Søknad om tillatelse etter forurensningsloven

(1)

Norsk Gjenvinning Metall AS

MAI 2016

Søknad om tillatelsen

Norsk Gjenvinning Industri AS, Kristiansund

Søknad om tillatelse etter forurensningsloven

NORSK GJENVINNING METALL AS, AVD. DRAMMEN

(2)

S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n

N G M D r a m m e n S i d e | 1

Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr. 22 12 96 00 Faks nr. 22 12 96 01 http://www.norskgjenvinning.no

Innhold

1. Bakgrunn for søknad... 3

2. Informasjon om virksomhet ... 4

3. Redegjørelse av miljøtilstand i området ... 8

3.1. Luftkvalitet ... 8

3.2. Grunnforurensning ... 9

3.3. Vann (resipient) ... 10

3.4. Naturverdier ... 10

4. Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold ... 12

4.1. Produksjonsforhold ... 15

4.1.1. Kabelen mottas med båt ved kaia... 15

4.1.2. Trekking av kabel inn på land ... 16

4.1.3. Klipping av kabel ... 17

4.1.4. Veiing av kabel ... 18

4.1.5. Lagring av kabel ... 18

4.1.6. Miljøsanering av kabel... 19

4.1.6.1. Fjerning av armering ... 19

4.1.6.2. Granulering av kobberarmering ... 19

4.1.6.3. Splitting av kabel ... 20

4.1.6.4. Granulering av kobber kjerne ... 22

4.1.6.5. Pressing ... 22

4.2. Utslippsforhold ... 22

4.2.1. Utslipp til vann ... 22

4.2.2. Utslipp til grunn ... 23

4.2.3. Utslipp til luft ... 23

4.2.4. Støyutslipp ... 24

4.2.5. Generering av avfall ... 24

5. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning ... 25

(3)

6. Vedlegg ... 27

(4)

1. Bakgrunn for søknad

Norsk Gjenvinning Metall AS, avdeling Drammen (heretter NGM), har tillatelse etter

forurensningsloven utstedt av Fylkesmannen i Buskerud med tillatelsesnummer 2011.151.T.

Tillatelsen ble sist endret den 27. februar 2013. Tillatelsen omfatter følgende aktiviteter:

• Mottak, lagring, demontering, sortering og viderelevering av kassert metall, inkludert bruk av kabelgranuleringsverk, presse, skrapjernsaks og skjærebrenning.

• Mottak, lagring, demontering, sortering og viderelevering av kasserte elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall), slik som definert i avfallsforskriften kapittel 1.

• Mottak, mellomlagring og viderelevering av farlig avfall, inkludert blybatterier, slik som definert i avfallsforskriften kapittel 3 og 11.

NGM ønsker med denne søknaden å motta, lagre og bearbeide kasserte oljekabler som brukes for undersjøiske kraftlinjer. Grunnet oljeinnhold i kablene ønsker kunde å deklarere dem som farlig avfall. Søknaden omfatter derfor kun aspekter tilknyttet denne fraksjonen og eventuelle synergiske og akkumulerende påvirkninger i forhold til nåværende drift.

Det søkes om mottak av 10 000 tonn oljekabel per år, samt en lagringsmengde til enhver tid av 3 500 tonn.

For å effektivisere driften ønsker NGM å søke om utvidet driftstid, slik at kabelen kan bearbeides også på lørdager, og mottas med båt på hvilke som helst dag i uke, med tidsrestriksjonene som vises i tabellen 1.

AKTIVITET DRIFT MANDAG - FREDAG DRIFT LØRDAG DRIFT SØNDAG

JERNSAKS 07:00 – 19:00

BÅTLASTING 07:00 – 19:00

Metall sortering 07:00 – 23:00

Kabelbearbeiding 07:00 – 23:00 08:00 – 15:00

Mottak av kabel fra båt 07:00 – 23:00 08:00 – 20:00 08:00 – 20:00¹

Tab.1. Forslag til driftstider

Forslag for beregning av finansiell sikkerhet, i henhold til kravstillelse i avfallsforskriftens kap. 11, vedlegg 4, pkt. 4, er vedlagt. Beregningen er utarbeidet med hensyn til lagret egen generert farlig avfall. Det egen genererte avfallet stammer fra bearbeiding og prosessering av kabler og

transformatorer. Se vedlegg 8.

1Kun i tilfellet at det mottas kabel fra båt på søndager.

(5)

2. Informasjon om virksomhet

2.1. Bedriftsinformasjon

Navn Norsk Gjenvinning Metall AS, avd. Drammen

Beliggenhet/gateadresse Sota 11

Postadresse Postboks 629 Strømsø, 3003 Drammen Offisiell e-postadresse [email protected]

Kommune og fylke Drammen, Buskerud Org. nummer (anlegg) 973 133 616

Enhetsnummer (eieren) 983 413 161 Gårds- og bruksnummer 112/551 UTM-koordinater (WGS84-

UTM32)

X: 570 475,225 Y: 6 621 605,461

NACE-kode og bransje 37.10 Gjenvinning av metallholdig avfall og skrap Kategori for virksomheten 5.3 Anlegg for disponering av ufarlig avfall

Antall ansatte Ca. 33

2.2. Kontaktperson

Navn Børge Solvang

Tittel Regionsjef

Telefonnummer 90560556

E-post [email protected]

2.3. Liste over særlig berørte og aktuelle høringsparter (naboer, velforeninger, etc.)

Navn Adresse Telefonnummer E-post

Bellona Maridalsveien 17B,

0178 Oslo P.O. boks 2141 Grünerløkka, 0505 Oslo

23 23 46 00 [email protected]

Norges

Naturvernforbundet

Mariboes gate 8, 0183 Oslo

23 10 96 10 naturvern@naturvernforbundet.

no

(6)

2.4. Lokalisering

Anlegget er lokalisert på Sota, i Drammen kommune og Buskerud Fylke (se figur 1).

Fig.1. Geografisk lokalisering; NGM, avd. Drammen

Anlegget er omfattet av kommuneplanen for Drammen (se tabellen 2).

Tab.2. Hovedopplysninger om Kommuneplanen i Drammen

(7)

Det finnes ikke en konkret reguleringsplan for området, derfor faller området innenfor generelle bestemmelser i planen (se figur 2).

Fig.. 2. Oversikt over reguleringsplaner for områdene. Kun områdene omringet av strekkelinjer har en reguleringsplan

I følge planen er området klassifisert som «transformasjonsområdet for byutvikling» (se figur 3 og 4).

(8)

Fig. 3. Transformasjonsområde, for anleggets lokalisering er markert med bokstav E, med hvite og brune striper

Fig.. 4. Tegnforklaring

(9)

Innenfor transformasjonsområdene (A-G og O) skal det utvikles en bymessig og variert

bebyggelse med blandet formål, med hovedvekt på bolig. Områdene skal bygges ut på en måte som tilfører området og byens kvaliteter i form av møteplasser, aktivitetsarenaer og nødvendig teknisk- og sosial infrastruktur.

3. Redegjørelse av miljøtilstand i området

3.1. Luftkvalitet

Siste rapport, vedrørende luftkvalitet, er utviklet av Drammen kommune i 2007. Rapporten omfatter perioden fra 1995 til 2007.

NOx: gjennomsnitt konsentrasjonen for hele perioden har vært i nærheten av grense verdi for Drammen Kommunes gatestasjon og litt over grenseverdi for Bangeløkka stasjon (se grafikk 1).

Graf. 1. Gjennomsnitt av årsmiddel NO2

Når det gjelder PM10 har gjennomsnitt konsentrasjonen ligget under grenseverdi i hele perioden, for alle de stasjonene (se grafikk 2).

(10)

Graf. 2. Gjennomsnitt av årsmiddel PM10

Benzen var det siste forurensningsstoffet målt i rapporten. Gjennomsnittskonsentrasjonen for alle stasjonene ligger under grenseverdien, men over nasjonalt mål for 2010 (se grafikk 3).

Graf. 3. Gjennomsnitt av årsmiddel Bensen

3.2. Grunnforurensning

Anlegget ligger over en forurenset lokalitet med følgende forurensende stoffene bekreftet.

(11)

Tab.3. Stoffer bekreftet ved analyse i grunnundersøkelse

Overvåkingsstasjoner for grunnvann, nært sediment i fjorden og overflatevann foreligger.

Siste rapport om tilstand til grunn var utarbeidet i 2013 (Miljøteknisk undersøkelse, Norsk Gjenvinning Metall AS, Drammen. NGI. 2013).

3.3. Vann (resipient)

Vannforekomsten grensende til anlegget og resipienten for utslippet er Drammensfjorden Indre (EU-ID: NO 0101020801-C), som har moderat økologisk tilstand grunnet klorofyll «a»

verdier og tarmbakterier. Når det gjelder kjemisk tilstand oppnår dette ikke god tilstand på grunn av konsentrasjon av enkelte tungmetaller (herunder bly og kvikksølv) og enkelte PAH.

3.4. Naturverdier

Naturområder nærmest anlegget er følgende:

• Drammenselva-Holmen (650 m nord-vest). Svært viktig (se figur 5):

Drammenselvas utløp er et av de mest artsrike fiskeområdene i landet. Det er registrert hele 42 fiskearter i Drammenselva og Drammensfjorden. Drammenselva er blant de mest artsrike fiskeområdene i landet.

(12)

Fig.. 5. Drammenselva – Holmen område, i lyse grønn

• Nordbykollen (600 m sør-øst). Lokalt viktig (se figur 6):

Et bratt, ulendt og variert skogsområde, som rommer alt fra karrig, furudominert lavskog til frodig løvskog. Furudominert bærlyngskog, og noe røsslyng-blokkebærskog med graninnslag preger området.

Fig.. 6. Område Norbykollen i lyse grønn

• Nordby (cirka 1 km nedstrøms). Svært viktig (se figur 7):

Et ålegrassamfunn med havgras/tjønnaks-undervannsenger. Innslag av tusenblad og hjertetjønnaks.

(13)

Fig.. 7. Område Norby i lyse grønn

4. Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold

NGM ønsker og ta imot og bearbeide kassert oljekabel som brukes for undersjøiske kraftlinjer.

Denne type avfall kan være klassifisert som farlig avfall, i henhold til avfallsforskriften kapitel 11, grunnet oljeinnhold (se eksempel på datablad for kabelolje i vedlegg 1)

Grunnet slitasje på kablene, teknologiske forbedringer eller eventuelle andre årsaker må kablene kasseres. Kablene håndteres som farlig avfall avhengig av oljeinnhold.

Det kan forventes en årlig mengde av 10 000 tonn oljekabel. Mengden vil være variabel og avhenger av de enkelte prosjekter. Mulighet for mottak vil måtte være kontinuerlig i løpet av året, avhengig av innkommende prosjekter.

Kablene er bygget opp i forskjellige lag (se figur 8). Diameter kan variere avhengig av type prosjekt, men grunnstrukturen er veldig lik i de fleste tilfeller (se figur 9)

Fig.8. Tverrsnitt av en oljekabel. Kilde: Statnett

(14)

Fig.9. Typisk oljekabelseksjon. Kilde: Statnett

Materialer og stoffer som kan finnes i kabelen er blant annet:

• Kobber

• Bly

• Stål

• Olje

• Papir(oljeimpregnert), tekstil.

• Jute og bitumen

I tabellen 4 og 5 vises sammensetning av to forskjellige kabler, tilknyttet det konkrete prosjektet i Ytre Oslofjord for fjerning og miljøsanering av oljekabel.

(15)

Kobberleder 12,03

kg/m

22,3 %

Blykappe 15,84

kg/m

29,3 %

Armering, kobber 7,74

kg/m

14,3 %

Armering, stål 7,08

kg/m

13,1 %

Annet, (jute, papir, bitumen, olje, etc.) 11,31 kg/m

20,9 %

Totalt 54,00

kg/m

100 %

Tab.4. Sammensetning av en oljekabel for en kraftlinje mellom Teigen og Bastsøy

Kobberleder 7,41

kg/m

15,9 %

Blykappe 15,30

kg/m

32,7 %

Armering, stål 12,86

kg/m

27,5 %

Annet, (jute, papir, bitumen, olje, etc.) 11,17 kg/m

23,9 %

Totalt 46,74

kg/m

100 %

Tab.5. Sammensetning av en oljekabel for en kraftlinje mellom Evje og Bastsøy

Se konkret konstruksjonsdata for de nevnte kablene i vedlegg 2

(16)

4.1. Produksjonsforhold

Mottak og bearbeiding av kablene vil foregå på NGM sin avdeling i Drammen. All behandling av kabel vil skje på dette anlegget. Hele anlegget har faste dekker.

I figur 10 vises området hvor kabelen mottas, kuttes og mellomlagres (markert med rød farge). Område hvor kabelen bearbeides for å trekke ut ulike avfallsfraksjoner, som plast, kobber, bly, oljebefengt papir, mm vises med blå farge. Avfallsfraksjonene lagres i den samme hallen som de bearbeides, før det leveres videre nedstrøms til godkjent mottak.

Fig.10. Flyfoto av mottaksanlegget som viser de forskjellige områdene involvert i prosessen.

4.1.1. Kabelen mottas med båt ved kaia.

Skipet plasseres på sydsiden av kai og forankres opp (se figur 11). Sannsynligvis velger skipet også å gå på posisjoneringssystemet. Skipet kan ankomme til kaia på hvilke som helst dag i uke, derfor mottak av kabel bør ikke begrenses til virkedager eller lørdager, og dermed søkes utvidet driftstid som vises i tabellen 1.

(17)

Fig.11. Båten som laster av kabel på kaia

4.1.2. Trekking av kabel inn på land

Ved oppstart trekkes kabelen inn på land med et tau og hjullaster, evt. truck. Kabelen føres gjennom fremtrekkslarven (trekkmaskin, se figur 12) og gjennom flere

kabelruller som går frem til mobilsaksen.

Fig.12. Trekkmaskin som fører kabelen til område hvor den skal klippes

Operatøren til fremtrekkslarven må ha radiokontakt med utmatingsansvarlig på båten og klippeoperatør.

(18)

Fig.13. Fremtrekkslarven

4.1.3. Klipping av kabel

Kabelen mates inn kontinuerlig og klippes av mobilsaks, i ønsket lengde (cirka 5 meter), uten stopp. Maskinen svinger når den klipper slik at kabelen ikke stopper opp. Når oljekabel klippes kan lekkasjer og sprut forekomme. Klippingen foregår derfor på et dedikert område utendørs med tett betongdekke. Samme betongplate brukes også for håndtering/tapping av store transformatorer.

Platen har fall ned mot sluk. Sluket går til en tett tank/kum som rommer omtrent 3 000 liter. Kummen tømmes ved behov og innholdet sendes til godkjent mottaker (se vedlegg 4)

(19)

Fig.14. Mobilsaks på betongplaten hvor det foregår klipping, samt lagring av klippet kabel

4.1.4. Veiing av kabel

Kabelen lastes opp i en væsketett kontainer på en krokbil. Bilen kjøres så til vekten, som ligger omtrent 40 meter unna, veies inn og registreres i NGMs veiesystem. Hele anlegget har faste dekker med sluk som fører til oljeutskiller. Deretter returnerer bilen til betongplaten og blir losset for mellomlagring.

4.1.5. Lagring av kabel

Den ferdigveide kabelen blir stablet som en tømmerlunne (se figur 14) på ett definert område på betongplaten. Under lagring kan det forekomme svetting av olje og det er derfor ekstremt viktig med forsvarlig lagring på et område med tak, tette dekker og oppsamlingsmuligheter.

For å unngå at kabelen kommer i kontakt med regnvann under lagring, og medfører økt volum av egen generert farlig avfall, skal det lages ett mobilt tak over lageret.

Taket består av en stålkonstruksjon som er kledd med takplater. Midt på plata er det en «sopp» slik at maskinene kan ta tak i denne for flytting. Se vedlegg 3 (Forslag til tak).

Kapasiteten for dette lageret er estimert til cirka 3 500 tonn kabler. Dermed kan total lagret mengde av kabel være inntil 3 500 tonn på anleggsområdet.

(20)

4.1.6. Miljøsanering av kabel

Operasjonene knyttet til miljøsanering skal foregå innendørs, i en hall (se figur 10, i blå farge man kan se hallen hvor miljøsanering skal foregå)

4.1.6.1. Fjerning av armering

Kabelen klippes deretter opp i biter på ca. 1 m, av mobilsaks. Deretter tar saksen tak i denne kabelbiten på midten og «skurer» denne på en ujevn jernplate («vaskebrett») til armeringen faller av kabelen. Denne prosessen foregår på betongplaten.

Armeringen samles og sendes til shreddering (fragmentering) i anlegget vårt på Øra, Fredrikstad, hvor kverning skjer innendørs. Der tau og jern blir skilt.

Jernet går til smelteverk og tauet går sammen med fluff (biprodukt av fragmentering) til forbrenning/deponi på godkjente anlegg. Armering som inneholder jern og kobber sorteres for hånd av våre operatører. Kobberet som er sortert ifra jernet går videre til granulering.

4.1.6.2. Granulering av kobberarmering

Kobberarmeringen går videre til granulator-avdelingen som foregår

innendørs. Her blir den granulert sammen med sagflis slik at flisen absorberer evt. olje og tjærerester (figur 15). Det skapes dermed et rent kobber granulat som går til gjenbruk (se figur 16). Sagflisen går til forbrenning på godkjent forbrenningsanlegg.

Fig.15. Granulering av kobber med sagflis

(21)

Fig.16. Ferdig granulert fraksjon

4.1.6.3. Splitting av kabel

Kabelen som nå er fri for armering, går til splitting (se figur 17). Her blir blykappen, og cirka halvparten av papiret som er impregnert i olje, fjernet.

Blyet (se figur 18) går til diverse smelteverk for gjenvinning og papiret går til forbrenning på godkjent forbrenningsanlegg. Kobber-kjernen med papir går til granulering.

(22)

Fig.17. Splitting av blykappen og papir

Fig 18. Blykappen til gjenvinning

(23)

4.1.6.4. Granulering av kobber kjerne

Kobber-kjerne med papir blir granulert sammen med sagflis. Sagflisen trekker til seg oljerester slik at vi får et rent kobber granulat som sluttprodukt.

Kobber granulatet går til div. smelteverk for gjenvinning. Sagflisen og papiret går til forbrenning på godkjent forbrenningsanlegg.

4.1.6.5. Pressing

Kobber og jern kan ved behov presses (se figur 19).

Fig 19. Pressing av kobber-kjerne

4.2. Utslippsforhold

Det forventes ikke betydelige endringer i utslippsforhold hverken til vann, luft, grunn, eller støy i forhold til nåværende tilstand.

4.2.1. Utslipp til vann

Angående utslipp til vann, så blir det ikke noe nytt bidrag til utslipp enn det som allerede foregår på anlegget. Som nevnt blir eventuelle lekkasjer fra oljekablene ført til lukket kum. Kummen er koblet til oljeutskiller ved vanlig drift, men ved håndtering av kabler og store transformatorer, blendes kummen og den fungerer dermed som en isolert oppsamlingstank. Lagret oljekabel dekkes med et mobilt tak ved

arbeidsdagens slutt. Kummen tømmes regelmessig ved behov (se rutiner i vedlegg 4) og innholdet lagres på IBC (Intermediate Bulk Container, 1 000 liters kapasitet, se figur 20), klart for viderelevering til godkjent nedstrømsløsning. Eventuelt

(24)

spill/lekkasje fra kabelhåndtering vil dermed samles opp og bli behandlet som flytende farlig avfall, uten utslipp til resipienten.

Fig 20. IBC

4.2.2. Utslipp til grunn

Tilstanden til betongplaten sjekkes regelmessig for å garantere tetthet. Ved

eventuelle sprekkdannelser i dekke skal disse repareres fortest mulig, slik at risikoen for grunnforurensning minimiseres. Av samme grunn skal flytting av kabel, fra området hvor det klippes til veiing, foregå i en væsketett kontainer slik at eventuelle lekkasjer ikke forekommer utenfor betongplaten.

4.2.3. Utslipp til luft

Når det gjelder utslipp til luft, så blir heller ikke dette et vesentlig bidrag, sett i forhold til nåværende drift. Fragmentering av stålarmering og tau som kan tenkes som den mest påvirkende operasjon angående støv vil skje i en annet geografisk lokasjon til NGM (Øra, Fredrikstad) der kverning skjer innendørs og fraksjonene som kvernes faller innenfor tillatelsens rammevilkår.

Granulering av kobber skal foregå på selve anlegget innendørs. Det forventes ikke en overbelastning i forhold til konsentrasjon av støv i inneluften. Det vil ikke bli en ny utslippskilde til det som allerede finnes (granuleringsmaskin). Granuleringsmaskinen er i konstant drift uavhengig av mottak av oljekabel.

Støvkonsentrasjon vil derfor bli overholdt i henhold til krav i nåværende tillatelse.

(25)

4.2.4. Støyutslipp

Når det gjelder støy, så var gjennomført støymålinger for den isolerte prosessen som foregår utendørs (fra trekking av kabel inn på land til lagring) på lørdag og søndag.

Det betyr at det har vært gjennomført støymåling med lav bakgrunnsstøy, og på de mest følsomme dagene, kun med tanke på at trekking, klipping og lagring vil kunne gjennomføres også i helgedagene, da vanlig drift ikke foregår. Det må være åpning for dette, da lastebåten også kan ankomme i helgene og bearbeidingsprosessen må kunne utføres.

Målingene var gjennomført i henhold til veileder T-1442. Støysonekart fra målingene vedlegges (vedlegg 5). Det ble dessverre ikke gjennomført en støymåling som viser samlet støy fra ordinær drift og ny prosess (mest vanlig driftsscenario), men

imidlertid var det gjennomført en støymåling ved vanlig drift på en lørdag i 2013 (se vedlegg 6) som gir oss en anelse om bidrag til samlet støy. Det forventes allikevel ikke at det blir en betydelig økning i støynivå ut ifra vanlig drift. Grunnen er at flere av de tilknyttede arbeidsprosesser vil foregå innendørs. De øvrige prosessesene, som skal foregå utendørs, vil være lokalisert i den delen av anlegget som er plassert lengst unna boligområde.

NGM innser at støyinformasjonen kan betraktes som litt mangelfull, siden det kun er målt støy for det mest vanlige driftsscenario, men basert på informasjon som er tilgjengelig forventes det at støynivå skal holdes innenfor grenseverdiene i tillatelsen.

Mottak og klipping av kabel skjer på det meste avsidesliggende området av anlegget, sett i forhold til boligområdet. Støysonekartet, som er utarbeidet for denne

aktiviteten, viser at grense til gul sone (Lden mindre enn 55 dB(A) og høyere enn 45 dB(A)) ligger cirka 80 meter fra nærmeste bolig. I støysonekart som viser nåværende drift (det betyr uten mottak og bearbeiding av kabel) ligger grensen til gul sone cirka 15 meter til nærmeste bolig. Siden ny aktivitet skal foregå på det ytterste området av anlegget blir det ikke noe betydelig endring i støyeksponering til boligområdet For å bekrefte dette kan gjennomføres nye støymålinger når begge aktivitetene foregår samtidig.

4.2.5. Generering av avfall

Bearbeiding av oljekabel innebærer at alle de avfallsfraksjonene som kabel består av sortereres ut for utnyttelse av ressurser. Metaller som kobber, bly og jern har en positiv verdi og er råvarer etter bearbeiding av kabelen. Mengde av plast og fast oljeholdig avfall (papir impregnert med olje) er vanskelig å beregne, men volumet reduseres ved granulering eller pressing. Oljeholdig vann, som kan genereres ved at forurenset kabel og oljespill kommer i kontakt med regnvann, begrenses med å legge et tak over område når arbeidsdagen er over. Det er ikke praktisk mulig å

gjennomføre selve klippingen under tak og det er derfor unngåelig at noe regnvann kommer i kontakt med avfall og at noe farlig avfall dermed genereres.

(26)

5. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning

Bedriften har gjennomført en intern og samlet miljørisikoanalyse for nåværende lokasjon, hvor den nye aktiviteten er hensyntatt (se vedlegg 7).

Miljørisikoanalysen synliggjør forebyggende, beredskapsmessige tiltak. NGM vil sørge for å følge opp de vurderte risikoområdene og tilhørende tiltak i prosessen.

Gjennom miljørisikoanalysen ble følgende 19 ulike uønskede hendelser gjennomgått og vurdert;

Identifiserte uønskede hendelser med høy risiko:

1. Kabel - mottak fra båt: utslipp av olje fra kabel til sjø

2. Kabel - håndtering/klipping: lekkasje/spill/sprut fra kabel til sjø 3. Kabel - håndtering/klipping: forstyrrende støy

4. Kabel - håndtering/klipping: lekkasje til sjø fra kontainere med innhold av klippet kabel ved intern transport

5. Kabel – lagring: lekkasje/spill av olje til sjø

6. Trafo - håndtering/tapping på utendørs plate: lekkasje/spill av olje fra trafo til sjø 7. Metaller – lagring: overutslipp til sjø via oljeutskiller ved nedbør

8. Metaller – klipping: Forstyrrende støy 9. Metaller - håndtering/klipping: støvdannelse

10. Metaller – lagring: visuell forsøpling i sjøen utenfor kaiområde 11. Generell drift - lagring av avfall: brann, eksplosjon

12. Generell drift - drift av maskiner og utstyr: lekkasje av olje / diesel ved bruk / i drift 13. Generell drift - intern transport: forstyrrende støy

14. Generell drift - ekstern transport: forstyrrende støy 15. Generell drift - lasting/lossing av varer: forstyrrende støy

16. Trafo-/kabelplate - håndtering av kummen: overfylling av kummen som fører til utslipp 17. Trafo - mottak/lossing: Lekkasje av trafo-olje

18. Trafo-lagring: Lekkasje av trafo-olje

19. Trafo-/kabelplate - håndtering av avfall: Regnvann kommer i kontakt med spill/lagret farlig avfall

(27)

Vurderingen er gjennomført etter følgende akseptkriterier;

Sannsynlighetsgrad

4 4 8 12 16 20

3 3 6 9 12 15

2 2 4 6 8 10

1 1 2 3 4 5

1 2 3 4 5

Konsekvensgrad

Sannsynlighetsgrad Hyppighet Hendelsesintervall 1 Meget lav Skjer meget sjelden Ikke skjedd på 10 år

2 Lav Skjer sjelden Ikke skjedd på 5 år

3 Middels Skjer iblandt Skjer årlig

4 Høy Skjer ofte Skjer flere ganger årlig

Konsekvensgrad Friskmeldingstid = T Person Miljø

1 Neglisjerbar Ingen Ingen

2 Mindre T < 1 uke T < 1 uke 3 Betydelig T < 1 år T < 1år 4 Alvorlig T > 1 år T > 1 år lokalt 5 Katastrofal Død T > 1 år geografisk

Alle risikoreduserende og/eller sannsynlighetsreduserende tiltak er beskrevet under arket

«Tiltaksanalyse» i Miljørisikoanalysen (vedlegg 7). Planlagte tiltak er ført inn som en handlingsplansak i internt styringssystem NGPro og synliggjøres ved ett referansenummer i kolonnen «NGPro.nr.» Dette gjelder for de uønskede hendelsene; nr. 16, 17, 18 og 19 i listen over.

Beredskap i forbindelse med eventuell akutt forurensning skal øves en gang pr år, etter interne prosedyrer.

(28)

6. Vedlegg

Vedlegg 1 Datablad tilhørende en type oljekabel

Vedlegg 2 Kabelkonstruksjon til kabel for kraftlinje mellom Teigen og Bastøy og for kraftlinje mellom Evje og Bastøy

Vedlegg 3 Forslag til mobilt tak

Vedlegg 4 Rutiner for tømming at tett tank for innsamling av oljeholdigvann

Vedlegg 5 Støysonekart for anlegget på lørdag og søndag ved prosessering av oljekabel som ekstraordinær aktivitet

Vedlegg 6 Støysonekart for anlegget på lørdag ved nåværende drift (uten prosessering av oljekabel)

Vedlegg 7 Miljørisikoanalyse for anlegget, inkludert ny prosess

Vedlegg 8 Beregning av finansiell sikkerhet

Signert på vegne av Norsk Gjenvinning Metall AS:

Børge Solvang Regionsjef

Ellen Palmgren Fagsjef

Oscar Palacios Miljørådgiver

(29)

4. VEDLEGG

(30)

Vedlegg 1

Datablad tilhørende en type oljekabel

(31)

SIKKERHETSDATABLAD T 3570

Seksjon 1: Identifikasjon av stoffet / blandingen og av selskapet / foretaket

Utgitt dato 11.10.2004

Revisjonsdato 16.04.2013

1.1. Produktidentifikasjon

Kjemikaliets navn T 3570

1.2. Relevant identifiserte bruksområder for stoffet eller blandingen og bruk det frarådes mot

Kjemikaliets bruksområde Kabelolje.

Bruk det frarådes mot Ingen spesifikk bruk som frarådes er identifisert.

1.3. Nærmere opplysninger om leverandøren av sikkerhetsdatabladet Nedstrømsbruker

Firmanavn Nexans Norway AS

Postadresse Postboks 6450 Etterstad

Postnr. 0605

Poststed Oslo

Land Norge

Telefon 64861800

Telefaks 22886101

E-post [email protected]

Kontaktperson Tom Gudmundsen

1.4. Nødtelefon

Nødtelefon Giftinformasjonen:2259 1300

Seksjon 2: Fareidentifikasjon

2.1. Klassifisering av stoff eller blanding

Klassifisering i henhold til 67/548/EEC eller 1999/45/EC

Xn; R65 Xi; R38 R67 N; R51/53 Stoffets/blandingens farlige

egenskaper

Farlig: kan forårsake lungeskade ved svelging. Irriterer huden. Damp kan forårsake døsighet og svimmelhet.

Giftig for vannlevende organismer, kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.

2.2. Etikettinformasjon

Faresymbol

R-setninger R38 Irriterer huden

R51/53 Giftig for vannlevende organismer: kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet

T 3570 Side 1 av 8

Dette Sikkerhetsdatablad er utarbeidet i ECO Publisher (ECOonline) Revisjonsdato 16.04.2013

(32)

R65 Farlig: kan forårsake lungeskade ved svelging.

R67 Damp kan forårsake døsighet og svimmelhet Sammensetning på merkeetiketten Destillater (petroleum), hydrogenbehandlede lette:> 70 %

2.3 Andre farer

PBT / vPvB PBT-/vPvB-vurdering ikke utført.

Fysiokjemiske effekter Kjemikaliet er brennbart, men ikke brannfarlig.

Seksjon 3: Sammensetning / opplysning om innholdsstoffer 3.2. Blandinger

Komponentnavn Identifikasjon Klassifisering Innhold

Destillater (petroleum), hydrogenbehandlede lette

CAS-nr.: 64742-47-8 EC-nr.: 265-149-8 Registreringsnummer: 01- 2119484819-18

Xn; R65 Xi; R38 R67 N; R51/53 Asp. tox 1; H304 Skin Irrit. 2; H315 STOT SE3; H336 Aquatic Chronic 2; H411

> 70 %

Kolonneforklaring CAS-nr. = Chemical Abstracts Service; EU (Einecs- eller Elincsnummer) = European inventory of Existing Commercial Chemical Substances;

Ingrediensnavn = Navn iflg. stoffliste (stoffer som ikke står i stofflisten må oversettes hvis mulig). Innhold oppgitt i; %, %vkt/vkt, %vol/vkt, %vol/vol, mg/m3, ppb, ppm, vekt%, vol%

FH/FB/FM T+ = Meget giftig, T = Giftig, C = Etsende, Xn = Helseskadelig, Xi = Irriterende, E = Eksplosiv, O = Oksiderende, F+ = Ekstremt brannfarlig, F = Meget brannfarlig, N = Miljøskadelig.

Komponentkommentarer Se seksjon 16 for forklaring av risikosetninger (R) og faresetninger (H).

Seksjon 4: Førstehjelpstiltak 4.1. Beskrivelse av førstehjelpstiltak

Generelt Nødtelefon: se seksjon 1.4. I tvilstilfelle bør lege kontaktes.

Innånding Frisk luft, ro og varme. Kontakt lege hvis ikke alt ubehag gir seg.

Hudkontakt Fjern tilsølt tøy. Vask straks huden med såpe og vann. Kontakt lege hvis irritasjon vedvarer.

Øyekontakt Skyll straks med rikelige mengder vann i opptil 15 minutter. Fjern evt.

kontaktlinser og åpne øyet godt opp. Kontakt lege hvis ubehaget vedvarer.

Svelging Gi fløte eller matolje. Fremkall ikke brekninger. Kontakt lege. Ved brekninger må hodet holdes så lavt at mageinnholdet ikke kommer ned i lungene.

4.2. Viktigste symptomer og effekter, både akutt og forsinket

Informasjon til helsepersonell Risiko for kjemisk lungebetennelse (pneumonitt) ved aspirasjon ved og etter svelging.

Akutte symptomer og virkninger Narkotisk effekt ved innånding. Irritert hud.

4.3. Informasjon om umiddelbar legehjelp og spesiell behandling som eventuelt er nødvendig

Annen informasjon Ingen spesiell, se seksjon 4.1.

Seksjon 5: Tiltak ved brannslukning 5.1. Brannslukningsmidler

Passende brannslukningsmidler Pulver, karbondioksid (CO2), vanntåke, skum. Tørrkjemikalier, sand, dolomitt e.l.

Uegnete brannslukningsmidler Bruk ikke samlet vannstråle.

T 3570 Side 2 av 8

(33)

5.2. Spesielle farer som stoffet eller blandingen kan medføre

Brann- og eksplosjonsfarer Kjemikaliet er brennbart, men ikke brannfarlig. Avgir brennbare gasser ved oppvarming.

Farlige forbrenningsprodukter Kan inkludere, men er ikke begrenset til: Tett røyk. Karbonmonoksid (CO).

Karbondioksid (CO2). Svovelholdige gasser (SOx). Nitrøse gasser (NOx).

Uspesifiserte organiske forbindelser.

5.3. Anvisninger for brannmannskaper

Personlig verneutstyr Bruk trykkluftmaske når kjemikaliet er involvert i brann. Se forøvrig seksjon 8.

Annen informasjon Beholdere i nærheten av brann flyttes straks eller kjøles med vann.

Seksjon 6: Tiltak ved utilsiktet utslipp

6.1. Personlige forholdsregler, verneutstyr og nødprosedyrer

Sikkerhetstiltak for å beskytte personell

Benytt personlig verneutstyr som angitt i seksjon 8.

6.2. Sikkerhetstiltak for å beskytte ytre miljø

Sikkerhetstiltak for å beskytte ytre miljø

Unngå utslipp i avløp, jord og vannløp.

6.3. Metoder for opprydding og rengjøring

Metoder for opprydding og rengjøring

Absorber i vermikulitt, tørr sand eller jord og fyll i beholdere.

Forvaring Spill samles opp i egnede beholdere og leveres som farlig avfall (se seksjon 13).

6.4. Referanse til andre seksjoner

Andre anvisninger Se også seksjon 8 og 13.

Seksjon 7: Håndtering og lagring 7.1. Forholdsregler for sikker håndtering

Håndtering Bruk angitt verneutstyr, se seksjon 8. Sørg for tilstrekkelig ventilasjon. Unngå kontakt med huden og øynene. Unngå innånding av damp og oljetåke. Bruk gnistsikkert håndverktøy og eksplosjonssikkert elektrisk utstyr.

Beskyttende tiltak

Råd om generell yrkeshygiene Vask hendene etter kontakt med kjemikaliet. Bytt tilsølte klær og ta av verneutstyr før måltidet. Ikke røyk, drikk eller spis på arbeidsplassen.

7.2. Betingelser for sikker oppbevaring, inklusiv eventuelle uforenligheter

Oppbevaring Oppbevares i godt lukket originalemballasje på et tørt og kjølig sted. Skal beskyttes mot varme og direkte sollys.

Spesielle egenskaper og farer Dampene er tyngre enn luft og kan spre seg langs gulvet. Dampene kan danne eksplosive blandinger med luft.

Betingelser for sikker oppbevaring

Råd angående samlagring Lagres adskilt fra: Oksidasjonsmidler.

7.3 Spesifikk bruk

Spesielle bruksområder Se seksjon 1.2.

Seksjon 8: Eksponeringskontroll / personlig verneutstyr 8.1. Kontrollparametere

Administrative normer

Komponentnavn Identifikasjon Verdi Norm år

Oljedamp 8 t.: 50 mg/m³ 2011

T 3570 Side 3 av 8

(34)

Oljetåke (mineralolje-partikler) 8 t.: 1 mg/m³ 2011 Destillater (petroleum),

hydrogenbehandlede lette

CAS-nr.: 64742-47-8 EC-nr.: 265-149-8 Registreringsnummer: 01- 2119484819-18

8 t.: 50 ppm 8 t.: 275 mg/m³

2011

8.2 Begrensning av eksponering på arbeidsplassen

Begrensning av eksponering på arbeidsplassen

Personlig verneutstyr bør velges i henhold til CEN-standard og i samarbeid med leverandøren av personlig verneutstyr. Sørg for tilstrekkelig ventilasjon.

Åndedrettsvern

Åndedrettsvern Normalt ikke nødvendig. Ved utilstrekkelig ventilasjon må det brukes egnet åndedrettsvern. Maske med filter A2/P2.

Håndvern

Håndvern Benytt hansker av motstandsdyktig materiale, f.eks.: Nitrilgummi.

Gjennomtrengningstid Gjennombruddstiden er ikke kjent. Det angitte hanskemateriale er foreslått etter en gjennomgang av enkeltstoffene i produktet og kjente hanskeguider.

Øye- / ansiktsvern

Øyevern Bruk sprutsikre vernebriller dersom det er mulighet for direkte øyekontakt.

Hudvern

Annet hudvern enn håndvern Benytt hensiktsmessige verneklær for beskyttelse ved mulig hudkontakt.

Passende miljømessig eksponeringskontroll

Begrensing av miljøeksponering Forhindre utslipp til kloakk, vassdrag eller grunn.

Annen informasjon

Annen informasjon Det oppgitte verneutstyr er veiledende. Risikovurderingen (Faktisk risiko) kan føre til andre krav. Mulighet for øyeskylling må finnes på arbeidsplassen.

Seksjon 9: Fysiske og kjemiske egenskaper

9.1. Informasjon om grunnleggende fysiske og kjemiske egenskaper

Tilstandsform Væske

Farge Klar.

Lukt Mild

Kommentarer, pH (handelsvare) Ikke relevant.

Kommentarer, Smeltepunkt / smeltepunktsintervall

Ikke angitt.

Kokepunkt / kokepunktintervall Verdi: 195-300 °C Testmetode: DIN 51751

Flammepunkt Verdi: > 115 °C

Testmetode: DIN EN 22719 Antennelighet (fast stoff, gass) Ikke relevant.

Kommentarer, Eksplosjonsgrense Damper kan danne eksplosive blandinger med luft.

Damptrykk Verdi: > 1 kPa

Test temperatur: 37,8 °C

Relativ tetthet Verdi: 0,85 g/cm³

Testmetode: ASTM D4052 Test temperatur: 20 °C

Løselighet i vann Uløselig.

Kommentarer, Fordelingskoeffisient:

n-oktanol / vann

Ikke relevant for en blanding.

Selvantennelighet Verdi: > 220 °C Kommentarer,

Dekomponeringstemperatur

Ikke angitt.

T 3570 Side 4 av 8

(35)

Viskositet Verdi: ~ 3 mm²/s

Testmetode: ASTM D 445 Test temperatur: 40 °C Kommentarer, Viskositet 2,2 mm²/s @ 60 °C Eksplosive egenskaper Ikke eksplosiv Oksiderende egenskaper Ikke oksiderende.

9.2 Annen informasjon Fysikalske farer

Luktgrense Ikke bestemt.

Andre fysiske og kjemiske egenskaper

Kommentarer Ingen ytterligere informasjon er tilgjengelig.

Seksjon 10: Stabilitet og reaktivitet 10.1. Reaktivitet

Reaktivitet Ingen reaktivitetsfare.

10.2. Kjemisk stabilitet

Stabilitet Stabil under normale temperaturforhold og anbefalt bruk.

10.3. Risiko for farlige reaksjoner

Risiko for farlige reaksjoner Ingen under normale forhold. Reagerer voldsomt med sterkt oksiderende stoffer.

10.4. Forhold som skal unngås

Forhold som skal unngås Unngå varme, flammer og andre antennelseskilder.

10.5. Materialer som skal unngås

Materialer som skal unngås Oksidasjonsmidler.

10.6 Farlige spaltningsprodukter

Farlige spaltningsprodukter Ingen under normale forhold. Se også seksjon 5.2.

Seksjon 11: Toksikologisk informasjon 11.1 Informasjon om toxiologiske effekter Toksikologiske data fra komponenter

Komponent Destillater (petroleum), hydrogenbehandlede lette

LD50 oral Verdi: > 15000 mg/kg

Forsøksdyreart: Rotte

LD50 dermal Verdi: > 3000 mg/kg

Forsøksdyreart: Kanin

Øvrige helsefareopplysninger

Generelt Brukt kjemikalie kan inneholde andre forurensninger som kan medføre større helsefare enn det opprinnelige kjemikalie.

Potensielle akutte effekter

Innånding Innånding av løsemiddeldamper er skadelig. Symptomene på overeksponering er hodepine, tretthet, kvalme, brekninger, bevisstløshet, beruselse.

Hudkontakt Irriterer huden.

Øyekontakt Moderat irriterende.

Svelging Kan gi magesmerter eller brekninger. Hvis en ved oppkast får kjemikaliet i lungene, vil det utvikles kjemisk lungebetennelse som kan være livstruende.

Aspirasjonsfare Kan forårsake alvorlig lungeskade ved svelging ved at stoffet aspireres til lungene.

Forsinket / Repeterende

Allergi Kriteriene for klassifisering er på grunnlag av de tilgjengelige data ikke ansett

T 3570 Side 5 av 8

(36)

å være oppfylt.

Gjentatte toksisitet doser Kriterierne for klassifisering kan på grunnlag av de foreliggende data ikke anses å være oppfylt.

Kreftfremkallende, mutagene og reproduksjonstoksiske

Kreft Kriteriene for klassifisering er på grunnlag av de tilgjengelige data ikke ansett å være oppfylt.

Arvestoffskader Kriteriene for klassifisering er på grunnlag av de tilgjengelige data ikke ansett å være oppfylt.

Fosterskadelige egenskaper Kriteriene for klassifisering er på grunnlag av de tilgjengelige data ikke ansett å være oppfylt.

Reproduksjonsskader Kriteriene for klassifisering er på grunnlag av de tilgjengelige data ikke ansett å være oppfylt.

Seksjon 12: Miljøopplysninger 12.1. Toksisitet

Økotoksisitet Giftig for vannlevende organismer, kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.

Toksikologiske data fra komponenter

Komponent Destillater (petroleum), hydrogenbehandlede lette Akutt akvatisk, fisk Verdi: 10 mg/l

Testmetode: LC50 Art: Oncorhynchus mykiss Varighet: 96 h

Akutt akvatisk, alge Verdi: 4,6 mg/l Testmetode: EC50

Art: Pseudokirchneriella supcapitata Varighet: 72 h

Akutt akvatisk, Daphnia Verdi: 10 mg/l Testmetode: EC50 Art: Daphnia magna Varighet: 48 h Biologisk nedbrytbarhet Verdi: 11 %

Testperiode: 28 dager

Kommentarer: Kilde: Prevent - Kemiska Ämnen.

Biokonsentrasjonsfaktor (BCF) Verdi: 159

Kommentarer: Kilde: Prevent - Kemiska Ämnen.

12.2. Persistens og nedbrytbarhet

Persistens og nedbrytbarhet Produktet brytes langsomt ned.

12.3. Bioakkumulasjonspotensial

Bioakkumulasjonspotensial Inneholder stoffer med mulighet for bioakkumulering.

12.4. Mobilitet i jord

Mobilitet Uløselig i vann. Flyter på vann. Produktet inneholder stoffer som bindes til partikler og holdes tilbake i jordmiljøet.

12.5. Resultater av PBT og vPvB vurdering

PBT vurderingsresultat PBT-vurdering ikke utført.

vPvB vurderingsresultat vPvB-vurdering ikke utført.

12.6. Andre skadevirkninger

Andre skadevirkninger / annen informasjon

Oljesøl på vann kan gi fysisk skade på organismer som lever i vann, samt nedsatt oksygenopptak i vanmiljøet. Petroleumsprodukter ødelegger isolasjonsevnen i pels og fjærdrakt, slik at sjøfugl og sjøpattedyr kan fryse ihjel.

T 3570 Side 6 av 8

(37)

Seksjon 13: Fjerning av avfall 13.1. Metoder for avfallsbehandling

Egnede metoder til fjerning av kjemikaliet

Leveres som farlig avfall til godkjent behandler eller innsamler. Koden for farlig avfall (EAL-kode) er veiledende. Bruker må selv angi riktig EAL-kode hvis bruksområdet avviker.

Produktet er klassifisert som farlig avfall

Ja

Avfallskode EAL EAL: 13 02 05 mineralbaserte ikke-klorerte motoroljer, giroljer og smøreoljer

NORSAS 7021 Olje- og fettavfall

Seksjon 14: Transportinformasjon 14.1. UN-nummer

ADR 3082

RID 3082

IMDG 3082

ICAO/IATA 3082

14.2. UN varenavn

ADR MILJØFARLIG STOFF, FLYTENDE, N.O.S. (petroleumsdestillat)

RID MILJØFARLIG STOFF, FLYTENDE, N.O.S. (petroleumsdestillat)

IMDG ENVIRONMENTALLY HAZARDOUS SUBSTANCE, LIQUID, N.O.S. (petroleum

distillate)

ICAO/IATA ENVIRONMENTALLY HAZARDOUS SUBSTANCE, LIQUID, N.O.S. (petroleum

distillate)

14.3. Transport fareklasse

ADR 9

Farenr. 90

RID 9

IMDG 9

ICAO/IATA 9

14.4. Emballasjegruppe

ADR III

RID III

IMDG III

ICAO/IATA III

14.5. Miljøfarer

Marin forurensning Ja

14.6. Spesielle forholdsregler for bruker

EmS F-A, S-F

14.7. Transport i bulk i henhold til vedlegg II til MARPOL 73/78 og IBC-koden

Forurensning kategori Ikke relevant.

Seksjon 15: Opplysninger om lover og forskrifter

15.1. Forskrift / regelverk om stoff eller blanding i forhold til sikkerhet, helse og miljø

Referanser (Lover/Forskrifter) Forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier, fastsatt av Miljøverndepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 16.juli 2002, med senere endringer, gjeldende fra 04.07.2012. Kommisjonens (EU)

forordning Nr 453/2010 om endring av Forordning (EF) Nr 1907/2006 fra Europa-Parlamentet og Rådet om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH), Annex II Sikkerhetsdatablad. FOR 2011-

T 3570 Side 7 av 8

(38)

12-06 nr 1358 Forskrift om tiltaks- og grenseverdier.

Avfallsforskriften, FOR 2004-06-01 nr 930, fra Miljøverndepartementet.

ADR/RID veg-/jernbanetransport av farlig gods 2013, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

15.2. Vurdering av kjemikaliesikkerhet

Vurdering av kjemikaliesikkerhet er gjennomført

Nei

Seksjon 16: Andre opplysninger

Leverandørens anmerkninger Informasjonen i dette dokument skal gjøres tilgjengelig til alle som håndterer produktet.

Liste over relevante R-setninger (i seksjon 2 og 3).

R38 Irriterer huden

R51/53 Giftig for vannlevende organismer: kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet

R65 Farlig: kan forårsake lungeskade ved svelging.

R67 Damp kan forårsake døsighet og svimmelhet Liste over relevante H-setninger (i

seksjon 2 og 3).

H304 Kan være dødelig ved svelging om det kommer ned i luftveiene.

H315 Irriterer huden.

H336 Kan forårsake døsighet eller svimmelhet.

H411 Giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann.

Brukte forkortelser og akronymer LC50: Konsentrasjonen av et stoff som dreper 50% av en populasjon på et gitt tidspunkt

LD50: Dødelig dose, den dosen som dreper 50% av en populasjon PBT: Persistent, Bioakkumulerende og Toksisk (giftig)

vPvB: veldig Persistent og veldig Bioakkumulerende Viktigste kilder ved utarbeidelsen av

Sikkerhetsdatabladet (ikke norske)

Sikkerhetsdatablad fra leverandør datert: 23.09.2011 Opplysninger som er nye, slettet

eller revidert

Versjon: 4. Seksjoner endret: 1-16.

Kvalitetssikring av informasjonen Dette sikkerhetsdatablad er kvalitetskontrollert av Teknologisk Institutt as, som er sertifisert iht. ISO 9001:2008.

Ansvarlig for Sikkerhetsdatablad Nexans Norway AS

Utarbeidet av Teknologisk Institutt as v/ Knut Finsveen

T 3570 Side 8 av 8

(39)

Vedlegg 2

Kabelkonstruksjon til kabel for kraftlinje mellom Teigen og Bastøy og for kraftlinje mellom Evje og

Bastøy

(40)

(41)

(42)

Vedlegg 3

Forslag til mobilt tak

(43)

(44)

Vedlegg 4

Rutiner for tømming at tett tank for innsamling av

oljeholdigvann

(45)

(46)

(47)

Vedlegg 5

Støysonekart for anlegget på lørdag og søndag ved prosessering av oljekabel som ekstraordinær

aktivitet

(48)

Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet:Lden (ihht. T-1442)

Antall refleksjoner:1 Beregningshøyde:4 meter Støykilder: vegtrafikk

Støynivå L_den dB(A) 45 <= < 55 55 <=

Lengdeskala 1:1500

0 10 20 40 60

Dato: 02.03.2016

Hoffsveien 4, 0213 Oslo

Tlf.: 22 51 80 00, fax: 22 51 80 01

Støysonekart Norsk Gjenvinning Metall - Ekstraordinært aktivitet lørdag og søndag

Oppdragsnummer: 1120967

15

10

40 35

30 25

20

Tegn og symboler

Vei Bebyggelse Støyfølsom bygg Høydelinje Punktberegning Støyskjerm

(49)

Vedlegg 6

Støysonekart for anlegget på lørdag ved nåværende

drift (uten prosessering av oljekabel)

(50)

(51)