cd og Cd-forbindelser

Kromog kromforbindelser Cr og Cr-forbindelser

Kvikksølvog kvikksølvforbindelser Hg og Hg-forbindelser

Organiske forbindelser:

Bromerte flammehemmere: Vanlige forkortelser

Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat) Penta-BDE

Okta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat) Okta-BDE, octa-BDE Deka-bromdifenyleter (bis(pentabromfenyl)eter) Deka-BDE, deca-BDE

Heksabromcyclododekan HBCDD

Tetrabrombisfenol A (2.2`,6,6`-tetrabromo-4,4`isopropyliden difenol) TBBPA Klorerte organiske forbindelser

1,2-Dikloretan EDC

Klorerte dioksiner og furaner Dioksiner, PCDD/PCDF

Heksaklorbenzen HCB

Kortkjedete klorparafiner C_{10 -}C₁₃(kloralkaner C_{10 -}C₁₃) SCCP Mellomkjedete klorparafiner C14 -C17(kloralkaner C14 -C17) MCCP

Klorerte alkylbenzener KAB

Pentaklorfenol PCF, PCP

Polyklorerte bifenyler PCB

Triklorbenzen TCB

Tetrakloreten PER

Trikloreten TRI

Triklosan (2,4,4'-Triklor-2'-hydroksydifenyleter)

Tris(2-kloretyl)fosfat TCEP

Enkelte tensider:

Ditalg-dimetylammoniumklorid DTDMAC

Dimetyldioktadekylammoniumklorid DSDMAC

Di(hydrogenert talg)dimetylammoniumklorid DHTMAC

Alkylfenoler og alkylfenoletoksylater:

Nonylfenol og nonylfenoletoksilater NF, NP, NFE, NPE

Oktylfenol og oktylfenoletoksilater OF, OP, OFE, OPE

Dodecylfenol m. isomerer 2,4,6 tri-tert-butylfenol

Polyfluorerte organiske forbindelser (PFCs)

Perfluoroktansulfonat (PFOS) og forbindelser som inneholder PFOS PFOS, PFOS-relaterte forbindelser

Langkjedete perfluorerte karboksylsyrer

Perfluoroktansyre PFOA

C9-PFCA – C14-PFCA PFNA, PFDA, PFUnDA,

PFDoDA, PFTrDA, PFTeDA Tinnorganiske forbindelser:

Tributyltinn TBT

Trifenyltinn TFT, TPT

Polysykliske aromatiske hydrokarboner PAH

Dietylheksylftalat (bis(2-etylheksyl)ftalat) DEHP

(31)

Side 17av 17

Bisfenol A BPA

Siloksaner

Dekametylsyklopentasiloksan D5

Oktametylsyklotetrasiloksan D4

(32)

Vedlegg 2

Planløsning for tørkemaskinen inne i

restavfallshallen

(33)

Multivector AS Enterprise register no NO999 269 087MVA

Åslyveien 21 Telephone: +47 33 50 21 70

NO-3170 SEM multivector@multivector.no

Norway www.multivector.no

Material specifications:

- All parts of the M V-SHS Dryer system are manufactured in stainless ste el, except for the rotor system that is mild steel - Hopper, grinder, screw conveyors and electrical cabinets are manu factured in mild steel

- The odour filter is manufactured in GRP

4. Layout

Multivector scope within red frame:

(34)

Vedlegg 3

Besvarelse fra Fjell kommune om godkjenning av

påslipp av kondensatet til kommunalt nett

(35)

Fra: Stig Hagenes [mailto:stig.hagenes@fjellvar.as]

Sendt: 24. mai 2016 13:51 Til: Morten Sande

Kopi: Bjarne Ulvestad; Cato Dahle; Lars Stender Tveita Emne: SV: Norsk Gjenvinning

Hei

Ut frå analyseresultatet har dere en veldig lav ph.; 3,9. Generelle krav ved påslipp av industrielt avløpsvann til kommunalt nett, er at det skal nøytraliseres til en ph mellom 6 og 9. Dette for ikke å skape problemer med renseprosessen i det kommunale renseanlegget.

Nå et det relativt små avløpsmengder vi snakker om i dette tilfellet. I tillegg renser vi i dag avløpsvannet mekanisk , inntil andre krav blir stilt fra fylkesmannen.

Vi kan derfor gi dispensasjon til påslipp ut fra følgende forutsetninger:

• Avløpsvannet slippes ut langsomt slik at den samlede avløps-ph ligger innenfor grensen på 6 til 9 i ph-verdi i den offentlige avløpsledningen.

• Dispensasjonen gjelder i 10 år, eller til endrede rensekrav blir gjort gjeldende fra godkjennende myndigheter

• Ved endrede myndighetskrav kan det bli stilt krav om interne tiltak for å nøytralisere avløpsvannet

Gebyrene på byggene du har vist på kartet ser ut til å være registrert på 41/484.

Ut fra dette kan det sendes inn rørleggermelding på vanlig måte.

Mvh

Stig Hagenes

(36)

Vedlegg 4

Oppsummering av beregning av klimapåvirkning ved

tørkeprosessen

(37)

Oppsummering av resultater fra analysen «Forbehandling av matavfall fra Bergens-regionen for biogassproduksjon»

Analyse fredag 18.mars 2016

Scenariebeskrivelser:

Referansescenario er forbrenning av avfallet i Bergen, inklusiv transport ved innsamling samt potensiell levert varme til fjernvarmenettet. Varmen vil kun erstatte den andelen fjernvarme som ikke allerede er dekket av fjernvarme fra avfallsforbrenning, se tabell 10.

Scenario A - Innsamling og tørking er en fremstilling av miljøpåvirkningen som oppstår på grunn av innsamling av matavfall til forbehandling i Bergen, i tillegg til selve forbehandlingen her (damptørking).

Scenario A - Videretransport og utråtning viser miljøpåvirkningen som oppstår ved

transport av tørket matavfall fra Bergen til Østlandet, samt biogassprosessen med tilhørende produkter og erstattet energi/materiale. Det er tatt utgangspunkt i bruk av biogass til

drivstofformål hvor bioresten beholdes uavvannet og blir anvendt som biogjødsel.

Scenario A - Hele verdikjeden ser på bruk av biogass til drivstofformål hvor bioresten beholdes uavvannet og blir anvendt som biogjødsel. Forbehandling i form av damptørking er inkludert før transport til Østlandet. Transportavstanden har blitt satt til 477 km. Dette

scenariet er summen av "Scenario A – Innsamling og tørking" og "Scenario A – Videretransport og utråtning".

Scenario B er lik Scenario A med unntak av at transporten til biogassanlegget er fordoblet (954 km).

Scenario C ser på bruk av biogass til varmeproduksjon, mens bioresten, som i Scenario A og B, blir anvendt som biogjødsel. Transportavstanden er den samme som i Scenario A, 477 km. Produsert varme erstatter den samme fjernvarmemiksen som i referansescenariet.

Scenario D ser på bruk av biogass til drivstofformål hvor bioresten blir avvannet og den tørre fasen blir kompostert. Transportavstanden er den samme som i Scenario A og C (477 km).

(38)

(39)